Ropet fra Øst 3-2011

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

41. ÅRGANG – NR. 3 / MAI 2011

Naweeds togdrøm:

Forlot alt – fant troen Side 4-7

indiaPastor Jonathan ble kidnappet av hinduekstremister.

Side 8-9

aPPELLSend oppmuntringsbrev til fengslet kristen!

Side 13

gLimt Fra vErdEnMaher og datteren har kommet til Frankrike – og andre nyheter.

Side 10-11

tyrkiaEt demokratisk forbilde for Midtøsten?

Side 2-3

LEdEr

Bør Midtøsten se mot Tyrkia?

Utgiver Norsk Misjon i Øst

ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

redaktør Gisle Skeie

redaksjon Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

Hilde Skaar Vollebæk

og Geraldine Fagan (Moskva)

design og trykk Kai Hansen Trykkeri

Forside Se side 5

Opplag 18 000

kontor Trondheimsveien 137

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

telefon 23 40 88 00

telefaks 23 40 88 01

E-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

repr.skapsleder Lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

revisor Inter Revisjon Lillestrøm AS

denne vinteren har vi vært vitner til sterk folkelig oppstand mot autoritære regimer i Midtøsten og Nord-Afrika. Mens den ene diktatoren etter den andre veltes ned fra pidestal-lene, spør innbyggerne seg: «Hva slags styre får vi nå?» Mange krever innføring av et demokratisk styre der men-neskerettighetene settes i høysetet.

Land som Egypt, Jemen og Syria har få demokratiske tradi-sjoner. Etter årtier med diktatur og undertrykkelse, er det ikke gjort over natten å innføre rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. En felles utfordring er den domine-rende rolle islam spiller, både politisk og kulturelt, i disse statene. Mange frykter at Egypt skal bli et nytt Iran, der et islamistisk presteskap sitter med makten. Hvor kan man hente inspirasjon til å bygge solide demokratier som kan fungere i en muslimsk kontekst?

mange vestlige politikere holder nå fram Tyrkia som et eksempel på et demokrati som fungerer i et muslimsk land. Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde i den stille uke møter med sin tyrkiske kollega. Støre sier til NTB at det er mye lærdom å hente i Tyrkia og hevder: «Tyrkia er et land hvor demokrati og muslimske verdier fungerer side om side.»

dette er en sannhet med mange modifikasjoner. Det er rik-tigere å si at i Tyrkia er islam og all annen religiøs utøvelse under sterk kontroll av myndighetene. Det er derfor langt fra full trosfrihet i landet. En viktig test på graden av reelt demokrati er behandlingen landet gir sine etniske og religi-øse minoriteter. Den er skremmende dårlig. Alevittene, en retning innenfor islam som utgjør mer enn 20 % av befolk-ningen, får ikke møtes i egne gudshus, men tvinges til å være sunnimuslimer. Kurderne er blitt møtt med massiv vold som har krevd titusenvis av menneskeliv. Tortur i fengsler og under politiavhør er et omfattende problem. EU-tilpasningen har medført enkelte forbedringer av men-neskerettighetssituasjonen, men det meste gjenstår.

i norsk misjon i Øst er vi spesielt godt kjent med de krist-nes situasjon i Tyrkia. Landet som før huset flere millioner kristne grekere, armenere og syrere, har gjennom en ekstrem nasjonalistisk «tyrkifiserings»-politikk fordrevet de kristne, slik at disse nå utgjør kun noen få promille av befolkningen. Landets ørlille gruppe av protestantiske kristne blir møtt med mistenksomhet hos myndighetene og svartmales i media. De får ikke registrere seg som tros-samfunn, og de får heller ikke utdanne prester eller bygge egne gudshus. De møtes med trusler og vold, og drapene på tre kristne i byen Malatya i 2007, der dom ennå ikke er falt, hviler som en vond skygge over dem.

det er også tvilsomt om landet kan kalles et demokrati i moderne forstand. Et eksempel er sperregrensen på 10 %, som gjør det umulig for mindre partier å komme inn i par-lamentet. Ved valget i 2002 gikk hele 55 % av stemmene til partier som ikke nådde opp til sperregrensen. Hæren spil-ler fortsatt en dominerende rolle og har grepet inn en rekke ganger, når arven etter landsfader Atatürk har vært truet. Etter at politisk islam fikk vind i seilene på 1990-tallet har dette skjedd ved flere anledninger.

ak-partiet som nå sitter ved makten, bygger på muslimske verdier, men er også svært nasjonalistisk. Selv om Tyrkia nå framstår som et land som viser ansvar og bygger broer i regionen, er det likevel vanskelig å se at land som for eksempel Egypt kan bruke Tyrkia som demokratisk modell. Norske myndigheter må ha fokus på trosfrihet og på mino-ritetenes situasjon, når de anbefaler mulige demokratiske modeller for land i Midtøsten. Da holder ikke Tyrkia mål.

Jon-geir dittmannAss. generalsekretærNorsk Misjon i Øst

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Ropet fra Øst nr. 3 2011 3

drapene på tre kristne i 2007 har vært et verkende sår for tyrkias kristne. det dukker opp stadig nye bevis for at drapene er koblet til et skjult nettverk av offiserer og nasjonalistiske krefter.

Bekreftet sammenheng. På en pressekonferanse like etter arrestasjonene bekreftet Istanbuls politisjef at den store politiaksjonen «var relatert til mordene i Zirve-forlaget i Malatya». Blant de pågrepne er både en universitetsprofessor i muslimsk teologi og flere offiserer og andre med militær tilknytning.

anonyme brev. En av advokatene i Malatya-drapssaken, Orhan Kemal Cengiz, kan fortelle at alle de 20 arresterte er personer som han og hans kolleger har prøvd å overbevise påtalemyndigheten om å rettsforfølge, helt siden retten fikk flere anonyme tips våren 2008. Da sendte en anonym infor-mant flere brev til retten og hevdet at en pensjonert offiser var den egentlige hjernen bak trippeldrapet. Offiseren skal ha kommunisert direkte med de drapsmistenkte og er selv nå arrestert.

kjente navn. Informasjonen i brevene ble imidlertid ikke fulgt opp før tre år senere.– Navnene på alle de 20 som nå er arrestert, er nevnt i informantens første brev. Men dessverre klarte vi ikke den gang, til tross for all vår innsats, å finne noen som ville undersøke disse påstandene som knytter Ergenekon-nett-verket til Malatya-drapene.

