Ropet fra Øst 6-2008

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

38. ÅRGANG – NR. 6 / NOVEMBER 2008

Sammen for de forfulgte

Orissa, India:

Kirkene brenner!

TIM A. PETERSStort intervju med årets Stefanus-prisvinner.

Se side 4–5

JEMEN Kristne konvertitter i Jemen arrestert. Se side 7

FELLESKIRKELIG FAKKELTOGTenn en fakkel for forfulgte kristne i Kina! Se side 13

«SØNDAG FOR DE FORFULGTE»En dag i solidaritet med millioner av kristne som undertrykkes.

Se side 14

SPESIALU

TGAVE

LEDER

India – et hinduistisk Pakistan?

Utgiver Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet)

Ansvarlig redaktør Bjørn A. WeggeRedaktør Stig-Øyvind O. Blystad (vikarierende)Redaksjon Jon-Geir Dittmann, Elisabeth

Engels viken og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Bryne Stavanger OffsetForside ScanpixOpplag 79 000Kontor Trondheimsveien 137Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 OsloTelefon 23 40 88 00Telefaks 23 40 88 01E-post [email protected] www.nmio.noStyreleder Reidulf StigeRepr.skapsform. Svein Arne TheodorsenOrg. nr. 970276432Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 AnnonsekampanjerRevisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

Det er vel kjent at den pakistanske nasjon er grunnlagt og basert på islamske verdier, og landet ønsker å se på seg selv som et «rent muslimsk land» (paki=rent, stan=land). Etter opprettelsen av Pakistan i 1947 gikk det ikke lang tid før målet ble å konstruere en mest mulig ren muslimsk stat. Sterke krefter i folket ønsket å gjøre landet til et islamsk fyrtårn med sharialovene som rettessnor for alle innbyg-gernes liv og levnet. Det har ikke gått helt slik, – men nesten. Pakistan snubler videre i histo-rien i en tilsynelatende evig konflikt mellom de sivile, de militære, de liberale og de rettroende muslimer. I disse dager synes islamistene å få sterkere grep om land og folk enn noen gang. Det er et trist faktum at Pakistan praktiserer en massiv undertrykkelse av ikke-muslimer, har en gjennomkorrupt politisk kultur og fremdeles regnes som en av verdens fattigste og minst stabile stater. Landet kan derfor på ingen måte måle seg med naboen India når det gjelder evnen til sosial, industriell, politisk og kulturell utvikling de siste seksti år. På tross av sin enorme befolkning, og fattigdomspro-blemer, har India frem til nå blitt betraktet som verdens største demokrati.

Det moderne India så dagens lys samtidig med Pakistan i 1947. For Indias del skjedde det noe grunnleggende viktig. De mest betydelige røstene i nasjonens tidligste år, Gandhi og Nehru, la vekt på at landets enhet skulle forankres i respekten for det politiske, religiøse og kulturelle mangfoldet. Det poli-tiske liv skulle bygges på demokrati, en fri presse og gjensidig respekt mellom de ulike folkegrupper. Slik vokste det moderne India frem etter avkolonialiseringen og er i dag en ettertraktet økonomisk og kulturell samar-beidspartner i Vesten, samtidig som landet er en av Asias viktigste supermakter.

I de senere år har vi allikevel begynt å se på India med sterk bekymring når det gjelder praktisering av menneskerettighetene, ikke minst slik disse kommer til uttrykk når det gjelder religionsfriheten. Uroen knyttes til den såkalte «hindutva-bevegelsen» som har utviklet seg med rekordoppslutning gjennom de siste 25 år. Hindutva-bevegelsen står for de motsatte synspunkter av landsfedrene Gandhi og Nehru. Gandhis «sekularitet» gikk på at alle religioner skulle behandles likt i den nye nasjonen, mens Nehrus «sekularitet» la til grunn at det skulle være et tydelig skille mellom religion og politikk. Med andre ord er den indiske sekularismen tolerant overfor de ulike religioner og fremholder religiøs pluralisme. Hindutva-bevegelsen, derimot, fornekter India som en sekulær stat. Målet er å bygge en hindu-nasjon. Bevegelsen har på få år klart å etablere seg i hele det politiske apparatet i India, og synes nå å få fotfeste i alle viktige del-stater. Hindutva-bevegelsen har mye til felles med fremveksten av islamismen. Budskapet hos begge er antivestlig, antidemokratisk og angriper de universelle menneskerettig-hetene. Begge ideologier skjønnmaler fortiden og tar til orde for å finne tilbake til tiden før kolonimaktene og de «fremmede religioner» forurenset land og folk. I fremtidens India skal hinduismen være statens religiøse fundament, og en sann inder er og forblir en hindu.

I de siste måneder har volden mot Indias kristne økt med eksplosiv hastighet. I en svært pålitelig rapport fra All Indian Christian Council kan vi lese tall som er vanskelig å fatte i Norge. En rekke av Indias delstater er gjenstand for massive opptøyer, men verst er kanskje det som har skjedd i delstaten Orissa. I perioden 24. august til 29. september ble 300 kristne landsbyer ødelagt, 4500 hus ned-

brent, 50 000 mennesker ble gjort hjemløse, minst 56 kristne drept, 10 pastorer og nonner slått helseløse, 18 000 barn og unge sterkt skadet, 13 skoler ødelagt og 115 kirker rampo-nert og gjort ubrukelige. Disse tallene gjelder kun i Kandhamal-distriktet.

Samtidig med disse voldshandlingene pågår det en gjennomgripende nasjonal kampanje ved det hindunasjonalistiske partiet BJP om å iverksette strenge lover som skal gjøre det vanskelig for indere å forlate hinduismen og skifte religion. Dette har allerede skjedd i flere av delstatene. Sporene herfra skremmer.

Norske politikere må protestere på det ster-keste mot utviklingen i India. Hadde det som skjer med kristne i India, skjedd i et vestlig land, ville media og nyheter vært på pletten og gitt massiv dekning av hendelsene. Tragedien ville også mobilisert for aksjoner og politiske kampanjer. Vi er derfor enige med den frem-stående indiske menneskerettighetsforkjem-peren Joseph D’souza som utrykker harme og fortvilelse, ikke bare over den indiske regjerings manglende vilje til å beskytte sin egne borgere mot den politiske volden fra hindu-ekstremis-tene, men også over verdenssamfunnets apati i forhold til utviklingen i India.

Hvis den negative utviklingen i India får fort-sette, vil India kunne tre inn i despotienes rekker. Ingen kan vel ønske seg at India skal bli et hinduistisk Pakistan?

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Velkommen som leser!Dette nummeret av Ropet fra Øst leveres som innstikk i Vårt Land, DagenMagazinet og Korsets Seier foruten til våre 18.000 faste abon-nenter. Er du en av dem som leser bladet for første gang? Da er det et par ting du bør vite:

Formidling er blant Norsk Misjon i Østs mest sentrale oppgaver. Derfor er det gratis å abonnere på Ropet fra Øst. Vi ønsker at flest mulig i Norge skal kjenne til hvordan trossøsken i andre land har det, og protestere når trosfriheten krenkes. Vi ønsker at flest mulig skal bli utfordret, inspirert og provosert – til bønn og handling.

Vil du ha Ropet fra Øst fritt tilsendt 7 ganger i året? Ring eller send e-post og gi beskjed! Har du denne gangen fått flere eksemplarer, vil vi utfordre deg til å gi bort det ene bladet til en venn!

Vennlig hilsen Stig-Øyvind O. Blystad, vikarierende redaktør.

Mange mennesker har tatt det livsfarlige valget å flykte fra Nord-Korea. Veien går da over til Kina. Men hvorfor flykter egentlig folk, hva gjør levevilkårene så uutholdelige at man frivillig velger å risikere døden? For å forstå dette er det viktig å vite hvordan landet fungerer.

Helt og diktator Nord-Korea er en kommuniststat med «en egen vri». I 1994 døde DEN STORE LEDEREN Kim Il Sung. Han var helten som reddet Nord-Korea fra amerikanerne. Formelt sett er disse to landene fortsatt i krig med hverandre. I 1998 ble Kim Il Sung oppnevnt til å være Evig Presi-dent. Nå regjerer sønnen hans Kim Jong-il på hans vegne. I likhet med mange andre land som er styrt av et diktatur, så har økonomien gått nedenom. Et land som har alle muligheter til å brødfø seg selv, er nå plaget med sult. På 90-tallet antar man at ca. to millioner mennesker døde av sult i Nord-Korea. Planøkonomien fungerer ikke. En gjennomsnitts nord-koreaner er 10 cm kortere enn sine kusiner og fettere i Sør-Korea, for-teller Ed. Det sier noe om sult og underernæring.

GulagFra Sovjetunionens mørke fortid kjenner vi begrepet Gulag. Dette var slavearbeids- og konsentrasjonsleire for «upålitelige elementer» som ikke støttet regimet. I Nord-Korea er det også opprettet Gulag-lig-nende fengselsleirer. Menneskerettighetsforkjemperen David Hawk har dokumentert dette Gulagsystemet i Nord-Korea. – Folk havner i disse leirene på like svakt grunnlag som de gjorde i det tidligere Sovjet, sier Ed.

Guddommelig skikkelseHver morgen er det obligatorisk morgenmøte eller «lovsangsmøte» for å hylle den store lederen Kim Il Sung, hans filosofi «Juche» og den kjære lederen som er hans sønn. – Dette handler om å opphøye han til en slags guddommelig skik-kelse. Dersom man ikke møter opp på disse «frivillige» samlingene, kan man bli straffet, forteller Ed og legger til: – På slutten av 90-tallet var et tidligere medlem i NMØs represen-tantskap i Nord-Korea og besøkte en barnehage. Hun fortalte at barna måtte resitere følgende: «Å du store leder kom inn i mitt hjerte og bo sammen med meg alltid». Og dette er vel og merke etter at han døde. Navnene for Gud i himmelen er ulovlige. Det er påbudt at bildet av DEN STORE LEDEREN henger på alle offentlige bygninger og alle arbeidsplasser. Man kan bli fengslet for ikke å ha tatt godt vare på bildet.

