Ropet fra Øst 5-2010

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

40. ÅRGANG – NR. 5 / SepTeMbeR 2010

BURMApå treningsleir med Free burma Rangers

Se side 6–7

GLIMT FRA VERDENIkoner og riskrem i egypt – og mye annet

Se side 10–11

PAKISTANDiskriminering tross katastrofe

Se side 8–9

AKTUELL INNSAMLINGGuds ord på tre nye språk

Se side 4_5

Nord-Korea:

Hannah og bestemoren flyktet over elven

LEDER

Pakistans tredobbelte katastrofe

Utgiver Norsk Misjon i Øst

Ansvarlig redaktør bjørn A. Wegge

Redaktør Gisle Skeie

Redaksjon Stig-Øyvind O. blystad,

Jon-Geir Dittmann,

elisabeth engels viken,

Hilde Skaar Vollebæk

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk bryne Stavanger Offset

Forside bjørn A. Wegge/Scanstock

Opplag 18 200

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse p.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Telefon 23 40 88 00

Telefaks 23 40 88 01

E-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsform. Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

Pakistan har vært langt fremme i nyhetsbildet den siste tiden, på grunn av den enorme flomkatastrofen som har rammet nasjonen. et av verdens fattigste og mest korrupte land har på nytt bedt verdenssamfunnet om hjelp, til tross for at pakistan bruker 47 ganger så mye midler på sitt eget militærbudsjett som på vann- og sanitærforsyninger til sin befolkning. Flere rapporter påpeker at katastrofehjelp som havner i myndighetenes hender, dessverre er med på å underminere pakistans vilje til en langsiktig, positiv samfunnsutvikling.

Dessverre virker det som om pakistans politikere mangler både evne og vilje til å gjøre noe med landets miserable situasjon. Seksti år etter opprettelsen av pakistan synes frykten for at landet blir en «mislykket stat» å være mer påtrengende enn noensinne. Ifølge analyser gjort av Norsk Utenrikspolitisk Institutt er nasjonen preget av mislykket politisk lederskap, korrupsjon, interne konflikter, lokal rasisme og inkompetanse. Det muslimske lederskapet og militæret synes å inngå «hellige allianser». I pakistan, som betyr «de renes land», er det bare 11% av befolkningen som anser Taliban som en stor trussel. Under 5% av pakistans kvinner har høyere utdanning, og i flere provinser kan kun 0-3% av kvinnene lese og skrive.

Landets religiøse minoriteter utgjøres i hovedsak av ahmadiyya-muslimer (6 mill.), kristne (3,5 mill.) og hinduer (3 mill.). Totalt er befolkningen på nær 180 millioner. De religiøse minoritetene er ofre for systematisk diskriminering innenfor alle livssektorer. I tillegg utsettes de for en endeløs spiral av brutal vold i lokalsamfunnet over hele landet. Dessverre er det et faktum at desto sterkere islamiseringen brer om seg i pakistan, desto verre blir forholdene for mino-ritetene generelt og de kristne spesielt. Det har derfor i en årrekke blitt sendt ut appeller til den pakistanske regjering, om at det er uakseptabelt at det i islamiseringens kjølvann skapes et terrorregime for dem som ikke betraktes som rettroende muslimer. Under årets flomkatastrofe er det meldt at moskeene i flere provinser oppfordrer til ignorering av de religiøse minoriteter.

Pakistans blasfemilover foreskriver dødsstraff for den som taler nedsettende om religionsstifteren Muhammed eller vanærer Koranen. I kjølvannet av de omstridte blasfemi-lovene blir flere kristne hvert år dømt til døden og/eller drept

av landsbymobben. Massevoldtekter av unge kristne piker utføres med støtte i de lokale religiøse miljøene, for å vanære de kristne familiene. Kastesystemet, sammenholdt med den generelle oppfatning av at de kristne er religiøst urene, fører til massiv diskriminering i lokalsamfunnet på en slik måte at kristne skolebarn nektes å spise med samme bestikk som muslimske barn eller drikke av samme vannpost. Islamsk tenkning rundt lovverk og domstoler er en del av hverdagen. I rettssaker har en ikke-muslims vitnemål bare halv verdi.

Pakistan er offer for en tredobbel katastrofe. Den mest synlige er nå flommen som har rammet over 20 millioner mennesker. Sammenholdt med kronisk, politisk vanstyre og en landsomfattende fattigdom kan dette føre pakistan inn i en enda dypere krise og til sist i oppløsning som nasjonal-stat. Dernest følger den katastrofale religiøse, politiske ideologi om å skape «en ren, islamsk stat». Den tredje katastrofen, som har eksistert siden pakistan så dagens lys i 1947, men med forsterket slagkraft siden Muhammad Zia-Ul-Haq tok makten i 1978, er de endeløse menneske-rettighetsbrudd når det gjelder religiøse minoriteter. Det siste aspektet er gjennomanalysert og påpekt i sterke ordelag av alle store internasjonale menneskerettighetsorganisasjo-ner. Utenriksminister Støre har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det er viktig for Norge å ta opp menneske-rettighetsspørsmål generelt, og den kristne minoritetens kår spesielt, med pakistanske myndigheter. NMØ håper disse signalene også finner vei inn i den norske ambassaden i Islamabad. Det er vanskelig å få tilgang til offentlig dokumentasjon om hvordan Norges ambassade arbeider konkret med disse spørsmålene.

Vi etterlyser en sterkere kobling mellom all norsk offentlig bistand til pakistan og kravet til konkret og synlig vilje til å endre det pakistanske samfunnet i positiv retning for alle. et urovekkende eksempel på norsk bistandseksperimentering, er et femårig støtteprogram på fire millioner kroner til 117 utvalgte koranskoler, igangsatt i 2004. programmet har naturlig nok måttet tåle mye kritikk. Særlig da det ble kjent at Taliban var sterkt involvert i det religiøse programmet ved flere av skolene.

