Ropet fra Øst 3-2010

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

40. ÅRGANG – NR. 3 / MAI 2010

aktuell innsamlingTrosfrihet og menneskerettigheter i India– Religiøs vold herjer i India

se side 4–5

vietnamNår troen skiller mennesker

se side 8–9

«muslimske jesus-disipler»

se side 6–7

BurmaViktig rapport om barnas lidelser i Burma

se side 3

India:

jakten på rettferdighet

leder

Bibelspredning i gammel og ny tid

utgiver Norsk Misjon i Øst

ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

redaktør Stig-Øyvind O. Blystad

(vikar for Gisle Skeie)

redaksjon Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

og Geraldine Fagan (Moskva)

design og trykk Bryne Stavanger Offset

Forside Free Burma Rangers

Opplag 18 200

kontor Trondheimsveien 137

postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

telefon 23 40 88 00

telefaks 23 40 88 01

e-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

styreleder Reidulf Stige

repr.skapsform. Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

For noen få uker siden fikk jeg anledning til å overvære en stor begivenhet i Finland. En tidligere langtransportsjåfør, Tivo, og hans kone, ble hyllet for sin livslange tjeneste for å skaffe bibler til baptistene og lutheranerne på den rus-siske siden av Karelen. Dette skjedde under den såkalte «kalde krigen» og bak «Jernteppets» lukkede dører. Tivo hadde trosset alle slags farer og hindringer, og med finsk sisu hadde han om natten krysset stengte landegrenser og kontrollposter i øst. De biblene som ikke ble levert i den finsktalende delen av Karelen, fant hurtig nye veier inn i dette tett befolkede landskapet, og videre over Ladoga-sjøen eller Vita-havet. Deretter forsvant bibel-bøkene inn i de dype russiske skoger til de endelig havnet på sine, og den gang, ytterst hemmelige bestemmelses-steder.

men det var ikke bare finsktalende lutheranere eller rus-siske baptister som mottok innsmuglede bibeldeler. Også kirgisere i Sentral-Asia og uigurer i Kina mottok bibeldeler på eget språk opp gjennom 70- og 80-årene. Ofte ble den kristne litteraturen fraktet fra ulike steder i Europa, - og på de mest spektakulære måter frem til målgruppen.

i 1973 skjedde det noe viktig som den dag i dag har den aller største betydning for det verdensvide bibelarbeidet i det 21. århundre. Ved hjelp av blant annet Misjon bak Jernteppet grunnla man Hundre-språk prosjektet. Tanken bak var en enorm visjon om at alle Sovjetsamveldets 100 språkgrupper skulle nås med Bibelens budskap i vår tid. Senere ble navnet endret til Institutt for Bibeloversettelse.

etter sovjet-kommunismens fall flyttet man instituttet fra Stockholm til Moskva. I dag arbeider Institute for Bible Translation (IBT) med tilhold i et vakkert kloster i sentrum av byen og like ved Moskva-floden. For tiden er IBT aktivt involvert i 59 språkgrupper innenfor det tidligere Sovjet. Nord-Kaukasus er et av verdens mest komplekse språk-områder med en befolkning på over 6 millioner mennes-ker. Det snakkes 43 ulike språk i Nord-Kaukasus og bare 18 av disse minoritetsspråkene har en bibeldel på eget morsmål. De resterende 25 minoritetene har ikke noe kris-tent vitnesbyrd på sitt språk. Ingen nord-kaukasisk folke-

gruppe har en komplett bibel på sitt språk, og kun seks folkegrupper har tilgang til Det nye testamentet på eget tungemål. IBT har i inneværende år bibelarbeid i gang innenfor 20 av de 43 språkgruppene.

under «jernteppetiden» var forløperen til Norsk Misjon i Øst nettopp Misjon bak Jernteppet. Organisasjonen var kjent for sitt store engasjement for å skaffe bibler og bibel-deler (ofte gjennom smuglerruter i øst) til mennesker som ikke hadde tilgang på Guds ord på eget språk. I dag kan dette arbeidet skje i mer åpne former.

på kontorpulten min har jeg en mappe med søknader fra Institute For Bible Translation i Moskva. Papirene gjelder bibelprosjekter i Nord-Kaukasus. Flere av de bibelløse folkegruppene var kristne folkeslag fra tidlig middelalder og helt frem til for kanskje bare 100-200 år siden. Den mest kjente folkegruppe i Norge er kanskje udin-folket som lever både i Aserbajdsjan, Georgia og i Rostov- området. Over alt i Nord-Kaukasus taler tause gravsteder og forfalne kirker om en kristen tid som en gang var i dette fjellandskapet mellom Europa og Asia.

i dag er det politiske og religiøse konflikter som preger nyhetsbildet i Nord-Kaukasus. De selvmordsbombende «Allahs sorte enker» (Tsjetsjenia) minnet oss på situasjo-nen så sent som under årets påskefeiring den 29. mars. Litt lenger tilbake har vi den ufattelige Beslan-tragedien i 2004 hvor 777 barn ble tatt som gisler av den militante islamisten Shamil Basayev.

norsk misjon i Øst ønsker fortsatt å utfordre til bibel-misjon. Nord-Kaukasus er et viktig møtested mellom ulike sivilisasjoner og religioner. Nå trenger vi ikke å gå bibel-smuglingens vei. I dag kan arbeidet skje i Kaukasus i full åpenhet.

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Bjørn a. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

– er ikke barna i Burma like viktige som våre egne, sa steve gumaer (partners) på lanserin-gen av rapporten displaced Childhoods den 15. mars.

tekst: Stig-Øyvind O. BlystadFoto: Free Burma Rangers

Viktig rapport om barnas lidelser i Burma

Aktuelt

Bjørn a. WeggeGeneralsekretær, Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 3 2010 3

Den første rapporten som dokumenterer menneskerettig-hetsbrudd mot barn i Burma ble nylig lansert i Trondheim. Det er organisasjonene Partners og Free Burma Rangers som står bak den utfyllende rapporten om overgrepene som skjer i Burma. Til stede var også Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret for fred og menneskerettigheter sammen med to representanter fra Asiaseksjonen i Utenriksdeparte-mentet.