Ingen rettssikkerhet– Nord-Koreas befolkning er delt opp i tre kategorier. Først har vi «kjernekategorien». Disse er oppfattet som lojale mot regimet. Deret-ter kommer «de vaklende». På bunnen ender de som oppfattes som «de fiendtlige». Alle sosiale goder er delt ut på basis av disse klas-sene. De som er vennlig innstilt, får det meste. De vaklende får sin del. De fiendtlige får lite eller ingenting, sier Ed. Soon Ok Lee skriver i sine memoarer at hun var blant «de lojale», men på grunn av korrupsjon i systemet ble hun et offer da hennes overordnede, som selv hadde stjålet, anklaget henne. Hun ble straffet og fikk flere års fengselsopphold i en arbeidsleir. – I Nord-Korea er det helt vanlig at dersom man blir anklaget for noe, kan det hende at hele familien straffes i inntil tre generasjoner. Rettssikkerhet finnes ikke. Farlig flukt– Hvorfor flykter folk? Dette sier seg selv. De er ikke i samme sultnød som de var før, men det er ikke mye mat å få. Det handler i hovedsak om økonomiske grunner og behov for mer frihet. Ved grensen til Kina, i den nordøstlige delen av landet, har man kunnet snike seg over uten å bli oppdaget. Dette på grunn av at grensen er ganske «porøs». På kinesisk side er folk ganske like av utseende og stammer fra Nord-Korea. Språket er også ganske likt. Dermed kan man lett blande seg med folket der. Noen bestikker vaktene, andre velger å svømme over elven eller gå over isen på vinteren. Før OL kom det imidlertid et nytt høyt piggtråd-gjerde på kinesisk side. Dette har gjort fluktmulighetene mye vanske-ligere. – Det er mellom to- og trehundretusen nordkoreanske flyktninger i Kina i dag. Noen jobber i Kina som ulovlige immigranter og sender penger hjem til Nord-Korea, mens andre flykter til total frihet i Sør-Korea, avslutter Ed. Dersom flyktingene blir tatt, har de begått en kriminell handling og kan straffes. Alle blir forhørt. Blant spørsmålene er det to som alltid stil-les: Har du hatt kontakt med folk fra Sør-Korea og har du hatt kontakt med kristne? Svarer man ja på ett av disse, vil straffen bli mye høyere.

Flykter til Kina

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad

– Nord-Korea har fått mange benevnelser: Eremitt-kongedømme, stort fengsel og arbeidsleir. Av lederne er det blitt kalt «paradis på jord». Slik er imidlertid ikke virkeligheten, sier Ed C. Brown som er menneskerettig-hetsrådgiver i Norsk Misjon i Øst.

Yoo Sang-joon, ett av de mange ofre for Kim Il Sungs politikk. Her kneler han ved søn-nen Chulmins grav i Kina. Sønnen omkom i ørkenen under flukt fra politiet. (Foto: Family Care Foundation).

Ropet fra Øst nr. 6 2008 3

AKTUELT PROSJEKT Nord-Korea

– Hvordan ble du involvert i arbei-det med nordkoreanske flyktnin-ger?– Da jeg kom til Sør-Korea for tredje gang i 1996 for å delta i kris-tent arbeid, kom det ut svært uro-vekkende nyheter om sultkatastrofe i Nord-Korea, som tvang stadig flere innbyggere til å flykte til Kina. Helping Hands Korea (HHK) begynte da, i likhet med mange andre frivillige organisasjoner, å sende mat inn til landsbyer i Nord-Korea for å avhjelpe den mest presserende matmangelen. Etter hvert ble vi overbevist om at det ville være bedre å hjelpe nord-koreanske flyktninger i Kina. Der ville vi få en unik anledning til å oppmuntre og hjelpe dem som hadde stått imot det undertryk-kende regimet til Kim Jong-il og den avguderiske Juche-ideologien. Ved å samarbeide med kristne i Kina kunne vi unngå det upålitelige byrå-kratiet i Nord-Korea for å nå fram til vanskeligstilte nordkoreanere.

– Hvordan er situasjonen i grense-områdene mellom Kina og Nord-Korea, og hvilken innvirkning har OL i Beijing 2008 hatt så langt?– Mindre enn én måned etter OL er det fortsatt svært farlig for nordkoreanske flyktninger som lever i skjul i Kina. Dette på grunn av nye og strengere sikkerhetstiltak igang-satt av Beijing for å lete opp flyktninger i skjul. Dette startet et helt år før OL. En samarbeidspartner rapporterte at et sted i Nordøst-Kina, som er kjent av politiet for å ha gitt husly til nordkoreanske barn som flyktet for 6-8 år siden, fikk besøk av politiet en eller to ganger daglig under OL. Før 2008 hadde de kommet for å besøke dette stedet kun en eller to ganger i året. Vi har håp om at overvåkingen av nord-koreanske flyktninger i Kina vil bli mindre intens framover, slik at flykt-ningene kan beskyttes og få hjelp til å reise innad i Kina og til et tredje land når det er påkrevet.

– Vi har lagt merke til at du i det offentlige rom er ganske åpen med ditt arbeid og dine protester. Er det risikabelt med så mye åpenhet omkring så autoritære regimer?– Denne åpenheten har en ganske interessant historie. I begynnelsen

var vi ekstremt forsiktige og lav-mælte. Jeg registrerte at denne ordknappe, hemmelighetsfulle hold ningen var gjennomgående. Det gikk gradvis opp for meg at en slik tilbakeholdenhet sammen-falt direkte med strategien både til til Kim Jong-il og til de kine-siske myndigheter. På grunn av vår taushet fikk både nordkoreanske og kinesiske ledere i realiteten fritt leide til å fortsette å krenke flyktningenes rettigheter. Vår taus-het ville bidra til at verdenssam-funnet i det store og hele forble uvitende om de mange brudd på menneskerettighetene som ble begått mot flyktningene. Jeg bestemte meg for at jeg ville stole på Guds beskyttelse når det gjaldt vår sikkerhet, i samme ånd som de første apostlene, som sa: «Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?»– Nå må jeg presisere at vi prakti-serer slik åpenhet kun utenfor Kina. Vi setter ikke flyktningene eller våre samarbeidspartnere i fare ved dumdristige handlinger i Kina eller nær grensen til Nord-Korea. Men i Sør-Korea og i ver-den for øvrig stoler vi på at den gode Gud lar sine engler slå vakt

om oss når vi står opp for de undertrykte og forfulgte. Underlig nok har Gud alltid bekreftet denne åpenheten gjennom disse 12 årene. Inntil nå har jeg for eksempel ennå ikke blitt nektet visum til Kina!

– Hvordan samstemmer denne tjenesten med din forståelse av evan-geliet og din tro på Jesus Kristus?– En profeti om Jesus i Jesaia kap. 42 forklarer dette hjertelaget for de undertrykte på en levende måte. Vers 6 og 7: «Jeg, Herren, har kalt deg…Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.» I evangeliene får vi presentert det ømme og medfølende hjerte som Jesus hadde for dem som befant seg på den nedre del av samfunnets rangstige og dem som var ofre for urettferdighet og undertrykkelse. «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Enda mer levende er det når Jesus beskriver dommens dag i Matt. 25. Her bruker han en interessant målestokk på hvem som var

Tim A. Peters, forkjemper for nordkoreanske flyktninger i Kina:

– Vi må våge åpenhet om Nord-Korea! Han har vært på førstesiden i det amerikanske TIME Magazine. Han har talt til USAs kongress flere ganger. Han er blitt foreslått til Nobels fredspris. Nå kommer han til Norge som årets vinner av Stefanus-prisen.

4 Ropet fra Øst nr. 6 2008

Tekst: Jon-Geir Dittmann

Tim Peters demonstrerer mot Kinas behandling av nordkoreanske flyktninger. (Foto: Bjørn A. Wegge, NMØ)


hans sanne etterfølgere: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg».

– Hvilke tiltak er nødvendige for å forbedre nordkoreanske flyktnin-gers situasjon i Kina?– Kina er fullstendig klar over at mange vestlige demokratier ivrer etter å delta i menneskerettsdialo-ger med Kina om saker som religi-onsfrihet, tvangshjemsendelse av nordkoreanske flyktninger m.m. Men Kina vet godt at de fleste lands myndigheter er mye mer opptatt av det å få bedre innpass i det enorme kinesiske markedet. Lederne i Beijing vet meget godt at menneskerettigheter ikke står øverst på det internasjonale sam-funns egentlige agenda, derfor tror jeg de engasjerer seg i disse dialogene med kyniske hensikter, kun som en formalitet. Etter min mening er det kun når slike land, som for eksempel Norge, knytter krav om forbedrede menneske-rettig heter opp mot egne interes-ser, at Kinas ledere blir tvunget til å endre politikken på dette området. Dette gjelder også den tvungne tilbakesendingen av flyktningene til Nord-Korea.

– Hvordan kan norske myndigheter og frivillige organisasjoner bidra til en forbedring i Nord-Korea og på den kinesiske siden av grensen?Et godt sted å begynne for norske myndigheter, er at man tar opp situasjonen for hundretusener av nordkoreanske flyktninger i møter på statsoverhode- og regjeringsnivå. Norge har en sterk historie med sine forpliktelser på globale menneskerettigheter. Som nevnt ovenfor vil det være nødvendig å knytte kravet om disse forbedringene opp mot mer konkrete handelsavtaler med Kina. Slik kan kinesiske myn-digheter gjøres tydelig oppmerksomme på at demokratier over hele verden mener alvor om Kinas langvarige og åpenbare brudd på FNs Flyktningkonvensjon av 1951, når det gjelder tvangshjemsendelsen av nordkoreanske flyktninger i tusentall hvert år. Frivillige organisasjoner skulle etter min mening være mye mer aktive i kampen for denne saken. De kan gjøre seg bruk av viktig doku-mentasjon på dette området som har blitt produsert i løpet av de siste ti år, slik som «Failure to Protect: A Call to the UN Security Council to Act in North Korea», der tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var en av forfatterne. Likeså Christian Solidarity Worldwides rapport fra juni 2007; «North Korea: A Case to Answer, A Call to Act» som på en grundig måte dokumenterer forbrytelsene mot menneskeheten som blir påført det nordkoreanske folk av dets egne myndigheter.