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Den unge jenta på 16 år fra Kandhamal-distriktet i Orissa, India, ble lovet trygt og fast arbeid, men i stedet ble hun lurt inn i moderne slaveri.

Tekst: Stig-Øyvind O. blystadFoto: Stig Kaarstad

Orissa: Volden har avlet menneskehandel

AKtuelt India

Nesten to år etter utbruddet av den massive antikristne volden i Orissa, blir mange unge jenter fanget i menneske-handel.

Mange savnetDen 9. august ble en 16 år gammel jente fra Kandhamal-distriktet reddet av en menneskerettighetsgruppe. Hennes 19 år gamle søster og to andre jenter, som alle var ofre etter volden i 2008, ble lurt inn i trafficking-systemet og endte opp i hovedstaden i desember 2009. Ifølge Human Rights Law Network (HRLN) er disse fortsatt savnet.

– Agenter som opererer innen menneskehandel i Orissa, jobber målrettet for å fange inn kristne jenter som har kommet bort fra familien sin i etterkant av voldsopptøyene

i Kandhamal. Vi har fått mange rapporter om jenter som er savnet. I alt dreier det seg om minst 60 tilfeller, sier advokat Lansinglu Rongmei, som er en del av HRLN- gruppen Anti-Human Trafficking, til Compass Direct.

MishandletDen 16 år gamle jenta som ble reddet, skal ha fortalt at en kjent kvinne i landsbyen hun kom fra, lovet henne og hennes søster trygt arbeid i Dehli. De skulle jobbe som gartnere. Men i stedet ble de kjørt til et vikarbyrå i Dehli. på dette stedet skal eieren, identifisert som «Montu», ha forsøkt å voldta jenta ved flere anledninger. I løpet av de seks dagene jentene oppholdt seg der ble hun truet, slått, dopet med alkohol og seksuelt misbrukt. Det sier en HRLN-kilde til Compass.

Den anonyme 16 år gamle jenta ble til slutt plassert som hushjelp i et hjem i bydelen Rohini. Der ble hun fysisk og seksuelt angrepet av familiens to sønner. pengene hun tjente, som ble hentet av vikarbyråeieren, skulle bli sendt til hennes mor. Det skjedde aldri. Nå har «Montu» forsvunnet.

Passivt politiI samarbeid med All India Christian Council (AICC) og

politiet klarte man altså å spore opp den 16 år gamle jenta. Men rapportene vitner imidlertid om at politiet ikke ønsket å gi en formell klage på vegne av jenta. De mente at siden voldtekten ikke var blitt gjennomført, så var det ikke grunn for klage. Det var først etter spørsmål fra Compass at assisterende politimester Sukhvir Singh uttalte: «Dersom de kommer tilbake nå, så skal vi ta imot klagen.»

Dr. John Dayal, general-sekretær i AICC, har uttalt at menneskehandel med kristne og daliter er et av de største problemene i etter-kant av volden som fant sted i Orissa.

Ropet fra Øst nr. 5 2010 3

Kristne i Orissa, India, ble utsatt for massive angrep høsten 2008. Denne mannen var en av flere tusen kristne som fikk hjemmet sitt rasert. I tiden etter voldsutbruddet er mange kristne jenter blitt utsatt for menneskehandel og andre overgrep.

4 Ropet fra Øst nr. 5 2010

Hele Bibelen på dunganskGjennom flere år har vi formidlet glimt fra arbeidet med å oversette hele bibelen til dungansk, et ansvar som NMØ og IbT sammen har påtatt seg. Dungan-språket brukes av en kinesisk folkegruppe som utvandret til Kirgi-sistan og Kasakhstan for over 130 år siden. De utgjør ca. 120 000 personer i Kasakhstan og Kirgisistan, men i Kina finnes det 9 millioner av dem. Dunganerne er strenge muslimer, og i Kirgisistan finnes det i dag kun noen titalls kristne dunganere.

Trolig vil det ennå ta 6–7 år å fullføre hele over settelsen, men det er gitt ut enkeltdeler av bibelen allerede, blant annet de fire evangeliene. Gjennom oversettelsesarbei-det har IbT fått et godt forhold til Dungan-avdelingen ved Kirgisistans vitenskaps akademi, og kjente Dungan-eksperter og dyktige språkvitere har deltatt i arbeidet. en av dem ble spurt om hva det betyr for ham å arbeide med bibelen. Han svarte:– Jeg ser det som svært nyttig å lese bibelen. Den oppfordrer oss til å leve rett i handling og tanke. Vi leng-ter alle etter å bevege oss mot lyset, mot et bedre liv. Denne boken gjør det mulig for menneskene selv å lese og bevisst strebe etter det gode. Dette gjelder også meg selv. Tidligere var alt kaos, men nå formes mitt liv med

hjelp fra denne boken. Jeg forstår at det er nødven-dig å vende seg til den allmektige. Da sier jeg: «Jeg er din tjener, jeg har deg å takke for helsen, livet og alt annet.» Og så ber jeg for min fami-lie. Dette er nok for meg akkurat nå. Men jeg fort-setter å fundere over disse store spørsmålene.

Tekst: Gisle SkeieFoto: IbT

Om en stund kan dunganerne endelig få lese hele Bibelen på sitt eget morsmål. (Foto: Bjørn A. Wegge)

Kristendommen har dype røtter i Nord-Ossetia. Disse kirkeruinene er omkring tusen år gamle.

Salmenes bok på ossetiskNMØ har støttet kristent arbeid i den russiske republik-ken Nord-Ossetia-Alania (ofte kalt bare Nord-Ossetia) i flere år, i byer som beslan og Vladikafkas. Osseterne er tradisjonelt knyttet til Den russisk-ortodokse kirke, men her finnes også sterke innslag av animisme og lokal okkultisme, i tillegg til islam. Og de siste årene har det vokst frem en rekke evangeliske frimenigheter.

