Maritanytt nr 1 2008

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 - 2 0 0 8 - 1 6 . å r g a n g

Jonny Pedersen i KenyaHjelper barn i slummen

Morten Harketmøtte Marita Makedonia

SID

E 6

SID

E 14

SID

E 3

Kriminalisering av sexkjøp

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og me-ningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

Kriminaliseringav sexkjøp

Den 1. januar 2009 blir loven som kri-minaliserer sexkjøp trolig innført i Norge, 10 år etter Sverige. De som etter denne datoen kjøper tjenester av prostituerte, risikerer bøter og inntil 6 måneders feng-sel. Gunilla Ekberg, omdiskutert svensk jurist som av mange blir ansett som en av Sveriges ledende eksperter på prostitu-sjon og menneskehandel, uttalte følgende til Klassekampen:

– Vi fikk loven på plass i tide, før or-ganisert kriminalitet innen handel med kvinner kom på plass, slik som dere nå har i Norge (se artikkel på s. 14-15).

Det er ulike meninger om i hvilken grad denne loven har vært en suksess i Sverige, men de har i alle fall mange færre gateprostituerte enn det vi har i Norge.

Liv Jessen i PRO-Senteret er i mot denne loven. Hun mener at loven har presset miljøet i Sverige under jorden. Hun er redd for at et mer skjult prosti-tusjonsmiljø medfører mer vold mot de prostituerte og mindre mulighet til å hjel-pe dem med helsetjenester og annet. Hun hevder også at motivet bak loven kun er å fjerne de prostituerte fra bybildet, ikke omsorg for deres ve og vel.

Maritastiftelsen har gjennom arbei-det på kontaktkafeen jobbet tett opp mot dette miljøet siden 1996. Selv har jeg fulgt utviklingen siden 1968. På 60-tallet var miljøet begrenset rundt Rådhusplassen og noen få andre steder, og på visse restau-ranter og nattklubber. Etter som den glade hippietiden gled over i stadig hardere nar-kotikamisbruk, økte antallet sprøytenarko-mane prostituerte, og fra tidlig 70-tall frem til slutten av 90-tallet var flertallet av de gateprostituerte norske heroinavhengige

jenter. På midten av 90-tallet kom de første utenlandske jentene, og for 4-5 år siden var de så mange at flesteparten av de norske jentene ble skviset bort fra gatemiljøet.

Når denne loven kommer, vil også flertallet av de utenlandske jentene miste inntekstsgrunnlaget sitt. Mitt håp er at norske myndigheter kan legge til rette for tiltak som gir dem jobbkompetanse og lønnet arbeid som de kan leve av en-ten her i Norge eller i deres respektive hjemland. Maritastiftelsen har en del erfaring i å gjøre dette, både gjennom bruktbutikkene våre her i Norge, i de tidligere Sovjetområdene, på Balkan og andre steder. Vi bruker mer enn gjerne både våre erfaringer og kontakter for å hjelpe myndighetene med dette.

Liv Jessens frykt for at miljøet kommer til å havne under jorden er nok motivert ut fra en oppriktig omsorg, men vi har al-lerede et skjult miljø som er større enn det som vises ute på gatene. Prostitusjonsmil-jøet kan sammenlignes med et isfjell. Jo større den synlige delen er, jo større vil den usynlige være. Det er mye som tyder på at kriminalisering av sexkjøp, dersom det følges opp med konkret handling fra politiet, vil begrense antallet kunder. Det norske markedet blir også mindre tiltrek-kende for de kriminelle, som jo står bak mye av det som skjer. De fleste som av en eller annen grunn blir tvunget til å selge kroppen sin, gjør det ikke fordi de liker det, men fordi de er offer enten for fattigdom, rusavhengighet eller fordi de har fått ødelagt selvrespekten av overgrep. Å utnytte slike menneskers situasjon er et nytt overgrep. Å hjelpe dem til et nytt liv, er å ta sosialt ansvar.

Kriminalisering

Da vi spurte Morten Harket om å delta på Dialogkonferansen for Religion og Sivilisasjon i Makedonia i fjor høst, var det ikke nei i hans munn.

Morten Harket ble invitert til Make-donia til denne konferansen for å holde et innlegg. Vertskap for konferansen ved den idylliske Ohridsjøen var Makedo-nias regjering og UNESCO, og samlet omlag 400 ledere fra politiske, religiøse og frivillige organisasjoner fra en rekke land i verden. Tidligere på dagen møtte Morten den makedonske statsministeren Nikola Gruevski.

Initiativet til denne konferansen ble tatt av avdøde president Boris Trajkovski, som omkom under tragiske omstendig-heter i 2004. Han var til stor hjelp under opprettelsen av Marita Makedonia. Den første konferansen ble holdt i august 2003 med president Trajkovski som vert.

Siden opprettelsen av Marita Makedo-nia og frem til dags dato, har det vært et nært samarbeid mellom ”The Boris Traj-kovski International Foundation” og Ma-ritastiftelsen. Presidentens enke, Wilma Trajkovski, er en av styremedlemmene i Marita Makedonia. Denne kontakten var bakgrunnen til at de kontaktet Maritastif-telsen for å få tak i Morten Harket.

Da Leiv ringte Morten for å høre om

Morten Harket iPå slutten av 2007 fikk de ansatte i Marita Makedonia møte Morten Harket i Skopje. Det var en stor opp-muntring for dem i det daglige arbeidet. Morten Harket synger tittelsangen i Marita II, så alle som viser

Maritafilmen i Europa har et nært forhold til Harkets låt.

