Ropet fra Øst 1-2008

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST38. ÅRGANG – NR. 1 / FEBRUAR 2008

SAMMEN FOR DE FORFULGTE

”Det hemmelige arbeidet”

2 Ropet fra Øst nr. 1 2008

Leder

40 år er tilbakelagt i Norsk Misjon i Øst/Misjon bak Jern-teppet sin mangslungne historie. Vi husker med glede de mange trofaste forbedere, givere og medarbeidere, både frivillige og ansatte, og de som har sittet i styrer og råd, og tenker: Dette er jo egentlig en misjon det ikke burde være bruk for! Men slik er ikke verden, og derfor vil vi satse videre og gjøre vårt beste for å hjelpe flest mulig. Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Derfor er hver eneste av dere som leser dette, så viktig og betydningsfull. La oss be om at vi kan bety en forskjell og at vi ikke må være av de tause som ikke bryr seg. Jeg er overbevist om at Gud ønsker å bruke oss alle og vise oss det lille og viktige vi skal gjøre. En lang reise består av mange skritt, men begynner med det første!

Undringen er stor når vi daglig får innblikk i verdens elen-dighet gjennom TV og aviser. Lærer vi mennesker aldri? Er det ikke nok nød og menneskeskapt fortvilelse? Det er van-skelig å tenke seg hvordan det er å leve i konstant frykt for at noen skal angi deg med fengsel og tortur som resultat. Skal troen på Jesus fornektes, slik at en slipper unna – eller?

Det er tankevekkende å lese Apostelgjerningene, der så mye lidelse og forfølgelse beskrives, og ordene til Saulus: ”Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.” (Apg 9,16.) Men også de sterke vitnesbyrdene om at Gud var med – det var jo det Jesus lovte: Ikke et lett liv, men at han skulle være med oss alle dager inntil verdens ende (Matt 28, 20). Det er så uendelig lett å bare lese dette som en teoretisk betraktning. Men så får vi møte mennesker i dag som opp-lever det samme.

Det er med stor takknemlighet jeg ser tilbake på et år der vi fikk møte fjorårets Stefanuspris-vinner, pastor Tin fra Vietnam. Han valgte å forbli i sitt land i 1975 for å hjelpe sitt folk og for-kynne evangeliet, istedenfor å benytte seg av flybilletten han fikk i hånda. Resultatet av dette valget ble syv års fengsel (se RFØ 6/2007). Møtet med ham sitter i beinmargen og gjør

et urokkelig inntrykk. Han var ikke opptatt av å beskrive de grufulle opplevelsene i fengselet, men hvordan han og kona Ruth bruker sitt eget hjem for 90 bibelskolestudenter som er i hjemmet deres i tre grupper på 30 av gangen.

Det endelige målet for Norsk Misjon i Øst er ikke å være aksjonister, selv om vi av og til bør være det. Nei, målet er jo at folk og land skal oppleve frihet til å tro og mene det de ønsker – og ha rett til å skifte religion uten risiko for forføl-gelse, fengsel eller død. Vårt mål er å være stemmen til de som ikke kan tale, og be om verdige liv for alle mennesker, uansett hvor de bor. Vi ønsker å være en organisasjon som gir mange anledning til å hjelpe. Vi vil legge til rette for et sterkt engasjement for de forfulgte! Erfaringen er jo at vi selv får så mye mer enn vi gir. Og vi er dypt takknemlige for all vel-signelse vi har fått gjennom de mange samarbeidspartnerne våre, og vi er også stolte over alt de får gjennomført. Men oppgavene er også økende. Sorgen er at det er mange som lider og går gjennom umenneskelig fornedrelse og tortur uten at vi kan hjelpe dem. Jesus trenger oss alle som sine medarbeidere.

”Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.” Slik lyder utfordringen fra Jesus selv til oss i Matt. 25,40. Han identifiserer seg virkelig med enkeltmen-nesker. Og det er HAN som er vårt store forbilde og lære-mester. La oss følge ham på vandringen vår gjennom livet – ikke langt bak, men sammen med ham. Det er han som bærer oss når det trengs, trøster oss når det er behov for det – og som aldri forlater oss. Om vi er troløse, er Han trofast. Det er vårt håp!

Fortiden hjelper oss til å ta rette valg nå og i fremtiden!

Utgiver Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet)Ansvarlig redaktør Bjørn A. WeggeRedaktør Gisle SkeieRedaksjon Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken og Geraldine Fagan (Moskva)Design og trykk Allservice AS, StavangerForside Ingvar A. IseneOpplag 18 500

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 OsloTelefon 23 40 88 00Telefaks 23 40 88 01E-post [email protected] www.nmio.noStyreleder Reidulf StigeRepr.skapsform. Svein Arne TheodorsenBankgiro 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 AnnonsekampanjerRevisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

Reidulf Stigestyreleder

Norsk Misjon i Øst

Ropet fra Øst nr. 1 2008 3

Nord-Korea:

Yoo Sang-joon er trygg!Tekst: Gisle Skeie Foto: NMØ/Dittmann

Hjalp flyktningerDet var i fjor høst at Yoo Sang-joon ble arrestert av kinesiske myndigheter, mens han prøvde å hjelpe nordkoreanske flykt-ninger i Kina med å komme seg i trygghet til et annet land. Yoo er selv flyktning fra Nord-Korea. Da han mistet sin kone og den ene av to sønner på 1990-tallet, under sultkatastrofen som rammet Nord-Korea, bestemte han seg for å flykte fra landet sammen med den gjenlevende sønnen.

Sønnen dødeUnderveis ble han atskilt fra sin sønn, som senere døde. Yoo overlevde og kom til Kina. Der kom han i kontakt med kristne som hjalp ham til Sør-Korea, hvor han fikk opphold og mulig statsborgerskap. Yoo valgte å bli kristen selv og vie sitt liv til å hjelpe andre nordkoreanere med å flykte.

Positive signalerRettssaken i Kina ble holdt den 26. november. Noen dager senere kom det positive signaler fra kinesiske myndigheter

om at Yoo Sang-joon kunne bli utlevert til Sør-Korea. Og like før jul kunne Yoo Sang-joon stige ut av flyet i trygghet på sørkoreansk jord.

Det nytter å bry seg!En hjertelig takk til alle dere som deltok i appellaksjonen på vegne av Yoo Sang-joon!

