ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST41. ÅRGANG – NR. 1 / FEBRUAR 2011

Kirken blør i EgyptSide 2, 4-5, 10 og 16

LEDER

Etter Alexandria

Utgiver Norsk Misjon i Øst

Ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

Redaktør Gisle Skeie

Redaksjon Stig-Øyvind O. Blystad,

Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

Hilde Skaar Vollebæk

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Kai Hansen Trykkeri

Forside AFP-foto (se info på baksiden)

Opplag 18 000

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Telefon 23 40 88 00

Telefaks 23 40 88 01

E-post post@nmio.no

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsleder Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

I disse dager strever våre egyptiske trossøsken med å gjenvinne balansen i livet etter den grusomme terror- handlingen i al-Qiddissin-kirken i Alexandria nyttårsaften. 25 menneskeliv gikk tapt og over 90 ble såret mens folk var på vei ut etter gudstjenesten. Vil Egypts kristne komme til å møte stadig mer vold og undertrykkelse?

Evangelisten Markus grunnla allerede i år 43 en av de første kristne menighetene nettopp i Alexandria. Snart ble motstanden mot ham massiv. Under en fest for den gresk-egyptiske guden Serapis ble Markus bundet til en hest etter bena. Slik led han martyrdøden i år 68. Senere skulle mange flere kristne her bøte med livet.

Støtteerklæringene til de pårørende og til Egypts koptere har vært mange, også fra muslimsk hold. Til og med den mektige organisasjonen Muslimsk Brorskap tok avstand fra angrepet. Under julefeiringen sto mange muslimer vakt rundt kirkene for å beskytte de kristne. Dette er oppmun-trende tegn. Kanskje kan det komme noe godt ut av dette?

President Mubarak var raskt ute og fordømte hendelsen. Han mente at det var utlendinger som sto bak og at kristne og muslimer måtte stå sammen for å bekjempe terroris-men. Selv har Mubarak gjort lite for de kristne i Egypt. Regjeringen harmoniserer forholdet mellom muslimer og kristne og tar ikke på alvor den undertrykkelsen de kristne opplever hver eneste dag.

Noe av det samme skjer her hjemme. Man bruker ofte uttrykk som «sekterisk vold» og «etniske spenninger» – som om det her er snakk om to like sterke parter. I Egypt er det liten toleranse for kristendom og andre religioner enn sunni-islam. Kopterne er og blir en undertrykket minoritet som kjemper for å overleve og for å kunne leve ut sin tro fritt. Norge og det internasjonale samfunnet må legge betydelig større press på Egypt for å skape en reell forandring for Midtøstens største kristne befolkning.

Mange i Norge er livredde for å kritisere noe som har med islam å gjøre. Det er helt klart feil å gi muslimer i Norge kollektivt skyld for overgrep de ikke har noe ansvar for.

Likevel kan en misforstått forsiktighet overfor islam risikere å dekke til den uretten som skjer og skape handlings- lammelse. Vi hjelper ikke våre muslimske naboer ved å unnlate å påtale elementer innen islam som kan gi grobunn for undertrykkelse og vold. At også kristendom-mens historie rommer urett, må ikke føre til at vi unnlater å reagere når islam brukes til å diskriminere og forfølge ikke-muslimer i dag. Det ville bety mye om flere muslimske ledere tok klarere avstand fra den systematiske under- trykkelsen av de kristne, og ikke begrenset støtten til sympatierklæringer hver gang det smeller.

I biskop Thomas’ julepreken, få dager etter Alexandria-angrepet, uttrykker han sjokk og forferdelse over det som har skjedd, men mener at de kristne ikke skal møte volden med hevn, men tilgivelse. Han siterer Bergprekenen: «Elsk deres fiender!» Og Romerne 12: «Overvinn ikke det onde med det onde, men med det gode.» Samtidig sier han: «Det må likevel være rettferdighet og rettigheter, men det må skje i kjærlighet.» Slike ord gjør inntrykk når vi vet hvor stor fristelsen er til å søke hevn.

I skrivende stund er generalsekretær Bjørn A. Wegge i Egypt, blant annet for å vise at vi sørger sammen med de kristne der. Norsk Misjon i Øst har bygget opp et vennskapsforhold med vanskeligstilte egyptiske kristne gjennom flere år. Men vi kjenner også et annet bilde: På hver sin måte bidrar Mamma Maggie og biskop Thomas til å framelske en stolthet hos kopterne. En stolthet over å være kristne, en tro på at de er noe og kan utrette noe godt i samfunnet.

Vi må fortsette å støtte mennesker som biskop Thomas og Mamma Maggie. Samtidig må vi i det frie Vesten huske at våre kristne venner i disse landene ikke kan uttale seg fritt. De trenger at vi bruker våre stemmer til å protestere på deres vegne. Din stemme teller!

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: dittmann@nmio.no

Jon-Geir DittmannFung. generalsekretær, Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 1 2011 3

Tekst: Gisle SkeieFoto: Ellen Lande Gossner og NMØ

1967: Misjon bak Jernteppet.1990: Norsk Misjon i Øst.2011: Gi oss ditt forslag!

mener vi et navn som vi finner spesielt interessant, og som hjelper oss videre i navneprosessen. Vi ønsker ikke å binde oss til å måtte velge et av de innsendte forslagene som nytt navn, men det hadde vært moro om det skjedde.

– Ser dere ingen farer med å endre navn?– Dette er først og fremst en gyllen mulighet til å skjerpe vår eksisterende profil. Et navneskifte er en vitamin- innsprøytning og mulighet til fornyelse. Alle kan kjenne seg helt trygge på at arbeidet vårt er som før. Et navneskifte innebærer ingen nyorientering i organisasjonens arbeid. Tvert imot vil et nytt navn enda klarere kommunisere hva vi arbeider med: Kamp for trosfrihet, hjelp til forfulgte kristne, misjonsarbeid i lukkede land, aktivisme og menneskerettig-heter. Statuttene står ved lag, og prosjekter og samarbeids-partnere fortsetter å være de samme.

– Hva med logoen?– Den beholder vi og bytter bare ut navnet. Vi ønsker også å beholde mottoet vårt, «sammen for de forfulgte», så sant det lar seg kombinere med det nye navnet.