Sannheten. Det er ennå mange tråder å nøste opp i avslør-ingen av det hemmelige og svært omfattende Ergenekon-nettverket. Men mange har håp om at man nå nærmer seg sannheten om trippeldrapet i Malatya.– Nå tror vi endelig det er mulig at vår sak blir sendt til hovedaktoren i Istanbul, og at disse to sakene vil bli slått sammen, sier advokaten Cengiz til Compass Direct.

(Kilder: Compass Direct, div. tyrkiske aviser m.fl.)

I Tyrkia har det i tre og et halvt år pågått en omfattende etterforskning og rettsforfølgelse av et hemmelig nettverk kalt Ergenekon. Nettverket har angivelig hatt som mål å destabilisere den tyrkiske regjeringen, som ledes av stats-minister Erdogan. I mars i år ble 20 personer arrestert i samkjørte politioperasjoner i en rekke tyrkiske byer. Alle 20 er arrestert i forbindelse med Ergenekon-saken, men mis-tenkes også for å ha spilt en rolle i drapet på tre kristne i Malatya i 2007.

trippeldrapet. Den 18. april 2007 ble tre kristne menn, tyrk-iske Necati Aydin og Ugur Yuksel og tyske Tilmann Geske, brutalt drept i lokalene til Zirve Publishing, et kristent forlag i Malatya. Fem unge menn ble arrestert mens de flyktet fra åstedet, og disse er fremdeles mistenkt.

Større plan. Men advokatene har fremlagt stadig nye bevis som tyder på at de fem mistenkte var tilknyttet en større plan om å drepe enda flere kristne ledere. Denne hemme-lige planen går under navnet «The Cage Plan», og den ble oppdaget på en CD-plate i 2009, hjemme hos en pensjo-nert offiser. Planen, som involverer 41 marineoffiserer, beskriver flere dødelige «operasjoner»: Trippeldrapet i Mala-tya, mordet på den katolske presten Andrea Santoro i 2006 og drapet på Hrant Dink, en armensk avisredaktør, i 2007.

Skjult nettverk bak drap på kristne?

Drapsofrene i Malatya i 2007: Necati Aydin, Ugur Yuksel og Tilmann Geske. (Foto: Compass Direct)

tekst: Gisle Skeie

Denne plakaten for AK-partiet var et vanlig syn i Tyrkia etter valget i 2007. Plakaten viser statsminister Erdogan som takker nasjonen for valgseieren. (Foto: Wikimedia Commons)

4 Ropet fra Øst nr. 3 2011

tekst og foto: Ingvar A. Isene

«du må komme! du er allerede sen, kom!» kvinnen i drømmen var utålmodig etter å få meg med.

La oss kalle henne Naweed. Hun håpet å drømme om Muhammed. Mange muslimer tror at hvis de drømmer om Muhammed, så er det et tegn på at de får komme til paradis. Naweed fikk en annen drøm. Om Jesus.

Naweed sitter rett overfor meg. Hun ser på meg med sine mørke, arabiske øyne og forteller hvordan hun ble en etterfølger av Jesus. Jeg vil gjerne dele hennes historie med deg, slik hun fortalte den:

radioen«Da jeg var liten, lyttet jeg mye til en radio som min far lot meg bruke. Jeg fant mine egne kanaler, og radioen var vårt vindu til den store verden, med musikk og impulser som vi ellers ikke fikk i vårt lokalsamfunn.

Våre naboer hadde også radio. En dag døde faren i huset. Hans sønn var på min alder, og han fikk alle brevene etter faren. Stor var overraskelsen da mange av dem viste seg å være fra en kristen radiostasjon. Han viste meg brevene.

Jeg forsto ikke så mye av det som sto der, men jeg kjente at det rørte ved meg. For jeg var dypt religiøs og gikk ofte i moskeen. Men bønnene som vi resiterte og som var skrevet ned, gav meg ingenting; jeg følte meg uvel når jeg bad dem. I stedet snakket jeg ofte med Gud; bare øste ut de tankene jeg hadde inni meg. Når jeg snakket til Gud på den måten, opplevde jeg fred og kjente meg vel.

EkteskapetSå ble jeg gift. Som vanlig i vår muslimske tradisjon, hadde jeg ikke noen særlig innflytelse over den proses-sen. Mannen min behandlet meg dårlig. Han var voldelig og slo meg ofte. Jeg prøvde å få oppløst ekteskapet vårt ved å gå til politiet og trekke ham for retten. Men som kvinne hadde jeg lite jeg skulle ha sagt og kom ingen vei.

Så fortvilet ble jeg at jeg bestemte meg for ikke å følge Gud. Som kvinne var jeg nederst på rangstigen i samfun-net. Jeg ropte ut til Gud at hvis han skapte meg bare for å

ForloT alT – FaNT TroeN

Drømmene

være en slave i dette livet, ville jeg heller leve mitt eget liv nå, om det så skulle bety at jeg havnet i helvete. Mange muslimer er svært opptatt av hva som skjer etter dette livet, og frykten for å gå fortapt er stor. Men jeg ville heller dø enn å fortsette det livet jeg hadde.

Helt siden jeg var barn, hadde jeg snakket med Gud inni meg, men nå kjente jeg at jeg begynte å tvile mer og mer på ham. Jeg ba til Gud at han skulle bevise for meg at han var til. «Hvis du er der, hvorfor skjer da alle disse vonde tingene?»

den første drømmenFor å slippe unna mannen og familien min reiste jeg til Sør-Korea. Da turistvisumet gikk ut, ble jeg værende som illegal flyktning. Jeg våget ikke å dra tilbake til mitt eget land, for da ville jeg bli arrestert og satt i fengsel. Planen min var å være borte i seks måneder, slik at mannen min ville gi opp og skille seg fra meg.

I Sør-Korea var livet mitt svært vanskelig. Jeg bodde trangt på et lite rom hos en koreansk familie. Det var der jeg hadde min første drøm. Jeg drømte at jeg lå og sov i et stort rom med gamle tremøbler. En kvinne kom og vek-ket meg. «Du må komme. Du er allerede sen, kom!» Men

Illustrasjonsfoto. Kvinnen på bildet er ikke identisk med Naweed, som må være anonym.


