Ropet fra Øst 4-2010

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

40. ÅRGANG – NR. 4 / JuNI 2010

aktuell innsamlingFremtid og håp for barn i Tsjetsjenia

se side 4–5

på gjesteplassOle Petter Erlandsen

se side 19

OversiktStort forfølgelseskart

se side 10–11

egyptOverlevde mirakuløst

se side 3

Sommerleir i Nord-Kaukasus:

gir håp for barn i tsjetsjenia

leDer

Regnskog og religionsfrihet

utgiver Norsk Misjon i Øst

ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

redaktør Stig-Øyvind O. Blystad

(vikar for Gisle Skeie)

redaksjon Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Bryne Stavanger Offset

Forside Association for Spiritual

Renewal

Opplag 18 200

kontor Trondheimsveien 137

postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

telefon 23 40 88 00

telefaks 23 40 88 01

e-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

styreleder Reidulf Stige

repr.skapsform. Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

norge skal bidra med milliarder av kroner til bevaring av regnskogen i Indonesia. Sikkert bra. Men ikke alltid like lett å begripe for legfolk. I prinsippet kan jeg støtte tiltaket hvis det kan være med på å bevare kloden som et godt og beboelig sted for våre etterkommere. La oss ta vare på skaperverket og jorden som menneskets tilholdssted.

men først en omvei før vi tar religionsfriheten med inn i regnskogen. Forbrytelser begått mot mennesker som ikke tilhører majoritetsreligionen, synes ofte, i enkelte land, å slippe unna både påtale og straff. Norsk Misjon i Øst sitter med et svært omfangsrikt materiale som faktisk beviser dette. Mye tyder på at unnfallenheten, i for eksempel land hvor sharia – det islamske rettssystemet – er en inkorporert del av nasjonens lovverk og rettstenkning, skaper usikkerhet mht hvordan politikerne og den dømmende makt skal behandle de religiøse minoriteter. Mye overlates til såkalt «lokalt administrativt nivå», med den følge at internasjonal lovstandard og menneskerettig-hetene, slik disse er utmeislet i Menneskerettighetserklæringen, synes å ha underordnet betydning.

årets rapport fra den amerikanske trosfrihetskommisjonen (uS Commission on Religious Freedom) tar opp samme problem-område og påpeker det misforhold det er mellom lov og rett og enkelte staters uvilje mot å beskytte religiøse minoriteter. Dess-verre må vi erkjenne at denne negative situasjonen går som en rød tråd gjennom mange land i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia. I kommisjonens rapport nevnes særskilt Afghanistan, Hvite-russland, Egypt, India, Indonesia og Somalia. Og vi kan føye til: Pakistan, Irak, Iran, Turkmenistan, Burma, Jemen, Sudan, Tyr-kia, Aserbajdsjan og andre.

ukentlig mottar Norsk Misjon i Øst meldinger om overgrep, diskriminering, forfølgelse og endog drap på kristne. Svært ofte følger ikke myndighetene opp, men synes å opptre ignorant og vende det døve øret til. Vi kan minne om drapene i Nag Hammadi i Egypt på den ortodokse julaften i år eller drapene på 500 kristne utenfor Jos i Nigeria denne vinteren.

norsk misjon i Øst har fulgt situasjonen i Indonesia ganske tett i over ti år. For en del år tilbake ble mellom 10 og 15 tusen kristne drept på øygruppene Molukkene og Sulawesi. Alle internasjonale analyser peker på at konfliktene som utspant seg i perioden 1999 til 2003, var iscenesatt av militante islamister. Ettersom voldelighetene fikk utvikle seg, kunne man registrere

at både muslimer og kristne befant seg blant ofre og ugjer-ningsmenn. I etterkant har myndighetene gjort lite og ingenting for å komme til bunns i saken. Terroren som rammet øyriket, drev over en million kristne på flukt fra egne hjem. Store deler av disse lever fremdeles på flukt. Islamistene pisket opp stem-ningen i lokalmiljøene og satte sine trosfeller i landsbyene over-for følgende ultimatum: Er du imot oss (les: islam) eller er du med oss? Tidligere harmoniske landsbyfellesskap opplevde at nabo sto mot nabo. I etterkant har lite eller ingenting blitt gjort fra regjeringskontorene i Jakarta for å straffe de skyldige eller rydde opp i forfølgelsen av de religiøse minoritetene i landet.

uten religionsfrihet blir det heller ikke skikk på menneske-rettighetene. I Indonesia bor store deler av den kristne befolk-ningen innenfor regnskogsbeltet. Befolkningen på Sulawesi, Molukkene og indonesisk Papua er i stor grad kristne. Gjennom det som har skjedd og skjer på disse øygruppene, har urbefolk-ningen blitt drevet fra skanse til skanse både mht retten til land, skog og vann. I tillegg til materiell rasering av naturressursene, med storsamfunnets godkjennelse, har man i en årrekke satt inn offentlige tiltak som marginaliserer den kristne del av befolkningen i det offentlige rom. I det siste tiåret har man også gitt etter for islamistenes krav om mer «livsrom». Dette skjer i regnskogsområder og landskaper som i flere hundre år har hatt et tydelig kristent nærvær.

miljøaktivister i norge retter en advarende pekefinger mot milliardbevilgningen fra Den norske stat, og undres på hvor pengene vil finne veien. Man spør seg også i hvilken grad urbefolkningsgruppene får et ord med i laget.

norsk misjon i Øst vil hevde at all bistand, også til Indonesia, må frontes sammen med et aktivt påtrykk for menneske-rettighetssituasjonen. Religionsfrihet og like rettig heter for alle landets innbyggere blir her en prøvesten. Hvis ikke dette tas med på en kompetent, myndig og kraftfull måte fra NORAD og norsk uD når man nå skal bistå Indonesia i landets utvikling, så vil mye av den norske troverdigheten som en internasjonal kjempe for menneskerettigheter forvitre.

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Bjørn a. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Bjørn a. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 4 2010 3

Rasha Samir var sikker på at ektemannen, Ephraim Shetata, var død. Han var tildekket av blod, hadde to kuler i kroppen og lå med ansiktet ned på den støvete veien. Samir lå oppå ham og forsøkte så godt hun kunne å beskytte sin kjære fra angriperne, det skriver Compass Direct på sine nettsider.

BakholdsangrepDet var på ettermiddagen den 27. februar at pastor Shetata og hans kone ble utsatt for et bakholdsangrep av muslimske fundamentalister i en øde gate. Hendelsen fant sted i landsbyen Telada som ligger i Øvre Egypt.

- Motivet for angrepet var å «knuse hjertene til de kristne», sa Samir.

Angriperne skjøt Shetata to ganger, en gang i magen gjen-nom ryggen, og en gang i nakken. Samir ble skutt i armen. Begge overlevde altså angrepet, men Shetata er fortsatt midt i en vanskelig restitusjonsprosess. Overfallsmennene er blitt arrestert og sitter i fengsel hvor de avventer dom. En rettssak kan ikke begynne før Shetata er sterk nok til å delta.

På tross av livstruende skader, sykehusregninger til-svarende 100.000 kroner og lang tid uten jobb, er Shetata villig til å droppe alle anklager, dersom staten slutter å hindre ham fra å bygge en kirke han lenge har planlagt. I 10 år har nemlig Shetata forsøkt å bygge en kirke, eller i det minste et hus, som kunne bli brukt som et samfunns-

senter. Men lokale muslimer og Egypts sikkerhetstjeneste har hindret ham i dette hele veien.

systematisk motstandVed flere anledninger har Shetata blitt hindret i å arrangere bønnmøter etter at folk har klaget til Sikkerhetstjenesten. På et tidspunkt ble pastoren tvunget til å signere papirer hvor han lovet å ikke avholde bønnemøter.