Morten Harket møter noen av arbeiderne i Marita Makedonia. Fra venstre: Toni, Bojan,

Morten og Stevche.

Presidentenke Wilma Trajkovski (t.h) besøkte Maritastiftelsen i Norge i 2005. Her sammen

med Leiv Holstad og Tor Undheim (t.v), koor-dinator av Marita Makedonias arbeid.

MAKEDONIAhan kunne stille opp på denne konferan-sen, var han i Marokko på en fotoseanse i forbindelse med ny CD-produksjon. På tross av et fullpakket program, tok han seg likevel tid til å stille opp siden fore-spørselen kom fra Maritastiftelsen.

–Jeg er imponert over Maritastiftel-sens innsats. Det bør andre legge merke til. De gjør et bedre arbeid enn de fleste statlige institusjoner. Jeg stiller opp for Maritastiftelsen så ofte som jeg har an-ledning, og vil fortsette med det. Hvis noen lurer på hvorfor jeg bruker tid og krefter på det, kan de kontakte stiftelsen og finne ut hva slags arbeid de gjør. Jeg er fullstendig imot enhver bruk av nar-kotika. Jeg er bare opptatt av hvordan vi kan bekjempe ondet.

I Skopje fikk Morten møte Toni, Ste-vche og Bojan, som ga ham innblikk i Marita-programmet som drives i Ma-kedonia (se artikkel “Toni våknet uten abstinenser” i MaritaNytt nr 4 2007 eller www.marita.no). Dette består av både forebyggende arbeid med skolebesøk, re-habilitering, oppfølging, arbeidstrening og bruktbutikk. Morten oppmuntret dem til fortsatt å stå på i arbeidet, og poeng-terte at de kan bety en stor forskjell for mange ungdommer, ved å stå frem med sine personlige livshistorier.

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2008 3

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Det er mandag formiddag og MaritaNytt skal møte Kitty Bruun

Ødegård fra Rasta i Lørenskog. I desember 2007 fikk hun frivillig-

hetsprisen ”Årets frivillige”, som Fri-villighetssentralen står bak. Denne

fikk hun for sin mangeårige og trofaste innsats mot stoffmisbruk

i lokallagets avdeling av Landsfor-bundet mot Stoffmisbruk (LMS).

(www.motstoff.no). Det er spesielt pårørende av rusmisbrukere som

har fått god hjelp av henne.

TIL AKSJONKitty Bruun Ødegård (t.h.) og Bjørg Johnsen (t.v.) er to gode lokale støttespillere i selvhjelp-prosjektet for pårørende til narkomane i Lørenskog.

Jeg ble først oppmerksom på Kitty da jeg så et sitat fra et intervju i Romerike Blad med tittelen: Årets ildsjel- Alle kan ram-mes av narkotika. Der stod det: ”Jeg vet om flere mødre som møter torpedoer for å betale ned narkogjelda til barna sine.” Det skal bli spennende å finne ut mer om denne ildsjelen og arbeidet hennes. Vi har avtalt å treffes på kafé på Løren-skog Storsenter – Triaden. Sammen med henne kommer også Bjørg Johnsen fra LMS Lørenskog. Vi hilser på hverandre, bestiller appelsinjuice og blir litt kjent. Det er rett rundt lunsjtid så det er ikke mange ledige plasser, men vi finner et bord ytterst i kafeen, rett ved rulletrap-pen. Vi er omgitt av en blomsterbutikk, en ARK bokhandel, klesbutikk og en

Ultra-butikk for de som trenger daglig-varer. Praten går livlig rundt bordene, og hos noen sitter latteren løst. Det er kan-skje ikke så mange andre som er opptatt av emnet vi skal snakke om, for narkotika er jo ikke det mest morsomme og trivielle samtaleemne. De to damene spør meg litt om Maritastiftelsen, og selv om vi job-ber i samme bransje har vi prioritert litt ulike målgrupper. Vi har flere tilbud til rusmisbrukere, mens LMS-arbeidet Kitty er med i konsentrerer seg om misbruker-nes pårørende. Men Kitty har også vært med på å kjempe fram Vallerud Bosenter som har plass til åtte beboere med rus-problemer. Dette skapte mye motstand i lokalsamfunnet. LMS og Utekontakten måtte overbevise politikerne om at hos-

Fra frustrasjonAv Bjørn Olav Thune

Møt Kitty og Bjørg - to engasjerte mennesker i Lørenskog

MARITANYTT :: Nr. 1 – 20084

pits ikke var løsningen på boligsituasjo-nen for narkomane.

– Det tok seks år fra vi begynte kam-pen til vi kunne åpne bosenteret. Folk var redde for at de narkomane skulle sette sprøyter på barna i boligfeltet, sier Kitty. Denne frykten viste seg i ettertid å være ubegrunnet.

I samme båtKitty kommer snart på banen med det hun brenner aller mest for; de mennes-kene som er rundt rusmisbrukeren.

– Det er så viktig å ha et tilbud til de pårørende av rusmisbrukerne. Mange foreldre er veldig langt nede og ser bare nød og elendighet. Derfor har vi selv-hjelpsgrupper der mødrene kan treffe folk som er i samme båt. Disse grup-pene er ment for de som sørger over omkomne og for de som trenger hjelp til livsmestring og grensesetting. Kitty forteller at det kan bli mye gråt, men plutselig deler kanskje noen en positiv historie: ”Vår datter har blitt sosionom, og hun var ”på kjøret” før”. Slike historier og lignende har vi hørt, bekrefter de to venninnene oppglødd til hverandre.