– Hva slags scenario forutser du i Nord-Korea i løpet av de neste årene? – I lys av de siste nyhetene om Kim Jong-ils slag og hjerneoperasjon i midten av august, blir det å spå utviklingen i Nord-Korea de neste årene plutselig vanskelig. Hvis Sør-Korea fremskynder sin plan for gjenforening, og viser seg mer villig enn tidligere til å «bite i det sure

eplet» når det gjelder det finansielle offer denne gjenforeningen vil innebære, da tror jeg på en raskere slutt på det nordkoreanske folks forferdelige lidelser. Det er selvfølgelig ingen garanti for at dette vil skje. Alt tyder på at Kina har sine egne planer for et Nord-Korea etter Kim Jong-il, og et slikt scenario er i sannhet dårlige nyheter for den gjennomsnittlige borger i nord.

– Hvordan kan folk i Norge hjelpe nordkoreanske flyktninger?– Jeg vil gjerne få si at det norske folk, særlig gjennom samarbeidet mellom Norsk Misjon i Øst og Helping Hands Korea i de siste årene, allerede har gitt betydelig hjelp til nordkoreanske flyktninger. Gjen-nom nordmenns generøse gaver har hundrevis av flyktninger fått trygt ly, fått oppleve Kristi kjærlighet, og mange har fått hjelp langs den såkalte «undergrunns-jernbanen» til trygghet i et tredjeland. I tillegg har Norsk Misjon i Øst hjulpet med matforsyninger til sårbare lokal-samfunn inne i Nord-Korea, hvor vi forsikrer oss om at hjelpen går til den som trenger det mest. Jeg håper dette samarbeidet kan fortsette.

– Hva betyr det å ta imot Stefanus-prisen for deg?– Jeg har ikke ord for hvor beæret jeg følte meg da jeg fikk vite at jeg ville få Stefanus-prisen. Dette var en stor oppmuntring for meg i et år da de brutale sikkerhetstiltakene mot flyktningene hadde vært nokså nedslående for oss som jobber med dette. Det at prisen er oppkalt etter urkirkens første martyr beveget meg dypt og fikk meg til å verd-sette denne æresbevisningen enda mer. Jeg tenker på flotte kristne brødre og felles aktivister, slik som Choi Young-hoon, Phillip Buck, Chun Ki-won, Kim Hee-tae, Kim Sang-hun, Hiroshi Kato og Yoo Sang-joon, som har lidd i fengsel under kinesiske myndigheter fordi de har beskyttet nordkoreanske flyktninger, og jeg føler at jeg mottar prisen delvis for dem også. Ved Guds nåde vil jeg gjøre mitt beste for å representere Stefanus-prisen i St. Stefanus’ ånd og minne. En varm takk enda en gang!


Tim Peters med en nordkoreansk familie.


6 Ropet fra Øst nr. 6 20086 Ropet fra Øst nr. 6 2008

Organisasjonen Helping Hands Korea ledes av Stefanus-pris motta-ker Tim A. Peters. De samarbeider med kristne i Kina som hjelper nordkoreanske flyktninger. Det skjer ved

- å skaffe husly og skjulesteder for flyktningene som er jaget av det kinesiske politiet og truet med å bli sendt tilbake til Nord-Korea.

- å invitere dem til kristent fellesskap og undervisning.

- å organisere fluktruter. Flyktninger som trues av hard straff får til-bud om å bli ledsaget på lange reiser gjennom Kina og inn i et tredjeland, f.eks Thailand, Kambodsja, Mongolia.

- å bevisstgjøre omverden. Peters arbeider også for å få fram infor-masjon i internasjonale fora om disse flyktningene, slik at verdens-samfunnet skal få vite hva som foregår og gjøre det som er mulig for å få en slutt på den lidelse disse menneskene utsettes for.


Hva gjør Norsk Misjon i Øst i Nord-Korea?

Peter Hahn på et av sine prosjekter, et bakeri for næringsrike boller.

To nordkoreanske jenter i Kina skjuler sin identitet.

1. Vi støtter nordkoreanske flyktninger i Kina

Nord-Korea styres etter ideologien Juché som betyr at man skal være selvforsynt med både varer og tjenester. I praksis er Nord-Korea alt annet enn selvforsynt. Det er en lukket politistat der innbyggerne undertrykkes kraftig. Sultkatastrofer rammer titusener stadig. Det meste av landets industri og produksjon er stanset opp, og landet er totalt avhengig av hjelp utenfra.

Myndighetene er svært skeptiske til mye av den hjelpen som tilbys fra andre land, men noen få aktører som myndighetene stoler på, får slippe til.

En av dem er Peter Hahn, opprinnelig fra Nord-Korea. Hahn er en kristen gründer som står i spissen for organisasjonen TRADI som står for Tumen River Area Development Initiative. Han har fått i gang en rekke små og store prosjekter slik som gjødselsfabrikk, soyamølle, produksjon av bønnepasta og soyasaus, og et båtverksted. Slik skaper han nye arbeidsplasser og gir den lutfattige befolkningen noe å arbeide for. Han skaper håp for framtiden, noe det er sterkt behov for i et samfunn der håpløshet og depresjon etter mange års vanstyre har satt sine spor. Hahn bidrar til å bygge det sivile samfunn og bringe endringer som må til. Under besøk dit har vi fått se at Hahns med-arbeidere hadde glød i øynene.

På den kinesiske siden av grensen driver han Tumen River Vocational School, en yrkesskole for den koreanske befolkningen i området. Også her bidrar han til å gi håp og framtid til koreansk-kinesiske ung-dommer, som lever i et tøft og krevende samfunn. Han driver også et barnehjem. Norsk Misjon i Øst har nylig støttet etableringen av en sykehusklinikk ved denne skolen som skal betjene befolkningen der.

2. Vi støtter næringstiltak som kommer fattige nordkoreanere til gode

Gi din gave i dag!Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922

Norsk Misjon i Østs appelltjeneste engasjerer 5700 personer over hele landet, og vi blir stadig flere. 7–8 ganger i året blir vi oppfordret til å sende brev på vegne av noen som lider urett på grunn av sin tro. Appellvennene får da et ferdigskrevet brev tilsendt på e-post eller i postkassen. Så er det bare å signere, klebe på et frimerke på en konvolutt og postlegge.

Størst mulig trykkAppellen rettes til presidenter, ambassader, myndigheter eller ministere, alt etter hva vi regner med vil ha størst effekt. Vi har også sendt brev direkte til en som sitter fengslet, noe som er en stor oppmunt-ring for vedkommende. Appellene er ofte samkjørt med vår britiske søsterorganisasjon, Christian Soli-darity Worldwide, eller andre organisasjoner. Vår søsterorganisasjon i Danmark, Dansk Europamission, har nylig startet med dette. På den måten oppnår vi størst mulig trykk bak hver appell.

Nytter det?Ja, vi har sett mange eksempler på at personer kan få bedret sin situasjon når mange sender protest-brev. Nordkoreaneren Yoo Sang-joon, som kommer til Norge i november i år, ble satt fri fra fengsel i Kina da mange i Norge og andre land appellerte for han. Men det er selvsagt ingen automatikk i dette, og det hender at vi protesterer for døve ører. Likevel er det viktig å tale offerets sak når uretten rammer. Alternativet er alltid verre.

Bli appellvenn!E-post: [email protected].: 23 40 88 00


appellvenn

Nå gjelder det Jemen, det lille landet ytterst på den arabiske halvøya.

Siden mai i år er flere kristne konvertitter blitt arrestert av jemenit-tiske myndigheter. Noen nyhetsmeldinger sier at ni konvertitter er blitt arrestert, men dette kan vi ikke bekrefte. Det vi har fått bekreftet, er at Hani el-Dahayni, Shimsaan Abdallah Mohsen Al-Shamiri og Mohammad Omar Salim Al-Hadad, alle kristne konvertitter, er blitt arrestert. De sitter i fengsel i hovedstaden, Sana. Konvertering er for-budt ifølge lovene i Jemen.

Det er rapportert at mange muslimer i de senere årene har konvertert til kristendommen, noe som har ført til at radikale grupper både i lan-det og spesielt utenfor landet, særlig ultra-radikale grupper fra Saudi-Arabia, legger press på myndighetene til å gjøre noe med konverteringsproblemet. Nylig utstedte en jihadist-gruppe i Jemen en fatwa (en domsavsigelse av en religiøs lærd) om at apostater (frafalne) burde bli gitt mulighet til å konvertere tilbake. Dersom de nekter, må de bli drept. Mange har fryktet at dette presset kunne medføre økt forføl-gelse av kristne. Arrestasjonen av disse kristne peker i den retning.

Kristne i Jemen ber nå om at kristne andre steder i verden appellerer på vegne av dem som nå sitter fengslet. Bli med du også!

STØTT DE KRISTNE I JEMEN – SEND APPELLBREV I DAG!

• Last ned appellbrevet fra våre nettsider: www.nmio.no• Skriv ut, signér og send til Jemens president (adressen finner du

i appellbrevet).

Ett enslig protestbrev legger ingen merke til. Tusenvis av brev, derimot, er det ikke lett å overse. Ett av brevene kommer kanskje fra deg?

DU kan gjøre noe konkret for de forfulgte!

JEMEN: De sitter i fengsel fordi de tror på Kristus

Send inn din protest!