På grunn av sin tjeneste, var den 34 år gamle koptisk ortodokse kristne mannen, en av de mest synlige kristne i lokalsamfunnet. Når han ikke jobbet som lab-tekniker eller var på undervisning på den lokale skolen, skal han ha gått fra dør til dør hos kristne for å oppmuntre dem i troen. Han har forklart at hovedmålet hans var «å hjelpe kristne til å bli sterke i troen».

kommunalt senterShetata har også de siste fem årene drevet et senter som har tilbudt gratis helsetjenester uansett religiøs tilhørighet. Senteret tilbød også syopplæring for kristne kvinner, slik at de kunne tjene litt ekstra.

- Vi lærer dem noe som kan hjelpe dem i fremtiden, og når de blir gift kan de fortsatt jobbe med noe, slik at de kan hjelpe til å skaffe penger, sa Shetata.

Senteret er også blitt brukt til å undervise beboerne i området om hygiene. Dette har vært viktig for samfunnet, som bruker brønnvann som ofte er forurenset eller sykdomsbefengt. Ved siden av dette har Shetata sammen men kona drevet flere utviklingsprosjekter, reparasjoner av tak for fattige familier, innstallering av vann, toaletter og elektriske systemer. Senteret har også delt ut mat til eldre og uføre.

uansett hva som skjer, så har Shetata sagt at alt han ønsker er fred og at de kristnes rettigheter skal bli respektert.

Overlevde mirakuløst

AKtuelt egypt

pastor shetata og hans kone samir ble den 27. februar angrepet og skutt av muslimske ekstre-mister i landsbyen teleda sør i egypt. utrolig nok overlevde de.

tekst: Stig-Øyvind O. BlystadFoto: Ingvar A. Isene

Shaips historie er en av mange. Det tragiske faktum er at veldig mange barn vokser opp i en virkelighet hvor min-nene er preget av krig, frykt og usikkerhet. Slik er dessverre historien i deler av Nord-Kaukasus. ASR jobber for å endre dette og sette en ny kurs for disse unge menneskenes liv.

sammensatte liv- Barna som kommer på leirene har svært forskjellig bakgrunn. Noen kommer fra krigsherjede områder, andre er flyktninger, og mange kommer fra fattige familier, sier Pavel Tokarchouk som er leder for ASRs Moskva-kontor.

I år forventer Pavel at det kommer mer enn 300 barn og tenåringer på leir. Men gjennom daglige aktiviteter som

sport og lek, vil de sannsynligvis nå 1000 barn og unge. Livet på leir har bredt og variert tilbud. Det dreier seg om sport, spill, konkurranser, svømming, dukketeater, fjell klatring, ekskursjoner og bibelti-mer. Leirene har gjerne et tema som det undervises om, og deltakerne får med seg kristen opp byggelig litteratur hjem.

Fred og håp- Hvorfor er disse leirene så viktige, og hvorfor bør vi støtte dette?

- Dette er så viktig og verdifullt fordi unge mennesker her blir introdusert for kristne og bibelske verdier. Vi viser dem Guds kjærlighet og

Ni år gamle Shaips øyne reflekterer krigens terror. Hans foreldre døde da en bombe slo ned i bygningen hvor de bodde i Grozny i Tsjetsjenia. Han så mødre lete desperat etter barna sine i ruinene, mens han selv i flere døgn gjemte seg i den sammenraste bygningen. Han var redd for både hunder og mennesker. Til slutt ble Shaip gjenforent med sin tante, som tok den forlatte og sjokkskadde gutten til seg.

murene smeltetDa Shaip kom på sommerleir i Grozny, ville han verken leke med de andre barna eller delta i aktivitetene. Han skjøv fra seg lederne som forsøkte å vise ham sin kjærlighet og omsorg. Men i stedet for å gi opp, fortsatte de kristne leir-lederne å vise at de brydde seg om Shaip. Litt etter litt begynte «murene» rundt hjertet hans å smelte vekk. Den siste dagen på leiren sa Shaip:

- Jeg gleder meg til leir neste år, og jeg lover å skrive til lederne mine og Gud.

- mange av barna som deltar, har opplevd mer vold og uro enn de fleste voksne gjennom et helt liv. gjennom leirene formidler vi glede, håp og evangeliet, sier visepresident i association for spiritual renewal (asr), sergey rakhuba.

tekst: Stig-Øyvind O. Blystad og Stig KaarstadFoto: ASR

livsforvandlende sommerleir

4 Ropet fra Øst nr. 4 2010

Denne gutten var på leir i Grozny i Tsjetsjenia i fjor.

AKtuell INNSAMlINg Sommerleir i Nord-Kaukasus


Din gave betyr noe!Sammen forandrer vi fremtiden for barn og unge i Nord-Kaukasus.

Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922(Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid).

menighetsplanting Association of Spiritual Renewal (ASR) har arbeidet i Russland siden 1991. NMØ støtter deres arbeid i Nord-Kaukasus, med utspring i menighetene i Vladikavkaz i Nord-Ossetia. Dette området ligger i skjæringspunktet mellom islam og kristendom. Her driver ASR et utadvendt kristent arbeid med menighetsplanting, diakoni og et utstrakt leirtilbud for barn og unge. I 2009 ble det innviet et nytt kirke-bygg i Vladikavkaz med representan-ter fra NMØ til stede. Med utgangspunkt i kirken drives et stort og oppfinnsomt arbeid for å nå ut med det kristne budskapet.

Diakoni i Beslan I september 2004 var Nord- Kaukasus i nyhetsbildet over hele verden, da terrorister inntok skole nr. 1 i byen Beslan. 330 mennesker ble drept i aksjonen, over halvparten skolebarn.

NMØs samarbeidspartnere i områ-det fikk da nye store utfordringer. ASR driver fortsatt et stort hjelpe- og oppfølgingsarbeid blant de mange som ble berørt av tragedien.

kristent leirarbeid Hver sommer arrangerer ASR en rekke leirer for barn og ungdom. Deltakerne kommer både fra kristne og andre miljøer. Lek, moro og spill går hånd i hånd med bibeltimer og dype samtaler, og leirene er så popu-lære at man hvert år dessverre må avvise noen, fordi det ikke er plass til alle. Særlig gledelig er det å kunne støtte leirvirksomhet inne i det krigs- og terrorrammede Tsjetsjenia, hvor mange barn og unge har stort behov for et trygt og vennlig miljø hvor det er plass til både å ha det moro og å samtale med pålitelige voksne ledere som bryr seg.

i år arrangeres det leirer på følgende steder:

Tskhinvali (Sør-Ossetia)Grozny (Tsjetsjenia)Vladikavkaz (Nord-Ossetia)

Forventet antall deltakere: 300 (1000 gjennom daglige aktiviteter)

Barnas bakgrunn: - Tsjetstjenske barn fra krigsherjede områder- Flyktninger- Barn fra fattige familier- Barn fra Tskhinvali i Sør-Ossetia, som opplevde den russisk-georgiske krigen i 2008.

Fakta om arbeidet i Kaukasus

På sommerleir får barna omsorg av voksne, mange nye venner og god undervisning.