– Det var veldig bra at de som jobber på ledernivå og de som befinner seg på grasrotnivå kom sammen, sier Marianne Haugerud fra Norsk Misjon i Øst.

kunnskap gjør ansvarligRapporten er den første i sitt slag som dokumenterer men-neskerettighetsbrudd mot barn i Burma. Den handler om interne flyktninger i Burma, med et spesielt fokus på barna. 1-3 millioner mennesker er flyktninger i eget land i Burma. Rapporten anslår at 300.000–900.000 av disse er barn.

– For det første kan vi ikke lenger si at vi ikke lenger vet hva som skjer med barna i Burma. Kunnskap gjør oss ansvar-lige, sa Bondevik under sitt innlegg.

Haugerud syntes det var opp-muntrende at det også ble snakket om hva folk på grasrotnivå kan gjøre. I år er det valg i Burma og på den måten kan mange være med og legge press på myn-dighetene.

– Jo flere stemmer som hører, jo mer press opplever myn-dighetene som under-trykker folket, sier Haugerud som mener den vanlige mannen i gata kan gjøre noe.

tid for å handle– Nå er tiden for å handle, sa Bondevik.

Norsk Misjon i Øst kommer også til å løfte frem Burma i år. Dette skjer både gjennom bønn, givertjeneste og ved å spre informasjon. Haugerud oppfordrer alle til å være delaktige i «Søndag for de forfulgte» som i år har fokus på Burma.

– Det var skremmende å se hvor omfattende overgrepene er, også mot barna. Dette har pågått i over 50 år. Det er jo verdens lengste borgerkrig og juntaen er målrettet i sine angrep mot den sivile befolkningen, sier Haugerud.

– Er ikke barna i Burma like viktige som våre egne, sa Steve Gumaer på lanseringen av rapporten Displaced Child-hoods.

Følelse av håpOla Breidal og Erling Rimestad fra Asiaseksjonen i UD hadde akkurat kommet tilbake etter fire dager i Burma. De hadde vært i kontakt med myndighetene for å få innsyn i den politiske situasjonen og spesielt det forestående val-get. De hadde spurt juntaen om når datoene for valget ville bli kunngjort. Da hadde juntaen svart: «Snart, kanskje senere».

– Det var enighet om at regimet vil komme til å falle en dag. Det var godt å merke at det var en følelse av håp for folket i Burma, avslutter Haugerud.

Aktuell INNSAMlING

vinner frem med sin ideologi i store deler av landet. «India er for hinduer» er et motto vi møter der, og under det mottoet undertrykkes minoriteter som kristne, muslimer og sikher.

religion, undertrykkelse og profittDa jeg besøkte voldsofrene i Kandhamal i april i år, så ble jeg slått av hvor sammensatt problemene er. Religion er ikke eneste faktor. Da volden brøt ut i august og september i 2008, så var det butikkene som ble brent først, ikke kir-kene. Kristendommen har gitt de svakeste i samfunnet nytt livsmot og ny selvrespekt. De som før feide gata, eier nå en liten butikk. Dette forårsaker problemer. Innbyggere av høy-ere kaster tvinges til å handle hos en person de tradisjonelt ikke kan berøre eller omgås, noe som snur opp ned på gamle rollemønstre. Kastesystemet i India holder største-parten av befolkningen nede. Det gjennomsyrer hele samfunnet, ikke bare blant hinduer, men også blant kristne, muslimer og sikher. Flere av voldsepisodene som vi ser, kan forklares ut fra motsetninger i kastesystemet, mens utad brukes religion som begrunnelse.

utdannelse og maktEn av årsakene til at de fattige i India fortsatt blir under-trykt, er mangel på utdanning. Derfor arbeider AICC med å fjerne diskriminering og vold i samfunnet, blant annet gjen-nom kurs i menneskerettigheter. Disse kursene er ett av NMØs prosjekter i India. En av deltakerne, pastor Manda Elisha, forteller begeistret om kurset hvor han lærte mye nytt om Indias lover og Menneskerettighetserklæringen. Det var over 700 til stede på kurset, både kristne, muslimer og hinduer. Ett av målene ved disse kursene er å lage nett-verk på tvers av religiøse og sosiale grenser og få folk til å snakke sammen om det å lage et godt samfunn basert på menneskerettigheter. Pastor Elisha er selv et eksempel på at det går an å gjøre noe med inngrodde tradisjoner. Han

er høykaste, men arbeider i en kirke hvor størsteparten er kasteløse. «Gud skapte oss like,» sier han og smiler.

rettshjelp for voldsofreDet andre prosjekt Norsk Misjon i Øst har sammen med AICC, er retts-hjelp for voldsofre. I april reiste to av oss inn i Orissa for å møte noen av ofrene og advokatene som hjelper dem.

Den 22. januar 1999 ble den australske misjonæren Gra-ham Staines brent til døde i bilen sin i Manoharpur i Orissa, India. Sammen med ham i bilen var hans to sønner Philip på 9 år og Timothy som var 7 år gammel. Over hele India kom det til spontane demonstrasjoner, protester og bønnemøter. I Hyderabad, en av Indias største byer, gikk over 70.000 mennesker ut i gatene for å vise sin avsky mot denne ugjerningen. Året før var det dannet en ny organisa-sjon blant kirkene i India, All India Christian Council (AICC). Det som skjedde Graham og hans sønner fikk kir-kene til å gå sammen på tvers av gamle grenser. De skjønte at de måtte stå sammen for å være sterkere. AICC er noe så sjeldent som en paraplyorganisasjon som favner alt fra katolikker til pinsevenner.

