Ropet fra Øst 2-2010

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

40. ÅRGANG – NR. 2 / ApRIl 2010

Burma:

Fryktens ansikt

aktuell innsamlingHjelp til nordkoreanske flyktninger

se side 4–5

nigeRiaNy massakre tar livet av flere hundre

se side 14

PÅ gJestePlassMisjon: Gamle greier – nye veier

se side 15

PakistanSeks kristne hjelpearbeidere drept

se side 3

leDeR

Tyrkia i fokus igjen

utgiver Norsk Misjon i Øst

ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

Redaktør Stig-Øyvind O. Blystad

(vikar for Gisle Skeie)

Redaksjon Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Bryne Stavanger Offset

Forside Free Burma Rangers

Opplag 18 200

kontor Trondheimsveien 137

Postadresse p.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

telefon 23 40 88 00

telefaks 23 40 88 01

e-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsform. Svein Arne Theodorsen

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon lillestrøm AS

tyrkia har på nytt vært hovedsak i den internasjonale presse. Denne gang gjelder det en melding om kupplaner fra det såkalte Ergenekon-nettverket. Ergenekon er et for-bund av innflytelsesrike personer som etter sigende strek-ker seg inn i alle deler av det tyrkiske storsamfunnet. Målsettingen for medlemmene er å opprettholde Tyrkia som en sekulær stat etter de retningslinjer som ble trukket opp av landsfaderen Atatürk. Men mer enn det. Nettverket er ultra-nasjonalistisk og slik sett en aggressiv hemmelig bevegelse som har evne til å true og tøyle alt og alle som kan rokke ved deres tyrkologi. Det være seg historisk, kultu-relt eller religiøst.

Det hersker en dyp uro i Tyrkia omkring Ergenekon. Ingen kan med sikkerhet fortelle hvem disse skjulte maktceller er. De siste 20 år har man sytten tusen (!) uoppklarte politiske mord i Tyrkia. Alle synes å ha med mafiose maktstrukturer å gjøre.

tyrkia er et stort land som banker på Europas dør. paradok-salt nok ønsker både det sittende islamistiske regjerings-partiet og opposisjonen seg inn i EU. Men foreløpig sier Europa nei. Og vi forstår skepsisen. Mange vil hevde at Tyr-kia er et ambivalent samfunn. Sekularismen, slik den frem-står i Tyrkia, virker despotisk. Den påtatte «vestlighet» ligger kun som et tynt ferniss over storparten av tyrkerens religiøse og kulturelle DNA. Tyrkia er egentlig ikke noe europeisk land til tross for at halvparten av storbyen Istan-bul ligger i Europa. Byens navn ble etter de muslimske erobringene i 1453 endret fra Kontantinopel til «Islam-pol»: altså islams by. I århundrene som fulgte ble Europa et tyr-kisk erobringsprosjekt. Ambisjonen lyktes ikke. Bortsett fra at «det kristne Tyrkia» skritt for skritt ble slettet fra kirke-historiens kartverk. Masseutryddelsen av armenerne tidlig på 1900-tallet, og massakrene mot de kristne assyrerne, satte på mange måter det endelige punktum på et nesten to tusenårig, massivt kristent nærvær.

tyrkias kulturelle og religiøse ambivalens kom tydelig til syne under den såkalte minaret-striden i Sveits, der noen ultranasjonalistiske tyrkisk-muslimske grupper ble nektet bruk av minareter. Dette utløste høyrøstede protester fra den tyrkiske kultur- og turistminister og ministeren for EU-saker. Begge ønsket å straffe Sveits for intolerante hold-ninger mot religiøse minoriteter. protesten er selvsagt både komisk og tragisk sett med øynene til Tyrkias egne religiøse minoriteter.

De få kristne (etniske) tyrkerne som i dag bor i landet, har utpekt søndag 18. april til den internasjonale bønnedagen for Tyrkia. I en appell til kristne søsken over hele verden søker de å rette vår oppmerksomhet mot den diskrimine-ring og forfølgelse som mange kristne tyrkere opplever hver dag. Denne spesielle datoen peker på drapene på tre kristne ledere i byen Malatya i 2007. I sitt brev til med-kristne i Europa og Norge skriver de små kristne menighe-tene slik: Vi skriver til dere fra Tyrkia – fra landet til Noa, Abraham og paulus. Fra Ararat og Antiokia, fra Efesus, Galatia og landskapene der de syv menigheter i Åpenba-ringsboken en gang var. I dag bor det 72 millioner mennes-ker i landet vårt. 99,8% av disse er muslimer. Herrens lille flokk er en håndfull. Vi skriver til dere og ber dere være med oss i bønn. Som tyrkiske kristne elsker vi vårt land. Be om at Guds rike må komme også til det tyrkiske folk.

appellen om et fornyet fokus på tyrkia sendes videre til alle lesere av Ropet fra Øst og til norske kristne: Vær med å be for den kristne kirke i Tyrkia og for de små menighetene som våger å stå frem i offentligheten

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Bjørn a. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 2 2010 3

– Nå vil de ødelegge for bistandsarbeidet i de jordskjelv-rammede områdene, sier Ahmed til Compass.

legger ned arbeidetWorld Visions nettsted sier at bistandsgruppen er «inspirert av kristne verdier», men understreker at de ikke forsøker å omvende folk ved å bruke nødhjelp. En talsmann fra orga-nisasjonen, Rachel Wolff, fortalte The Seattle Times at de ikke hadde mottatt noen trusler før angrepet, og at de nå legger ned sitt arbeid i området på ubestemt tid.– De som dreper hjelpearbeidere må huske på at de ikke bare dreper landsmenn, men også folk som ønsker å hjelpe mennesker ut av fattigdom og urettferdighet, sier hun i en pressemelding. Utenlandske mål blir sjelden angrepet direkte i pakistan, til tross for den kroniske usikkerheten i den muslimske staten, pakistan er en viktig alliert i den amerikansk-ledede krigen mot Al Qaida og Taliban i nabolandet Afghanistan. En bølge av selvmord og bombe-angrep i pakistan har drept mer enn 3 000 mennesker siden 2007. Skylden har falt på Taliban og Al Qaida-tilknyt-tede militante som er sterkt imot alliansen med USA. FN besluttet i fjor å flytte et begrenset antall av sine internasjo-nale medarbeidere fra pakistan av sikkerhetsmessige årsaker. FNs World Food program sitt kontor i Islamabad ble angre-pet i oktober i fjor. Da ble fem hjelpearbeidere drept i et selvmordsangrep.