Mange barn i Kaukasusområdet har traumer fra terror- og krigsopplevelser.

forteller dem hvem Jesus er. Dette handler om å bygge relasjoner med barn og deres foreldre som hoved-saklig kommer fra muslimske sam-

funn. Vi prøver å bringe fred og håp inn i menneskers vanskelige livs-situasjoner, sier Pavel.

Sai Nang med sin familie. Han brenner for å kjempe for uavhengighet og samhold uten vold.

grønne åser brer seg utover i alle retninger, lufta dirrer av varme, og nede i dalene høres bare lyden av vann som renner i små bekkefar. Noen barn, som akkurat har gjort unna dagens klesvask i en av bekkene, har tatt fatt på den bratte og støvete stien oppover åsen. Det sitter fugler og kvitrer i de høye trærne over hodene deres, ellers er alt stille

i ettermiddagsheten. Lenger oppe over åskammene står klynger av små, enkle hus, og de voksne som bor der lengter etter at regntida skal starte, slik at jorda blir klar for årets risplanting.

ved første møte kan livet på grensen mellom Thailand og Burma se stillestående og søvnig ut. Det er før noen gjør deg oppmerksom på militærbasene som ligger som ørne-reir på alle de høyeste fjelltoppene. Og ved nærmere ettersyn ser man at husene i skråningene er uferdige og

tekst: Hilde Skaar Vollebæk Foto: Marianne Haugerud

Shan-staten i Burma – lokal motstands-kamp og brutte relasjoner


morkne, bygget i all hast av internt fordrevne og flyktninger, uten tro på at disse åsene kan bli deres varige hjem.

på burmesisk side, i området rundt militærbasen Loi Tai Lang, er det Shan State Army (SSA) som har kontroll. Den lokale motstandsbevegelsen er i åpen konflikt med Burmas regjerningshær, kjent under det villedende navnet State Peace and Development Council (SPDC). I Shan-staten, som er den største av de etniske statene innen Burma, finnes over ti ulike bevæpnede grupper og motstands-militser. Noen av dem har inngått våpenhvile-avtaler med SPDC, andre, som SSA, kjemper fortsatt for selvstyre i Shan- staten.

etter 60 år med motstandskamp er det slike grupper som strukturerer det meste av dagligliv og det som er igjen av samfunnsinstitusjoner i disse områdene i Burma. SSA driver internatskoler og små helsestasjoner, bygger buddhistiske klostre og importerer alle varer over grensen fra Thailand. I praksis eksisterer de som små, autonome øyer innenfor Burmas grenser, men de mister stadig terreng til SPDC.

samtidig er det en jevn strøm av mennesker som tar seg inn i disse områdene, av flyktninger, barn som sendes alene til internatskolene og unge menn klare til å melde seg til militærtjeneste. Bare det å forflytte seg innad i Shan- staten er svært risikofylt, og for de fleste som kommer seg til de SSA-kontrollerte områdene, er det umulig å vite når man kan reise herfra igjen.

For de fleste unge menn som melder seg inn i Shan State Army, har valget stått mellom en usikker tilværelse uten papirer eller rettigheter som underbetalte bygnings- eller fabrikkarbeidere i Thailand, eller en enda mer usikker framtid som militssoldater. Mange forteller ikke engang sine nærmeste om at de går inn i SSA, i frykt for at familie-medlemmer blir møtt med represalier fra den burmesiske hæren. I et land der mobiltelefoner koster en årslønn, er det få muligheter til å holde kontakt gjennom år med adskillelse. Men situasjonen oppleves uutholdelig for mange, og der alternativer er mangelvare, tar stadig nye unge menn opp våpen.

men også motstandshærer opererer innenfor etiske grå-soner. SSA skattlegger sivilbefolkningen hardt, og lederne

kan fristes til å sette egne maktposisjoner over strategisk samarbeid med andre etniske motstandsgrupper. Krigstretthet og håpløshet er det synligste resultatet etter årtier med konflikt. Derfor gjør det inntrykk å møte Sai Nang. Til daglig underviser han andre SSA-soldater, men hjertet hans brenner for å kjempe for uavhengighet og samhold uten vold. Han kjenner godt til militærets begrensninger, og hevder at voldelig kamp ikke kan løse de langvarige problemene Burma står overfor. Han håper å kunne starte en grasrotbevegelse i Shan-staten for å skape større sivilt samhold og bygge tillit mellom ulike etniske grupper. Sai Nang tror at utdannelse er den eneste mulig-heten for å skape varig forandring, og vil at morgendagens ledere skal bevisstgjøres tidlig.

- Alle er tapere i krig. Alle soldater har vært barn, de er blitt båret fram i sine mødres mager, og likevel er vi rede til å kaste bort så mange liv, sier han.

sai nang vil lære mer om menneskerettigheter, og håper å kunne undervise andre i sitt nye, og så langt selvlærte, favoritt-tema.

Over sai nangs lille hus, over militærleiren, åsene og trærne, har store, blå-lilla skyer samlet seg. Klare regndrå-per får støvet til å sprette når de treffer den tørre bakken. Selv om regntida endelig starter, vil mange årstider passere før Sai Nang får se at nye generasjoner får flere valg-muligheter, at krigen er over og brutte familier kan finne sammen igjen. Men tørsten hans er større enn jordas lengsel etter vann.

PS! I neste nummer av Ropet fra Øst kan du lese om Free Burma Rangers sitt arbeid i Shan-staten.

(Kilder: Christian Solidarity Worldwide, Compass Direct, Reuters m.fl.)



Arbeider for økt juridisk og økumenisk bevissthet i Hviterussland

8 Ropet fra Øst nr. 4 2010Ropet fra Øst nr. 4 2010

Hviterussland blir ofte omtalt som Europas eneste nåværende diktatur. Landet ledes av president Aleksandr Lukashenko, og grunn loven slår fast at presidentens dekreter har høyere juridisk autoritet enn landets lover. Staten har full kontroll over masse-media, og uregistrerte politiske, religiøse og sivile organisasjoner er ulovlige. Samtidig har Hviterussland opplevd sterk økonomisk vekst, og mange har godtatt den tidligere sovjetiske modellen der velferd sikres i bytte mot streng politisk kontroll.

men det finnes enkeltmennesker som ønsker å øke folks bevissthet om juridiske rettigheter og trosfrihet i dagens Hviterussland, og Dina Shavtsova og Natalia Vasilevich er to av dem. Dina Shavtsova er utdannet forretnings advokat.

tidlig på 1990-tallet, etter kommu-nismens fall, opplevde Hviterussland plutselig full religiøs åpenhet. Den nye grunnloven fra 1992 garanterte full trosfrihet. Dina ble kristen og ble aktiv i en protestantisk, evangelisk menighet, som i likhet med mange andre protestantiske kirker opplevde stor vekst. utover 1990-tallet ble spillerommet for nye, ikke-ortodokse menigheter stadig mindre. Kravene om registrering av menigheter og deres medlemmer, og restriksjoner på leie av lokaler ble strengere, og i 2002 ble Europas mest restriktive religionslov vedtatt. Blant annet er det ulovlig å samles i private hjem, all kirkelig aktivitet må god kjennes på forhånd, og menig heter kan ikke Petr Olov er en leder i Den ortodokse kirken i Hviterussland.

tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Marianne Haugerud og Geraldine Fagan


Dina Shavtsova og Natalia Vasilevich jobber for trosfrihet og menneskerettigheter i Hviterussland.

motta støtte fra utlandet. Brudd på disse lovene kan resultere i bøter og fengselstraff. For Dina ble det en vekker når hennes ukrainske pastor ble utvist etter å ha jobbet i Hviterussland i en årrekke. Hun fikk hjelp til å ori-entere seg i dette nye juridiske feltet gjennom kontakt med andre trosfrihetsforkjempere med bakgrunn fra tidligere sov-jetiske land. Slik fikk hun øynene opp for hvilken viktig arena det hvite russiske rettsapparatet er for å kjempe for menneske-rettigheter og trosfrihet.

