Ropet fra Øst 7-2011

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

41. ÅRGANG – NR. 7 / deSeMbeR 2011

StefanusalliansenNytt år – nytt navn Side 2-3 og 14-15

indiaHan har fortalt nordmenn om den mørke siden av «verdens største demokrati».

Side 7

FiRE FaKKELTOG«Fakkeltog for forfulgte kristne» både i bergen, Stavanger, Oslo og på Stord.

Side 12-13

nORGEHvorfor gjør ikke NMØ mer for trosflyktninger som søker asyl her?

Side 8

EGYPTHar kopterne noe å lære oss om trosopplæring?

Side 4-5

LEdER

Hvorfor Stefanusalliansen?

Utgiver Norsk Misjon i Øst

ansvarlig redaktør bjørn A. Wegge

Redaktør Gisle Skeie

Redaksjon Jon-Geir dittmann,

elisabeth engels viken,

Hilde Skaar Vollebæk

og Geraldine Fagan (Moskva)

design og trykk Kai Hansen Trykkeri

Forside Se bildetekst side 14-15

Opplag 18 000

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Telefon 23 40 88 00

Telefaks 23 40 88 01

E-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsleder Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

En frivillig organisasjon bør ikke skifte navn for ofte. det kan fort skape forvirring om hvem som står bak og om for-målet er endret. Likevel har vi tatt skrittet. Fra 1. januar 2012 heter vi ikke lenger Norsk Misjon i Øst, men Stefanus-alliansen.

det er grundige overveielser og en langvarig prosess som ligger bak valget av Stefanusalliansen. Mange vil ennå huske Misjon bak Jernteppet (MbJ), som organisasjonen het fra 1967 til 1990. den gang var det en overraskende verd- enshistorisk hendelse som tvang fram et nytt navn; Sovjet-unionen gikk i oppløsning og Jernteppet falt. det politiske kartet måtte tegnes på nytt, med mange nye og selvstend-ige stater.

i en slik situasjon ble det helt feil fortsatt å hete Misjon bak Jernteppet. På en måte var ett av MbJs mål oppnådd; de kommunistiske diktaturene som drev med grov undertryk-kelse av troende, hadde falt som korthus. Folk kunne igjen puste fritt, og kirkene som hadde vært så hardt presset, fikk en ny vår. de som sto bak navneskiftet den gang, så to vikt-ige ting: Selv om Jernteppet hadde falt, så lå kirkene nede med brukket rygg og ville trenge støtte og hjelp i lang tid framover. det andre var at det ikke bare var i de gamle øst-blokklandene at kristne ble forfulgt. Utfordringene sto i kø i mange land – særlig østover.

den nye organisasjonen fikk i 1990 navnet Norsk Misjon i Øst. Øst var den gang naturlig å ha med i navnet, fordi de største utfordringene for forfulgte kristne var i Midtøsten, Sentral-Asia og det fjerne Østen. Men i vår tid har også sør meldt seg tydelig på. På det afrikanske kontinentet opplev-er kristne i land som Nigeria og Sudan og flere steder i Nord-Afrika, brutal forfølgelse. I vest er det utfordringer både i Sør- og Mellom-Amerika som venter. Vi trengte der-for et navn som ikke begrenser oss til en spesiell himmel-retning, men som gjør at vi fritt kan engasjere oss der behovet finnes.

at ordet «misjon» nå er ute av navnet, betyr ikke at vi har sluttet å være en misjonsorganisasjon. Misjon er like viktig som før, og vi bruker mer ressurser på misjonsprosjekter enn noen gang tidligere. Men noen steder kan våre part-nere få sin sikkerhet truet, dersom det blir kjent at de sam-arbeider med en misjonsorganisasjon. Med et mer nøytralt navn, bidrar vi til deres trygghet.

Stefanus er navnet på kirkens første kjente martyr (av gresk: martyrion = vitne). da han forkynte at folket måtte ta imot Kristus, ble tilhørerne så provosert at de steinet ham til døde (Apostlenes gjerninger 6-7). Stefanus kan stå som representant for misjonsoppdraget vårt; at evangeliet skal utbres også der det møter sterk motstand. Vår oppgave er å stå i allianse med lokale «Stefanuser» som er villige til å våge dette i dag. Stefanus står også som representant for alle dem som blir hindret i sin trosutøvelse. Når kristne og andre trosminoriteter i dag tar i bruk sin rett til trosfrihet, blir de som Stefanus utsatt for overgrep og vold. Stefanus-alliansen uttrykker at vi vil stå i allianse med dem – og med alle gode krefter, hjemme og ute – som kjemper for ethvert menneskes rett til å ha en tro, uttrykke sin tro og skifte tro (artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen).

Vårt håp er at navnet Stefanusalliansen vil vise seg slite-sterkt og godt – og gi ny inspirasjon til å stå på for våre for-fulgte venner.

Med ønske om en velsignet julehøytid til alle våre lesere og støttespillere!

Jon-Geir dittmannfungerende generalsekretær

Norsk Misjon i Øst

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Ropet fra Øst nr. 7 2011 3

«Navnet Stefanusalliansen rommer både et fokus på men-nesker som må lide for sin tro, og en invitasjon til delta-gelse i et større fellesskap – en allianse – for å dele denne troen.»Torkel irgensRådgiver trosopplæringSør-Hålogaland bispedømme

«Jeg liker godt Stefanusalliansen som nytt navn! Navnet Stefanus – sammen med allianse – illustrerer godt hvilket anliggende organisasjonen har. Spennende med nytt navn!»Elin OvelandMenighetspedagog i Østenstad menighet

«det er alltid spennende når en organisasjon velger å bytte navn. Ut fra min erfaring fra reiser i muslimske og lukkede land, så tror jeg dette navnebyttet var klokt. Samtidig gir det en fin bibelsk tilknytning. For dem som ikke kjenner til bibelens Stefanus, kan navnet være et fint utgangspunkt for en samtale. Lykke til i en viktig tjeneste.» dag Smemo Spesialrådgiver i Bibelselskapet og fotojournalist i United Bible Societies

«Treffende navn som setter lidende kristne i vår tid i forbindelse med den første kristne martyr som er kjent for ettertiden.»Tone Stangeland KaufmanPåtroppende korsveiprest og nybakt dr. theol.