– Går det an? sier enkelte, og så be-gynner håpet å spire, og de får tro på ei framtid. Selv misbrukere på 35-40 år kan ha en framtid med både utdannelse og

yrke. LMS-damene sier at de fokuserer på det positive og ser framover, samtidig som de tar seg tid til å vær gode lyttere.

Kontakt og åpenhet– For mange pårørende er det å tørre å ta kontakt via vakttelefonen vår vanskelig, men det er lurt. Som regel er det ikke for sin egen del, men for barnas skyld de ringer. Vi må fortelle dem at de trenger hjelp selv også. Foreldre vil hjelpe, og hvis de ikke er ”oppe” selv, men ligger ”nede” kan de ikke hjelpe, sier Kitty. Hun nevner at de fleste sliter med skyld og skam og spør seg om hva de gjorde feil i barneopp-dragelsen, men da får de høre at dette kan ramme alle, og at det ikke er deres skyld. Stoffmisbruk kan skje i de beste familier.

Venninnene får høre mye negativt, men støtter hverandre til å få utløp for det. Bjørg skyter inn at hadde det ikke vært for foreningen hadde hun ikke vært der hun er i dag:

– Jeg har alltid vært åpen og har bare opplevd å få støtte fra venner. Åpenhet hjelper og jeg har vært med i LMS-fore-ningen i 18 år. Uten foreningen hadde jeg ikke stått på bena! Hun har selv en narkoman sønn på 36 år og vil gjerne be-rømme Sollia-kollektivet i Søndre Land hvor sønnen hadde en meget god rusfri tid på medikamentfri behandling.

En mors frustrasjon – Det var ille da han gikk på heroin og satt med koppen sin ved Oslo S. Da han fikk metadon ble det nok bedre, vil jeg si, men han var uansett ikke fornøyd med metadonbehandlingen. Det aller beste for ham var likevel tiden på Sollia-kollekti-vet da han var helt stoffri. Bjørg håper at Helse Sør-Øst vil åpne opp for flere slike medikamentfrie tiltak.

– Nå er de narkomane på anbud, og de skal til og med kun få korttidsbehandling i ett år. Det gagner ikke rusmisbrukeren, kun statens lommebok! Mange hevder det tar like lang tid å bli ordentlig nykter som den tiden de har ruset seg. Bjørg sier oppgitt at ettervern også er av stor betyd-

ning: – Tenk på hvor lang vei de har å gå, og alt som de har mistet av nettverk, og de har bare narkomane venner. Sosial angst og huller i CV-en når de søker jobber, og andre har bare et eneste stort hull i CV-en. Da er det ikke rart at de blir gående på trygd, konkluderer Bjørg.

Ungdom og rusNoen mødre (beklager, ser ingen fedre) i senteret sliter med å roe ned unger

som hyler og maser om godteri, og det er kanskje ikke smart at ungene får alt de peker på og har lyst på? Måtte de holde seg unna stoff når de blir større, tenker jeg. Mens vi sitter i kafeen og ser alle menneskene som haster forbi i rulletrappene og i butikkene, kommer vi inn på hvor mange mennesker som er berørt av rusproblemer. Vi snakker om at i den nære familien kan det fort berøre minst syv personer; mor, far, søs-ken og besteforeldre. Bjørg og Kitty er enige om at det er vanskeligst å hjelpe i familier som har barn på rundt 20 år og yngre.

– Disse barna på 18-19 år sier de ikke har noe stoffproblem og at foreldrene er hysteriske. Derfor forsøker vi i LMS å diskutere mer bruk av tvang, men det er vanskelig å få gehør for det. Slik kunne noen vært reddet. Kitty var vitne til en gjeng med svært unge jenter på 12-14 år som snakket med to mer voksne karer som satt i en bil. Hun ble mistenksom og våget seg nærmere.

– Nå har vi handla nok for denne gan-gen, hørte hun idet de gikk videre.

– Hva handlet de, om ikke stoff? spør Kitty.

– Mange ungdommer vet ikke hva de får i seg på fest. Er de fulle fra før av og sammen med venner, er det ikke sikkert

de sier nei. De er også redde for å ikke lenger være ”in” blant vennene sine, me-ner Bjørg. Siste ord går til Kitty:

– Du må huske å få med at pårørende kan ringe oss, enten de vil være med i en gruppe eller har behov for å møte oss for en prat, hjemme eller på kafé. Vi har medlemsmøter og sosiale samvær an-nenhver uke.

MaritaNytt takker for praten, og vi haster alle videre til nye oppgaver.

Landsforbundet mot stoffmisbruk har døgnåpen støttetelefon for hele landet: 815 00 205. For mer info se: http://www.motstoff.no/LMS har flere lokalavdelinger. Lørenskog har kontakttlf: 924 65 265. For Oslo: Kontortlf. 22 20 30 02. Hjemmeside: www.lmsoslo.no

Fra frustrasjon TIL AKSJON

- Det kan bli mye gråt, men plutselig deler kanskje noen en positiv historie:”Vår datter har blitt sosionom, og hun var ”på kjøret” før”. Slike historier og lignende har vi hørt.


Jonny giftet seg i Kenya

Etter mange år som narkoman med flere overdoser og mis-lykkede behandlingsopphold bak seg, fikk kristiansanderen Jonny Pedersen en åndelig opplevelse av Jesus. Det hjalp ham til å endre livskurs (se fak-simile fra MaritaNytt 4-06). I tre år reiste han med Maritafilmen og holdt foredrag på over 100 skoler. Nå er han i gang med et forebyggende hjelpearbeid i Mombasa.