Sana, hovedstaden i Jemen (Foto: NMØ)

«Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem.» Heb 13,3

«Å være appellvenn gjør det enkelt å engasjere seg. Jeg føler at jeg virkelig kan være med å påvirke».

Appelltjenesten

KRISTINE LOUISE SOLVIK (21)Student og appellvenn

appellvenn

forbønnsvenn

Ungdomsteam til EgyptFor første gang sender Norsk Misjon i Øst et team med ung-dommer til Egypt. Fokus for dette teamet er arven fra ørken-fedrene og hvordan deres fromhet og tankegang kan bringes inn i den moderne verden. De fire skal bli kjent med koptisk spiritu-alitet på Anafora Retreat Center i Egypt. De skal møte koptisk ungdom og lære om deres tro, kultur og livssituasjon. Etter besøket skal de reise rundt i norske menigheter og fortelle om sine opplevelser. Skoleåret startet med pilegrimsvandring til Røldal kirke sammen med veilederen deres, sokneprest Tom Martin Berntsen.


- fast givertjeneste

Fra venstre ser vi Fredrikke Emberland Johnsen, Ålgård, Anders Melingen (har siden bildet ble tatt trådt ut av teamet pga. sykdom), Frekhaug, Iselin Bergem, Nøtterøy og Andreas Holm, Skene som dette skoleåret går på «Til tjeneste» eller TT-linja på Bibelskolen i Grimstad. (Foto: Bjørn Vegar Arntsen, NMØ)

Barnehagestyrere på studietur til Egypt27. september – 6. oktober arrangerte NMØ tur til Egypt blant annet for barnehagestyrere. Turen var en del av et prosjekt som blir kalt vennskapsbarnehager. De norske førskolelærerne fikk innblikk i forhold og arbeidsmetoder som blir brukt i Mamma Maggies barne-hager. Dette er barn som lever under helt andre forutsetninger enn det vi er vant til i Norge. «Vi er imponert over hvordan disse barnehagene drives med pro-fesjonalitet, og ikke minst over omsorgen personalet viser disse barna,» var en av de norske førskolelærernes kommentarer. Besøkene i barnehagene gjorde uutslettelig inntrykk, og deltakerne var klare på at disse inntrykkene ikke skal gjemmes bort, men deles med barna når de kom hjem. På denne måten får førskolelærerne brukt det de har sett, til å skape engasjement også for barn i norske barnehager.

Grønn te – den ideelle julegave!

Mange sliter for å finne fornuf-tige julegaver til den som har «alt», men i år er det hjelp å få. Norsk Misjon i Øst selger nå grønn te av høy kvalitet pro-dusert på Sri Lanka. En flott og praktisk treeske inneholder te i enkelt-poser og i løs vekt. Dette er organisk dyrket te med helsebringende urter direkte fra Paradise Farm, et pionerprosjekt for bærekraftig utvik-ling, startet av nordmannen Arne Fjørtoft. Teen har såkalt Likevedig Handel Garanti som sikrer de lokale bøndene en høyere lønn enn vanlig, og dermed muligheter for utvikling.

Ved å kjøpe denne teen oppnår du følgende:• Du får en fornuftig og sunn gave å gi bort til jul• Du øker levestandarden for fattige bønder på Sri Lanka• Du støtter arbeidet for trosfrihet og forfulgte kristne i regi av Norsk

Misjon i Øst

Pris pr. eske: kr. 275,-I tillegg kommer pakking og porto som utgjør kr. 110,- pr. eske for B-post. For 2–5 esker er portoen kr. 150,- totalt. Ved kjøp av fem esker sender vi det fraktfritt. Teen vil bli sendt ca. 1.desember.

For bestilling og mer info, send e-post til: [email protected]. Hvis du ikke kan sende e-post, ring 23 40 88 00. Du kan lese mer på www.nmio.no


BE!«Mest av alt trenger vi forbønn,» hører vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myn-digheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFØ.

PROTESTÉR!Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI!NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste.

LES!Ropet fra Øst gir deg god informasjon om hva som skjer på trosfrihetsfronten. Utkommer 7 ganger i året– og abonnementet er gratis.

Fra venstre Marianne Haugerud (NMØ), Anja Catrine Hansson, Hanne Kielland Haakensen, Ingrid Hernes, Grete Bårdsen, Åse Johannesen. Bak; Tor Erik Fredriksen og Synnøve Nygård Øyen

Kvinnelig te-dyrker på Sri Lanka

Kontakt oss for mer info/påmeldingTlf.: 23 40 88 00 [email protected] www.nmio.no

På kryss og tvers


Svetly Put takker for hjelp Mange nordmenn har gjennom årene besøkt gatebarnsenteret Svetly Put i Kirgisistan. Her tar mamma Valentina med åpne armer imot alle som kommer og gir dem en klem. Denne sommeren kom det også besøk fra Norge. Da hadde barna laget en sang- og danseforestilling som de framførte for gjestene. Samtidig ble barn som hadde hatt bursdag siden sist, feiret. Mamma Valentina ville gjerne formidle en takk til alle venner i Norge som husker på barna på Svetly Put. – Her i våres oppsto det stor lekkasje i varmtvannsrørene, fortalte hun. Det ble vått overalt, og vi hadde ikke penger til å hjelpe. Heldigvis fikk vi hjelp fra Norsk Misjon i Øst. Nå er det hele reparert, sier hun med et stort smil. – Hils alle vennene våre i Norge!

Glimt fra verden

Det nye testamente på avarisk

Oppdatering om kidnappede ungjenterI RFØ nr. 5 i år fortalte vi historien om to pakistanske ungjenter fra en kristen familie som var blitt kidnappet og tvangskonvertert til islam. Vi har fulgt foreldrenes kamp for å få tilbake foreldreretten til sine døtre gjennom flere rettshøringer. Jentene heter Aneela (10) og Saba (13) Masih. Det har vært tvil om den eldste jentas alder, siden hun selv i retten har hevdet at hun er 17 år, på tross av at fødselsattesten viser at hun bare er 13 år. Hun er blitt tvangsgiftet med en muslim og holder på at hun selv er muslim og vil være med sin mann. Mange mener at hun er hjernevasket. Når det gjelder den yngste jenta, har retten nå endelig avgjort at hun skal tilbakeføres til sine foreldre. Dette er en oppsiktsvekkende rettsavgjørelse, og familiens jurister ser på det som en stor seier. De er også innstilt på å kjempe videre for den eldste jenta og bringe saken inn for Høyesterett.

Kilde: Compass direCt

PAKISTAN

Nytt fra Institute for Bible Transla-tion (IBT)Den 19. september kom de aller første nytestamentene på avarisk fra trykkeriet til IBTs kontor i Moskva. De lykkelige og sterkt berørte medarbeiderne kunne ta imot boken som endelig var ferdig etter 17 års oversettelses arbeid. Deres ønske er at Det nye testamente skal bli til stor velsignelse for de stolte avarerne. Det avariske nytestamentet var opprinnelig en del av prosjektet «15 NT innen 2005». Dette prosjektet har Norsk Misjon i Øst støttet hele veien. Den offisielle over-leveringen av boken vil skje den 11. nov ember i Dagestans hovedstad Machatjkala.

RUSSLAND

Tro som kosterFor noen måneder siden kontaktet muslimen «Hassan» en av NMØs samarbeidspartnere via e-post. Han skrev: «Jeg er en muslim som har lest Bibelen. Jeg ønsker å lære Gud å kjenne.» Vår kontaktperson svarte på henvendelsen og fikk «Hassans» mobilnummer. De avtalte å treffes, og vår partner opplevde et av sine mest spennende møter noensinne. Muslimen hadde allerede lest de tre første evangeliene. Noen av dem mer enn én gang. Vår venn leste Skriften sammen med «Hassan» på samme måte som Filip i Apgj. kap. 8:. – Jeg forklarte meningen med det han hadde lest. La ut for ham de gode nyheter om hva Gud hadde gjort for oss i Jesus. Hvorpå «Hassan» erklærte, uten å nøle: «Dette tror jeg på!». Han hadde allerede tenkt igjennom hva dette kunne innebære av forfølgelse, men var villig, til og med ivrig, etter å betale en hvilken som helst pris for sin tro.Vår partner sier videre: – Jeg har ikke sett en slik iver blant nye troende på årevis. «Hassan» blir allerede truet og opplever konflikter på arbeidsplassen, fordi de der har mistanke til hans nyvunne tro. Kjæresten har også brutt med ham på grunn av dette. Be for «Hassan», at han må holde ut i de prøvelsene han opp-lever!

DEN ARABISKE HALVØy EGyPT

Konvertitt i fareEgypts mest berømte konvertitt er egypteren Mohammed Ahmed Hegazy (25). Han oppholder seg nå som en fange i sitt eget hjem og frykter for livet. For et år siden var han den første muslimsk fødte egypter som anla sak for at hans identitetskort skulle reflektere hans kristne tro. Siden har hans ansikt blitt vist på forskjellige TV-kanaler og i aviser. Hvor han enn befinner seg, så er han utsatt for å bli gjen-kjent av fanatiske islamister som er

oppsatt på å drepe ham – dette gjelder også medlemmer av hans egen familie. De siste åtte månedene etter rettssaken som konklu-derte med at det er imot islamsk lov for en muslim å forlate islam, har Hegazy vært nødt til å flytte fem ganger med sin kone og sin lille datter. – Dommen i min sak var diskriminerende, sa Hegazy i et inter-vju med Compass for kort tid siden. Dommeren baserte sin avgjø-relse på islamsk lov som sier at man kan konvertere fra jødedom og kristendom til islam, men ikke omvendt. Selv om saken nå etterhvert forsvinner fra medieoverskriftene, sier Hegazy at hans liv er i fare – og at det er det for alle konvertitter i Egypt. Det vanskeligste for ham, sier han, er at hans kone og datter også er utsatt for livsfare.