Militante islamister bevæpnet med geværer og granater stormet kontorene til en kristen bistands- og utviklings-organisasjon nordvest i pakistan den 10. mars. Seks hjelpe-arbeidere ble drept og sju andre skadet.

Regelrett henrettelseDe væpnede mennene beleiret kontorene til den internasjo-nale humanitære organisasjonen World Vision nær Oghi, ca 80 km nord for Islamabad i Mansehra distrikt. politiet og World Visions regionale talsmann sa at de pakistanske ansatte, deriblant to kvinner, ble drept etter at opp til 15 menn ankom i biler og begynte å skyte.

– De samlet oss alle i ett rom, og så tok de mobiltelefonene våre. Noen av dem hadde ansiktet dekket. De dro folk én etter én inn i et tilstøtende rom og skjøt og drepte dem, forteller Mohammad Sajid i World Vision til Compass. Han befant seg også på kontoret. Rienk van Velzen, World Visions regionale kommunikasjons direktør, sa fra Neder-land at alle ansatte på kontoret var pakistanere. Han for-talte også at en er meldt savnet.

Økt voldOrganisasjonen har operert i området siden oktober 2005, etter jordskjelvet som målte 7.6 på Richters skala og drepte mer enn 73 000 mennesker og etterlot seg om lag 3,5 milli-oner hjemløse. Flere hjelpeorganisasjoner har siden dette forlatt området etterhvert som den islamistiske volden har økt. I februar 2008 ble fire hjelpearbeidere i den britisk-baserte gruppen plan International drept i et lignende våpen- og granatangrep i byen Mansehra. politiet skal ha stormet til området etter å ha mottatt informasjon om angrepet, men angriperne klarte å flykte opp i fjellene.

– Vi jaget dem og det ble en skuddveksling, men de væpnede mennene flyktet opp i fjellene, sier politi-mannen Waqar Ahmed til politiet. Ahmed legger skylden for angrep på «de samme menneskene som ødelegger våre skoler» - en referanse til Taliban som har sprengt hundrevis av skoler i hele nordvestområdet de siste tre årene.

en arbeider fra World Vision i Pakistan forteller at militante islamister førte kollegene hans inn i et rom og regelrett henrettet dem, ifølge nett-stedet Compass Direct.

tekst: Stig-Øyvind O. BlystadFoto: NMØ

Kristne bistandsarbeidere drept av ekstremister

AKTuelT

11 kristne ble drept og mer enn hundre hus brent ned i landsbyen Gojra nordøst i Pakistan i 2009. (Bildet: Pastor Tahir Saleem)

4 Ropet fra Øst nr. 2 2010

Ettersom Kina ikke er et trygt land for flyktningene, smugles mange videre til et land hvor de fritt kan søke asyl.

Hjelp til barna. Norsk Misjon i Øst har samarbeidet med Tim A. peters i flere år, og i 2008 mottok han Stefanuspri-sen for sin selvoppofrende innsats for flyktningene. Gjen-nom dette samarbeidet har vi også kunnet bidra til et eget hjelpeprogram for barn som blir overlatt til seg selv i Kina når mødrene tvangsreturneres. Tim kan fortelle at dette er et voksende problem i de kinesiske provinsene som gren-ser mot Nord-Korea.

Yoo sang-joon. I Norge vil noen huske Yoo Sang-joon, som vi har skrevet om flere ganger og som besøkte Norge i 2008. på hjerteskjærende vis mistet han hele familien sin og flyktet fra Nord-Korea for flere år siden. Medarbeidere fra HHK fant ham og hjalp ham. Han ble en kristen, og begynte å hjelpe andre nordkoreanske flyktninger. Men i 2007 ble han arrestert av kinesisk politi. Han unngikk med nød og neppe å bli returnert til Nord-Korea. I stedet ble han sendt til Sør-Korea, hvor han har fått lovlig opphold. Men hvordan går det med ham nå? Vi spurte Tim, som skriver i en e-post:

kan ikke fortsette. «Med Yoo Sang-joon går det ganske bra. Han fulgte meg nylig på en reise til Chicago for å tale ved en koreansk- amerikansk misjonskonferanse. Han talte om vår felles plikt overfor nordkoreanske flyktninger i Kina, og talen ble tatt vel imot. Yoo har nettopp avsluttet en pro-sjektjobb ved et T-baneanlegg i Seoul, og er nå på vei inn i ny jobb. Dessverre er det for risikabelt for ham å fortsette hjelpearbeidet for flyktninger i Kina. Han er frustrert over

Hvert år flykter trolig flere tusen nordkoreanere over grense elven Tumen og inn i Kina. De flykter fra undertryk-kelse, håpløshet og sult. Men de er ikke trygge i Kina. Blir de oppdaget av kinesisk politi, blir de rutinemessig tvangs-returnert til Nord-Korea.