Dina forteller at hun blant kristne ofte møter både juridisk naivitet og redsel for å heve sin stemme, men at stadig flere pastorer og kristne enkelindivi-der forstår at man må forholde seg aktivt til myndighetenes juridiske restriksjoner. Hun bidrar med rådgi-ving rundt de stadig mer kompli-serte byråkratiske hindringene protestantiske menigheter står overfor, og gir fri rettshjelp til ledere som er dømt for ulov-lige aktiviteter. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å anke slike dommer ved å vise til men-neskerettighetskonvensjonen, som også Hviterussland har ratifisert. For Dina og andre menneskerettighetsforkjem-pere har den politiske oversty-ringen av individets rettig heter gjort dem mer bevisste på hvor vik-tig allmenn kunnskap om disse rettig-hetene er. Derfor er undervisning og nettverksbygging helt nødvendig for å styrke tros-friheten i Hviterussland.

natalia vasilevich har tatt tak i disse utfordringene ut fra en annen akademisk bakgrunn. Hun er PhD-student i stats-vitenskap og underviser også i historie. Som ung student ble hun kjent med bevisste ortodokse kristne, og fikk en fornyet kristen tro. Samtidig ble hun klar over hvor mangelfull folks innsikt i ortodoks tro er, også innenfor den ortodokse kriken. Hun ønsker å arbeide for fornyelse innen den ortodokse kriken, der kirkefedrenes teologi får mer plass, og felleskap og diakonalt arbeid styrkes. Hun startet Centre Ecumena som en plattform for unge mennesker

som søker etter en ny hviterussisk identitet. Senteret vil jobbe for

enhet og solidaritet blant kristne fra ulike kirkesamfunn, og for

kristnes engasjement for menneskerettigheter i det hviterussiske samfunnet. Både Natalia og Dina ønsker å fremme faglig samarbeid og å bygge broer mellom kirkesamfunn, selv om begge møter store utfordrin-

ger. Til nå har arbeidet for økumenikk og teologisk for-

nyelse møtt stor skepsis innad i den ortodokse kirken, til tross for

at kirken ikke opplever de samme juridiske begrensingene og sanksjonene

som protestantiske kirker.

på spørsmål om disse menighetenes liv nesten kveles av byråkratiske hindringer og endeløse juridiske prosesser, smiler Dina og sier at det heldigvis ikke skjer så ofte. Tvert i mot, kirkene vokser, og gleden over å samles er større enn frustrasjonene og begrensningene. Selv om mangelen på godkjente kirkebygg er stor, lever troen. Dette kan jo være en oppfordring til oss kristne i Norge, som kanskje kan kjenne på det motsatte:

- Store kirkebygg skaper ikke tro alene. Å leve gjennom vanskeligheter og frykt gjør troen sterkere, avslutter Dina.

‘‘Store kirkebygg skaper ikke tro alene

’’

trosfor følgelse

russland• Ca 139 mill. innbyggere• Republikk• Russisk ortodokse 15-20%, muslimer 10-15%, andre kristne 2% (her har man kun regnet praktiserende troende).• Situasjonen for trosfrihet har forverret seg de siste årene, med økt intoleranse og skepsis både hos myndigheter og befolkningen mot religiøse grupper som de anser fremmede for russisk kultur. Vanskelig å registrere trossamfunn og få tillatelse til oppføring av kirkebygg.

sri lanka• Ca 21,5 mill. innbyggere• Republikk• Buddhister 69%, muslimer 8%, hinduer 7%, kristne 6%, øvrige 10%.• Til tross for konstitusjonelle garantier for religionsfrihet, forekommer det problemer på noen områder – sporadiske angrep mot kirker av buddhistiske ekstremister. Forslag om anti-konverteringslover.

turkmenistan• 4,9 mill. innbyggere• Republikk/autoritært presidentstyre• Muslimer 89%, østlig-ortodokse kristne 9%, andre/ukjent (bl.a. protestanter) 2%• All religiøs virksomhet, også innen den muslimske majoriteten, holdes i strenge tøyler. De protestantiske kristne må drive sin virksomhet i skjul.

egypt• 80,4 mill. innbyggere• Republikk• Muslimer (flest sunni) 90%, koptisk-ortodokse kristne 9%, andre kristne, jøder, bahaier m.m. 1%*Sterk islamistisk bevegelse øker spenningene mellom kristne og muslimer. Kopterne diskrimineres i arbeidsliv/dagligliv. Spesielt vanskelig for kristne konvertitter.

tyrkia• 77,8 mill. innbyggere• Demokratisk republikk• Muslimer 99,8% (flest sunni), kristne 0,2%, grupper av jøder og andre.• Protestantiske kristne sliter med statlig registrering og bygging av kirker. Ofte møter de lokal motstand. Episoder av voldelige angrep på kristne og kirkebygg.

Hviterussland• 9,6 mill. innbyggere• «Republikk» med diktatorisk styre• Østlig-ortodokse 80%, romersk-katolske, protestanter, jøder, muslimer og andre 20%• Streng religionslov. Religiøs aktivitet må ha statlig godkjenning, noe det i praksis kan være umulig å få. Arrestasjoner, overvåking, høye bøter for «illegal» religiøs virksomhet. Forverring de seneste år.

aserbajdsjan• Ca 8,3 mill. innbyggere• Republikk• Muslimer 93,4%, russisk ortodokse 2,5%, armensk ortodokse 2,3%, øvrige 1,8% (est 1995)• Strengere religiøs lovgivning med bl.a. vanskelig å få registrert trossamfunn, raiding av kirker, arrestasjoner og diskriminering av religiøse utøvere.

trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse trosfor følgelse

kirgisi-, kasakh- og tadsjikistan• Totalt ca. 28 mill. innbyggere• Republikker (visse tendenser mot autoritært presidentstyre)• Muslimer 70,5%, russisk-ortodokse kristne 21,5%, andre (bl.a. protestanter) 8%• Tradisjonelt relativt stor grad av trosfrihet. Men de siste årene viser en klar negativ utvikling når det gjelder tros- og ytringsfrihet, med forslag til strengere religionslovgivning.

andre landAndre områder der kristne og andre religiøse grupper lider sterkt under manglende trosfrihet:irak, sudan, saudi arabia, usbekistan.

i verden

Burma (myanmar)• Ca 53,4 mill. innbyggere• Styres av en militærjunta• Buddhister 89%, kristne (baptister og romersk-katolske) 4%, muslimer 4%• Militærjuntaen styrer landet med jernhånd. Verdens største andel barnesoldater. Kristne, muslimske og andre minoriteter undertrykkes kraftig. Man regner med at 1-2 millioner lever som internt fordrevne.

nord-korea• Ca 22,7 mill. innbyggere• Republikk (diktatur)• Tradisjonelt har buddhisme og konfusianisme stått sterkt, samt grupper av kristne og tilhengere av chondogyo (gammel koreansk tro).• Organisert religiøs aktivitet er nå nærmest ikke-eksisterende. utenom de to-tre statskontrollerte kirkene i hovedstaden, er det umulig å drive kristen virksomhet. Det finnes kristne i landet, ingen vet hvor mange. Kristne sendes til konsentrasjonslignende fangeleir sammen med andre som anses som trussel mot myndighetene.

