Click here to load reader

DAGALI - er... fjellet fra gammel tid. Her gikk driftekarene med fedriftene sine og handelskarer fra både øst og vest for å handle på ulike markeder. I middelalderen må handel

  • View
    2

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of DAGALI - er... fjellet fra gammel tid. Her gikk driftekarene med fedriftene sine og handelskarer fra...

  • Skaper resultater gjennom samhandling

    DAGALI - SETERDALEN HOL KOMMUNE OG NORE OG UVDAL KOMMUNE Dagali-Seterdalen er rik på kulturminner fra svært ulike perioder av vår forhistorie. Kulturminnene forteller om utviklingen og utnyttingen av ressursene i fjelltraktene inn mot Hardangervidda helt fra steinalderen og fram til i dag. Langs de gamle slepene finnes både steinalderboplasser, jernvinner med blestertufter og kullgroper, fangstanlegg, gravhauger, læger, steinbuer og setrer. På Kolsfet skal det også etter tradisjonen ha vært en markedsplass.

    KULTURMINEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD

    Utsikt over Dagali-Seterdalen mot Ossjøen. Foto: Håvard Hoftun © Buskerud fylkeskommune.

  • BELIGGENHET Kulturmiljøet er avgrenset til de innerste delene av Dagali- Seterdalen hvor tettheten av arkeologiske kulturminner er størst. Kulturmiljøet ligger mellom 950 og 1075 meter over havet.

    BESKRIVELSE Seterdalen har av enkelte blitt omtalt som innfallsporten til Hardangervidda. Med god rett vil mange mene om en kjører veien inn fra Dagali til Hårånatten for å ta beina fatt videre mot Heinseter, eller vil fiske langs Numedalslågen. Landskapet innerst i dalen virker ved første øyekast urørt, men man skal ikke lete lenge før man ser at hele området har vært utnyttet av folk før. Gjerne til ulike tider og i svært ulike former, men det hele gir inntrykk av intensitet i utnyttingen av ressursene.

    Steinalderboplasser Det er registrert flere oppholdssteder og boplasser fra steinalderen rundt Ossjøen. Lokalitetene er lite undersøkt, men gir et godt bilde av hvor lenge området har vært brukt av mennesker. Lokalitetene viser også hvor viktig ferdselen langs de store vassdragene var for de første jegerne på Hardangervidda.

    Flere av steinalderlokalitetene vi kjenner til fra vassdragene i fjellet eller i de øvre dalbygdene er funnet fordi vannene ble regulert på 1900-tallet. Ossjøen er derimot ikke regulert, og steinalderboplassene ligger ennå langs dagens strender 951 moh.

    Fangstanlegg Det er registrert over 40 fangstgroper i system ved Låglitunga. Fangstgropene har vært brukt til å fange reinsdyr, sannsynligvis en gang i jernalderen. Gropene ligger ikke langt fra jernframstillingsanlegg og kullgroper, men det er usikkert om de er samtidige. Sannsynligvis er fangstgropene noe eldre enn jernvinnene. Fangstsystemet kan sees i sammenheng med de store fangstanleggene i Dyregravshalle og ved Skarvsvatnet.

    Jernfremstilling og kullbrenning Det er registrert flere jernvinner like inntil stien/slepa fra Åan turisthytte til Hein og langs Numedalslågen og Låglitunga. Jernvinnene er fra vikingtiden og middelalderen og har svært høy pedagogisk verdi ettersom slagghauger, blestertufter og mulige ovnsteder er tydelige i terrenget. Kullgropene ligger spredd i terrenget over jernvinnene og viser på en god måte forbindelsen mellom dem.

    Arkeologiske funn – gravfunn – gravhauger Det er gjort arkeologiske funn på Bekkenseter og ved Bjord- alsbekken. Ved Bekkenseter er det funnet et fragment av en

    skafthulløks fra jordbrukssteinalder, og ved Bjordalsbekken ligger en gravhaug med noe som er tolket som en kvinnegrav. Graven er undersøkt, og det ble blant annet funnet fire glassperler og en armring i bronse. Kanskje kan gravfunnet sees i sammenheng med hvor viktig kontakten over fjellet var i gammel tid, og ikke minst ressursutnytting i nærområdet.

    Jakta og fangsten har, sammen med utvinningen av jern, skapt livsgrunnlag langt inn mot fjellet. Kanskje vitner gravhaugene om fast bosetning så langt tilbake som jernalderen.

    Nordmannsslepene og gammel markedsplass Det kommer ned to sidegrener av Nordmannsslepene i Dagali-Seterdalen. Den ene, Hein-Ossjøen går i samme trasè som den Nordre-Nordmannsslepa fra Halnelægeret, før den brekker av sør for Krækjanuten forbi Grønenuten og Bjordalsvatnet ned til Åan. Den andre, Hein-Ossjøen, følger Heinelva fra Hein turisthytte videre mot Kolsfet.

    Slepene er de ferdselsveiene og kommunikasjonsårene over fjellet fra gammel tid. Her gikk driftekarene med fedriftene sine og handelskarer fra både øst og vest for å handle på ulike markeder. I middelalderen må handel med produkter som jern og skinn ha vært viktig. For gårdene i fjellbygdene kan det ha vært viktige byttemidler mot korn og salt, eller andre varer fra mer sentrale jordbruksstrøk.

