Ropet fra Øst 5-2008

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

38. ÅRGANG – NR. 5 / SEPTEMBER 2008

SAMMEN FOR DE FORFULGTE

Ati kan ikke glemme

2 Ropet fra Øst nr. 5 2008

Leder

Toleranse i islam?

Utgiver Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet)Ansvarlig redaktør Bjørn A. WeggeRedaktør Gisle SkeieRedaksjon Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken og Geraldine Fagan (Moskva)Design og trykk Allservice AS, StavangerForside Fra Indonesia, se side 4-7.Opplag 18 200

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 OsloTelefon 23 40 88 00Telefaks 23 40 88 01E-post [email protected] www.nmio.noStyreleder Reidulf StigeRepr.skapsform. Svein Arne TheodorsenBankgiro 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 AnnonsekampanjerRevisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

Har du synspunkter på lederen? Send din respons til:

[email protected]

I norske medier har det det siste året vært skrevet en del om begrepet toleranse. Ikke minst i forbindelse med Wergeland-jubileet og Wergelands kamp for minoriteters rettigheter, fikk ordet toleranse nytt fokus. Det er mye som kunne sies om den norske toleransen. Det jeg imidlertid ønsker å sette fokus på, er hvordan begrepet toleranse brukes innenfor islam.

Et godt eksempel på dette er et (permanent) hovedoppslag på nettsiden www.islam.no. Her skriver den religiøse lederen for muslimer i Norge og internettredaktøren Basim Gho-zlan en artikkel om toleranse og menneskelighet i islam. I et banalt sammensurium av historiske hendelser prises muslimenes toleranse overfor andre religiøse grupper opp gjennom tiden. Lovprisningen gjelder ikke minst religions-stifteren Muhammads praktiske handlemåte som krigsherre og de påfølgende erobringskrigene som ble ført i islams navn ved de etterfølgende krigerfyrstene, de såkalte kalifene.

Det er ikke nødvendig å detaljstudere hvilke erobrere som var mest brutale eller snille av kalifene Abu Bakr og Umar eller Stalin, Hitler eller Pol Pot. De inngår alle i rekken av despoter som i kraft av sin ideologiske overbevisning begikk de grusomste handlinger og folkemord mot menneskeheten. Problemet er når disse muslimske krigsherrer løftes frem som lysende eksempler på ”snill krigføring” og god mennes-kelighet. Ja, faktisk tar nettsiden Allah til inntekt for kalifenes destruktive krigshandlinger.

I store deler av verden tar man avstand fra ugjerningene til Stalin, Hitler og Pol Pot. På islamske nettsider hyller man krigene og terrorregimene iverksatt av muslimske fyrster opp gjennom århundrene. Kalifenes såkalte ”toleranse” og vakre formuleringer finner man beskrevet på den nevnte nettsiden. De humane og velformulerte ord synes å kunne dekke over kalifenes dobbeltliv, brutalitet og infame terror. Krigsforbry-teren Radovan Karadzic skrev og utga vakre, velformulerte diktsamlinger. De lyriske tekstene fra Karadzics hånd vil selv-sagt ikke påvirke ettertidens dom og domstolen i Haag når han tiltales for forbrytelser mot menneskeheten i det tidligere Serbia. Tekstene avslører kun personens forskrudde dob-beltliv. Karadzic og hans støttespillere mangler fullstendig evne til selvkritikk. Avsløringen må komme utenfra.

La oss gå til vår egen tid.

På samme måte som under kalifene, anvender man i dag den samme forståelse av begrepet toleranse i islam. I idéhistorien brukes begrepet ”repressiv toleranse”. Altså toleranse som fordekt maktanvendelse. Kjernen i det hele er en tenkning der man innbiller seg at man er tolerant når man gir minori-teten lov til å eksistere. Samtidig som man er i sin fulle rett til å demonstrere hvem som herre og hvem som skal være den svake og underlegne part. Med andre ord: toleranse forstått som tillatelse.

I de aller fleste land med muslimsk majoritet tenkes det nettopp slik: toleranse som tillatelse. For de kristne minori-teter i Midtøsten, og andre steder hvor islam har gjennom-syret kulturen og den politiske tenkemåte, kjennes selvsagt denne form for toleranse av de kristne som diskriminering satt i system. Hvilket det selvsagt også er.

Dessverre ser det ut for at denne tenkningen er uutryddelig og ligger implisitt i islam. Den tid islam bredte seg ut over jorden i tidlig middelalder var hoveddoktrinen: a) bli muslim og det vil bli gitt deg fulle borgerrettigheter; b) forlat poly-teismen (flerguderiet) eller bli drept; c) forbli i den jødiske eller kristne tro, men kun på betingelse av institusjonalisert underlegenhet og vilje til å akseptere dhimmi-situasjonen, dvs. religiøst begrunnet apartheid. Man kan da forbli medlem av en tolerert religion i samsvar med sharia. Det vil si at man aksepterer lavere sosial status i samfunnet, begrensede borgerrettigheter og bøyer seg for tanken om et segregert samfunn der forskjellsbehandlingen er en del av den offent-lige religiøse politikk. Slik er det i Libya, Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt, Jemen, Pakistan, Iran, Afghanistan osv.

I disse dager er de egyptiske kopterne ute i hardt vær på grunn av sin protest mot intoleransen. Mye tyder på at den islamske måten å forstå begrepet toleranse på er uforanderlig. Den er en del av religionens DNA. Nettsidene til islam.no er et godt eksempel på dette.

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær

Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 5 2008 3

Hva skjer i Laos?

Tekst: Gisle Skeie

Arrestasjonene har skjedd i de to sørlige provinsene Saravan og Savan–nakhet og i Luang Prabang-provinsen i nord.

Druknet naboI landsbyen Katin i Saravan-provinsen bodde en kristen mann kalt Pew. Noen av naboene i landsbyen mislikte hans ”avvikende tro” så sterkt at de holdt ham fast med tvang mens de helte store mengder risvin ned i halsen på ham. Vinen fylte lungene hans, og hendelsen fikk et tragisk utfall: Pew døde.

Da den sørgende familien begravde ham, plasserte de et trekors på graven hans. Det medførte at landsbymyndighetene anklaget dem for å praktisere ”statsfiendtlige ritualer”, og de tok en bøffelokse og en gris fra familien i bot. Få dager senere, den ble 17 av landsbyens 20 kristne fami-lier tatt i forvaring av offentlige tjenestemenn. De totalt 80 personene ble tvunget inn i et lokalt skolebygg. Der ble de holdt i tre døgn og nektet mat, i et forsøk på å tvinge dem til å signere dokumenter der de frasa seg sin kristne tro.