kinas svik. Kinesiske myndigheter retter seg dessverre ikke etter de internasjonale FN-avtaler Kina har signert (særlig Konvensjonen for beskyttelse av flyktninger, Kon-vensjonen mot diskriminering av kvinner og Konvensjonen om barnets rettigheter). I praksis betyr det at kinesisk politi rutinemessig tvangssender flyktninger tilbake til Nord-Korea. Der utsettes de for strenge avhør, og mange blir internert i en av landets fryktede fengselsleirer. Om lag 200 000 nordkoreanere sitter til enhver tid i slike konsentra-sjonsleirer. Ikke mange kommer levende ut derfra.

tvangsekteskap. Blant kvinnene som flykter, ender så mange som 70-90 prosent opp i ulike fomer for seksuell tvang. Noen inngår arrangerte ekteskap med enslige, kine-siske menn for å klare å overleve. Noen blir ofre for men-neskehandel og prostitusjon. Noen blir «postordrebruder» som kan kjøpes av kinesiske menn for priser ned i 500 dol-lar. Det er unødvendig å si at disse kvinnene får alvorlige traumer og påføres dyp lidelse.

Barna. Når disse kvinnene blir gravide, får de en ny utfor-dring. For dersom politiet oppdager dem, blir mødrene tvangsreturnert alene. Barna deres blir igjen i Kina. Hva skjer med dem? Kinesiske myndigheter bryr seg ikke. Dess-verre gjelder det samme ofte for barnas biologiske fedre. Barna blir i praksis foreldreløse.

Hjelperne. Det finnes noen som gjør alt de kan for å hjelpe. Medarbeiderne i Helping Hands Korea (HHK), under ledelse av Tim A. peters, utsetter seg for stor risiko for å komme nordkoreanske flyktninger i Kina til unnset-ning. De leter opp flyktningene, gir dem mat, klær, skjule-sted og medisinsk hjelp. Forteller dem at det finnes en Gud som elsker dem.

mange nordkoreanere forlater alt og legger ut på en risikofylt flukt til kina. Der klarer de seg ikke uten hjelp. kan vi i norge gjøre noe fra eller til?

mødrene sendes bort

tekst: Gisle SkeieFoto: Helping Hands Korea og Norsk Misjon i Øst

Hvem bryr seg om barna?

AKTuell INNSAMlING

Yoo Sang-joon og Tim A. Peters besøkte Norge i 2008.


Nordkoreanske flyktninger i Kina

Din gave. Deres håp.Sammen forandrer vi fremtiden for flyktninger fra Nord-Korea.

Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922(Eventuelle overskytende midler går til NMØs diakoni- og nødhjelpsarbeid.)

ikke å kunne være med i frontlinjen av dette arbeidet. Husk på Yoo når dere ber!»

Det nytter. Heldigvis er det andre som fortsetter der Yoo Sang-joon måtte gi seg. Helping Hands Korea har mange med hjelpere. I likhet med Yoo er flere av dem selv nordkoreanere som en gang flyktet og fikk hjelp av HHK. Med andre ord: Det nytter å bry seg. Du og jeg kan hjelpe mennesker på den andre siden av kloden. Tim skriver: «Gud har gitt oss mange seire. Vårt partnerskap med Norsk Misjon i Øst var og er en viktig årsak til at men-nesker blir reddet.»

Barn av nordkoreanske flyktningkvinner blir overlatt til seg selv når

mødrene tvangsreturneres. Barna på bildene er blant de heldige som får

hjelp.


det handlet om Norge og at vi samarbeider med en norsk organisasjon. Vi syntes det var en viktig prinsipiell sak siden vi har jobbet mye med konvertering og det å være minoritetskristen som grunnlag for asyl, forklarer Ed.

Flyktninger fra BurmaDen siste appellen som ble sendt ut i februar handler om burmesiske flyktninger i Thailand som risikerer hjem-sendelse.

– Den burmesiske hæren har de siste tolv månedene hatt en stor offensiv i Karen i Burma. Denne staten grenser mot den nordlige delen av Thailand. Jeg var selv inne i en av disse landsbyene for tre år siden hvor høvdingen advarte oss om at landsbyen kunne bli angrepet. Det skjedde ikke da, men to år senere mens jeg var i Thailand, så ble den angrepet. Da angrepet skjedde i juni 2009, måtte omkring 3000 personer flykte over grensen til Thailand.

– Jeg fikk vite for noe uker siden at thailandske myndighe-ter planla å sende disse flyktningene tilbake. Fortsatt har den burmesiske hæren kontroll i området, og dermed er ikke dette trygt. Mest sannsynligvis vil de som er anklaget for å være en del av Karen National peoples Army, bli drept. Andre vil bli tvunget til tvangsarbeid. Uansett vil de få et vanskelig liv. Ed kan fortelle at det har skjedd en utvikling etter at appellen ble sendt ut.

– Nå har myndighetene sagt at de avventer hjemsendelse. per i dag er flyktningene fortsatt i Thailand, og det er vi glade for.

appellbrevene er en del av et samlet press som hjelper de utsatte og religiøst forfulgte.

I fjor sendte Norsk Misjon i Øst (NMØ) ut 10 appellbrev. Noen av appellene har fått synlige konsekvenser, slik som de to kristne kvinnene som ble løslatt fra fengsel i Iran.

– Dette er jo veldig oppmuntrende, og jeg tror vi var en del av et større press som førte til at disse to ble løslatt, sier Ed C. Brown.

langsiktig arbeidIkke alle appeller får en rask og tydelig effekt, og historien viser at utholdenhet er en viktig egenskap i arbeidet mot religiøs forfølgelse.

– Det er det samlede presset som hjelper de utsatte. Noen ganger ser vi også at vi er med å forhindre forverring av en situasjon. Hovedsakelig hjelper appellene på en eller annen måte, men det kan hende det tar tid.