vietnam• 89,5 mill. innbyggere• Kommunistisk styre• Buddhister 9%, romersk-katolske 7%, protestanter 0,5%, ingen religion 80%• Mennonittkirken ble endelig lovlig i 2007. Tegn til bedring etter mange år med kraftig internasjonalt press. Men ennå arrestasjoner av rettighetsforkjempere og kirkeledere, angrep på kirker og voldelig behandling av menighetsmedlemmer.

i verdeni verdeni verdeni verdeni verdeni verdeni verdeni verdeni verden trosfor følgelse

pakistan• 177,2 mill. innbyggere• Føderal republikk• Muslimer 95% (sunni 75%, shia 20%), kristne og andre 5%• Blasfemilover som åpner for dødsstraff. Både kristne og muslimer opplever stadig å bli grunnløst anklaget for å ha «fornærmet Profeten». Økende islamistiske angrep på kristne.

iran• 67 mill. innbyggere• Teokratisk republikk• Shia-muslimer 89%, sunni-muslimer 9%, zoroastere, kristne, bahaier m.fl. 2%• Sharia-lovene forbyr konvertering fra islam; kan gi dødsstraff, selv om det er lenge siden det er brukt av myndighetene. Nytt lovforslag vil gjøre dødsstraff til eneste straff. Myndighetene griper ikke inn mot lokalbefolkningens overgrep mot kristne. Konvertitter risikerer å bli drept. Bahaiene forfølges kraftig.

kina• 1,33 milliarder innbyggere• Kommunistisk styre• Offisielt ateistisk stat, men taoisme og buddhisme er svært utbredt. Kristne 3-4%, muslimer 1-2%• Forholdene varierer kraftig, graden av trosfrihet er ofte prisgitt lokale myndigheter. Økt rapportering om overgrep foran OL i Beijing. Noen steder er friheten stor, andre steder utsettes særlig husmenighetene for arrestasjoner og politiforfølgelse.

india• 1,17 milliarder innbyggere• Føderal republikk• Hinduer 80%, muslimer 13%, kristne 2,3%, sikher 1,9%• Kristne og muslimske minoriteter utsettes for angrep og diskriminering i noen delstater, av militante hindufundamentalister. Fem delstater har innført antikonverteringslover. Dalitene (hvorav mange kristne) undertrykkes kraftig.

indonesia• Ca 243 mill. innbyggere• Republikk• Muslimer 86%, kristne (protestanter og romersk-katolske) 9%, hinduer 1,8%• Voksende militant islamistisk bevegelse i noen regioner. Som følge av angrep lever tusener av kristne som flyktninger i eget land.

nigeria• Ca 152 mill. innbyggere• Demokratisk republikk• Muslimer 50%, kristne 40%, øvrige 10%• Den sørlige delen av landet har kristen majoritet og den nordlige delen muslimsk. Noen delstater i nord har innført sharialovgivning. Spenninger og sekterisk vold mellom muslimer og kristne, særlig i grenseområdene mellom nord og sør. Overgriperne blir sjelden rettsforfulgt.

KILDE: CIA «THE WORLD FACTBOOK»

glimt fra verden


jemen

miDtØsten Og nOrD-aFrika

Kidnappede barn kommet til retteI løpet av det siste året har Ropet fra Øst flere ganger omtalt den tragiske bortføringen av ni kristne utlendinger i Jemen i juni i fjor. Ganske snart ble tre av de bortførte funnet drept, mens de seks andre, en tysk familie på fem samt en britisk statsborger, har vært sporløst forsvunnet. Nå er imidlertid to av barna i den tyske familien, Lydia og Anna Hentschel, 5 og 4 år gamle, kom-met til rette via en saudiarabisk militæroperasjon i grense-regionen mellom Jemen og Saudi-Arabia. Jentene snakker svært dårlig tysk, og det foreligger ingen rapporter om hvor resten av familien deres befinner seg. Lydia og Anna returnerte til sin familie i Tyskland den 19. mai og skal være i relativt god fysisk form. Det foregår imidlertid mange spekulasjoner omkring skjebnen til de øvrige familiemedlemmene, og det hersker stor tvil om hvorvidt noen av dem fortsatt er i live.

Maryam og Marzieh frigitt

iran

kina

Nytt fra tumen NMØ støtter en videregående skole i Tumen , helt øst i Kina. Skolen er basert på kristent grunnlag og er godkjent av de lokale myndighetene. Siste nyhetsbrev forteller om mange tiltak i skolens regi denne våren. En stor del av elevene kommer fra fattige familier og får på denne skolen mulighet til å utdanne seg yrkesfaglig og gjøre viktige tjenester i samfunnet. Skolen legger stor vekt på fysisk aktivitet som løping, fjellklatring og fotball pluss en mengde andre fritidsaktiviteter. En gruppe av studentene gjør også ukentlig samfunnstjeneste, slik som å besøke eldre og gjøre tjenester for dem, utføre hagearbeid og i det hele tatt respondere på de behovene som er i lokal-samfunnet. To av studentene har mottatt priser for å dele sine egne tanker ut fra temaet «En slik verden drømmer jeg om…» Ellers har skolen denne våren hatt mange ulike aktiviteter som for eksempel et todagers seminar for å styrke studentenes selvtillit, bygge vennskap, lære dem stå imot gruppepress, nå sine mål osv.

KILDE: MIDDLE EAST CONCERN M.FL.

KILDE: MIDDLE EAST CONCERN M.FL.

Ropet fra Østs lesere har kunnet følge de to unge iranske, kristne kvinnene Maryam Rostampour og Marzieh Amirizadeh Esmaielabad og deres kamp for å bli satt fri fra det beryktede Evin-fengselet i Teheran hvor de satt fengslet fra 5. mars til 18. november i fjor. Denne våren har de møtt til rettslige høringer som har endt med at de er blitt frikjent for alle anklager. Imidler-tid har de fått advarsler om at hvis de fortsetter å engasjere seg i kristne aktiviteter, så vil dette få alvorlige følger. Maryam og Marzieh har tatt konsekvensene av dette. Den 22. mai forlot de Iran og ankom et annet land hvor de forhåpentligvis kan leve i trygghet. En annen kristen iraner som også er blitt tvunget til å forlate landet sitt, sier at dette er en politisk avgjørelse fra myndighetenes side. «Myndighetene ønsker ikke at de skal fremstå som helter i sitt eget land. Det er bedre for myndig-hetene at de forlater Iran og ikke står som et positivt eksempel for resten av den kristne menigheten i landet. Ellers kan de skape en presedens for kristne som ikke har fornektet sin tro og som er løslatt og fortsatt lever som kristne i landet». Mariam og Marzieh gir uttrykk for stor takknemlighet til alle som har bedt og appellert for dem i deres vanskelige situasjon.

Mange møter evangeliet gjennom SAt-7Norsk Misjon i Øst er medlem av medieselskapet Sat-7 som sender kristne TV-programmer til Midtøsten og Nord-Afrika. Det kommer mange takknemlige tilbakemeldinger fra seere. Her er et lite knippe:

Takk til SAT-7 for de fantastiske programmene som sendes. Disse programmene opplyser våre hjerter og tanker med lyset fra Jesus Kristus. Kvinne, Irak

Tusen takk for den kjærligheten dere viser gjennom e-post og telefonsamtaler. Takk for at dere er så ydmyke og så åpne for forskjellige kulturer og tros-retninger. Gjennom dere kan vi se Jesus. Takk for deres bønner som Gud hører og svarer.Mann, Egypt

Jeg ringer dere fra fengselet. Jeg er dømt til døden, men jeg vet at alt er under Guds kontroll. Jeg har noen få spørsmål om Bibelen.Hashem

Takk til hele staben i SAT-7. Jeg ble en kristen for 65 dager siden, og jeg er svært lykkelig. Min ektefelle er ennå ikke blitt kristen. Vær snill å be for ham!Sarah

Tekst: Elisabeth Engelsviken.