Hva synes du om Stefanusalliansensom nytt navn på Norsk Misjon i Øst?

det var Tore Kopperud som foreslo Stefanus-alliansen som nytt navn. Hvordan skjedde det?

– Navnet stod klart for meg

Tore Kopperud er prost i Søndre Aker i Oslo. både han og kona elisabeth har fulgt arbeidet til Norsk Misjon i Øst i lang tid. I februar leste han i Ropet fra Øst om det planlagte navneskiftet, og at leserne ble bedt om å komme med for-slag. Tore sier:

– Først lurte jeg litt på om det virkelig var nødvendig å skifte navn. Men etter å ha lest begrunnelsen, var jeg enig. Og så satte jeg meg ned, der og da, for å se om jeg kunne komme opp med et forslag. da slo dette navnet spontant ned i meg: Stefanusalliansen. det stod klart for meg med en gang, og jeg sendte det inn.

SlitesterktSå tenkte ikke Tore stort mer over saken. Men i april ble Stefanusalliansen utvalgt som det beste av de nesten 300(!) innkomne forslagene. det innebar slett ikke at avgjø-relsen var tatt, men navnet var nå ett av rundt 20 forslag som skulle vurderes. I de følgende månedene viste Stefanus- alliansen seg som et slitesterkt forslag, og i oktober ble det enstemmig vedtatt som nytt navn.

– Viktig arbeid– Ordet allianse beskriver en situasjon der mange gode krefter vil oppnå noe sammen, selv om man kommer fra ulike steder, sier Tore.– det å støtte forfulgte trossøsken er noe alle kristne bør gjøre, uansett hvilken «leir» vi tilhører. Norsk Misjon i Øst driver et uhyre viktig arbeid i vår tid, og det kommer til å bli stadig viktigere. Og det er ikke bare «saken» i seg selv som er god, men også måten arbeidet blir drevet på.

I passende drakt – på mer enn én måte: Her er Tore Kopperud kledd i den liturgiske rødfargen som brukes på Stefanusdagen (2. juledag). I kirkeåret er rødt fargen for Den hellige ånd, for åndens og kjærlighetens ild og for martyrenes blod. (Foto: Privat)

(Foto: Marianne Torp/M

F)

Torkel Irgens Elin Oveland Tone Stangeland Kaufman Dag Smemo

DIN GAVE TELLER

4 Ropet fra Øst nr. 7 2011

i Egypt er det trosopplæringen som har bevart kirken gjennom århundrer med press utenfra. Trosopplæring er Mamma Maggies og biskop Thomas’ viktigste kall. Hva kan vi i norge lære av dem?

den norske trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stor-tinget i 2003. Målet med reformen er å gi alle døpte barn og unge grunnleggende kunnskap om den kristne tro. Samtidig anerkjenner reformen at slik kunnskap er et nødvendig grunnlag for å utvikle egen identitet, i møte med et økende kulturelt og religiøst mangfold.

den viktigste oppgavenI egypt har ikke staten lansert noen trosopplærings-reform. Men den koptiske kirken har drevet målrettet og aktiv trosopplæring gjennom hundrevis av år, nettopp for å være i stand til å bygge opp en kristen identitet i møte med et muslimsk storsamfunn. Norsk Misjon i Øst sine partnere i egypt, Mamma Maggie og biskop Thomas, er tydelige på at trosopplæring er deres viktigste oppgave og kall.

I egypt er det i praksis umulig å bygge kirker. Overfor elever på alle nivåer er pugging av Koranen brukt som den viktigste læremetoden for å undervise dem i klassisk

Trosopplæring i Egypt:

Hva kan vi lære av den lidende kirke?arabisk språk og grammatikk. Mange koptere forteller at lærerne ertet dem på skolen og at de tidlig måtte for-svare troen sin overfor medelever og lærere. I denne sammenhengen er hele den koptiske kirkens overlevelse avhengig av at stadig nye generasjoner vet hva og hvem de tror på.

Trosmusklene må trenesdet er mye vi i Norge kan la oss inspirere av, i møte med egyptisk trosopplæring. For selv om hindringene kan virke overveldende, er mange som har besøkt egyptiske kirker blitt overrasket over hvor frimodig de bygger opp sine «trosmuskler».

– Vi må trene våre muskler for å bli sterkere, sier biskop Thomas.– det er søndagsskolebevegelsen som har bevart kirken. barn og unge trenger kunnskap og utfordringer, derfor vil vi at alle skal ha en meningsfull oppgave i forhold til sin alder.

biskop Thomas er ikke redd for å utfordre barn og ten-åringer til å tenke stort om sine oppgaver.– Jeg utfordret en gruppe i alderen 12-14 i el-Qussia til å tenke på hva de kunne gjøre for samfunnet rundt seg. de fant ut at de ville dele ut brød en gang i uken, til de aller fattigste familiene.

brødene får de fra bedrestilte familier, og mange fattige gleder seg hver uke til de får besøk av barna med brød. På den måten får også barna se fra innsiden hva fattigdom er og hvilket ansvar kirken har for å tjene de fattige.

Tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Haugerud, Vollebæk, Wegge

En gang i uken er denne gutten med på å dele ut brød til fattige familier. Biskop Thomas inspirerer og utfordrer barn og tenåringer til å tenke stort om sine oppgaver.