Kan DU finne nytt navn til Norsk Misjon i Øst? Send oss dine forslag!

Frist for å sende inn forslag er 15. mars.Send på e-post til: post@nmio.noeller som brev til:Norsk Misjon i Øst v/Jon-Geir DittmannPostboks 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo.

Ja, det stemmer. Norsk Misjon i Øst planlegger å skifte navn. Jon-Geir Ditt-mann (bildet), fungerende general- sekretær, kan fortelle mer.

– Hvorfor kan man ikke fortsette å hete Norsk Misjon i Øst?– Gjennom flere år har det vært snakk om å skifte navn, og nå kjenner vi at

tiden er inne for å gjøre alvor av det. Vi opplever navnet begrensende, særlig med tanke på ordet «øst». Himmel-retningen sier ikke noe om innholdet i arbeidet. Ordet «norsk» er også unødvendig. Navnet kommuniserer ikke godt hva vi driver med, og i tillegg fungerer det dårlig ute i verden. Ordet «misjon» kan beholdes, men det er ikke et krav.

– Og nå tar dere hele Norge med på råd gjennom en navne-konkurranse?– Norsk Misjon i Øst har mange støttespillere rundt i landet, både appellvenner, givere, forbønnsvenner og andre. Blant disse finnes det mange kreative hjerner! Vi trenger deres innspill, og vi ønsker åpenhet om prosessen. Dermed var navnekonkurranse en god idé.

– Hva slags navn ser dere etter?– Et navn som kan romme både den kristne misjons- forankringen og trosfrihets-/menneskerettighetsarbeidet. De siste årene har vi arbeidet målrettet med kompetanse-bygging innen menneskerettigheter, og da særlig trosfrihet. Samtidig har vi spisset aktivist-profilen vår, gjennom appeller og protester. Dette er Norsk Misjon i Østs særmerker blant de kristne organisasjonene, men navnet sier ikke noe om dette. Videre ønsker vi, ideelt sett, et navn som fungerer på flere språk eller er lett å oversette. Sist, men ikke minst, er vi nødt til å tenke på sikkerheten til våre partnere. Det kan være farlig å samarbeide med en «vestlig misjonsorganisasjon», særlig i strenge muslimske land.

– Her blir det mange muligheter til å være kreativ. Hvordan foregår konkurransen?– Vi velger ut ett av de innsendte navneforslagene, og forslagsstilleren får en premie. Med «det beste forslaget»

Organisasjon søker navn!

Bli med på navnekonkurranse:

sammen for de forfulgte

Navneforslag må sendes inn senest 15. mars 2011.Norsk Misjon i Øst sitt representantskap møtes i april og avgjør når et navnebytte formelt kan skje.

Veien videre:

4 Ropet fra Øst nr. 1 2011

Nyttårsmesse endte i blodig kaos. Kristne i Egypt lever i frykt for fremtiden.

Usikker fremtid

Omkring ett tusen koptere var sam-let i al-Qiddissin-kirken i Alexandria, til midnattsmesse ved inngangen til det nye året. Da messen var ferdig og kirkegjengerne var på vei ut, eksploderte bomben som tok livet av 25 kristne og såret over 90 personer.

Generalsekretær i Norsk Misjon i Øst, Bjørn A. Wegge (bildet), har

nylig besøkt Egypt og kan fortelle at stemningen i landet fortsatt er svært spent.

– De kristne uttrykker at de er veldig usikre på hvor dette bærer av sted. Etter hvert eneste angrep har det vært fagre ord fra regjeringen og solidaritetserklæringer fra mange hold. Men, kort tid etter er alt som før. Det virker som om det er mange ord og lite handling, sier Wegge.

DramatiskDet var en selvmordsbomber som stod bak den kraftige eksplosjonen, som også førte til mindre skader på en nærliggende moské. Ingen har så langt tatt på seg ansvaret, men al-Qaeda i Irak har i lengre tid fremsatt en rekke trusler om at de vil utføre dødelige angrep på kristne grupper i Egypt.

TåkeleggingIfølge Wegge florerer ryktene nå om hvem som skal ha stått bak bombingen. – Det begynte å gå rykter om at det var israelerne som stod bak angrepet. Så har det stått i avisene at det er Hamas, som selv benekter at de har noe med dette å gjøre, men samtidig skriver at de er glade for hendelsen. Egypts innen-riksminister uttalte nylig at «en palestinsk gruppe» stod bak. Få dager senere var det terrorister fra Tunisia som fikk skylden. Det foregår et kaotisk tåkeleggingsprosjekt om hvem som er ansvarlig, mener Wegge.

Stemningen i Egypt er ikke optimistisk, og Wegge forteller om utbredt frykt for fremtiden.– Mange er bekymret. Jeg har snakket med flere som sier at

alle disse ryktene settes ut for å få de kristne til å miste fokus. Dette er jo en regjering og et politi som ikke er i stand til å ta vare på sin egen befolkning. Det blir sagt at i timen før bombingen skjedde, var det plutselig langt færre politifolk der enn tidligere på kvelden. Og da det smalt stod det folk på den andre siden av gaten og ropte: «Allah er stor». Dette er et uttrykk for situasjonen i Egypt, sier Wegge.

TogskytingUnder den koptiske julefeiringen, som startet en uke etter angrepet i Alexandria, ble kirkene bevoktet av sikkerhets- politi. Flere steder stilte også lokale muslimer opp som frivillige vakter, og ingen kirker ble angrepet. Men, på et tog sør for Kairo ble en koptisk mann drept og flere andre såret, da en muslimsk politimann skjøt dem.