Inntekter i 2009 (anskaffede midler) 2009 2008

Offentlige tilskudd 1 206 551 1 232 139

Innsamlede midler, gaver mv.

Ordinære gaver 18 816 178 18 826 980

Testamentariske gaver 4 841 188 23 657 366 1 715 927 20 542 907

Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter 56 609 167 285

Finans- og investeringsinntekter 132 695 448 655

Andre inntekter 115 650 -

totale inntekter 25 168 870 22 390 986

Slik ble inntektene fordelt:

Kostnader (forbrukte midler)

Kostnader til anskaffelse av midler 2 950 581 2 112 364

Kostnader til formålet 17 117 545 16 859 149

Administrasjonskostnader 2 529 800 2 468 305

Forbrukte midler i 2009 22 597 926 21 439 818

årets aktivitetsresultat 2 570 944 951 168

Slik ble aktivitetsresultatet brukt:

Aksjonsfondet – nett0 redusert med -438 259 1) 966 602

Øremerkede gaver – netto økt med 237 454 2) 182 590

Annen egenkapital – økt med 3 343 6123)

Andre avsetninger – netto redusert med -571 863 -198 025

totalt 2 570 944 951 168

NMØ ÅRSMelDINg Og RegNSKAp 2009

Nøkkeltall fra Norsk Misjon i Østs regnskap 2009

1) I løpet av 2009 har vi bevilget til sammen 1,28 mill kroner fra Aksjonsfondet til flere av misjonsprosjektene våre. Men takket være at det også i 2009 har vært en stor giverglede, kunne vi ved årets utgang sette av penger til Aksjonsfondet slik at fondet netto bare ble redusert med 438.259 kroner. 2) Avsetting til "øremerkede gaver" er gaver vi har fått i 2008 og 2009 som har vært øremerket til spesielle formål, men hvor pengene ved årsskiftet ennå ikke var utbetalt til formålet. 3) Dette er restbeløpet pr 31.12.2009 på en Livrente vi har mottatt som Testamentarisk gave.

Revisjonen er utført av Inter Revisjon Romerike AS.

Hele regnskapet finner du på www.nmio.no

Innsamlingskostnader

Kostnader til formålet:– Misjons- og trosfrihetsarbeidet– Informasjonsarbeidet

Administrasjonskostnader

InnsamlingsprosentenGaver

23 657 366

Kostn. til anskaffelse av midler: 2 950 581

innsamlingsprosenten-87,5 %

76%11%

13%


14 Ropet fra Øst nr. 3 201014 Ropet fra Øst nr. 3 2010



glimt fra årsmeldingen i 2009

Dette er noen av høydepunktene for året 2009:• Oppstart av nytt prosjekt i tyrkia; støtte til

alliansen av protestantiske kirker • etablering av ny partner og nye prosjekter i

tadsjikistan i sentral-asia• ny masterplan for utenlandsarbeidet 2010–

2014 innført• spontaninnsamling til forfulgte kristne i

pakistan etter drap og nedbrenning av hus• innføring av appeller og forbønn på sms

Norsk Misjon i Øst har «løse teltplugger» i sitt arbeid. Verden står ikke stille, og vi ønsker å være aktivt til stede for de forfulgte og undertrykte der det er behov for vår innsats og der vi ser åpninger og konkrete utfordringer. Gjennom våre partnere og givere bidrar NMØ til at evan-geliet bringes videre i ugjestmilde omgivelser, at Bibelen oversettes til nye språkgrupper, at fattige får lindret sin nød, at undertrykte øyner en bedre fremtid og at forfulgte flyktninger får et trygt hjem.

NMØ er blitt et kompetansesenter for religions- og trosfrihet innenfor det kristne landskap i Norge. Men også i menneskerettighetsmiljøer blir NMØ i økende grad lyttet til.

Det internasjOnale arBeiDetDette arbeidet har vokst betydelig i de siste årene. I løpet av de siste ti år er det blitt en tredobling av de økono-miske overføringene til våre partnere ute. På personal-siden ble internasjonal avdeling tilført ekstra ressurser idet cand.theol Stig Kaarstad startet opp som ny prosjekt-koordinator i januar 2009. Dette betyr en tettere opp følging og kvalitetssikring av partnere og prosjekter ute, noe som er nødvendig fordi NMØ ikke har stedlige misjonærer/utsendinger til å følge opp prosjektene lokalt, men besøker prosjektene jevnlig. Siden NMØ nå er engasjert i ca. 15 ulike land, innebærer dette mye reising og oppfølging.

sentral-asia Og taDsjikistanI Masterplanen for det internasjonale arbeidet 2010–2014

blir det gitt signaler om at NMØ må få et sterkere og fornyet fokus på situasjonen i Sentral-Asia der over-grepene mot religionsfriheten fortsatt er betydelige. Fra før av er vi engasjert i Kirgisistan, men etter en reise ved generalsekretæren i oktober 2009; vedtok styret å gå inn i to nye tiltak i Tadsjikistan: Et diakonalt tiltak for vanskelig-stilte kvinner og et prosjekt for teologisk utdanning av lærere innenfor de protestantiske kirkene.

pakistanGjennom vår søsterorganisasjon Dansk Europamision fikk NMØ en direkte utfordring fra pakistanske kristne om å bidra med midler til gjenoppbygging av den ned-brente landsbyen Gojra som ble angrepet av en islamis-tisk mobb i august 2009. Mange mistet alt de eide, og et titalls kristne ble regelrett brent i hjel. Innsamlingen gjennom bl.a Vårt Land ble vellykket, ikke minst takket være flere medieoppslag om angrepene. NMØ har for tiden ingen fast partner i Pakistan, men dette er av de land der vi vurderer å gå inn.

tyrkiaEtter flere besøksreiser til Tyrkia startet NMØ med et nytt prosjekt gjennom et felleskirkelig rådsorgan ved navn «Alliance of Protestant Churches of Turkey» (APCT). Samarbeidet med APCT er både av økonomisk og strate-gisk karakter. Blant annet drifter de en komite som målbevisst arbeider for å dokumentere overgrep mot de protestantiske menighetene i landet, og for å bedre deres juridiske status.

arBeiDet FOr trOs- Og religiOnsFriHetI Norge handler dette arbeidet mye om å påvirke til hand-ling gjennom å knytte kontakter i regjering, storting og styringsverk, samt i andre organisasjoner og miljøer som er opptatt av det samme. ute handler det mye om å drive prosjekter som kan bety en forskjell for dem som forhin-dres i å leve ut sin tro. NMØ er involvert i en rekke slike prosjekter, men av sikkerhetsgrunner kan vi ikke være mer konkrete med informasjon. Det dreier seg bl.a om støtte til advokathjelp for vanskeligstilte kirker, og under-visning og opplæring i grunnleggende menneske -rettig heter for kristne ledere. Slik settes mennesker i stand til å tale sin egen sak og stå i mot undertrykkelsen. I februar 2009 lanserte NMØ fagrapporten «I GOD TRO» ført i pennen av advokat Thom Arne Hellerslia. Den omhandler retten til å søke asyl på religiøst grunn-lag. Rapporten ble lagt merke til både i de aktuelle fagmiljøene og i asyl miljøene i Norge.