Naweeds andre drøm: «Jeg drømte at jeg var på en jernbanestasjon. Der var det to tog.» (Foto: Claudio Divizia)

ForloT alT – FaNT TroeN

jeg var helt naken under lakenet; jeg kunne ikke gå noe sted slik.

Kvinnen ga meg et tegn og ba meg vente. Så kom to unge jenter til meg med en drakt som dekket hele meg. De to unge jentene hjalp meg med å kle meg. Drakten var svært vakker. Jeg følte meg som Eva. Helt naken, uten noen ting å skjule meg med, skamfull og redd – men Gud kledde meg.

LysetDa jeg var påkledd, ba kvinnen i drømmen meg om å følge etter henne. Vi gikk gjennom en helt mørk og svart tunnel. Etter en lang stund kom vi til en stor tredør. Jeg undret på hvem som ville åpne døren, for den var altfor stor til at jeg kunne makte det. Men døren åpnet seg av seg selv, og jeg gikk inn. Kvinnen som hadde vekket meg og fulgt meg gjennom den mørke tunnelen, forsvant.

Jeg kom inn i et rom som var helt mørkt og lurte på hvor-dan jeg skulle komme videre, nå som ingen ledet meg. Jeg forsøkte å ta et steg fremover. Da kom det et lys og lyste for meg. Det var et underlig lys, for det kom bakfra, jeg kunne ikke se det, men det var nok til at jeg kunne gå et steg til. Etter hvert som jeg gikk, fulgte lyset etter meg, steg for steg.

Til slutt kom jeg til en trapp som ledet opp til en stor hall. Dit gikk jeg. Da jeg kom inn i hallen, ble alt plutselig helt

lyst. Det var et intenst og sterkt lys. Jeg så meg rundt. Det var mange mennesker der, og alle stirret mot et bestemt punkt. Jeg så også dit, og da så jeg Jesus henge på korset.

gråtenHan hadde på seg en tornekrone. Jeg ble ærbødig, for jeg kjente at dette var hellig. Jeg så hvordan det rant friskt blod fra tornekronen og armene hans. Så flyttet jeg blik-ket videre til venstre for korset, der så jeg kvinnen som hadde vekket meg og fulgt meg gjennom den mørke tun-nelen. Hun hadde også tårer i øynene. Hun var kledd i en blå drakt med sjal på hodet. Ansiktet var ikke tildekket. Jeg forsto at dette var Maria, Jesu mor.

Jeg så på Jesus for andre gang. Han så meg rett i øynene. Da falt jeg på kne og gråt. Jeg følte at det var for meg, at det på en eller annen måte var min skyld at han hang der. Men likevel kjente jeg at han elsket meg. Idet mine øyne møtte hans, våknet jeg. Puten min var helt våt av tårer.

Hva var dette? Nå var jeg virkelig forvirret. Jeg måtte finne ut hva denne drømmen betydde. Jeg søkte på internett etter muslimske bøker om drømmer. En av forklaringene jeg fant, var at hvis du drømmer om Jesus, så er du i et velsignet land og blant et velsignet folk. Dette forsto jeg ikke; jeg var jo i Sør-Korea. Dette var jo ikke et muslimsk land, og nesten ingen muslimer bodde her. Hvordan var det mulig å drømme om Jesus i et slikt land?


telefonenJeg søkte videre på nettet og fant historiene til to irakere som hadde hatt en lignende drøm. Siden disse var ekte muslimer og nå etterfølgere av Jesus, skrev jeg en e-post til dem og ba om å få mobilnummeret, så jeg kunne ringe dem. Jeg ville nemlig høre direkte fra dem om de virkelig var muslimer fra Irak. Jeg mistenkte dem for å være kristne som løy og prøvde å narre muslimer.

En av dem våget å sende meg sitt mobilnummer, og jeg ringte ham. Vi snakket sammen mange ganger de nær-meste månedene. Jeg spurte ham ut om islam, om ting som bare muslimer kunne vite svaret på, for å sjekke at han virkelig hadde vært muslim. Til slutt ble jeg over-bevist om at hans historie var ekte. Han fortalte om tortur og forfølgelse for sin tro, det var fryktelig, så han måtte til slutt rømme fra landet sitt.

Den irakiske mannen forklarte meg de grunnleggende sannhetene i evangeliet. Jeg gikk også til en kirke, men det var mye jeg ikke forsto. Menneskene der var ivrige etter å hjelpe meg, men jeg tvilte på deres motiver, og trodde at de var gode mot meg bare for å vinne meg over på sin side, så jeg sluttet å gå der.

PåskenFra mitt hjemland fikk jeg høre at familien min var sinte på meg fordi jeg hadde flyktet og brakt vanære over dem. Mannen min ønsket å gifte seg med en ny kone, men ville ikke skille seg fra meg. I mitt land praktiseres flerkoneri, så han ville ha meg tilbake så jeg kunne være slave for ham og hans nye kone.

En kveld hendte det noe merkelig. Det var påske. I Sør-Korea var det fire TV-kanaler, men uansett hvilken av dem jeg valgte, så viste de en film om Jesus. Jeg så blant annet en scene der Jesus var på vei til korset for å bli korsfestet. Mange fulgte ham. Inni meg følte jeg at jeg måtte gjøre det samme.

Men jeg ønsket jo ikke å følge ham, jeg var bare nysgjerrig og ønsket å forstå drømmen min. Jeg slo av TV-en. Men hele natten gråt jeg og ropte til Jesus: «Jeg kan ikke følge deg. Det er for komplisert! Jeg tror på deg og vet hvem du er, men det er for vanskelig å følge deg. Jeg må bryte med hele min familie og kultur.» Da jeg satt fortvilet på sen-gen min, hendte det noe underlig. Jeg kunne se små tre-kors sveve rundt i rommet. Jeg sov ikke da jeg opplevde dette, men kunne se det med mine egne øyne. Til slutt sovnet jeg. Da kom den andre drømmen.


Naweeds historie er dramatisk. Men som konvertitt til kristen-dommen er hun ikke alene om å oppleve vanskeligheter. I mange land og områder er det forbundet med stor risiko og mange farer å forlate sin tro og fortelle til familie og venner at «jeg vil følge Jesus Kristus».