Ossetisk er et indoeuropeisk språk med fellestrekk med farsi. Osseterne utgjør litt over en halv million mennes-ker. Gjennom IbT er tidligere hele Det nye testamentet, samt flere gammeltestamentlige bøker, utgitt på osse-tisk. Nå ønsker man å utgi Salmenes bok, i et første-opplag på 7 000 eksemplarer. Oversettelsesarbeidet er ferdigstilt, og nå vil NMØ betale for trykkingen. Våre partnere forteller at både kristne og sekulære ossetere gleder seg over at man nå også får hele Salmenes bok på det ossetiske språk.

Gi dem Bibelen på morsmåletFor Norsk Misjon i Øst (NMØ) har bibeloversettelse alltid vært viktig. Dette skjer gjennom støtte til Institute for Bible Translation (IBT), Russland. De har hovedkontor i Moskva og driver for tiden over 50 oversettelsesprosjekter. Sammen med oss har du nå sjansen til å støtte tre av dem!

AKtuell INNSAMlING Bibeloversettelse & medier


Gi evangeliet videre! Din gave teller.bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922(eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid)

Lukas-evangeliet på darginskI Nord-Kaukasus finnes det drøyt en halv million mennesker som snakker darginsk. De lever i all hovedsak i den russiske republikken Dagestan, og man kjenner til kun noen svært få kristne darginere. Kristendommen kom til Dagestan allerede i det fjerde eller femte århundret, men ble noen århundrer senere fortrengt av islam. I dag er befolkningen i hovedsak sunnimuslimsk. bibelarbeid blant darginerne er derfor på alle måter et pioner-tiltak, rettet mot en folkegruppe som i liten grad kjenner evangeliet.

I løpet av 2010 vil IbT utgi Lukas-evangeliet på darginsk – for aller første gang! Oversettelses-arbeidet er nesten ferdigstilt, og så gjenstår trykkingen. Det skal i første omgang trykkes 1 000 eksemplarer. Fra før finnes også Markus-evangeliet på darginsk, og man er nå i gang med å oversette Matteus-evangeliet.

Dagligliv i Dagestan, hvor de fleste er muslimer.

Den arabiske halvøyHer har vi fokusert på det viktige arbei-det med bibel oversettelse. Men NMØ deltar også i annet kristent litteratur- og mediearbeid, først og fremst på Den arabiske halvøy (se bildet). Her støtter vi blant annet bibeldistribusjon og produk-sjon av kristen litteratur, særlig for barn. NMØ er også medlem av TV-selskapet SAT-7, som sender TV- programmer på arabisk, produsert i europa, over hele Den arabiske halvøy. Gaven du gir denne gang, kommer også dette arbeidet til gode.

AKtuell INNSAMlING Bibeloversettelse & medier


Kollektiv straff Læreren spør om noen av deltakerne selv har opplevd at burmesiske soldater bryter disse, og mange rekker opp hendene. De forteller om burmesiske soldater som har drept sivile uten grunn, som skyter eller stjeler buskap, som tvinger folk i landsbyene til å betale for tapet av en landmine dersom mennesker eller dyr utløser minen. Dersom etniske motstandsgrupper har militære offensiver mot de burmesiske styrkene, blir ofte sivilbefolkningen kollektivt straffet ved at landsbyer brennes ned og folk tvinges på flukt.

Nye team på grunn av disse grusomme realitetene, trener Free burma Rangers stadig nye team til oppdrag i de etniske områdene i burma. Internt fordrevne, som har måttet flykte fra sine landsbyer, er sårbare og lite rustet til å overleve over lang tid i jungelen. Derfor ønsker Free burma Rangers å nå ut til stadig flere flyktninger og landsbyer som står i fare for å bli angrepet av burmesiske styrker.

Unikt opplegg De som er med på denne treningsleiren i Shan-staten, skal gjennom et intensivt opplegg før de blir delt inn i team og drar ut på «mission», oppdrag der team på fem eller seks oppsøker internt fordrevne og flyktninger. en må kunne utholde den store fysiske påkjenningen det er å gå med tung oppakning dag etter dag, og ha mot til å gå ubevæpnet inn i krigsområder. en unik blanding av praktiske ferdigheter og overlevelsesstrategier skal mestres, som førstehjelp, svømming, kommunikasjon og navigering, samtidig som flyktninger trenger gode lyttere som kan gi sjelesorg og omsorgsfullt nærvær. ett teammedlem har ansvar for Good Life Club, som arrangerer samlinger for barn og mødre.

Viktig rapportering Dagen etter er vi tilbake i klasserommet. Nå er det praktiske øvelser som står for tur. etter flere dager med opplæring i menneskerettigheter, skal deltakerne få teste

Rett over på den burmesiske siden av grensen mellom Thailand og Burma er femti deltakere på Free Burma Rangers’ treningsleir samlet i en måned. Vi er inne i Shan-staten, øst i Burma, hvor Marianne Haugerud og jeg selv får følge treningen i en uke.

Norsk Misjon i Øst er en av Free burma Rangers’ støtte-partnere. Idet femti par føtter løper i rask takt, står sandskyen høyt bak dem, og støvet klistrer seg til svette kropper. Det blåses i en fløyte, og alle må ned på bakken og ta armhevinger med full oppakning på ryggen. Sola er ikke oppe enda, men deltakerne er i gang med dagens første runde med fysisk fostring. Alle er utstyrt med grønne kamuflasjeuniformer og t-skjorter, der teksten på t-skjor-tene er det eneste som røper at dette ikke er noen vanlig militær trening: «elsk hverandre. Stå sammen og arbeid for frihet, rettferdighet og fred. Tilgi, og ikke hat hverandre. be i tro, vis mot, gi aldri opp.»