    På Kolsfet skal det ha vært en slik markedsplass. Om Kolsfet står det i Prosjekt Nordmannslepene fra 2001: Ligger ved Ossjøen. Nevnes i beskrivelsen til Lowzows kvadratmilkart (1847):

    «Laagens søndre Strandbred er meget flad om Kolsfet og noget ovenfor. Paa denne slette skal, ifølge et meget bekjent sagn, engang have staaet en Kjøbstad ved Navn Kolsfet. Noget nærmere herom vidste man ikke at fortelle. Imidlertid skal Manden Lars Haarenatten fra Dagalid, der var bekjent som meget paalidelig, have forsikred at han har set Beskrivelse om denne Kjøbstad i et gammelt Skind- brev.” (Fønnebø 1988: 129).

    Steinlægre og setrer Det finnes både læger og setrer i området, med både ruiner og stående bygninger. Steder som Bekkenseter, Heinoslægeret, Albriktslægeret, Hårånatten og Kolsfet forteller oss at området var viktig til setring i lange tider.

    Innenfor kulturmiljøet ligger det i dag nærmere ti setrer. De har vært langsetrer til gårder i hovedbygda i Dagali. Flere av setrene har tilhørt Hagen 97/2: Hegnun, Hårånatten, Hølet og necdre og øvre Bekkenseter. De flyttet mellom

  • setrene i løpet av samme sommer, trolig for å utnytte beitet best mulig.

    Ingen av setrene er lenger i tradisjonell bruk, men de fleste har seterbuer/hytter som er i bruk. Det meste av setervollen på Urdeli ser ut til å ha vært oppdyrket, de andre vollene er ikke ryddet for stein. På denne setra var det drift til 1990-åra. Alle setervollene har fortsatt et åpent preg, men det er stort innslag av einer overalt. På Urdeli, Hårånatten, Hølet og Bekkenseter er det bevart seterhus i stein. På nedre Bekkenseter kan en se ildstedet, noe som forteller at dette har vært ei seterbu. På Hårånatten er det restaurert ei steinbu med tømmerrøst, som er antatt å være fra 1700-tallet. Her er også ei løe i stavverk plassert oppå en høy steinmur, noe som er uvanlig.

    Det finnes også noen seterhus i tømmer og et par fjøs i bindingsverk, bygd på 1900-tallet. Åan er i en særstilling, med mange eldre tømmerhus. På Nysetra er det ei tradis- jonell treroms bu, med kokehus i stavverk, bu og mjølkebu i tømmer.

    Det blir fortalt at en familie var fastboende på Albriktslægeret tidlig på 1800-tallet. Hvis de bodde der i 20 år ville jorda bli deres. De flyttet imidlertid etter noen år ned i bygda, og Albrigtslægeret ble så brukt som felæger. I 1920-1930-åra var det seterdrift her. På Hårånatten skal det også ha vært fast bosetting, fram til slutten av 1700-tallet.

    Hytter Innenfor kulturmiljøet er det svært få hytter. Den eldste hytta i Seterdalen ligger lengst vest på setervollen til Hårånatten. Dette er en tømmerhytte fra 1914 bygd for grosserer Richard Henrichsen. Han handlet mye med Russland fram til revolusjonen i 1917, men fikk da økonomiske problemer og måtte selge til eieren av setra. Den ble så brukt som turisthytte fra 1923 og i ca. 20 år framover. En modell av hytta sto på verdensutstillingen i 1914. På Åan seter har det vært turisthytte siden 1925.

    VERNEVERDI Kulturmiljøet Dagali-Seterdalen har en høy opplevelses- verdi da kulturminnene ligger i et såpass urørt landskap. Største delen av kulturmiljøet ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark og dekker opp om flere sentrale historiske utviklingsfaktorer i Buskerud. Her er det representert kulturminner både fra jakt, fangst og fiske, jordbruk og utmarksnæring, ferdsel og kommunikasjon, handel, industri og håndverk og religion og trosutøvelse.

    Kulturmiljøet inneholder flere av de viktigste elementene som forteller om utviklingen og utnyttingen av ressursene inn mot fjellet i gammel tid. Kulturminnene kan oppleves i en fin sammenheng når en går langs de gamle slepene. Her er flere godt bevarte setervoller med mange eldre bygninger, som forteller om seterbrukets store betydning i fjellbygdene i Buskerud.

    Jernvinnene, fangstanleggene, steinalderboplassene og gravstedene er automatisk fredete kulturminner. De fredete kulturminnene er markert i kartet.

    NYTTIGE KILDER Buskerud fylkeskommune: Prosjekt Nordmannsslepene, rapport 2001

    Buskerud fylkeskommune: Registreringsnotat fra 2013

    Høyfjellskommisjonens rapport 1909-10

    Reidar Fønnebø: Langs nordmannsslepene over Hardan- gervidda (Universitetsforlaget, 1988)

    http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Prosjekt%20Nordmannsslepene.pdf http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Prosjekt%20Nordmannsslepene.pdf

Search related