I januar sendte NMØ ut en appell i samarbeid med blant andre Amnesty Norge. Det genererte over 12 000 under-skrifter som ble overlevert justisminister Knut Storberget. Appellen gikk ut på å oppfordre norske myndigheter til ikke å hjemsende asylsøkere til utrygge land.

– Dette var en litt uvanlig appell for oss i den forstand at

tekst: Stig-Øyvind O. Blystad Foto: Free Burma Rangers

Appellens kraft

Mange familier i Burma blir drevet på flukt. Noen klarer å ta seg over til Thailand.


tekst: Stig-Øyvind O. BlystadFoto: www.wataninet.org

Rettssak etter massakren i Nag Hammadi

De seks koptiske ofrene ble begravet allerede dagen etter attentatet, den 7. januar.

– Jeg har større tro på at det blir en rettferdig rettssak og dom når det internasjonale samfun-net og de lokale kristne klarer å holde dette oppe i media, sier ed C. Brown.

eGYPT

mengden. Mens i Øvre Egypt er det stor fattig-dom blant de kristne, og det gjør dem også mer utsatt for vold. Noen kristne advokater jeg har snakket med, sier at i løpet av de siste 6–7 månedene er det blitt en forverring akkurat i dette området, sier Ed og legger til:

stort press– Kristne i Egypt lever under et stort press hele tiden. Alt fra det å få førerkort, til adgang til skoler og sykehus blir problematisk, i og med at ID-kortet forteller om du er muslim eller kristen. Dette gjør det altså mulig å diskriminere.

Den første høringen i rettssaken ble avholdt lørdag 13. februar. Der erklærte de seg ikke skyldige. Neste høring fant sted 20. mars.

Den 6. januar stanset en bil med bevæpnede personer utenfor en koptisk kirke i Nag Hammadi (Egypt), og det ble skutt blindt inn i folkemengden. Fem koptiske kristne og én muslimsk vakt ble drept, i tillegg ble 11 koptere såret. Kort tid etter ble tre menn arrestert og står nå anklaget for ugjer-ningen. Ed Brown fra NMØ besøkte Nag Hammadi like etter at drapene fant sted og forteller at området er preget av en spent stemning.

Frykter mild straff– De kristne jeg snakker med er veldig opptatt av at dette ikke må feies under teppet. Flere ganger har rettssaker kommet opp, folk er blitt tiltalt og stilt for retten, og så har de anklagede fått en veldig mild straff. Jeg er redd for at det samme kan skje i dette tilfellet.

Ed mener at myndighetene ofte har handlet på en slik måte at de har dømt noen, men samtidig tilsier ikke dommen at rettferdighet har skjedd. Det kan skje i form av at det blir avgitt en dom, men etter ett eller to år blir de skyldige sluppet fri.

Vente og se– Vi må bare vente og se. Jeg har større tro på at det blir en rettfer-dig rettssak og dom når det inter-nasjonale samfunnet fokuserer på dette, og når de lokale kristne klarer å mobilisere og holde dette oppe i media. Da er det ikke så lett for myndighetene å gripe inn i domsavgjørelsen, sier Ed. – Er Nag Hammadi et spesielt utsatt sted for kristne? – Øvre Egypt har store problemer med sekterisk vold. Noen steder, som i Kairo, har de kristne en grei økonomisk standard som gjør at de klarer å gjemme seg i folke-

ed C. Browner menneskerettighets-rådgiver i Norsk Misjon i Øst.

sterke motstandsbevegelser som ligger i strid med SpDC. Blant minoritetene finnes det en høy andel kristne.

enormt flyktningproblemSpDCs strategi går ut på å presse disse befolkningene ut av deres naturlige boområder og stadig nærmere mot grensen til nabolandene. Dermed blir de fredelige områdene, der de kan dyrke jorden, stadig mindre. Dette har skapt et enormt flyktningproblem med omkring én million internflyktninger. I tillegg har flere hundre tusen flyktet inn i nabolandene Thailand, India og Bangladesh. Her bor mange i mer eller mindre permanente flyktningleirer der utenlandske frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats. I Karen-, Karenni- og Shan-statene er det fortsatt en aktiv motstandsbeve-gelse. Her svarer SpDC-hæren med å angripe og drepe sivile, plyndre og brenne ned landsbyer, voldta kvinner og jage folk på flukt. De legger ut landminer som fører til at barn og voksne mister ben og armer. I disse områdene er det få som våger seg inn med hjelp til de mange som lider. Free Burma Rangers er et hederlig unntak.

terror mot sivileHæren fører en politikk som kalles for «Four Cuts-stra-tegy». Den består i å hindre de etniske gruppene, som byr

Burma forbinder vi oftest med aung san suu kyi som mottok nobels fredspris i 1999, og med munkeopprøret sommeren 2007. landet er herjet av en grusom borgerkrig som har vart i mer enn 60 år. militærregimet holder hele befolkningen i et jerngrep.

En burmeser er en person som bor i Burma, mens en burmaner tilhører den største etniske gruppen i landet. Burmanerne bor hovedsakelig i det sentrale Burma. Her har regjeringshæren, med det villedende navnet State peace and Development Council (SpDC), full kontroll. SpDC kjemper også for å få kontroll over de etniske gruppene i landets randsoner. Her holder en rekke andre store etniske grupper til, som Karen, Karenni, Shan og Chin. Disse har opprettet egne stater innen Burma (se kart) og kjemper for å beholde selvstyre og en viss grad av frihet til å leve etter egne tradisjoner. Noen av dem har inngått våpenhvile med SpDC-hæren, men flere av statene har

tekst: Jon-Geir DittmannFoto: Free Burma Rangers

Mange barn er på flukt i Burma og opplever grusomme ting som setter dype spor.

8 Ropet fra Øst nr.2 2010

Folket i Burma gir ikke opp!

