Ropet fra Øst 4-2007

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

37. ÅRGANG – NR. 4 / JUNI 2007

SAMMEN FOR DE FORFULGTE

Nord-Ossetia:

Bønn for en uferdig kirke

� Ropet fra Øst nr. 4 2007

Leder

Tyrkia er et populært reisemål, men de fleste turister vet lite om hvor dårlig Tyrkia behandler de få kristne som er igjen i landet. De kristne er i en vanskelig situasjon, og de kan trenge å bli minnet om at trossøsken fra Norge vet litt om hvordan de har det. Jeg vil oppfordre kristne som reiser til Tyrkia til å sette seg inn i situasjonen i landet, og om mulig oppsøke kristne menigheter for å vise støtte og omsorg.

Situasjonen det siste året har vært dramatisk. Det toppet seg 18. april, da tre evangeliske kristne ble funnet drept med strupen skåret over i byen Malatya. To var tyrkiske og en var tysk. Ugjerningen ble utført av ungdommer som hevdet at de gjorde det for fedrelandet og at det som skjedde bør være en lærepenge for ”troens fiender”. Saken hadde fortjent en helt annen dekning i norske medier enn den har fått. Dette er ikke en fjern diktaturstat, men et land med over 70 millioner innbyggere som nærmer seg Europa og som søker medlemskap i EU.

De kristne utgjør mindre enn 1% av befolkningen, men de er stadig mer ”fritt vilt”. Både politikere og medier advarer mot ”giften” fra de kristne, og bidrar til fordommer og en hatefull holdning. Nå ser vi fruktene av en slik propaganda: I februar i fjor ble en katolsk prest drept foran alteret i byen Trabzon ved Svartehavet. Den 19. januar i år ble den armenske skribenten Hrant Dink myrdet på åpen gate i Istanbul. I april skjedde det altså igjen.

Det dreier seg uten tvil om religiøst motiverte mord. I alle de tre angrepene er det islamistisk-nasjonalistisk inspirerte ungdommer som helt bevisst har utført udåden, i den tro at

de gjør nasjonen og islam en tjeneste. Det er verdt å legge merke til at de kristne frykter de sterke nasjonalistene mer enn de frykter islam. En gresk-ortodoks kirkeleder sa til Vårt Land (21. mai): ”Problemet er den sekulære nasjonalismen som bruker islam som maske. Muslimer dreper ikke kristne fordi vi er kristne. Drapene har skjedd fordi nasjonalistene ikke vil ha fremmede her”. Alle kristne blir regnet som fremmede og dermed som en trussel mot ”det tyrkiske”.

Men hvilken fare representerer landets ørlille kristne minoritet? Ingen i det hele tatt. Sannheten er at siden Atatürks innføring av det moderne, sekulære Tyrkia i 1923, har de kristne som da utgjorde mange millioner, så å si blitt fordrevet. I Istanbul bodde det i 1923 mer enn en million gresk-ortodokse kristne. Nå er det bare noen få tusen igjen. Trolig er det ikke mer enn 3000 protestantiske kristne i hele Tyrkia!

Hva slags virkelighet lever de kristne under? De kan ikke drive egne utdanningsinstitusjoner. Landets eneste presteseminar har vært stengt siden 1971. Man kan ikke hente prester fra utlandet, for de får ikke arbeidstillatelse. Kirkene får ikke registrere seg som religiøse institusjoner, men kun som stiftelser. Kirkelige eiendommer er blitt konfiskert av myndighetene. Kirker og klostre i tusentall er omgjort til moskeer, med Hagia Sofia-katedralen i Istanbul som den mest kjente. De fleste protestantiske menigheter i landet er ”ulovlige” og har måttet gå under jorden.

Tyrkiske medier har i stort omfang svartmalt landets kristne. Der blir det hevdet at de kristne lokker folk til sin tro ved hjelp av penger. De kristne beskyldes for å være agenter for land som vil splitte Tyrkia. Slik blir den lille kristne gruppen mistenkeliggjort helt uten grunn.

Det ville bety mye for tyrkiske kristne om de opplevde at norske kristne på besøk oppsøkte dem og viste interesse for deres situasjon. De er ikke alltid enkle å finne, og særlig protestantiske kristne lever ofte i skjul. Flest kirker finnes på vestkysten. Skal gjenværende kristne holde ut og overleve, trenger de å bli sett og verdsatt. Et sted å begynne er å spørre på hotellet om det finnes en kristen kirke i nærheten. Det kan åpne opp for viktige møter med kristne som bærer tunge byrder.

Tyrkiske kristne under press

Utgiver Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet)Ansvarlig redaktør Bjørn A. WeggeRedaktør Gisle SkeieRedaksjon Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken og Geraldine Fagan (Moskva)Design og trykk Allservice AS, StavangerForside Jon-Geir Dittmann (se s. 6-7)Opplag 19 800

Kontor Trondheimsveien 137Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 OsloTelefon 23 40 88 00Telefaks 23 40 88 01E-post [email protected] www.nmio.no

Repr.skapsform. Svein Arne TheodorsenBankgiro 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 AnnonsekampanjerRevisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

Jon-Geir DittmannInformasjonssjef

Ropet fra Øst nr. 4 2007 �

Send din protest!

Norsk Misjon i Øst ber deg aksjonere på vegne av en polsk statsborger som er aktiv i en pinsemenighet i Hviterussland. Jaroslaw Lukasik har hatt oppholdstillatelse i Hviterussland siden 1999, men ble nylig informert om at han nå må ut av landet.

Dette skjer til tross for at han har en oppholdstillatelse som gjelder til september 2008. Myndighetenes anklage mot ham er meget vag, men inneholder blant annet ordlyden ”gjentatte overtredelser av regimets regler for utlendingers nærvær i Hviterussland”. I tillegg til å bli kastet ut har han fått en bot tilsvarende en hel månedslønn.

Ikke for sent!Lukasik bor og virker sammen med kone og tre små barn i Minsk. I kirkene har han bidratt med undervisning og kulturarbeid. Hans kone og barn er alle hviterussiske statsborgere og kan derfor ikke kastes ut, mens han – som polsk statsborger – altså fikk frist til 7. juni med å forlate landet. Selv om fristen formelt sett er ute når du får dette bladet i hånden, er din protest av stor betydning for å legge press på myndighetene til å omgjøre sin avgjørelse.

Urovekkende utviklingLukasiks sak er langt fra enestående i hviterussisk sammen-heng. Det er en økende tendens i Hviterussland til å utvise utenlandske personer som arbeider innenfor det religiøse feltet: Minst 15 kristne utlendinger er blitt utvist i løpet av ett år, blant dem flere katolske prester. Felles for dem som blir kastet ut, er at de har kjempet for hviterusseres rettigheter, blant annet eiendomsrett som er blitt fratatt dem. Det har gjort at de har blitt oppfattet som kritiske til det hviterussiske regimet.

Håper det nytterJaroslaw Lukasik får meget godt skussmål fra 30 pastorer og kirkeledere i landet, som har protestert mot kjennelsen. Pålitelige kilder vi har kontakt med i landet, ber om at vi appellerer til hviterussiske myndigheter på denne måten. Mye tyder på at hviterussiske myndigheter tross alt lytter til utenlandske protester og lar seg påvirke av press. Derfor vil vi oppfordre deg til å signere det engelske appellbrevet og sende det til Hviterusslands president, Aleksander Lukasjenko. Slik gjør du:

Last ned appellbrevet fra våre nettsider: www.nmio.no

Ta en utskrift av brevet og postlegg eller fax det til presidenten (adresse/faxnummer finner du i det nedlastede brevet).

Bli en av våre5.500 faste appellvenner!

Tlf.: 23 40 88 00 / E-post: [email protected]

Jaroslaw Lukasik kastes ut av Hviterussland:

Jaroslaw Lukasik sammen med familien sin. Nå vil hviterussiske myndigheter sende ham ut av landet og bort fra familien. (Foto: Christian Solidarity Worldwide.)

Den ortodokse ”Hellig-ånd-katedralen” i hoved-staden Minsk.(Foto: Geraldine Fagan, Forum 18 News Service)


Kort om HviterusslandInnbyggere: 9,7 mill.Hovedstad: MinskStyreform: Formelt ”republikk”, men med diktatorisk styre

Religion: Østlig-ortodokse kristne 80%, andre (romersk-katolske, protestantiske, jøder, muslimer) 20%. President Lukasjenkos regjering holder alt religiøst liv under streng overvåkning og gjør det svært vanskelig å drive selvstendig religiøs virksomhet.