Ettersom tiden gikk og barna ble svakere, valgte 10 av de 17 familiene å signere dokumentene og fikk da lov til å returnere til hjemmene sine. De siste syv familiene ble forvist og har måttet bosette seg midlertidig på noen jorder utenfor landsbyen.

Pastor arrestert – igjenSøndag 3. august var det som vanlig gudstjeneste i pastor Sompongs hus-menighet i Boukham-landsbyen i Savannakhet-provinsen. Gudstjenesten ble raidet av embetsmenn, og pastor Sompong ble arrestert sammen med to unge menn fra menigheten. De tre ble fraktet til politistasjonen.

Den siste tiden har myndighetene i Laos tatt minst 90 kristne i forvaring eller arrest.

Sommeren er definitivt slutt og høsten er over oss. I NMØ har det vært stor aktivitet etter ferien, ikke minst på reise-fronten.

I august besøkte Bjørn A. Wegge våre to samarbeidspartnere i Indonesia. Der fikk han være med på innvielsen av en liten landsby som har fått et helnorsk navn. NMØ er med på å gi nye hjem til kristne som ble ofre for militante islamisters vold for noen år siden. Forhistorien er tragisk. Men det finnes håp. Indonesia er vårt innsamlingsprosjekt denne gang. Les om Ati, Fredly og Indonesia på side 4-7.

Selv kom jeg nettopp hjem fra mitt første besøk til Kirgis-istan, sammen med informasjonssjef Jon-Geir Dittmann. I dette vakre fjellandet med de vennlige menneskene finnes det en rekke kristne som opplever store vanskeligheter. Men troen lever som aldri før. Møt modige Aida som åpner frisør-salong i landsbyen Jeti-Oguz! Se side 8-9.

Glimt fra verden gir nytt fra både NMØs arbeid og om situa-sjonen for forfulgte kristne flere steder i verden. Se side 10-11. Og på side 12 kan du lese om Nord-Korea og om Tim A. Peters som kommer til Oslo i november.

På side 13 tar vi en høyst betimelig titt bak OL-kulissene i Beijing. Glemte journalistene Kinas menneskerettighetskren-kelser, da de selv fikk nettsurfe nokså fritt fra det olympiske pressesenteret?

Forøvrig blir dette det siste bladet jeg jobber med på en stund: Fra september og ut året har jeg permisjon fra min stilling i NMØ, og Stig-Øyvind Blystad skal være redaktør i mitt fravær. Ta vel imot ham!

Gisle Skeieredaktør

REDAKTØRENS RUBRIKK


Kjære leser!

Det hadde da bare gått to uker siden forrige gang embetsmenn stormet gudstjenesten i den samme husmenigheten. Den gang ble pastor Sompong og fire andre menighetsmedlemmer arrestert for å ”tro på Gud og lovsynge ham”, og de satt da i fengsel i to døgn.

Dette er noen av en rekke meldinger om arres-tasjoner av kristne i Laos den siste tiden. Laos’ grunnlov ”garanterer” trosfrihet for alle, men kristne fellesskap må være statlig registrert. Slik registrering innebærer imidlertid sterke restrik-sjoner på menighetens aktiviteter, og mange kristne foretrekker derfor å ikke registrere seg.Kilder: Human Rights Watch for Lao Religious Freedom (HRWLRF), Compass Direct m.fl.

Buddhistisk tempel i Laos’ hovedstad Vientiane (Foto: Lakis Fourouklas/ScanStockPhoto)

Pastor Sompong (Foto: Compass Direct)


Ati kan ikke glemme

Ati, mor til åtte barn, har fått et nytt, lite hus og tak over hodet takket være hjelp fra Norge. Men vil livet kunne bli normalt igjen for henne? Finnes det en vei tilbake til fred, harmoni og livsglede, når ondskapen har rammet et menneske så brutalt og sterkt som det som skjedde med kvinnen Ati fra øya Lata-Lata?


Tekst og foto: Bjørn A. WeggeMÅNEDENS PROSJEKT: ET HJEM FOR INDONESIAS FLYKTNINGER

Sammen med 1600 landsbybeboere er Ati Pelerir (40) en av dem som har opplevd ”hellig krig” i Indonesia på kroppen. Etter dette har livet aldri kunnet bli som før for Ati og tusener av ofre for terror i islams navn i verdens største øyrike.

AngrepetAti forteller at hun bodde i den kristne i landsbyen Leleongusu på den lille øya Lata-Lata i Indonesia. I lang tid hadde man hørt rykter om at ”hellige krigere” fra den beryktede Laskar Jihad-hæren var på vei til Nord-Molukkene. Men landsbysjefen i den muslimske nabolandsbyen Sidanga forsikret naboene i Leleongusu om at alt var trygt. Imidlertid kunne naboen til Ati, den unge Adrius, fortelle at mange hundre bevæpnede muslimer hadde vært samlet i flere dager i moskeen i Sidanga. Det hadde vært intens bønn og høyrøstet snakk fra morgen til kveld. De kristne ante uråd.

Rundt middagstid den 5. februar 2000 stormet 6000 bevæpnede hellige krigere landsbyene Leleongusu, Waringin og Lata-Lata. Larmen var overveldende, husker Ati. De ”hellige krigerne” hadde alle hodetørklær med koran-sitater, og mange hadde iført seg lange kjortler, slik at de lignet mest mulig på arabiske krigere fra Muhammads tid. I et inferno av skyting og høye rop om at ”Allah er stor” (Allahu Akbar) lå det 70 døde tilbake i de utbrente landsbyene. Husene lå i aske, og kirken var skutt i stykker.

Fødsel i jungelenAti var høygravid den dagen angrepet skjedde. Hun flyktet sammen med sine fem barn inn i den tette jungelen. Dagen deretter, den 6. februar 2000, fødte hun datteren Melda. Etter noen dager i skjul trasket den lille familien, sammen med andre overlevende, over til landsbyen Imbuh på den andre siden av øya. Her møtte Ati igjen ektemannen Melianus Nuhan. Lykken var stor. Melianus hadde overlevd, og et nyfødt barn hadde berget livet.

Men allerede neste dag kom de ”hellige krigerne” til Imbuh. Iført krumme sverd, jungelkniver og andre våpen stormet de inn i hus etter hus og tvang mennene ut. Plutselig nådde de også huset til Ati. Brutalt kastet de seg over mannen og tvang ham ut av skjulestedet. Der og da ble han halshugget på gårdsplassen, foran øynene på den skrekkslagne familien.

TvangsomskåretFå dager etter angrepet ble hele den kristne delen av Lata-Lata befolkningen samlet, og den muslimske landsbysjefen fra Bokimake stilte fangene overfor følgende ultimatum: ”Omvend dere til islam eller bli drept!” Etter ett døgns samtale bestemte det kristne landsbyrådet at det var bedre å gå over til islam enn å oppleve massedrap på 1600 mennesker.