Store demonstrasjonerMen det er ikke bare kristne egyptere som er frustrert over landets makthavere. Inspirert av revolusjonen i Tunisia ble det arrangert landsomfattende demonstrasjoner mot president Mubaraks regime den 25. januar. Minst 15 000 demonstranter samlet seg i sentrum av Kairo, ifølge NTB. Lignende demonstrasjoner fant sted i rundt 15 andre byer. Aktivistene krever nyvalg, flere arbeidsplasser, kamp mot fattigdom og at den såkalte «nødrettsloven» fjernes. Denne loven gjør det mulig å pågripe og fengsle hvem som helst uten siktelse eller dom. Minst seks personer har mistet livet i sammenstøt mellom politi og demonstranter. Det ble revet i stykker plakater av Mubarak og hans sønn Gamal, som skal være utsett av sin far til å overta. Men Mubarak-familien er ikke populær, og den økonomiske utviklingen i landet har stagnert. Rundt 40 prosent av landets befolkning lever på mindre enn to dollar dagen, og en tredel er analfabeter, ifølge Reuters. Dette har gitt grobunn for demonstrantenes taktfaste rop:– Revolusjon, som en vulkan, mot feigingen Mubarak!

PÅ ÅRETS FØRSTE DAG: En mann vasker blod av hovedporten til al-Qiddissin-kirken i Alexandria. Datoen er 1. januar 2011.(Foto: AFP\M.Abed)

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad

Egypt

Ropet fra Øst nr. 1 2011 5

Egypt

6 Ropet fra Øst nr. 1 2011

internasjonal oppmerksomhet, enn når trosfriheten krenkes åpenlyst.

Behovet styrerÅ arbeide med appelltjenesten krever evnen til å hive seg rundt med en gang noe skjer.– Appelltjenesten er en behovsstyrt tjeneste, forteller Lisa ivrig.– Derfor er den uforutsigbar, og vi kan ikke alltid planlegge hva som blir neste appellsak. Ofte er det mange saker vi gjerne skulle ha appellert for samtidig, mens andre ganger kan det ta lang tid å få bekreftet opplysningene. Derfor får vi ikke alltid ut appellene med helt jevne mellomrom, selv om målet er én appellsak hver måned. Men det er menings-fylt å kunne respondere så direkte på en aktuell situasjon, og for en bestemt person.

OppmuntringsbrevI fjor høst ble det introdusert en ny type appellbrev, nemlig oppmuntringshilsener adressert direkte til den fengslede. Før jul ble appellvennene oppfordret til å sende julehilsener til de to fengslede pastorene Y Du og Y Co i Vietnam. I

2011 er fortsatt ferskt, og det er tid for å sette nyttårsforsettene ut i livet. Lisa Winther byr på en viktig oppfordring for året som kommer: Bli appellvenn! Din tid er dyrebar for andre. Noen minutters innsats kan bidra til liv og oppmunt-ring for forfulgte mennesker.

Appelltjenesten har lenge hatt høy prioritet i Norsk Misjon i Øst. Menneskerettighetsrådgiver Lisa Winther er sentral i arbeidet med appellene, sammen med kollega Ed Brown. Lisa står daglig i forbindelse med NMØs internasjonale partnere, som igjen er i direkte kontakt med enkeltpersoner som utsettes for forfølgelse.

Kristne fengsles– Kontakten med de berørte er veldig viktig, sier Lisa.– Vi må vite hva de utsatte selv ønsker at vi skal bidra med. Og det er nødvendig å få saksopplysningene bekreftet, siden de fleste appellsakene har kompliserte hendelsesfor-løp, og den juridiske konteksten kan være uoversiktlig. Et fellestrekk ved våre appellsaker er juridiske overgrep mot uskyldige mennesker, fordi deres kristne tro eller handlin-ger ikke tolereres. Men grunnene til at de fengsles, kan være svært forskjellige. I land som Iran og Saudi-Arabia kan apostasi straffes med døden. I andre land dømmes kristne til lange fengselsstraffer under vikarierende motiver, som at de utgjør en trussel mot rikets sikkerhet eller er spioner for Vesten. I sentralasiatiske land har det de siste årene blitt vanligere å bruke falske anklager om narkotikakriminalitet eller pengeutpressing. Slike rettssaker vekker langt mindre

Tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Ellen Lande Gossner, NMØ, ScanStockPhoto

Fem minutter for friheten!Appellvenn:

Den iranske menighets- lederen Yousef Nadarkhani er dømt til døden for apos-tasi.

I Vietnam sitter de to pastorene Y Du og Y Co fengslet.

oktober var det den unge, kristne usbekeren Tohar Haydarov som trengte å vite at folk langt borte ber for ham, etter en uberettiget dom på ti års fengsel.

– Slike oppmuntringsbrev har en tosidig funksjon, forteller Lisa.– For det første får de fengslede en sterk påminnelse om at de ikke er glemt, ofte i motsetning til det fengsels- myndighetene vil at de skal tro. Mange har ikke tilgang på bibler eller kristen litteratur, og å få tilsendt kort med bibelvers kan være svært trosstyrkende. For det andre, når det kommer brev etter brev adressert til én spesiell fange i et avsidesliggende fengsel, blir fengselsmyndighetene opp-merksomme på at verden følger med. Også dersom brevene aldri blir overlevert til fangen, kan slik oppmerk-somhet føre til bedre soningsvilkår eller hurtigere saks-gang.

De pårørendeDet kan også være krevende å stå nær mennesker som utsettes for urettferdighet og overgrep. Etter at dommen har falt, kan fanger bli sittende årevis i fengsel, og familie-medlemmer må leve med savn og ofte uten inntekt. Historiene til de nevnte pastorene Y Du og Y Co gjør dypt inntrykk. Familiene deres forteller at politiet har lovet dem at mennene vil bli satt fri, hvis de bare slutter å arbeide som pastorer. Kona til Y Du ble lovet et nytt hus hvis hun oppga sin kristne tro. Firebarnsfamilien er fattig, men kona svarte at selv om hun måtte dø, ville hun ikke fornekte troen sin. Lisa utdyper:– Utfordringen for oss i Norge er å la oss inspirere av slike vitnesbyrd, uten å tenke at vår appellinnsats er ubetydelig i sammenlikning. Vår tid er dyrebar, ikke minst for andre enn oss selv.