Han glemmer ikke 8. mars 1944

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

– Er du fra Norge? Det er landet til Thor Heyerdahl, ikke sant?– Stemmer. Du har hørt om Thor Heyerdahl?– Så klart. Mange i min generasjon har lest om ham. Han nøt stor respekt i Sovjet-tiden.

Samtalen er i gang. Ibrahim Gelastanov Ojusovitsj er den eldste nålevende balkar som også er kristen. Han bor i Naltsjik som er hovedstaden i den russiske delrepublikken Kabardino-Balkaria. I atla-set finner du området på nordsiden av fjellkjeden Kaukasus. Kabardinerne utgjør mer enn halvparten av befolkningen her, mens balkarene er en mindre folkegruppe med ca. 80.000 innbyggere.

Stalins deportasjonerIbrahim har opplevd mye i sitt 81-årige liv. I bilen, på veien oppover i de balkariske fjellene, forteller han sin dramatiske historie. Om hvordan Stalin under siste verdenskrig forflyttet hele folkegruppen hans, ca 50.000 mennesker! Ibrahim var 17 år da det utrolige skjedde:

Soldatene kommer– Det banket på døren, tidlig om morgenen, 8. mars 1944. Vi bodde da i fjellandsbyen Bezengi, og jeg var 17 år. ”Hvem kommer på denne tiden av døgnet?” Min mor var redd for å åpne, men bankingen ble bare hardere. Da hun åpnet, kom det sovjetiske soldater inn i huset. De ba oss finne fram kista med klær i. Vi trodde de trengte klær til sine egne soldater, men de sa: ”Skynd dere! Ta med det mest nødvendige i en koffert.” Vi ante ikke hva dette skulle bety, men i løpet av noen minutter var min mor og jeg ute av huset og ble stuvet opp på et lasteplan. Vi kjente igjen naboene våre. Jeg husker at bilen var en amerikansk Studebaker. Siden den gang har de vonde minnene våknet hver gang jeg ser en slik bil.

Grusom togreise– De tok oss til Naltsjik. Der ble vi satt på et godstog. Vi var 50 mennesker som delte en godsvogn uten seter. Menn, kvinner og barn. De andre vognene var også stappfulle av folk. Det ble en forferdelig reise. Vi satt og sov. Det fantes ikke noe toalett. Vi måtte gjøre fra oss i et hjørne av vognen. Noen klarte ikke dette, og holdt seg så lenge at de eksploderte

innvendig. Det var lite mat og drikke, og mange døde underveis.– Etter 15 døgn kom vi til innsjøen Chardarinskoje som ligger sør i Kasakh-stan, på grensen mot dagens Usbekistan. Her ble vi satt på ferger som fraktet oss til den andre siden av innsjøen. Der ble alt vi hadde med, lagt over på kameler, og selv måtte vi gå i ett døgn gjennom ørkenen. Også da døde mange.

Bodde i huler– Da vi kom fram til bes temmelsess tedet , fikk vi et nytt sjokk. Her var det ingen ting, ingen bosetting, kun steppeland. Noen fra Karachai-folket, et nabofolk i Kaukasus,

var alt kommet dit. De hadde gravd seg huler som de dekket med grener og jord. Slik også med oss. Vi bodde fire familier i en hule. Stadig falt det jord ned på oss fra det improviserte taket. Det var ingen toaletter her heller.– Hvordan klarte dere å skaffe mat?– Vi hadde tatt med oss ganske mye hjemmefra og rasjonerte det ut. Det varte i to måneder. Mannfolkene ble satt til tvangsarbeid med å grave kanaler. De kom i kontakt med kasakhstanske gjetere som de kjøpte eller byttet til seg mat fra. Kvinnene drev med håndarbeid for å ha noe å selge.

Uventet hjelp– Som mange andre ble min mor veldig svak og skinnmager etter hvert, men hun overlevde. I vår leir var vi opprinnelig 2000. Omtrent halvparten døde i løpet av den sommeren, da det også var svært hett. Min mor og jeg ville også ha dødd, hadde det ikke vært for en onkel av meg som bodde i Tasjkent. Han hadde fått høre at vi var i denne leiren, og reiste for å hente oss til sitt hjem. Det var mulig fordi han hadde en høyere stilling i kommunistpartiet. I januar 1945 tok han oss til Tasjkent, men for min mor var det for sent. Hun døde noen måneder etterpå, kun 45 år gammel. Jeg var alene i verden.

Ibrahim opplevde – og overlevde – deportasjonen i Stalins Sovjet.

Ropet fra Øst nr. 4 2007 5

Veien til kristen troIbrahim fikk etter hvert arbeid på et kollektivlandbruk utenfor Tasjkent. Der traff han for første gang en kristen person, en ukrainer som hadde flyktet fra sultkatastrofen i Ukraina. – Han var en uvanlig mann. Han stjal ikke som de andre, og han ble en god venn.

De to kom bort fra hverandre igjen, men mange år senere, i 1953, traff Ibrahim sin gamle venn igjen på gata. Han inviterte Ibrahim med til et møte. Det var Ibrahim ikke klar for, men i mellomtiden hadde han lest Tolstojs ”Oppstandelsen”, og fra noen engelske misjonærer hadde han fått en bibel. Før dette hadde han aldri hørt om kristendommen. Han ble både redd og nysgjerrig på en gang over det han leste. Han traff også en kvinne som hadde flyktet fordi hun var blitt forfulgt på grunn av sin kristne tro. Dette gjorde inntrykk på Ibrahim, og siden hun tilhørte samme menighet som ukraineren, tok han omsider imot invitasjonen til å bli med til et møte i skjul. Det var på pinsedagen den 8. juni 1953.

Pinsemøtet– Det var over 2000 mennesker samlet i den kirken. Med en gang følte jeg at Gud var der. Da koret begynte å synge om Den hellige Ånd som kom ned over disiplene, kjente jeg at det var krefter i sving, men jeg kjente ikke Jesus som min frelser ennå. Etter møtet ble jeg presentert for noen andre ungdommer. De kalte hverandre brødre og søstre. Det var gripende. Jeg var overrasket over den gleden som de kristne viste. Men det var ikke noe kors der. Siden jeg var vokst opp med islam, lurte jeg på om dette var det ”rene” islam.

Falt på kneEtter dette begynte Ibrahim å gå i denne kirken. Etter hvert skjønte han at Kristus døde for ham også, og han lærte å be til Gud.– Det var ikke tillatt den gang å komme fram til podiet for å bli bedt for. Det hadde myndighetene forbudt. Men jeg falt på kne hjemme hos meg selv: ”Gud, tilgi meg. Jeg visste ikke at du døde for meg. Men nå vet jeg det. Takk og takk!” Dette var i august 1953.

”Komsomol”– Siden jeg arbeidet på kollektivlandbruket, ble jeg påtvunget et medlemskap i Komsomol, den kommunistiske ungdomsorganisasjonen. Det gikk et rykte, som nådde min sjef på arbeidsplassen, om at jeg var blitt en kristen. Sjefen innkalte meg til samtale. Han fortalte på en vennlig måte at hemmelige agenter hadde funnet ut om meg ved å delta på et møte. Han anbefalte meg at jeg sa fra meg mitt medlemskap i Komsomol hvis jeg ville gjøre alvor av å la meg døpe. Menighetens eldste mente at det var best ikke å døpe meg, siden jeg var medlem i Komsomol. ”Hvis du døper deg, vil vi oppleve forfølgelse,” sa de.– Dette var i 1953, det året Josef Stalin døde, og det var en særdeles spent atmosfære. Dette førte til at jeg utsatte dåpen. Det var først etter at jeg kom tilbake til mine hjemtrakter i 1957 at jeg tok imot dåpen. Jeg fant en liten menighet med balkarer som jeg ble med i. Da var forholdene blitt noe enklere når det gjaldt forfølgelse. Siden har det variert mye. Det har vært noen tøffe tak, men jeg har gått styrket ut av alt sammen. I dag gleder jeg meg over den friheten vi nå har.

AvskjedI dag er Ibrahim med i en balkarisktalende menighet i Naltsjik. Han er utrolig klar i tankegangen og har en fantastisk hukommelse. Han ønsker oss velkommen tilbake og får med seg en bok om Norge på veien hjem til leiligheten sin.

p I fjellene i Kabardino-Balkaria: Bjørn A. Wegge, pastor Alim,Jon-Geir Dittmann og Ibrahim Ojusovitsj.q Ibrahim husker den spente atmosfæren da Stalin døde. Han gleder seg over den religiøse friheten han har i dag.