I land med streng, islamsk lovgivning risikerer man feng-selsstraff, og i verste fall dødsdom, om man forlater sin muslimske tro og blir en kristen. I India blir kristne konver-titter truet og angrepet i flere delstater, og altfor ofte ser politiet en annen vei. Dette kan du lese mer om på side 8-9.

Sannsynligvis er det kun et fåtall av konvertittenes historier vi får høre om. De må ofte lide alene, i det skjulte. Men

Noen betaler dyrt for sin troGud hører og ser. Vår kristne tro forteller oss at Jesus vil gi sine etterfølgere den freden som bare han kan gi.

Ved å gi en gave til Norsk Misjon i Øst kan du være med på å hjelpe forfulgte kristne. Kanskje er det nettopp en som Naweed som trenger hjelp neste gang?

den andre drømmenJeg drømte at jeg var på en jernbanestasjon. Der var det to tog. På det ene toget var det bare muslimer. Kvinnene var helt tildekket, og mennene gikk i hvite, muslimske drakter. På det andre toget var det folk fra hele verden. Disse gikk i vanlige klær. Jeg var på vei for å ta toget med folk fra hele verden. Jeg stilte meg i billettkøen.

I den andre billettkøen sto min mor. Hun så meg og ropte at jeg måtte komme over til henne og ta toget for musli-mer. «Hvorfor kommer du ikke over hit?» Jeg svarte: «Jeg kan ikke. Jeg har bare 100 dinarer, og billettselgeren sa at det koster 400 dinarer for billetten med toget ditt. Toget her er gratis.» Min mor svarte: «Jeg har allerede kjøpt min billett. Du kan få de pengene du mangler fra meg.» Jeg gikk bort til min mor. Hun tok på meg et slør slik at jeg fikk skjult håret, for det er urent for en muslimsk kvinne å vise håret. Jeg adlød henne og tok på meg slør og annet tøy som en muslimsk kvinne skulle kle seg med.

Da jeg på ny kom til boden hvor de solgte billetter til det muslimske toget, med pengene fra min mor, sa billettøren: «Da du spurte første gang om prisen, kostet billetten 400 dinarer. Nå koster den 600 dinarer.» Jeg svarte: «Jeg har ikke nok penger. Dette er alt jeg har.» Jeg tok av meg sløret og gav det til moren min og sa: «Jeg må ta det andre toget. Det er helt gratis.»

nådenSå våknet jeg. Meningen med drømmen sto klart for meg. Det å følge Jesus var gratis og bare av nåde. Jeg trengte ikke å be fem ganger hver dag eller gjøre alle disse tingene som min religion krevde. Jeg ville aldri klare kravene. Prisen ville alltid øke mer enn jeg kunne betale. Det ble for eksem-pel sagt: «En bønn om morgenen er ti ganger mer verdt enn en bønn om ettermiddagen.» Kravene var mer enn jeg kunne etterleve.

Da begynte jeg å lese i Bibelen igjen. Nå kjente jeg at jeg var tilstrekkelig overbevist. Jeg bestemte meg for å la meg døpe og helhjertet følge Jesus Kristus.»

din gave teller. takk!

Bruk giroen vedlagt bladeteller benytt kontonr. 3000 14 57922


For nasjonalistiske hindubevegelser utgjør kristne en trussel mot deres idé om at indias framgang er avhengig av én samlende, hindu-istisk kultur. noen er villige til å bruke grov vold for å tvinge kristne ledere til å stoppe sitt arbeid. Pastor Jonathan ble bortført og forsøkt tvangskonvertert tilbake til hinduismen.

BilulykkeDet er ikke første gang Jonathan har klart å komme seg ut av en vanskelig situasjon.– Jeg har en fortid som landeveisrøver, smiler han forlegent.– En dag i 1989 holdt jeg på å bli drept i en bilulykke, men kom fra det uten mén. Rett før jeg trodde jeg skulle dø, ropte jeg ut: «Jesus, redd meg!» Jeg hadde aldri før uttalt Jesu navn, og jeg var sint på kristne som kom drassende med sine utenlandske guder. Jeg hadde til og med gått løs på pastorer og slått dem.

Det var de samme pastorene som tok imot Jonathan som en venn da han etter ulykken ville bli kristen. Nå er han pas-tor for tre menigheter, og har fått døpe over 800 mennesker i Medak-distriktet.

tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Marianne Haugerud

Ropet fra Øst møter pastor Jonathan Reddy (50) fra Medak-distriktet i delstaten Andhra Pradesh, sør i India, på All India Christian Council (AICC) sitt kontor sammen med vennen og kollegaen pastor Jacob. Deres rolige og trygge vesen står i sterk kontrast til det pastor Jonathan forteller.

Ble bortførtDen 26. desember i fjor var han en tur i storbyen Hyderabad for å ordne noen praktiske ting. Mens han gikk på gaten rett etter at sola hadde gått ned, ble han stoppet av flere menn som dro en hette over hodet hans og tvang ham inn i en bil. Etter flere timers kjøring kom de fram til et avsides-liggende tempel. Der ble Jonathan tvunget til å kle av seg, og de ukjente mennene truet ham til å kle seg i en safran-farget drakt, et klesplagg brukt av radikale hinduer. Da han nektet, slo de ham.

Pastor Jacob holder opp bildene som gjerningsmennene tok av Jonathan etter at de tvang på ham klærne. Jonathan forteller videre at han ble holdt innesperret i tempelet og fortalt at han skulle tilbe gudestatuene der og uttale ordene «Jai Sri Ram» – «seier til Herre Ram». Jonathan kjente ikke igjen noen av mennene, men de sa til ham at de hadde advart ham flere ganger tidligere og bedt ham holde opp med å spre propaganda. To ganger tidligere var pastoren blitt angrepet og slått på åpen gate. «Siden du fortsatte med propagandaen din, vil vi drepe deg nå!» fortsatte men-nene. Etter å ha vært innesperret i tempelet uten mat i tre døgn, klarte Jonathan å rømme mens kidnapperne sov. Han gikk 15 km til han fant hovedveien, fikk haik og kom seg til en by i nærheten av hjemstedet sitt. Der fikk han ringt til familien sin, som hentet ham sammen med folk fra menigheten hans. Dagen etter kom de til AICC-kontoret og fortalte hva som hadde skjedd.

iNDia

Pastor Jonathan ble kidnappet av hinduekstremister

Shiva er en av hinduismens høyeste guddommer. Sammen med Brahma og Vishnu danner Shiva «trimurti», en guddommelig treenighet der Shiva er øde-leggeren, Brahma er skaperen og Vishnu er opprettholderen. Shiva-tilhengerne utgjør en av de største grenene av hinduismen.(Foto: Wikimedia Commons)


iNDia

PalmebrennevinPå spørsmål om hvorfor noen ville kidnappe ham, svarer Jonathan at han ikke vet hvem kidnapperne var.– Men jeg har provosert dem som lager palmebrennevin i landsbyen vår. Etter at mange ble kristne, har folk sluttet å kjøpe palmebrennevin, og jeg blir anklaget for å ha ødelagt det lukrative inntektsgrunnlaget deres. De vil nok at jeg blir hindu igjen, slik at de kan fortsette som før.