Hastesak fra Iran– Appellsaken for januar er en alvorlig hastesak, sier Lisa.– I november ble den iranske menighetslederen Yousef Nadarkhani dømt til døden for å ha forlatt islam og blitt kristen. Yousef selv sier at han aldri var troende muslim, og at han derfor heller aldri har forlatt islam. Dette er en viktig

Ropet fra Øst nr. 1 2011 7

Bli appellvenn!SMS: Send ROP til 2077 (koster 3 kr per melding du mottar/sender)E-POST eller BREV: Send en e-post til post@nmio.no eller ring 23 40 88 00 for å melde deg inn. Det er helt gratis!

Lett for å glemme å sende inn appellbrevene? Da kan du:• Gjøre det sammen med familien, som en felles

aktivitet for ungdom og voksne.• Gjøre det til en fast post på programmet i bibel-

gruppa eller misjonsforeningen. Kontakt NMØ for å bestille appellabonnement for en gruppe eller forening!

prinsippsak, og det er avgjørende å legge press på iranske myndigheter for å få opphevet dødsdommen og løslatt Yousef.

KonklusjonKort sagt: Din underskrift, sammen med mange andres, kan utgjøre en uvurderlig forskjell! Det er ennå tid til å gjøre appelltjenesten til ditt nyttårsforsett. Godt nytt appellår!

8 Ropet fra Øst nr. 1 2011

De kristne her arbeider i det skjulte. Og nettopp disse som vi ikke kan fortelle mye om, har et særlig behov for våre bønner og vår omsorg.

kristen. Ali fortalte om drømmen sin. Den andre tok straks frem Bibelen sin og leste høyt fra Johannes 4, vers 13 og 14. Ali utbrøt: «Ja, nøyaktig det var det han sa!»

I kjernen av arbeidetDette er tre av mange lignende historier fra Den arabiske halvøy, et av de områdene som er aller mest lukket for evangeliet. Allerede ved inngangen til 700-tallet hadde muslimske krigsherrer lagt under seg de landområder vi i dag kjenner som Saudi-Arabia, Egypt, Syria, Irak og Iran i øst. I vest hadde muslimene erobret hele Nord-Afrikas kyst, og Spania ble hærtatt helt opp til grensen mot Frankrike.

Av sikkerhetshensyn må Norsk Misjon i Øst sitt arbeid inn mot dette området foregå i det skjulte. Men vi i Norge må vite at vi har trossøsken på Den arabiske halvøy, som hver dag betaler dyrt for sin tro. I form av ufrihet, press, trusler, overgrep og påtvungen taushet. Ja, nettopp disse som vi ikke kan fortelle om, har et særlig stort behov for våre bøn-ner og vår omsorg.

– Det skjulte arbeidet går rett til kjernen av Norsk Misjon i Øst sin virksomhet, sier generalsekretær Bjørn A. Wegge.– Vi har et særlig kall til å bringe evangeliet ut der åpen kristen virksomhet er fraværende, og å stå sammen med våre kristne søsken i disse områdene. Selv om mye foregår i det skjulte, ser vi stadig glimt av Jesus på Den arabiske halvøy. Vi hører sterke vitnesbyrd fra mennesker som kom-mer til tro. Før eller senere får de imidlertid behov for å

La oss begynne med tre korte historier fra Den arabiske halvøy:

Den røde skriftenYossef var på utenlandsbesøk hos slektninger i India i anledning en familiebegivenhet. Slektningene tilhørte en indisk menighet, og Yossef opplevde at det var en spesielt god og kjærlig atmosfære hos dem. Da han kom tilbake til hjembyen sin på Den arabiske halvøy, sørget han for å få tak i en bibel. Det var en bibel av den typen hvor alle Jesus-ordene er trykt med rød skrift. Yossef leste alt det røde. Han klarte ikke stoppe. Og gav sitt liv til Jesus.

Reddet av farenAmat, en muslimsk kvinne, bestemte seg i skjul for å bli en etterfølger av Jesus. Men familien hennes fikk vite om det. Faren ble satt under press for at han skulle ta livet av datte-ren, som hadde forlatt islam og bragt skam over familien. Men han nektet. Mannlige familiemedlemmer ba om lov til å utføre drapet i hans sted, men faren sa nei også til det. I stedet ble Amat holdt i husarrest. Hun våget ikke engang å reise inn til byen på jobb, av frykt for å bli overfalt og drept av slektninger. Etter noen måneder opphevet faren husar-resten – men hvordan det siden har gått med Amat, vet vi dessverre ikke. Det er ikke lett å få oppdatert informasjon.

Vannet i ørkenenAli drømte en natt at han kjørte alene ute i ørkenen. Med ett satt bilen dønn fast i sanden, og han kom seg ikke av flekken. Solen stekte. Ali hadde ingen telefon, heller ikke vann, og det var hverken hus eller folk å se noe sted. Ali ble redd. En mann kom plutselig gående. Det lyste underlig av ham, syntes Ali. Mannen holdt frem en feltflaske og spurte om han trengte vann. Ali så på den lille flasken og svarte at den umulig kunne romme vann nok for dem begge. Da sa mannen: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Dagen etter denne merkelige drømmen oppsøkte Ali en bekjent som var

DIN gAVE tELLER

glimt av Jesus på Den arabiske halvøy

Tekst: Gisle Skeie

Ropet fra Øst nr. 1 2011 9

Hverdagsliv i Sanaa, Jemens hovedstad. Sanaa har vært befolket i over to og et halvt tusen år, og gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. (Foto: Ferdinand Reus/Commons Wikimedia)

DIN gAVE tELLER

møte andre troende. Men i flere av disse landene er det forbundet med dødsstraff å forlate islam, derfor er det svært risikofylt å søke slik kontakt.

Trenger møteplasserDet er viktig at nye kristne får kontakt med andre troende. Men det er også viktig at de får mot til å overvinne den frykten som århundrer med undertrykkelse har lagt ned i dem. De færreste våger å dele sin tro med muslimske naboer. Derfor gjelder det å bygge arenaer hvor evangeliet kan formidles, og hvor de troende kan få kjenne kristent fellesskap. En av NMØs kontakter utdyper:

– De kristne forsøker å skape møteplasser hvor man kan treffe lokalbefolkningen. Kafeer, internett-tilbud og leserom er arenaer hvor folk møtes, og hvor det er en viss mulighet for samtale og vennskapsbygging. Modellen er velprøvd i Asia og Europa, og de siste årene har konseptet funnet veien til Den arabiske halvøy. Hvordan det fungerer her, er det for tidlig å si noe om. Men det er et godt utgangspunkt

at initiativet kommer fra arabere som selv bor i området.