MÅNEDENS PROSJEKT Kristent arbeid i Nord-Kaukasus

Beslan! Tsjetsjenia! Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

Disse navnene har ingen god klang i våre ører. Vi forbinder dem med krig, terror og barn som blir tatt som gisler. Mange vet om uroen i denne delen av verden, men visste du at lokale menigheter viser stor oppfinnsomhet for å skape fred og forsoning?

Sammen med Bjørn A. Wegge besøkte jeg i mai de russiske områdene på nordsiden av Kaukasus-fjellene. I byen Vladikavkaz (navnet betyr ”seierherren over Kaukasus-fjellene”) i delrepublikken Nord-Ossetia befinner Transfigurasjonskirken seg. Denne evangeliske menigheten har en sterk diakonal profil. Pastor Gennady Terkun har en stor stab av frivillige som bruker tid og krefter på å hjelpe noen av dem som er blitt offer for krig og terror.

BESLAN: Omsorgsarbeid og ungdomssenterEtter gisselaksjonen i Beslan i september 2004, der over 340 personer omkom – hvorav 185 barn, var nøden og fortvilelsen enorm. Noen opplevde å miste både barn og ektefelle! Transfigurasjonskirken dannet raskt et hjelpeteam som oppsøkte de kriserammede familiene og tilbød omsorg og praktisk hjelp. Pastor Gennady Terkun og hans medarbeidere opprettet et samtalesenter der pårørende og andre fortvilte mennesker kunne finne noen å snakke med. I dag er dette gjort om til et permanent ungdomssenter, Beslan Community Christian Center.

Når vi besøker senteret, sitter en gruppe ungdommer i ring og snakker sammen. I en pause hilser vi på fire unge gutter fra Beslan: Timur, Alan, Zaur og Spartak (se bildet). De er i alderen 16-20 år. De mistet flere venner i tragedien i september 2004. I Zaurs klasse ble hele 14 av totalt 32 elever drept.– Vi kommer hit tre ganger i uka, forteller de. – Her kan vi snakke om alt som skjer i Beslan og om det vi er opptatt av. Det finnes ikke noe liknende sted som dette i hele Beslan. Noen av guttene har muslimsk bakgrunn, men opplever det ikke vanskelig å gå til et kristent senter.– Her blir vi alltid møtt av noen som bryr seg. Vi har fått mange nye venner her, forklarer Spartak.

TSJETSJENIA: Lek blant ruiner og kulehull Få områder har så mange foreldreløse barn som Tsjetsjenia. Gjennom to kriger på 1990-tallet ble over 200.000 sivile tsjetsjenere drept i rivaliseringen mellom tsjetsjenske militsgrupper og russiske føderale styrker. Fasaden i hovedstaden Groznyj er nå gjenoppbygget med store og lyse boligblokker, men du skal ikke langt unna hovedgata før du

En av mange delvis ødelagte bygninger i Tsjetsjenia. Dette var en skole.


ser ødelagte hus og kulepeprede stålporter.Vi vandrer gjennom gjørmete gater. Det er ikke vanlig med turister på disse kanter. Bare det å komme seg inn i Tsjetsjenia er krevende.– Har dere noen penger å gi oss, slik at vi kan bygge opp igjen skolen vår? spør en gammel kone idet hun peker mot den ødelagte skolebygningen.– Vår nye leder, Kadyrov, har gjort mye for å gjenreise landet, men her har vi ikke fått noe hjelp ennå, sukker hun.

Vi runder hjørnet og kommer til en ny skole. Også den er delvis ødelagt, men her er det i hvert fall liv. Skoleklokka ringer. Barn strømmer ut på gressplenen. De har fått besøk av medlemmer fra Transfigurasjonskirken som bærer røde T-skjorter med innskriften ”Kids Games” (leker for barn). Gjennom roperten gir Vladimir informasjon på russisk om det som skal skje. Alle får høre om rettferdig og fredelig kappestrid, om ideen med de olympiske leker, om at det viktigste ikke er å vinne, men å delta. Noe av hensikten er at de skal lære å spille på lag. Se at det laget som vinner gjør det fordi de hjelper hverandre, gjør hverandre gode, som Nils Arne Eggen i Rosenborg ville sagt det. Det er stafetter, lagspill, orienteringsløype, dans og mer til. Til slutt får alle premier.– Vi har ikke lov til å forkynne her, forteller Bella, som har vært her mange ganger før.– Men bare det at vi får lov til å komme og ha leker sammen med barna er et viktig første skritt. De er ofte mistenksomme mot fremmede, men litt etter litt blir de trygge på oss. Mange var så glade for at vi kom tilbake i dag. Det var to måneder siden vi var her sist.

Til sommeren er det leir for skolebarn som Transfigurasjonskirken arrangerer. Barna i Groznyj er ikke vant med mange barnevennlige aktiviteter. Derfor er det populært når teamet fra kirken kommer med minibuss fra naborepublikken Nord-Ossetia.– De spør oss om de får komme på leir i år også, forteller Bella. Og det får de, men foreldrene må gi sitt samtykke. De vet at vi er kristne. De aller fleste her er muslimer, men det ser ikke ut til å være noen særlig hindring.

Tsjetsjensk folkedans står på programmet når Transfigurasjons-kirken besøker skolebarna i Groznyj.

MÅNEDENS PROSJEKT Kristent arbeid i Nord-Kaukasus

Din gave betyr at:• ungdomssenteret i Beslan fortsatt

kan gi hjelp og vise kristen omsorg til ungdom som sliter med vonde minner

• barn i Groznyj, Tsjetsjenia, får komme på kristen barneleir denne sommeren

• Transfigurasjonskirken kan få sluttført sitt kirkebygg

Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. �000 1� 5�9��Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for

forfulgte kristne

Generalsekretær Bjørn A. Wegge deltar i bønnen på taket av Tranfigurasjonskirkens uferdige kirkebygg. De ber om midler til å få gjort den ferdig.


Timur, Alan, Zaur og Spartak mistet flere venner i gisseltragedien i september 2004.


Ny usbeker fengsletI forrige utgave av RFØ fortalte vi om appellsaken for den usbekiske pastoren, She-stakov, som nylig ble dømt til fire års arbeidsleir for illegal religiøs virksomhet til tross for at han tilhører et registrert og dermed godkjent kirkesamfunn. I kjølvannet av denne saken er nok en kristen, pinsevennen Salavat Serikbayev, arrestert og har fått to års betinget dom for illegalt å ha undervist i religion. Dette melder Forum 18 News Service. Serikbayev får foreløpig lov til å oppholde seg i sitt hjem, men kan bli fengslet hvis han begår en ny ”forbrytelse” i form av å foreta seg noen religiøs aktivitet som myndighetene misliker. Til tross for at han ikke har noen jobb (Han bor i en by med 80% arbeidsløshet.), har retten foreskrevet at han skal fratas 20% av det han eventuelt måtte tjene. I april fikk en annen protestant en bot som var større enn det de fleste i hans hjemby tjener på et helt år. Politiet fortsetter å ramme protestanter. Nylig arresterte de seks kristne kvinner og en mann under en fødselsdagsfeiring i et privat hjem. Alle sju fikk håndjern på og måtte sitte i arrest over natten. Noen av dem ble slått av politiet.

”Abdullah” måtte forlate byenGjennom en av NMØs samarbeidspartnere i et land i Sentral-Asia har en imam, ”Abdullah”, kommet til tro på Jesus. Ryktet har gått foran ham, og for en tid siden ble han innkalt til den øverste muslimske lederen i regionen for å forklare seg om sin tro. Han dro til byen hvor lederen holdt til og innfant seg på dennes kontor. Der hadde de en 30 minutters samtale hvor lederen spurte hvorfor ”Abdullah” hadde gått over til kristendommen. ”Abdullah” fortalte om en drøm han hadde hatt som hadde ført ham til tro på Kristus. Før ”Abdullah” forlot stedet, ga han et nytestamente på tatar til lederen som takket for gaven. Da han fikk vite at ”Abdullah” var døpt, sa han at det ikke var noen grunn til å fortsette samtalen ettersom han allerede hadde gjort sitt valg. Deretter ble ”Abdullah” sendt til rektoren på det universitetet hvor han tidligere hadde studert. Der fikk han en ny forelesning om at islam var den eneste sanne tro. ”Abdullah” svarte med å fortelle om Jesus. Til avslutning rakte rektoren ham hånden, og samtalen endte i vennlighet. Men da ”Abdullah” kom hjem, møtte han sine egne bibelstudenter. De sa at de ville forbli muslimer og ba ham om ikke å komme tilbake mer. ”Abdullah” forstod at de var engstelige og følte seg truet. Dagen etter ble han bedt av myndighetene om å forlate byen inntil det ble roligere. Nå befinner han seg sammen med noen kristne i en annen by. De kristne der ber for ham, mens de lurer på hva som kan gjøres for å hjelpe ham. Han har vært kristen mindre enn ett år og har allerede opplevd mange prøvelser. Husk ”Abdullah” i dine bønner!