NB: Da informasjonssjef Jon-Geir Dittmann var i Sør-Korea i januar, møtte han Yoo og fikk høre hans dramatiske historie. Det kan du lese om i Ropet fra Øst senere i vår. Nord-Korea vil for øvrig også være NMØs fokusland under årets “Søndag for de forfulgte” i november.

I forrige nummer skrev vi om Yoo Sang-joon, som risikerte å bli tvangsutsendt fra Kina til Nord-Korea. Mange sendte appellbrev på hans vegne, og vi er svært glade for å kunne fortelle at han nå er i trygghet i Sør-Korea!

Bli appellvenn!E-post: [email protected] Tlf.: 23 40 88 00

Her er Yoo Sang-joon i trygghet og frihet i Seoul, Sør-Korea, der Jon-Geir Dittmann traff ham i januar.

Innsamlingsprosjekt denne gang er ”det hemmelige arbeidet”. Vi ønsker ikke å være hemmelighetsfulle. Men dessverre er forholdene slik i visse deler av verden at vi ikke kan fortelle åpent og i detalj om prosjektenes ”hvem, hva og hvor”. Det kunne ha satt dem vi vil hjelpe, i fare. Men nettopp i disse områdene har vi en viktig jobb å gjøre! Se side 4.

I julen ble flere drept og nesten 100 kirker påtent i antikristne angrep i India. Les om dette, og flere glimt fra verden, på side 8.

Turkmenistans myndigheter legger hindringer i veien for landets kristne. Turkmenske Batyr bor i Halden, men reiser jevnlig til Istanbul for å fortelle sine landsmenn om Jesus. Se side 10.

Siden sist har NMØ fått et nytt, ungt fjes i staben. Anset-telsen av Bjørn Vegar Arntsen som ungdomskoordinator i

full stilling, er et signal om at ungdomsarbeidet prioriteres høyt. Se side 12.

Journalist Kari Fure deler sterke inntrykk fra møter med ira-kiske kristne på flukt i Syria. Se side 13.

Og husk: Vi trenger alltid flere støttespillere i kampen for trosfrihet – mennesker som kan vise solidaritet med under-trykte trossøsken og stå ”sammen for de forfulgte”!

Gisle Skeieredaktør

REDAKTØRENS RUBRIKK


Kjære leser!


Det er ikkealt vi kanfortelle om

Hvorfor skal vi ha ”de hemmelige prosjektene” som eget innsamlingsprosjekt i Ropet fra Øst? Er det ikke bedre å løfte frem prosjekter vi kan fortelle om?

Det er ikke alt vi kan fortelle om. Av hensyn til dem vi vil hjelpe, må deler av vårt arbeid foregå i skjul og være ”hemmelig”. I noen land er våre partnere stadig i politiets søkelys, og vi må vise forsiktighet under våre besøk. De kan få problemer etter at vi har reist vår vei, hjem til trygge Norge.

Men det er ikke så lett å be folk gi penger til noe som er ”hemmelig”. Ville det ikke vært bedre å løfte frem prosjekter vi kan fortelle om? Dette diskuteres på redaksjonsmøtene våre. Det hender at gaveinngangen blir noe lavere når vi ber om gaver til ”det hemmelige arbeidet”, enn når vi løfter frem prosjekter som vi kan fortelle åpent om – med navn og ansikter, liv og lukt. Så hvorfor forteller vi ikke om et av disse mer åpne prosjektene?

Svaret er at det gjør vi ofte! Vi har mange prosjekter som vi forteller mye om. Men vi ønsker også å kunne løfte frem det hemmelige arbeidet som skjer – både i og for den skjulte kirke. Bidra til økt bevissthet blant kristne i Norge om at vi har mange trossøsken ute i verden som hver dag betaler dyrt for sin tro. I form av trusler, overgrep og påtvungen taushet. Vi kan ikke alltid fortelle om dem, da setter vi dem i fare. Men de er der like fullt.

Derfor er “det hemmelige arbeidet” innsamlingsprosjekt i dette nummeret av Ropet fra Øst. Fordi nettopp dette arbeidet er midt i kjernen av Norsk Misjon i Østs særegne oppdrag: Å hjelpe den forfulgte kirke på jorden – som også ofte er en skjult kirke! Og den må vi hjelpe gjennom arbeid som skjer i det skjulte.


MÅNEDENS PROSJEKT ”Det hemmelige arbeidet”

Ropet fra Øst nr. 1 2008 5Ropet fra Øst nr. 1 2008 5

Tekst: Gisle Skeie Foto: NMØ

Vennskaps evangeli sering blant muslimerVisse steder i den muslimsk-arabiske verden er all kristen forkynnelse strengt forbudt. De få kristne araberne her må bli godt kjent med folk før de kan snakke åpent om tro og tvil og formidle evangeliet. Det gjør de gjennom å ta vanlig arbeid, bygge tillitsfulle vennskapsforhold og fortelle om troen når fortroligheten er til stede. I land med overvåking og angivere er slik såkalt teltmakertjeneste svært risikofylt.

Hjelp til nord koreanske flyktningerHvert år flykter trolig flere tusen nordkoreanere fra hjemlandet sitt.

Mange flykter over grenseelven Tumen (bildet) og inn i Kina, hvorfra de forsøker å ta seg videre til et tredje land. Dersom kinesiske myndigheter får tak i dem, blir de sendt tilbake til en mildt sagt usikker fremtid i Nord-Korea. Men på kinesisk side av grensen finnes det også et stort og skjult nettverk av kristne som gir flyktningene skjul og hjelper dem videre, ofte til Sør-Korea. Det finnes en rekke hemmelige fluktruter – som det er risikabelt

å bruke. Disse fluktrutene kalles gjerne ”the under ground railroad” – ”undergrunns jern banen”. Vi kan ikke oppgi navn på kontaktpersoner, eller detaljer om flukt ruter. Men de siste årene har Norsk Misjon i Øst gradvis økt sin støtte til de kristne her som hjelper nordkoreanske flyktninger i trygghet.

