N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 3 – 2 1 . å r g a n g

SIDE 4

SIDE 8

SIDE 13FOTO

: Jof

rid

Land

a

Nytt bo- og arbeidsfellesskapElStaNgEN gårD Er åpNEtBon tomme i MaritabutikkenStor kjærlIghEt I DE SMå tINgENEpeter olsenEN Bror på MarIta Bo

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-

mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i syv andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisst-

gjøre målgruppen og konsekvensene av

deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasan-

gen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-

kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botrenings-

tilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risiko-

sonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy house: et sted i Skedsmo for mennesker

som trenger støtte og fellesskap i utfordrende livs-

situasjoner.

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-

sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser på fem forskjellige steder i Norge.

arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i

Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedo-

nia, Danmark og Island.

teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957. www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen fi-

nansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

selvødeleggelse? Hjelp til– Livet vårt er et helvete. Han stjeler penger

og verdisaker fra oss. Om jeg ikke gir han

penger, truer han meg. Dette har pågått i

årevis, og jeg har hatt hjerteattakk to gan-

ger de siste par årene. Hva skal jeg gjøre?

Tårene strømmet nedover kinnene på

denne fortvilte mammaen mens hun for-

talte om sin 32 år gamle narkomane sønn.

– Jeg tør ikke å reise bort, for flere ganger

når han har kommet hjem midt på natta

og begynt å lage mat, har han sovnet på

sofaen mens kokeplatene står på. Det har

vært flere branntilløp, men heldigvis har vi

klart å slukke.

Når hun hadde fortalt ferdig, gjorde jeg

følgende oppsummering: Han er altså 32

år, bor fortsatt hjemme, han har nøkler til

huset, han kommer og går som han vil, du

hjelper han med penger selv om du vet at

de går til narkotika og du sponser livsstilen

hans ved å gi ham gratis hus, mat og klær?

– Ja, men han er jo narkoman. Han er

ikke i stand til å klare seg selv.

Jeg prøvde å forklare henne at han

sannsynligvis aldri ville komme ut av pro-

blemene sine dersom ikke hun sluttet å ta

ansvar for livet hans.

– Mener du at jeg skal kaste ham ut,

spurte hun.

– Ja, det mener jeg, svarte jeg. Det er

nok at han ødelegger sitt eget liv, om han

ikke også skal ødelegge ditt, dessuten gjør

du han en bjørnetjeneste ved å sponse

misbruket hans slik du nå gjør. Jeg prøv-

de også å forklare henne at det ofte må

en viss desperasjon til før det oppstår en

motivasjon til endring.

– Men, tenk om han dør på en overdose

etter at jeg har kastet ham ut, svarte hun.

– Det kan skje, men han kan like gjer-

ne dø på en overdose hjemme på sofaen,

svarte jeg.

Denne moren hørte dessverre ikke på

meg, og mindre enn ett år etter vår sam-

tale, ringte mannen hennes og fortalte at

hun hadde fått et nytt hjerteattakk, denne

gang med døden til følge etter at sønnen

hennes hadde brukt trusler og vold mot

henne for å få henne til å gi ham penger.

Er også norsk narkotikapolitikk en hjelp til selvødeleggelse?Denne moren ligner mye på hvordan fler-

tallet av norske politikere forholder seg

til narkotikaproblemene. ”Vi må jo hjelpe

disse stakkars menneskene”, sier de, men

hjelpen består stort sett kun av skadere-

duserende tiltak, mens troen på at det er

mulig å bli fri fra rusavhengigheten og bli

gjenoppbygget både fysisk, psykisk og

sosialt – er stort sett fraværende. I stedet

snakkes det om utdeling av heroin, meta-

don og subutex, som alle er sterke narko-

tiske medikamenter. En slik strategi er etter

min mening med på å drepe motivasjonen

til å bli rusfri.

Hvorfor heller ikke høre på oss som gjen-

nom mange år har levd rusfritt, i stedet for

å hente råd hos rusavhengige og lobbyister

med et liberalt syn på narkotika?

Livetpå MErCy houSE “Bevar hjertet ditt

fremfor alt, for livet gar ut i fra det!”