DIN GAVE TELLER


Jenter – og gutterbiskop Thomas utfordret også noen jenter i slutten av ten-årene til å tenke ut hvordan de kunne være gode forbilder for de yngre jentene i kirken. det har resultert i jente- gruppene «daughters of the King», for jenter fra 12 år og oppover, og «Axia» («fellesskap») for de eldste ten-åringsjentene. biskopen sier:

– Nå trenger vi å utfordre unge menn til å være rolle-modeller for yngre gutter. de trenger også forbilder. barn og unge ser behov og urettferdighet som voksne ofte overser. Som voksne ledere må vi hjelpe dem å finne områder hvor de kan finne utløp for sitt engasjement.

det første barna lærerPå en gårdsplass på Moqattam-fjellet, i Kairos fattige utkant, er over hundre jenter samlet. Mamma Maggie snakker til dem fra en liten scene, og hun får alle jentene til å rope ut:– Alt makter jeg i han som gjør meg sterk!

dette verset, fra Filipperbrevet 4, er mottoet til Stefanus-barna og noe av det første barna lærer i barnehagene og på leirene.– Selv om de er små, har de allerede hørt utallige ganger at de ikke er verdt noe og ikke kan noen ting, sier Mamma Maggie.– de trenger å bytte ut omverdenens løgner med Guds fantastiske tanker om hver enkelt av dem. derfor får bibelvers og bibelfortellinger stor plass i undervisningen.

HjemmebesøkGjennom hjemmebesøk til over 30 000(!) familier gjør Stefanusbarna sitt aller viktigste trosopplæringsarbeid. Når en medarbeider er på hjemmebesøk, brukes tiden til å gi barna ukens kanskje eneste bad, og de har med seg rene klær. de gir hjelp til lekser og forteller bibelhistorier. Ofte strømmer nabobarna til for å høre på mens medar-beideren forteller og ber sammen med barna. Stefanus-barna får ikke lov til å bygge kirker i egypt.– Men ingen kan nekte oss å bygge en kirke på innsiden av hver og en av disse barna, sier Mamma Maggie.

inspirerendeden store tilstrømningen av barn og unge til kirkene i egypt og til Mamma Maggies arbeid, kan nesten gjøre oss nordmenn litt misunnelige. der er ikke konkurransen om de unges tid og oppmerksomhet like stor som i Norge. Men ser vi på utfordringene som kirken står overfor i egypt, har vi lite å være misunnelige på. Halv-parten av egypts rundt ti millioner koptere lever i fattig-dom. en fattigdom som avler vold og misbruk, og der barn og unge ofte er dem som lider mest under presset fra storsamfunnet.

I møte med den koptiske kirkes ivrige trosopplærere, er det lett å bli ydmyk. Samtidig kan vi la oss inspirere av deres utholdenhet i tjenesten, selv i møte med uoverskue- lige problemer. Vi deler troen på at det vi sår nå, en dag skal få slå ut i full blomst.

– Barna trenger å få høre Guds fantastiske tanker om hver enkelt. Derfor får bibelvers og bibelfortellinger stor plass i undervisningen, sier Mamma Maggie.


DIN GAVE TELLER

denne høsten er vi oftere enn før blitt minnet om hvor viktig arbeidet for trosfrihet og soli-daritet med forfulgte kristne er. Særlig de vold- elige angrepene på koptere i Egypt har gjort at mange i norge har våknet opp. Vår – og din – innsats trengs mer enn noen gang.

det gjør noe med oss, når vi på TV-skjermen så klart får demonstrert den urett som hardt og brutalt rammer en stor gruppe egyptiske borgere – fordi de er kristne. de har i generasjoner vært utsatt for systematisk diskriminering, men etter Mubaraks fall har det skjedd en forverring. Salafister og andre islamistiske grupper har benyttet lov-løsheten til å øve brutal vold mot koptere. enda mer fare-truende, med tanke på fremtiden, er det at også den egyptiske hæren 9. oktober i år meide ned fredelige kop-tiske demonstranter. 27 ble drept og over 300 skadet.

dette gjør oss ekstra vondt, fordi vi kjenner mange koptere i egypt. Vi tenker særlig på biskop Thomas og hans trofaste stab ute på Anafora/Anastasia og i bispedømmet el-Qussia, og på Mamma Maggie og Stefanusbarna i Kairo. de er mer enn prosjektpartnere – de er våre venner. Gjennom årene har mange av våre støttespillere truffet dem og blitt glad i dem. derfor lider vi når de lider (1 Kor 12). Og vi gleder oss med dem, når vi får se – og støtte – det flotte arbeidet de gjør med å gi trosopplæring til unge koptere (se side 4-5).

Arbeidet for de forfulgte:

Viktigere enn noen gang!

denne høsten har vi merket at mediene er blitt mer inter-essert i arbeidet vi driver. de kristne avisene har skrevet mer enn før, og noen sekulære medier har meldt seg på. dette skyldes nok også en generelt økende interesse for trosfrihet. Flyktninger søker asyl her i Norge, fordi de fryk-ter for livet i hjemlandet etter at de ble kristne. de gir trosfriheten et menneskelig ansikt.

i året som kommer trenger vi å styrke vårt arbeid på flere fronter. Vi må:- bli en tydeligere røst i samfunnsdebatten, slik at trosfrihet og forfulgte kristne ikke bare blir et indrekirkelig anliggende, men et samfunnsansvar.- bygge ut kontaktnettet vårt i Norge, for å få flere enga- sjert i arbeidet for de forfulgte.- starte arbeid i flere land der kristne lider for sin tro, men der vi ennå ikke har noen samarbeidspartner.

Skal vi klare dette, må vi øke gaveinntektene. Vi har høyt motiverte medarbeidere og mange frivillige ildsjeler som står hardt på for de forfulgte. Med flere midler kan vi gjøre enda mer! Når mange gir, er det mange som får.

Takk for din julegave til arbeidet for de forfulgte!

Bruk giroen vedlagt bladeteller benytt kontonr. 3000 14 57922

Tekst: Jon-Geir dittmannFoto: Marianne Haugerud

Trosopplæring i praksis. De voksne vasker barnas føtter – i en av Mamma Maggies stefanusbarnehager i Helwan-slummen i Kairo.