”Økonomisk krigføring” overfor baptisterHus, biler, vaskemaskiner og til og med husdyr er blitt konfiskert fra medlemmer av en baptistkirke i Kasakhstan som har nektet å betale bøter for å holde gudstjenester uten registrering. Nå er det blitt bestemt at bøtene skal trekkes direkte fra lønningene. ”Vi kan ikke gjøre noe med det hvis de rett og slett tar pengene våre,” sier Andrei Penner, som selv tilbrakte 24 timer i fengsel i mars for å lede sin uregistrerte menighet. Dette fortalte han til Forum 18 News Service etter at myndighetene beordret trekk i lønnen hans. ”Dette er økonomisk krigføring,” sier Dmitri Jantsen fra en baptistmenighet i Temirtau i nær-heten av hovedstaden Astana. ”De ønsker å ha statlig kontroll over våre kirker.” Ingen myndighetspersoner var tilgjengelige for å forklare Forum 18 hvorfor baptistkirken blir utsatt for trakassering bare fordi de ønsker å ha gudstjenester uten statlig registrering.

GLIMT FRA VERDEN

Baptistpastor Shestakov ble idømt 4-årig straff i arbeidsleir. Nå er nok en kristen a r res te r t i Usbek is tan , p insevennen Salavat Serikbayev. (Foto: Forum 18 News Service)

SENTRAL-ASIA

KASAKHSTAN

USBEKISTAN

Ropet fra Øst nr. 4 2007 9Ropet fra Øst nr. 4 2007 9

Jon-Geir Dittmann og Bjørn A. Wegge fra Norsk Misjon i Øst var i mai på besøk hos misjonens samarbeidspartnere, Association of Spiritual Renewal (ASR), i Russland. Sammen gjorde de en reise til Nord-Ossetia-Alania, Kabardino-Balkaria, Ingusjetia og Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus. Hensikten med besøket var å treffe samarbeidspartnerne lokalt, få kjennskap til hvordan den økonomiske hjelpen var benyttet og ellers sette seg inn i de lokale forhold.

Uventet skoleinnvielseUnder reisen havnet NMØ-representantene midt i en skoleinnvielse i Øvre Balkar, en liten muslimskdominert fjellandsby, 1500 meter til værs i Kaukasus. På stående fot måtte NMØs generalsekretær holde en improvisert tale og frembringe en hilsen fra vikingene i nord. Heldigvis hadde Wegge med seg en bok med russisk tekst som beskrev Norge med de vakreste fargebilder. Boken ble behørig, og til enorm applaus, overlevert skolens rektor (se bildet) og umiddelbart plassert i det nye biblioteket. Hele opptrinnet ble avsluttet med en feiende kaukasisk folkedans fremført av elevene til ære for de langveisfarende gjester.

En uvanlig, ung mannPå bildet ser vi Michael (22 år) som er tatar,

født og oppvokst i Sibir. Etter noen års utdannelse i språk og fonetikk flyttet han fra Altaj-regionen til Moskva og begynte å arbeide for ASR. Michaels foreldre var knyttet til en av Sovjetunionens største flybaser hvor moren arbeidet som lege og faren som helikopteringeniør. Michael forteller at foreldrene er baptister, noe som var heller uvanlig innenfor den sovjetiske hær. Men ikke nok med det. Tatarene var heller ikke vel ansett i samfunnet på den tiden. Baptist, tartar og militær: en helt uvanlig kombinasjon. Michael ønsker å videreutdanne seg innen språkvitenskap og kanskje musikk. Nå er han spent på hvor Gud vil lede ham videre. På bildet ser vi Michael høyt til værs i landsbyen Fidangong i Nord-Ossetia-Alania. Et sted han gjerne reiser tilbake til for å forkynne evangeliet.

GLIMT FRA VERDEN

Det nye testamente på jakutsk”Tillat oss å uttrykke vår store takknemlighet for deres arbeid og hjelp med å utgi det første nytestamente på jakutsk. Vi takker Gud for dette. Vi som er troende i Jakut har tatt imot denne gaven med stor glede. Selv om vi forstår russisk, så tenker og føler vi på vårt morsmål. Derfor kan Gud tale til våre sjeler og hjerter gjennom det dere har gjort for oss. Mange av brødrene og søstrene sier at når de leser Guds ord på sitt eget språk, forstår de Guds sannheter mer helt og fullt.” Slik lød brevet som kom til Institute for Bible Translation (IBT) fra en kirke i Tompomsk region i Jakut den 23. april. Det første nytestamentet på jakutsk (444 000 innbyggere) ble utgitt i 2004, med støtte fra NMØ, og er blitt godt mottatt. Mange menigheter har sendt takknemlige meldinger og bedt om flere bøker. Samtlige uttrykker stor glede over å ha fått tilgang til Guds ord på hjertespråket. Nå er Salmenes bok også oversatt og klar til utgivelse på jakutsk i løpet av 2007.

Alvorlige trusler mot kristneDen 7. mai fikk lokale kirker i det kristne samfunnet Charsadda i Nord-Pakistan overlevert et alvorlig trusselbrev. ”Konverter innen ti dager og steng alle landets kirker, ellers vil dere bli utsatt for bombeeksplosjoner og drap!” Slik lød ultimatumet som umiddelbart ble tatt med og vist til politiet. Politiet tror at dette er en gal manns ”spøk”, men det beroliger ikke de kristne som har bedt presidenten om hjelp. Politiet har sendt én eneste politibetjent til å stå vakt utenfor kirkedøren, forteller Christian Solidarity Worldwide. Den 18. mai, en dag etter fristens utløp, ble truslene gjentatt på en husvegg vis-à-vis landsbykirken. Denne gang var budskapet signert ”Talibans avdeling for eksplosiver”. Samme dag sendte Charsaddas kristne et brev til presidenten med bønn om handling. Det er også opprettet en sammenslutning av muslimske og kristne grupperinger som står sammen om å fordømme truslene og krever at myndighetene tar hendelsen alvorlig.

REISEGLIMT FRA KAUKASUS

JAKUT I NORD-SIBIR

PAKISTAN

10 Ropet fra Øst nr. 4 200710 Ropet fra Øst nr. 4 2007

Trosfor følgelse

Pakistan• 165 mill. innbyggere• Føderal republikk• Muslimer 97% (sunni 77%, shia 20%), kristne og andre 3%• Strenge islamske blasfemilover. Både kristne og muslimer opplever stadig å bli grunnløst anklaget for å ha ”fornærmet Profeten”. Økende islamistiske angrep på kristne.

Usbekistan• 27,7 mill. innbyggere• Republikk/autoritært presidentstyre• Muslimer 88% (flest sunni), ortodokse kristne 9%, andre/ukjent (bl.a. prote-stanter) 3%• Religiøs aktivitet må ha statlig godkjenning, noe det blir stadig vanskeligere å få. Protestantiske menigheter forbudt i deler av landet. Kirker stenges, ledere arresteres. Skyhøye bøter for ”illegal” religiøs virksomhet.

Eritrea• 4,9 mill. innbyggere• Styrt av midlertidig regjering siden 1993• Store grupper muslimer, eritreisk-ortodokse og romersk-katolske kristne, en god del protestanter• Svært urolig situasjon, med myndigheter som motkjemper selvstendig religiøs aktivitet. Det går verst ut over protestantiske frimenigheter. Kun ortodoks, katolsk eller luthersk kristendom og islam er lovlig. Frikirkelige kristne arresteres i høye antall.

Turkmenistan• 5 mill. innbyggere• Republikk/autoritært presidentstyre• Muslimer 89%, ortodokse kristne 9%, andre/ukjent (bl.a. protestanter) 2%• All religiøs virksomhet, også innen den muslimske majoriteten, holdes i strenge tøyler. De protestantiske kristne må drive sin virksomhet i skjul. Arrestasjoner.