Advokatbistand for kristneI land med streng muslimsk lovgivning kan minoritetskristne oppleve å bli urett messig anklaget for blasfemi og stilt for retten. For eksempel i Pakistan, der landets blasfemilover gjør det mulig for hvem som helst å anklage kristne – på fiktivt grunnlag – for å ha ”fornærmet profeten Muhammed” og slik utsette dem for rettssak og fengsels straff.I flere postkommunistiske land er det særlig forsamlingsretten som krenkes: Retten til å samles som kristne for å be, synge og ha fellesskap. Ikke minst i Hviterussland er dette et stort problem for mange menigheter: Bildet viser en hviterussisk, kristen advokat som lenge har kjempet for at menigheten hans skal kunne samles (i kirkebygget bak ham) uten å bli utsatt for bøter og arrestasjoner.I disse landene er det behov for dyktige og uredde advokater som forstår de kristnes utsatte posisjon, og som samtidig kjenner rettssystemet og kan tale deres sak i retten. Norsk Misjon i Øst støtter advokater i flere land som forsvarer de kristne når de utsettes for slik urett.

La oss vise dem at vi bryr oss.Gi en gave til jordens skjulte kirke!

Benytt giroen vedlagt bladet, eller bruk kontonr. 3000 14 57922

(Eventuelle overskytende midler går til Norsk Misjon i Østs øvrige arbeid for forfulgte kristne.)

Tre eksempler på “hemmelige prosjekter”:


En av jordens mest bortgjemte steder heter Turkmenistan. Diktatorer liker ikke innsyn i det de holder på med, så da Jernteppet falt sammen, skapte Turkmenistans president, Saparmurat Niyasov, et nytt ugjennomtrengelig teppe rundt landet.

Verden glemte det lille landet, og Niyasov gjorde Turkmenistan om til sin egen lekekasse. Han kalte seg selv for Turkmenbashy, turkmenernes far. Persondyrkelsen nådde bisarre nivåer og dukket av og til opp som kuriositeter i vestlige medier. Slik som å bannlyse opera og ballett, forby skjegg og oppkalle årets måneder etter seg og sin familie. Det mest eksentriske var en statue av ham selv i rent gull. Denne står på en 70 meter høy sokkel og dreier med solen.

Likevel: Gud kan man ikke stenge ute. Også der kommer mennesker til tro og liv i Gud. En av dem er Batyr Nurov. Norsk Misjon i Østs venner vil huske at han måtte flykte fra Turkmenistan med sin familie etter hard forfølgelse. Nå har han og familien fått sin base i Halden i Norge. Men han har ikke glemt landet han elsker, men måtte forlate, og er heltidsengasjert i å bringe evangeliet til sitt folk. Mange turkmenere kommer til Istanbul i Tyrkia for å søke lykken. Batyr er ofte på plass i Istanbul for å nå dem med det han har på hjertet. Vi har mottatt en rapport fra ham, som vi gjerne deler med leserne i en lett redigert utgave:

Fiske Tekst og foto: Ingvar A. Isene


Turkmenistans avdøde president og diktator Niyasov - i rent gull.


Batyr flyktet fra Turkmenistan og bor i dag i Halden. Men han tilbringer også mye tid i Istanbul, for å dele evangeliet med landsmenn han treffer der.


Midt i november var jeg en uke i Istanbul. Mange turkmenere kom dit, men også flere venner fra Vesten som ber for Turkmenistan. Det var gledelige og styrkende dager. Den Hellige Ånd gledet oss og ledet oss. Det var stort å få møte turkmenere i Istanbul. Flere ble døpt, og nye kom til tro. Ære til Gud!

To brødre. Et møte med to brødre gjorde sterkt inntrykk. Vi kjente til dem fra hjembyen vår i Turkmenistan. Den eldste heter Rahim, den yngste Rustam. De kom på besøk til oss på ”turkmensk senter” i Istanbul. Det er en leilighet vi disponerer for å lede turkmenere til Jesus og bygge dem opp i troen på ham. Det var fint å se hvordan Den Hellige Ånd arbeidet med dem den søndagskvelden. En halvtimes tid før de gav sine liv til Jesus, sa jeg til dem som var rundt meg: ”Be for brødrene. For de kommer til å ta imot Jesus i kveld, men jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta.” For vi merket hele kvelden at Gud berørte hjertene deres. Rahim sa: ”Hele kvelden har kroppen min ristet.” Det var en fantastisk opplevelse å se to brødre ta imot Jesus samtidig.

En tragisk hendelse. Da jeg kom hjem til Norge, snakket jeg med min søster Maja og hennes mann Shohrat. Maja fortalte mer om familien til de to brødrene: Familien til Rahim og Rustam er den største familien i Shohrats landsby øst i Turkmenistan. Jeg fikk vite at disse to ikke er de første kristne i sin familie. De har blant annet en eldre søster som ble kristen for noen år siden. Denne søsteren har mange barn. Hennes eldste datter fikk høre evangeliet da hun var 12-13 år. Hun gikk i menigheten som min venn Hudaberdi leder. I glede tok hun imot alt hun lærte om Jesus. Men da hun kom hjem med sin tro på Jesus, møtte hun sterk motstand. De satte seg

mot henne og slo henne. Men hun gav aldri opp sin tro. Så skjedde det noe tragisk: Tenåringsjenta døde under bading i elven. Hun ble tatt av strømmen og omkom. Etter dette fikk moren store problemer og hadde ufred i hjertet. Om natta

fikk hun drømmer hvor hun så datteren. Samme drømmen kom igjen flere ganger, og hun opplevde det ikke godt. Siste gang hun så datteren i drømmen, sa datteren til henne: ”Du må ikke bekymre deg for meg. For jeg er på et veldig godt sted. Jeg er hos Jesus. Men jeg er veldig bekymret for deg, mor.”

Bønn for slekten. Etter dette besøkte moren husmenigheten hos min venn Hudaberdi. Der fikk hun høre evangeliet og tok imot Jesus. Da hun kom hjem til familien, møtte hun samme forfølgelse som datteren tidligere hadde opplevd. Til og med hennes gamle mor slo henne. Slekten holdt råd og besluttet å stenge henne ute. Men hun holdt fast på Jesus, og hennes liv har bestått i å be for sine brødre og hele slekten. Disse to kvinnene, først datter og så mor, var de første i slekten som møtte Jesus. Og så har altså brødrene Rahim og Rustam kommet til Istanbul for å jobbe. De har hørt mye om Jesus, selv om de i årevis har vært uten kontakt med sin eldste søster på grunn av hennes tro. Men nå er hun ikke lenger alene i slekten sin.