På koptisk messe i El-Qussia, bispedømmet til biskop Thomas. De anti-koptiske voldshandlingene får ikke ødelegge gleden over å samles som kristne søsken.

planlagt og systematisk vold, ikke som enkeltstående, kriminelle handlinger løsrevet fra en større sammenheng.

Kjemper for dalitenedayal vokste opp i en katolsk familie, men definerte seg som marxist og var svært kritisk til kirkens manglende evne til å ta et oppgjør med kastesystemet, som ofte gjorde seg gjeldende internt i kirkene. Men samtidig som han ble klar over omfanget av volden mot kristne, fant dayal også tilbake til sin egen tro. I 1999 startet han og Joseph d’souza, med bakgrunn fra Operation Mobilisa-tion, den økumeniske organisasjonen All India Christian Council (AICC), og han har vært generalsekretær siden oppstarten.

dayal har også vært leder for All India Catholic Union og har markert seg som en pådriver for at den katolske kirk-en må løfte fram situasjonen for dalitene, de kasteløse. Han sier:– 60 prosent av Indias kristne har dalit-bakgrunn. Kirken må våge å snakke høyt om den systematiske undertryk-kelsen dalitene blir utsatt for, fordi det også gjelder så mange av våre trossøsken. Samtidig blir kristne prester og pastorer utsatt for vold nettopp fordi de arbeider for å gi dalitene et bedre liv.

Et undertrykkende system– Konvertering til kristen tro er ikke problematisk når det gjelder enkeltpersoner. Men India har 167 millioner dalit-er, og det økonomiske systemet er fullstendig avhengig av at disse finner seg i å gjøre de mest nedverdigende og urene jobbene, for ekstremt lave lønninger. dersom hindu- ismen mister fotfeste blant disse millionene, mister man den religiøse begrunnelsen for å holde på dette systemet.

– India er en voksende økonomisk stormakt, men fattig-dommen og undertrykkelsen av millioner av mennesker er ikke på den politiske radaren. Her har Norge en viktig rolle å spille. dere kan oppfordre indiske politikere og diplomater til å sikre trosfrihet for kristne og grunnleg-gende menneskerettigheter for dalitene.

Rettferd for Orissa-ofreneet viktig utgangspunkt er å kreve oppreisning og rettfer-dighet for de kristne ofrene for volden i Orissa. I 2008 ble 56 000 kristne drevet på flukt og over hundre drept i del-staten Orissa. Tre år senere er fortsatt ingen dømt for disse drapene.

– Vær med i bønn for Indias kristne, og for AICC, avslut-ter John dayal.– Vi trenger forbønn for ikke å miste motet og styrke til å fortsette å kjempe. Takk for at dere vil være med oss!

John dayal (63) har en imponerende bakgrunn. I over 40 år har han jobbet som journalist og redaktør i indisk presse. Alle som møter ham, blir raskt klar over at han ikke på noen måte har mistet interessen for å utforske nye ting.– Jeg stiller alltid spørsmål, overalt, til alle jeg møter. det er vel en yrkesskade, sier han.

det var den ustoppelige iveren etter å forstå og avdekke sammenhenger i samfunnet som gjorde at han på 1990-tallet begynte å sette lokale overgrep mot kristne i India inn i en større sammenheng. dayal sier:– Vold mot religiøse minoriteter må anerkjennes som

John dayal, generalsekretær for all india Christian Council, har gjort dypt inntrykk på sine tilhørere i norge. Med intensitet og nerve har han gjort mange oppmerksomme på uret-ten som begås mot kristne i india – og på vårt felles ansvar for å støtte deres kamp for tros-frihet og rettferdighet.

Tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Ingvar A. Isene


DIN GAVE TELLERÅrets «Søndag for de forfulgte»-gjest:

– Volden er planlagt og systematisk


Presset på iran for å løslate den dødsdømte pastoren var massivt. Så ble saken sendt til topps i det iranske hierarkiet, og siden har det vært lite nytt. Sannheten er at ingen vet hva som skjer. Men arbeidet for løslatelse fortsetter.

30. september: Viseguvernøren i Gilan påstår plutselig at Nadarkhani ikke er dømt til døden for sin tro, men fordi han er «sionist», «voldtektsmann» og har begått «sikker-hetsrelaterte forbrytelser». de absurde påstandene avvises kontant og er heller ikke nevnt i noen av rettsdokumentene.

10. oktober: den skriftlige dommen er forsinket. domstol-en melder i stedet at de har sendt saken til ayatollah Kha-menei, for å få hans mening. Ayatollahen er Irans øverste politiske og religiøse leder, og at han blir direkte involvert i en lokal sak hos en provinsdomstol, betegnes som høyst uvanlig. dagen etter uttaler Irans Høyesterett at de kan være villige til å se på Nadarkhanis sak én gang til, dersom de blir bedt om det. Også det er uvanlig.

26. oktober: det blir kjent at sikkerhetsagenter har oppsøkt Nadarkhani i fengselet. de gav ham islamsk propaganda-materiell til å «reflektere over», og sa at de skulle komme tilbake for å diskutere dette med ham.

28. oktober: Medarbeidere fra NMØ møter i Justisdeparte-mentet for å drøfte om Norge kan ta imot Nadarkhani utenom vanlige asylprosedyrer. departementet tror at dette kan bli prinsipielt vanskelig, noe utenriksminister Støre bekrefter en måned senere.

der står saken. Men vi, og mange andre, fortsetter å følge nøye med og å arbeide for Youcef Nadarkhanis løslatelse. en stor takk til alle dere som har sendt appellbrev og bedt for ham – fortsett med det!

Oktober 2009: Youcef Nadarkhani er pastor i en husmenig-het i byen Rasht i Gilan-provinsen nord i Iran. Han blir fengslet etter å ha satt spørsmålstegn ved islamundervis-ningen som hans barn må delta i på skolen. Også hans kone Fatemah sitter flere måneder i fengsel, men blir løs-latt. Sammen er de foreldre til to gutter.