Kilde: Compass direCt

KIRGISISTAN

Bildet viser noen av de minste barna som opptrer.

Mohammed Ahmed Hegazy

Kina

*1,33milliarderinnbyggere*Kommunistiskstyre*Offisieltateistiskstat,mentaoismeogbuddhismeersværtutbredt.Kristne3-4%,muslimer1-2%

*Forholdenevariererkraftig,gradenavtrosfriheterofteprisgittlokalemyndigheter.ØktrapporteringomovergrepforanOLiBeijing.Noenstedererfrihetenstor,andrestederutsettessærlighusmenigheteneforarrestasjonerogpolitiforfølgelse.

Burma (myanmar)

*Ca50mill.innbyggere*Styresavenmilitærjunta*Buddhister89%,kristne(baptisterogromersk-katolske)4%,muslimer4%

*Militærjuntaenstyrerlandetmedjernhånd.Verdensstørsteandelbarnesoldater.Kristne,muslimskeogandreminoriteterundertrykkeskraftig.Titusenerleverpåflukt.

Vietnam*86,1mill.innbyggere*Kommunistiskstyre*Buddhister9%,romersk-katolske7%,protestanter0,5%,ingenreligion80%

*Mennonittkirkenbleendeliglovligi2007.Tegntilbedringettermangeårmedkraftiginternasjonaltpress.Menennåarrestasjoneravrettighetsforkjempereogkirkeledere,angreppåkirkerogvoldeligbehand-lingavmenighetsmedlemmer.

Pakistan*168mill.innbyggere*Føderalrepublikk*Muslimer97%(sunni77%,shia20%),kristneogandre3%

*Blasfemiloversomåpnerfordødsstraff.Bådekristneogmuslimeroppleverstadigåbligrunnløstanklagetforåha«fornærmetProfeten».Økendeislamistiskeangreppåkristne.

Usbekistan

*28,2mill.innbyggere*Republikk/autoritærtpresidentstyre*Muslimer88%(flestsunni),østlig-ortodoksekristne9%,andre/ukjent(bl.a.protestanter)3%

*Religiøsaktivitetmåhastatliggodkjenning,noedetblirstadigvanskeligereåfå.Protestantiskemenigheterforbudtideleravlandet.Kirkerstenges,lederearresteres.Høyebøterfor«illegal»religiøsvirksomhet.Sterkforverringdesisteårene.

EritrEa*5mill.innbyggere*Styrtavmidlertidigregjeringsiden1993

*Ihovedsakmuslimerogkristne(ortodokse,katolskeogprotestantiske)

*Uroligsituasjon,myndighetenemotkjemperselvstendigreligiøsaktivitet.Verstforprotestantiskefrimenigheter.Kunortodoks,katolskellerlutherskkristendomogislamerlovlig.Frikirkeligekristnearresteresihøyeantall.

TurkmenisTan*5,2mill.innbyggere*Republikk/autoritærtpresidentstyre

*Muslimer89%,østlig-ortodoksekristne9%,andre/ukjent(bl.a.prote-stanter)2%

*Allreligiøsvirksomhet,ogsåinnendenmuslimskemajoriteten,holdesistrengetøyler.Deprotestantiskekristnemådrivesinvirksomhetiskjul.

Egypt*82mill.innbyggere*Republikk*Muslimer(flestsunni)90%,koptisk-ortodoksekristne9%,andrekristne,jøder,bahaierm.m.1%

*Sterkislamistiskbevegelseøkerspenningenemellomkristneogmuslimer.Kopternediskrimineresiarbeidsliv/dagligliv.Spesieltvanskeligforkristnekonvertitter.

Irak*28,2mill.innbyggere*Føderalrepublikk*Muslimer97%(shia63%,sunni34%),kristneogandre3%

*Borgerkrigslignendetilstandmellomshia-ogsunni-fraksjonerinoenområder.Stadigeangrepmotkristnesamtkidnappinger.Mangeflykter;nedgangeniantalletkristnefortstetter.

Hviterussland*9,7mill.innbyggere*«Republikk»meddiktatoriskstyre*Østlig-ortodokse80%,romersk-katolske,protestanter,jøder,muslimerogandre20%

*Strengreligionslov.Religiøsaktivitetmåhastatliggodkjenning,noedetipraksiskanværeumuligåfå.Arrestasjoner,overvåking,høyebøterfor«illegal»religiøsvirksomhet.Forverringsenesteår.

Saudi-arabia*22,5mill.inn-byggere(+5,5mill.fastboendeutlendinger)

*Eneveldigmonarki*Nær100%muslimer*UlovligforstatsborgereåtilhøreenannenreligionennIslam

*Islamerenestelovligereligion.Nyelærebøkeroppfordrerskolebarntilå«foraktejøderogkristne».

IndIa*1,14milliarderinnbyggere*Føderalrepublikk*Hinduer80%,muslimer13%,kristne2,3%,sikher1,9%

*Kristneogmuslimskeminoriteterutsettesforangrepogdiskrimineringinoendelstater,avmilitantehindufundamentalister.Femdelstaterharinnførtantikonverteringslover.Dalitene(hvoravmangekristne)undertrykkeskraftig.

IndonesIa*237mill.innbyggere*Republikk*Muslimer86%,kristne(protestanterogromersk-katolske)9%

*Voksendemilitantislamistiskbevegelseinoenregioner.Somfølgeavangreplevertuseneravkristnesomflyktningeriegetland.

Sudan*40,2mill.innbyggere*Midlertidigsamlingsregjering,nyevalg2009

*Muslimer(sunni)70%,kristne5%,trad.stedegentro25%

*Rikenaturressurserisørøkerspenningen

*Fiendskapmellomislamisterinordogkristneisør(somønskerautonomi).Darfur-konflikteni2003forverretsituasjonendrastisk.

Kirgisi-, KasaKh- og TadsjiKisTan*Totaltca.28mill.innbyggere

*Republikker(vissetendensermotautoritærtpresident-styre)

*Muslimer70,5%,russisk-ortodoksekristne21,5%,andre(bl.a.protestanter)8%

*Tradisjoneltrelativtstorgradavtrosfrihet.Mendesisteåreneviserenklarnegativutviklingnårdetgjeldertros-ogytringsfrihet,medforslagtilstrengerereligionslovgivning.

ANDRE LANDAndre områder der kristne og andre religiøse grupper lider sterkt under manglende trosfrihet:Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Cuba, Den arabiske halvøy, Laos, Maldivene, Nigeria, Russland, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia.

Nord-Korea*Ca23,5mill.innbyggere*Republikk(diktatur)*Tradisjoneltharbuddhismeogkonfusianismeståttsterkt,samtgrupperavkristneogtilhengereavchondogyo(gammelkoreansktro).

*Organisertreligiøsaktiviteternånærmestikke-eksisterende.Utenomdeto-trestatskontrollertekirkeneihovedstaden,erdetumuligådrivekristenvirksomhet.Detfinneskristneilandet,ingenvethvormange.

Iran*66mill.innbyggere*Teokratiskrepublikk*Shia-muslimer89%,sunni-muslimer9%,zoroastere,kristne,bahaierm.fl.2%

*Sharia-loveneforbyrkonverteringfraislam;kangidødsstraff,selvomdeterlengesidendeterbruktavmyndighetene.Nyttlovforslagvilgjøredødsstrafftilenestestraff.Myndighetenegriperikkeinnmotlokalbefolkningensovergrepmotkristne.Konvertitterrisikereråblidrept.Bahaieneforfølgeskraftig.


Trosforfølgelse i verden

– Jeg er sjokkert over volden og hatet mot kristne som brer om seg i India. Bare i Kandhamal-dis-triktet i Orissa er trolig mer enn 100 drept, flere hundre sterkt ska-det, over 115 kirkebygg og 4500 bolighus brent ned. 50 000 er drevet på flukt i jungelen eller til flyktningleire. – Fordi myndighetene helt har avstengt Kand-hamal-området, fikk jeg ikke komme inn der volden har grepet mest om seg, men jeg

besøkte en flyktningleir i hovedstaden Bhubaneswar. Der fikk jeg treffe noen av ofrene og fikk høre mange hjerteskjærende historier. Hundre-vis av hus er brent ned eller ødelagt. Mennesker er brent inne i husene, og i et tilfelle begravde man en person i levende live, sier Jon-Geir Dittman. – Noen forsøker å gjøre dette til en konflikt mellom ulike etniske grupperinger som kjemper om land og rettigheter. I Kandhamal er det sant nok en strid mellom Kandh-folket som er en stamme, og Pano-folket som er daliter (de som faller utenfor kastesystemet), men slike stridigheter har man før klart å løse på fredelig vis. Det som skjer nå, er at hindufundamentalister utnytter situasjonen ved å fyre opp under motsetningene. Under dekke av en etnisk konflikt forsøker man å utrydde kristne – eller tvangsomvende dem til hindusimen. Denne gang startet konflikten med drapet på en 84-årig hinduleder den 23. august i Kandhamal. Til tross for at indiske myndigheter har kunngjort at det var en gruppe maoister som drepte hindulederen Laxmanananda Saraswati, så har hans tilhengere lagt skylden på de kristne og startet en kampanje med vold og drap som ryster India tredje uka på rad. Det er den mektige hindu-ekstremistiske organisasjonen Vishwa Hindu Parishad (VHP) og assosierte grupper som står bak volden. Deres mål er å rense India for alle «fremmede» religioner, noe som

ikke minst rammer den kristne minoriteten i landet hardt. Organisa-sjonen har tilhengere helt til topps i det politiske systemet. Ved jule-tider i 2007 slo de for alvor til i Kandhamal. Kirker ble herjet og påtent midt under gudstjenestene. Da ble fire kristne drept, og 95 kirkebygg og 730 hus ble nedbrent. Denne gangen rammer volden mye hardere, men politiet har vært trege med å skaffe beskyttelse.