Din gave teller!Takket være givere i Norge kan Norsk Misjon i Øst støtte og øke det kristne nærværet på Den arabiske halvøy gjennom:• vennskapsevangelisering• bibeldistribusjon• private visninger av Jesus-filmen• SAT-7 som sender kristne TV-programmer over hele Den

arabiske halvøy• internasjonale konferanser• produksjon av kristen litteratur, særlig for barn

Din gave brukes i de land og områder der den trengs mest.Takk!

Bruk giroen vedlagt bladeteller benytt kontonr. 3000 14 57922

glimt fra verdenved Elisabeth Engelsviken

10 Ropet fra Øst nr. 1 2011

I

EGyPT

Sammen med kristne over hele verden deler vi i Norsk Misjon i Øst sorgen over ofrene for ter-roraksjonen ved al-Qiddissin-kirken i Alexandria nyttårsaften. Mange norske kirker var i bønn for disse søndag 8. januar, etter oppfordring fra Mellomkirkelig Råd, Norges kristne råd og Norsk Misjon i Øst. Under den ortodokse julefeiringen, som startet om kvelden torsdag den 6. januar, var det frykt for nye voldsangrep, og det var politi-vakthold rundt de koptiske kirkene i Egypt. Mange steder stilte også muslimer opp som kirkevakter for å beskytte de kristne. I Europa kom det trusler mot koptiske kirker, og julefei-ringen var flere steder preget av terrorfrykt. I Frankrike var det vakthold rundt koptiske kirker.

Jul i frykt

Etter den dramatiske hendelsen i Alexandria har TV- stasjonen SAT-7 (som sender kristne TV-programmer til Midtøsten og Nord-Afrika) sendt programmer fra studio i Kairo for å gi lokale kirkeledere en mulighet til å svare og veilede folk i etterkant av bombingen. Kirkelederne brukte sendingene til å oppfordre sine menigheter og lokal- samfunn til å arbeide for fred og ikke ødeleggelse. Mange ringte inn for å uttrykke sitt sinne over bombingen og sin frustrasjon over regjeringens håndtering av situasjonen.

Pastor Sameh fra Kasr El Dobarah-kirken (Midtøstens største evangeliske kirke) og Samaan Ibrahim, prest i Den koptisk-ortodokse kirken, minnet seerne om at det kristne budskapet handler om kjærlighet og fred. Pastor Sameh fortalte at han ser noe godt komme ut av den forferdelige situasjonen, i og med at også mange muslimer i Egypt ble rasende over behandlingen av de kristne, og nå sier de vil jobbe for å endre situasjonen i landet.

SAt-7

IRAN

En ny arrestasjonsbølge av kristne med muslimsk bak-grunn har funnet sted i Teheran og andre iranske byer. Det startet tidlig den 26. desember med at 25 kristne ble arrestert i Teheran og flere andre steder. I de fleste tilfel-lene var det bevæpnede sikkerhetsoffiserer som trengte seg inn i hjemmene til de kristne og forulempet dem både verbalt og fysisk, før de ble lagt i håndjern og arrestert. Blant de arresterte var fem ektepar. To av disse ble skilt fra

småbarna sine. 11 av de arresterte ble satt fri etter intense forhør og etter å ha signert en erklæring om at de ikke skal delta i kristne aktiviteter. 14 er, når dette skrives, fort-satt fenglset. Det er rapportert om langt flere arrestasjo-ner, anslagsvis flere enn 60.

(Kilde: Middle east ConCern)

Arrestasjonsbølge

Studenter ved Helwan-universitetet i Kairo markerer sin støtte til Egypts kristne, etter angrepet på nyttårs-aften. På plakaten til høyre står det: «Kristne venn, ditt blod er mitt, din sønn er min, ditt land er mitt.» (Foto: AFP/STR)

I

glimt fra verden

Ropet fra Øst nr. 1 2011 11

TyRKIA

En av våre medarbeidere i Tyrkia forteller at stadig flere sentralasiater kommer til tro på Jesus og tar del i det lokale menighetslivet i Istanbul. De fleste av dem har kommet til Tyrkia for å finne en jobb og for å bli der to-tre år. De tjener bedre der, og slik er de til hjelp for sine fami-lier i hjemlandet. Vår medarbeider sier at på denne måten

har Gud gjennom mange år brukt kristne fra hele verden til å nå Sentral-Asia med evangeliet. Han oppfordrer oss til å be om at de skal finne seg et sted hvor de kan møtes for seminarer, konferanser og andre samlinger. Han er spesielt opptatt av de kristne fra Turkmenistan, som har det særdeles vanskelig i hjemlandet.

Evangelisering blant sentralasiater

BURMA

I desember arrangerte et team fra Free Burma Rangers (FBR) et program som bestod av medisinsk behandling, løp, konkurranser og Good Life Club (barneprogram) i et dalføre i nærheten av landsbyen Tha Dah Der. Lands-byen ble brent ned av den burmesiske hæren i juli 2010. Dette er den femte gangen siden 1958 at landsbyen er blitt inntatt av den bur-mesiske hæren, og den tredje gangen den er blitt nedbrent. Likevel var det med stor entusiasme at over 450 barn fra fire forskjellige skoler samlet seg for å delta i programmet. Et teammedlem forteller at på tross av nedbrente hjem og lyden av skudd ikke langt unna, deltok barna med stor glede. Ved dagens slutt gikk skoleelevene hjemover mens de pratet og lo og lekte med frisbee. Han sier: «Mulighetene for hat var til stede, men kjærlig-hetens kraft var sterkere. Jeg hadde et bilde inni meg av

en klippe i havet som hele tiden ble rammet av bølger – men hver gang bølgene skyllet over den, så steg den opp og kom til syne på ny.»

Free Burma Rangers samlet 450 barn

Hva skjer med barna på Svetly put?