September 2010: domstolen i Gilan-provinsen dømmer Nadarkhani til døden for apostasi – frafall fra islam. Selv mener han at han slett ikke hadde noen tro før han ble kris-ten som 19-åring, og at han derfor aldri har «forlatt» islam. Skriftlig dom foreligger først i november, og Nadarkhanis advokat anker dommen i desember.

Januar 2011: NMØ iverksetter en appellaksjon for Youcef Nadarkhani.

Juni: Ankesaken kommer omsider opp i iransk høyesterett. dødsdommen oppheves ikke. Men det erklæres at omsten-dighetene rundt Nadarkhanis trosbakgrunn må etterfor-skes grundigere, og saken sendes tilbake til den lokale domstolen i Gilan. I dommen fra Høyesterett står det at dødsdommen annulleres dersom Nadarkhani forlater sin kristne tro og vender «tilbake» til islam, noe han nekter.

September: NMØ iverksetter en ny appellaksjon for Nadar-khani.

25.-28. september: Saken kommer opp i provinsretten i Gilan, som tidlig slår fast at Youcef Nadarkhani ikke var praktiserende muslim før han ble kristen. Likevel mener retten at han har gjort seg skyldig i frafall fra islam, fordi han er av muslimsk slekt. I løpet av fire intense dager blir Nadarkhani flere ganger bedt om å frasi seg sin tro, noe han stadig nekter. Frykten for henrettelse øker sterkt. I mange land iverksettes det hasteappellaksjoner, og dette blir NMØs tredje appell i saken.

Hva skjer med Youcef Nadarkhani?

APPELLTjENESTEN

Tekst: Gisle SkeieFoto: InContext Ministries

Dødsdømt for sin tro: Youcef Nadarkhani – her sammen med sine to søn-ner. (Foto: InContext Ministries)


norsk Misjon i Øst får jevnlig spørsmål om å hjelpe personer som søker asyl i norge, etter å ha flyktet fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. Hvorfor viser vi dem videre? Gjør vi ikke noe for dem?

Når asylsøkere ber om hjelpAPPELLTjENESTEN

Tekst: Gisle SkeieFoto: ellen Lande Gossner

– Nøkkelordet er rettssikkerhet, sier ed brown, menneske-rettighetsrådgiver i Norsk Misjon i Øst (NMØ).– I Norge har vi et system som sikrer rettssikkerhet for enkeltpersoner. dette systemet består av politivesen, retts-vesen og statlige institusjoner som UdI og UNe. det er helt sikkert ting som kunne ha fungert bedre, men grunn-leggende sett er dette et system som fungerer godt.

Maktbalanse– I tillegg har vi et aktivt og fritt sivilsamfunn som overvåker myndighetsinstansene. Sivilsamfunnet sier ifra når systemet svikter. Når regler er tolket feil, eller når reglene rett og slett ikke duger, da blir det kritisert, og det finnes rom for endring.

ed forklarer at det i Norge finnes kompetente organisasjo-ner og advokater som arbeider spesielt med å hjelpe asyl-søkere. disse sivile instansene kan arbeide fritt i samfunnet, uten trusler fra myndighetene. Forholdet mel-lom statlige avgjørelsesmyndigheter og sivile institusjoner som overvåker og kritiserer, sørger for en sunn maktba-lanse som bidrar til den enkeltes rettssikkerhet. ed sier:

– denne grunnleggende rettssikkerheten eksisterer i Norge, men ikke i landene hvor NMØ har prosjekter. det er hoved-grunnen til at vi ikke bruker større ressurser på forfulgte kristne som søker asyl i Norge.

Prinsipiell hjelp– Når det er sagt, så gjør faktisk NMØ en hel del for å hjelpe, fortsetter ed.– For det første arbeider vi på det prinsipielle nivået. et eksempel er den juridiske rapporten «I God Tro», som NMØ var med på å produsere. Rapporten tok for seg asyl-myndighetenes behandling av asylsøkere som flyktet fra religiøs forfølgelse, og den var kritisk på en rekke punkter.

ed forteller at rapporten ble tatt godt imot og har vært til stor hjelp. det har også kommet positive tilbakemeldinger fra asylmyndighetene. ed og andre fra NMØ har også vært i møter med UdI, UNe og Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet, hvor man har diskutert prinsipielle spørsmål, uten å gå inn i enkeltsaker.

– Slik kan vi bidra til å utruste saksbehandlerne til å treffe riktige avgjørelser. Vi er ikke ute etter at alle som hevder at de er forfulgt for sin tro automatisk skal få asyl i Norge. Men de som behandler og avgjør slike saker, skal være kompetente. der kan vi bidra.

informasjonshjelp– For det andre hjelper vi ved å gi informasjon i enkeltsaker. eksempelvis har jeg vitnet i rettssaker, og vi har gitt infor-masjon til advokater og andre, om forholdene for kristne og religiøse minoriteter i bestemte land. I slike tilfeller tar vi ikke stilling til asylsøkerens sak, men vi kan gi bakgrunns-informasjon som bidrar til en rettferdig avgjørelse.

– Vår rolle er da som «eksperter», i den forstand at vi har kompetanse til å informere om situasjonen for kristne i enkelte land. Vi har derimot ikke den juridiske ekspertise som trengs for å ta ansvar for en hel asylprosess.

Viser videre– Når en asylsøker kontakter NMØ for hjelp, er mitt første råd alltid: Skaff deg en advokat, en fagperson som kjenner til regler, søknadsfrister og skjemaer. en god advokat er alfa og omega. Vi viser ofte videre til NOAS eller SeIF, to oppe-gående organisasjoner som har lang erfaring med å hjelpe asylsøkere. Vi opplever dem som både dyktige og rettferd-ige, avslutter ed.