Ati forteller at kort tid etter ble alle ble omskåret. Menn, gutter, kvinner og småpiker. Den eldste kvinnen som ble skåret opp var Adolfina Delope som var 82 år gammel. Hun var den som hadde brakt evangeliet til Lata-Lata i 1952. Den yngste som ble omskåret, med skarpslipte mynter, var Atis datter Melda, noen få dager gammel. Kort tid etter arrangerte de lokale muslimske lederne en stor religiøs festival der man feiret seieren over de kristne. Alle de ”nyomvendte” fikk muslimske navn og ble tvunget til å gå i moskeen og resitere

Ati mistet mannen sin på grufullt vis. I dag er hun gift på nytt og har til sammen åtte barn. Men datteren Melda mangler.

Ropet fra Øst nr. 5 2008 5Ropet fra Øst nr. 5 2008 5

muslimske bønner på arabisk etter et fastlagt mønster. I ettertid er det kommet frem at alt det som skjedde under Lata-Lata-tragedien, kunne finne sted under beskyttelse av Den nasjonale bataljon nr. 511 Brawijaya.

Flukt og kidnappingI august 2001 klarte de fleste kristne fra Lata-Lata å flykte eller forlate fangenskapet og komme seg nordover til den store øya Halmahera og andre sikre områder i Nord-Molukkuhavet. Mange havnet også i flyktningleirer på Nord-Sulawesi. Under uklare omstendigheter ble datteren Melda kidnappet fra Ati. Som så mange andre barn fra det 18 måneder lange fangenskapet i perioden februar 2000 til august 2001 forsvant en rekke småjenter. Disse holdes ifølge Lata-Lata-overlevende nå i skjul som hushjelper og sex-slaver i ulike muslimske miljøer på øyene i Molukkuhavet. Flere tilbake-kidnappingsaksjoner har funnet sted. Også Ati trygler og ber om at den nå åtte år gamle Melda må bli brakt tilbake til henne på en slik dramatisk måte.

Nytt liv i TosoaAti sitter igjen med en stor sorg i landsbyen Tosoa. Ektemannen og moren ble drept av de ”hellige krigerne”, og datteren Melda er kidnappet. På forsiktig vis har hun prøvd å vende tilbake til livet. For fire år siden giftet hun seg med Joni Giringi, også han en kristen flyktning fra Lata-Lata. De har fått barna Merlita og Gilbert sammen. Den 11. august i år kunne Ati og Joni flytte inn i det nye huset sitt med fem barn. Ati er analfabet, men hun vil aldri glemme sin livshistorie.– Takk til dere i Norge for all hjelp, sier hun. Ati kan nå se fremover. Men hun har ett ønske, som hun frembringer med tårer i øynene:– Kan dere befri min datter Melda fra fangenskapet?

Medlemmer av den militante islamistiske gruppen Laskar Jihad truer med ”hellig krig” mot Indonesias kristne. Her ved en demonstrasjon i hovedstaden Jakarta. (Foto: Tatan Agus/JiwaFoto/ZUMA Press/Scanpix)

Ati utenfor sitt nye hjem, sammen med et av barna.


HALMAHERA: 24 BOLIGERØya Halmahera ligger på Nord-Molukkene. Landskapet her er idyllisk og fruktbart, med regnskog og vulkanske fjell. Her har NMØ, gjennom Light for the Nation, i flere år bidratt til å relokalisere flyktninger i de tre landsbyene Tedeng, Goal og Tosoa. Prosjektet innebærer:• 24boligerfor

flyktninger i Tosoa• Skole,brønnerog

latriner i Goal• Brønneroglatrineri

Tedeng• Ernæringsprogrami

alle tre landsbyene, med utdeling av egg, melk og soyaolje

• Etprogramfortannhygiene og generell helse

Det var stor folkefest i Tosoa den 11. august i år. Da ble de 24 boligene innviet – med sang, musikk, taler, fellesskap og god mat. Også guvernøren kom ens ærend på celeber visitt. På forhånd hadde det kommet melding til NMØs kontor om at man ønsket seg et norsk navn på den nye, lille landsbyen. Generalsekretær Bjørn A. Wegge foreslo ”Fredly”, og da han forklarte hva de to ordene betydde, var saken raskt avgjort. På vegne av NMØ og giverne i Norge var Wegge selv til stede da Fredly ble innviet den 11. august.

De 24 boligene i Fredly er hver på 32 kvadratmeter og koster USD 3000 per stykk. Nå gjenstår det å bygge brønner (1 brønn per 4 familier), ferdigstille latrine- og kloakksystemet og å sørge for skikkelig drenering. Fredly ligger i et regnskogsområde,

og drenering er derfor svært viktig. Selv om boligene i Fredly nå er innflyttet, trengs det fremdeles midler til det gjenstående arbeidet for flyktningene i Tosoa, Goal og Tedeng.

MÅNEDENS PROSJEKT: ET HJEM FOR INDONESIAS FLYKTNINGER


Fra innvielsen av Fredly (f.v.): Juliana Kainama, leder av Light for the Nation, sammen med guvernør Mr. Roba og NMØs generalsekretær Bjørn A. Wegge.

Både store og små deltok i feiringen fra scenen.

Gi flyktningene et nytt hjem!

Mange tusen kristne indonesiere ble jaget fra hjemmene sine av islamistiske krigere i årene 1998-2002.

Vi klarer ikke å hjelpe alle. Men flere hundre flyktninger får et nytt hjem gjennom Norsk Misjon i Østs to samarbeidspartnere i Indonesia: Light for the Nation og Bless Indonesia Today.

Til dette trenger vi din støtte!

Også bannerne svaiet i jubel da Fredly ble innviet.


NORD-SULAWESI : 200 BOLIGERI byen Kolongan på Nord-Sulawesi er NMØ med på å bygge 200 boliger for 200 flyktningfamilier. Arbeidet skjer gjennom Bless Indonesia Today. Inntil husene står ferdig, bor flyktningene fremdeles i en flyktningleir i havnebyen Bitung. I leiren bor det rundt 7000 flyktninger, og forholdene her er svært kummerlige. De 200 familiene som skal få flytte inn i den nye landsbyen, gleder seg til snart å kunne skape et nytt, trygt hjem for sine kjære. Dette er landsbyprosjektet i Kolongan:

• Bygge200boligerfor200familier• Kjøpeinnsmåfiskebåter• Lære økologisk fiske (slutte med å fange fisk ved å

sprenge dynamitt ved korallrevene!)• Produksjonavpalmeolje(tilmatogkosmetikk)• Mikrokreditt-program• Skoleogkirke• Eget program for å hjelpe kvinner til selvstendighet i

samfunnet

Bless Indonesia Today har et varmt hjerte for Lata-Lata-flyktningene, som har opplevd særlig grufulle ting – slik Ati fortalte om på de foregående sidene. 1500 mennesker fra landsbyen Lata-Lata ble holdt i fangenskap av militante islamister i 18 måneder; de ble tvangsislamisert, omskåret og gitt muslimske navn. Mange ble drept. Derfor er det store forventninger knyttet til Kolongan-prosjektet.