Tålmodig bønn. Det står i Luk 18,1-8 om kvinnen som nektet å gi opp. Jesus roser henne. Hun fikk svar. Denne kvinnen fikk også svar. Kvelden i Istanbul var svar på hennes bønner. Og en annen kvinne bad Jesus helbrede datteren. Han sa til henne at en skal ikke ta brødet fra barna og gi det til hundene. Men hun gav seg ikke. Det gjorde inntrykk på Jesus. Kvinner i store vanskeligheter har en enorm kraft i bønn. Kvinnen i Turkmenistan bad under stor lidelse. Men vi merket at Guds Ånd dro disse to brødrene til Jesus. Bønn har stor kraft når vi nekter å gi opp.

En god plass å fiske. På Sunnmøre lærte jeg mye om å fiske. Jeg fisker utenfor Halden også. Det tar tid å finne fiskestimen. Når vi fant den, gav vi oss ikke før vi hadde båten full av fisk. På Svalbard drev vi rekefiske, og der var det på samme måte. Vi var svært fornøyde når vi fant stimen. Det er det samme med evangelisering. Når vi ser at folk er åpne for Gud, og han berører dem, så kan vi ikke gi oss. Hver gang vi har vært i Istanbul, har nye mennesker blitt frelst. Vi må ikke gi oss, men være der til båten er full. Jeg husker en gang vi fant fiskestimen. Han jeg var sammen med likte ikke at andre båter kom for å fiske på vårt sted. For det var vi som hadde funnet fisken. Men det er motsatt i Guds rike. Istanbul er en god fiskeplass, og vi ønsker oss mange fiskere dit. Vi fikk en visjon om Istanbul. Be for oss, og be for denne visjonen!

Kjære venner!

8 Ropet fra Øst nr. 1 20088 Ropet fra Øst nr. 1 2008

GLIMT FRA VERDEN

En av Norsk Misjon i Østs medarbeidere, Arve Kråkenes, forteller følgende lille gledeshistorie fra sitt siste besøk i Aserbajdsjan:”En dag besøkte vi et husfelleskap i Sumgait, nord for Baku. Det var oppmuntrende å se hva Jesus hadde gjort med muslimer som var kommet til tro på ham. En eldre kvinne led av alvorlige sykdommer. På de siste to reisene våre hadde vi vært hjemme hos henne og bedt for henne. Denne gangen bad hun oss hjem til gjestebud med sine barn og deres familier, av ren glede. I høst ble hun nemlig døpt i Det kaspiske hav. Og som hun sa: ”Etter at jeg ble døpt, har jeg vært helt frisk. Mine sykdommer ble igjen i Det kaspiske hav.” Dette var hennes vitnesbyrd. Som en følge av denne hendelsen ble resten av familien nysgjerrige på hvem denne Jesus egentlig er.”Kilde: NMØ

Det er ikke bare til Syria og Jordan irakere har flyktet for å komme unna volden i Irak. Mange har også kommet til de østlige delene av Tyrkia og byer som Diarbakir, Samsun og Eskisehir. Her har kristne familier oppsøkt kirkene i håp om å få hjelp, men kirkene er ofte små og har mange fattige som de hjelper fra før. Derfor har Norsk Misjon i Øst gjennom en tyrkisk kristen organisasjon delt ut 150 esker med mat til like mange familier. Mateskene ble delt ut rett før jul og inneholdt ris, tørr-melk, pasta, bønner, matolje, sukker, mel, oliven, ost, syltetøy og såpe.– En varm takk til Norsk Misjon i Øst for at dere hjalp disse familiene, sier tyrkeren Behnan Konutgan som leder dette arbeidet og selv har sine røtter her i området.– Det var en hyggelig oppmuntring til jul, og da vi fortalte at pakkene var gitt fra kristne i Norge, ble de overrasket over at noen i Norge brydde seg om dem!Kilde: NMØ

Frykten brer seg i den indiske delstaten Orissa etter en serie angrep mot kristne. Fire personer er bekreftet drept (langt flere er savnet og fryktes også drept) og tusenvis gjort hjemløse etter at husene deres ble ødelagt av brann. Angrepene begynte julaften i landsbyen Udaigiri i Orissas Kandhamal-distrikt og pågikk fram til 31. desember da minst tre hus ble nedbrent. Det er den hinduekstremistiske bevegelsen Vishwa Hindu Parishad som står bak. Dette har blant annet ført til matproblemer i de berørte områdene. I en rapport utarbeidet av de største felles-kristne indiske sammenslutningene, dokumenteres det at fire personer er drept, 95 kirker brent, 630 hus er påtent eller vandalisert og totalt er omkring 5000 men-nesker berørt. Mange lokale kristne flyktet opp i fjellene da angrepene begynte, men på nyåret begynte de å vende tilbake til landsbyen, takket være et betydelig nærvær av politi og sikkerhetsstyrker.Kilde: Compass Direct

Norsk Misjon i Østs samarbeidspartner, Association of Spiritual Renewal (ASR) i Russland forteller at en hittil ukjent ung-domsbevegelse har gått til angrep på en kirke i Kaluga, sydvest for Moskva. Mange kristne undrer seg over om dette er en isolert hendelse eller om det er et varsel om en utvikling som vil komme. Ifølge Slavic Legal Center, en organisasjon som for-svarer rettighetene til kristne minoriteter i Russland, startet det ved at vaktmannen i en baptistkirke oppdaget en gjeng mis-tenkelige ungdommer og ba dem forlate stedet. Like etter hørte han lyden av knust glass, men var for skremt til å undersøke. Flasker og luftgevær ble brukt i ødeleggelsen. En pastor kunne fortelle at det ikke var første gang noe slikt skjedde. Et trussel-brev var festet til en av flaskene, med beskjed om at de som hørte til i kirken, skulle komme seg vekk. Den samme natten ble en pinsekirke i nærheten vandalisert. Gjerningsmennene etterlot seg et brev om at de representerte en ungdomsgruppering som har kommet med sterke antisekt-uttalelser og delt ut traktater i byen med samme type innhold. Paul Tokarchuk i ASR sier at han tror slikt er en voksende tendens i Russland. Pastoren i kirken som ble angrepet, var misjonær for ASR, og kirken hadde et stort undervisningsprogram med 45 studenter. Tokarchuk forsikret samtidig at organisasjonen ville fortsette sin tjeneste og undervisning som før.Kilde: ASR/NMØ