Egypt• 80 mill. innbyggere• Republikk• Muslimer (flest sunni) 90%, koptisk-ortodokse kristne 9%, andre kristne, jøder, bahaier m.m. 1%• Voksende islamistisk bevegelse øker spenningene mellom kristne og muslimer. Diskriminering i arbeidsliv/dagligliv av landets store koptiske befolkning. Forbudt å konvertere fra islam.

Irak• 27,5 mill. innbyggere• Føderal republikk• Muslimer 97% (shia 63%, sunni 34%), kristne og andre 3%• Borgerkrigslignende tilstand mellom voldelige shia- og sunni-fraksjoner i noen områder. Stadige aksjoner mot kristne, mange flykter, nedgangen i antallet kristne fortsetter. Utrygg fremtid for alle religiøse minoriteter.

Saudi-Arabia• 22 mill. innbyggere (+ 5,5 mill. fastboende utlendinger)• Monarki• Nær 100% muslimer• Islam er eneste lovlige religion. Nye lærebøker oppfordrer skolebarn til å ”forakte jøder og kristne”.


i verden Trosfor følgelse Burma (Myanmar)

• Ca 50 mill. innbyggere• Styres av en militærjunta• Buddhisme 89%, kristne (baptister og romersk-katolske) 4%, islam 4%• Militærjuntaen styrer landet med jernhånd. Verdens største andel barnesoldater. Kristne, muslimske og andre minoriteter undertrykkes kraftig, tusener lever på flukt.

Nord-Korea• Ca 23,3 mill. innbyggere• Republikk (diktatur)• Tradisjonelt har buddhisme og konfusianisme stått sterkt, samt grupper av kristne og tilhengere av Chondogyo (gammel koreansk tro).• Organisert religiøs aktivitet er nå nærmest ikke-eksisterende. Utenom de to-tre statskontrollerte kirkene i hovedstaden, er det umulig å drive kristen virksomhet. Det finnes kristne i landet, ingen vet hvor mange.

Vietnam• 85,2 mill. innbyggere• Kommunistisk styre• Buddhister 9%, romersk-katolske 7%, protestanter 0,5%, ingen religion 80%• Hmong-kristne og Mennonittkirken undertrykkes stadig av politi og lokale myndigheter. Tegn til bedring etter mange år med kraftig internasjonalt press. Men ennå arrestasjoner av rettighetsforkjempere og kirkeledere, angrep på kirker og voldelig behandling av menighetsmedlemmer.

Indonesia• 235 mill. innbyggere• Republikk• Islam 87%, kristne (protestanter og romersk-katolske) 9%• Voksende militant islamistisk bevegelse. Stadige angrep på kristne, hvorav tusener er flyktninger i eget land.

India• 1,13 milliarder innbyggere• Føderal republikk• Hinduisme 80%, muslimer 13%, kristne 2-3%, sikher 2%• Kristne og muslimske minoriteter utsettes for angrep og diskriminering i deler av landet, av militante hindufundamentalister. De kasteløse (hvorav mange kristne) undertrykkes kraftig.

Kina• 1,32 milliarder innbyggere• Kommunistisk styre• Offisielt ateistisk stat, men taoisme og buddhisme er svært utbredt. Kristne 3-4%, muslimer 1-2%• Forholdene varierer kraftig, graden av trosfrihet er ofte prisgitt lokale myndigheter. Noen steder er friheten stor, andre steder utsettes kristne husmenigheter for vilkårlige arrestasjoner og politiforfølgelse.

Iran• 65,4 mill. innbyggere• Teokratisk republikk• Shia-muslimer 89%, sunni-muslimer 9%, zoroastere, kristne, bahaier m.fl. 2%• Sharia-lovene forbyr konvertering fra islam. Konvertering kan gi dødsstraff, selv om det er lenge siden det er brukt av myndighetene. Men myndighetene griper ikke inn mot lokalbefolkningens overgrep mot kristne. Konvertitter risikerer å bli drept. Bahaiene forfølges kraftig og utestenges fra samfunnet.

Andre landAndre land der kristne og andre grupper lider sterkt under manglende trosfrihet:Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Cuba, Den arabiske halvøy, Hviterussland, Laos, Maldivene, Nigeria, Russland, Somalia, Sri Lanka, Sudan, Tyrkia.

1� Ropet fra Øst nr. 4 2007

Ropet fra Østs lesere ble oppfordret til å sende oss navn på personer som de mente kunne få en oppfordring om å gi en gave til vårt arbeid. Det kom inn en god del forslag, og blant dem som sendte inn navn til oss har vi nå trukket ut vinneren av en flyreise til London. Den heldige vinner ble: Egil Leifsen, 5576 Øvre Vats. Vinneren er blitt underrettet. Vi takker alle som bidro med nye navn!På krys

s og tversVant reise til London

Som vanlig er Norsk Misjon i Øst på plass med egen stand på Skjærgårds Music & Mission Festival. Festivalen varer fra 2. til 8. juli og arrangeres tradisjonen tro på Risøya utenfor Tvedestrand. I år er det Målfrid Fange og Live Fossen som bemanner NMØ-standen – som for øvrig kommer med splitter nye og fine ”roll-ups” (”bannere”).Skal du på Skjærgårds? Pass på at du får med deg Secret Service-seminaret! Det vil garantert bli en opplevelse som får deg til å tenke noen nye tanker.

Møt oss på Skjærgårds i sommer!

Norsk Misjon i Øst har mottatt kr. 136.232,- som testamentarisk gave etter Mary Hallan Tundal. Gaven er mottatt med stor takknemlighet, og vil bli brukt i Norsk Misjon i Østs arbeid for forfulgte kristne.

Testamentarisk gave

NMØ og VIA Travel, Grimstad arrangerer opplevelsesreise til Egypt i høst. Det er ennå noen få plasser igjen!

KULTUR: I Kairo får vi oppleve pyramidene, sfinxen, det egyptiske museet, båttur på Nilen og den koptiske gamlebyen. Vi møter også representanter for kopterne, landets truede kristne minoritet.DIAKONI: I Kairo møter vi koptere som har søppel som eneste inntektskilde. Mama Maggie og hennes mange medarbeidere gir håp og hjelp til de fattigste barna i Kairos ”søppelbyer”. Her får vi se hvordan man arbeider for å ta vare på hele mennesket og gi håp for en ny generasjon koptere!RETREAT: Turens siste dager tilbringes på biskop Thomas’ naturskjønne retreatsenter Anafora (se bildet). Vi blir kjent med den koptiske spiritualitet og får tid til meditasjon, andakt og gudstjeneste. Thomas er kjent for sitt modige engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter.

Tid: 29. september – 8. oktober 2007Pris: Ca 9.500,- pr. person i dobbeltrom. Flyskatter ca. 1.500,- og visum kr. 200,-Reiseledere: Tom Martin Berntsen (sogneprest i Landvik menighet) og Vigdis Bjorå (informasjonskonsulent i Norsk Misjon i Øst)Påmelding: Brosjyre og/eller påmeldingsskjema fåes ved henvendelse til:VIA Travel, GrimstadPostboks 68, 4891 GrimstadTlf.: 37 25 38 00 / Fax: 37 25 38 11E-post: [email protected]

Markeringen av årets ”Søndag for de forfulgte” er som vanlig lagt til 2. søndag i november, i år den 11. november. Ta kontakt med presten/pastoren på ditt hjemsted og be om at ”Søndag for de forfulgte” blir markert! Hvis dagen passer dårlig, kan man velge en annen søndag. Allerede nå finner du ressursmateriell på våre nettsider (www.nmio.no), og mer kommer etter hvert. I år vil vi fokusere på undertrykkingen av Vietnams kristne minoriteter. Bjørgvin bispedømme er hovednedslagsfelt for årets aksjon. Bli med!

Husk ”Søndag for de forfulgte”!

Ropet fra Øst nr. 4 2007 1�

BE!”Mest av alt trenger vi forbønn,” hører vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner på e-post en gang i uken og i hvert num-mer av RFØ.

SKRIV!Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI!NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste – se baksiden av bladet.

LES!Ropet fra Øst gir deg god informa-sjon om hva som skjer på trosfrihets-fronten. Utkommer 7 ganger i året– og abonnementet er gratis.