Lov og rett Det samme Free burma Rangers-mottoet, nå på det lokale Shan-språket, gjentas av deltakere og ledere i samstemt kor en time senere. Deltakerne er samlet for dagens første undervisningstime. Å være med på Free burma Rangers sitt treningsopplegg krever ikke bare fysisk styrke, konsen-trasjon og utholdenhet. Det undervises i krigens lover og menneskerettigheter, og for de fleste av tilhørerne er dette nytt og vanskelig stoff. Læreren legger ut om individers, lederes og staters ansvar i væpnede konflikter. For mange av deltakerne er dette første gang de hører at det finnes internasjonale bestemmelser som verner om siviles rettigheter i krig.

Tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Marianne Haugerud

På treningsleir med Free Burma Rangers

Opplæring i utstyrsbruk er en viktig del av treningen.

seg i å intervjue og rapportere om menneskerettighets-brudd. Dette er en annen viktig del av Free burma Rangers sitt arbeid. Øyenvitneskildringer av overgrep blir skrevet ned i detalj og rapportert videre til Free burma Rangers sitt hovedkontor. på bakgrunn av utallige slike rapporter, har Free burma Rangers unik oversikt over og bevis for systematiske menneskerettighetsbrudd mot de etniske minoritetene.

Alvor og latterpå tross av alvoret i undervisningen, sitter latteren usedvanlig løst når lederne kommer inn i klasserommet. De har kledd seg ut som landsbyledere eller flyktninger, og deler deltakerne opp i grupper. Hver gruppe må komme inn og delta i ulike rollespill. Hvordan skal et Free burma Rangers-team presentere seg overfor skeptiske landsby-ledere? Hva skal man gjøre rett etter et angrep, der folk er i sjokk og skadet? Hva gjør man når ingen snakker samme språk? eller når de første flyktningene en møter, insisterer på å få alle medisinene og teppene? Lederne, som selv har erfart alle disse utfordringene og dilemmaene på en rekke oppdrag, sparer ikke på innsatsen som dramatiske skuespillere. Kinaputtene smeller, mens deltakerne prøver å mestre situasjonene, til stor underholdning for alle som ser på.

Trengs overalt Om noen uker skal disse deltakerne deles opp i team og sendes ut på «mission». Ledergruppa, som består av ledere fra flere ulike etniske grupper med solid erfaring, vet ennå ikke hvilke områder i Shan-staten det er trygt å sende team til. De venter på klarsignal fra den lokale opprørshæ-ren Shan State Army, som har oversikt over den burme-siske hærens bevegelser. Det eneste alle vet, er at behovet for hjelp er til stede overalt, og at nye brudd på sivilbefolk-ningens menneskerettigheter skjer hver dag.

– be i tro, vis mot, gi aldri opp! Idet alle tar plass rundt langbordene og får servert dagens lunsj, gjentas Free burma Rangers sitt motto, med både trass og håp i stem-mene.


Marianne Haugerud og Hilde Skaar Vollebæk fra Norsk Misjon i Øst fikk være med på trening sammen med Free Burma Rangers.

Free Burma Rangers’ team må kunne gå langt i tett jungel og

sterk varme.


Kristne i Pakistan blir nektet nødhjelp på grunn av sin tro.

Tekst: Stig-Øyvind O. blystad

Diskriminering tross katastrofe

PAKIStAN

pakistan opplever i disse dager den verste katastrofen i landets historie. Den blir beskrevet som en «slow motion tsunami» som forventes å bli forverret. Katastrofen har så langt gjort fem millioner pakistanere hjemløse, og over 1 600 mennesker har omkommet. Mer enn 20 millioner mennesker skal være berørt av flommen, og de trenger humanitær bistand som mat, husly og legehjelp.

Nektet hjelpVannmassene har ødelagt deler av landet, og myndighe-tene frykter mer flom sør i landet. en femtedel av pakistan er nå under vann. Utbrudd av kolera og dysenteri har økt frykten for dødelige, vannbårne sykdommer. Antall personer rapportert å lide av akutt diaré skal være mer enn 200 000, ifølge Open Doors (Åpne Dører) i USA.

Denne humanitære katastrofen har også forsterket de kristnes meget vanskelige situasjon i landet. Open Doors skriver på sine nettsider at tusener av pakistanske kristne, som er ofre for flommen, blir nektet hjelp på grunn av sin tro. Mange av de lidende kristne familiene i regionen blir nektet assistanse, rett og slett fordi de er kristne.

Ikke tilfeldigbakgrunnen for denne urettferdige behandlingen, at de kristne går glipp av nødhjelp, er ikke en tilfeldighet. I det pakistanske samfunnet råder det et kastesystem, og de kristne tilhører ofte de laveste kastene og får dermed de dårligste jobbene og de verste stedene å bo. I tillegg kommer den pakistanske lovgivningen, hvor bestemte paragrafer nesten utelukkende brukes til undertrykkelse av det kristne mindretall og andre religiøse minoriteter.

– Den diskriminering, som skjer nå på grunn av katastrofen, står i direkte sammenheng med den diskriminering som også skjer i hverdagens pakistan. Kulturen er preget av et kastesystem hvor det ikke gjør noe at man undertrykker folk av en lavere kaste. Ytterligere er det et religiøst aspekt, hvor de kristne ifølge islamsk lov skal være underdanige, sier Henrik ertner Rasmussen, general sekretær i Dansk europamission (vår samarbeidspartner i Danmark), i et intervju med Kristeligt Dagblad.

MindretallKastesystemet forbindes ofte med India og hinduismen, men finnes altså også i pakistansk kultur. Landet består av

Kristne pakistanere protesterer mot landets blasfemilover, og mot angre-pene på kristne i Gojra-området i 2009. (Foto: Compass Direct)

Muhammed Ali Jinnah (1876-1948) var advokat og politiker og ble Pakistans første leder i 1947. Her er han avbildet på en pakistansk seddel. (Foto: ScanStockPhoto)


omkring 175 millioner mennesker, hvorav 95 prosent er muslimer. Kun to-tre prosent av befolkningen er kristne, og ifølge Stig Toft Madsen, seniorforsker tilknyttet Nordisk Institut for Asien Studier, er det spesielt folk av lavere kaster som er blitt kristne. Dette fordi misjonærene ofte har henvendt seg til de svakeste.

et annet viktig aspekt i undertrykkelsen av de kristne i pakistan, er blasfemiparagrafene. Det kan gis dødsstraff for blasfemi og nedverdigende tale om islam. Ifølge både Madsen og Rasmussen brukes ofte disse paragrafene kun som et påskudd for å anklage og få dømt kristne, slik at muslimer kan få rett i nabostrider om retten til jord eller eiendom. Andre ganger for å rettferdiggjøre fysiske angrep på kristne. beskyldningene består gjerne i blasfemi mot profeten eller vanhelligelse av Koranen.