All India Christian Council (AICC) har registrert 56 dødsfall så langt, men man anslår at tallet passerer 100 når de døde etter hvert blir identifisert. Særlig på landsbygda frykter mange at de kan bli angrepet når som helst. Hver dag siden den 23. august har krevd nye ofre for den brutale volden. Parallelt med dette tvinges troende kristne til å omvende seg tilbake til hinduismen. Det er betingelsen de møter for å kunne flytte hjem igjen.

Representanter for kirkene i India har nylig møtt bl.a statsminister Singh, innenriksministeren og lederen av det styrende partiet i India, Sonia Gandhi, for å få de føderale myndighetene til å sette en stopper for volden og kunne beskytte de kristnes liv og eiendom. Mange anklager politiet og Orissas myndigheter for å være passive tilskuere til grusomhetene. De sentrale myndighetene har kommet med en advarsel til delstatsmyndighetene og bedt dem sørge for ro og orden.

Angrepet på de kristne må ses i sammenheng med problemer knyttet til kastevesenet som offisielt er avskaffet i India, men som fortsatt lever videre. Mange kirker arbeider blant lavkastefolk, stammefolk og dalitene. Gjennom kristen misjon har mange av de som befinner seg nederst på rangstigen, kommet til kristen tro og blitt seg bevisst sin verdi som mennesker. Det kan føre til at de gjør opprør mot det bestå-ende klassesamfunnet og truer fortsettelsen av den sterke forskjells-behandlingen som høykastene i India gjerne vil opprettholde.

Les Bjørn A Wegges leder om India på side 2. Mer stoff om India vil komme i neste nr. av Ropet fra Øst.


Aktuelt INDIA: ORISSA

Orissa, India:

Kristne gjort til syndebukker for drap– Akkurat som keiser Nero i Romerriket la skylden på de kristne for Romas brann, så blir de kristne igjen gjort til syndebukker og må betale med blod. Det skjer paradoksalt nok i India som er verdens største demo-krati, sier Jon-Geir Dittmann, nylig hjemkommet fra en reise til delstaten Orissa.

Fra flyktningleiren i Orissa. Midt i alt det vanskelige søker man sammen om bibel-lesning og lovsang.

Jon-Geir Dittmann sammen med erkebiskop Rafael Cheenath i Bhubaneswar, Orissa. Erkebiskopen har mottatt dødstrusler og kan ikke forlate hjemmet sitt.

Tekst: Redaksjonen Foto: NMØ

Som bladets lesere kanskje har lagt merke til, har Ropet fra Øst kontakt med en egen journalist, bosatt i Moskva. Geraldine Fagan er spesialist på menneskerettighetsspørsmål innenfor Den rus-siske føderasjonen og reiser på kryss og tvers av Russland for å se på forholdene knyttet til trosfrihet og menneskerettigheter. Den gang har hun besøkt Nord-Kaukasus og føderasjonsrepublik-ken Kabardino-Balkaria med hovedstaden Nalchik. Republikken består av ca 30% russere, 10% balkarere og 60% kabardinere. (De to sistnevnte grupper er muslimer). I artikkelen påviser Fagan hvor-dan den russiske sentralmakten søker å holde den «islamske beve-gelse i ørene». Russerne holder et våkent øye med både islamske og etnisk-kulturelle bevegelser i Kaukasus. Russerne frykter tsjetsjenske tilstander i Kabardino-Balkaria, mens lokalbefolkningen føler seg overvåket. Vi lar artikkelen fra Geraldine Fagan gi et innblikk i virke-lighetsbeskrivelsen sett fra muslimsk side i Kaukasus.

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær i NMØ

Den 13. oktober 2005 overtok omkring 200 bevæpnede menn gatene i Nalchik. I tjuefire timer kjempet mennene om å ta kontrollen over sik-kerhetsdepartementene, inntil de ble hardt slått ned på av det russiske militæret. Opptøyene krevde livene til 95 angripere, 35 militære og 14 sivile. Mer enn hundre ble skadet i kryss ilden.

Dette skjedde omkring ett år etter skoleattentatet i byen Beslan som ligger i nærheten av Nalchik. Dermed virker det som om opptøyene representerer den siste blodige aksjonen fra islamsk terrorisme langs Russlands sørlige grense. Shamil Basayev, den tsjetsjenske krigsherren, tok på seg ansvaret for begge angrepene.

Imidlertid får Ropet fra Øst høre en annen historie fra muslimer i Nal-chik. Noen av de som deltok i opptøyene, gjorde det ut av ren og skjær desperasjon, forteller disse. «Det er ikke overraskende,» bemer-ket moren til en av de 59 anholdte og mistenkte. «Etter å fått ribbeina brukket gjentatte ganger og blitt voldtatt med en batong, hva ville enhver manns reaksjon være?»

Lokale muslimer og menneskerettighetsaktivister forteller om hvor-dan politiet i Kabardino-Balkaria, gjennomførte et brutalt angrep før opptøyene. Dette skjedde overfor religiøse unge som til vanlig gikk i moské. Tilbake i 2003 drev bevæpnet politi 50 mennesker ut av en moské i Nalchik, slo dem og klippet av dem skjegget. I 2004 ble seks moskéer i byen stengt slik at kun én forble operativ. I 2005 ble ni muslimske kvinner utsatt for voldshandlinger mens de var i politiets forvaring. Ofrenes mange henvendelser til de ulike statsinstanser møtte kun en vegg av stillhet.

«Politiet fortsatte å rundjule muslimene, slå dem helseløse, for så å kaste dem ut igjen,» forteller moren til en av de to unge muslimene som ble drept under de mislykkede opptøyene i 2005. Etter hvert som moskéene ble stengt i 2004, forteller hun at til slutt endte alle opp med å be hjemme.

Etter nesten tre år i forvaring uten å bli dømt, insisterer fortsatt noen av dem som er mistenkt for å ha vært involvert i opptøyene i 2005, at de ikke hadde noen del i dette. De arresterte hevder at fengslingen kun skyldtes deres muslimske tro. Ved bruk av gru-som tortur ble disse tvunget til å tilstå, påstår de arresterte. I en uttalelse til Ropet fra Øst nylig, sier Zaur Tokhov: «Etter dagevis med slag og tortur med bruk av elektrisk sjokk i fengslet, tvang de meg til å si alt».

Rasul Kudayev har sittet to år i fangenskap på Guantanamo. Fort-satt er han mistenkt for å ha del-tatt i opprøret i 2005, selv etter at


USA ikke fant grunnlag for noen sak mot han. Dette får Ropet fra Øst høre fra hans mor, Fatima Tekayeva. Hun stiller spørsmål ved hvorfor sønnen ble arrestert først ti dager etter det mislykkede opprøret. Det samme gjorde de føderale styrkene som ble sendt for å hente ham.

Navnene til mange av dem som sitter i varetekt, eller som er etterlyst for islamsk ekstremistisk aktivitet i Karbardino-Balkaria, kom fra såkalte «Wahhabist -grupper», mener lokale muslimer.

President i Kabardino-Balkaria, Valeri Kokov, annonserte i mars 2002 en liste over ekstremister under et møte med Innenriksdepartemen-tet. «Hver eneste en av disse 400 menneskene er under 24-timers overvåkning, og politiet er klare til å gjøre hva som helst av tiltak mot dem, inkludert fysisk eliminasjon,» ble det rapportert at president Kokov hadde sagt. Deretter fulgte tiltakene.

Ali Pshigotyzhev, som ofte deltar i hovedstadens sentrale moské, fortel-ler følgende: «De unge sier at dersom det kommer en ny ung person til fredagsbønnen, tar de eldre muslimene ham med til politiet. For dem er en ung muslim en potensiell terrorist – spesielt dersom han bærer skjegg».

Representanter fra statlig hold i Kabardino-Balkaria avviser beskyld-ninger om forfølgelse av muslimer i republikken. Ved fengslet i Nal-chik, sier assisterende leder til Ropet fra Øst at rapportene om bruk av tortur er «løgner» og «tull».

På tross av at Nalchik har mer enn en kvart million innbyggere, så har byen kun to fungerende moskéer. Organisert islamsk aktivitet er nå kun mulig innenfor rammen av det godkjente Rådet for muslimske anliggender.

Mange unge muslimer anerkjenner ikke og stoler heller ikke på Rådet. De unge beskylder Rådet for en liberal omgang med alkohol og vide-reføring av navn til politiet på personer som slutter å gå i den «lov-lige» moskéen. Disse «unnasluntrerne» blir til slutt brennmerket som ekstremister.

I samtale med lederen for Rådet for muslimske anliggender, mufti Anas Pshikhachev, blir Ropet fra Øst forsikret om at «ingen blir for-fulgt for å være praktiserende muslim og gå i moskéen». Muftien er ubekymret overfor politiets overvåking og konkluderer på sin måte slik: «Dersom du er lovlydig, hva er da problemet? La politiet bare overvåke. Det er statens soleklare rett. For at vi skal kunne forsvare oss mot ekstremistene, må staten vite alt!»

I MOSKVA: Geraldine Fagan

Moské i Kabardino-Balkaria.