Kontakt oss for mer info/påmeldingTlf.: 23 40 88 00 [email protected] www.nmio.no

BLI MED – SAMMEN FOR DE FORFULGTE

Til sommeren arrangerer Norsk Misjon i Øst en tur til Kirgisistan for unge voksne. Ca. 10 norske gutter og jenter i alderen 19+ skal få et spennende og berikende møte med dette vakre fjellandet i Sentral-Asia. Turen varer fra 29. juli til 12. august – og det er kun én ledig plass!

Monica Gullbrekken er ungdomsarbeider i Norsk Misjon i Øst og reiseleder for turen. Med seg på laget har hun både Jens Bjelland Grønvold (NMØs forrige ungdomsarbeider) og Gjermund Kambestad (NMØs tidligere sivilarbeider). Monica besøkte Kirgisistan i mars, og du kan lese hennes spennende reiseskildring på NMØs ungdomsnettsider:www.secret-service.no.

Fra programmet kan vi nevne: Besøk til hovedstaden Bisjkek, møte med kirgisiske studenter tilknyttet student-lagsbevegelsen, fottur i fjellet, overnatting i ”jort” (kirgisisk ”telt”), besøk til gatebarnsenteret Svetly Put, hesteridning, soling og bading – og møter med mennesker som gjør inntrykk. Kirgisistan ligger i Sentral-Asia og har ca 4,8 millioner innbyggere, hvorav majoriteten er muslimer. Landet har svært få kristne.

Én ledig plass på sommerens ungdomstur!

Interessert i å være med? Ta kontakt med Monica!E-post: [email protected] – Tlf.: 45 02 19 48

Kjære leser!

Det sies gjerne at Russland har hatt ”tre store despoter”: Ivan den Grusomme, Peter den Store og Josef Stalin. På sidene 4-5 finner du et spennende intervju med Ibrahim (81), en av dem som fikk kjenne Stalins terrorvelde på kroppen. Som gutt på 1940-tallet opplevde Ibrahim at familien hans var blant de mange som ble tvangsforflyttet fra hjemmet sitt og deportert til fremmede landområder. Han gir et unikt og levende bilde av et mørkt og merkelig stykke Kaukasus-historie.

Ibrahim fortalte sin historie til to av NMØs medarbeidere som nylig reiste i det postsovjetiske Nord-Kaukasus. Den dag i dag er dette et urolig område, noe vi kjenner fra stedsnavn som Beslan og Tsjetsjenia. Men lyspunkter finnes også – les mer på sidene 6-7.

På midtsidene (10-11) finner du et kart med oversikt over land i verden der kristne undertrykkes eller forfølges for sin tro. Napp det ut av bladet og ta vare på det! Det er selvsagt ikke mulig å gi utfyllende informasjon på så liten plass, men mange synes likevel det er nyttig med en forenklet oversikt som denne.

Et dokument av både unik og skremmende karakter finner du på side 14: Et punktvis program for hvordan man skal bli kvitt den kristne religion i Burma. For øvrig er det mange år siden landets militærstyre endret det offisielle navnet til Myanmar, som også mange av verdens regjeringer velger å bruke – i alle fall formelt. Men landets demokratisk valgte ledere, som er tvunget til å leve i eksil eller ”husarrest” (som Aung San Suu Kyi), ber verden om å holde fast på Burma-navnet. Det skal vi ta på alvor. Et navn er mer enn et navn!

Nå står sommeren for døren. Feriedager skal nytes. Og det går an, uten å glemme dem som lider. For undertrykkelsen tar ikke pause i juli – det må heller ikke vår solidaritet gjøre.

God sommer!

Gisle Skeieredaktør

REDAKTØRENS RUBRIKK



”Program for ødeleggelse avden kristne religion i Burma”

1. Det skal ikke finnes noe hjem hvor den kristne religion praktiseres

2. Intet hjem må akseptere at det forkynnes om Jesus

3. Tenåringer må ikke kle seg i upassende, vestlige klær

4. Den kristne idé om ”ingen annen Gud enn meg” er sneversynt og må anses som

uakseptabel

5. Det må ikke finne sted noen organisert forkynnelse/evangelisering

6. Pass på: Den kristne religion er svært mild – identifiser og utnytt dens svakheter

7. Hvis noen oppdager kristne som driver med evangelisering på landsbygda, skal

de straks rapportere det til myndighetene, og de som pågripes for evangelisering

skal settes i fengsel

8. Kristne tror at ”Kristus døde på korset” og gir frelse, noe som er usant og må

motsies

9. Buddhister bør finne svake punkter i kristendommen og bruke disse til å omvende

kristne til buddhismen

10. Buddhister bør studere den kristne bibel, slik at de kan motsi det som er usant i

den, og bli i stand til å motstå det kristne budskap

11. Det gamle og Det nye testamente er ikke det samme, og de to burmesiske

oversettelser (av Judson og Thara Kwala) er forskjellige – finn ut av hvordan de

motsier hverandre

12. I den kristne religion elsker Gud kun Israels tolv stammer og ikke folk i resten av

verden

13. Buddhister elsker alle, ikke bare Israels tolv stammer – den kristne religion elsker

ikke alle, og dette må det gjøres oppmerksom på

14. Prinsippet i Bibelens skapelsesberetning er feil

15. Kollekter som tas opp ved kristne møter skal kontrolleres

16. Studer Den hellige ånd, og vis kristne at de har en feil forståelse

17. Kristne trosretninger skal motsies under alle omstendigheter

Denne listen hevdes å komme fra Burmas Ministerium for Religiøse Anliggender, og har fått stor utbredelse i landets største by, Rangoon (Yangon). Enkelte av punktene kan få oss til å trekke på smilebåndet. Men særlig punktene 1, 2, 5 og 7 er eksplisitte trusler mot trosfriheten, og punktene 12 og 13 er ren desinformasjon som bare er egnet til å hisse opp folk.

Militærjuntaen i Burma respekterer i utgangspunktet ingen religion. Men de benytter seg av en forvrengt, nasjonalistisk og vulgær form for buddhisme, for å fremme sin egen sak. Kristendommen har for øvrig alltid hatt det vanskelig i Burma, fordi den først slo rot hos etniske minoritetsfolk som karen, karenni, chin og kachin.

De 17 punktene ovenfor er publisert i heftet ”Carrying the Cross”, skrevet av Benedict Rogers og utgitt av NMØs britiske søsterorganisasjon Christian Solidarity Worldwide. Les mer om dem på www.csw.org.uk

Barn leker utenfor kirken i en karenni-landsby. Karenni-folket er blant dem som undertrykkes av militærjuntaen. (Foto: Christian Solidarity Worldwide)


Glimt fra Norsk Misjon i Østs

årsmelding for 2006

En NGO (fra engelsk: Non-Governmental Organization) er en ikke-statlig organisasjon som arbeider på ideelt grunnlag.

Økonomisk vekstNMØs ordinære gaveinntekter har økt med hele 70% de siste seks år: I 2000 var ordinære inntekter 8,6 millioner kroner, og i 2006 var disse økt til 14,6 millioner kroner. De samlede inntekter kom opp i 15,5 millioner kroner (se regnskap på side 17). NMØ tror inntektsøkningen er et resultat av langsiktig arbeid og at mange oppfatter organisasjonens vekselbruk mellom støtte til forfulgte trossøsken (les: tradisjonelt misjonsarbeid) og kampen for religions- og trosfriheten som relevant.For å fortsette den positive økonomiske ut-viklingen, ble det i 2006 inngått avtale med et konsulentfirma om hjelp til innsamlingsarbeidet. Ved å kjøpe slike tjenester slipper NMØ utvidelse av staben, samtidig som man får hjelp til å utvikle innsamlingen med nye og innovative løsninger.

En organisasjon man lytter tilNMØ merker en økende interesse for organisasjonens arbeid. Det er vårt ønske at NMØ blir lyttet til innenfor kirke, misjon, media og det politiske Norge. I 2006 fikk vi flere signaler om dette. Både fra Stortinget, Utenriksdepartementet og pressen er det kommet svært mange hen-vendelser gjennom året. Gjennom avisinnlegg, intervjuer, spaltistvirksomhet og foredrag er de ansatte og styrets medlemmer ofte ute i ”det offentlige rom”.Vi har ved flere anledninger tilrettelagt for kontakt mellom våre internasjonale partnere og Stortinget/Utenriksdepartementet. Det har også i løpet av året vært viktig kontakt med Raftostiftelsen i Bergen, Mellomkirkelig Råd, Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, Insti-tutt for menneskerettigheter, Norges Kristne Råd, Amnesty Norge, Burma-komiteen, Helsingfors-komiteen, NORME og Oslosenteret for Fred og Menneskerettigheter. Generalsekretæren og menneskerettighetsrådgiveren har deltatt i ulike fora både som sakkyndige og som delegasjonsmedlemmer i inn- og utland.

