Ropet fra st 7-2009

  • View
    222

  • Download
    6

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Ropet fra Øst 7-2009, magasin for Norsk Misjon i Øst

Text of Ropet fra st 7-2009

  • ropet fra stMAGASIN FOR NORSK MISJON I ST

    39. RGANG NR. 7 / deSeMbeR 2009

    Sammen for de forfulgte

    Trosfrihet en selvflge?

  • LEDER

    Religionsfrihet i Sentral-Asia

    Utgiver Norsk Misjon i st

    Ansvarlig redaktr bjrn A. Wegge

    Redaktr Gisle Skeie

    Redaksjon Jon-Geir dittmann,

    elisabeth engels viken,

    Stig-yvind O. blystad

    og Geraldine Fagan (Moskva)

    Design og trykk bryne Stavanger Offset

    Forside ScanStockPhoto

    Opplag 18 200

    Kontor Trondheimsveien 137

    Postadresse P.b. 6603 Rodelkka, 0502 Oslo

    Telefon 23 40 88 00

    Telefaks 23 40 88 01

    E-post post@nmio.no

    Hjemmeside www.nmio.no

    Styreleder Reidulf Stige

    Repr.skapsform. Svein Arne Theodorsen

    Org. nr. 970276432

    Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

    Revisor Inter Revisjon Lillestrm AS

    Har du synspunkter p lederen? Send din respons til: wegge@nmio.no

    Bjrn A. WeggeGeneralsekretr

    Norsk misjon i st

    Dessverre har utviklingen i Sentral-Asia gtt fra vondt til verre i de senere r nr det gjelder religionsfriheten, slik vi tenker om den i Vesten. Ved Sovjetunionens sammenbrudd i 199091 var det mange i og utenfor Sentral-Asia som trodde p en politisk vrvind som skulle skape demokrati og god utvikling for sivilsamfunnet i en del av verden som hadde ligget i skjul for de fleste. de tidligere sovjetrepublikkene i europa fremsto raskt som viljesterke og pro-gressive demokratiforkjempere. N kunne kanskje det samme skje i den asiatiske delen av det tidligere Sovjet.

    I lpet av kort tid kom mange kirker og menigheter til syne i byer som Samarkand, bisjkek og dusjanbe. Misjonrer fra fjern og nr strmmet til, og det ble skapt kontakt p tvers av religise, etniske og sprklige grenser. de fastboende russerne kunne p nytt tenne lysene i sine kirker og bre frem vakre ikoner fra hem-melige lagerrom. For oss utlendinger som kom inn i flere land i Kaukasus og Sentral-Asia p den tiden, steg optimismen i takt med et oppblomstrende forretningsliv. brdkene forsvant. de gr og varetomme butikkene ble forvandlet til kjpesentra, samtidig som den kende privatbilismen viste at noe var i ferd med skje. Kunne vi hpe p demokrati og frihet for folkene i Sentral-Asia?

    I dag, nesten tyve r etter at de sentralasiatiske republikker fikk friheten, hersker det en edruelig nkternhet fra de utenlandske observatrenes side. Samtidig brer det seg dessverre en flelse av resignasjon hos det store flertall av landenes innbyggere. Vi tenker da srlig p etterlengtede omrder som politisk frihet, demokrati, penhet rundt de politiske prosesser og pluralisme innenfor religionspolitikk. det ble ikke som man hadde hpet p. Man tren-ger ikke vre ekspert p internasjonal politikk for se tidens tegn. I samtlige land Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisis-tan og Kasakhstan har det skjedd kraftige innstramninger p det religionspolitiske omrdet. Her er det ikke Vestens modell som viser vei, men arven fra kommunisttiden som preger politikernes ideologiske dNA.

    Det siste eksemplet er den nye religionslovgivningen i Tadsji-kistan. President Rahmon fremsto i sine frste styringsr som en moderne og sekulr poltitiker, i den forstand at han annonserte at stat og religion skulle holdes atskilt. Staten skulle ikke bekjenne seg til noen srskilt religion. Alts ingen statskirkeordning, for holde oss til norske begreper. Staten skulle ikke ha noe gjre med utpeking av religise ledere og finansiering av religise insti-tusjoner, og det skulle vre religionsnytrale skoler. det var heller ingen religion som skulle ha noen spesiell forankring i lovverket.

    I den nye konstitusjonen, som ble vedtatt i 1994, ble det fremholdt at staten var sekulr og at ingen srskilt religion skulle ha noe fortrinn.

    Den 25. mars i r signerte president Rahmon en ny religionslov som bryter med religionsfriheten p mange omrder. Loven setter sterke begrensninger for ulike muslimske grupper, og for religise minoriteter som for eksempel kristne og jder. Islam har fire lov-skoler som deler sunni-mulimene i ulike hovedgrupper. I den nye loven er det Hanafi-lovskolen som skal gjelde som landets offisi-elle versjon av islam. Inntil n har man ikke hatt religions-undervisning i skolene i Tadsjikistan. etter sigende er det bare et tidssprsml fr Koranen blir inntatt som obligatorisk undervis-ningsmedium i skolene, og islam skal belyses gjennom Hanafi-skolens fortolkninger. dette gjr man for sikre seg at statens religion blir retningsgivende for alle innbyggerne.

    Den nye loven trekker ogs opp ulike restriksjoner knyttet til inn-byggernes religise utfoldelse. Moskeens ledere skal oppnevnes av staten, og staten skal fre kontroll med forkynnelsen. Ingen religise grupperinger skal ha lov til motsi statens fringer i etiske, politiske eller religise sprsml.