De siste årene har NMØ bidratt med rundt kr. 500.000 årlig til dette store prosjektet. Men vi ønsker å øke bidragene de kommende årene, for selv om byggingen av landsbyen går etter planen, trengs det fremdeles midler til å fullføre dette prosjektet. Slik ønsker vi å hjelpe flyktningene tilbake til et normalt liv så fort som mulig. Nå går utfordringen videre til deg! Kan du hjelpe?i


Utsikt over landsbyen som reiser seg i Kolongan.

Jeff Hammond (foran) er leder for Bless Indonesia Today. Bjørn A. Wegge til venstre. Ingeniør Singal til høyre er leder for utbyggingen.

200 slike boliger skal flyktningene fra Lata-Lata få flytte inn i.

GI FLYKTNINGENE ET NYTT HJEM!DIN GAVE ER VIKTIG!

Bruk giroen vedlagt bladeteller benytt kontonr. 3000 14 57922

Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for forfulgte kristne


Aida Usmanova bor sammen med mannen Ruslan og barna i landsbyen Jeti-Oguz, øst i Kirgisistan. Atmosfæren her er rolig og fredelig. Slik har det ikke alltid vært: Huset de bor i har en dypt tragisk forhistorie som ennå preger Aida og familien.

TragedienTidligere bodde Ruslans far, Saktinbai Usmanov, alene i huset. Han var den eneste kristne i Jeti-Oguz og måtte tåle å møte sterk motstand for sin Jesus-tro. Ikke minst var den lokale mullaen en pådriver for motstanden, og han sørget blant annet for at Saktinbai ble utstøtt fra landsbyfellesskapet etter at han i 1990 konverterte fra islam til kristendommen.

Ruslan og Aida bodde ikke tidligere selv her i Jeti-Oguz. Men julen 2005 hadde Ruslan besøkt sin far i landsbyen og reist derfra noen dager før nyttår. Men så, den 3. januar 2006, fant naboene liket av Ruslans far inne i huset. Kroppen var påført en rekke knivstikk, og hodet var stygt forslått. Trolig skjedde drapet den 29. desember, ikke lenge etter at Ruslan hadde reist derfra.– Han ble funnet på gulvet her inne, forteller Aida, der vi står sammen med henne i husets stue.– Kroppen var blodig og mishandlet. Det var et enormt sjokk for oss.

Aida og Ruslan flytter innFamilien er ikke i tvil om at drapet skjedde på bestilling fra voldelige islamister, som følge av Saktinbais kristne tro. Men da saken kom opp for retten, kunne ikke det religiøse aspektet bevises. Likevel er det en skjedd en viss rettferdighet i at drapsmannen ble stilt for retten, dømt og nå soner en lengre fengselsstraff.

Etter en stund flyttet så sønnen Ruslan, hans kone Aida og deres to barn inn i dette huset hvor Saktinbai hadde bodd. Og fra første stund har familien lagt vekt på å bli gode venner med naboene og å delta positivt i nærmiljøet. Det har de i høyeste grad klart, selv om Aida og familien nå bare er én av to kristne familier i landsbyen. Til å begynne med var naboene skeptiske, men etter hvert som de er blitt kjent, har stemningen snudd. Aida forteller at de ikke har opplevd å bli utstøtt.

FrisørsalongenOg slik er situasjonen når vi, en gruppe nordmenn, får komme på besøk en varm augustdag. Etter å ha blitt servert nystekt brød, smultstekte ”borsjo”, salat, frukt og sjokolade – og store mengder te – kjører vi på humpete landsbyveier ned til bygdas ”sentrum”. Der står den, frisørsalongen til Aida. Nesten klar til innvielse. Salongen er finansiert gjennom gaver fra Norge og Norsk Misjon i Øst. Aida sier:– Folkene i landsbyene her håper vi blir ferdige før skolestart,

Guds frisør i KirgisistanTekst og foto: Gisle Skeie

Lunsj på kirgisisk vis. Familie og venner rundt et overfylt bord. Aida i hvitt.

Snart åpner Aida sin frisørsalong i Jeti-Oguz i Kirgisistan. Overskuddet skal finansiere det lille, men viktige kristne arbeidet som foregår i landsbyen. Nå smiler hun, men veien frem har vært vond og lang.

Aigul og Aida inne i salongen. Snart kan de første kundene tas imot.


sånn at de kan sende barna sine nyklippet på skolen etter ferien!

Nå er det ikke mye arbeid som gjenstår før salongen kan åpnes. Fra utsiden er det lite ved ”containeren” som minner om de dyre, store frisørsalongene vi kjenner fra Norge. Men på innsiden er det vesentlige allerede på plass: Spring, vask, strøm, bord, speil og frisørstoler. Foruten Aida skal en av naboene hennes, Aigul, arbeide i salongen. De er begge fri-sørutdannet, og Aida skal klippe mennene og Aigul kvinnene. Overskuddet fra driften skal gå til å utvide det kristne arbeidet i området. Aigul er ikke kristen selv, hun er muslim, men hun og Aida er blitt gode venner, og Aigul har ingenting imot at arbeidsplassen hennes skal gi inntekter til kristent arbeid.

– De som bor her, gleder seg til salongen åpner, forklarer Aida.– I dag må de nemlig reise flere timer for å komme seg til frisøren. Vår salong vil betjene hele fire landsbyer i området. Det har vært strevsomt å få alle papirene på plass. Til å begynne med var det mye motstand i byråkratiet. Men etter hvert som salongen nærmer seg åpning, har stemningen snudd helt. Nå sier ordføreren vår at han vil være den aller første til å bli klippet her!

Noen i følget foreslår at kanskje heller undertegnede skal få sjansen til å være den første som blir klippet i Aidas salong? Men jeg overlater den æren til ordføreren i Jeti-Oguz.

Hjem til jul?Ruslan, Aidas ektemann, er dessverre ikke hjemme når vi kommer på besøk. Ruslan har fått en mekanikerjobb i Russ-land, i første omgang frem til mars 2009. Arbeidsledigheten i Kirgisistan er på over 50 %, og når lønningene i Russland i til-

legg er langt bedre enn i hjemlandet, hadde ikke familien råd til å takke nei til jobbtilbudet. Men savnet etter ektemannen og familiefaren er stort.– Vi håper inderlig at han får lov til å komme hjem noen dager til jul. Barna kan ikke forestille seg en jul uten pappa.