BuRMA


dem motstand, tilgang til mat, penger, soldatrekrutter og kontakt med andre opprørsgrupper. Både FN og USA har beskrevet dette som terror mot sivile. Juntaen spiller på frykt og isolasjon og nekter internasjonal bistand. Da syklo-nen Nargis rammet Irrawaddy-deltaet i mai 2008, strøm-met det inn hjelpesendinger fra hele verden, men SpDC-juntaen viste sin forakt for egen befolkning ved å hindre hjelpearbeidet. 130 000 mennes-ker omkom, men tragedien kunne vært min-dre dersom hjelpen hadde nådd fram til de trengende. Mye av maten ble i stedet delt ut til regimets soldater.

Mange innbyggere orker ikke mer. De flykter og håper på opphold i et annet land. De fleste ender opp i fattige flykt-ningleirer, men noen få kommer seg videre. En stor del av kvoteflyktningene Norge har tatt imot gjennom FN-systemet de siste årene, er politiske flyktninger fra Burma. Tross liten hjelp fra omverdenen gir ikke folket i Burma opp kampen mot undertryk-kelsen. I flere av de etniske statene har de lokale hærene fortsatt kontroll i noen områder, og med små midler klarer de å gi befolkningen en viss trygghet – enn så lenge.

Free Burma Rangers – en modig speidertroppFree Burma Rangers er navnet på en annerledes organisa-sjon, som med fare for liv og helse våger seg inn i krigs-sonen. De har en kristen forankring og setter ofte Johannesevangeliet 10,10 som overskrift over sin tjeneste: «For tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge, men jeg er kommet for å gi dere liv i overflod.» Med full

oppakning på ryggen går grupper på 4-6 personer i dagevis gjennom tett jungel for å nå fram til en nedbrent landsby eller en gruppe som er blitt drevet på flukt inn i jungelen.

De har med seg mat og medisiner, de snakker med folket de møter om hva de har opplevd, de deler evangeliet, trøster og lindrer, og de dokumenterer overgrep. Hvert av teammedlemmene har sine spesialoppgaver. Én er sykepleier som behandler sårede og syke, én doku-menterer overgrep som har skjedd og rapporterer det videre, og én har ansvar for radiokommunikasjon. Det siste er meget viktig for at de skal vite om hærens

bevegelser og militære etterretning, slik at de ikke utsetter seg selv og dem de skal hjelpe for unødig fare.

trøst og omsorgHvert team har også med en ansvarlig for et opp-

legg rettet mot barna: Good life Club. En av dem som står bak ideen med Good life Club, Steve

Gumaer, forteller:– Barna og deres mødre er meget utsatte. Folkets framtid er avhengig av barna, så det er viktig å hjelpe dem med deres psykiske og åndelige behov. Derfor har vi startet opp Good life Club. Det er et konsept Free Burma Rangers-teamene alltid har med seg. Når

de treffer befolkningen i en landsby som har opplevd grusomme ting, samler de barn og kvinner, snakker med hver enkelt, bearbeider vonde inntrykk og ber for dem. Når forholdene er mindre dramatiske, arrangeres det felles-skapssamlinger med kristen sang og bønn. Hele landsbyen møter opp og deltar aktivt. Barna får klesplagg som de sårt trenger. De får også undervisning om hygiene og ernæring.

Burma i fokus i 2010Norsk Misjon i Øst har i 2010 gått inn i et samarbeid med Free Burma Rangers om å støtte deres arbeid med «Good life Club». Informa-sjonsrådgiver Marianne Hau-gerud og ass. generalsekretær Jon-Geir Dittmann har besøkt Free Burma Rangers i Thai-land. Free Burma Rangers og Good life Club er i fokus under årets «Søndag for de forfulgte».

Glimt fra verden

tYRkia

Hilsen fra Arve KråkenesArve Kråkenes fra NMØs representantskap oppholder seg for tiden i Tyrkia. Derfra forteller han følgende lille historie:“Nafiza” er en usbekisk kvinne i midten av 30-årene. Hun har bodd i Istanbul i ca 2 år. Hjemme i Turkmenistan har hun to gutter i tenårene. Mannen hennes har sviktet flere ganger og har funnet seg en annen kvinne. Hun opphol-der seg i Tyrkia for å forsørge familien sin. på spørsmål om hvordan hun kom til tro, svarte hun følgende: «Mine forfedre kommer fra Khiva i Usbekistan hvor det har bodd mange jøder. Mine forfedre het Ibrahim, Isak, Jakop og Ismail. Vi visste ikke hvem Jesus var. Mine foreldre flyttet til Dashavus i det nordlige Turkmenistan, og min far fikk noen venner der som var russere. Jeg lette etter Gud uten å finne ham. En dag kom far hjem og sa at noen mennes-

ker hadde fortalt ham at Jesus hadde stått opp fra de døde. “Nafiza,” sa han, “gå bort i det huset der borte og snakk med dem som bor i 2. etasje.,” Det gjorde jeg. Og for første gang fikk jeg høre evangeliet.

Jeg gråter når jeg tenker på min far. Han døde 2 år etter dette. Det var han som førte meg til Jesus.» “Nafiza” har fått lede flere tyrkere til Jesus i familiene hvor hun jobber.