ASERBAJDSJAN En gledeshistorie fra Baku

TYRKIA

INDIA

RUSSLAND

En bølge av antikristne angrep skaper frykt blant indiske kristne. Bildet er fra en NMØ-støttet kirke i India som ikke er direkte berørt av angrepene. (Foto: NMØ)

Mateskene fra norske givere var til god hjelp for 150 irakiske flyktningfamilier i Tyrkia. (Foto: NMØ/Dittmann)

Nødhjelp til kristne flyktninger i Tyrkia

Kristne drept i angrepsbølge

Vandalisme mot kirkebygg


GLIMT FRA VERDEN

Mamma Maggie, lederen for Stefanus-barna i Kairo, sier i sin nyttårshilsen:”Ved årsavslutning er det vanlig at et firma gjennomgår gevinst og tap. Vi gjør også det, men på en annen måte. Tap for oss, betyr at vi ikke har gitt hjelp til den som trenger det, og gevinst er hvert øyeblikk som vi har vært sammen med Jesus og hans barn.”Stefanus-barna yter hjelp til fattige, koptiske familier på det såkalte ”søppel-fjellet” i Kairo. Hjelpearbeiderne blir stadig vitner til at små undere skjer, som for eksempel da en familie ikke hadde mat fordi familiefaren, som jobbet på dagbasis, ikke hadde funnet noe arbeid. Midt inn i denne situasjonen kom en hjelpearbeider med en matpakke som inneholdt det de trengte der og da. Begge foreldrene takket Gud fordi han nok en gang husket på dem og ikke forlot dem. I en annen familie hadde faren vært utsatt for en ulykke og måttet amputere tærne. Alt de hadde av midler gikk til undersøkelser og medisiner, og det var ikke mye igjen til mat. Også disse fikk en matpakke akkurat mens nøden var størst. Moren takket Gud og minnet om at Han hadde mettet 5000. ”I ditt nærvær føler vi oss alltid trygge og tatt vare på,” sa hun.Kilde: NMØ

I løpet av de 20 siste årene har mange kinesiske kristne opplevd større frihet. Dette gjelder først og fremst de som registrerer seg i den regjeringskontrol-lerte Tre-selv bevegelsen. De som av samvittighetsgrunner nekter å akseptere det ateistiske kommunistpartiets dominans og innblanding i kirkelige saker – og det utgjør flesteparten av både protestanter og katolikker – opplever fremdeles å ha det tøft. Ifølge et internt dokument som har lekket ut, gikk det kinesiske kommunistpartiet til en hemmelig aksjon mot uregistrerte husme-nigheter fra juni til november i fjor. Der har de blant annet krevd en fullstendig kartlegging og kontroll av husmenighetene mht medlemstall, innhold i guds-tjenester, økonomi osv. Nok et bevis på aksjonen kom den 18. november, da myndighetene arresterte 40 kirkeledere fra China Gospel Fellowship.I begynnelsen av desember i fjor ble eieren av en kristen bokhandel i nær-heten av olympialandsbyen arrestert sammen med en av sine ansatte. Den 37 år gamle ShiWeiham er medlem av en uregistret kirke i Beijing. Myndig-hetene har konfiskert bøker både fra bokhandelen og fra hans hjem. Familien har verken fått vite hva han er anklaget for eller hvor han oppholder seg. Han har aldri hatt problemer med myndighetene tidligere. Shis ektefelle og flere ansatte ble arrestert samtidig, men alle unntatt en kvinnelig ansatt ble satt fri igjen. Hun ble utsatt for spesielt røff behandling under arrestasjonen.Kilde: Compass Direct

Hadijat arbeider som mentor for de kvinnelige studentene ved Eurasian Missionary College i Tatarstan (et arbeid som er støttet av Norsk Misjon i Øst). Hun kommer fra Dagestan og forteller sin historie her:”Da jeg vokste opp, var jeg en hengiven muslim. På skolen fikk jeg høre fra noen venner om Kristus. Først likte jeg ikke det jeg hørte og tenkte at jeg kom aldri til å bli kristen. Så skjedde det at jeg begynte å få gjentagende drømmer om en majestetisk skikkelse. Jeg ba til Allah om at drømmene måtte stoppe. Ingenting skjedde, og jeg fortsatte å drømme. Jeg oppsøkte til og med min imam for at han skulle be til Allah om at drømmene mine skulle stoppe. Heller ikke det hjalp.En dag jeg forberedte meg for min muslimske bønn, bestemte jeg meg for å be til Jesus direkte. Fra den natten av stoppet drømmene. Dette forandret hele mitt liv. Neste dag gikk jeg til kirken. Da utfordringen kom, bestemte jeg meg for å følge Kristus. Over de neste månedene studerte jeg Bibelen og kom til en dypere tro på Jesus. Selvsagt ble det problemer med familien, og jeg måtte dra hjemmefra. Jeg begynte på en kristen skole i Dagestan hvor jeg traff min mann Denis. Fortsatt må jeg være forsiktig når jeg besøker Dagestan. Min far ønsker nemlig å annullere ekteskapet mitt og tvangsgifte meg med en muslim i vår landsby hvis jeg vender tilbake dit.”Kilde: NMØ

EGYPT Stefanus-barna formidler håp

KINA

DAGESTAN

Mamma Maggie på hjemmebesøk på ”søppel-fjellet”. (Foto: NMØ/Wegge)


Ingen medalje for trosfrihet

Vitnesbyrd fra Dagestan

Menneskerettighetsaktivister i Nederland demon-strerer mot overgrepene i Kina. (Foto: NMØ)


Pastorer og kristne ledere har det for tiden tøft i Tyrkia. I fjor ble fire kristne ledere drept, tre i Malatia og en i Trabzon. I tillegg ble den armenske forfatteren Hrant Dink drept på åpen gate i Istanbul. Felles for dem som står bak disse angrepene, er at de er unge menn og fanatiske nasjonalister.

Ramazan. En av dem som har fått merke presset er pastor Ramazan Arkan (30) i turistbyen Antalya. Jeg tilbrakte to dager med ham sist sommer. Ramazan leder den protestantiske St. Pauls kirke i den gamle bydelen Kaleici. Den unge menigheten

driver åpent og har stor aktivitet hele uka. Lokalene er i ferd med å bli for små for den voksende forsamlingen. Men de får ikke drive uforstyrret. Ved flere anledninger har urostiftere oppsøkt kirken for å lage trøbbel, og det har kommet til voldelige episoder.