– Hvordan klarer du å fortsette som pastor etter alt du er blitt utsatt for?– Jeg er fast bestemt på at så lenge jeg lever, vil jeg leve for Gud. Jeg skal uansett dø en dag, men det er ingen som kan drepe sjelen min. Med støtte fra venner som pastor Jacob og andre i AICC, som tar overgrepene mot oss på alvor, vil jeg fortsette som pastor så lenge jeg kan.

Hindutva Pastor Jonathan er ikke alene om å bli utsatt for press til å vende tilbake til sin tidligere hinduistiske tro. I et så vid-strakt og mangfoldig land som India, er det mange som bekymrer seg for hva som skal holde befolkningen på 1,2 milliarder samlet. Ifølge ideologien til nasjonalistiske hin-duer, som gjerne blir omtalt som hindutva, er det bare en felles, synlig hindukultur som kan hindre oppløsning av samfunnet. Hindutva-ideologien forfektes av ulike hindu-nasjonalistiske grupper som er tilknyttet paraplyorganisa-sjonen Sangh Parivar.

Partiet BJP (Det indiske folkepartiet) utgjør den politiske fløyen, mens grupper som VHP (Verdens hinduråd) står for den religiøse og kulturelle grasrotmobiliseringen. Deres ungdomsgruppe, Bajrang Dal, har flere ganger erkjent at de går til angrep på kristne og muslimer for å tvinge dem til å frasi seg sine «utenlandske og imperialistiske» religioner. Tanken er at i en fri og upåvirket kontekst vil Indias kristne og muslimer naturlig vende tilbake til sin opprinnelige tro og tradisjon. Inntil man er kommet dit, må religiøse mino-riteter «hjelpes» tilbake. I praksis er det ikke hva en tror privat, men hva en gjør offentlig, som spiller den største rollen.

viktig oppgaveNår halvparten av innbyggerne i en landsby er blitt kristne og ikke vil delta på offentlige hindufestivaler, eller som i pastor Jonathans tilfelle ikke lenger kjøper palmebrennevin, oppstår sosiale spenninger. Men hindutva-ideologien tar ikke noe oppgjør med hinduismens iboende lære om sosial oppsplitting gjennom kastesystemet. Derfor er det en viktig oppgave for kirken i India å løfte fram andre samlende samfunnsnormer, som menneskerettighetene og den indiske grunnloven.

AICC har tatt opp kampen, både mot hindutva-ideologien og mot de enkelte overgriperne. Derfor går pastorene Jonathan og Jacob videre, med hevet hode og Bibelen under armen.

Fra venstre: Pastor Jacob (36) og pastor Jonathan (50). Jacob viser frem bildet som kidnapperne tok av Jonathan.

Glimt fra verdenved Elisabeth Engelsviken


I

PakiStan

Den pakistanske kvinnen Asia Bibi ble dømt til døden for blasfemi i fjor. Hun er nå blitt syk av vannkopper på grunn av de svært uhygieniske forholdene i fengselet, der hun sitter i isolat. Det er økende bekymring for hennes liv. Haroon Barket Masih, som er president i Masih-stiftelsen i Pakistan, uttrykker stor bekymring for hennes helsetil-

stand og den uverdige behandlingen hun får i fengselet. Han har sendt ut en uttalelse der han beskriver Asia Bibis tilstand. Der forteller han blant annet at hun, på tross av sykdom og manglende behandling, tilbringer tid i bønn og faste og ber for andre mennesker, i stedet for å være opp-tatt av sin egen vanskelige situasjon.

asia Bibi får ikke medisinsk behandling

aSErBaJdSJan

USa

Opprørspolitiet har nektet folk å samles til gudstjeneste, og salg av religiøs litteratur underlegges streng sensur og kontroll. I Aserbajdsjan er trosfrihetssituasjonen blitt for-verret de seneste årene, rapporterer NMØs partnere i Forum 18 News Service (www.forum18.org). Tre trossam-funn i landets nest største by, Ganja, er blitt nektet å sam-les til gudstjeneste, forteller lokale personer som ønsker å

være anonyme. Disse personene forteller at de har mot-tatt trusler om at de blir arrestert hvis de møter til guds-tjeneste. Representanter for politiet i byen benekter dette og hevder at «ingen blir hindret i å tilbe». Samtidig har president Ilham Alijev uttalt at «religionsfrihet og samvit-tighetsfrihet er blitt fullt etablert i Aserbajdsjan».

Tirsdag den 29. mars besøkte Ed Brown og Bjørn A. Wegge fra NMØ kongressmannen Frank Wolf (i midten på bildet) på Capitol Hill i Washington, D.C. Formålet var å ta opp kopternes situasjon i Egypt generelt. Men de drøftet også arbeidet til Mamma Maggie, som Wolf kjen-ner godt. Den kjente kongressmannen så med spenning frem mot Egypts nye politiske situasjon og oppfordret NMØ til fortsatt innsats for de kristne i Egypt og ellers i Midtøsten.

Under sitt USA-besøk i månedsskiftet mars/april fikk generalsekretæren anledning til å besøke NMØs «gamle partner» helt tilbake til Jernteppetiden, Peter Deyneka og Russian Ministries, i Wheaton. Visitten ga anledning til møte med styre og stab og å føre samtaler med den nye lederen av virksomheten, Sergey Rakhuba (bildet). Sam-arbeidsprosjektene mellom NMØ og Russian Ministries har i de senere år vært lokalisert i Nord-Kaukasus.