tekst: Jon-Geir Dittmann Foto: NMØ




Menneskerettighetsrådgiver Ed C. Brown ble mye brukt til foredragsvirksomhet og undervisning i 2009, bl.a på Norsk Lærerakademi, Misjonshøgskolen, Bibelskolen i Grimstad, Fjellhaug skoler, Gå ut Senteret og på Korsvei. Han og flere andre i NMØ har også deltatt ved en rekke seminarer og møter.

inFOrmasjOnsarBeiDetEn viktig nysatsing i 2009 var at NMØ startet med å bruke mobilnettet til å spre informasjon. Det gjelder i første omgang forbønnsemner og appellsaker som man nå kan abonnere på, og som tikker inn som sms- meldinger på den enkeltes mobiltelefon. Ved utgangen av året var det ca. 800 mottakere av disse meldingene, og det øker jevnt. Via sms kan de signere et opprop som NMØ videreformidler til rette adressat.

sØnDag FOr De FOrFulgte hadde i 2009 Borg bispedømme som fokusområde. Samtlige prostilag ble besøkt, og i november reiste vi rundt i bispedømmet med Jeff Hammond som leder organisasjonen Bless Indonesia Today og som kunne fortelle om tøffe forhold for kristne i Indonesia. I september 2009 reiste biskop Thomas fra Den koptisk-ortodokse kirken i Egypt rundt i Stavanger

Advokat Thom Arne Hellerslia lanserte rapporten «I GOD TRO» i februar 2009.

bispedømme og besøkte en rekke menigheter og skoler. Biskop Thomas har en egen evne til å skape begeistring og engasjement over alt hvor han kommer.

gaveinntekterI 2009 samlet NMØ inn drøyt 23 millioner kroner inklu-dert testamentariske gaver. Finanskrisen synes ikke å ha virket inn på NMØs gaveinntekter, men vi merker at det er krevende å skaffe nye givere som gir regelmessig. I 2009 har vi jobbet målbevisst med dette. Denne satsingen førte til 1000 nye givernavn i vår navnedata-base. Hvor mange av disse som blir faste givere, gjenstår å se.

staBsutviklingNMØ avsluttet i 2009 et samarbeid med organisasjons-konsulent Jan H. Heitmann om utvikling av NMØ som organisasjon i årene framover. NMØ- staben deltok på en studiereise til Istanbul våren 2009 for å lære mer om forholdene for den lille kristne minoriteten der.


Påmelding/mer info:www.nmio.no [email protected] Tlf.: 23 40 88 00

på kryss …

Biskopene Thomas og Tor B. Jørgensen under gudstjenesten i El Qussia søndag 30. mai.

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn

Be!Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

gi!Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. Les mer: www.forkjemper.no

prOtestÉr!Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2077).

les!Ropet fra Øst gir god infor-masjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis.Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

Bli meD – sammen meD De FOrFulgte!

I slutten av mai måned reiste 18 personer fra Sør-Hålogaland bispedømme med biskop Tor Jørgensen i spissen til Egypt. Fra Norsk Misjon i Øst deltok Mari-anne Haugerud og Jon-Geir Ditt-mann (reiseleder), og sokneprest Tom Martin Berntsen var med som ressursperson. Hensikten med besøket var bl.a å få oppleve to av NMØs viktigste samarbeids-partnere; Stefanus-barna og biskop Thomas. I tillegg til Kairo og retreatstedet Anafora ble det også besøk til biskop Thomas sitt bispedømme i El Qussia i Øvre Egypt. Reisen var et ledd i forberedelsene til «Søndag for de forfulgte» i 2011. Til høsten besøker Eyvind Skeie bispedømmet med et kultur-program, og menighetene markerer «Søndag for de for-fulgte» lokalt. Etter planen skal biskop Thomas komme på gjenvisitt til bispedømmet i mai 2011.

Bildet viser reisefølget foto-grafert utenfor bispegården i El Qussia. Fra venstre: Torgils

Aurdal, unn Harriet Punsvik, Wen-che Breimo, Marianne Haugerud (delvis skjult), Bjørg Finnbakk, Tor-kel Irgens (bak), Ørjan Skogmo, Ingrid Kolvik Larsen, Marit Laksholm, Even Borch (delvis skjult), Sigmund Gulliksrud, Aina Bok-Ja Mikalsen, Ditte Fostervold, Per Weibye, Tor Jørgensen, Øysten Paulsen, Jon-Geir Dittmann, Tom Martin Berntsen (bak), Claes Mørch, Olav Brennesvik og Stig Are Leiros.

Sør-Hålogaland bispedømme besøkte egypt

Foto: NMØ


sammen for de forfulgte

I Burma lever over 1,5 millioner mennesker som flyktninger i eget land. Bildet viser fire av disse barna. De kjemper en daglig kamp for å overleve. I tillegg står de i fare for å miste det mest grunnleggende et menneske har for å ville leve – HÅPET. Årets Søndag for de forfulgte-prosjekt handler om å bringe håp tilbake til Burma. Sett av dagen i kalenderen din nå!

Markér Søndag for de forfulgtei din menighet 14. november!

Norsk Misjon i Øst tilbyr informasjonsmateriell , bønneemner, egnede salmer/sanger, prekentips etc. til din menighets markering av denne dagen. Ressursmateriell til guds-tjenesten vil dere finne på vår hjemmeside www.nmio.no /Søndag for de forfulgte

Finnes det HÅP for barna i Burma?

SØNDAG FOR DE FORFULGTE14. november 2010

… og tvers

Som misjonærbarn vokste Lisa opp i Kenya og Tanzania. Selv om både besteforeldre og foreldre var misjonærer, tenkte hun lenge at det ikke var noen selvfølge at hun også skulle bli det. Men noe hadde festet seg i hjertet, og etter hvert ble hun mer og mer interessert i Midtøsten.

sannhetens erkjennelse- Det var en lang prosess, men så turte jeg å innrømme det: Jeg er faktisk interessert i misjon og Midtøsten. Det har vært noe som har fulgt meg siden, sier Lisa og blåser forsiktig på den varme teen.

Etter endt studietid hadde hun rukket å gjennomføre en bachelor i Midtøsten- studier og en mastergrad i utvi-klingsstudier fra universitetet i uppsala. Deler av studi-ene ble tatt i Egypt. Men den unge svenske kvinnen hadde funnet kjærligheten i nabolandet og flyttet så til Norge i 2005.

- Jeg er gift med en nordmann, Knut, det er derfor jeg har flyttet hit til dette fine, forlokkende og lovende landet. Vi har vært gift i 5 år og jeg er altså svensk, sier Lisa og ler.

HjertesakerLisa og Knuts plan var å reise ut som misjonærer, men på grunn av ulike omstendigheter la ikke ting seg til rette, og planene måtte endres. Etter endt fødselspermisjon fra jobben i markedsavdelingen i Vårt Land, begynte hun å se etter andre muligheter for å arbeide på heltid med det hun brant for.

- Jeg er kjempeglad for muligheten til å jobbe her og få brukt utdannelsen min. NMØs arbeid er fokusert på områder i verden jeg virkelig interesserer meg for og for spørsmål som ligger mitt hjerte nær.