Kart. Rett før jul ringte en ung, ukjent mann til Ramazan og ba om å få snakke med ham fordi han var blitt interessert i den kristne tro. Mannen kom så til kirken, men fikk beskjed om å vente en times tid før pastoren var ledig. Da forlot han

lokalene raskt. Han virket nervøs og nektet å snakke med sikkerhetsvakten, som fattet mistanke og slo alarm. Da den unge mannen ble arrestert, fant de en kartplan over kirkelokalene på ham. Og før besøket hadde han, i en avlyttet telefonsamtale, sagt til en venn: ”Jeg trenger en pistol.”

Knivstikking. Det er en klar sammen-heng mellom de mange eksemplene på bakvasking av de kristne som foregår og de voldelige angrepene. Så sent som 16. desember ble en 19-årig muslimsk ungdom arrestert etter å ha knivstukket en katolsk prest i magen i storbyen Izmir. Han innrømmet åpent at en episode av den omtalte TV-serien var foranledningen til angrepet.

”Ulvenes dal”. Pastor Ramazan Arkan har nå politibeskyttelse døgnet rundt. På 1. juledag ledet han en gudstjeneste på et hotell i Antalya der 250 mennesker deltok. Sammen med 20 andre protestantiske kirkeledere har han klaget til statsadvokaten mot programmet ”Ulvenes dal”, som de mener angriper kristne ved å presentere dem som en terroristgruppe. De mener at programmet bryter tyrkisk straffelov ved å spre feilaktig informasjon og oppmuntre til vold mot kristne.– Vi er tyrkere, men vår tro er kristen, sa Arkan i et TV-intervju.– Vi ønsker å leve ut vår tro i dette landet på den best mulige måten.

Tyrkia:

Ung pastor truet på livet

Ramazan Arkan fotografert utenfor St. Pauls kirkelokaler i Antalya sist sommer.

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

I nyttårshelgen ble en mann arrestert, mistenkt for drapsforsøk på en tyrkisk pastor. Den arresterte innrømmet at han var blitt påvirket av TV-serien ”Ulvenes dal” til å planlegge drapet på pastor Ramazan Arkan. Serien framstiller de kristne som terrorister og samfunnsfiender.



For aller første gang har Norsk Misjon i Øst ansatt en ungdomsarbeider på heltid. De siste årene har behovet for en slik stilling jevnlig vokst, og 1. januar begynte Bjørn Vegar Arntsen (30) i jobben.

Bjørn Vegar har en allsidig bakgrunn. Han vokste opp i Askim, der han tidlig kom med i ungdomsarbeidet i pinsemenigheten Filadelfia.– De siste fem årene var jeg deltidsansatt som ungdomsleder og pastor. Samtidig studerte jeg ved Universitet i Oslo: Mellomfag i historie, statsvitenskap og Vest-Europa-kunnskap. I 2005 flyttet jeg til Oslo, der jeg studerte KRL på Menighetsfakultet og diakoni ved Diakonova. Som frivillig jobber jeg også litt med innvandrerungdom på Sagene.

Diakoni– I høst så jeg etter jobb og tente på stillingsannonsen i Vårt Land. Jeg ville være med i et kristent arbeid med et tydelig diakonalt preg og følte at dette var et arbeid jeg kunne identifisere meg med, et arbeid som stiller seg på de svakeste side.– Og hva skal du gjøre i tiden som kommer?– Det blir mye reising. Jeg skal besøke ungdomsklubber, delta på møter, besøke studentgrupper og skoler, og delta på festivaler til sommeren. Hovedmålgruppen for arbeidet er unge i videregående skole og studenter oppover mot 30 år.

Secret Service & mye merPå de fleste stedene han besøker, arrangerer Bjørn Vegar

Secret Service (se egen artikkel under). Med sin allsidige bakgrunn er han også en del av NMØs trosfrihetsarbeid, og bidrar gjerne også på andre måter under besøket: Han kan ha seminar om menneskerettigheter, vise bilder og fortelle om arbeidet for forfulgte kristne, han kan holde preken eller andakt, ha undervisning/ledertrening, bibelstudier… Ta kontakt, så finner dere et opplegg sammen!

– Hva er målet for arbeidet?– Målet er helt klart at unge i Norge skal kjenne solidaritet med undertrykte trossøsken i verden og stå ”sammen for de forfulgte”. At de skal inspireres til å bli med på appell -tjeneste og forbønn og bli engasjert for lidende kristne.

Sier Bjørn Vegar – før han må skynde seg ut døren med kurs mot Stavanger, der han skal delta på Impuls 2008. Vi ønsker ham hjertelig velkommen og Guds velsignelse over tjenesten!

NB! Besøk Bjørn Vegars to nettsider:www.secret-service.no (NMØs ungdomssider)www.texasranger.sier.no (Bjørn Vegars blogg)

Hva er egentlig Secret Service?

Et glimt av en annen virkelighetSecret Service er Norsk Misjon i Østs helt unike møtekonsept. ”Hemmelig gudstjeneste” er oversettelsen, og navnet peker på alle de kristne som hver uke trosser lover, religionspoliti og trusler for å samles i skjul rundt korset. En Secret Service har derfor ofte et dempet preg.

Det var i 2002 at Ed Brown (nå menneskerettighetsrådgiver i NMØ) utviklet ideen om å gi møtedeltakere en opplevelse av hvordan det er å samles til kristent møte i land der dette er ulovlig. Møteformen ble utviklet for ungdommer, men erfaringen viser at Secret Service ikke minst griper dem som har levd en stund.

I seks år har kristne menigheter, ungdoms-grupper ogfestival delta kere fått oppleve møter under kummerlige for-hold, uten bibler, uten ledere, med trusler og razzia fra religionspoliti og sterke vitnesbyrd fra forfulgte trossøsken. Vi har vært på besøk over hele landet, og har ikke tenkt å gi oss med det.

I dag er det altså nyansatt ungdomskoordinator Bjørn Vegar Arntsen som har ansvar for dette arbeidet. Han kommer gjerne til din menighet eller ungdomsgruppe for å holde en Secret Service og gi dere et innblikk i en virkelighet fjern fra vår egen!