Skjult trendHittil i år har nyhetsbyrået Compass Direct, som rapporterer om internasjonal religiøs forfølgelse, publisert 39 tilfeller av overgrep mot kristne i pakistan. Deres rapporter avslører blant annet at seksuelle overgrep mot kristne jenter, utført av muslimske ekstremister, er et vanlig fenomen, men blir sjelden anmeldt.

I Gujar Khan, som ligger i Rawalpindi-distriktet, skal 15–16 studenter fra en muslimsk skole ha gjengvoldtatt en 12 år gammel jente den 20. juli. en skolelærer som var vitne til

hendelsen, skal ha hørt at guttene ønsket «å gi disse kristne en lærepenge». en lokal kristen pastor, Shakeel Javed, har uttalt til Compass at studentene ved denne skolen ofte mishandler kristne barn som kommer for å leke på skoleplassen.

– Åpenlyst har de uttalt at «de kristne er våre fiender, vi burde ikke snakke med dem, spise med dem eller gjøre forretninger med dem», fortalte Javed til Compass.

Faren til den 12 år gamle jenta forsøkte å gå til politiet sammen med læreren for anmelde gjengvoldtekten, men ble avvist. Compass tok kontakt med politistasjonen og fikk til slutt en innrømmelse om at politiet er under hardt press fra muslimske ledere og ekstremister. Derfor blir de kristne nektet å fylle ut klageskjemaer.

Toppen av isfjelletI midten av juli ble fem kristne skutt og drept idet de kom ut av kirkebygningen. To måneder tidligere hadde muslimske ekstremister sendt trusselbrev til lederne i menigheten. politi og ambulanse brukte over 45 minutter på å nå frem til åstedet.

Hendelse etter hendelse vitner om et land hvor kristne systematisk blir forfulgt, trakassert og angrepet. Nyhetene som kommer ut i media er sannsynligvis bare toppen av isfjellet.

Store områder av Pakistan er lagt under vann. Flomkatastrofen har rammet et område på størrelse med England, og enkelte steder kan nødhjelpen bare komme frem med helikopter. (Foto: Kristin Solberg/Aftenposten/Scanpix)

Glimt fra verdenved elisabeth engelsviken


EGyPT

Til tross for at det er forbundet med høy risiko, finnes det modige egyptiske kristne som tør å dele evangeliet med muslimer. på forrige tur til egypt traff NMØ en av dem, en blid, kortvokst mann i 40-årene som ved første inntrykk ikke gjør så mye vesen av seg, men som frimodig og uredd gjør alt for å finne kreative og gode veier for å formidle Jesus også til muslimer. Sammen med sin kone har han viet sitt liv til å utruste og oppmuntre andre kristne til å våge å gå utenfor sin egen komfortsone. Hans motto er at vi som kristne skal oppsøke steder der vi kan besøke Jesus midt i hverdagen, og der vi kan være Hans hender, føtter og øyne. på sine sykehus- og fengselsbesøk har han fått be for muslimer og opplevd at selv de mest konservative av dem er åpne og er blitt berørt av Gud.

Han snakker om å møte ikke-troende gjennom «ris-krem-evangelisering», noe som innebærer å åpne sitt hjem og be inn muslimske naboer på noe godt for å vise dem Guds kjærlighet (riskrem er en populær egyptisk dessert). Han har fått lære seg å leve med at sikkerhets-politiet overvåker ham og vet det meste om hans aktivite-ter. Midt i dette tenker han: «Hvorfor ikke velsigne dem også?» og har like gjerne bedt noen av sikkerhetsvaktene inn på kaffe! Vi som lever i et fritt land, der det å dele evangeliet med andre kanskje koster oss noen rare blikk og et stempel som litt overivrige, har mye å lære av våre søsken som er villige til å risikere egen sikkerhet og trygg-het for å gi videre det de har opplevd av Guds frelsende nåde.

Ikonmaling på AnaforaHannah er en av de 10 «søstrene» som bor på Anafora, biskop Tho-mas sitt retreatsted i ørkenen uten-for Kairo. «Jeg føler meg så takknemlig som får bo og virke her,» forteller hun. De siste årene har de begynt å arbeide mer og mer med ikonmaling på Anafora og Anastasia. «Å få utvikle denne tra-disjonen er viktig for oss, og jeg blir fylt med fred når jeg får sitte og male,» sier hun. (Foto: Marianne Haugerud)

Da NMØs to menneskerettig-hetsrådgivere, Lisa Winther og ed brown, var i Kairo (se bildet) i juni, var et av målene å utvide NMØs nettverk i landet. Derfor traff de også flere lokale, seku-lære menneskerettighetsorgani-sasjoner, blant annet eIpR (egyptian Initiative for personal Rights) og CIHRS (Cairo Insti-tute for Human Rights Studies), to kompetente og aktive organi-sasjoner som hadde mye kunn-skap om NMØs hjertesaker. Sammen med lederne for disse organisasjonene disku-terte de religionsfrihetens begrensninger i egypt, særlig problematikken med å skifte religiøs tilhørighet på ID-

kortene, samt den økende volden mot kristne, som dra-pene i Nag Hammadi i januar i år. De fikk også treffe en norsk UD-representant som var i Kairo samtidig, der de fikk løftet frem disse sakene.