Forfølgelse i Kaukasus

Tekst: Gerlandine Fagan, Forum 18, News service (www.forum18.org)Til norsk: Stig-Øyvind O. Blystad

Norsk Misjon i Øst fokuserer på tros- og religionsfrihet, og dette er et helt fundamentalt anliggende i arbeidet med å løse mange av de store konfliktene i dagens verden. Selv har jeg truffet flere av Norsk Misjon i Østs samarbeidspartnere, og ikke minst besøket hos Stefanus-barna i Egypt gjorde et sterkt inn-trykk. Mamma Maggies innsats for den fattige koptiske befolkningen står det virkelig respekt av. I Oslosenteret arbeider vi mye med religionsdialog som kan skape grunnlag for fred og forsoning. Da er det viktig også å pleie kontakt med organisasjoner som Norsk Misjon i Øst som har et stort kirkelig kontaktnett verden over, og som kjemper for dem som merker pres-set ved å bekjenne en gudstro som av ulike grunner ikke blir tolerert. Jeg har merket meg at Norsk Misjon i Øst i år fokuserer på Nord-Korea. Organisasjonens innsats for å støtte noen av dem som hjelper de nordkoreanske flyktningene i Kina, er svært viktig. Selv står vi i Oslosenteret bak en rapport om menneskerettighetssituasjonen i dette landet. Rapporten avslører at Nord-Korea har internert anslags-vis 200.000 mennesker i politiske fangeleirer uten lov og dom. 400.000 mennesker er omkommet i fangeleirene i løpet av en 30-års periode. Nord-Korea tillot at minst en million mennesker døde av sult på 1990-tallet. Vi håper disse avsløringene kan bidra til en prosess i retning av frihet for dette folket. Dette er et eksempel på hvordan vi kan utfylle hverandre og stå sammen om et viktig mål. Jeg er opptatt av at religion som altfor ofte er en del av problemet, i stedet må bli en del av løsningen i konfliktpregede områder. Respekt for menneskerettighetene må ligge i bunnen, og ikke minst retten til selv å velge sin tro og å skifte tro, uansett hvilken tro det gjelder. Dette ligger i bunnen for Norsk Misjon i Østs arbeid både ute og hjemme. Jeg kjenner godt til arbeidet som drives i regi av Norsk Misjon i Øst, og vil gjerne gi denne organisasjonen min varme anbefaling. Vi må stå sammen i kampen for de fattige og forfulgte!

I brann for de forfulgte– Mange etniske kristne i Oslo, som selv har opp-levd forfølgelse, ble rørt over at norske kristne ville gå i tog for dem, sier Ole Petter Erlandsen som var initiativtager til fjor-årets fakkeltog for forfulgte kristne.


Ole Petter, som til daglig er pastor i Oslo Vineyard, har lenge hatt en stor plass i hjertet sitt for forfulgte kristne. – En av de organisasjonene som betydde mye for meg som tenåring, var Norsk Misjon i Øst. Da het det vel Misjon bak Jernteppet, erindrer Ole Petter og legger til: – De turte å si det som var upopulært, trampe litt i beddet og stå opp for de forfulgte. Jeg fikk stor respekt for hvordan de var villige til å si sannheten i en tid da mye ble dysset ned. I fjor gikk Ole Petter i bresjen og arrangerte et felleskirkelig fak-keltog for forfulgte. Rundt 400 mennesker tente sine fakler i Oslo sentrum. – Jeg hadde gått et par år og tenkt at de forfulgtes sak er en så stor og viktig greie som er altfor lite fremme både hos kristne og i media. Jeg mente det måtte være mulig å få til et større arran-gement. Noe som kunne engasjere kristne, bety noe politisk og være synlig for hele folket via media.

– Hvordan opplevde du kvelden?– Det var virkelig fantastisk å være der, og akkurat det jeg hadde drømt om. I tillegg kom det en effekt jeg ikke hadde regnet med. Mange av de etniske kristne, som selv hadde opplevd forfølgelse, var rørt over at norske kristne ville gå i tog for dem. Dette betydde også noe for enheten mellom kristne i Oslo! Den 5. november tennes faklene igjen for å markere støtte til forfulgte over hele verden. Erlandsen håper på bedre pressedek-ning og flere mennesker. – I fjor var vi 400, i år satser vi på 600. Ole Petter merker at mange kristne ønsker å gjøre noe, men vet ikke hva de skal bidra med. – Flere har kommet til meg og sagt at «Ja, vi vet at mange lider, men vi føler ikke at vi får utløp for vårt engasjement. I fakkeltoget får vi være med å gjøre noe.» Det handler om å fasilitere, slik at folk kan få gjort noe. Markere det politisk og be sammen. Med fakkeltoget vil vi løfte frem de svake og fortelle sannheten, avslut-ter Ole Petter.

Ropet fra Øst nr. 6 2008 13Ropet fra Øst nr. 6 2008 13

Tid:onsdag 5. november 2008 kl 17.00Oppmøte:

utenfor Utenriksdepartementet, 7. juni-plassen (ved Victoria terrasse)Program: Opplesning av et opprop som UD ved stats-sekretær Raymond Johansen tar imot. Toget går til Stortinget der det blir bønn, og videre til Centralkirken i St.Olavs gate 28 der vi samles til fellesskap og mer informasjon. F

Felleskirkelig fakkeltog i solidaritet med forfulgte kristne i Kina

Bli med i

Derfor går vi i fakkeltog: I Kina vokser kirkene, men mange menigheter blir forfulgt. Politiet slår hardt ned på menigheter som ikke vil la seg registrere, og mange pastorer og ledere er fengslet. De ”godkjente” kirkene kontrolleres av myndighetene. Dette er klare brudd på religionsfriheten, og vi protesterer på den behandlingen kristne får i Kina. Vi vil sterkt oppfordre norske myndigheter til å ta opp de kristnes situasjon med kinesiske myndigheter, og arbeide for full trosfrihet for alle religioner. Du kan lese mer på www.fakkeltog.noder oppropet også er lagt ut.

- Ta med noen kjente og møt opp ! - Vis solidaritet med forfulgte kristne i Kina! Arrangør: Fakkeltogkomiteen for forfulgte kristne

Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

Bær en fakkel for forfulgte kristne!Onsdag 5. november kl.17 vil hundrevis av fakler lyse opp i Oslo sentrum. I fokus står kristne som forfølges og diskrimineres for sin tro i Kina. Møt opp utenfor Utenriksdepartementet ved Victoria terrasse. Her blir det opplesning av et opprop til våre utenriks-myndigheter. Toget går så til Stortinget der vi vil be, og videre til Centralkirken for fellesskap og mer informasjon. Kontakt Norsk Misjon i Øst for å få løpesedler du kan dele ut.

Stå sammen for de forfulgte!

Åpent seminar om Nord-Korea og menneskerettigheterTORSDAG 6. NOVEMBER KL. 13–16 På LITTERATURHUSET I WERGELANDSVEIEN 29.

Bidragsytere: • Tim A. Peters, Helping Hands Korea • CK Park, North Korean Human Rights Database Center, • Yoo Sang-joon, nordkoreansk flyktning og aktivist • Hilde Salvesen, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Seminaret vil være på engelsk og er gratis. Mer info og påmel-ding på: www.nmio.no

Sammen for de forfulgte

Elisabeth Engelsviken, sekretær for generalsekretæ-ren og redak-

sjonsmedlem i Ropet fra Øst, og tilrettelegger saker for styre og representantskap.

Marianne Hauge-rud, informasjons-konsulent, er prosjektleder for «Søndag for de

forfulgte» og på stadig reisefot i vårt langstrakte land, i nær kontakt med nye og gamle støttespillere.

Bjørn Vegar Arntsen, ung-domskoordinator, har ansvar for NMØs ungdoms-

satsing, deriblant besøk til menigheter og grupper med «Secret Service».

Gisle Skeie, redaktør, i permisjon fra Ropet i Øst frem til 1. januar 2009,

webmaster for internettsi-dene.

Vibeke Nes, sekretær interna-sjonal avdeling, har ansvar for prosjektutbetalin-

ger, utfører en del overset-telsesarbeid og deltar i forvaltningen av internasjo-nale prosjekter.

STyRET har syv medlemmer og ledes av Reidulf Stige.

REPRESENTANT-SKAPET har 15 medlemmer. Svein Arne Theodorsen er representantska-pets leder.


Den 24. august i år arran-gerte Røbekk kirke i Molde «Messe for de forfulgte». Initiativtaker Kjell Ove Kleivenes ønsket å sette fokus på dette temaet. – Vi opplevde at kirken er ganske lavmælte i forhold til de forfulgte kristne. Jour-nalister i Norge mener at dette er ett av fem temaer som er underrapportert. Det er for lite kunnskap om forfølgelsene som skjer, og ut ifra dette har det vokst frem et ønske om å opplyse folk, forteller Kleivenes og legger til: – Vi er meget fornøyd med godt engasjement fra blant annet lokal-avisen. Der fikk vi mye publisitet og økonomisk støtte i forkant. Rundt 120 mennesker møtte opp til gudstjeneste og bønnevand-ring på søndagen. – Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som syntes dette var en veldig flott gudstjeneste og en spesiell opplevelse, avslutter Kleivenes. Liturgien for messen finner du på www.nmio.no under Søndag for de forfulge.


«SØNDAG FOR DE FORFULGTE»

Yelda Marques og Donyoraha Ashury blir inter-vjuet av Ingunn Ostad. (Foto: Håkon Mork)

Vestlandsmenighet arrangerte «Messe for de forfulgte»

Husk!

Den 9. november markerer kirker i over hundre land «Søndag for de forfulgte»: En dag i solidaritet med de millioner av jor-dens kristne som undertrykkes og forfølges på grunn av sin tro. Bli med på den verdensvide markeringen! Dette er en økume-nisk dag, og markeres av stadig flere også i Norge – i ulike frikir-ker så vel som i Den norske kirke.

Bli med!Dersom 9. november ikke passer, kan man velge en annen søn-dag. Dere velger selv hva slags markering dere ønsker. Noen velger å la temaet styre hele gudstjenesten, mens andre velger ut noen liturgiske elementer, salmer eller bønner som står i «de forfulgtes tegn». Poenget er uansett å la de forfulgtes stemme klinge i våre hjemlige kirker denne søndagen. Under årets aksjon fokuserer Norsk Misjon i Øst spesielt på situasjonen for flykt-ninger fra Nord-Korea (les mer om det s. 3-6).