TA KONTAKT MED BJØRN VEGAR:e-post: [email protected] tlf.: 23 40 88 00 / 11

Tekst: Gisle Skeie Foto: NMØ

Slik kan en Secret Service se ut. Men de blir forskjellige hver gang.

Møt vår nye ungdomskoordinator!

Storsatsing mot ungdom og studenter



På kryss og tvers

BE!”Mest av alt trenger vi forbønn,” hø-rer vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønne-emner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFØ.

SKRIV!Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI!NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste.

LES!Ropet fra Øst gir deg god informa-sjon om hva som skjer på trosfrihets-fronten. Utkommer 7 ganger i året– og abonnementet er gratis.

Kontakt oss for mer info/påmeldingTlf.: 23 40 88 00 [email protected] www.nmio.no

appellvenn

forbønnsvenn

Norsk Misjon i Østs foreløpige regnskap for 2007 viser en gaveinngang på litt over 18 millioner kroner. Det er 3,1 millioner kroner mer enn i 2006, som også var et rekordår.

– Vi er både overrasket og utrolig takknemlige for det gode resultatet, sier informasjonssjef Jon-Geir Dittmann (bildet).– Vi så allerede i november at det gikk mot ny rekord, men at inntektene i desember (3,2 millioner) skulle bli så store, det hadde vi ikke drømt om.

Over budsjettI 2007 har Norsk Misjon i Øst mottatt i overkant av 18 millioner kroner i gaver totalt. Dette innebærer en økning på 3,1 millioner kroner eller 21,9 % økning i forhold til 2006, som også var et godt gaveår. Resultatet er også langt over det NMØ hadde budsjettert med i 2007. I løpet av fem år har gaveinntektene nær fordoblet seg.

Offergaver & julekampanje– Det er veldig gledelig at vi har en markant økning i offergaver fra menighetene, noe som tyder på at ”Søndag for de forfulgte” er i ferd med å innarbeides de fleste steder.– Vår julekampanje til inntekt for kristne irakiske flyktninger i Syria ser også ut til å ha slått an. Der har nå mange familier fått varmeovner (bildet) og ulltepper, takket være norske givere. Det skal vi fortelle mer om senere.

Takk!– De økte midlene vil komme mange av våre forfulgte og diskriminerte søsken til gode i året som ligger foran. Vi i Norsk Misjon i Øst har lyst til å uttrykke en stor takk til alle givere og støttespillere, som gjør det mulig for organisasjonen å hjelpe stadig flere.

Rekordstore gaveinntekter

Ropet fra Øst plastpakkes når det sendes ut til våre lesere. Er ikke dette å utsette miljøet for unødvendig forsøpling? Og brukes det ikke miljøskadelige gasser i produksjonen av slik plast? Vår trykkeripartner, Allservice i Stavanger, kan fortelle at plasten de bruker er 100 % nedbrytbar i naturen. Og den verken produseres med, eller inneholder, miljøskadelige gasser. Så, altså: Plasten du finner rundt Ropet fra Øst vil brytes ned av naturen selv og inneholder ingen miljøskadelige stoffer.

Miljøskadelig plast?


To enker – én svigerfar. Marerittet begynte da den ene kvinnens datter ble kidnappet og drept.

Når tall blir menneskerTekst og foto: Kari Fure

Når du sitter ansikt til ansikt med en kvinne som først opplevde at kidnappere drepte ektemannen, og siden fikk valget mellom å konvertere til islam eller dø – da handler ikke flyktningkatastrofen i Irak bare om uvirkelig store tall, da handler det om medmennesker.

Les hele saken på de neste sidene...


Barna mistet en far og Hanna mistet en livsledsager da ektemannen ble myrdet i Irak. Familien flyktet til Syria.

Flukten fra Irak har vokst til Midtøstens største flyktning-katastrofe. Over to millioner mennesker har flyktet fra landet. Ytterligere to millioner er internt fordrevet. 40 prosent av flyktningene er kristne. Tall kan man likevel klare å distansere seg fra – bare de gjelder noe som skjer langt nok borte.

Å være likegyldig til en mor som deler fortvilelsen sin med deg, er umulig. En av disse mødrene er «Hanna», en enke med fire barn som bor i en skrøpelig loftsleilighet i Damaskus. Familien har to små rom under et tak som lekker. Sist vinter strømmet regnet gjennom taket, ma drassene ble våte og barna syke. Trolig er det like ille i år, for enken har ingen inntekt å leve av.

Gud gir styrkeI 2004 fikk Hannas ektemann jobb som sjåfør for amerikanerne i Irak. Familien visste at det var risikabelt, men de trengte pengene. Den 26. januar 2006 begynte marerittet. Ektemannen ble kidnappet, og gjerningsmennene krevde 25.000 dollar i løsepenger. Hun tok sparepengene, solgte smykkene sine og familiens bil. Resten lånte de fra slektninger.

Dagen etter at løsepengene var betalt, fikk hun en telefon fra politistasjonen. «Du må komme og hente liket av din mann,» sa betjenten.– Kidnapperne hadde drept ham med seks skudd, forteller hun stille.

Snart ble et brev stukket under døren hennes. Brevet hadde Mujahedins stempel og var stilet til «Vantroende Hanna.» Videre sto det: «Dette er en siste advarsel fordi du ikke bruker hijab. Du må straks erklære at du og barna oppgir religionen deres og at dere tilhører islam, som er rettferdighetens religion. Hvis ikke, vil din og dine barns skjebne være døden. Du må forlate muslimenes hjemland. Nå har vi advart deg.»

Å bli muslim for å få leve i fred var aldri noe alternativ for Hanna. Hun forlot hjemmet sitt og ble flyktning i Syria.– Mitt eneste ønske er at barna skal ha det bra. Nå er Jesus vårt eneste håp, og Gud er vår styrke, sier hun.

Sterke møterJeg fikk være med Norsk Misjon i Øst til Syria i høst for å møte flyktninger fra Irak. Det ble sterke møter med mennesker som fortalte om krig og terror i hjemlandet, om en tøff tilværelse som flyktninger og om stor usikkerhet for fremtiden.

En ung kvinne fortalte om redselen hun hadde følt når hun gikk til og fra jobb hjemme i Bagdad. En nær venninne ble skutt på åpen gate. Selv prøvde hun å beskytte seg ved å gå på jobb til ulike klokkeslett og ta ulike ruter hver dag.