KIRGISISTAN

Gatebarnsenteret Svetly Put i Kirgisistan fikk i desember beskjed om at de måtte flytte ut av lokalene innen årets utgang. Det var borgermesterens kontor som hadde tatt avgjørelsen. Reaksjonene var sterke. Mange av våre lesere kjenner til Svetly Put, et hjem for gatebarn og foreldreløse i Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan. Her har, siden 1996, omkring tre tusen vanskeligstilte barn fått en seng å sove i, omsorg og kjærlighet, praktisk støtte og hjelp til skole og utdanning. «Mamma» Valentina har vært bestyrer fra starten. I dag huser Svetly Put førti barn, i alderen fra tre til sytten år. Men nå er fremtiden usikker. Det siste vi har hørt i saken, er en melding fra norske Kristin Seljebakken, som har arbeidet ved senteret i en årrekke. Hun sier blant annet: «På Svetly Put ble jul og nyttår feiret på tradisjonelt vis – dette året med ekstra mye besøk fra folk som vil vise sin støtte. Det er veldig oppmuntrende! I desember fikk

Svetly Put mye PR og støtte. En gruppe parla-mentsmedlemmer fra for-skjellige partier besøkte senteret og skrev etterpå til borgermesteren og ombudsmannen og hen-viste til gjeldende lover om barns rettigheter. De ber borgermesteren om at Svetly Put kan få bo på nåværende sted ut 2011. Vi venter spent på responsen på denne hen-vendelsen.»

Teamet fra Free Burma Rangers arrangerte blant annet et stort løp for de mange barna – «Run for Relief». (Foto: Free Burma Rangers)

I lesekroken på Svetly Put. Får barna bli værende? (Foto: Gisle Skeie)

12 Ropet fra Øst nr. 1 2011

Youssef Ourahmane. (Foto: Stig Kaarstad)

Dåp i en husmenighet i Algerie. Et lite badebasseng i plast gjør nytten som dåpskar.

I et kontrastfylt land finner vi Midtøstens raskest voksende bevegelse av husmenigheter.

Arabere og berbereSom så mange andre steder i verden må de nye kirkene i Algerie finne sin vei i en kontrastfylt og urolig kontekst. Landet som var kristent fram til 1100-tallet, har i dag en befolkning på over 35 millioner sunni-muslimer. Med islam kom også arabiske innflyttere, og deres etterkommere utgjør i dag to tredeler av befolkningen. De opprinnelige berberstammene har holdt på sitt språk og kultur, også etter at de konverterte til islam. I tillegg til kulturelle spenninger mellom arabere og berbere, har Algerie vært gjennom svært voldelige perioder, med borgerkrig mellom hæren og islamske grupper på 1990-tallet og al-Qaeda-inspirert terror det siste tiåret. I januar i år har misnøye med stor arbeidsløshet, økte matvarepriser og korrupsjon ført folk ut i gatene for å protestere mot et regime som ikke gjennomfører en rettferdig fordeling av landets store olje- og gassinntekter.

Regionen Kabylia ligger ut mot Middelhavet, og er befolket av Algeries største berbergruppe, kabylene, som til sammen teller nesten 7 millioner. Kabylene har sitt eget berberspråk og har bevart mange av sine førislamske tradisjoner, for eksempel spiser de svinekjøtt. Regionen har ofte blitt oversett i statlige investeringsplaner, og arbeids- ledigheten er høy. Samtidig har en økende berber- nasjonalisme skapt et behov for å kjenne til egne kulturelle røtter, og flere har oppdaget at deres kultur har et førislamsk utgangspunkt.

Kirkevekst i KabyliaYoussef Ourahmane jobber for Operasjon Mobilisering i

Tekst: Hilde Skaar Vollebæk

Algerie, som er mest kjent for sine tidligere blodige fri- gjørings- og borgerkriger, har de siste ti årene opplevd en enestående, stedegen vekkelsesbølge. Spesielt i regionen Kabylia vokser husmenighetene i uvanlig fart, samtidig som de nye kirkene opplever kjente utfordringer med strengere statlig kontroll og et stort behov for ledertrening. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som regner seg som kristne i dagens Algerie. Det er bare den katolske og anglikanske kirken som offisielt er registrert, mens den raske kirkeveksten har skjedd i uavhengige, evangelikale husmenigheter med utspring i regionen Kabylia. Anslag ligger på rundt 100 000 kristne, og de fleste av disse har konvertert i løpet av det siste tiåret.

ALgERIE

Unik kirkevekst – med voksesmerter

Ropet fra Øst nr. 1 20101 13

ALgERIE

Algerie, og har bidratt til å gi omverdenen et innblikk i det spesielle bakteppet for kirkeveksten i Kabylia. I høst var han i Norge og møtte norske kirkeledere og forsamlinger, og tok også turen innom NMØs kontor.

– Gud har kunnet bruke denne helt spesielle situasjonen og åpnet mange uante muligheter for evangeliet, forteller han.– Nå finnes det kristne i alle landsbyer i Kabylia. Mange forteller om at de møter Jesus i drømmer, de opplever helbredelser og ser på kristne TV-sendinger fra andre arabiske land. Det viktigste er likevel evangelisering gjennom nære relasjoner. Folk ser at deres slektninger eller venner blir forandret. Den hellige ånd virker sterkt i mennesker, og mange klarer ikke å stoppe å snakke om sin nye tro. Bare i fjor fikk jeg se at 500 mennesker fra samme område ble døpt, forteller Ourahmane.

Mange har pekt på klare paralleller til Apostlenes gjerninger, der de første kristne møttes i hjemmene, mange tegn og undere fulgte dem, og stadig nye ble lagt til menig- hetene. Ourahmane forteller at også tidligere fanatiske islamister har fått en ny tro, og at Jesu budskap om å elske sine fiender gjør inntrykk i et så konfliktpreget land. Ourah-mane peker også på voksesmertene de nye menighetene opplever.– Å utdanne ledere til en så ung og hurtigvoksende kirke er en stor utfordring. Forsamlingshusene der menighetene samles er ofte stappfulle, og mange går ikke i noen menig-het rett og slett på grunn av plassmangel.