Viktig info for asylsøkere:nOaS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere): www.noas.no SEiF (Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger): www.seif.no

Glimt fra verdenved elisabeth engelsviken


I

KiRGiSiSTan

EGYPT

Fra norske Kristin Seljebakken, som har bodd i Kirgisistan og arbeidet ved gatebarnsenteret Svetly Put i bisjkek i en årrekke, får vi jevnlig rapporter om livet der. denne gang forteller hun om oppussing, med blant annet utskifting av vinduer og hvor viktig dette er når vinterkulden setter inn. Men nyhetsbrevet handler alltid mest om barna, og nå får vi høre at tre av dem har deltatt på en folklorefestival i Tyrkia og ble tatt ut til en gruppe som presenterte kirgisisk kultur.

Men vi får også høre triste historier, blant annet om den lille jenta som har kommet til senteret som følge av de etniske urolighetene sør i landet for en tid tilbake. Hun er en av tre søsken som har kommet dit sammen med moren, og nå får familien hjelp til å etablere seg. det er ukjent hvor faren befinner seg. Gjennom oppsøkende virk-somhet har senteret også fått kontakt med et søskenpar på fire og seks år. Moren er syk og faren fraværende, og de

to jentene har livnært seg av tigging. Nå får de hjelp på Svetly Put, som støttes økonomisk av NMØ. bildet viser barn ved senteret som synger for gjester fra Norge. (Foto: NMØ)

Mange av RFØs lesere var i juni 2010 med på å appellere for to kristne, egyptiske tenåringsgutter, tvillingparet Mario og Andrew Medhat Ramsis. de har kjempet en intensiv kamp mot den egyptiske stat siden 2007, for å få identitetskort som kristne. da faren skilte seg fra moren og konverterte til islam, ble guttenes religionstilhørighet på fødselsattestene også endret til «islam». dette skjedde uten tvillingenes eller morens samtykke. NMØs samarbeidspartner Middle east Concern har lenge fulgt deres kamp for offisielt å bli anerkjent som kristne. Gjentatte ganger ble morens søksmål om å endre guttenes identitetskort avslått i retten.

den 3. juli 2011 skjedde imidlertid det gledelige at retten gikk med på at de skulle få sin religiøse identitet endret til «kristen». Mario og Andrew er nå utstyrt med nye identitetskort som viser at de er kristne. Mer enn 2 500 kristne var med på denne felles søknaden til egypts høyesterett om end-ring av identitetskort. det er ennå ikke kjent hvor mange av dem som har fått sine identitetspapirer endret.Kilde: Middle East Concern m.fl.

Livet på Svetly Put

PaKiSTan

asia Bibi slått av fangevokterden kristne kvinnen Asia bibi (egentlig navn Asia Noreen) sitter fengslet i Pakistan, dømt til døden for blasfemi. dommen falt i oktober 2010, etter en krangel mellom noen kvinner i landsbyen Ittanwali i nærheten av Lahore. Kvinnene anmeldte Asia bibi til politiet med falske ankla-ger om at hun hadde fornærmet profeten Muhammed. den 5. oktober ble Asia bibi angrepet og slått av en kvin-

nelig fengselsbetjent, angivelig fordi hun er kristen. Andre fengselsansatte så på mishandlingen uten å gripe inn. Skadene skal ikke være alvorlige. betjentens oppgave var å sørge for Asia bibis sikkerhet i fengslet. Hun har nemlig flere ganger mottatt dødstrusler. Fengselsledelsen prøvde å legge lokk på hendelsen, men høyere myndigheter har sørget for at den nå blir etterforsket.Kilde: Compass Direct

Det nytter å appellere

Koptiske gutter i Kairo. (Illustrasjonsfoto: NMØ)

I


india

Menneskerettighetsrådgiver ed brown forteller at han brakte med seg to gjenstander hjem fra sitt siste besøk i India. Han sier: «disse to gjenstandene hjelper meg til å huske dem som sliter mest i samfunnet der, nemlig dalitene – eller de uberørbare, som de også kalles.»

armbånd«den første gjenstanden er et armbånd som er et symbol på undertrykkelse av unge kvinner. Noen steder i India er det fortsatt et problem med tempelprostitusjon. Fattige, fortrinnsvis daliter eller andre fra lavere kaster, ser seg nødt til å selge sine døtre til templer hvor de blir viet til en av gudene, og i det inngår det at de blir brukt som prosti-tuerte. I innvielsesseremonien får jentene et halskjede av svarte steiner, som symbol på at de er «guddommelig gift» og har tjeneste som prostituerte. en av våre partnere i India, dalit Freedom Netwok, arbeider med å hjelpe jen-tene ut av dette slaveriet. de gir dem yrkesopplæring, blant annet ved å lage og selge armbånd. de svarte steinene og knutene symboliserer at de var bundet som slaver, en stor stein i midten symboliserer den tunge byrden de bærer – og noen lyse steiner innimellom symboliserer frihet.»

Leirkopper«den andre gjenstanden er en enkel kopp av leire,» fort-setter ed. «den ligner de koppene som dalitene har måt-tet drikke av på offentlige steder. dalitene er sett på som urene, og derfor må de ha egne kopper som ødelegges etter bruk, for å unngå at mennesker fra høyere kaster kommer i kontakt med dem. dalit Freedom Network lager kopier av disse engangskoppene for å belyse situasjonen for dalitene i dag.»

Hilsen fra Christ’s disciples Fellowship (CdF)Vår venn og samarbeidspartner i India, Prasanta dey (leder for CdF), sender oss trofast rapport hver måned fra tjenesten blant fattige i Vest-bengal. Han sier i sitt siste brev at Gud taler, men at det er få som lytter: «Vær med å be om at vi må kunne fullføre vårt oppdrag før Herren vender tilbake. Våre medarbeidere er ute fem dager i uken med bøker og besøk. I hjemmene formidler de evangeliet og ber for syke. Mange blir helbredet, men likevel er det få som kommer til kirken. Nå er alle våre medarbeidere her på senteret i Vest-bengal og rapporterer om de store ting Herren gjør, til tross for mange hindringer. en kvinne ved navn Jomba Mandi fra landsbyen Tasharbani ble bitt av en svært giftig slange. Hun ble brakt til kirken, og Gud hel-bredet henne.» Prasanta hilser hjertelig til alle venner og forbedere i Norge.