Den religiøst motiverte volden som fortsatt sveiper over India, er ikke lett å forstå for oss hjemme i Norge. Vi hører om et India i sterk utvikling, som har en av verdens raskest voksende økonomier, men samtidig kan vi lese om kristne som blir banket opp, hus som blir vandalisert og kvinner som blir voldtatt på grunn av at de har feil religion. India er et demokrati og en rettsstat som beskytter sine innbyggere mot vold og urett, men likevel så skjer disse overgrepene fortsatt med stor kraft. Sannheten er at India er et land med store spenninger innad. Ekstreme hinduistiske grupper

vi hører om et india i sterk utvikling, som har en av verdens raskest voksende økonomier, men samtidig kan vi lese om kristne som blir banket opp, hus som blir vandalisert og kvinner som blir voldtatt på grunn av at de har feil religion.

tekst: Stig KaarstadFoto: NMØ

Religiøs vold herjer India

4 Ropet fra Øst nr. 3 2010

Disse kristne mennene har fått huset ødelagt og bor nå i flytningeleire.


trosfrihet og menneskerettigheter i India

Gi din gave til forfulgte kristne i India!Sammen forandrer vi fremtiden for kristne i India som har mistet alt.

Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922(Eventuelle overskytende midler går til NMØs arbeid for trosfrihet og menneskerettigheter i andre land.)

Inne i et lite rom, hvor viften i taket prøver å kjøle ned 42 varmegrader, sitter rundt tyve menn og kvinner. De fortel-ler om hvordan hjemmene deres er blitt ødelagt, og at de er blitt tvunget til å forlate landsbyen sin. En av dem, «Nayak», en mann i 40-årene, forteller om desember-dagen i 2007 da han ble fratatt sitt gamle liv, om fornedrelsen og smerten da de ble vist vekk. «Vi gjemte oss lenge i jungelen før vi en dag møtte en advokat som sa han kunne hjelpe.» Ofte må advokatene selv ut for å finne ofrene, forteller en av dem som arbeider ved konto-ret i Gajapati distrikt. «Disse er ikke vant til at noen stiller opp for dem, og de vet ikke om at de har noen rettig-heter,» forteller han. «Vi hørte rykter om hva som hadde skjedd, og vi reiste for å finne dem, høre deres historier, og deretter overtale dem til å anmelde overgrepene».

Mange av de kasteløse blir avvist når de kommer til politi-stasjonen. Når de vil gi sin rapport, forledes og tvinges de ofte til å endre på sin forklaring, siden de ikke kjenner loven og sine rettigheter.» Vår advokatvenn blir veldig engasjert når han snakker på vegne av sine klienter. «Nayak» har vært i retten. Der ble han vitne til at 12 av dem som ødela hus og banket opp kristne, fikk 4 års fengsel hver, pluss en større bot. De fleste av de 30 famili-ene har fått erstatning fra staten, men det dekker ikke på noen måte det de har mistet. De har brukt pengene til å kjøpe nytt land, men har ingenting igjen til å bygge hus, eller til å få forretningen sin på bena igjen. «Nayaks» nabo bryter ut i ukontrollert gråt når han prøver å beskrive forholdene de lever under. «Min familie bor under et plasttak,» klarer han å presse frem. «Vi har mistet alt.» Selv om de har fått litt oppreisning i form av en fellende dom og erstatning, så er det mye som mangler før livet deres er tilbake, slik det var før julen i 2007.

rettferdighet i kandhamalDagen etter reiser vi helt inn i Kandhamal, til Daringbari, hvor vi igjen møter et titalls ofre. Manas og Robin er to advokater som arbeider her. Manas er kristen, og har selv vært utsatt for vold, trusler og urettmessig fengsling, mens Robin er hindu og har vært i Kandhamal gjennom alle voldsepisodene siden desember 2007 og frem til nå. Manas forteller at navnet hans står på en liste over

To advokater sammen med ofrene som de hjelper. Den ene advokaten, helt til venstre, er hindu. Den andre advokaten, helt til høyre, er kristen. Disse to fører sakene for retten for kristne som har lidd overgrep. Dette er et All Indian Christian Council prosjekt som NMØ dekker utgiftene til.

personer som skal tas. Den er delt ut i hele området. Likevel fortsetter han arbeidet for voldsofrene.

I dag, over halvannet år etter overgrepene, pågår fortsatt rettssakene lokalt i Kandhamal. De som har anmeldt drap, voldtekt og vandalisering, blir oppsøkt av slektnin-ger eller familie av de som sitter i varetekt. Noen er blitt tilbudt penger for å trekke anklagene, mens andre er blitt truet på livet dersom de vitner i rettsakene. Flere av vitnene som tidligere har fortalt om det som skjedde, trekker seg nå på grunn av presset. Advokatene arbeider derfor med å flytte rettssakene til et nøytralt område.

Situasjonen for de rundt 20 prosent kristne i Kandhamal er fortsatt veldig vanskelig. Vi stopper i Baliguda, en liten landsby hvor de kristne ble tvangskonvertert til hinduis-men. Ett år etter at jeg besøkte dem sist, så bor de fort-satt i plankeskur, men gjenoppbyggingen av husene har begynt. De vil ikke flytte, og de vil fortsatt være kristne. Pastor Digal i landsbyen fortalte at flere av de som gjen-oppbygger husene, er blitt fortalt at når de er ferdig, vil husene bli ødelagt på nytt. Mens de i denne landsbyen har valgt å bli, er det mange som har dratt til andre steder for å finne seg et nytt liv, langt vekk fra minnene som fortsatt gir barna mareritt.

er det mulig å kalle seg muslim og samtidig være en etterfølger av jesus? en ny bevegelse kommer til syne.

tekst: Stig-Øyvind O. BlystadFoto: Bjørn A. Wegge

«Muslimske Jesus-disipler»


Nylig arrangerte Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) seminar på Menighetsfakultetet under tittelen «Finnes det muslimske Jesus-disipler?». Temaet er kontro-versielt og har på ingen måte kun ett svar. Ingvar Isene, i Norsk Misjon i Øst, mener helt klart at «muslimske Jesus-disipler» finnes.

«vestlig kristendom»– De finnes. Dette er mennesker som har fått del i evange-liet, kommet til tro på Jesus Kristus og latt seg døpe, forkla-rer Isene.

Problemet mange steder i Østen er ikke at folk kommer til tro, men at de blir påført en «vestlig kristendomsform» som gjør at de blir utstøtt ut av sin kultur. Slik mener Isene at «døren» blir stengt for at evangeliet kan nå videre ut.