Møte med menneskerettighetsorganisasjoner i egypt

Riskrem-evangelisering

Glimt fra verden


RUSSLAND

INDONESIA

KASAKHSTAN

Dagestan i Kaukasus er et område hvorfra det stadig rapporteres om urolighe-ter. Den 15. juli i år ble pas-tor Artur Suleymanov (bildet) skutt i hodet og drept av ukjente gjernings-menn i hovedstaden Mak-hatsjkala, like utenfor lokalet til pinsemenig-heten Hosianna, der han var pastor. Han var også biskop for den russiske

pinsebevegelsen i regionen. Han etterlater seg kone og fem barn. Hosianna var for øvrig menigheten der det unge svenske ekteparet Daniel og paulina brolin kom for å arbeide sammen med Artur Suleymanov for 12 år siden. ekteparet ble internasjonalt kjent etter at de ble kidnappet ti dager etter ankomsten til landet og holdt fanget i 165 dager før de ble løslatt. Hosianna-menigheten har over 600 medlemmer og driver utadrettet virksomhet som fengselsarbeid og rehabilitering av narkomane. på grunn av sitt sosiale engasjement har menigheten lenge hatt et godt rykte i lokalmiljøet, men i den senere tid har de møtt motstand fra myndighetene.

Kilde og foto: ljus i Öster

utvikling i KolonganNorsk Misjon i Øst har flere ganger hatt innsamling til en ny landsby for Lata-Lata folket i Indonesia. Arbeidet med byggingen av Kolongan gir resultater. Da NMØ besøkte landsbyen i fjor, skjedde all undervisning av barna uten-dørs, men i løpet av dette året er det blitt bygget et nytt skolebygg til bruk for undervisning i landsbyen. på bildet ser vi at barna nå har tatt i bruk klasserommene, selv om de ikke er helt ferdige. Det er ennå ikke bygget en kirke i Kolongan, så skolen vil også fungere midlertidig som kirkelokale.

(foto: Bless indonesia today)

I slutten av juni var menneskerettighetsrådgiver ed brown i Astana (bildet), hovedstaden i Kasakhstan. Der deltok han på en konferanse om toleranse og ikke-diskriminering

i regi av OSSe, hvor det ble lansert en viktig rapport: «Freedom of Religion or belief in Kazakhstan and Kyrgyz-stan». på konferansens andre dag var ed ordstyrer for et miniseminar om trosfrihetssituasjonen i Kasakhstan og Kirgisistan. Her deltok representanter både for myndighe-tene og det sivile samfunnet i landet. ed forteller: «Lenge var vi redde for at myndighetene skulle kuppe seminaret, men på grunn av aktiv deltagelse fra det sivile samfunnet, skjedde ikke det. I stedet ble det en livlig og til dels spen-nende debatt, hvor samfunnsaktører og myndighetsrepre-sentanter kom i dialog.» NMØ arrangerte seminaret sammen med Helsingforskomiteen, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Forum 18 News Service og Oslo-koalisjonen for religions- og tros frihet. I etterkant av semi-naret hadde de et møte med høytstående personer innen regjeringen. Noen av dem mislikte det som ble påpekt i rapporten, men alle ga uttrykk for at de ville fortsette med dialog.

Seminar og rapport om trosfrihet i Kasakhstan og Kirgisistan

Pinsepastor drept i Dagestan


å besøke sin gamle slektning av og til. en gang hun hadde vært på besøk, kom hun tilbake til Nord-Korea med en bibel i vesken sin. på uforklarlig vis ble bibelen oppdaget av naboene, og bestemor ble kalt inn til forhør hos landsbykomiteen. Nå viste det seg at bestemor var godt likt av alle i landsbyen. Som ved et mirakel slapp hun unna med forhøret, men bibelen ble tatt fra henne. Denne hendelsen, og min tid i fengselet, styrket mitt ønske om å flykte ut av landet for godt.

FluktenDen 2. juni 2006 røpet jeg min hemmelighet for bestemor: «Jeg vil flykte fra Nord-Korea. Jeg ønsker frihet. I Nord-Korea finnes ingen fremtid for meg.» bestemor svarte: «Dette er en god idé. Men du får bare rømme på en betingelse: At jeg får rømme sammen med deg.»

Så startet vi begge en nøye planlegging av flukten. Vi tenkte ut et bestemt, skogtett punkt ved Tumen-elven, og i et område som var mange mil unna der vi bodde. Vi måtte også ha en plan for hvordan vi skulle komme oss videre til søsteren på kinesisk side, uten at de kinesiske grensevaktene oppdaget oss.

Desember måned i 2006 var kjølig og snøtung. Tirsdag den 27. desember 2006 var en usedvanlig bitende kald dag, med temperatur på under minus 20 grader. Tumen-elven var tilfrosset, og vi hadde penger klar for bestikkelse av grensevakten på nordkoreansk side. på et gitt tids-punkt på natten møtte vi den nordkoreanske grense-soldaten. etter en hemmelig avtale gav vi ham 5 000 kinesiske yuan (ca 800 dollar) og snek oss i mørke klær over den glatte elveisen. Neste dag kom vi frem til beste-mors søster, og vi begynte straks å tenke på den lange

Hannah S. ble født i 1988 like utenfor byen Orang i Nord-Korea. Orang ligger ved Japan-havet, i den nordligste delen av landet, i et barskt klima med lange vintre. De første barneårene var særskilt harde, på grunn av tørke og flom som skapte en av de verste sultkatastrofer som Nord-Korea har opplevd. Ikke minst rammet det N-Ham-gyong provinsen, hvor Hannah vokste opp. Og ikke nok med det. I 1993 døde moren, og lille Hannah ble plassert hos sin mormor. Faren, som var leder for en fabrikk som produserte militært utstyr, kvittet seg rett og slett med sin lille datter, giftet seg på nytt og forsvant ut av Hannahs liv for godt.