Nytt uteI 2006 var NMØ engasjert i prosjekter i Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa, Russland, Sentral-Asia og Sørøst-Asia. Det har vært et mål å få til en ytterligere dreining av prosjektene i retning av ”verstinglandene”. Menneskerettighetssituasjonen er derfor viktig

når prosjekter skal velges. NMØ har utviklet arbeidet med hensyn til Nord-Korea, økt fokuset på Den arabiske halvøy og høynet oppmerksomheten på Midtøsten gjennom ytterligere satsning på Egypt og Syria/Irak/Jordan.NMØ har også utvidet arbeidet både i Vietnam og Indonesia ved å knytte seg til flere prosjektpartnere. Det nyeste prosjektsamarbeidet, med Dr. Jeff Hammond og Bless Indonesia Today, har allerede vist seg svært fruktbart.NMØ fikk innvilget støtte til menneske-rettighetsarbeid i Burma (finansiert gjennom Norad via Bistandsnemnda) – noe som også er et viktig skritt i retning av å rette organisasjonen inn mot land hvor religions- og trosfriheten rammes hardest. I samarbeid med lokale krefter vil NMØ starte opp et treårig menneskerettighetsprosjekt rettet mot de burmesiske minoritetsfolk som befinner seg i landets grenseområder.

Informasjon, appell, bønnebrevNettsidene (nmio.no) hadde en betydelig besøksøkning i løpet av året, og antallet Ropet fra Øst-abonnenter lå ved årsskiftet stabilt litt under 24.000. Ved årsskiftet hadde NMØ 5.400 appellvenner, en merkbar økning fra året før. Også antallet forbønnsvenner (både brev og e-post) økte i løpet av fjoråret, og lå ved årsskiftet rundt 2.100.

”Søndag for de forfulgte” og Secret ServiceDisse to tiltakene er NMØs viktigste møtepunkter med menigheter, misjonsengasjerte, ”grasrota” og ungdom. I 2006 ble ”Søndag for de forfulgte” markert med Tunsberg bispedømme som hovednedslagsfelt og spesielt fokus på Midtøsten. Aksjonen fikk god oppslutning og positive ringvirkninger.Student Monica Gullbrekken begynte høsten 2006 i stillingen som ungdomsarbeider, og har videreført forgjengerens arbeid med besøk til ungdomsgrupper og leirer med det spesielle Secret Service-konseptet.



Avtroppende styreleder kommenterer årsmeldingen

– Kirken er fortsatt en lidende kirke

Økonomien– Det har vært svært gledelig å følge den gode økonomiske utviklingen de siste årene, sier Lars Inge Magerøy.– I en tid hvor mange organisasjoner sliter med inntektene, har NMØ hatt en jevn og god økning. Det vitner om et godt og målrettet arbeid fra stabens side, og at vi når fram med budskapet vårt.

En seriøs aktør– Hva tenker du om samarbeidet med andre organisasjoner og myndigheter?– Det er viktig for NMØ å være med i de fora hvor menneskerettigheter og trosfrihet står på dagsorden. Vi ønsker å være en seriøs aktør, og da er det bra at vi regnes med i disse miljøene. Nettverk og gode kontakter er viktig. Samtidig har NMØ helt fra starten vært en organisasjon som har hevdet synspunkter som ikke alltid har vært politisk korrekte. Dette motet må organisasjonen også ha med seg inn i fremtiden.

Prosjektene– NMØ har alltid, også da organisasjonen het Misjon bak Jernteppet, engasjert seg der hvor problemene er størst. Det er vårt særlige kall å sette søkelyset på ”verstingene”. Det må ofte gjøres med varsomhet, og noen av prosjektene kan vi ikke engang informere åpent om. Men det er svært viktig at vi er akkurat der, samler informasjon, og – om mulig – gir vår støtte til de forfulgte. For mange forfulgte er det helt avgjørende at noen vet om dem, ser dem og ber for dem.

– Et prosjekt du vil trekke spesielt frem i denne sammenhengen?– Vårt nye prosjekt i Burma er en milepæl, fordi det er første gang NMØ har et prosjekt med Norad-støtte. Formålet med prosjektet er å bidra til å bygge

demokratiet nedenfra, på grasrota. I et land med militærdiktatur er det en viktig oppgave. Og særlig blant minoritetsgruppene, som alltid er de mest utsatte.

”Søndag for de forfulgte”– Det er gledelig at ”Søndag for de forfulgte” er blitt innarbeidet i mange menigheter. Men her er det ennå mye å gå på, både i Den norske kirke og frikirkene. Mitt håp er at denne søndagen – andre søndag i november – blir en fast innarbeidet dag i alle menigheter. Jeg vil utfordre biskopene, Kirkerådet og de ulike frikirkene til å gjøre vedtak om dette.– Ellers gleder jeg meg over at Ropet fra Øst er blitt et flott blad, som gir mye nyttig informasjon og formidler møter med enkeltmennesker. Dette er informasjon som sjelden når fram i media.

Nye perspektiver– Etter lang fartstid i NMØ: Hva har det gjort med deg på et mer personlig plan?– Jeg har fått være med i styret i NMØ gjennom ti år, hvorav seks år som leder. Det har gitt meg nye perspektiver på kirkens vilkår i verden. Kirken er fortsatt en lidende kirke, svært mange steder. Samtidig har engasjementet gitt meg mulighet til å møte mange flotte mennesker, særlig ved besøk ute. Dette har vært svært berikende for meg, og en inspirasjonskilde også i min prestetjeneste i Enebakk. Vi har mye å lære av våre forfulgte søsken!

Vi takker Lars Inge Magerøy for engasjement, klokskap og kunnskap gjennom mange år – og ønsker lykke til i fortsatt tjeneste som medlem av representantskapet!

Gjennom ti år har Lars Inge Magerøy sittet i Norsk Misjon i Østs styre, de seks siste som leder. Nå har han sittet perioden ut, og ny styreleder velges først etter at dette bladet trykkes. Vi ba vår avtroppende styreleder om å kommentere årsmeldingen for �00�.

Alltid oppdatert: Lars Inge Magerøy i Alexandria i fjor, på en av sine NMØ-reiser som styreleder. Avisene skriver om ”karikaturstriden” som herjet samtidig.


Tekst og foto: Gisle Skeie


Norsk Misjon i Østs inntekter i �00�:

InntekterOrdinære gaver 14 605 946Aksjon Håp (fellesaksjon) 314 770Gave fra legat 50 000Salg 13 909Bistandsnemnda (off. tilskudd) 222 777Ref. fra samarbeidspartnere 151 960Andre inntekter 146 182Totale inntekter 15 505 544

Årsmelding for 2006:

Nøkkeltall fra regnskapet

PROSJEKTER- misjons- og hjelpearbeid- arbeid for trosfrihet og menneskerettigheter- avsetting til "aksjonsfondet"75,4 %

Administrasjonsutgifter11,4 %

Slik ble inntektene for Norsk Misjon i Øst i 2006 disponert:

Innsamlingsutgifter10,3 %

Avskriving/avsetting til egenkapital2,9 %

INDONESIA var ett av landene der NMØ trappet opp sitt prosjektarbeid i løpet av 2006. Bildet er fra landsbyen Mamuya, der Immanuel-kirken (i bakgrunnen) ble nedbrent og totalødelagt av islamistiske krigere i 2000. (Foto: Bjørn A. Wegge)


Slik ble inntektene fordelt:


PÅ GJESTEPLASS

Gjest R

agnar Sjølie

Jeg var av de heldige som hadde fått med meg informasjonen om programmet med Mamma Maggie i Kairos slum på TV� forleden. Det ble en time med sterke inntrykk foran TV-skjermen.