(Foto: Arve KråKenes)

Bønn for TyrkiaDen 18. april oppfordrer tyrkiske kristne til en verdensom-spennende bønnedag for nasjonen. Grunnen til at denne dagen er valgt, er at det da er tre år siden de tre kristne mennene, Necati, Ugur og Tilmann (bildet) ble brutalt myrdet. Disse er de første martyrer i den moderne tyr-kiske kirke. Kristne verden over oppfordres til å be om at Den hellige ånd skal utøses over landet, slik at det tyr-kiske folk får lære Jesus å kjenne som sin Herre og Frel-ser. Av de 72 millioner innbyggerne i Tyrkia er det maksimum 4.000 protestantiske kristne i landet. Det utgjør 0.005 %.

umut Sahin – ny lederUmut Sahin er ansatt som ny administrativ leder for Alliansen av protestantiske kirker i Tyrkia. Umut er 31 år gammel og utdannet i sosio-logi. Han er gift og har to barn. Han har bakgrunn fra Alevi-samfunnet, og det har ikke vært enkelt for ham å bli akseptert av familie og gamle venner etter at han ble kristen. på bildet ser vi Umut sammen med general-sekretær Bjørn A. Wegge.

Tekst: Elisabeth Engelsviken


Foto: CompAss DireCt

Foto: nmØ

Glimt fra verden


Kristen ung mann mishandlet av sin egen familieFire eldre brødre mishandlet den 8. februar sin 26 år gamle bror til han mistet bevisstheten. Dette gjorde de fordi han nektet å konvertere til islam.

Riaz Masihs kristne foreldre døde mens han var en gutt-unge. Søsknene ble oppdratt av en muslimsk geistlig ved navn Moulvi peer Akram-Ullah. Den 8. februar i år kom brødrene til Masihs hjem i punjab-provinsen. De raserte huset hans og sa at det nå var kommet til et vendepunkt. Enten måtte han konvertere ellers ville han bli drept. Masih sier selv at de sa at å drepe en vantro ikke var synd, men en rettferdig handling overfor Allah. Brødrene og Akram- Ullah tilbød ham penger, en flott bolig og en kvinne til hustru etter eget valg hvis han konverterte, men han nektet. Det var gjennom slike bestikkelser hans brødre og søstre hadde konvertert. Etter at de hadde slått ham bevisstløs, forlot de ham. De trodde han var død, men han kom seg på fote igjen. I tiden som har gått, har en menneskerettighetsorga-nisasjon hjulpet ham med penger, medisiner og moralsk støtte. Nå har en velstående kristen gitt ham skjul på et hem-melig sted, fordi han vet at brø-drene og Akram-Ullah er på jakt etter å drepe ham. Men sin kristne tro vil Riaz Masih ikke oppgi.

etter tsunamienProsjektkoordinator stig kaarstad i nmØ forteller:Under et besøk i Thailand i februar møtte jeg tre unge og engasjerte burmesere. De er alle fra delstaten Mon som i 2004 ble hardt rammet av tsunamien. I løpet av samtalen slo det meg at de snakket om tiden etter tsunamien både med negative og positive fortegn. De menneskelige lidel-sene var store i Burma, ikke minst fordi militærjuntaen til å begynne med ignorerte og bagatelliserte skadene i lan det. Men etter press fra utlandet ble områdene delvis åpnet for hjelpeorganisasjoner, og hjelp begynte sakte å nå frem til de raserte landsbyene. «Ett år etter tsunamien var det mye som var bedre i landsbyen min,» sier ”Sandra”. «Jeg var ikke lenger så redd for å bli utsatt for vold. Nærværet av hjelpeorganisasjo-nene gjorde at vi fikk håp om et bedre liv enn før». Alle tre som jeg snakket med, hadde samme fortelling. Etter tsu-namien begynte de med hjelpearbeid og fikk kjennskap til menneskerettighetene gjennom arbeidet. Derfra endte de opp med å arbeide med å bedre samfunnet i Burma med menneskerettighetene som arbeidsredskap. Når syklonen Nargis rammet Burma i 2008 og førte til ufattelige lidelser og tap i dette området, var disse tre del av et hjelpe apparat som ikke var der før tsunamien. Selv om de mistet noen de kjente og var glad i, så ser de også at disse katastrofene har tvunget frem sårt etterleng-tede endringer i deres hjemland. Endringer som gir håp nok til å kjempe for menneskeverd og gode lokalsamfunn..

Steinar jobber for Burmapå et kontor i Chiang Mai i Thailand traff vi norske Steinar Gilberg w(bildet til høyre). Han har gitt et halvt år som frivil-lig medarbeider for å hjelpe krigsrammede og flyktninger fra Burma. Steinar er knyttet til organisasjonen partners Relief and Development som ble startet av det norsk-amerikanske ekteparet Oddny og Steve Gumaer. på bildet skriver Steinar takkekort til dem som har gitt penger til partners mange hjelpeprosjekter innenfor og utenfor Burmas grenser. Der-som noen kan tenke seg å jobbe frivillig for partners, kan man ta kontakt og be om søknadsskjema via deres hjemmeside www.partnersworld.org

Pakistan BuRma

BuRma

KilDe og Foto: CompAss DireCt

Riaz Masih sitter med ryggen til og dekker ansiktet.


- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn

Be!Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

gi!Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. les mer: www.forkjemper.no

PROtestÉR! Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROp til 2077).

les! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis.

Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

påmelding/mer info:www.nmio.no [email protected] Tlf.: 23 40 88 00

Bli meD – sammen meD De FORFulgte!

Velg mellom 12 bibelske motiver av kunstneren namik mammadov fra aserbajdsjan. kun 200 kroner per bilde!

Siste helg i januar var det igjen duket for møtehelg med Norsk Misjon i Øst på Stord og Fitjar. Kveldsmøter, gudstjeneste og basar stod på programmet. Marianne Haugerud deltok fra Norsk Misjon i Øst og forteller: «Det er utrolig inspirerende for oss å møte NMØ–gruppene på disse stedene og se det fantastiske engasjementet som finnes her. Hvert år lager de til en flott helg, hvor vi kan få være med å spre informasjon om de forfulgtes sak. Givergleden er også meget imponerende. Takk for engasjementet dere viser for de forfulgte!!»

Stord og Fitjar

Kunsttrykk til kampanjepris!