En annen kvinne fortalte om den dype ensomheten hun følte som flyktning. Mannen måtte jobbe doble skift for å forsørge familien. Selv tilbrakte hun timesvis alene med barna hver dag, i en leilighet uten vinduer.– Jeg savner min mor så inderlig, gråt hun.


Når tall blir mennesker


En tredje kvinne fortalte om skammen hun følte da ektemannen lot seg presse til å konvertere til islam og gifte seg med en muslimsk kvinne. For å hindre at barna ble tvangskonvertert, flyktet hun til Syria.

Ventet og ventetBlant møtene som gjorde dypest inntrykk, var besøket hos to svartkledte kvinner i en leilighet i Damaskus (se bilde s. 13). De hadde funnet trygghet i denne leiligheten sammen med svigerfaren og barna sine. De kunne sende barna på skolen og handle på markedet uten å frykte for livet. Likevel var det som om livet hadde stoppet opp.

Leiligheten var naken, bare møblert med benker langs veggene. Ved kjøkkendøra hang et bilde av Den gode hyrde. På den andre kortveggen sto fjernsynet og flimret. Fjernsynet er alltid på, fortalte de. De ville ikke gå glipp av nyhetssendingene fra hjemlandet. En dag kom kanskje nyheten de lengtet etter.

Så fortalte kvinnene historien sin. De var svigerinner og gift med hver sin bror, men de hadde ikke hørt fra mennene på over et år. Marerittet startet den dagen den ene kvinnens datter ble kidnappet. Familien gav kidnapperne den løsesummen de forlangte, men fikk likevel ikke barnet sitt tilbake. Dagen etter fant de henne. Da var hun voldtatt og drept.

Moren knuget et lommetørkle mellom fingrene. Hun fortalte lavmælt mens tårene rant. Ektemannen bad broren følge med til politiet for å anmelde drapet. På veien ble også de kidnappet, men denne gangen kom ingen krav om løsepenger. Mennene bare forsvant. Konene aner ikke hva som har skjedd, eller om mennene er i live. Det er derfor familiens fjernsyn står på hele dagen, for ofte blir det opplyst om lik som er blitt identifisert, eller bortførte personer som kommer til rette. En dag får de kanskje høre nytt om ektemennene.

– Ingen skal gå tomhendt bortNår vi ikke reiste hjem fra Syria med en følelse av håpløshet, var det blant annet på grunn av møtet med hjelperne; syriske kristne som gjorde alt som sto i deres makt for å hjelpe brødre og søstre fra Irak.

En av disse er George Sbath (bildet til høyre), en eiendomsmegler i Aleppo som bruker nesten all sin tid på vervet som eldstebror i den syrisk-katolske kirken. Hundrevis av irakiske flyktninger har banket på kirkedøren hans de siste årene. George gjør alt han kan for å hjelpe dem.

Kari Fure er journalist i Dagen Magazinet. Her deler hun sine opplevelser og tanker med Ropet fra Østs lesere, etter en reise til Syria i høst.

– Det finnes ikke hans make. Han har et stort hjerte og er grenseløst generøs. Mange ganger graver han dypt i egne lommer for å hjelpe, betrodde en annen eldstebror meg.

Også Fader Tony i den kaldeiske kir-ken i Aleppo er en raus mann. Han har bestemt seg for at ingen skal gå tomhendt bort når de banker på kirkeporten. – Alle skal få litt, enten de er muslimer eller kristne.– Du vet, jeg er ingen robot som sitter bak et skrivebord. Jeg møter dem med et farshjerte – og med Guds øyne. Jeg ønsker at kirken vår kan gjenspeile Jesu barmhjertige ansikt, sier han.

I november og desember kom mel dingene om at enkelte flyktninger var begynt å reise tilbake til Irak. Bare i desember tok 20.000 flyktninger sjansen på å dra hjem. Men så smalt det igjen, like etter jul. 6. januar ble fire kirker og tre klostre skadet i en koordinert bombeaksjon i Bagdad og Mosul. Et par dager senere gjorde bilbomber stor skade på to kirker i Kirkuk.

Det kan ta lang tid før Irak er et trygt sted for kristne.


PÅ GJESTEPLASS

NATUR. Langedrag er bl.a. kjent fra TV-serien ”Vi på Langedrag” som gikk for noen år siden. Langedrag Naturpark, Fjellgård og Leirskole ligger 1000 moh. i naturskjønne om-givelser mellom Hallingdal og Numedal.

DYRELIV. I naturparken får vi på nært hold oppleve ulv og gaupe, fjellrev, reinsdyr og elg. Vi får nærkontakt med geiter og sauer, hester og mange andre husdyr. På gården er det rundt 25 forskjellige arter dyr og fugler. Leirprogrammet blir en fin blanding av lek og læring, forkynnelse og misjon, alt rettet mot barn – og deres besteforeldre.

FELLESSKAP. Det er andakts stund hver dag. Sammen blir vi kjent med både seterliv, ridning og fjøsstell. Det blir to egne samlinger for besteforeldrene, der vi deler erfaringer og snakker om hvordan vi kan påvirke barnebarna våre på en god måte – mens barna leker ute (under tilsyn fra voksne).

Leir på Langedragfor besteforeldreog barnebarn

Norsk Misjon i Øst og Normisjon arrangerer også i år leir for besteforeldre og barnebarn på Langedrag.

- en opplevelse som setter spor

(Foto: Arne Nævra)

Reiseinfo

TIDSPUNKTLeir 1: 11.-13. augustLeir 2: 13.-15. august

Vigdis Bjorå (Norsk Misjon i Øst), Susanne W. Ådlandsvik (Normisjon) og leirledere fra Lange-drag.

Påmelding skjer til:Ta kontakt for å få tilsendt brosjyre medpåmeldingsskjema!Tlf.: 23 40 88 00E-post: [email protected] (Vigdis Bjorå)Brosjyren kan også lastes ned som PDF frawww.nmio.no

PRISVoksen: kr. 1995,-Barn 9-16 år: kr. 1650,-Barn 3-8 år: kr. 1190,-

VELKOMMEN TIL EN LEIR PÅ TVERS AV GENERASJONENE!

Documents

Ropet fra Øst 1-2008