HJELPER BARN I SLUMMENAv Bjørn Olav Thune

Foto

: Jon

nys p

rivat

e bi

lder


Jonny Pedersen i Kenya HJELPER BARN I SLUMMEN

Jonny har laget flere filmer og er liden-skapelig kreativ. Han jobber for Penelope Film i Kristiansand for å tjene til livets opphold. I dag bor han i storbyen Mom-basa, Kenyas nest største by, som ligger ved Det indiske hav. Sammen med sin ke-nyanske kone Stella John Masiga, ønsker han å gå løs på de mange uløste sosiale oppgaver i storbyen. Gjennom Kids of Mombasa har de inngått et samarbeid om daglig lunsjutdeling og støtte til barna ved førskolen St. Paul’s Children Centre (se mer på http://www.kidsofmombasa.org). Like før kaoset som ble utløst av presi-dentvalget i romjulen, stelte Jonny i stand en flott julefeiring for 150 personer (for-eldre og barn), med full middag, hvor 70 barn fikk sin første julegave noensinne.

Konflikt og uro i KenyaDa uroen etter presidentvalget i desember 2007 rystet Kenya med vold og opptøyer, var Jonny hjemme i Norge for å jobbe med en ny film, mens Stella og barna var i Kenya. Den 27. desember var det valg av president, parlament og lokale råd. De to fremste presidentkandidatene var Mwai Kibaki, som stilte til gjenvalg, og oppo-sisjonsleder Raila Odinga. Under opp-tellingen kom anklager om valgjuks. Da president Kibaki ble erklært som vinner, brøt uroligheter umiddelbart ut. Uroen har fulgt etniske skillelinjer. Konfliktene har stått spesielt hardt mellom president Kibakis folkegruppe kikuyene, og oppo-sisjonsleder Odingas folkegruppe luoene. Per 20. februar er over 1000 drept og 300 000 er drevet på flukt. Det er hevdet at de etniske kampene var planlagt lenge før valget. Kofi Annan leder forhandlinger mellom presidenten og opposisjonen for å finne fredelige løsninger. 28. februar ble en samarbeidsavtale signert, noe som gir håp om fred.

MaritaNytt spør: Hvordan havnet du i Afrika, Jonny?

Han kan ikke skjule sin begeistring i det han sier: – Etter å ha chattet en god stund med Stella John Masiga fra Kenya dro jeg ned for at vi skulle bli bedre kjent med hverandre. Stella var ei fantastisk dame! Familien hennes gjorde også inn-trykk. Vi giftet oss 25. august 2007. Han har tatovert Stellas navn inn med store

Jonnys ærlige og oppsiktsvekkende livshistorie sto å lese i MaritaNytt nr. 4 i 2006 og på www.marita.no under tittelen Gud bryr seg om enkeltindivider.- Jonny Pedersen tok pistolen til munnen. Vennegjengen hadde sett filmen Hjortejegeren sammen, og var inspirert av scenene med russisk rullett. – Jeg kan gjøre det samme, bare du gir meg to doser, skrøt Jonny til sin kamerat. Han trakk av gasspistolen og falt om. – Kula satte seg fast fem centimeter inn i hodet, forteller han. Han ble lagt på operasjonsbordet, men legen kunne ikke hjelpe ham. – Legen sa at kula lå to millimeter fra livsnerven. Han turte ikke operere, forklarer Jonny. De brakte han tilbake til rommet, hvor han deprimert ble liggende alene. Plutselig stod det en mann ved siden av ham. Han rakte ut sine hender. De hadde hull etter nagler. – Jeg hadde gått på søndagsskolen som liten og visste hvem han var, forteller Jonny.

Faksimilebilde fra MaritaNytt 4-06Fo

to: S

teph

en F

olde


– Jeg har et vanvittig behov for spenning og kick i hverdagen.


bokstaver på sin høyre arm, og da er det ikke plass til stort flere tatoveringer, ten-ker jeg, for de er overalt. Jonny dukker ned i ryggsekken, drar opp lap-top’en og viser oss bilder fra bryllupet og livet i sitt nye hjemland. Siden Jonny er interessert i dyreliv og friluftsliv, har han etablert et safarifirma for å tjene til livets opphold (http://www.explorerssafaris.net). Stella er sekretærutdannet og utfyller Jonny på en fortreffelig måte i administrasjonen.

SnifferneDet er mye nød i storbyen. I ett av Mom-basas ti slumområder har Jonny kontakt med flere gutter som sniffer daglig.

– Det som slo meg hardest var å se unger i 3-6-årsalderen som bodde på gata. Jeg fant også limsniffere på 6-8 år. Med fortid som limsniffer selv vet jeg hva det gjør med barnas mentale og fysiske utvikling, sier han med alvorlig mine.

– Jeg må være realistisk og bygge tillit over tid med dette miljøet. Det er mer enn 400 limsniffere. Med filmutstyr til en verdi på 100 000 kroner dro Jonny inn og filmet og intervjuet i Kisimani-slummen, hvor førskolen ligger.

– Sjåføren går aldri dit etter mørkets frembrudd. Han fortalte at to dager tid-ligere hadde politiet skutt en mann der, og barna som så på viste ingen tegn til å reagere, da dette er hverdagen deres. Voldtekter, ran, drap og rus, ja misbruk av unger og hele spektret fins der.