Planen for helgen var klar; Idol og Grand Prix-

finale fikk være, for denne helga skulle jentene på

Mercy Kids-kurshelg… Ingen tv, ingen pc… Det

betyr et hav av tid…

Av Rannveig Sellevoll

Det var forventningsfulle jenter som

møtte opp på Mercy House en fredag

ettermiddag i februar. Alle hadde vært

på jentekveld her tidligere, så det var in-

gen nervøsitet å spore. Tvert imot kom

jentene med klare ønsker for hvilke leker

vi skulle leke osv. Og tid til å leke ble

det. Vi lekte avisleken til hyl og høy lat-

ter, navninnlæring gikk på 1-2-3. Vi lek-

te mørkegjemsel, listet oss rundt i alle

kroker og håpa på at man ikke ble altfor

skremt av en hånd eller fot som stakk

fram på de utroligste steder. Vi fant på

rare historier, lekte mafia, spilte spill og

var ute og akte. Alt med stor iver, latter

og glede. Det toppet seg nok med et be-

søk på Oslo Gladiatorene hvor konkur-

ranseinstinktet ble testet i putekrig, su-

mobryting, hinderløype, Bungee run og

reaksjonsevne.

Men denne helgen handlet om mye

mer og viktigere ting enn alt dette: ”Bevar

ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet

går ut i fra det!” Hva er det som kjenne-

tegner mitt hjerte? Hva bor i Guds hjerte?

Hvilke mennesker har stor innflytelse i li-

vet mitt? Hva tenker jeg om meg selv?

Lever jeg ut ifra hvem jeg faktisk er, eller

på hvem andre sier jeg er? Hva er sann-

heten om meg? Hvilken verdi har jeg?

Dette er store spørsmål, men vi hadde tid

til å snakke, tenke på, skrive og tegne det

som kom opp i undervisning og samtaler.

Vi brukte tid på å gjenkjenne noen løgner

som hadde fått sette seg fast, og vi byt-

tet dem ut med sannheten som Gud har

for oss og om oss.

hverandre hvilke gode ting de hadde

oppdaget med hver enkelt av de andre

jentene. Det er godt å leve i dette, og

derfor gikk helgen så alt for fort! Men

da vi reiste hjem, hadde alle en større

bevissthet om å bevare hjertet framfor

alt – for livet går ut fra det!!

Neste Mercy Kids-helg er 3.-5. mai.

Kjenner du noen som er i alderen 10-

14 år – ta kontakt med rannveig@mercy -

house.no eller tlf. 95407879. Kurset va-

rer kun en helg og ikke i en uke, selv

om dette var et sterkt ønske fra helgens

deltakere…

Dette sier tidligere deltakere om Mer-

cy Kids kurshelg:

■ ”Det var kjempegøy! Verdens beste

Mercy Kids-helg!!!” jente, 12 år

■ ”Skulle ønske vi kunne være her MYE

lenger!” jente, 12 år

■ ”Det beste med helgen var å brenne

opp bekymringene mine!” jente, 12 år

■ ”Det skjedde noe inni meg da jeg brant

lappene. Nå kjenner jeg meg på en

måte...ren?!» gutt, 12 år ■ ”Jeg har lyst å dele noe. Glede” gutt,

10 år ■ ”Det er veldig bra at de ber for oss. Det

hjelper. Jeg føler at jeg blir godt tatt i

mot!” gutt, 12 år

■ ”Jeg syntes mercy kids var en kjem-

pekoselig helg med mye moro og fine

folk. Det var både gøy og lett å bli kjent

med de andre folka.” jente, 14 år

■ ”Det var et sted man fikk være åpne, si

det man følte og jeg trengte absolutt ikke

å være noen andre enn meg selv!”