Koptiske gutter i Kairo. (Illustrasjonsfoto: NMØ)

niGERia

det rapporteres om stadig økende vold i sammenstøt mellom kristne og muslimer i Nigeria. den 20. oktober ble en kristen fembarnsmor skutt og drept av tre muslim-ske soldater som trengte seg inn i den kristne familiens hjem i Yelwa, et område av byen bauchi. drapet skjedde etter at soldater var tilkalt for å gjenopprette ro og orden etter opptøyer mellom kristne og muslimske skoleung-dommer. en kristen gutt ble også skutt, men her er infor-masjonen mer uklar.

I løpet av to uker i august og september ble minst 50 mennesker drept i Nigeria i sammenstøt mellom kristne og muslimer. Søndag 4. september ble en kristen familie på åtte, foreldre og seks barn, brutalt drept, mens deres syvende barn overlevde angrepet. dette skjedde i Hej-pang, nær byen Jos, hovedstaden i den urolige Plateau-delstaten. Muslimske ungdommer i området mistenkes for å ha stått bak drapene. byen Jos har vært åsted for sta-dige voldsbølger siden 2001. Kilde: Compass Direct

Volden øker

Prasanta Dey, lengst til høyre, er leder for CDF. Her er han sammen med sin bror Arabinda (tidligere CDF-leder). I midten står Jan Gossner, som besøkte CDFs årlige misjonskonferanse i januar. Gossner er rektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate og medlem av NMØs representantskap. (Foto: NMØ)

Fakkeltogene for forfulgte kristne blir flere for hvert år.

I Oslo ble fakkeltoget den 27. oktober arrangert for femte gang, i bergen for andre gang – og i år var det fakkeltog også på Stord og i Stavanger (10. november).

Årets tema var bibelen, og slagordet lød: «Slipp ordet løs!» I Stavanger var det 270 deltagere, på Stord 150, i bergen 200 og i Oslo 300-400.

Fakkeltogene arrangeres som et økumenisk samarbeid mellom flere organisasjoner og menigheter.

Takk til alle som deltok!

Fire fakkeltog for de forfulgte

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST41. ÅRGANG – NR. 1 / FEBRUAR 2011

Kirken blør i EgyptSide 2, 4-5, 10 og 16

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn

BE! be for mennesker, kirker, land og prosjekter. du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI be til 2377).

Gi! Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. Les mer: www.forkjemper.no

PROTESTÉR! bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2377).

LES! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke.

BLi MEd – SaMMEn FOR dE FORFULGTE!

Påmelding/mer info:www.nmio.no • [email protected] • Tlf.: 23 40 88 00


Leirvik torg på Stord. (Foto: Tormod Fjeldstad)

Ved domkirken i Oslo. (Foto: NMØ/Skeie)

Torgallmenningen i Bergen. (Foto: Frithjof Nikolai Wilborn)

Ved domkirken i Stavanger. (Foto: Vårt Land/Astrid D. Norheim)

det er stor interesse for Tyrkia blant våre støttespillere. Hele 31 personer, fra Kristiansand i sør til Gravdal i nord, var i oktober med på studiereisen til Tyrkia med tittelen: «Fra Paulus til Atatürk. et møte med kristenhetens histo-riske røtter og med kirkene i Tyrkia i dag.» Reiseledere var Jon-Geir dittmann og Randi Jørgensen.

Vi startet i storbyen Istanbul med besøk til Hagia Sofia, den blå moské, Yerebatan-cisternen og båttur på bosporosstredet. Vi delte oss i grupper og deltok på tre ulike gudstjenester. Vi reiste videre til dagens Izmir, som het Smyrna da evangelisten Johannes skrev brev dit. Med buss reiste vi videre til sendebrevsmenighetene efesos og Laodikea, og vi fikk med oss de utrolige kalksteinsforma-sjonene i Pamukkale. I Antalya deltok vi på gudstjenester i St. Paul kirkesenter, en menighet Norsk Misjon i Øst samarbeider tett med. det ble også tid til en dagstur til Sjømannskirken i Alanya, der sjømannsprest Jon Ådnøy tok imot oss, og til den majestetiske borgen med svim-lende utsikt.

Tyrkia har mye flott å by på av både gammelt og nytt, men det de fleste satte mest pris på, var møtene med tyrkiske kristne som fortalte levende om sin vei fram til kristen tro, og om hvordan det er å leve som kristen for en etnisk tyrker i det moderne Tyrkia.

bildet viser gruppen i det gamle romerske teateret i efe-sos. Her fikk vi også testet akustikken, da vi sang Ama-zing Grace. da vi var ferdige, svarte en gruppe med koreanske kristne med å stemme i den samme sangen på sitt språk. en unik opplevelse!(Foto: NMØ/Dittmann)

Mange med til Tyrkia

en rekke menigheter og forsamlinger over hele landet markerte «Søndag for de for-fulgte» i november. Selve dagen, den 13. november, ble i Oslo avrundet med en flott konsertopplevelse i Majorstuen kirke. der opptrådte david André Østby, Rune Larsen, Marianne Juvik Sæbø, Sondre bratland og en trio med bakgrunn fra bibelskolen i Grimstad. Konferansier var Rune Larsen. det var appel-ler ved stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (Høyre), ildsjel eli Minde, KrF-leder Knut Arild Hareide og John dayal fra NMØs samarbeids-partner i India. Kirken var så godt som fullsatt, og det kom inn over 30 000 kroner i kollekt.(Foto: NMØ/Skeie)

Flott konsert på «Søndag for de forfulgte»

David André Østby

Rune LarsenMarianne Juvik Sæbø

Sondre Bratland


14 Ropet fra Øst nr. 6 201114 Ropet fra Øst nr. 7 2011

Første januar skifter norsk Misjon i Øst navn til Stefanusalliansen. i tiden fremover vil vi utdype og belyse det nye navnet. i Ropet fra Øst begynner vi med utgangspunktet: Bibe-lens beretning om Stefanus.