Den enkeltes verdi– En dråpe i havet er i alle fall en dråpe i havet, selv om Mombasa har mer enn 1,1 millioner innbyggere. Jesus sa: ”Det dere gjør mot en av disse mine minste, det har dere gjort mot meg”. Hvis vi i Kids of Mombasa-organisasjonen kan bety en kursendring for én av disse ungene, er

jeg fornøyd! brenner Jonny av. Først ten-ker jeg at det var små tanker, men vi kan forstå Jonnys sterke fokus på verdien til bare ett barn. Med tanke på hans egen

kursendring og opplevelse er målet om å gi ett menneske et nytt liv faktisk meget edelt, men han har nok enda større planer i tankene, for Jonny fortsetter:

– Ved å bygge relasjoner til førskoler og få goodwill blant lokalbefolkningen og politikerne, vil det bli lettere å gjøre en bedre jobb blant limsnifferne også. Etter tiden i Maritastiftelsen har Jonny forstått at det er en bedre investering å forebygge enn å rehabilitere. Leiv Holstad i Maritastiftelsen har sendt med ham et

En av elevene ved førskolen i slummen

viser stolt fram sin nye kjole og dokke.

I ett av Mombasas ti slumområder har Jonny kontakt med

flere gutter som snif-fer daglig. Det er ikke

mange som våger seg inn der. Arbeidet til

Kids of Mombasa går ut på å hjelpe gate-

barn/limsniffere, og gi dem tro på fremtiden. Fo

to: J

onny

s priv

ate

bild

er

Foto

: Jon

nys p

rivat

e bi

lder

8 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2008


anbefalingsbrev han kan vise til myndig-hetene for å hjelpe til med forebygging.

Siste nytt fra MombasaJonny forteller at uroen har påført mye sorg og frykt hos barna og de voksne på førskolen. Foreldrene til ett av barna ble drept i opptøyer like ved senteret, men det finnes også lyspunkter:

– Vi serverer varm lunsj til 80 barn hver dag. Dette har blitt gjort mulig ved støtte fra norske bedrifter, medlemmer og venner. Kids of Mombasa er nå registrert, og har blitt godt mottatt av presidentens representant og landsbyens eldste i om-rådet.

SpenningDet er tydelig at Jonny brenner for å bruke livet til noe meningsfylt:

– Mange sier til meg at jeg bør få meg en vanlig jobb på Kiwi eller i Parkvese-net. Jeg har prøvd å leve et A4-liv som vaktmesterassistent i en periode, men jeg passet ikke inn, humrer han, og forklarer at han har en AD/HD-diagnose. Selv om han vet at han er frisk og ikke tar medi-siner, ligger kreativiteten og spenningen latent på et høyt nivå.

– Jeg har et vanvittig behov for spen-ning og kick i hverdagen.

Hvordan får du fylt dette behovet?– Gjennom filmprosjekter hvor jeg

kan skape noe og se resultater. Frilufts-liv og dykking, møter med nye kulturer og nye mennesker er også spennende. Så får vi høre om en klatretur hvor Jonny festet stroppen til ryggen for å rappellere nedover fjellet. Jonny gikk ned med an-siktet først, noe som strider mot all sunn fornuft. Stroppen skal helst være festet til magen slik at klatreren kan ha ryggen ut på vei ned. – Dette røsket skikkelig, ler han. Under dykking i Kenya dristet han seg til å klappe en murene, som er en slags ål med kraftige kjever.– Steinbiten blir som en akvariefisk i sammenligning, humrer Jonny, og legger til at han prø-ver å trekke grensene innen det som er forsvarlig.

Jonny visste ikke at det ville bli så mye kaos og uroligheter i hans nye hjemland, men kjenner vi Jonny rett, finner han nok en vei gjennom utfordringene.

I afrikansk kultur må Jonny spille på andre strenger enn i Norge.

Med god næring blir det også bedre læring på førskolen.

Dette er god mat! Barna ved førskolen i slummen koser seg med lunsjen.

Foto

: Jon

nys p

rivat

e bi

lder

Foto

: Jon

nys p

rivat

e bi

lder

Foto

: Jon

nys p

rivat

e bi

lder


En fredagskveld var det konsert på Sub Scene hvor jentene og guttene fra musikk-verkstedet var i aksjon. Ole Halvard Sveen har vært leder for musikkverkstedet fram til 1. januar 2008. Han har gjort en kjempejobb og vi takker ham for innsatsen.

Anders Kristoffer Wiik, sivilarbeider, mil-jøarbeider og gitarinstruktør på musikkverk-stedet: – Utrolig fet kveld. Mange av de som spilte i dag har aldri drevet noe med musikk

Hva skjer’a? MARITA UNG

Fotograf: Alexander Botn

Gitarinstruktør Martin Sivertsen fra Benea Reach

t.v. sammen med jente-bandet MULS, Elisabeth,

Tina og Vilja (fremst)

Elisabeth i herlig bassdriv Tina i dyp konsentrasjon på trommer

Tina og Ole Halvard in action


fra før av. Det er imponerende. Jeg synes det er rått å få være med på musikkverkstedet. Det er stor pågang med folk som har lyst til å begynne, og det er jo positivt!! Mange av de går på Sub Church daglig, så man treffer de ofte igjen på Sub Cafe fredagene som Marita Ung har ansvaret for. Så man danner er stort nettverk ut i fra de to kveldene. Veldig bra.