Finn ressurser på nettet!På våre internettsider, www.nmio.no, finner du en rekke elemen-ter som hjelper deg å markere «Søndag for de forfulgte»:• folder til bruk i gudstjenesten/møtet• litani• prekenforberedelse ved Per Barsnes• salmer• bønner• tematisk bakgrunnsstoff

Andre ting? Dagen nærmer seg, så ta kontakt snarest dersom du ønsker tilsendt blader eller annet informasjonsmateriell! Telefon: 23 40 88 00 eller e-post: [email protected]

Bjørn A. Wegge, generalsekretær, trekker sammen med styret opp linjene for organi-

sasjonens engasjement, og bruker mye tid på samarbeid med forbindelser og prosjek-ter i inn- og utland.

Ingvar A. Isene, leder for interna-sjonal avdeling, har ansvar for å følge opp arbeidet

i utlandet og ivareta kontakten med våre internasjonale samarbeidspartnere.

Jon-Geir Dittmann, informasjonssjef, profi lerer organi-sasjonen i norske medier og inn

mot kirker og menigheter, og har også hovedansvaret for innsamlingsvirksomheten.

Ester R. Simon-sen, administra-sjonssjef, har ansvar for misjon ens

øko no miske og forvaltnings-messige virk somhet, og hun er også IT-ansvarlig.

Ed C. Brown, menneskerettig-hetsrådgiver, arbeider med trosfrihetssaker

opp mot norske og utenland-ske myndigheter og organisa-sjoner og utarbeider NMØs appellaksjoner.

Runa R. Gunder-sen, informa-sjonskonsulent, følger opp giverne og registrerer

gaver og giveravtaler, produ-serer mye av NMØs informa-sjonsmateriell og har ansvar for bildearkivet.

Øystein N. Rauan, kontorsekretær, deltar i kontorets praktiske drift og har ansvar for

forbønnstjenesten på e-post og i Ropet fra Øst.

Staben i Norsk Misjon i Øst

Hvem er hvem? Søndag for de forfulgte

OLAV FYKSE TVEITdr.theol., prest i Den norske kirke. Siden 1. september 2002 har han vært generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

Norsk Misjon i Øst har vi bruk for i kyrkja. Av mange grunnar. Men det er ikkje alt Norsk Misjon i Øst kan kome til å seie eller gjere, vi har like mykje bruk for.

For det fyrste kan Norsk Misjon i Øst halde fram ein viktig dimensjon ved kva det er å tru på Gud. Mitt første møte med forfølgde kristne sin situasjon var eit møte eg var på i gymnastida, arrangert av Misjon bak Jernteppet. For meg vart det ein ny dimensjon i kristentrua. Eg skjøna at spørs-målet om tru var meir enn ei privatsak, meir enn eit spørsmål om tru og tvil og meir enn eit spørsmål om sosiale mønster, livsstil og etiske spørsmål. Eg oppdaga at tru er eit spørsmål om kven eg er, og kva som er mest verdt i livet.

Sidan har eg både lese og tenkt mykje på kva kyrkja sine martyrar betyr. Dei løftar fram kor uendeleg verdifull Guds gåve i trua og dåpen er. Dei får fram at det er faktisk noko som er verdt å setje alt inn for, noko som er så sant og verdifullt at det er verdt å lide for. Slik har trua fått fokus og kraft, også for andre enn dei vitnar som kan kallast martyrar.

For det andre kan Norsk Misjon i Øst hjelpe oss til å sjå at vi høyrer til ei verdsvid kyrkje som lever under mange slags forhold. Det er lemer på Kristi lekam som vi ikkje kjenner, men som har bruk for forbøn og omtanke fordi dei er i ein pressa situasjon som kristne. Det gjeld i mange delar av verda. Vi har saman arbeidd med å få fram meir kjennskap til og omtanke for dei kristne i Midtausten sin situa-sjon. Norsk Misjon i Øst har fått mange viktige kontaktar og fått fram mykje informasjon som gjeld dei kristne i Irak. Dei er komne i ein prekær situasjon etter at Irak-krigen starta, og vorte syndebukkar i Irak ut frå den konflikten krigen har ført med seg mellom Vesten og ulike grupper muslimar. Sjølv om dei kristne i Irak ikkje er ein del av Vesten, men er irakiske kristne og dei fleste med røtter i det ein kan kalle ein arabisk kultur, vert dei skyteskive for aggresjon. Dei fortener stor støtte og merksemd. Vi i Mellomkyrjkeleg råd har arbeidd mykje med å styrkje dei palestinske kyrkjene og få fram deira situasjon. Det

er ei viktig oppgåve å sjå kva ansvar vi har og korleis vi kan vere til reell støtte for dei i den politiske, sosiale og til dels militære situasjo-nen dei er i. Kyrkjemøtet i år vert inviterte til å ta meir tak i det.

For det tredje kan Norsk Misjon i Øst løfte fram einskilde kristne per-sonar som det er inspirerande å høyre og møte, fordi dei har

sterk tru, eit reflektert og mogna vitnemål, og fordi dei har vorte teikn på håp for sine medtruande der dei

er.

For det fjerde er Norsk Misjon i Øst ein viktig samarbeidspartnar for t.d. Mellomkyrkjeleg råd i arbeidet med å fremje religionsfridom i ulike land. Her er det mykje å ta tak i, og mykje å lære. Fagkunnskap og kompetanse er viktig for eit godt arbeid med dette. Her har Norsk Misjon i Øst ressursar som bør brukast vel.

For det femte: Norsk Misjon i Øst kan tale fritt og klart, og bringe menneske saman i

opne fora og vise sin solidaritet med kristne andre stader. Slik er det her til lands. Andre stader

må det skje på anna vis, av og til i det skjulte. Det kan også vere viktig nok.

Til slutt eit venleg, men litt kritisk ord: Norsk Misjon i Øst kan vere mindre til nytte om ein vil måle konfliktane til t.d. muslimske truande med så sterke svart/kvittkontrastar at ein nører opp under islam-fobi eller stengjer dører for ein god og livsbringande samtale mellom kristne og muslimar. Vi er alle menneske, og ein må aldri la den dimensjonen bli svak eller borte i omtale av den motstand kristne eventuelt møter. Gud kan skape nye opningar. Arbeid for religionsfri-dom og religionsdialog høyrer difor nært saman. Det er viktig at vi saman forpliktar oss på retten til å ha vår gudstru og dyrke vår Gud.

Måtte Gud velsigne arbeidet og dei mange kontaktane Norsk Misjon i Øst har.

På gjesteplass OLAV FYKSE TVEIT

Kyrkja treng dykk!


‘‘ Dei får fram at det

er faktisk noko som er

verdt å setje alt inn for,

noko som er så sant

og verdifullt at det er

verdt å lide for. ’’

Skriv ikke her, fylles ut av NORSK MISJON I ØST:

KIDNR: DATO SENDT BBS:

Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmånedene dersom annet ikke er oppgitt. Vi trekker kun det avtalte beløpet, men beløpsgrense til BBS settes til kr 9.999,-. For å spare gebyrer, vil trekket ikke bli varslet fra banken. Ønsker du endringer i avtalen, meldes det til Norsk Misjon i Øst.

Sted/dato Underskrift

Navn: ___________________________________

Adr.: ____________________________________

Postnr./sted: __________________________________

Belast mitt kontonr.

Personnr. ______________________________ 11 siffer: (Nødvendig hvis du ønsker skattefradrag)

Tlf.: __________________________________

Ferd

ig u

tfyl

t kup

ong

klip

pes

fra

og s

ende

s i k

onvo

lutt

til

Nor

sk M

isjo

n i Ø

stPo

stbo

ks 6

603,

Rod

eløk

ka0

502

Osl

o

SvarkupongGiveravtale med AvtaleGiro Mottaker-konto: 3000 14 57922

overvåke situasjonen for tros- og religionsfrihet i hele verden.

protestere mot urettferdig behandling av kristne under press.

hjelpe kirkesamfunn og enkelt- personer som blir angrepet.

utruste forfulgte menigheter med lederopplæring, bibler og nødvendig underhold.

Som forkjemper er du med på å:

Som forkjemper får du:- Ropet fra Øst fritt tilsendt 7 ganger pr. år

- Et par rapporter om arbeidet i året

Jeg tegner herved en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst

og vil betale kr. 250,- pr. måned kr. 500,- pr. måned annet beløp kr. ________ pr. måned

Jeg vil heller få tilsendt giroblanketter




Dersom du ønsker å gi en enkeltgave, benytt kontonr. 3000 14 57922eller gå inn på www.nmio.no. Her kan du også lese mer om arbeidet for forfulgte.

Du kan også melde deg som forkjemper ved å ringe 23 40 88 00.

Forkjemper er den faste givertjenesten til Norsk Misjon i Øst. Ved å melde deg på er du en forkjemper for trosfrihet. Ved å benytte deg av AvtaleGiro sparer du deg selv og oss for arbeid.Sammen kan vi hjelpe flere!

RFØ

200

8-6/

INN

STIK

K

Bli en forkjemper for trosfrihet, du også!

Meld deg på til givertjeneste

Ikke bare la det bli med tanken,gjør alvor av det, meld deg på i dag!

Vi trenger forkjempere for å overvåke situasjonen for kristne rundt omi verden slik som baptistpastoren Zulumbek i Kirgisistan som ble forsøkt jaget bort fra sitt eget hjem fordi han var kristen.

forkjemper

Vi trenger forkjempere for å protestere mot at kristne blir forfulgt, slik som de tre indo-nesiske kvinnene Eti, Rebekka og Ratne som ble dømt til 3 års fengsel for sitt kristne barnearbeid.

forkjemper

Vi trenger forkjempere for å hjelpe utstøtte kristne slik som Mamma Maggie hjelper barna på Søppelfjeller i Kairo. Hun gir barna et håp om en bedre framtid.

forkjemper

Vi trenger forkjempere for å utruste forfulgte menigheter slik som pastor Tin i Vietnam støtter kirker blant minoritetsgrupper som forfølges for sin tro.

forkjemper

Forkjemper RFØ 2008-6.indd 1 14.10.2008 14:52:55

Documents

Ropet fra Øst 6-2008