Av plasshensyn har vi kuttet noe i Stefanus’ tale. Vi begynner i Apostlenes gjerninger 6,8 – like etter at Stefanus er blitt vigslet til diakon i Jerusalem.

Falske anklagerStefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. da sto det fram noen fra den synago-gen som ble kalt «Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksandrinere». Sammen med jøder fra Kilikia og Asia begynte de å diskutere med Stefanus. Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og ånd som han talte med.

da fikk de i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.» Slik hisset de opp folket og de eldste og de skriftlærde. Og de gikk mot ham, grep ham og dro ham fram for Rådet. der førte de fram falske vitner som sa: «denne mannen hol-der ikke opp med å tale mot dette hellige sted og mot loven. Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned helligdommen og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.» Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.

Øverstepresten spurte: «er dette sant?» Og Stefanus svarte:

Stefanus’ tale«brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran. Gud sa til ham: ‘dra bort fra landet ditt og fra slekten din til det landet som jeg skal vise deg!’

Stefanus taler videre om Isak, Jakob, de tolv stamfedrene – og om Josef i Egypt.

Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løftet han hadde gitt Abraham. Folket hadde vokst og var blitt tall-rikt i egypt. det sto fram en ny konge i egypt, en som ikke visste om Josef. Han brukte list mot folket vårt, mishand-let fedrene våre og tvang dem til å sette ut spedbarna sine, så de ikke skulle leve opp. På den tiden ble Moses født. Han var et vakkert barn i Guds øyne. (…) Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdro ham som sin egen sønn.

Hvem er Stefanus?Stefanus taler videre om Moses som slår i hjel en egyptisk vokter, flykter og hører Guds stemme ved den brennende tornebusken.

denne Moses, som de forkastet da de sa: ‘Hvem har satt deg til leder og dommer?’ – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken. den samme Moses førte dem ut og gjorde under og tegn i egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen. (…) Men fedrene våre ville ikke adlyde ham. de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de tilbake til egypt.

Stefanus taler videre om gullkalven, og fortsetter med Josva og David.

Men det ble Salomo som bygde et hus for Gud. Likevel bor ikke den høyeste i noe som er bygd av menneske-hånd. For slik taler profeten:

Himmelen er min trone,og jorden er min fotskammel.Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren,eller hvor er stedet der jeg kan hvile?Har ikke min hånd skapt alt dette?

Tresnitt av den tyske renessansekunstneren Hans Baldung Grien (ca. 1484-1545). Han gikk i lære hos Albrecht Dürer, og de ble begge sentrale kunstnere under reformasjonen i Tyskland.

Ropet fra Øst nr. 6 2011 15 Ropet fra Øst nr. 7 2011 15

Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! All-tid står dere den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? de drepte dem som på forhånd for-kynte at den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, dere som mottok loven på befa-ling fra engler, men ikke holdt den.»

Stefanus blir steinet da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av den hellige ånd og ret-tet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. de drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, til-regn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.

Saulus var enig i drapet på Stefanus.

Forfølgelse Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menig-heten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

Apostlenes gjerninger 6,1-8,3Bibelselskapets nye oversettelse av 2011

Glassmaleri av steiningen av Stefanus. Finnes i den lutherske St. Stephen Church i Florida, USA. Stefanus strekker armene ut, som Jesus på korset, og hele hans kroppsholdning uttrykker en bønn om nåde og tilgivelse for dem som steiner ham. Glassmaleriet er laget av «The Willet Stained Glass Studios» i Philadelphia, USA.

StefanusdagenI de vestlige kirkesamfunn minnes man Stefanus den 26. desember og i de ortodokse den 27. desember. I den norske kirke har 2. juledag lenge hatt tilnavnet Stefanusdagen. På våre nettsider finner du materiell som kan hjelpe deg å markere denne dagen: www.nmio.no

ww

w.k

ai-h

anse

n.no

det var fullsatt kirke og god stemning da musikkfortellingen om «den hellige oljen» ble urfremført i Spjelkavik kirke.

det arbeides nå med å klargjøre verket for utgivelse – med både noter, fortelling og ikoner. Håpet er at «den hellige oljen» etter hvert kan bli fremført i mange menigheter.

«den hellige oljen» bygger på en koptisk legende. Kort for-talt handler legenden om to landeveisrøvere, demas og Gestas. de overfaller Maria, Josef og det lille Jesusbarnet, som er på flukt fra Herodes’ soldater og på vei til egypt. Forskrekket opplever røverne at det lille barnet gir dem en krukke med kostbar salve. Røverne forsvinner inn i natten igjen, mens den hellige familien begir seg til egypt.

Mange år senere dukker salven opp igjen i Jerusalem, når Jesus salves, før han dør på korset. På Golgata blir også to røvere korsfestet. dette er, ifølge legenden, demas og Gestas. Slik knyttes jul til påske – gjennom en kostbar salve, to røvere og Jesus selv.

Legenden er nå blitt en flott forestilling med både tekst, musikk og bilder. eyvind Skeie har skrevet tekstene, en egyptisk komponist har skrevet musikken, og kunstnere ved det koptiske ikoninstituttet i Kairo har laget ni flotte ikoner spesielt til prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ung Kirkesang og Norsk Misjon i Øst. «den hellige oljen» ble urfremført i Spjelkavik kirke den 30. oktober. I tillegg til opphavspersonene, har ikke minst kantor Ola eide og Nils Hidle, fra Ung Kirke-sang, vært sentrale personer i oppsetningen.

jul, påske og hellig olje

Unge kirkesangere gjorde en flott musikalsk innsats under urfremførelsen i Spjelkavik.

Etter Jesu fødsel må Maria, Josef og det lille barnet flykte fra Herodes’ sol-dater. Ikonet viser Maria, Josef og Jesus under flukten til Egypt. Ikonet er malt ved det koptiske ikoninstituttet i Kairo.

Documents

Ropet fra Øst 7-2011