Daglig leder i Maritastiftelsen, Johan Edvard Grimstad, var til stede og oppsum-

merer kvelden på Sub Scene slik: – Mørkt lokale, råe rytmer og råe stemmer, kule musikere og ei dame som i ett band er vo-kalist og trommis i det neste. En instruktør som blir heiet på scenen og som har gitt deltakerne et mot og noen ferdigheter som gjør at de tar skritt de for kort tid siden bare drømte om. Lokalet er fylt av 60-70 ungdommer (16-25 år), - en semesterav-slutning for musikkverkstedet i Marita

Ung. - Forresten - det er noen ”gamlinger” rundt i kantene; - noen foreldre filmer også på video. Østfoldingen fra Råde sliter nok litt. For her er det mørkkledde guttær med langt hår som head-bængær, unge kvinner som spellær fletta av en kæll fra bøgda (på 43), - som en gang trudde han var urbani-sert. Detta ærnte min musikk, men musikk ær’e, – og fantastisk ær’e! Takk til unge ...og de litt eldre.

Marita og Jim lar det stå til

Anders lærer bort nye grep

11MARITANYTT :: Nr. 1 – 2008

Jens er på full fart nedover. Det verste er at han vet det så godt. Langs veggene i de mørke gangene henger det noen pos-ters med advarsler: Det er ikke for sent å snu! Noen er mer fristende og opplyst av spotlights: Over skyene er himmelen alltid blå.

Han forsøker å snu, men det koster så mange krefter å orientere seg i den mørke tunnelen. Bena vil ikke lystre ham, og hver gang han prøver å snu hodet i mot-satt retning drar en usynlig kraft ham til-bake. En usynlig knyttneve dunker ham i ryggen. Han hører stemmer som truer og spotter: Kom deg videre, du skal ned, skjønner du vel, ned, ned, ned, ned. Du kommer aldri opp igjen. Hjertet hamrer og det svimler for Jens, som føler at han faller ned, ned, ned....

Det begynte så forlokkende den dagen han gikk forbi inngangen til ”Frihetens Grotte”. Smilende og sjarmerende ønsket de ham velkommen til en gratis prøvetur. Jens lot seg rive med og satte seg inn på noe som virket som en bane. Han satte

seg godt til rette og trakk pusten ekstra dypt mens banen skjøt fart. Spenningen var til å ta og føle på. Magen veltet seg, men straks kriblet og kilte det i hele krop-pen, og han følte han ble båret fram på en bølge av berusende frihet. Det bølget fram og tilbake i hele kroppen. Jens lo seg skakk og la hodet tilbake. En varm vind kom mot ham og han kjente hvordan han fikk ”bakoversveis” og lot seg føre med vognens bevegelser i svingene. Kult! Men plutselig var reisen over.

– Nå, hvordan var det? spurte vakten. Skal du ha en tur til med det samme?

– Nei, jeg kan vente, men jeg kommer sikkert tilbake snart.

– OK, et tips til deg: Hvis du kjøper et flexikort er det billigere enn om du betaler for hver tur. Bare henvend deg i luka der borte, du!

– Ja takk, det skal jeg gjøre!Jens kjøper et kort og stapper det i

lomma mens han løper for å rekke av-talen med vennene. Neste dag går han forbi ”Frihetens Grotte” igjen og tenker

Hvor erUTGANGEN?

Av Bjørn Olav Thune

En forebyggende og dramatisert novelle for Marita

på opplevelsen fra dagen før. Lurer på om han skal ta en tur til, men egentlig har han planlagt noe annet. En annen gang, tenker Jens og vil bare gå forbi. Da skjer det noe; vakten drar kjensel på Jens og roper til ham:

– Hei, Jens. Takk for i går, nå er det ak-kurat en ledig vogn, stikk innom, da vel?

– Eeh, jeg hadde tenkt meg den andre veien, men ...

– Det tar ikke lang tid, Jens, i dag er det noen ekstra overraskelser i showet langs banen. Mange flere passasjerer enn i går.

– Ok, kommer!– Flott, her, ta på deg disse brillene

og headsettet!Jens protesterer ikke. Vel inne i grotten

med god fart på banen spilles det heftig musikk. Bassen og rytmen dunker i ma-geregionen og setter en ekstra spiss på opplevelsen. Et forrykende multimedi-ashow viser seg og kombinasjonen over-går gårsdagens happening. Sprø ansikter og farger kommer imot ham mens han

Det begynte så forlokkende den dagen han gikk forbi inngangen til ”Frihetens Grotte”. Smilende og sjar-merende ønsket de ham velkommen til en gratis prøvetur. Jens lot seg rive med og satte seg inn på noe som virket som en bane.

Foto

: Ste

phen

Fol

de


suser innover og oppover tunnelene. Det er akkurat som han deler opplevelsen med passasjerene i de andre vognene. Noen ler, noen hyler, noen måper og noen bare stirrer, men etterpå er de fleste enige om at det var noe de kunne gjenta, bortsett fra to stykker som lå og spydde.

Jens kjente seg litt ør og tom etterpå, men tenkte likevel å ta en tur til senere i dag!

Over en periode ble det flere turer. Etter en runde med banen skulle Jens en dag til å gå mot utgangen. Da ser han tre kamerater stå utenfor. De må ha ventet på ham.

– Hei, Jens, hvor har du vært, vi har ikke sett deg på en stund?