    Vr egen statskirkeordning utfordres nr man besker Sentral-Asia. P ulike mter tilriver de nye statene i Sentral-Asia seg kontrollen over religionen. Man er i ferd med f en statsreligis ideologi i Tadsjikistan. det etableres mekanismer som gjr det mulig forfekte statens offentlige religion, og dermed ta kontroll over de ulike trossamfunn gjennom lovgivning og tildeling av privilegier til dem som godtar statens forordninger og praktiske politikk. det som skjer i Tadsjikistan, skjer n over hele Sentral-Asia. P underlig vis minner situasjonen om den Norge opplevde p 1500-tallet, da landet fikk sin statskirke. Og ikke nok med det. de ulike stater i Sentral-Asia minner om gamle enevelder der den nye nasjonalstaten og religionen blir viktige stats-anliggender. Religis enhet blir en hovedmarkr i den politiske enhet som skal herske. I dagens Sentral-Asia blir (stats-)avvikende syn p hva som er statens religise overbygning, straffet med diskriminering og forflgelse.

  • etter ni mneder med sterkt internasjonalt press ble de to kristne, iranske kvinnene Maryam Rustampoor (27) og Marzieh Amirizadeh (30) lslatt onsdag 18. november. Ord kan ikke uttrykke vr takknemlighet til Herren og hans folk som har bedt og arbeidet for vr lslatelse, sa kvinnene i en uttalelse. en lokal kilde sier til nyhetsbyret Compass direct at kvinnene sannsynligvis fortsatt vil bli nye overvket. dette vil begrense deres kontakt med andre mennesker, og fremdeles m de mte i retten, men datoen er ikke fastsatt.

    Tft fengselsoppholdFengselsoppholdet i det beryktede evin-fengselet i Teheran har tatt p helsen til de to kvinnene. Iflge den engelske organisasjonen elam Ministries skal begge ha gtt betrak-telig ned i vekt i lpet av de 259 dagene bak murene. Marzieh pdro seg ryggproblemer, en betent tann og intense hodepiner. Maryam fikk en alvorlig matforgiftning den siste mneden. I fengselet var det ingen medisinsk oppflging.

    AKTUELT Iran

    Konvertitter satt fri

    De to iranske kvinnene Maryam og Marzieh er endelig satt fri, etter et ni mneder langt opphold i Evin-fengselet i Teheran. Men fortsatt kan de kristne konvertittene bli dmt for ha forlatt islam.

    Tekst: Stig-yvind O. blystadFoto: elam Ministries

    Ropet fra st nr. 7 2009 3

    Vi er s takknemlige for lslatelsen av disse to kvinnene, og vi priser Gud for at de er trygt hjemme n. Men vi fortsetter be for deres fysiske og psykiske helse, uttaler en feltarbeider fra pne drer.

    Fremdeles anklagetden 9. august mtte kvinnene mte i retten for en dommer som forskte presse kvinnene til tilbakekalle sin tro, og vende tilbake til islam, eller tilbringe mer tid i fengsel. de to kvinnene nektet. Sist mned, den 7. oktober, ble de frikjent for anklagen om antistatlig virksomhet. Men anklagen om apostasi (konvertering fra islam) og proselyttvirksom-het (forsk p omvende andre) opprettholdes.

    Stor inspirasjon Maryam og Marzieh har vrt til stor inspirasjon for oss alle. deres kjrlighet til Jesus og trofasthet mot Gud har vrt et fantastisk vitnesbyrd, uttaler Sam Yeghnazar, direk-tr i elam Ministries, p organisasjonens nettside.

    Iran-eksperter frykter at det kan bli enda vanskeligere for konvertitter i tiden fremover. et utkast til en straffelov som gir ddsdom for frafalne, i henhold til sharia (islamsk lov), ligger fortsatt til vurdering i parlamentet.

  • Tekst og foto: Stig-yvind O. blystad

    P Anastasia fr jeg hjelp til drmme stort, og verkty jeg kan bruke nr jeg kommer hjem, sier Sally Makin (24).

    et par timers kjretur fra Kairo, ute i rkenen, ligger det et grnt og frodig omrde. Her har den koptisk-ortodokse biskopen Thomas bygget opp reatreatsenteret Anafora. P samme omrde er det ogs startet opp en skole, Anastasia, for fattige, unge koptere. Kopterne er svrt undertykt i det egyptiske samfunnet, og de utsettes hele tiden for et mas-sivt press fra omgivelsene for oppgi sin kristne tro og kulturelle identitet. Noe m gjres for at de ikke skal assi-mileres, bli arabisert og p veien miste sin tro. Anastasia er biskop Thomas svar p denne utfordringen.

    Bygger ledereet av programmene p skolen er beregnet p unge, kop-tiske jenter. Gjennom dette programmet fr de grunnleg-gende yrkesrettet undervisning p omrder som dataferdigheter, veving, sm og engelsk sprk. Mange av

    Drmmefabrikken

    AKTUELL InnSAmLIng med rett til tro

    Trosfrihet en selvflge?Alle mennesker har rett til ha en tro, skifte tro og utve sin tro.

    Tekst: Gisle Skeie

    Slik kan vi oppsummere Artikkel 18 i Menneskerettighets-erklringen. Retten til tros- og religionsfrihet er blant de helt grunnleggende menneskerettighetene. For oss er tros-friheten en selvflge, noe vi knapt tenker over. Slik er det ikke for alle. Hver dag utsettes utallige mennesker for over-grep som flge av sin tro. Norsk Misjon i st er en misjons- og menneskerettig-hetsorganisasjon. Vrt menneskerettighetsarbeid tar ulik form. Noen steder dreier det seg om gi advokathjelp til fattige kristne. Andre steder handler det om gi yrkes- og