Det dreier seg om flotte kunsttrykk i 34 x 47 cm størrelse. Salgsoverskuddet går til NMØs arbeid for forfulgte kristne. Namik er en høyt profilert kunstner og professor i oljemaling ved Kunstakademiet i Baku, Aserbajdsjan. Namik arbeider i et muslimsk miljø, men har lenge vært inspirert av kristne og bibelske motiver. Det er trykket 200 eksemplarer av hvert av de 12 motivene. Kunstneren har sig-nert og nummerert hvert eksemplar.

kampanjepris per bilde: kun kr 200!

kampanjepris ved kjøp av alle 12 trykkene, levert i håndlaget kunstmappe: kun kr 1 200!

porto og forsendelseskostnader kommer i tillegg. Bildene kan også hentes på vårt kontor. Du kan se bildene på våre nett-sider: www.nmio.no (under MATERIEll i venstre meny).

Bestill nå! Tlf.: 23 40 88 00

På kryss …

norsk misjon i Øst har løpende kontakt med Oslosenteret for fred og menneskerettigheter når det gjelder forholdene i flere land som: Burma, Nord-Korea, Eritrea og Iran. Dette bildet er fra Oslosenterseminaret 2010 avholdt på Voksenåsen Hotell den 15. februar. på bildet ser vi årets hovedtaler, nobelpris-vinner Dr. Shirin Ebadi fra Iran sammen med Kjell Magne Bondevik og Bjørn A. Wegge.


Vigdis Mosby Larsen er leder for Bjørketun barnehage. Her forteller hun om det store engasjement for Stefanusbarna i Egypt:

egypt, pyramide, mumie, papyrus, moses, tut-ank-amon, mamma maggie og stefanus-barna. alle disse ordene var ukjente for ungene på Bjørketun for kort tid siden. nå har ordene fått innhold og brukes med den stør-ste selvfølgelighet.

Ungene på Bjørketun Barnehage i Farsund er nemlig blitt Stefanusvenner. Vennskapet har utviklet seg raskt. Som leder for barnehagen, besøkte jeg i høst barna på Moqat-tamfjellet. Men i fantasien har de vært der alle sammen.

Barna og de voksne har lekt at de tar flyet til Kairo. Der opplever de både pyramider og andre av Egypts severdig-heter. Nå prater de med den største selvfølgelighet om Mamma Maggie, og alle kjenner femåringen Romani som bor i søppelbyen. Hver måned mottar vi brev fra Norsk Misjon i Øst med bilder og forslag til samtaletema og aktiviteter. I hele januar har barnehagen hatt fokus på Egypt og barna på søppelfjellet. Når vi velger å bruke så mye tid på å lære om Egypt, er det vel gjennomtenkt. Vi har som mål at dette prosjektet skal bidra til økt forstå-else og interesse for ulike kulturer. Gjennom arbeidet håper vi å øke barnas evne til empati, og gi glede over å kunne hjelpe andre. Engasjementet har vært stort, og barna har fått ny lærdom og nye interesser.

Holdt basarDen 2. februar ble det arrangert Egypt-fest. Det hadde

barna sett fram til. I et forry-kende snøvær var det impo-nerende at over 150 barn og voksne trosset snøkaoset og kom på basaren. Barna sang av hjertets lyst, og de som hadde ansvar for kafeen, hadde mer enn nok å gjøre. Mange gledet seg over å vinne en liten egyptisk kamel, eller et av de fine pyramide-bildene som barna hadde laget. Hele 15 000 kroner ble samlet inn. penger som garantert kommer godt med i Mamma Maggies arbeid blant de fattigste av de fattige.

Gleden ved å være vennskapsbarnehage

… og tvers

Impuls og Secret ServiceOgså i år var vår ungdoms koordinator til stede på to av årets Impulskonferanser: I Stavanger og Trondheim. Det ble en annerledes opplevelse for deltakerne, da de kom fra en stor sal med masse lyd og lysutstyr, til den enkle samlingen som Secret Service er. Slik fikk de oppleve litt av hvordan det er for kristne rundt om i verden som må møtes i det skjulte.


imidlertid bred enighet om at det er mange sammensatte grunner til de stadige voldseksplosjonene i dette området.

Begrensede ressurser Noe forenklet sagt er områdene nord i Nigeria befolket av muslimer, mens de kristne bor i sør. Volden utspiller seg i grenseområdene mellom nord og sør. For 15–20 år siden begynte folk fra flere religiøse og etniske grupper å flytte i stor skala til disse sentrale områdene i landet. Til å begynne med levde man i fred med hverandre, men etter hvert som befolkningen økte, ble det også kamp om res-sursene. Det er bred enighet blant eksperter som uttaler seg om at dette er hovedgrunnen til de brutale konflik-tene. Men religion, etnisitet og gruppetilhørighet spiller også inn. Når ressursene blir knappe og arbeidsledighe-ten skyhøy, øker også konfliktene mellom etniske og reli-giøse grupper.

manglende kontroll på toppen av det hele har både lokale og sentrale nigeri-anske myndigheter manglet evne og vilje til å ta problemet ved roten. Verden fikk dessverre en ny demonstrasjon på myndighetenes manglende kontroll denne grufulle helgen i mars. Med tap av flere hundre menneskeliv som resultat.(Kilder: Christian Solidarity Worldwide, Compass Direct, NTB/Reuters, BBC.)

Infernoet kom over dem i løpet av tre redselsfulle natte-timer. Muslimske fulani-nomader angrep tre kristne landsbyer og skremte folk ut av husene. Da innbyggerne løp ut på gaten, ble de hugget ned med macheter og kniver. De som hadde vanskeligst for å flykte unna, ble også hardest rammet: Kvinner, barn, eldre og syke.

mange døde Eksakte dødstall finnes ikke. Selv fra offisielle nigerianske kilder spriker anslagene fra 50 til over 500. Men et øyen-vitne fra nyhetsbyrået Reuters talte med egne øyne over 100 døde – i én av de tre landsbyene som ble angrepet.