Nå virket det som det var en kløft mel-lom dem. Jens syntes de så litt kjedelige ut og han gadd ikke være med dem. Plutse-lig var det noe inni ham som signaliserte at de ikke kom til å forstå ham, og at de snakket et annet språk. Han hørte lyder komme ut av munnen deres, men forsto ikke hva det betydde. Så viste det seg at de ikke forsto ham heller. Jens ble nervøs og fikk lyst til å stikke. Han ble tørr i mun-

nen og kjente hjertebank, bena dirret.– Kan ikke forklare, dere skjønner in-

genting likevel, jeg må stikke!Da var vakten der igjen.– Jens, ikke bry deg om dem, ikke stikk

av, bli heller med meg så skal jeg vise deg en annen tur. Nå har du kjørt økonomi-billett for lenge. Jeg skal ta deg med på førsteklasse, på en introduksjonstur.

Jens slappet av igjen. Bare å høre stem-men til vakten ga en beroligende effekt.

– Vi må være raske om vi skal rekke å få plass, kom igjen!

Jens lurte på hva bokstavene på vog-nene sto for, han så en K og en H.

– Ikke bry deg om det, kom ombord, fort!

Det var slik Jens byttet bane, og fra den dagen så han ikke dagslyset mer. Han var inne i grotten hele tiden. Det som før hadde virket så befriende var blitt til et monster som ville kvele ham. En dag fikk han en uhyggelig opplevelse. Han ble kastet av banen i fart, og ble lig-gende langs tunnelveggen. Av og til hørte han banen gå forbi med hvinende lyder. Hele kroppen ristet og skalv av trykket og ramlingen.

Langt borte fra hørte han vaktmannen le hysterisk:

– Haha, toget har gått for siste gang. Fra nå av må du gå selv, og du finner ikke veien ut! ÆÆhhhhh!

Hvor er utgangen? Kan du ikke vise meg utgangen??

Jens begynner å gå, han vet at det

går nedover, og han er helt alene. Det er mørkt og kaldt, uhyggelig ensomt. Han tenker på å snu og gå oppover mot ly-set, men det er bekmørkt, bortsett fra glimtene han får nå og da. Han vet ikke om det er minner i sinnet eller om det virkelig er reklameplakater om en an-nen verden der oppe. Langs veggene i de mørke gangene henger det noen pos-

ters med advarsler: Det er ikke for sent å snu! Noen er mer fristende og opplyst av spotlights: Over skyene er himmelen alltid blå. Han forsøker å snu, men det koster så mange krefter å orientere seg i den mørke tunnelen. Bena vil ikke lys-tre ham, og hver gang han prøver å snu hodet i motsatt retning drar en usynlig kraft ham tilbake. En usynlig knyttneve dunker ham i ryggen. Han hører stem-mer som truer og spotter:

– Kom deg videre, du skal ned skjøn-ner du vel, ned, ned, ned, ned. Du kom-mer aldri opp igjen. Hjertet hamrer og det svimler for Jens, som føler at han faller ned, ned, ned....

Men, er det ikke konturene av et men-neske? Mot ham kommer det en skik-kelse.

– Hjelp, hjelp, jeg finner ikke utgan-gen! skriker Jens.

Mannen bøyer seg ned til Jens, tar ham i armen og sier:

– Følg Meg, så går vi sammen opp. Jeg vet hvor utgangen er. Jeg er her og leter etter dere hele tiden. Der oppe er det lys og du kan se den blå himmelen.

– Jeg har ikke krefter, orker ikke å gå!

– Jo da, jeg slipper deg ikke. Ta et skritt om gangen.

Mannen er sterk og ordene hans virker sanne. Kanskje han vet hva han prater om, tenker Jens, og tar det første, fam-lende steget.

– Se, du kan gå, kom, følg meg!

Hvor er UTGANGEN?

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ale

xand

er B

otn


Foto

: Ste

phen

Fol

deFo

to: S

teph

en F

olde- Amsterdam snur

(Kilde VG-nett)Debatten om forbud mot sexkjøp ser ut til å få god drahjelp fra flere hold. Borgermesteren og bystyret i selveste Amsterdam, som er byen med det mest åpenlyste tilbud av salg og kjøp av sex, ønsker nå å innføre flere tiltak for å få ned prostitusjonen. Regjeringen i Stor-britannia tar også nå til orde for et forbud mot sexkjøp.

Hallikvirksomhet som utnytter kvin-ner i sexindustri og prostitusjon skal ikke lenger få bevege seg i en frisone, derfor vil de at loven omgjøres. Sven-skene kommer nå med gode statistikker som slår beina under argumentene til de som er mot forbud. Sverige hevder loven fungerer, og at prostitusjonsmil-jøet ikke har gått under jorden. I Norge diskuteres høringsforslaget til den nye loven nå, og den vil høyst sannsynlig tre i kraft i 2009.

Amsterdam vil rydde oppi Red Light district

– Legalisering av prostitusjon har ikke gitt de resultater vi håpet på, sa borger-mester i Amsterdam, Job Cohen. Han er bekymret for gangsternes dominering av sex-industrien i Amsterdam. Derfor øn-sker bystyret å innføre sikkerhetsfirmaer for prostituerte. Det betyr at alle firmaer må være registrerte, ha lisens, fast adresse og telefonlinje, samt at økonomien deres vil bli overvåket. Fra 2003 har flere bor-deller og sexklubber blitt stengt. Hus i sentrum, som rommer en tredjedel av prostitusjonsvinduene, selges nå til in-dustri. Håpet er å gjøre om hele kvartaler til boliger, butikker, restauranter og luk-suriøse hoteller. Målet er at innen 2012 skal prostitusjon kuttes ned med flere titalls prosent. Lederen for de prostituer-tes informasjonssenter, Mariska Majoor, bruker det samme argumentet som er

vanlig i andre land: De prostituerte vil gå under jorden, og politikerne vil tro at det de ikke ser heller ikke skjer, sier hun. Dette imøtegås nå kraftig fra svensk ekspert på prostitusjon.