– Mange kristne misjonærer synes ureflektert å gjøre dem til «vestlige kristne» og kommer med en hel «pakke» musikkstil og møtekultur. De som har kommet til tro på Jesus, blir fremmedgjorte for sine egne, sier Isene og legger til:

– Men noen har funnet en vei for å bringe evangeliet videre. De kaller seg muslimer, men de har ikke forlatt evangeliet. De tviler ikke på Jesus som frelser, men de har vendt tilbake til sitt kulturelle opphav. De kler seg i tradisjonelle klær, slutter å gå i kirken og lager heller sin egen menighet i hjemmet.

diffus tro Leder av Kristent arbeid blant muslimer (KABA), Paul


Johansen, er skeptisk til denne nye misjons-metodikken. Han har selv muslimsk bakgrunn og er redd for at troen på Jesus vil bli utvannet i en slik praksis.

– Det er noen store problemer forbundet med å bruke begrepet «muslim som tror på Jesus». Tror ikke alle muslimer på Jesus? Selvfølgelig gjør de det. De tror på Abraham, Noah, Mohammed og alle profetene som de selv definerer som profeter. Det å tro på Jesus, er ikke noe nytt for muslimer. Spørsmålet blir hva slags tro dette egentlig handler om? Selv er Johansen spørrende til å gjøre kristne disipler av muslimer som fortsetter sin islam-ske praksis, utfører ritualer, tar del i muslimsk bønn og går til moskeen. – Når disse Jesus-disiplene ber i moskeen, hva ber de da? Hva er innholdet? Jeg er ikke opptatt av ritualene, men innholdet. Spørsmå-let er om dette er en bevegelse som adopterer noen av Jesu læresetninger, men fortsatt egentlig er muslimer. Hva har vi da gjort, spør Johansen bekymret.

redd for religionsblandingVi spør Ingvar Isene:– Kan «muslimske Jesus-disipler» gå i moskéen og tilbe Jesus?– Ja, det skjer jo. Mange av disse gjør dette. Når den islamske trosbekjennelsen blir bedt, så bekjenner de sin kristne tro, kanskje lav-mælt. Etter hvert oppdager folk at de Jesus-troende er annerledes, og dermed unngår heller ikke disse forfølgelse. Men evangeliet får leve videre, siden de er en del av sin egen kontekst og kultur.

Isene mener Bibelen selv åpner opp for denne tankegangen. Han refererer til Jesu møte med den samaritanske kvinnen, og at stedet hvor man tilber ikke er det viktige. Isene viser også til at Timoteus ble omskåret for evangeliets skyld.

– Vi er redde for at evangeliet skal vanhelliges, og at man ender opp med et falskt evangelium. Det er det ikke snakk om. Paulus var veldig streng mot galaterne om at de ikke måtte gå tilbake til den jødiske tro. Samtidig omskar Pau-lus Timoteus som var greker, slik at han ikke vekket anstøt og evangeliet kunne nå til jødene, påpeker Isene.

nei til «kulturpakken»– Jeg tror vi kan få problemer med at vi ikke vet hvem som egentlig er omvendte muslimer, sier Johansen.

Løsningen på dette dilemmaet mener Isene ligger i å

undervise hele Skriftens bredde, men legge bort det vest-lige tankegodset som ofte dras med.

– Det handler heller ikke bare om muslimene. I Japan har det blitt drevet misjon i 400 år, men det er ikke flere kristne der enn det var på 1700-tallet. Hvorfor det? En thai som jeg traff sa: «Jeg ønsket ikke å bli en kristen fordi jeg ikke ville slutte å være thai.» Mange føler at de må forlate alt sitt eget. De sier ikke nei til evangeliet, men de sier nei til hele denne vestlige innpakningen som ofte følger med vestlig misjon, sier Isene og legger til: – Vi må få større tro på Den Hellige Ånd. Jesus sa til sine disipler at Sannhetens ånd skulle føre dem til sannhet. Jeg tror at Den Hellige Ånd fortsatt gjør dette.

Kvinne i Arabia leser i Bibelen.

kristne i vietnam opplever press fra mange kanter. et ateistisk regime glemmer ikke hva kirken betydde for kommunismens fall i det tid-ligere sovjet.


Når troen skiller mennesker

– Jeg var en skikkelig dårlig mann før jeg kom til tro.

Ngoc sitter rett foran meg og forteller uten å blunke om det ville livet han en gang levde.

– Jeg drakk meg ofte full og hadde mange kjærester som jeg utnyttet og sviktet.

Flyktet fra problemene Ngoc kommer fra Nord-Vietnam. Livet var tøft, så han gjorde som mange andre fra samme område, han reiste til Malaysia.

– Egentlig dro jeg ikke bare for å tjene penger, men for å flykte unna ansvar. Kjæresten min var nemlig blitt gravid,

og jeg ønsket ikke å gifte meg og ta ansvar for henne og barnet, sier Ngoc og fortsetter: – I Malaysia rotet jeg meg borti nye flyktige kjærlighets-forhold, også her endte det med at hun jeg var sammen med ble gravid. Nå følte jeg meg skikkelig i knipe og ble ganske fortvilet. Jeg hadde flyktet fra Vietnam for å slippe unna en gravid kjæreste, nå hadde jeg samme problem her. Jeg ønsket at hun skulle ta abort, men før jeg fikk sagt det til henne, hadde hun selv vært på sykehuset og fått utført dette.

en ny retningNgoc opplevde at han hadde mye synd i livet og etter hvert kom ønsket om å bli forandret. Han ble vegetarianer og tok sin buddhistiske tro mer på alvor, men fikk fortsatt ikke fred. Så fikk livet til Ngoc ny retning. En pastor inviterte ham til kirken sin, og han takket ja til invitasjonen. Dette var ikke av religiøse årsaker, men rett og slett for å spare penger.

– På søndagene pleide jeg å dra til et marked, men dette var langt unna der jeg bodde og arbeidet. Først måtte jeg gå i en halvtime og så måtte jeg ta buss. Nå fikk jeg tilbud

Illustrasjonsfoto fra Vietnam.

tekst: RedaksjonenFoto: Bjørn A. Wegge og NMØ

om å sitte på med denne pastoren til kirken, som var like ved dette markedet. Jeg sparte både tid og penger, for han kjørte meg både frem og tilbake.