Strengere religionslovGjennom House of Hope jobber Youssef Ourahmane med å utruste og støtte nye kristne, og gi ledertrening til nye felles-skap. Han er opptatt av at arbeidet skal skje i full åpenhet.

– Vi er verken en farlig sekt eller en ubetydelig gruppe som bare kan overses eller dysses ned. Myndighetene må aner-kjenne at det finnes kristne algeriere, og at vi blir flere.

Men reaksjonene på kirkeveksten har heller ikke uteblitt. I 2008 ble det innført en ny og strengere religionslov som krever at kirker og samlingshus må registreres, samtidig som byråkratiske hindringer gjør dette umulig i praksis. Import av bibler og undervisningsmateriell stoppes i tollen, og politiet har stengt uregistrerte husmenigheter og konfiskert bibler. Å «rokke ved troen til en muslim» er straffbart med bøter eller fengsel.– Vi sa ifra til myndighetene at de da måtte starte med å bygge ut fengslene, smiler Ourahmane. – Det er ikke mulig for oss å slutte å fortelle hva Gud gjør i våre liv. Mange muslimer vet ikke hva kristen tro innebærer, de er opplært til å hate kristendommen og tror at kristne bare synder. Vi vil vise folk at en kjærlig Gud ønsker å komme nær til alle mennesker.

Ourahmane ble selv kristen gjennom venner, da han studerte i Sverige for 30 år siden.– Jeg ble invitert inn i hverdagen deres, og så at troen deres kalte dem til å leve et hellig liv.

Nå sender han utfordringen videre til kristne både i Algerie og Norge:– La muslimer få muligheten til å se hva troen på Jesus innebærer gjennom våre liv!

Regionen Kabylia ligger ut mot Middelhavet. Her er klimaet frodig, med mye nedbør om vinteren. I sterk motsetning til den knusktørre ørkenen i Sahara lenger sørøst. (Foto: Wikime-dia Commons)

14 Ropet fra Øst nr. 3 201014 Ropet fra Øst nr. 1 2011

En hyggelig hilsen fra kreative Møre-elever.

«11. november hadde elevane på Møre Barne- og ungdomsskule ein basar for å avslutte ei vekes inn-samling til Mamma Maggie og Stefanusbarna i Kairo, som vi hadde bestemt oss for å støtte i dette årets misjonsveke.

I løpet av veka delte vi opp heile skulen i forskjellige grupper. Nokre laga mat og selde til bedrifter, andre var på PR og presentasjon for å få bodskapet fram til menneskja utanfor skulen, andre rulla lodd og laga til for basaren. Vi hadde også ei musikkgruppe som spelte på basaren, og ei drama-gruppe som viste fram korleis Mamma Maggie blei den ho er i dag.

I løpet av basaren var det over 400 menneskje innom oss på skulen, og vi fekk inn mykje pengar frå matsalet, også frå loddbøker som elevane har selt.

Vennlig hilsen Elisabeth Hide, elev ved Møre Barne- og Ungdomsskule.»

De driftige elevene i Møre fikk inn over 50 000 kroner! På vegne av Mamma Maggie og Stefanusbarna i Egypt takker vi hjertelig.

Møre-elever med Egypt-engasjement

På Fitjar bedehus hadde de en flott vennskapsfest den 8. desember, med fokus på Stefanusbarna sine barne- hager i Kairos slum. Fitjar sokneråds-barnehage Bakken var arrangører. Torunn Aarskog forteller at 170 personer – både barn, foreldre, beste-foreldre og andre – fylte bedehuset. Torunn skriver i en e-post:

«Vi inviterte avisen Sunnhordland til å skriva om saka, og vi fikk heile siste sida! Eit flott julespel blei vist, og så var det mat og utlodning og bilete frå Egypt. Fleire foreldre gav uttrykk for at dette var eit flott prosjekt! Kr 12 800 ble sendt til Norsk Misjon i Øst.»

Fitjar-fest for Stefanusbarna

Kreative Møre-elever lagde mat, holdt basar og spilte musikk til inntekt for Stefanusbarna. (Foto: Privat)

Barna fremførte julespill i Bakken barnehage på Fitjar. (Foto: Privat)

Husk våre nettsider!Nyheter. Bakgrunn. Ettertanke.Bli informert, utfordret og inspirert!www.nmio.no

Ropet fra Øst nr. 1 2011 15

Ny gruppereise til Tyrkia med Norsk Misjon i Øst! Lørdag 1. oktober – mandag 10. oktober.

Vi gjentar sukses-sen med Tyrkia-reisen fra sist oktober. Til dere som ikke var med sist: Nå er sjan-sen her igjen! Vi besøker Istanbul (bildet), Ismir, Efesos, Laodikea, Pamukkale/Hie-

rapolis, Antalya og Alanya. Reiseleder blir ass. general-sekretær Jon-Geir Dittmann.

Detaljene for reisen er ennå ikke avgjort. Cirka-pris er kr 12 000,- per person i dobbeltrom med halvpensjon. Er du interessert? Be om å få tilsendt foreløpig reise-program og påmeldingsskjema. Send e-post til: post@nmio.no eller ring 23 40 88 00 (kl. 9–15).

Vi tar forbehold om minimum 20 deltakere for at reisen kan gjennomføres.

Fra paulus til Atatürk

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST40. ÅRGANG – NR. 7 / deSeMbeR 2010

BURMAen uventet forsoning

Se side 6–7

ODDNY GUMAERdeilige desember

Se side 16

KONSERt«Stemmer for de stemmeløse»

Se side 15

IRAKKristne under angrep

Se side 2–3

Mamma Maggie og Stefanusbarna:Den beste julegaven!

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn

BE! Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

GI! Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskost-nader. Les mer: www.forkjemper.no

PROTESTÉR! Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måne-den. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2077).

LES! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: gs@nmio.no

BLI MED – SAMMEN FOR DE FORFULGTE!