Fjellene som har gitt navn til landsbyen: Jeti-Oguz betyr syv okser – kan du se dem?

Foran salongen: Artikkelforfatteren, Aigul, Aida, Jon-Geir Dittmann og pastor Aman, en av NMØs lokale hjelpere og venn av Aida.

10 Ropet fra Øst nr. 5 200810 Ropet fra Øst nr. 4 2008

GLIMT FRA VERDEN

Den 8. juli fikk Usbekistans bibelselskap melding om at lasten de ventet på 11.000 bibler og kristen litteratur, var nektet tatt inn i landet av regjeringens komité for religiøse anliggender. Komiteen, som sensurerer all religiøs litteratur som kommer til landet, har holdt lasten i forvaring hos tollvesenet i hovedstaden Tasjkent siden 19. mai. De krever nå at all litteraturen blir returnert til Russland. Det er ikke blitt gitt noen skikkelig forklaring på hvorfor biblene blir holdt tilbake, og alt papirarbeid som er utført av Bibelselskapet er blitt opplyst av tollvesenet å være korrekt. I tillegg er Bibelselskapet bekymret for at de skal bli pålagt av myndighetene å betale de høye lagringskostnadene som påløper, selv om de ikke er ansvarlige for å ha forårsaket forsinkelsen.Det usbekiske bibelselskapet er utsatt for en meget intens gransking av alt de foretar seg for tiden. Dette skjer på tross av at Bibelselskapet er en lovlig organisasjon som forsøker å rette seg etter landets lover og regler.Kilde: NMØ

GEORGIA

PAKISTAN

USBEKISTAN

Bibler beslaglagt

NMØs samarbeidspartnere hjelper flyktningerDen svenske misjonsorganisasjonen Ljus i Öster har sendt ut en pressemelding om at de hjelper flyktninger fra Sør-Ossetia gjennom en stor pinsemenighet i Vladikafkas i Nord-Ossetia. I første omgang har de bidratt med penger til mat og losji og annet som flyktningene trenger. Menighetens pastor forteller at både han selv og mange andre av menighetens medlemmer har flyktninger i sine hjem. Han forteller også at blant de drøyt 600 medlemmene i pinsemenigheten i Tschinvali i Sør-Ossetia er det både døde og skadede.

NMØs russiske samarbeidspartner, Association for Spiritual Renewal (ASR) som har et stort arbeid i Kaukasus, forteller at de har fått mange henvendelser omkring forholdene i Georgia, og på det nåværende tidspunkt forbereder de seg på hvordan de best kan være til hjelp for de mange flyktningfamiliene og ikke minst barna som er blitt tvunget ut fra sine hjem og som har mistet mange av sine kjære i krigen.

De to pakistanske jentene, Saba Masih (13) og hennes søster Aneela Masih (10), ble oppdratt som kristne, men ble tidligere i sommer kidnappet og tvangskonvertert til islam. Saba Masih, som ble giftet bort til en muslimsk mann etter kidnappingen, har flere ganger i retten hevdet at hun er 17 år gammel. Pakistansk lov krever at kvinner skal være minst 16 år ved ekteskapsinngåelse dersom det ikke foreligger tillatelse fra lovlige verger. Foreldrene hevder, og fødselsattesten viser, at Saba er 13 år gammel.På tross av sterkt motpress fra muslimske geistlige, ble det bestemt at en medisinsk kommisjon skulle bestemme alderen på Saba. Deres rapport ble lagt fram på en høring om foreldreretten den 20. august. Konklusjonen der var at Saba var antatt å være mellom 15 og 17 år, men det er stor sannsynlighet for at både kommisjonen og jentene selv er presset av muslimske fundamentalister. Muslimske geistlige har også kommet med trusler mot dommeren. I en høring den 29. juli sa dommeren at han ikke trodde at jentene hadde konvertert til islam av fri vilje. Han beordret dem sendt til et regjeringsoppnevnt krisesenter hvor de fortsatt oppholder seg. Den neste høringen er nå fastsatt til den 9. september. Mens de oppholder seg på senteret, har de ikke tillatelse til å møte verken sine foreldre eller de muslimske kidnapperne. En representant for Menneskerettighetskommisjonen i Pakistan sier at Saba antagelig lyver om sin egen alder fordi kidnapperne feilinformerer jentene og sier at foreldrene vil drepe dem hvis de blir sendt hjem igjen.Kidnapperne har også kommet med trusler mot foreldrene for at de skal slutte å gjøre krav på foreldreretten over sine døtre.Kilder: Compass Direct, Minorities Concern of Pakistan

Tvangskonvertering av to pakistanske jenter

Illustrasjonsfoto fra Usbekistan (Foto: Isene/NMØ)

Tbilisi, Georgia: Sameba-katedralen på høyden over Mtkvari-elven. (Foto: Karl-Ove Vindenes/ScanStockPhoto)


GLIMT FRA VERDEN

SENTRAL-ASIA

Sommerens leirvirksomhet


En av NMØs samarbeidspartnere i Sentral-Asia var for en tid siden i begravelse til sin eldre søster. Selv om hun var en kristen, var mannen muslim, og det ble derfor holdt en muslimsk begravelse med to mullaer til stede. Under seremonien skjedde det imidlertid at den ene mullaen kom med grove fornærmelser mot den andre. Vår venn reiste seg da og påpekte dette. Han sa at det ikke var rett etter de hellige bøkene å være ukjærlig mot en kollega. Så siterte han Bibelen ved å henvise til at det en gjør uten kjærlighet ikke har noen verdi. Etter dette ble det taust, inntil den ene mullaen spurte om vår venn hadde noe å dele fra ”de hellige bøkene”. Dette igjen førte til at han fortalte evangeliet om Jesus ut fra Bibelen. Han fikk holde på uforstyrret i 40 minutter. Mens han talte, reiste den ene mullaen seg og sa: ”Hør på ham, for han taler Allahs/Guds ord til dere!”Etter denne talen fikk vår venn flere fine samtaler, og mange takket ham for det han hadde delt. På en slik forunderlig måte gav Gud ham muligheten til å gi Guds ord til mange mennesker på en gang.Kilde: NMØ