Jeg traff nylig Hannah i Seoul. Hun forteller gjerne sin historie fra Nord-Korea, og om sitt nye liv i frihet.

Bestemor reddet livet mitt– bestemor kom fra arbeiderklassen. Det betydde, under-lig nok, et liv langt nede på rangstigen i det kommunis-tiske klassesamfunnet. Men bestemor var hattemaker og klarte å skaffe seg biinntekter ved siden av arbeidet i fabrikken. Da mor døde, forlot min far meg og overlot meg til bestemor. Det ble en ny start for meg, med god omsorg og kjærlighet. Vi hadde imidlertid lite mat, og høsten 1999 holdt vi begge på å dø av sult.

– Jeg kom ikke i konflikt med myndighetene før jeg var 17 år gammel, i 2005. Da var jeg en kveld ute i landsbyen og ble stoppet av politiet. Det viste seg at jeg hadde glemt identifikasjonspapirene mine, og dermed havnet jeg i fengsel, enda jeg var medlem av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen i landsbyen. etter en uke slapp politiet meg fri. Da hadde jeg gjennomgått mye vondt som jeg ikke klarer å fortelle om til noen. Fengsels-oppholdet satte imidlertid fart i de hemmelige planene mine om å rømme fra Nord-Korea. Slik tenkte jeg, enda jeg var bare 17 år gammel.

Bestemor besøker Kinabestemor hadde en søster i det østlige Kina og fikk lov til

Hannah takker bestemoren sin for at hun klarte å flykte fra Nord-Korea og starte et nytt liv. Jeg fikk nylig møte Hannah i Seoul, Sør-Korea, og fikk høre hennes gripende historie.

Tekst og foto: bjørn A. Wegge

På flukt med bestemor

NORD-KOReA:

Det er tre og et halvt år siden Hannah S. og bestemoren la ut på den fare-fulle flukten fra Nord-Korea. Nå har hun fått et nytt liv i Seoul.

Grenseelven Tumen, sett fra kinesisk side over mot Nord-Korea. Hannah S. er bare en av mange som hvert år krysser elven og risikerer alt for friheten.

Gigantisk statue av Nord-Koreas avdøde president Kim il-Sung, far til nåvæ-rende president Kim Jong-il. Legg merke til de to personene nede til venstre, så får du et inntrykk av hvor enorm statuen faktisk er. (Foto: CSW)

flukten til friheten i Sør-Korea. Vi ble boende hos bestemors søster i seks måneder. Den gamle søsteren var en kristen, og her fikk vi også kontakt med menigheten hennes. I juli 2007 ble jeg og bestemor døpt i en av de åpne kirkene i byen.

InternettkontaktJeg var ofte på internettkafé der i byen, og en dag oppdaget jeg en spennende internett-adresse i Seoul. Jeg sendte e-post som havnet i innboksen til aktivisten «CK» som hadde et stort hjelpenettverk i Kina. etter nøye plan-legging sammen med «CK» på internett, kunne bestemor og jeg legge i vei på vårt livs lengste reise, i november 2007, fra øst til vest gjennom hele Kina og til nabolandet Laos.

Vi måtte selv sørge for en del penger til mat, husly, buss og togbilletter. Den siste etappen over grensen til Laos måtte vi gå i jungelen til fots. I Laos ble vi møtt av vår kontakt «CK», og ved hans hjelp meldte vi oss ved den sør-koreanske ambassaden i hovedstaden Vientiane. etter en uke i telt på ambassadens område ble vi, sammen med ni andre flyktninger, brakt med direktefly til Seoul i Sør-Korea.


Nytt livI dag er Hannah S. blitt 22 år gammel. Hun er student og ønsker fra og med neste år å kunne slippe inn på et godt college i Seoul. Hennes drøm er å ta eksamen i økonomi, få seg arbeid og stifte familie.

14 Ropet fra Øst nr. 3 201014 Ropet fra Øst nr. 5 2010

Søndag 13. juni var det duket for det tradisjonelle Misjons-tivoliet i Lambertseter kirke. Gjennom Misjonstivoliet ska-pes det engasjement hos store og små gjennom ulike aktiviteter, og pengene som kommer inn, går til menighe-tens misjonsprosjekt: Anastasia Training Center i egypt. Under gudstjenesten ble det informert om arbeidet som gjøres på Anastasia, og under bønnevandringen fikk menigheten en spesiell mulighet til å be for arbeidet som drives der. Klokken 12 var det klart for salg av kaffe, mat og kaker. Åresalget var det flinke og ivrige barn som tok seg av, og gevinstene var alt fra fruktkurv til papyrus fra egypt. Det var mange ulike stasjoner med aktiviteter for barn og voksne, men Tivoliets aller mest populære attrak-sjon, var nok svampekasting på prestene.

– Her kan man virkelig benytte anledningen til å få ut litt aggresjon mot kirken, lo kapellan Asle Rossavik som måtte til pers i svampekastingen. Man kunne velge mel-lom å dyppe svampene i rent vann – eller, om man ønsket det, kunne man få med litt barberskum. Sistnevnte alter-nativ kostet mer, men gav også mer moro for pengene.

– Det var populært blant flere enn barna, mange voksne syntes også det var gøy å kaste svamper på oss, sier Ros-savik og legger til at arrangementet også var en flott som-meravslutning for menigheten. Kanskje dette er noe også for din menighet?

Misjon og svamper på lambertseter

Kapellan Asle Rossavik og barne- og ungdomsprest Lars Kristian Gjone ofret seg for misjonen. (Foto: Marianne Haugerud)

Fakkeltog i Bergen og Oslo 21. oktoberFakkeltoget for forfulgte kristne arrangeres i år den 21. oktober. I forrige nummer av Ropet fra Øst kom vi i skade for å skrive at datoen for fakkeltoget er 20. oktober, og det er altså feil. Vis solidaritet – bli med den 21. oktober!

Bergen: kl. 19 på Torgallmenningen.Oslo: kl. 17 på Jernbanetorget.