Påmelding/mer info:www.nmio.no • post@nmio.no • Tlf.: 23 40 88 00

Lasse Trædal døde 31. desember 2010, 87 år gammel. Med dette er en av landets sterkt profilerte mennes-kerettighetsforkjempere gått bort. Trædal arbeidet som lærer i Hauge-sund og Ski i 25 år. I 1965 møtte han den rumenske presten og dissiden-ten Richard Wurmbrand. Dette møtet gjorde et varig inntrykk. I 1967 ble organisasjonen Misjon bak Jernteppet (MbJ) opprettet, og

Trædal fulgte organisasjonen tett fra første stund. Fra 1972 til 1990 var Lasse Trædal ansatt i MbJ, først som kontorsjef, senere som daglig leder. I disse årene markerte han seg som en av Norges ivrigste forkjempere for religionsfriheten for landene i Øst-Europa og i Sovjetunionen.

Som aktiv samfunnsdebattant ble Lasse Trædals navn godt kjent i norsk kirkeliv, og også innenfor Storting og styrings-verk. Han var en av hovedmennene bak de mange under-skriftskampanjer som fant sted på 1970- og 1980-tallet, hvor det norske folk ble utfordret til å protestere mot

religionsundertrykkelsen i østblokklandene. Kampanjene fikk ofte stor pressedekning. Debatten gikk høyt både i det politiske og det kirkelige miljø. Mange beskyldte MbJ for å overdrive, mens Trædal hevdet at de økumeniske organene både i Norge og internasjonalt var for passive i kampen for religionsfrihet i landene bak Jernteppet. I ettertid har det vist seg at den kampen Trædal og hans medarbeidere førte ikke var overdrevet, men høyst berettiget.

Som pensjonist skrev Trædal MbJs historie, «Når ett lem lider» (1992). Med skarpt blikk viser han inngående kjenn-skap til konfliktlinjene i skjæringspunktet mellom kirke, reli-gion, økumenikk og menneskerettigheter under den kalde krigen.

Vi er mange som er takknemlige for Lasse Trædals fremragende innsats gjennom et langt liv, og lyser fred over hans minne.

Bjørn A. Wegge, GeneralsekretærNorsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet)

til minne om Lasse trædal

på gjesteplass – Biskop thomas

Krise og kjærlighetI Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – én Gud. Amen.

Det nye året kommer til oss med en sjokkerende mennes-kelig krise som har rystet våre hjerter og følelser. Våre tan-ker, sinn og følelser er i opprør. Vi føler tristhet, smerte og sinne. Dette året kommer til oss gråtende og i stor smerte, lik en mor som føder sitt barn. Julen kommer til oss i år og ber oss innstendig om å gå i dybden av det guddommelige bildet som Gud har skapt for oss.

Bildet av Guds vilje for oss(Rom 8,28-29.) Guds vilje for våre liv er at vi skal bli lik Kris-tus. Derfor, når noe skjer i våre liv, enten nær oss eller langt borte, følger hver hendelse Guds vei. Slik kan vi nå den guddommelige fullbyrdelse vi er ment for. Når vi forstår og erkjenner dette, vil vår vilje tilpasse seg denne visjonen, slik at Guds vilje kan skje i oss. Og denne visjonen er mennes-kehetens frelse.

Bildet av den nåværende lidelsen(Rom 8,18-24.) Den guddommelige mening med smerte er å forandre mennesker. Sjokk og traumer tvinger oss til å utdype vårt forhold til Gud, for å oppnå indre forandring. I tillegg tvinges vi til å gå i dybden av vårt forhold til andre, for å oppnå en menneskelig forandring. Sjokk og traumer gjør mennesker mer medfølende med hverandre. Slike sterke situasjoner, som når det utgytes blod, skaper store forandringer. Utgytelsen av Kristi blod har vært den viktig-ste påvirkningen på menneskers liv gjennom alle tider. Smerte er som en ny fødsel, som setter oss fri til å la vårt forhold til Gud vokse seg dypere.

Bildet av Kristi liv i ossJesu Kristi lære var ikke bare ord, men handlinger, ånd og sannhet. Kristus underviste vidunderlige prinsipper som vi alle må bære i oss for å kunne vokse. Kristus forandret hele verdensbildet, når det gjelder vårt forhold til andre men-nesker.

Bildet av å elske din fiende (Matt 5,44-45 og Rom 12,17-21). Å elske din fiende kan synes vanskelig og helt umulig. Men, dersom du går i dybden av dette budet, så finner du liv. Fordi å vise tilgivelse er det første skritt på veien mot hel-

bredelse. Å tilgi dem som krenket deg, fjerner ikke kravet om rettferdighet. Men det er helbredelse for sjelen. Å elske vår fiende og tilgi dem som krenker oss, er det kristne livets fundament.

Bildet av fred (Joh 14,27). Det bildet av fred som vi får fra Kristus, er ikke det samme som verdens forståelse av fred. Den fred Kristus gir er over all forstand og fyller enhver med fred – midt i krisene og utfordringene.

Budskapet om kjærlighet. Budskapet om tilgivelse. Budska-pet om fred. Budskapet om å handle rett mot alle folk, hvert menneske, uten diskriminering. Dette åpne hjertet gir vi til samfunnet vårt.

Vi ber for sjelene til martyrene som er løftet til himmelen. Vi ber for sårene. Vi ber for dem som lider i Alexandria og overalt i verden. Vi ber om beskyttelse for vårt land, Egypt, og at vårt samfunn må vernes mot alt ondt. Vi ber om fred, godhet og for alles omvendelse. Må Herren være med dere.

Biskop Thomas, biskop av El-Qussia og Mer6. januar 2011

Som gjesteartikkel trykker vi denne gang et utdrag fra den koptisk-ortodokse biskop Thomas sin julepreken i år, som han holdt få dager etter bombeangrepet mot al-Qiddissin-kirken i Alexandria nyttårsaften. Hele prekenen finner du på våre nettsider: www.nmio.no

En koptisk kristen sørger ved et Jesus-maleri ved al-Qiddissin-kirken i Alexandria. Kirken ble utsatt for et bombeangrep nyttårsaften, og maleriet ble tilsølt av blod. 21 kristne ble drept. I tillegg har fire av de over 90 sårede mistet livet i dagene etterpå. (Foto: AFP/M. Abed)

ww

w.k

ai-h

anse

n.no