Årets RLP-konferanse ble arrangert i Washington, D.C. den siste uken i mars. Fra NMØ deltok Bjørn A. Wegge og Ed Brown, sammen med 50 deltagere fra Europa, Asia og Afrika. Blant mange temaer drøftet konferansen: «Hvor-dan samarbeide globalt for trosfrihet og mot forfølgelse av kristne?» Det ble dessuten utarbeidet uttalelser om trosfrihetssituasjonen i Pakistan og på Sri Lanka.

Trosfriheten krenkes

Besøk på Capitol Hill

Besøk hos russian Ministries i Wheaton

Årskonferanse i religious liberty Partnership (rlP)

I


viEtnam

aFgHaniStan

Et kirkebygg kan være så mangt, også i Vietnam. Bildet under viser kirken til Kaha- og Ma-folket i byen Djilin i Lampdong-provinsen. Den er mer som et skur, men kvali-teten på bygget har ingen sammenheng med om det er ånd og liv i menigheten. Det fikk Jon-Geir Dittmann erfare da han hilste fra Norge under en gudstjeneste der i mars. Kirken var stappfull, og folk bladde ivrig i biblene sine under prekenen. Det andre bildet viser St. Joseph’s-kate-dralen i hovedstaden Hanoi som tilhører landets romersk-katolske kirke. Man regner med at Vietnam har ca 10% katolikker og ca 2% protestanter. Tross forfølgelse vokser særlig den protestantiske kirke, ikke minst blant landets mer enn 50 ulike minoritetsbefolkninger.

Shoaib Assadullah satt fengslet i fem måneder og ble truet med henrettelse fordi han konverterte til kristen-dommen. I slutten av mars ble han endelig løslatt fra fengselet, og nå har han nylig flyktet fra Afghanistan til sikkerhet i et annet land.

Det er ikke bygningen det kommer an på

Shoaib assadullah er løslatt

midtØStEn

I februar flyktet Maher al-Gohary og datteren Dina fra Egypt til Syria, etter å ha tilbrakt to og et halvt år i skjul. Den nå 58 år gamle mannen utløste stor aggresjon i islamske miljøer i Egypt, da han forsøkte å endre religiøs tilhørighet på sitt nasjonale ID-kort fra «muslim» til «kristen». Nå har de kommet seg videre fra Syria til Frankrike, gjennom et kortidsvisum. Men det endelige målet er å få asyl i USA.

Maher al-Gohary og datteren er i Frankrike


tre måneder etter president mubaraks avgang er Egypts demokratiske fremtid fortsatt usikker.

muslimske identitet. Fremdeles er det vanskelig å se for seg et reelt demokrati i Egypt, men når kristne og muslimer forplikter seg til videre samarbeid, går det rett vei.

Fremtidstro. Biskop Thomas sier i et intervju med Dagen at det må arbeides mye med nasjonens nye fundament. Han håper at ekstreme islamister ikke får for stor makt i prosessen.– Revolusjonen var en god idé fordi den kjempet for frihet og demokrati, et samfunn styrt av hele folket og ikke bare en liten elite, en sterk hær eller en religiøs majoritet. De satte ord på alles drømmer, alle var opprømte og støttet revolusjonen, og den har ført til store forandringer. Men vi står overfor enorme utfordringer. Døren til et bedre sam-funn er åpen framfor oss. Nå gjenstår det å gå veien, sier biskopen.

krevende. Han understreker at Egypt er et svært religiøst samfunn, der islam har stor innflytelse i samfunnslivet, og at overgangen fra et religiøst til et sivilstyrt samfunn er krevende.– Dette er tiden for de store forandringene, og de må skje på alle plan. Vi må vekk fra de patriarkalske tankegangene og lære folk opp til å tenke demokrati på alle nivåer i sam-funnet, sier biskop Thomas til Dagen.

Egypt på verstingliste. For første gang anbefales det at Egypt tas med på listen over «countries of particular con-cern»; land som betraktes som særlig undertrykkende over-for religiøse minoriteter. Anbefalingen kommer i en rapport fra den amerikanske Trosfrihetskommisjonen. Det er opp til USAs utenriksdepartement å omsette anbefalingen i utenrikspolitisk handling.

Påske i ny kirke. Et lyspunkt for kopterne, er gjenreisingen av kirken i landsbyen Soul sør for Kairo. Den 5. mars ble kirken nedbrent av en mobb av lokale muslimer. Etterpå krevde de å få reise en moské på ruintomten, men den militære ledelsen i Egypt holdt sitt løfte om å gjenreise kir-ken. Under 40 dager senere kunne menigheten feire påske i en restaurert bygning på samme sted. En lokal koptisk-ortodoks prest forteller at arbeidet ble gjort på rekordtid.– De gjorde til og med et flott utsmykningsarbeid. Kirken er vakker, sier han.

(Kilder: Asia News, Dagen, Compass Direct, USCIRF, NMØs kontakter m.fl.)

Mubarak gikk av den 11. februar, og de militære lederne skal håndtere overgangsperioden frem mot parlamentsvalget i september. Men mange mener at valget kommer for fort.

Liten tid. – De unge kreftene prøver å skape en koalisjon som kan forene revolusjonens ulike bevegelser, forteller en kilde i Egypt til Asia News. – Men de har liten tid til å organisere seg. Det generelle inntrykket er at revolusjonens frukter er blitt høstet av Det muslimske brorskapet, men også de er dypt splittet.

Salafister. De interne tvistene innenfor den muslimske bevegelsen kan bidra til å styrke de ekstreme salafistene, som støttes fra Saudi-Arabia og står bak mange angrep mot koptere. Deres leder i Egypt har varslet at de vil eta-blere et politisk parti med ham selv som kandidat. Salafis-tene er motstandere av Det muslimske brorskapet, som de anser som for «åpne», og legger frem sharia og Koranen som eneste løsning på landets problemer.