En dag etter en preken inviterte pastoren Ngoc til å bli kris-ten. Han sa ja fordi pastoren var vennlig, ikke fordi han trodde. Planen var å utnytte pastoren videre. Mat og seng i helgene og gratis transport kunne ikke Ngoc si nei til.

– Hver gang pastoren bad for meg, sa jeg i mitt hjerte; ikke gjør dette, for i mitt indre var jeg fortsatt buddhist, forteller Ngoc.

Fullstendig forandretEn dag dro han sammen med hele menigheten på piknik. Pastoren talte om synd og skyld. Ngoc kjente at dette stakk i hjertet. Han ble urolig og begynte å gråte over alt galt han hadde gjort. Pastoren fortsatte, og utfordret alle som hadde kjærlighetsrelasjoner utenom ekteskapet til å komme frem og bekjenne sine synder og få tilgivelse.

– Jeg bekjente alle syndene mine, og for første gang møtte jeg Gud ansikt til ansikt, og han forandret livet mitt full-stendig. Jeg sluttet å drikke og sluttet å utnytte jentene. Gud sa til meg: «Dra tilbake til Vietnam og gift deg med hun som du har fått barn sammen med. Gjør godt igjen alt som gikk galt da du flyktet.»

Foreldrene til Ngoc var imot at han skulle giftet meg med jenta og sa til han at han ikke måtte gjøre det. Men Gud

beveget Ngoc sitt hjerte, og han visste at han måtte gifte seg med henne, selv om det var imot foreldrenes vilje.

– Da jeg kom tilbake, delte jeg evangeliet med henne og fortalte hvordan Gud forandret mitt hjerte da jeg kom til tro, og at Gud ba meg gifte meg med henne. Slik fikk hun se hvordan Gud forandrer mennesker. Hun ble veldig glad på grunn av dette. Nå leser hun Bibelen nøye og arbeider hardt, betaler tiende og faktisk så forsørger hun meg også mens jeg studerer.

anses som fiendeNgoc ser seg ikke tilbake. Gud har forvandlet ham fra innerst til ytterst. Nå vil han bruke resten av livet for evan-geliet, selv om det koster motstand både fra det ateistiske regimet og familien som ikke vil vite av ham.

– Foreldrene mine likte ikke at jeg ble kristen, selv om jeg fikk orden på livet mitt. Det var lettere å akseptere en fylle-fant enn en edru kristen. Min mor er et fremtredende medlem av kommunistpartiet, men det virker ikke som om ateismen stikker dypt. Jeg er deres eldste sønn, så jeg har ansvaret for fedrealteret i hjemmet vårt. Da jeg kom til tro på Jesus, kunne jeg ikke ha det lenger. Far og mor så på meg som en sviker. Evangelisk kristendom blir sett på som amerikanernes religion. Det at jeg har fått denne troen, gjør at de ser på meg som en som har sluttet seg til fienden. Min mor, som er den sterke i vår familie, er svært opphisset over at jeg ikke vil ta imot hennes tilbud om å få en sentral posisjon i partiet, avslutter Ngoc.


Glimt fra verden

Tekst: Elisabeth Engelsviken.


aserBajdsjan

iran

kirgisistan

Ny religionslovAserbajdsjan fikk ny religionslov våren 2009. Som en konsekvens av dette har alle kristne kirker og alle andre religiøse fellesskap måttet omregistrere seg. Så langt har 252 av de tidligere 534 religiøse organisasjonene oppnådd omregistrering. Av disse er kun en håndfull kristne forsamlinger. Som eksempel på hvor tungrodd systemet er, opplyser pastor Rasim Hasanov, som er leder av Den evangeliske allianse i landet, til Ropet fra Øst at hans egen kirke,« Temple of the Lord», har søkt om registrering siden 2006, uten å lykkes. Også det internasjonale protestantiske fellesskapet i Baku har fått avslag på sin søknad om registrering etter den nye loven. Blant dem som har fått registrering er Den rus-sisk-ortodokse kirke, Hare Krishna og seks ulike jødiske forsamlinger. Tilstramningen i Aserbajdsjan føyer seg dessverre inn i et mønster hvor landet får flere og flere totalitære trekk.

Maryam og Marzieh i retten 13. aprilMaryam Rostampour og Marzieh Amirizadeh Esmaie-labad, som satt i det beryktede Evin-fengselet i Teheran fra 5. mars til 18. november i fjor, møtte til høring i ret-ten tirsdag 13. april. Der måtte de svare for anklager om frafall fra islam og virksomhet for å omvende folk til kristendommen. De ble ikke fengslet, men fortalt at rettsprosessen ville ta noen dager. Maryam og Marzieh har fått medisinsk behandling i løpet av de siste fem månedene for helseplager de pådro seg i fengselet. Men begge er fortsatt svake og må få behandling for forskjellige sykdommer. Tross helsetilstanden er begge bestemt på å være tro mot Gud og snakke sant i retten, uansett hvilke per-sonlige konsekvenser det vil få for dem.

Svetly Put: Senter for gatebarn i kirgisistanI Svetly Puts årsmelding for 2009 fortelles det at i løpet av fjoråret ble 230 barn gitt hjelp og husly på Svetly Put. Av disse var 118 innom senteret for første gang. Mange av barna fikk tilbud om sykehusbehandling, deriblant har 24 barn blitt plassert på tuberkulose-sanatorium. Senteret legger stor vekt på å få barna inn i skolesystemet og ellers tilby psykososiale aktiviteter som kan styrke deres selvbilde og funksjonsdyktighet sammen med andre. Det har også vært gitt mange kurs for de ansatte innenfor etikk, hygiene og ernæ-ring, slik at de skal bli dyktiggjort i tjenesten for barna.

tadsjikistan

I Ropet fra Øst nr 2/2010 kunne vi fortelle om et nytt samarbeidsprosjekt i Tadsjikistan under navnet «Cara-van of Hope». Målet var å få rehabilitert tadsjikiske kvinner som tidligere hadde vært prostituerte og offer for «trafficking». På bildet under ser vi noen av kvin-nene i full sving med å lære kjole- og draktsøm i beste tadsjikiske tradisjon. Takk til dere som har vært med og støttet prosjektet.