Det har vært en utstrakt leirvirksomhet hos NMØs samarbeidspartnere rundt om i verden.Tusenvis av barn og unge har fått høre evangeliet om Jesus Kristus, mange for første gang, og noen har opplevd at livet har fått en ny retning. Mange unge har også fått være med i sommertjeneste. En av gruppene hadde som motto: ”Ren by, rene gater, rene hjerter”. På grunn av sin tjenesteiver og sitt frivillige arbeid ble mange av dem møtt med respekt og lydhørhet også når de forkynte evangeliet.Organisasjonen Association of Free Evangelical Churches i Tatarstan arrangerer hver eneste sommer en rekke barneleire. I år opplevde de at den første leiren i slutten av juni ble stengt etter få dager på grunn av en sanitærinspeksjon fra myndighetene, hvor det ble hevdet at ikke alle kravene til hygiene var oppfylt. I virkeligheten dreide det hele seg om motarbeidelse av den kristne leiren. Likevel klarte organisasjonen ved felles anstrengelser å skaffe lokaler slik at de kunne holde de to neste leirene til fastsatte tider. Der opplevde de at barna fikk utfolde seg fritt i lek og aktiviteter samtidig som de fikk opplæring i den kristne tro. De fikk erfaring i å be hverandre om tilgivelse, og mange av dem fikk et sterkt og personlig møte med Jesus. Kilde: NMØ

Kristen forkynnelse i moskeen

Ropet fra Østs redaktør Gisle Skeie hadde reist hele natten og kom til Istanbul på morgenkvisten den 15. august. Vel fremme i Sultanahmet (gamlebyen) fant han et ledig hotellrom i nærheten av Den blå moské, sjekket inn og la seg for å ta igjen noen timers tapt søvn. Et par timer senere bråvåknet han da tre barske, muskuløse karer braste inn på hotellrommet – etterfulgt av en hotellansatt som slo ut med armene og sa ”I’m sorry, it’s the Security Police!”Forfjamset og omtåket av søvn satt NMØs medarbeider halvt oppreist i sengen mens de tre sivile politifolkene gjennomsøkte skap, bad, skuffer og bagasje. Da de etter en stund åpenbart ikke fant grunn til å forfølge saken videre, tok de ham i hånden og forsvant ut døren like brått som de hadde kommet inn.Det viste seg at vår mann hadde ankommet Sultanahmet bare timer før Irans president Ahmadinejad, og at området derfor var delvis avsperret og fullt av politimenn og soldater. Den iranske presidenten skulle delta på bønn i Den blå moské og deretter spise lunsj og holde pressekonferanse på Four Seasons Hotel. Og da vår redaktør kikket ut av vinduet på hotellrommet sitt, oppdaget han at han hadde perfekt sikt rett over den smale gaten – nettopp til hotellet der Ahmadinejad skulle være.(Les om Ahmadinejads Iran på side 15.)

TYRKIA

Vekket og sjekket av sikkerhetspolitiet

Den blå moské, Istanbul, fotografert mens Irans president fremdeles befant seg på innsiden. (Foto: Skeie/NMØ)

Utstrakt leirvirksomhet i sommer – her fra en leir i regi av vår russiske samarbeidspartner ”Association for Spiritual Renewal”.


Et høydepunkt under høstens ”Søndag for de forfulgte”-aksjon blir besøket av Nord-Korea-aktivisten Tim A. Peters. Tirsdag 4. november mottar han Stefanusprisen for sin utrettelige og modige innsats for flyktninger fra Nord-Korea. Med seg har han et sannhetsvitne med en utrolig historie.

Tekst: Jon-Geir Dittmann

Foto: Bjørn A. Wegge og Jon-Geir Dittmann

Yoo Sang-joon mistet hele sin familie som et resultat av vanstyret i Nord-Korea. Likevel ledet han mange farefulle ekspedisjoner gjennom ørkenen til Mongolia for å hjelpe andre landsmenn til frihet. For et år siden ble han fengslet av kinesisk politi, men på forunderlig vis ble han satt fri – i stedet for det normale, som ville være at han ble tilbakesendt til Nord-Korea der han høyst sannsynlig ville blitt henrettet. Frikjennelsen kom etter internasjonalt press – og mye forbønn. Norsk Misjon i Øst bidro med sin appelltjeneste. I dag er Yoo en fri mann i Sør- Korea, men prisen han måtte betale var meget høy. Både hans kone og begge sønnene omkom.

Verre under OLUnder OL i Beijing har Kinas forhold til menneskerettighetene vært løftet fram fra tid til annen, men det har vært lite fokus på de 300.000 nordkoreanske flyktningene som lever ulovlig i Kina. Disse får ikke engang status som flyktninger, noe de har krav på etter FNs Flyktningkonvensjon som Kina har underskrevet. Flyktningene skjuler seg blant den koreanske befolkningen som lenge har bodd i denne delen av Kina. Hele tiden lever de i frykt for å bli oppdaget og tilbakesendt til en ublid skjebne i Nord-Korea.

Tim A. Peters forteller at han og hans nettverk har registrert et mye strengere vakthold ved grensen til Nord-Korea i forkant av OL. Tidligere har noen klart å krysse grenseelva Tumen uten å bli oppdaget, men store flomlys er installert for å overvåke enhver bevegelse om natta, og soldatene på begge sider har fått ordre om å skyte på dem som forsøker å flykte. Det rapporteres om at lik med tydelige skuddmerker

er blitt oppdaget flytende i elva. Noen har klart å komme seg over ved å bestikke nordkoreanske soldater, men dette er også blitt vanskeligere nå.

Hjelp på kinesisk sideMange frivillige forsøker å hjelpe flyktningene, men nå fører myndighetene nøyere kontroll med hvem som bor på hoteller og gjestehus. Peters forteller som et eksempel at han selv under et besøk nylig ble nektet å bruke internettkafeer. Disse var nå forbeholdt dem som hadde kinesiske pass.

Det kinesiske politiet har tillatelse til å bestikke lokalbefolkningen for å få dem til å avsløre skjulesteder for nordkoreanske flyktninger. Dersom noen blir tatt i å tilby skjulested for flyktningene, rammes disse ekstra hardt. Frykten for angiveri er stor.

Helping Hands Korea (HHK) heter Tim A. Peters’ organisasjon som på kristent grunnlag forsøker å hjelpe noen av flyktningene som har det aller vanskeligst. Det kan være unge kvinner som blir tvangsgiftet til kinesiske menn eller satt inn i prostitusjonstrafikk. HHK hjelper dem til å komme ut av dette. Noen familier trenger et tryggere sted å oppholde seg. Andre er politiet i hælene på, og disse får hjelp til en krevende fluktrute gjennom Kina via Mongolia eller et annet tredjeland. Dette er farefulle operasjoner som noen ganger ender trist. Andre ganger går det heldigvis bra.