Sosial likhet. Men «jasminrevolusjonens» ulike frihets-bevegelser fortsetter kampen for en sekulær stat og et sam-funn basert på sosial likhet. De maner til kristen-muslimsk enhet og til å stoppe de radikale islamistene. Asia News sin kilde har likevel ingen tro på at paragraf 2 i Grunnloven blir endret. Der angis sharia som grunnlag for all lovgivning.– Majoriteten av landets muslimer er overbevist om at der-som denne paragrafen fjernes, vil det ødelegge landets

Nasjon i støpeskjeen

Det nye Egypt vokser frem. Bildet er fra demonstrasjonene i Alexandria tidligere i vår, like før Mubarak gikk av som president den 11. februar. (Foto: Wikimedia Commons)

eGYPT

tekst: Gisle Skeie


dømt til fengsel. Da han i 2005 gjorde en liten for-seelse ved å fjerne de to pålene, ble det brukt som påskudd for å fengsle ham i 15 år. Han ble også dømt for å ha «rokket ved troen til muslimer», noe han benekter å ha gjort. I reali-teten sitter Jamaa (bildet) i fengsel kun fordi han var åpen om sin nye tro.

Send brev! Jamaa har fortsatt ti år igjen å sone av den urettferdige dommen. Du kan gi ham en oppmuntring og et bevis på at han ikke er glemt! Send ham en kort hilsen i posten – på våre nettsider finner du tekstforslag og adresse: www.nmio.no

respons. Vi håper dere har merket dere at vi er blitt flink-ere til å fortelle om utviklingen i tidligere appellaksjoner. Dette er en viktig, men ofte vanskelig oppgave. Iblant klarer vi ikke å få pålitelig informasjon, og iblant er det liten eller ingen endring i sakene. Men, her er to viktige oppdaterin-ger på tidligere appellsaker:

Pakistan. Det er med sorg vi må melde at Qamar David ble funnet død i fengselscellen sin i Karachi 16. mars. Han var anklaget for blasfemi. Vi har appellert på vegne av David i april og august i fjor. Be om beskyttelse og trøst for Qamar Davids familie.

Usbekistan. Pastor Dmitrij Shestakov er sluppet fri fra fengsel etter endt soning. Vi appellerte for hans sak i april 2007. Men han er underlagt strenge restriksjoner og har daglig meldeplikt for politiet. Vær med i bønn om at han og familien må kunne få leve i fred.

din innsats utgjør en forskjell!

Last ned appellbrevet på våre nettsider: www.nmio.no

Påske. Det er ikke lenge siden påsken. Da mintes vi, sammen med kristne over hele jorden, hva Jesus var villig til å gjennomgå for å redde vår verden. Jesus kjente for-nedrelsen og lidelsen på sin egen kropp, og han identifi-serer seg med dem som lider i dag. At Jesus sto opp igjen, gir oss håp om at all lidelse en dag skal ta slutt!

kastet ut. Jamaa Ait Bakrim (47) har nå sonet fem år av en dom på femten års fengsel i Marokkos største fengsel, Prison Centrale i Kentira. Hans «forbrytelse» var at han uten tillatelse hadde fjernet to påler som var satt opp uten-for huset hans, og at han delte troen sin åpent med andre. Jamaa ble kristen mens han bodde i Europa tidlig på 1990-tallet. Da han kom tilbake til Marokko og begynte å fortelle om sin nye tro, ble han først kastet ut av landsbyen sin, og senere fengslet i syv måneder, anklaget for å ha brukt press og lokkemidler for å få muslimer til å bli kristne. Senere ble han fengslet for å ha satt opp et kors.

tekst: Hilde Skaar Vollebæk

Bli appellvenn!SmS: Send ROP til 2377 (koster 3 kr per melding du mottar/sender)E-POSt eller BrEv: Send en e-post til [email protected] eller ring 23 40 88 00 for å melde deg inn. Det er helt gratis!

i marokko soner Jamaa ait Bakrim en lang feng-selsdom på grunn av sin tro. du kan sende ham en oppmuntring!

Send en hilsen til fengslet kristen i MarokkoeGYPT

norsk misjon i Øst og grimstad menighet invi-terer alle interesserte til Egypt-tur fra 30. september til 10. oktober 2011.

Egypt skriver i år et nytt kapittel i sin historie, og vi ønsker å være der. Dette blir en tur med mange forskjellige opplevel-ser. Vi skal være turister og besøke pyramidene, sfinxen, basarene, båttur på Nilen og det egyptiske museet. Det gis også tilbud om tur til biblioteket i Alexandria. Vi skal også besøke Mamma Maggie sitt arbeid i «søppelbyen» og biskop Thomas’ retreatsted Anafora.

En helt spesiell opplevelse blir nok turen til Qussia, biskop Thomas’ bispedømme midt i Egypt, hvor vi får møte et levende menighetsliv. Her skal vi også besøke pilgrimsste-det El-Muharrak, hvor Jesus ifølge tradisjonen levde som

treåring og Josef fikk beskjed om at det var trygt å vende tilbake til hjemlandet.

Reiseledere er kateket Erling Hil-lesund og sokne-prest Svein Lilleaasen.

PRIS: Kr 10 650 per person i dobbeltrom (enkeltromstillegg kr 1 500). Flyskatter ca kr 2 400 og visum kr 200. Du får brosjyre, påmeldingsskjema og dagsprogram ved å hen-vende deg til VIA Travel, Sørlandet, Postboks 68, 4891 GRIMSTAD. Telefon: 37 25 38 00 / Faks: 37 25 38 11

14 Ropet fra Øst nr. 3 201014 Ropet fra Øst nr. 3 2011

NMØ-venner inviteres på en opplevelsesreise til Tyrkia fra 1. til 10. oktober 2011. Vi besøker Istanbul (bildet), Ismir, Efesos, Laodikea, Pamukkale/Hiera-polis, Antalya og Alanya. Reiseleder er ass. general-sekretær Jon-Geir Dittmann.

Pris: Kr. 11 900,- (inkl. alle flyreiser, dobbeltrom på 3/4-stjerners hotell og to måltider daglig. Tillegg for enkeltrom: Kr. 1 600,-). Ytterligere detaljer i reise-programmet.

interessert? Be om å få tilsendt detaljert reisepro-gram og påmeldingsskjema! Send e-post til: [email protected] eller ring 23 40 88 00 (kl. 9-15). Påmeldingsfrist: 1. juni.

Fra Paulus til atatürk

opplevelsesreise til egypt!

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST41. ÅRGANG – NR. 1 / FEBRUAR 2011

Kirken blør i EgyptSide 2, 4-5, 10 og 16

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn

BE!Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

gi!Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. Les mer: www.forkjemper.no

PrOtEStÉr! Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2077).