Kilde: Middle east ConCern M. flere

Glimt fra verden


Eyvind Skeie.

Gao Zhisheng i liveFlere kilder bekrefter at den savnede kinesiske mennes-kerettighetsadvokaten Gao Zhisheng er i live. Søndag den 28. mars snakket han med familien sin over telefon for første gang på over ett år. Han ringte også til flere vestlige journalister samme dag. Men fremtiden er ennå uviss. Den kristne advokaten og menneskerettighetsaktivis-ten Gao Zhisheng ble bortført av kinesisk sikkerhetspo-liti den 4. februar 2009. Siden har ingen hørt fra ham, og ryktene om at han kunne ha omkommet i politiets vare-tekt ble stadig sterkere.

kina

egypt

marOkkO

Anastasia i ruteEyvind Skeie har nettopp kommet tilbake fra en reise til Egypt på vegne av Norsk Misjon i Øst, hvor han også har besøkt Anafora og Anastasia i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. «Det har skjedd veldig mye siden jeg var der sist for omkring et år siden,» sier Eyvind Skeie. «Retreatsenteret Anafora har økende besøk fra hele ver-den. Det har også blitt et viktig sted for mange egyptiske kristne. I helgene kommer det familier dit, og i løpet av uken er det mange som er innom for noen dagers fred-fylt bønn og stillhet. Også Anastasia, som skal drive kurs og yrkesopplæring for unge, begynner å komme godt i gang med sin virksomhet. Biskop Thomas har vært klok nok til å få andre medarbeidere inn i virksomheten, slik at ikke alt lenger hviler på en person. Det kan se ut som om arbeidet beveger seg fra en gründerfase og over til en driftsfase, og det er meget gledelig. Norsk Misjon i Øst har gjennom sin støtte til dette arbeidet bidratt til å skape en arena for åndelig liv og samhold. Ikke minst må vi glede oss over at landets egen befolkning mer og mer tar stedet i bruk. Behovet for slike troens oaser i ørkenen kommer ikke til å bli mindre i den tid som lig-ger foran.»

Mange utlendinger kastet ut av landetMarokko, et av de mest moderate muslimske landene i den arabiske verden, har sendt sjokkbølger til utlendin-ger som bor der. Siden den 6. mars har mer enn 40 utlendinger blitt uventet utvist og sendt tilbake til sine opprinnelige hjemland. Mange ble fengslet og forhørt før de ble utvist. Dette skjedde på forskjellige steder i landet og rammet mennesker fra minst åtte forskjellige nasjoner. Det ble ikke angitt noen grunn for utvisnin-gene. Men den 11. mars kom den marokkanske regjering med en publikasjon hvor de hevdet at de utviste var skyl-dige i misjonering. Samtidig erklærte de samme myn-dighetene at Marokko tolererer alle trossamfunn og respekterer trosfrihet. Noen av de utviste var engasjert i humanitært arbeid, som for eksempel ansatte på et barnehjem i Ain Leuh, andre drev med forretningsvirk-somhet. Mange arbeidet med marokkanske samarbeids-partnere og var høyt respektert i det marokkanske samfunnet. Man antar at det er mellom 1000 og 3000 marokkanske kristne i landet. Selv om utenlandske kristne har frihet til å komme sammen til gudstjenester, har ikke de marokkanske kristne den samme mulighe-ten. Mange er bekymret for at disse nye episodene av utvisning kan føre til større press på de lokale kristne.

Kilde: Middle east ConCern


- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn

Be!Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

gi!Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. Les mer: www.forkjemper.no

prOtestÉr! Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2077).

les! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis.

Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

Påmelding/mer info:www.nmio.no [email protected] Tlf.: 23 40 88 00

Bli med – sammen med de FOrFulgte!

velg mellom 12 bibelske motiver av kunstneren namik mammadov fra aserbajdsjan. kun 200 kroner per bilde!

kunsttrykk til kampanjepris!

Det dreier seg om flotte kunsttrykk i 34 x 47 cm størrelse. Salgsoverskuddet går til NMØs arbeid for forfulgte kristne. Namik er en høyt profilert kunstner og professor i oljemaling ved Kunstakademiet i Baku, Aserbajdsjan. Namik arbeider i et muslimsk miljø, men har lenge vært inspirert av kristne og bibelske motiver. Det er trykket 200 eksemplarer av hvert av de 12 motivene. Kunstneren har sig-nert og nummerert hvert eksemplar.

kampanjepris per bilde: kun kr 200!

kampanjepris ved kjøp av alle 12 trykkene, levert i håndlaget kunstmappe: kun kr 1 200!

Porto og forsendelseskostnader kommer i tillegg. Bildene kan også hentes på vårt kontor. Du kan se bildene på våre nett-sider: www.nmio.no (under MATERIELL i venstre meny).

Bestill nå! tlf.: 23 40 88 00

På kryss …

Representantskapet hadde sitt årlige møte 23.–24. april i år. Bildet viser det nye representantskapet etter valget. Fra venstre Karin Røyseland Jordal, Sandnes, Svein Lud-vigsen, Fana, Jan Gossner, Oslo, Randi H. Jørgensen, Oslo, Lars Inge Magerøy, Enebakk, Eli Minde, Stord, Kjersti Gautestad Norheim, Blystadlia, Øistein Mjærum, Lysaker, Gyro Sølvsberg, Oslo, Mia Alida Sørbø, Volda og Tor Simen Olberg, Nittedal. Eva Frydenborg og Arve Krå-kenes var ikke til stede på møtet. Som nye medlemmer ble Ole Petter Erlandsen, Nittedal og Jan Eivind Viumdal, Spikkestad, valgt inn. Disse to var heller ikke til stede da bildet ble tatt.

lars Inge Magerøy ny formann irepresentantskapetSokneprest Lars Inge Magerøy (til venstre) ble 24. april valgt til ny leder av Norsk Misjon i Østs representantskap. Han tar over etter prost Svein Arne Theodorsen som hadde sittet sin periode ut. Eva Frydenborg ble gjenvalgt som nestleder for representantskapet.