29-åringen er nå blitt ansatt som menneskerettighets-rådgiver, og sammen med Ed Brown skal hun jobbe med menneskerettighetsspørsmål i NMØs internasjonale avdeling. Ed har hovedansvaret for undervisning og pro-sjektarbeidet utad, mens Lisa skal ha hovedansvar for research og informasjon. De skal også begge jobbe med nettverksbygging i menneskerettighetsmiljøer i Norge og internasjonalt.

- Jeg føler meg priviligert

lisa Winther (29) er ny menneskerettighets-rådgiver i norsk misjon i Øst, det anser hun som drømmejobben.


tekst og foto: Stig-Øyvind O. Blystad

- Det blir nok ikke like mye reising på meg som på Ed, men noe blir det – det gleder jeg meg til. Jeg skal blant annet være med på en tur til Egypt i juni, og det blir spen-nende.

styrke- Hva opplever du som NMØs sterkeste sider?

- Jeg tror NMØ har flere sterke sider. En av dem er partnerskapet med de lokale kirkene som opplever vanskelige kår og forfølgelse. Vi kan være med å formidle ressurser både gjennom økonomi og forbønn og stå sammen med dem i utbredelsen av Guds rike i lukkede land. Når det gjelder menneskerettighetsbiten, så er vi med å gi dem som står midt i forfølgelse økt kunnskap om deres rettigheter. Så er det appelltjenesten som er med å utgjøre en forskjell, både for de menneskene det handler om og strukturene som forårsaker vanskelighe-tene. Sist. men ikke minst er jo støttespillerne våre utrolig viktige. Både det de yter av forbønn og økonomiske midler, og det at de informerer om de forfulgte i sine egne sammenhenger. uten dem er det lite vi får gjort, sier Lisa og avslutter:

- Jeg føler meg virkelig privilegert som får muligheten til å være en del av dette viktige arbeidet.

Ropet fra Øst nr. 1 2010 19 Ropet fra Øst nr. 4 2010 19

året var 1976, og Norsk Misjon i Øst – eller Misjon bak Jernteppet, som det het den gangen – inviterte til en postkortaksjon for å få frigitt baptistlederen Georgij Vins. Vins' forbrytelse hadde vært å lede en gruppe baptister som nektet å samarbeide med myndighetene om regis-trering og overvåkning av egne medlemmer. Vår innsats bestod i å sende postkort til Den sovjetiske ambassaden. tre år senere hadde jeg gleden av å høre Vins i Trefoldig-hetskirken i Oslo. Vins var løslatt og utvist fra sitt hjemland. Nå reiste han verden rundt og fortalte om situasjonen for de kristne i Østblokken. Han var tydelig på at det politiske presset hadde vært med-virkende til at han ble løslatt, og takket for støtten. Likevel – det viktigste for ham, det som hadde holdt ham oppe, var viss-heten om at han ikke var glemt! For georgij vins – et spørsmål om ti års straffearbeid eller ikke. For oss – et postkort. Så lite, og så avgjørende! som fjortenåring, og førstegangs-aktivist, trodde jeg alle kristne brant for de forfulgtes sak. Først senere gikk det opp for meg at slett ikke alle syntes dette var så viktig. Noen brukte krefter på å bortforklare og unnskylde. Andre reiste med offisielle delegasjoner til Østblokken og ble vartet opp av kristne ledere som var kjøpt og betalt av undertrykkende regimer. Og historiene de fortalte når de kom hjem, lignet ikke på de historiene jeg hadde lest i Richard Wurmbrands og broder Andreas' bøker.

jesus trekker fram den lille innsatsen for de svakeste når han sier at «den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn». For Jesus var noe av det viktigste å tale de svakes sak. «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg,» erklærer han i Matteus 25. Og da snakker han om de sultne. De tørste. De fremmede. De nakne. De syke. De fengslede. De man ikke er nødt til å

hjelpe, men som likevel ligger så sterkt på Guds hjerte.

De siste årene har jeg hatt gleden

av å delta i planleggingen av «Fakkeltog til støtte for for-

fulgte kristne». uten den fagkunnskapen og engasjementet som blant andre Norsk Misjon i Øst har vist, hadde dette neppe vært mulig. Men enda viktigere har det vært at det finnes mange nok i Oslo som

synes dette er en sak det er verdt å bruke en kveld

på. Når jeg i ulike sammen-henger har snakket varmt om

Fakkeltoget, som i år er den 20. oktober, har jeg nettopp brukt

argumentet «én kveld». Én kveld i året må det være mulig å sette av til våre

forfulgte trossøsken. Én kveld må det være mulig å løfte dem fram i bønn, og gjøre våre landsmenn og politikere oppmerksomme på hva som skjer. Bare én kveld. Eller vis engasjement for dine minste s øsken på annen måte.

Som å sende et postkort ...

Én kveld – eller et postkort

På gjesteplass – Ole Petter Erlandsen… er pastor i Vineyard Oslo, initiativtaker til Fakkeltog for de forfulgte og nyvalgt medlem av NMØs representantskap

noen trodde det ikke hadde noen virkning. andre var redde for at Den sovjetiske ambassaden ville lagre navnene våre til evig tid. en god del var uengasjerte. likevel – jeg tror faktisk de fleste i ungdomsklubben vår ble med.

‘‘ Som fjortenåring,

og førstegangsaktivist,

trodde jeg alle kristne

brant for de forfulgtes sak.

’’



Skriv ikke her, fylles ut av NORSK MISJON I ØST:

KIDNR: DATO SENDT BBS:

Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmånedene dersom annet ikke er oppgitt.Vi trekker kun det avtalte beløpet. Beløpsgrense blir satt til 9.999 pr. måned, dersom annet ikke oppgis.

Ønsket beløpsgrense: kr. __________Bankvarsling vil medføre økte gebyrer.

Jeg ønsker ikke at banken skal varsle meg i forkant av betalingen.

Ønsker du endringer i avtalen, meldes det til Norsk Misjon i Øst.

SvarkupongGiveravtale med AvtaleGiro Mottaker-konto: 3000 14 57922

Sted/dato Underskrift

Navn: __________________________________________

Adresse: ________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________

Fødselsnnr. ____________________________________ 11 siffer: (Nødvendig hvis du ønsker skattefradrag)

Tlf.: ___________________________________

Jeg foretrekker å få giroblanketter tilsendt

Jeg tegner en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst

og vil betale kr. 250,- pr. måned kr. 500,- pr. måned

annet beløp kr. _______ pr. måned

Belast mitt kontonr.

Klipp fra og send til Norsk Misjon i Øst, Postboks 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo


Bli en forkjemper for trosfrihet, du også!Forkjemper er den faste givertjenesten til Norsk Misjon i Øst. Som Forkjemper er du med på å hjelpe kristne som forfølges for sin tros skyld, og protestere mot uretten. Som Forkjemper får du Ropet fra Øst fritt tilsendt, dessuten rapporter fra prosjektene våre et par ganger i året.

Ja, jeg vil være med å kjempe,jeg tegner en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst!

Hvorfor AvtaleGiro?Mange gir fast til Norsk Misjon i Øst ved å legge inn månedlige trekk i nettbanken sin. Det er vi takknemlige for! Men selv om dette er enkelt og lite ressurs-krevende for deg som giver, innebærer det en del administrasjonsarbeid for oss. Ved å bli forkjemper og benytte AvtaleGiro, sparer du både oss og deg selv for tid og ressurser!

- viktig for verden? - viktig for deg? - verd å kjempe for?

Trosfrihet

Documents

Ropet fra Øst 4-2010