LES! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

BLi mEd – SammEn FOr dE FOrFULgtE!

Påmelding/mer info:www.nmio.no • [email protected] • Tlf.: 23 40 88 00

Den såkalte «hulekirken» øverst i «søppelbyen» i Kairo, hvor Mamma Maggie driver et stort arbeid for fattige koptere.

gruppereise til tyrkia med norsk misjon i Øst – kun få plasser igjen!


i slutten av april ble norsk misjon i Østs årlige represen-tantskapsmøte avholdt på mastemyr utenfor Oslo. representantskapet er organi-sasjonens øverste organ, og ved de årlige møtene deltar også både styret og staben.

NMØs planlagte navnebytte var tema for en kreativ samling fredag kveld. På lørdag kom generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, og hun for-talte om rådets arbeid med og for den forfulgte kirke.

valgDet skulle velges fem medlemmer til representantskapet, og disse tre ble valgt inn som nye navn: Inspektør Karin Riska, biskop Halvor Nordhaug og stortingsrepresentant Peter Gitmark. Misjonær Arve Kråkenes og garnisonsprest Tor Simen Olberg ble begge gjenvalgt.

Foruten disse fem utgjør følgende personer NMØs repre-sentantskap det neste året (i alfabetisk rekkefølge):Ole Petter Erlandsen, Jan Gossner, Karin Røyseland Jordal, Randi H. Jørgensen, Svein Ludvigsen, Lars Inge Magerøy, Eli Minde, Kjersti Gautestad Norheim, Gyro Sølvsberg og Jan Eivind Viumdal.

Lars Inge Magerøy ble gjenvalgt som representantskapets leder, og som ny nestleder ble Randi H. Jørgensen valgt.

Det var ingen nye navn i valget til NMØs styre, som det neste året har følgende sammensetning (i alfabetisk rekkefølge):Karen Marie Hartmark, Guro Kvakestad (2. vara), Gard Lindseth (1. vara), Stein Reinertsen, Ivar Smedsrød, Reidulf Stige og Knut M. Winther. Styret konstituerer seg selv på førstkommende styremøte.

navnesakenUnder årets represen-tantskapsmøte ble det arrangert en kreativ samling der NMØs styre, stab og represen-tantskap sammen job-bet med noen av de mest aktuelle forsla-gene på nytt navn. Det endelige navnet på

organisasjonen er ikke klart, men et knippe på rundt 10 navn står igjen som særlig aktuelle å arbeide videre med.

Representantskapet gjorde følgende vedtak i navnesaken:«Representantskapet er takknemlig for det arbeidet som er gjort fra styrets og navnekomiteens side med å finne et nytt navn for organisasjonen. Representantskapet ber styret arbeide videre med saken, på bakgrunn av samtalen på årets møte. Styret bes om å legge fram minimum to navn kombinert med motto til vedtak på neste møte i represen-tantskapet (28. april 2012), eventuelt på et ekstraordinært møte høsten 2011.»

Jon-Geir Dittmann (bildet) har ledet navnekomiteens arbeid frem mot repre-sentantskapsmøtet. Han sier:– Et navneskifte må ved-tas av representant-skapet. Siden mange mener det blir lenge å vente helt til april 2012, er det mulig at det blir innkalt til et ekstraordi-nært representantskaps-møte i høst, der et navneskifte kan vedtas. Det er viktig å holde prosessen varm, nå når vi har jobbet såpass mye med dette. Ellers tyder mye på at mottoet «sammen for de forfulgte» vil bli videreført, i likhet med logoen.

representantskapsmøte i Norsk Misjon i Øst

Dette er de tre nye ansiktene i Norsk Misjon i Østs representantskap: Karin Riska, Halvor Nordhaug og Peter Gitmark. Velkommen!

Mye har skjedd i Egypt denne våren. Det kjennes forunderlig lenge siden nyttårsaften, da en koptisk kirke i Alexandria ble utsatt for et bombeattentat. Minst 23 kirkegjengere mistet livet. Yossef Sidhom (bildet) er redaktør i den koptiske avisen Watani. Han mottok en stor mengde brev i etterkant av kirkeangrepet. Ett av brevene gjorde særlig sterkt inntrykk, skrev han i avisen: En bønn, skrevet av en koptisk kvinne som strever med å finne ut hvordan de kristne skal besvare volden. Vi vil dele denne bønnen med dere. Fordi den fortjener å bli lest.

«Ta ikke hevn, mine kjære»

ww

w.k

ai-h

anse

n.no

Å hevne oss ville være et nederlag,og fortsatt å tie ville ikke være noe svar.Min Gud, veiled meg og fortell meg;hva skal jeg gjøre? Hva er rett?Taushet viser ikke nødvendigvis styrke,iblant skjuler den bare oppgitthet og apati.

Skal vi ta liv som hevn? Det er ikke noe svar,du har alltid sagt:Tilgi, vis tålmodighet, elsk og gi.Men likevel trenger vi et svar:Hva skal vi gjøre?

Vær sterk og positiv i din kjærlighet,hev din stemme, rop og si:Rettferd må skjenkes til alle som mistet den,og aldri må det gis rom for undertrykkelse.Så lenge er vi blitt fortalt at vi må tilgi,men vi ble aldri gitt svarene.Så lenge har vi lært å bære lidelsen i taushetog fått høre at vi ikke må skrike eller gjøre opprør.

Jeg vil ikke ødelegge eller knuse,men jeg vil rope av all min kraft:Jeg er blitt såret, og mitt sår er dyptog jeg avviser all undertrykkelse.

Jeg vil ikke være ondskapsfull: Jeg vil tilgiog følge i Dine fotspor, min Herre som tilgir.Du forstår oss og kjenner våre hjerter,Du vet at vårt sinne ikke skal vare lenge.Du vil gi meg ro slik at jeg,med anstendighet og styrke,krever mine rettigheter.

Herre, vis nåde,Herre, gi trøst,Herre, vis oss veienog gi helbredelse til sjeler og hjerter.

(Oversatt fra Watanis engelske nettsider, se www.wataninet.com)

Lystenning og bønn i en koptisk-ortodoks kirke i Kairo. (Foto: NMØ/Isene)

«ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til gud.For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Rom 12,19)

Documents

Ropet fra Øst 3-2011