Her er det nye representantskapet

Nye styremedlemmerKaren Marie Hartmark, Oslo, ble valgt inn som nytt styremedlem for tre år. Som nytt varamedlem ble Guro Kvakestad valgt for ett år.


“Mammaen min skulle reise på studietur til Egypt og Israel. Hun kom hjem og fortalte hva hun skulle oppleve, blant annet skulle hun besøke barna på søppelberget i Kairo. Da jeg fikk høre om alle de barna som bodde der blandt søppelet og at de var så fattige, ville jeg gi alle spa-repengene mine til dem. Det fikk jeg ikke lov til, men mamma foreslo at jeg kunne samle inn penger ved å jobbe for dem. Jeg begynte å jobbe i desember, og jobbet hver dag hjemme med husarbeid, hjalp farfaren min med å hogge ved, samlet inn flasker og gikk tur med hunden. Når folk hørte hva jeg holdt på med, ga de meg penger eller flasker, som jeg kunne gi til barna. Egentlig hadde jeg

tenkt å kjøpe sko eller skrivesaker til barna, men det ble for tungt for mamma å ta med seg i bagasjen. Derfor satte jeg i stedet inn penger på kontoen deres.” Til slutt ble det kr 1445,50,-. Christian har mottatt et diplom fra NMØ for den flotte innsatsen han har gjort!

sammen for de forfulgte

I Burma lever over 1,5 millioner mennesker som flyktninger i eget land. Bildet viser fire av disse barna. De kjemper en daglig kamp for å overleve. I tilegg står de i fare for å miste det mest grunnleggene et menneske har for å ville leve – HÅPET. Årets Søndag for de forfulgte-prosjekt handler om å bringe håp tilbake til Burma. Sett av dagen i kalenderen din nå!

Markér Søndag for de forfulgtei din menighet 14. november!

Norsk Misjon i Øst tilbyr informasjonsmateriell , bønneemner, egnede salmer/sanger, prekentips etc. til din menighets markering av denne dagen. Ressursmateriell til guds-tjenesten vil dere finne på vår hjemmeside www.nmio.no /Søndag for de forfulgte

Finnes det HÅP for barna i Burma?

SØNDAG FOR DE FORFULGTE14. november 2010

Her er historien om ivrige Christian-emil

… og tvers

Norsk Misjon i Øst jobber aktivt for å engasjere menighetene i Den norske kirke for de forfulgtes sak. I 2010 har NMØ et spesielt nært samarbeid med Sør-Håloga-land bispedømme. For at menig-hetene skal få en tydeligere opplevelse av hva det vil si å leve som en undertrykt kristen minori-tet, reiser 18 personer fra bispe-dømmets menigheter med biskop Tor Berger Jørgensen til Egypt i perioden 25.mai–1.juni. Programmet består bl.a i å bli kjent med virksom heten til biskop Thomas på Anafora, og i hans bispedømme, El Qussia. Gruppa skal også besøke Stefanus-barna i Kairo, samt oppleve pyramidene og andre kjente historiske steder. Reiseledere fra Norsk Misjon i Øst er Jon-Geir Dittmann og Marianne Haugerud. Rådgiver Tom Martin Berntsen, Grimstad, som kjenner det koptiske kirkeli-vet og ørken tradisjonen godt, blir også med. Det er planen at biskop Thomas skal komme på gjenvisitt til disse menighetene og til Sør-Hålogaland våren 2012.

kirkelige ansatte fra Nordland til egypt

Bjørn vegar arntsen (32) er avtroppende ungdoms-konsulent.– Hvor lenge har du jobbet i NMØ?– Jeg har jobbet drøye to år som ungdomskoordinator.

– Hva gjorde deg interessert i jobben?– Jeg er utdannet diakon og har mye erfaring fra ung-domsarbeid. Jeg ønsket å jobbe med noe meningsfullt for andre mennesker. Jeg var opptatt av å finne en jobb hvor jeg kunne bety en for-skjell.

– Hva har vært det mest spennende ved jobben?– Definitivt det globale perspektivet. Norge er et land i utkanten av verden, og det er mange ting som aldri dukker opp i nyhets-bildet, men gjennom NMØ får man et godt blikk. Det har også vært spennende å reise og skape engasjement hos unge mennesker.

– Hva har du hovedsaklig fokusert på å utvikle og jobbe med?– Det har vært mye reising, møter og Secret Service- samlinger. Jeg har prøvd å formidle hva som skjer, hvorfor det skjer og hva det vil si å være en kristen andre steder i verden. Jeg har også utviklet vårt arbeid gjennom sosiale medier som SMS (Soulmate), Facebook og Youtube.

– Hvordan kommuniserer man best med ungdom i dag og hvordan kan vi tenke nytt?– De sosiale mediene gjennom internett er viktige, men kan ikke erstatte de personlige møtene og samtalene. Facebook og Youtube kommer som gode hjelpemidler i tillegg til å møte folk ansikt til ansikt.

Hilde s. vollebæk (30) er påtroppende ungdoms-konsulent.

– Hva gjorde at NMØ fanget din oppmerksomhet?– Det er veldig bra at NMØ er en økumenisk organisasjon, og det skal bli spennende å reise og treffe så mange men-

nesker som denne jobben legger opp til. Jeg tror NMØ har mye å tilføre i mange sammenhenger. Jeg tror det er viktig å få ut perspektiver fra den verdensvide kirken til ungdomsmiljøer rundt om i landet. Det er veldig spennende å jobbe med unge mennesker, fordi de ofte viser et stort engasje-ment for hva som er rettfer-dighet. Jeg tror mange unge er på jakt etter å gjøre noe av betydning for andre mennesker.

– Hvor kommer du fra og hva har du gjort inntil nå?– Jeg er gift med Bendik Vollebæk, og vi er født og oppvokst i Oslo begge to. Etter videregående begynte jeg på Gå Ut Senteret og så ble det noen år med mye reising. Blant annet jobbet jeg en stund på et barne-hjem i Uganda. Etter det har jeg studert utvikling og

bistand, arabisk og Midtøsten-kunnskap i tillegg til å ha jobbet en liten stund på Oslo Krisesenter.