Loven fungerer i SverigeI et intervju med Klassekampen hevder

”prostitusjonsekspert” Gunilla Ekberg at loven mot sexkjøp fungerer og at antall prostituerte nesten er halvert i Sverige. Fra januar 1999 til 2004 ble antallet kvin-nelige gateprostituerte redusert med 30 til 50 prosent, og lite tyder på at innen-dørsmarkedet har eksplodert i samme periode. Gunnilla Ekberg var den sven-ske regjeringens ekspert på spørsmål om menneskehandel og prostitusjon fram til 2006. Hun leder i dag organisasjo-nen ”The Coalition Against Trafficking in Women-International” (CATW.) På spørsmål om gaten er ryddet svarer hun

SEXKJØP


at tre måneder etter forbudet ble innført var gatene tomme. Selv om det fortsatt forekommer gateprostitusjon nå er de prostituerte færre. Menn vil ikke bli tatt for å kjøpe sex.

Ikke fra gata til nettet – Det finnes intet bevis for at alle de som tidligere kjøpte sex på gata har beveget seg over til nettet for sexkjøp, ifølge Nett Sex –prosjektet ved Göteborg Universitet. Prostitusjon kan ikke gå under jorden. Det er en forutsetning at kunden kan komme i kontakt med kvinnene. Og kan sexkjøpere finne fram på nettet, så kan også politiet.

– Vi fikk loven på plass i tide. Det vil si før organisert kriminalitet innen handel med kvinner kom på plass, slik som dere nå har i Norge, sier Gunilla Ekberg til Klassekampen.

Flere positive effekterRikskriminalpolisen utga sin egen rap-port i 2003, og det stemmer med Ekbergs 2002- rapport. I kriminalpolitiets rapport står det: – Sexkjøpsloven har hatt posi-tive effekter på menneskehandel. Flere kvinner skal ha fortalt i forhør at halliker

og menneskehandlerer ikke lenger ser på Sverige som et godt marked. Dette er oppsiktsvekkende! Nettopp fordi kvin-nene må eskorteres til kjøpere, rekker de ikke å betjene like mange kjøpere som de kunne ha gjort i et bordell el-ler i gateprostitusjon. Dette, sammen med kundens krav til diskresjon, er for vanskelig. Rikskriminalpolisen imøtegår de som er redde for at et forbud tvinger menneskehandelen under jorden, og slik utsetter kvinner for mer vold: – at pro-stitusjon og handel ikke er synlig betyr ikke at politiet ikke får informasjon om hvor den pågår. Internettspaning, fysisk spaning, tips fra allmennheten og andre kilder gir slik informasjon. Nok ressurser er det eneste som trengs for å gå til bunns i menneskehandel og se til at sexkjøpslo-ven overholdes.

Gunilla Ekberg mener politiet må en-dre syn på prostitusjon, og at de må se at det er sexkjøpere som er den økonomiske forutsetningen for prostitusjonen.

Storbritannia vurderer sexkjøp-forbud Den britiske regjeringen vurderer forbud mot kjøp av sex, ifølge Guardians nett-

utgave. Årsaken til dette er blant annet at de har sett den positive utviklingen i Sverige og ønsker å følge deres eksempel, for slik å stoppe omfattende innførsel av utenlandske kvinner og menn til prostitusjon. I Storbritannias bordeller kommer 85 prosent av kvinnene fra ut-landet. Dette er regjeringens egne tall, og de erkjenner nå at de har gjort for lite for å bremse den raske veksten i pro-stitusjonen.

Justisminister Knut Storberget vil ikke at Norge skal bli et fristed for hal-liker og menneskehandlerer, og ønsker å stanse prostitusjon i Norge: Ny lov som straffer sexkjøp med bøter, fengsel i inntil seks måneder, eller begge deler kan tre i kraft fra 2009. Dette er samme straffe-ramme som i Sveriges modell, innført i 1999. Svenskene har hatt åtte år på seg til å undersøke lovens virkning, og det blir positivt lagt merke til i Europa.

MaritaNytt mener at dersom lov mot sexkjøp innføres i Norge er det sannsyn-lig at bakmennene for menneskehande-len vil se på Norge som et mindre attrak-tivt marked enn de gjør i dag. En effekt av dette vil bli redusert kriminalitet og begrenset tilgang til disse miljøene.

SEXKJØP – Amsterdam snur

Liv Jessen fra PRO-Senteret, Jan Austad fra Justisdepartementet og Leiv Holstad debatterer kriminali-sering av prostitusjon, 26. februar på Frokostkjelleren ved Universi-tetet i Oslo.

Foto

: Ste

phen

Fol

de

15MARITANYTT :: Nr. 1 – 2008

Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

M A R I TAs t i f t e l s e n

Hjelp oss å hjelpe

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.30 – 17.00 Lørdag: kl 11.00 – 16.00

MaritaBruktbutikkMarkveien 67, Oslo

Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]

Du som ønsker å støtte

Maritastiftelsens virksomhet,

ta kontakt på tlf 22 04 54 00

eller epost [email protected]

HER KUNNE DINANNONSE STÅTT.

Documents

Maritanytt nr 1 2008