Med tildelingen av Stefanusprisen til Tim A. Peters og Helping Hands Korea håper vi å kunne rette søkelyset på nordkoreanske flyktningers situasjon og på den fantastiske innsatsen mange kristne menigheter og enkeltpersoner på den kinesiske siden av grensen gjør for å hjelpe flyktninger fra et verdens mest brutale regimer; Nord-Korea.

Nord-Korea i fokus under ”Søndag for de forfulgte”

HUSK ”SØNDAG FOR DE FORFULGTE” I DIN MENIGHET!På www.nmio.no finner du mange ressurser til bruk i markeringen:• InfoomNord-KoreaogTimA.Peters’arbeid• Bønner,litani,salmer,liturgiskeelementertil

gudstjenesten/møtet

Yoo Sang-joon og Tim A. Peters kommer begge til Norge i begynnelsen av november.

På grensen mellom Kina og Nord-Korea. Broen går over Tumen-elva som markerer grensen.



Tekst: Elisabeth Engelsviken Foto: P. Marjanovic og S. Hu Xiao Fang

Det rapporteres at flere kristne som ble arrestert før OL startet, fortsatt er fengslet, i husarrest eller under streng overvåking. Flere husmenighetskirker er blitt stengt under OL med den begrunnelse at de ”truer den nasjonale sik-kerhet”. For utøvere og utenlandske besøkende under lekene, ble det arrangert egne gudstjenester, og en tospråklig utgave av Bibelen ble utdelt til utøvere og offisielle kirker. Samtidig ble husmenighetsledere i Beijing bedt om å skrive under på at de ikke skulle holde gudstjenester fra 15. juli til 15. oktober. Det rapporteres også at Kina planlegger å slå ned på flere ”uromomenter”, deriblant husmenighetsledere, i oktober når de fleste utøvere, turister og journalister har forlatt landet.

Pastor ”Bike” arrestertDet ble foretatt mange arrestasjoner like før OL startet og også mens lekene pågikk. Pastor Zhang ”Bike” Mingxuan, som er kjent for å ha syklet på tvers av Kina for å evange-lisere, ble arrestert av kinesisk politi bare to dager før de olympiske leker startet. Pastor ”Bike” har ivret sterkt for å få kristne organisasjoner til å be for Kinas forfulgte under olympiaden, og han forkynner evangeliet åpent i Kina trass i at han blir forfulgt.

Hua Huiqi arrestertDen 10. august ble en kristen aktivist og husmenighets-pastor, Hua Huiqi, arrestert sammen med sin bror mens de var på vei til den regjeringsgodkjente protestantiske Kuanjie-kirken i Beijing, hvor president George Bush var ventet. Bush deltok senere i gudstjenesten, før han hadde et møte med den kinesiske presidenten Hu Jiantao for å diskutere

menneskerettighetsanliggender, deriblant religionsfrihet. Hua klarte imidlertid å flykte, og hans bror ble løslatt senere samme dag.

”Ryddeprosess” i BeijingIfølge Associated Press skal myndighetene ha arrestert og banket opp Hua mange ganger i løpet av de siste årene på grunn av hans religiøse aktiviteter. Hua er blitt stemplet som ”aktivist”, etter at han kjempet mot et utviklingsprosjekt som førte til riving av huset hans i 2001. De siste månedene har myndighetene, som et ledd i en ”ryddeprosess” i Beijing, tvunget Hua til å delta i gudstjenester i Kuanjie-kirken, selv om han egentlig er en husmenighetsleder. Kuanjie-kirken er registrert i den offisielle Tre Selv-bevegelsen.

Etter at Hua flyktet, skrev han dette åpne brevet til president Bush:

”Kjære bror i Herren: Fred være med deg!

Jeg er bror Hua Huiqi fra en av Beijings husmenigheter. Da brø-drene og søstrene i vår husmenighet fikk vite at du skulle komme til Beijing og delta i åpningsseremonien ved De olympiske leker, ble de svært glade. Vi kjenner din gudsfrykt og din omsorg for de kinesiske husmenigheter som har måttet tåle politisk forfølgelse. Jeg ble døpt i Kuanjie-kirken for mer enn 10 år siden. Da jeg fikk høre at du skulle besøke kirken hvor jeg var blitt døpt, håpet jeg at jeg skulle få komme dit og ta imot deg der.

Om morgenen den 10. august, mens min bror Hua Huilin og jeg var på vei til denne gudstjenesten, ble vi arrestert av politi-menn fra sikkerhetsbrigaden i Chongwen distrikt. En av politi-mennene, Bai Ying, ledet en gruppe på syv eller åtte politimenn som sparket og slo meg. Så førte de meg og min bror bort til to kjøretøy. De truet meg og sa: ”Vi tillater ikke at du går i Kuanjie-kirken i dag. Hvis du sier at du vil gå dit igjen, skal vi brekke bena dine!”

Jeg bad intenst. Etter 4-5 timer så jeg at de som arresterte meg, hadde falt i søvn. Da klarte jeg å flykte. Nå streifer jeg omkring og tør ikke dra hjem. Jeg skriver dette brevet for å be deg om å be for min personlige sikkerhet og for trosfrihet for det kinesiske folk.

Din bror i Herren: Hua Huiqi”

(Kilder: Compass Direct, The Voice of the Martyrs m.fl.)

I skyggen av OL

Årets sommer-OL går inn i rekken som et av de mest spektakulære noensinne. Men hendelsene på menneskerettighetssiden står i sterk kontrast til dette.


Biskop Thomas måtte avlyse Norges-turDet planlagte besøket av den egyptiske biskop Thomas til Stavanger bispedømme første uka i september måtte dess-verre avlyses. Dette skjedde fordi biskopen ikke våget å reise til Norge etter at et foredrag som han holdt ved Hudson-instituttet i USA, skapte vold-somme bølger i hans hjemland Egypt. I foredraget, som ligger ute på internett, kritiserer biskop Thomas den islamiseringen av det egyptiske samfunnet som stadig skjer, og han påpeker hvordan dette rammer den koptiske befolkningen svært hardt. Biskop Thomas kunne etter dette heller ikke reise hjem til Egypt, men måtte forbli i USA. Det er likevel håp om at han kan besøke Stavanger ved en senere anledning.

BE!”Mest av alt trenger vi forbønn,” hø-rer vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønne-emner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFØ.

PROTESTÉR!Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI!NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste.

LES!Ropet fra Øst gir deg god informa-sjon om hva som skjer på trosfrihets-fronten. Utkommer 7 ganger i året– og abonnementet er gratis.

Kontakt oss for mer info/påmeldingTlf.: 23 40 88 00 [email protected] www.nmio.no

appellvenn

forbønnsvenn


På kryss og tvers

To nye ansikterI mai begynte Vibeke Nes (39) i halv stilling som sekretær i Norsk Misjon i Østs internasjonale avdeling. Stillingen innebærer blant annet administrativt ansvar innen prosjektoppfølging og øko-nomi. Vibeke er født og oppvokst i Nittedal. Hun har bakgrunn fra Ungdom i Oppdrag, er utdannet førskolelærer og har blant annet jobbet som beredskapsmor.