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST40. ÅRGANG – NR. 4 / JuNI 2010

aktuell innsamlingFremtid og håp for barn i Tsjetsjenia

se side 4–5

på gjesteplassOle Petter Erlandsen

se side 19

OversiktStort forfølgelseskart

se side 10–11

egyptOverlevde mirakuløst

se side 3

Sommerleir i Nord-Kaukasus:gir håp for barn i tsjetsjenia

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn

BE! be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI be til 2077).

GI! Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskost-nader. Les mer: www.forkjemper.no

PROTESTÉR! bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måne-den. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROp til 2077).

LES! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

BLI MED – SAMMEN FOR DE FORFULGTE!

påmelding/mer info:www.nmio.no • [email protected] •Tlf.: 23 40 88 00

Husk våre nettsider! Nyheter. Bakgrunn. Ettertanke.Bli informert, utfordret og inspirert!www.nmio.no


Sett av kvelden den 14. november – da blir det «sammen for de forfulgte»-konsert i Majorstua kirke!

Rune Larsen (bildet) er konferansier, og en rekke kjente og spennende artister vil opptre. Alle de medvirkende stiller opp for å sette fokus på forfulgte kristne. Det er ikke inngangspenger, men det vil bli tatt opp en kollekt til Norsk Misjon i Østs arbeid for forfulgte kristne. Sett av kvelden allerede nå! Majorstua kirke, 14. november, kl. 19. Mer informasjon kommer når dagen nærmer seg.

NMØ var til stede med stand på Skjærgårds Music & Mission, ungdomsfestivalen som samler over 6 000 bibel- og musikkglade deltakere på Risøya. på standen fikk ungdommene mulighet til å skrive oppmuntringskort til internt fordrevne og flyktninger i burma. Slike kort tar Free burma Rangers med seg og deler ut til dem de

møter som lever på flukt i burmas jungel. Stig Kaarstad fra NMØ skal overlevere disse når han besøker Free burma Rangers i høst. Å få et enkelt kort med bilde fra et land langt borte, løser ingen åpenbare problemer for mennesker som daglig kjemper for å overleve. Men team-ene til Free burma Rangers forteller om hvor livgivende det kan være for mennesker som har mistet nesten alt: Å få en liten hilsen fra noen som vet om deres situasjon, og som ber for dem et sted på andre siden av jordkloden, kan gi spirer til håp.

pRAY, pROVIDe og pROTeST er slagordet til SOULMATe, NMØs ungdomssatsing. Og på Risøya kunne ungdom-mene ta med seg bønnekort for burma, skrive under på en internasjonal kampanje for våpenboikott av regimet (se bildet) – og legge press på FNs sikkerhetsråd, for å opprette en undersøkelseskommisjon for forbrytelser mot menneskeheten i burma.

Skjærgårdsglimt

I sommer fikk vi denne oppmuntrende meldingen på e-post fra Trond Vorhaug (fra Eide i Aust-Agder):

«Jeg har gjort en innbetaling i nettbanken nå. Ville bare fortelle dere helt kort at denne gaven er fra barna våre, Nathanael (3), Mathias (7 1/2) og Hanna (6). Vi leste litt fra det siste Ropet fra Øst og snakket om forfulgte kristne. Dette resulterte i at eldstemann ba om å få åpne sparebøssa si for å gi penger til disse han hadde hørt om, blant andre Shaip (som var på kristen sommerleir i Tsjetsjenia, red. anm.). De andre fulgte på og ga store deler av sparepengene på bøssa. etterpå fant de fram en del leker og lignende og ville selge til pappa for å samle inn litt mer.»

Tusen takk til Nathanael, Mathias og Hanna!

Barn som bryr seg

«Sammen for de forfulgte» - konsert med Rune larsen



Skriv ikke her, fylles ut av NORSK MISJON I ØST:

KIDNR: DATO SENDT BBS:

Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmånedene dersom annet ikke er oppgitt.Vi trekker kun det avtalte beløpet. Beløpsgrense blir satt til 9.999 pr. måned, dersom annet ikke oppgis.

Ønsket beløpsgrense: kr. __________Bankvarsling vil medføre økte gebyrer.

Jeg ønsker ikke at banken skal varsle meg i forkant av betalingen.

Ønsker du endringer i avtalen, meldes det til Norsk Misjon i Øst.

SvarkupongGiveravtale med AvtaleGiro Mottaker-konto: 3000 14 57922

Sted/dato Underskrift

Navn: __________________________________________

Adresse: ________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________

Fødselsnnr. ____________________________________ 11 siffer: (Nødvendig hvis du ønsker skattefradrag)

Tlf.: ___________________________________

Jeg foretrekker å få giroblanketter tilsendt

Jeg tegner en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst

og vil betale kr. 250,- pr. måned kr. 500,- pr. måned

annet beløp kr. _______ pr. måned

Belast mitt kontonr.

Klipp fra og send til Norsk Misjon i Øst, Postboks 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo


Bli en forkjemper for trosfrihet, du også!Forkjemper er den faste givertjenesten til Norsk Misjon i Øst. Som Forkjemper er du med på å hjelpe kristne som forfølges for sin tros skyld, og protestere mot uretten. Som Forkjemper får du Ropet fra Øst fritt tilsendt, dessuten rapporter fra prosjektene våre et par ganger i året.

Ja, jeg vil være med å kjempe,jeg tegner en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst!

Hvorfor AvtaleGiro?Mange gir fast til Norsk Misjon i Øst ved å legge inn månedlige trekk i nettbanken sin. Det er vi takknemlige for! Men selv om dette er enkelt og lite ressurs-krevende for deg som giver, innebærer det en del administrasjonsarbeid for oss. Ved å bli forkjemper og benytte AvtaleGiro, sparer du både oss og deg selv for tid og ressurser!

- viktig for verden? - viktig for deg? - verd å kjempe for?

Trosfrihet

Documents

Ropet fra Øst 5-2010