Vold også i januarDet er under to måneder siden brutale voldshandlinger førte til flere hundre drepte i det samme urolige området. Den gang var angrepene konsentrert i og rundt delstats-hovedstaden Jos. Ifølge noen kilder var det flere muslimer enn kristne blant dødsofrene den gang, og derfor mener enkelte at helgens massakre var en hevnaksjon. Det er

Flere hundre kristne ble massakrert natt til den 7. mars. De fleste av ofrene var kvinner og barn.

tekst: Gisle SkeieFoto: Scanpix/AFp

Ny massakre i Nigeria

NIGeRIA:Den 8. mars 2010: Innbyggerne i landsbyen Dogo Nahawa ser på mens helsepersonell begraver deres naboer og familiemedlemmer i en massegrav.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon ba partene om maksimal selvbeherskelse for å få endret forholdene etter massakren på kristne i de tre landsbyene.

Ropet fra Øst nr. 1 2010 15 Ropet fra Øst nr. 2 2010 15

En jeg kjenner satte luft på sine tanker om misjon for en stund siden. Han var ikke utpreget vennlig innstilt. Dét er ikke noe ukjent fenomen, for oss som arbeider med formidling av evangeliet til dem som ikke kjenner Jesus – enten det er internasjonalt eller i vårt eget nabolag. Såkalt misjon. Vi jobber i motbakke med vårt store tros-delingsprosjekt, ingen tvil. Misjon er ikke noe typisk folkekjært førstevalg i vår del av verden.

Kanskje vil akkurat dette – å si med frimodighet noe så uhørt og provoserende som at Jesus er veien, sannheten og livet for alle mennesker – bli den største utfordringen for misjonsbevegelsen i tiden som kommer. En tanke som frontkolli-derer totalt med en tid som er avvisende til absolutter. Dette har alltid vært ekstremt forargerlig – men blir det enda mer etter hvert som den europeiske sekularisering fester grepet.

I NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, tar vi kontinuerlig pulsen på misjons-arbeidets status og ut viklingstrekk – både i Norge og internasjonalt. Hvor brenner det nå, i formidlingen av troen til nye mennesker?

Her er ikke bare ett svar. Vi skal altså delta i det krevende prosjekt å sette nye ord, ekte liv og andre grep på noe som er fra gammelt av. Gamle greier skal gå nye veier. Noe av det som var gode og effektive måter å drive misjon på for bare noen tiår siden, er kanskje helt uegnet i dag. Misjonsbevegelsen tvinges til å tenke nytt og gå nye veier – men fortsatt med det gamle innhold. Om den ikke fornyer seg kontinuerlig, står den i fare for å bli borte.

For hundre år siden ble det arrangert en stor misjonskon-feranse i Edinburgh i Skottland. «Verdens evangelisering i dette slektledd,» lød parolen, og dette samlet verdens misjonsbevegelse i en sterk enhetsstrøm. I år feirer vi hundreårsjubileet for Edinburgh-konferansen. Det skjer blant annet i Cape Town i oktober, i regi av lausanne-bevegelsen og Den Evangeliske Verdensallianse.

I ti dager skal mer enn 4 000 deltakere sam-tale om to hovedutfordringer. Den første

er: Hva er vanskene, utfordringene, nøden og kravene som misjons-

bevegelsen stilles overfor i dag? Hva konfronteres menneske-

heten med, av nye problem-områder, krisemuligheter og strukturkonflikter? Dette må identifiseres, beskrives, gjøres til nær nød. Dette er den ene utfordringen. Den andre er: Hvordan kan vi som Guds misjon møte

dette i dag og bringe Guds kjærlighet til nye mennesker

og områder?

Hva vil Cape Town-kongressen peke på som misjons bevegelsens

store utfordringer i tiden som kommer? Hvilke svar vil en forsamling som i stor grad

vil preges av unge og av folk fra det globale sør, gi til vår nye verden? Jeg har alt nevnt noen: Sekulariserin-gen, Jesu enestående stilling som frelser. Noen andre: Utfordringen fra islam, uten tvil. Bibelen på morsmålet til enda flere. Identifiseringen av unådde folkegrupper. Samarbeid mellom den evangelikale og økumeniske bevegelse for å nå enda lenger. Situasjonen for forfulgte kristne i stadig flere land. Alle vanskene knyttet til konver-tering fra islam eller annen trosretning til kristen tro. For bare å nevne noe.

«Misjon? Holder dere på med det ennå?» spurte min venn. Ja, faktisk. Det er større grunn enn noen gang.

Misjon: Gamle greier – nye veier

på gjesteplass – Rolf Ekenes… er daglig leder av Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), hvor nær 40 ulike norske misjonsorganisasjoner er medlemmer.

«misjon? Holder dere på med det ennå? Og er ikke den slags tilnærming til annerledes troende et tvilsomt prosjekt i våre dager?»

‘‘ Misjonsbevegelsen

tvinges til å tenke nytt og

gå nye veier – men fort-

satt med det gamle

innhold. ’’

Til ettertanke

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:

at du løslater dem som med urett er lenket,sprenger båndene i åketog setter de undertrykte fri,

ja, bryter hvert åk i stykker,

at du deler ditt brød med dem som sulter,og lar hjemløse stakkarer komme i hus,at du sørger for klær når du ser en naken,

og ikke svikter dine egne.

Tekst: Jesaja 58,6-7 (Bibelselskapet 1978/85)Foto: Theresa Thirion

Norsk Misjon i Øst. Sammen for de forfulgte.www.nmio.no

Documents

Ropet fra Øst 2-2010