– Hva er det som trigger deg mest i forhold til det NMØ arbeider med?

– Jeg synes det er veldig spennende at det er et stort fokus på enkeltindividet gjen-nom blant annet appellsakene. Det gir mulighet til å være aktiv i forhold til det som faktisk skjer med mennesker og ikke kun snakke på generelt grunn-lag. Jeg synes det er veldig bra å kombinere menneskerettighets-fokuset med den klare kristne profilen.

Ny ungdomskonsulent i Norsk Misjon i Øst

vi er blitt bedre kjent med avtroppende og påtroppende ungdomskonsulent i norsk misjon i Øst.


tekst og foto: stig-Øyvind Blystad

Ropet fra Øst nr. 1 2010 15 Ropet fra Øst nr. 3 2010 15

med en mor som aktiv pinsevenn, vokste jeg opp med bøker utgitt på Filadelfiaforlaget. Som 8–9 åring var jeg en lesehest av dimensjoner, og jeg lot meg ryste av bøker om «Vanja» den unge, uredde kristne gutten i Sov-jet, som ble torturert til døde for sin tro. Sulten, piskesla-gene, frosten da han måtte stå naken ut i 20 minusgra-der en hel natt. Den psykiske terroren. Og motet. Den sterke, urokkelige troen som var sterk nok til å stå imot alt, til og med døden. jeg leste om Richard Wurmbrands grusomme år i rumenske fengsler. Noen år senere fikk jeg selv trykke hans hånd og intervjue ham. Enda noen år senere fikk jeg besøke cella han holdt til i under et av sine feng-selsopphold. Vi hadde møte i samme fengsel sammen med fengselsgruppa fra pinsemenig-heten i byen One-sti. En tidligere dobbeltmorder vit-net om hvordan han hadde blitt frelst i fengslet. Bare noen årtier tidligere hadde Wurmbrand blitt torturert og plaget for sin tro i samme hus. Barneårene med sterke inntrykk fra de lidende forfulgte kristne satte seg fast og har fulgt meg siden. Som fersk

journalist i Korsets Seier på 70-tallet, før kommunismens fall, ringte jeg frimodig til Sovjets ambassadør i Norge og spurte ham hvorfor kristne ble torturert og forfulgt i Sovjet. Han forklarte meg at disse kristne ikke ble fengslet for sin tro, men for sine brudd på sovjetisk lov. Jeg lot meg ikke lure. Jeg visste hva som foregikk. så viktig det er å vite om! Kunnskap skaper holdninger og

engasjement. Engasjement skaper forandring.

For forfølgelsen av kristne tok ikke slutt med kommunismens fall. Tvert i

mot har den aldri vært så ille som nå. 200 millioner kristne

blir forfulgt for sin tro i 2010. Derfor må det fort-

satt skrives om den for-fulgte kirke. Det er opprørende og urett-ferdig at en av vår tids største brudd på menneskerettig-hetene, får foregå så usynlig i dagens medier.

journalistikken svikter sitt eget oppdrag som

samfunnsopplyser gjen-nom sin taushet om den

grusomme virkeligheten som pågår. Vestens egoistiske

livsstil har også kapret mediene.

men der andre tier, må vi tale. De kristne mediene har et unikt oppdrag i å sette fokus på

det globale overgrep forfølgelse av våre troende brødre og søstre i virkeligheten er.

«Vanja»

På gjesteplass – Anne Gustavsen… er ansvarlig redaktør i avisen Korsets Seier.

men der andre tier, må vi tale. de kristne mediene har et unikt oppdrag i å sette fokus på det globale overgrep forfølgelse av våre troende brødre og søstre i virkeligheten er, skriver anne gustavsen.

‘‘ Journalistikken svikter

sitt eget oppdrag som

samfunnsopplyser gjennom

sin taushet om den grusomme

virkeligheten som pågår.

’’

«Fra paulus til atatürk – et møte med kristenhetens historiske røtter og med kristne under press i dagens tyrkia»

9-18. oktober 2010 arrangerer Norsk Misjon i Øst i sam-arbeid med VIA Travel, Grimstad, en 10 dagers rundreise i Tyrkia. Reisen er formet spesielt med tanke på NMØs

mange støttespillere og givere. Vi får både se historiske minnesmerker fra den tiden dette området het Lille-Asia og ble kristenhetens sentrum, og vi får et møte med det moderne Tyrkia av i dag. Norsk Misjon i Øst har mange kontakter med kirker og menigheter i Tyrkia, og gjennom å treffe disse, vil vi også få en bedre forståelse av hvordan det er å leve som en liten kristen minoritet.

Hit reiser vi: Istanbul, Izmir (fly fra Istanbul), Efesos, Kusadasi, Pamukkale, Laodikea, Kolossae, Antalya og Alanya. Retur fra Antalya via Istanbul til Oslo.

reiseledere: Jon-Geir Dittmann og Marianne Haugerud fra Norsk Misjon i Øst.

nB! Da det blir en god del gåing, må deltakere på turen kunne bevege seg enkelt og ikke være avhengig av hjelp fra andre. For å få utbytte av turen, er det nødvendig med basisferdigheter i engelsk da store deler av guidingen vil skje på engelsk. pris for turen: kr 10.900,– som inkluderer all transport, guiding, overnatting i dobbeltrom på 3-stjerners hotell, og to måltider daglig. Enkeltromstillegg: kr 1300,–.

pÅmeldingsinFOrmasjOn: Kontakt Norsk Misjon i Øst på epost: [email protected] eller tlf. 23 40 88 00 for å få tilsendt program og påmeldingsskjema. Frist for påmelding er 20. juni.

Opplevelsesreise til tyrkia med Norsk Misjon i Øst

Hagia Sofia-katedralen i Istanbul.

Jon-Geir Dittmann i samtale med tyrkiske kristne i Istanbul.

Documents

Ropet fra Øst 3-2010