Et sterkt møte med Mamma Maggie på TV�


Det helt spesielle ved dette programmet var hoved-personen selv, Mamma Maggie. Det er et faguttrykk i bransjen som sier at visse personer ”kommer gjennom TV-ruta”. Og det var det Mamma Maggie gjorde. Gjennom programmet fikk vi del i hennes livshistorie, slik den ble fortalt av hennes nærmeste og hennes venner. At hun hadde gitt avkall på alt som hørte til et behagelig liv og all økonomisk sikker-het, for å leve et enkelt liv i omsorg for de aller fattigste i slummen og på søppelfyllingen. Det var ganske gripende å se henne, iført en enkel hvit drakt, bevege seg mellom sine mange venner, dele rikelig med klemmer og enkel berøring. Målsetningen med alt hun gjør er å bringe håp og menneskeverd til den enkelte. Det var som å se Moder Theresa på nytt. Det var fint at produsenten hadde gitt så mye plass til Mamma Maggies egne kommentarer. Det ble som et sammenhengende Jesus-vitnesbyrd. Tenk at dette ble vist i beste sendetid på TV2!

Mange ble berørtSeeroppslutningen pleier å være en god indikasjon på hvordan et program blir mottatt av seerne. Pro-grammet om Mamma Maggie ble sett av i underkant av 200.000 mennesker, kanskje litt mindre enn for-ventet. Dette sier noe om hvor vanskelig det er å gjøre slike enkeltprogrammer godt kjent på forhånd. Men det var uvanlig stor respons til TV2s sentralbord i

etterkant av sendingen. Det var tydelig at mange men-nesker ble berørt av programmet.

Det er naturlig å trekke en parallell til programmet om Kongo-misjonær

Liv Kyllingstad Godin, som ble sendt på NRK1 tidligere i

vår. Programmet var satt opp til sending en tirs-dagskveld i etterkant av Dagsrevyen og ble sett av ikke mindre enn 550.000 ved første gangs utsendelse. Liv Kyllingstad Godin går i sitt nittiende år

og er fortsatt opptatt med å utføre store og

små konkrete mirakler for sine venner i Kongo.

Et møte med en slik dame i et TV-program i beste sen-

detid på NRK er jo veldig flott. Det varmer et gammelt mediehjerte. Jeg

tror at det styrker norsk misjons omdømme i befolkningen. En sideeffekt er at det også har frigjort økonomiske midler fra folk over hele landet.

Søster Annie-effektDe som har levd en stund vil huske den gangen Annie Skau Berntsen møtte Harald Tusberg i ”Dette er ditt liv” på NRK. Dette var i den tiden da ”hele folket” så på NRK TV. Søster Annie overtok scenen og skjermen og delte sitt liv med TV-seerne på en måte som nesten tok pusten fra programleder og TV-seere. Folk snakket om programmet i lang tid etterpå, og Søster Annie ble et misjons-ikon så lenge hun levde...

Jeg tenker også på et program i serien ”Under åpen himmel” som TV Inter hadde på NRK sommeren

Det var ganske

gripende å se henne, iført en enkel hvit drakt, bevege seg mellom sine

mange venner, dele rikelig med klemmer og enkel berøring.

”

”


PÅ GJESTEPLASS

Et sterkt møte med Mamma Maggie på TV� Ragnar Sjølieer tidligere daglig leder

i TV Inter AS


1992. Hovedgjesten var den AIDS-syke Odd Kåre Rabben. Jeg husker en forblåst tenåring som var tydelig merket av sykdommen, men som delte sitt vitnesbyrd på en veldig frimodig måte. Mot slutten av programmet stod han frem og sang: ”I Herrens händer, där får jag vila, där är jag trygg”. Da var det fri flyt i alle tårekanaler. Programmet ble fulgt av mer enn 1 million seere, og det var sterk pågang på telefonene i etterkant av sendingen.

ProgramserierJeg har sittet tett på arbeidet med produksjon av noen pro-gramserier for TV2 i løpet av de seneste årene: Gudesens Conditori, Søndagsåpent og TV-pastoren. Gjennom slike programserier, over flere sesonger, får man anledning til å skape seg en ”menighet”. I høysesongen har disse pro-grammene ofte hatt over 300.000 seere. Mange har sett på disse programmene som en måte å gå til gudstjeneste på – altså en TV-kirke. Av seerreaksjonene kan man slutte at mange av de faste seerne dessuten befinner seg i troens grenseland. Ikke alltid lykkes man med å formidle troen like tydelig, men over tid blir det mulig å legge igjen inntrykk som skaper grobunn for tro og livsfor-vandling. Her er et knippe seerreaksjoner til TV-pas-toren fra siste sesong: ”Jeg er ikke troende, men jeg følger med hver gang.” ”Jeg er agnostiker, men har fått mer og mer tro på at det virkelig er en Gud etter å ha fulgt dere.” ”Jeg må ha med meg Egil Svartdahl hver gang. Er ikke spesielt kristen selv.” ”Selv er jeg ikke kristen, men synes dere får frem budskapet på en så generell og bra måte.”

Investering i Guds rikeVi lever i en spennende tid, hvor alt som har med medier å gjøre er inne i en rivende utvikling. Medievanene endres, og det kan se ut som om kommersialiseringen tar helt overhånd. I dette klimaet er det stadig vanskeligere å få gjennomslag for programmer med klar kristen profil. Det gjelder både enkeltstående programmer og programserier. Derfor er det ekstra grunn til å glede seg over programmer som møtet med Mamma Maggie på TV2.

Et argument fra TV-kanalene er at det ikke er plass i sende-skjemaet, men oftest dreier spørsmålet seg om økonomi. Kanalene har ikke satt av budsjetter til å kjøpe inn kristne programmer, og derfor blir man avhengig av ekstern finan-siering for å få til en avtale. Med tilgang på økonomiske midler, kunne vi sannsynligvis fått se langt flere kristne programmer på våre riksdekkende kanaler enn det vi ser i dag. Kanskje kristenfolket skulle gjøre en innsats på nytt, for å ta vare på de kristne verdiene i mediene våre? Det ville være en god investering – for vår fremtid.

REPRISE 1. JULI!Like før bladet gikk i trykken, fikk vi en hyggelig melding: Mamma

Maggie-filmen går i reprise på TV2 søndag 1. juli kl. 17.00. Se den!

Mamma Maggie i sitt rette element, slik hun fremsto for norske TV-seere. Filmen er produsert og regissert av Anne Wenell. (Foto: NMØ)

SVARKUPONG

Navn____________________________________________________________ Tlf hjem/jobb______________________________________

Adresse__________________________________________________________ Pers. nummer (11 siffer)______________________________

Postnr./sted ______________________________________________________

________________________________________________________________Sted/dato Underskrift

Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmåneden(e) dersom annet ikke er oppgitt. Endring i beløp og tidspunkt for trekk meldes NMØ. Utfylt svarkupong sendes til Norsk Misjon i Øst, Postboks 6603Rodeløkka, 0502 Oslo.

Skriv ikke her, fylles ut av Norsk Misjon i Øst:

KIDNUMMER: DATO SENDT BBS:

SEND MEG FERDIG UTFYLTE GIROBLANKETTER

JEG VIL BENYTTE AVTALEGIRO TIL FASTE TREKK

BELAST MITT KONTONUMMER:

AVTALT GIVERTJENESTE TIL DE FORFULGTE

JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Til evt. fratrekk på selvangivelsen

Gavekonto: 3000 14 57922

Ja, jeg ønsker å støtte Norsk Misjon i Østs arbeid for forfulgte kristne med kr _________ hver måned, eller i de månedene jeg har krysset av.

"

Elsk deres fiender”Salige er dere fattige,Guds rike er deres.Salige er dere som nå sulter,dere skal mettes.Salige er dere som nå gråter,dere skal le.Salige er dere når folk hater dere,når de utstøter dere og håner dereog skyr navnet deres som noe ondt –for Menneskesønnens skyld!Gled dere på den dagen og hopp av fryd,stor er den lønn dere har i himmelen.Slik gjorde også fedrene med profetene.

Men ve dere rike,dere har alt fått deres trøst.Ve dere som nå er mette,dere skal sulte.Ve dere som nå ler,dere skal sørge og gråte.Ve dere når alle taler vel om dere.Det samme gjorde også fedrenemed de falske profetene.

Men til dere som hører på meg, sier jeg:Elsk deres fiender,gjør godt mot dem som hater dere,velsign dem som forbanner dere,og be for dem som krenker dere.”

Fra Jesu “slettepreken”, Lukas 6,20-28

“KORSETS MERKE.” Blant Egypts koptisk-kristne befolkning er det vanlig å få tatovert et koptisk kors på underarmen. (Foto: Bjørn A. Wegge)

Documents

Ropet fra Øst 4-2007