I august begynte Marianne Haugerud (36) i full stilling som informasjonskonsulent. Marianne har hovedfag i kristendom samt pedagogisk utdanning. Hennes forrige jobb var som lærer ved Ryenberget skole i Oslo, og tidligere har hun blant annet vært kateket ved sjømannskirken i London. Marianne

er opprinnelig fra Greåker i Østfold. I NMØ er hun en del av informasjonsavdelingen, hvor hun blant flere oppgaver vil være prosjektansvarlig for ”Søndag for de forfulgte”. Mange vil nok etter hvert også treffe henne på reisefot rundt i vårt langstrakte land.

Vi ønsker våre nye medarbeidere velkommen og velsignelse over arbeidet!

Siste tilvekster på NMØ-stammen: Vibeke Nes og Marianne Haugerud.

Norsk Misjon i Øst har fått to testamentariske gaverDen 23. juni 2008 ble det mottatt en testamentarisk gave på kr. 216.000 etter Maria Loe. Gaven er øremerket et kirkebygg i Vladikafkas, og pengene er videreformidlet til dette formål.Etter Gunvor Jacobsen er det den 5. august 2008 mottatt kr. 274.616 til arbeidet for forfulgte kristne.Gavene er mottatt med stor takknemlighet.


Tekst: Gisle Skeie Foto: Compass Direct

Ektepar torturertI vinter konverterte Tina Rad (28) og Makan Arya (31) til kristendommen. Den 3. juni ble de hentet i sitt hjem av iransk sikkerhetspoliti og brakt til et hemmelig sted. Politiet etterlot parets 4-årige datter alene i hjemmet. Til alt hell ble hun tatt hånd om av venner, mens foreldrene var i politiets varetekt.

Tina Rad ble anklaget for ”aktiviteter mot islam, den hellige religion” fordi hun hadde lest i Bibelen og delt evangeliet med muslimer i ekteparets hjem øst i Teheran. Ektemannen Makan Arya ble anklaget for ”aktiviteter mot den nasjonale sikkerhet”. Sikkerhetspolitiet holdt dem på et ukjent sted i fire døgn, før de ble løslatt mot en skyhøy kausjon på til sammen 50.000 USD. Begge to var da kraftig forslått og hadde store blåmerker på kroppen. Ifølge en venn av paret ble særlig Tina Rad hardt skadet, og hun klarte ikke å gå selv da de ble løslatt.

– Neste gang kan dette bli en apostasi-tiltale, dersom dere ikke stopper med denne Jesus’en deres, sa en kvinnelig poli-tibetjent til dem under avhørene.

Etter Irans sharia-lover åpnes det for å gi dødsstraff for mus-limer som konverterer til en annen religion (= apostasi). Og nå er det fremmet et lovforslag om å gjøre dødsstraff obliga-torisk i slike saker.

Ektepar dødeEt iransk ektepar i 60-årene døde nylig etter skader de pådro seg som følge av at iransk sikkerhetspoliti raidet husmenig-heten deres. Ekteparet, Abbas Amiri og Sakineh Rahnama, arrangerte en husgudstjeneste i hjemmet sitt like utenfor byen Isfahan, da Sikkerhetspolitiet stormet lokalet. Dette skjedde den 17. juli, og de to ble arrestert sammen med syv andre menn, fem kvinner og to barn. Sikkerhetspolitiet slo løs på ekteparet og alle de andre, inkludert de to barna.

Abbas Amiri ble slått særlig hardt da politimennene fant ut at han hadde vært på pilegrimsreise til Mekka før han ble en kristen. Han ble sendt til sykehus og døde av skadene den 30. juli. Få dager senere, den 3. august, døde også hans kone Sakineh Rahnama. Hennes død kom som følge av slagskader og på grunn av alvorlig stress knyttet til mannens tragiske dødsfall.

Får ikke behandlingEn annen iransk kristen har sittet fengslet i månedsvis uten å få nødvendig medisinsk behandling for sin diabetessykdom. Tilstanden hans er nå kritisk. Mahmood Matin og Arash Bandari ble arrestert den 15. mai på grunn av ”mistanke om apostasi”. De ble plassert i separate, isolerte celler på et av politiets hemmelige forvaringssentra.

Den 15. juli ble de tatt ut av isolat og satt i samme celle. Etter mer enn tre måneder i arrest er begge mennene redusert, men særlig ille er situasjonen for diabetessyke Arash Ban-dari.

Flere politiaksjonerIranske kristne forteller at politiet sist i juli slo til mot hus-menigheter i fire byer: I Bandar Abbas (sørkysten), i Isfahan (334 km sør for Teheran) og i Sanandaj og Kermanshah (ved grensen til Irak). Kristne i disse byene ble arrestert og holdt i varetekt i opptil en uke.

– Det er ikke tilfeldig at dette skjer i mange byer til samme tid, sier en kilde i Iran som ønsker å være anonym. Vedkom-mende tror at aksjonene mot husmenighetene er planlagt på høyt hold.(Kilder: Compass Direct og Farsi Christian News Network)

Ahmadinejads Iran:

Husmenighetene forfølges

De siste månedene har det kommet mange mel-dinger om den ytterst brutale behandlingen iranske kristne utsettes for av politi og myndigheter.

Tina Rad (28), Makan Arya (31) og datteren Odzhan (4) ble kristne tidligere i år. Det har allerede kostet dem dyrt.

Tina Rad ble slått og mishandlet av politiet – fordi hun leste i Bibelen sammen med mus-limer i sitt eget hjem.

En av de eldste tok da ordet og spurte

meg: «Disse som er kledd i hvite kapper,

hvem er de, og hvor kommer de fra?»

«Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa

han til meg:

«Dette er de som kommer

ut av den store trengsel,

de har vasket sine kapper

og gjort dem hvite i Lammets blod.

Derfor står de for Guds trone

og tjener ham dag og natt

i hans tempel,

og han som sitter på tronen,

skal reise sin bolig over dem.

De skal ikke lenger sulte eller tørste,

solen skal ikke falle på dem,

og ingen brennende hete.

For Lammet som står midt på tronen,

skal være gjeter for dem

og vise dem vei

til kilder med livets vann,

og Gud skal tørke bort

hver tåre fra deres øyne.»

Åp 7,13-17

Johannes’ syn:De som kommer ut av den store trengsel

(Foto: Yurok Aleksandrovich/ScanStockPhoto)

Documents

Ropet fra Øst 5-2008