Mercy Kids kurshelg er for barn og ung-

dom, 10-14 år. Mercy Kids ønsker å bidra

til at deltakerne får innsikt i hvordan de

blir påvirket, og selv er en påvirkning i

samspill med andre mennesker. Kurset

skal gi større bevissthet om egen verdi;

hvor høyt elsket og verdifull hver enkelt

er! Vi ønsker å bevisstgjøre om mulighe-

tene deltakerne har til å ta gode valg for

sitt eget liv, også i forhold til hva de vil

tenke om seg selv. Les mer om kurset på

www.marita.no/mercy-kids/

Da helga var over, sa så godt som

alle jentene at noe av det beste med

helgen var å få skrive ned løgner og

bekymringer på lapper og brenne dem

opp i ovnen for deretter å skrive ned

noen gode sannheter om seg selv. Vi

avsluttet helgen med at alle fikk fortelle

Besøk på Oslo Gladiatorene

MARITANYTT | Nr. 1/2013 3

Maritastiftelsens nye bo- og arbeidsfellesskap holder til på Elstangen Gård ved Tyrifjorden i Hole kommune. På vei fra Oslo og ned fra Sollihøgda kan jeg skimte Utøya og Storøya. Jeg er spent på hva som venter nede langs fjorden ved Utstranda 11 i Krokkleiva.

Av Bjørn Olav Thune

Etter flere måneder med oppussing er det godt å komme inn i varmen på Elstangen Gård

Spisekroken i huset er innredet og klar til mange gode måltider

og gode samtaler

4 MARITANYTT | Nr. 1/2013 FOTO: Bjørn Olav Thune

Elstangen gård er åpnet

– Hadde det ikke vært for Cecilie og Tord

hadde vi ikke vært i gang med dette. Vi

kunne jo fått besøk av en millionær som

kanskje bare ville døyve samvittigheten

sin litt og så trekke seg tilbake. Slik var

ikke Cecilie. Hun var gudesendt, slik vi

ser det. Vi hadde bedt mye og lett lenge

etter å få et sånt sted. Cecilie og Tord

fikk hjerte for oss i Maritastiftelsen og

Monsterbedriften når de så arbeidsinn-

satsen til gutta våre som gjorde en jobb

på Sundvolden sist sommer. De spurte

om det ikke var slik at vi var på utkikk

etter en eiendom? Resultatet var at vi

fikk disponere Elstangen og pusse opp

huset. Dette var ingen selvfølge, mener

Gunn, som tenker at de kunne jo vært

skeptiske med tanke på den gjengen de

slapp til. I stedet viste de tillit selv om de

ikke kjente oss. Hun roser Cecilie og Tord

for at de har tro på å hjelpe mennesker

og har et hjertelag for folk som behøver

støtte, omsorg og hjelp.  – De legger til

rette og spør hva vi har behov for. Hele

tiden er de med i planleggingen og har

åpnet dørene for oss inn til Hole kommu-

ne og lokalbefolkningen. Hole kommune

har vært veldig positive.

gode naboerDet er jo ofte underskriftskampanjer mot slike steder, men dere og Elstan-gen har blitt godt mottatt lokalt? – Å jada, her er det gode naboforhold,

sier en blid Gunn. – Fra en nabo fikk vi

julekort og vi fikk høre at vi var velkomne

En lang bjerkeallé viser vei inn til gårds-

tunet. Det er en rimelig kald dag ved Tyri-

fjorden og gradestokken viser 23 minus-

grader. Det er godt å komme inn i varmen

og bli budt på frokost. En av gutta har

stekt ris, bacon, coctailpølser, bønner og

egg. Rundt bordet går praten livlig mens

kroppen får næring. Gunn og Trond Aker-

holdt, Stig Morten Seierstad, Dag Jacob-

sen og Tord Laeskogen har et frokostmø-

te for å drøfte videre planer og hvordan

eiendommen best kan benyttes. Tord er

mannen til Cecilie Laeskogen, som var

deltaker i TV Norges ”Den hemmelige

millionæren” og besøkte Marita Bo og

Monsterbedriften i 2012. Sammen driver

de Sundvolden Hotel. Som tidligere om-

talt i Maritanytt nr 4-2012 og i TV2-serien

”En ny start på livet”, stilte de en eiendom

til disposisjon for Maritastiftelsen, slik at

drømmen om å gi en ny start for tidligere

kriminelle kunne bli virkelig.

FramtidsvisjonerDaglig leder i Maritastiftelsen, Dag B. Ja-

cobsen, henvender seg til Tord og gir ut-

trykk for hvor utrolig takknemlige de er for

at de har fått muligheten til å bruke ste-

det og ikke minst at Cecilie og Tord stiller

opp på den måten de gjør. Jeg legger

merke til den genuine interessen og imø-

tekommenheten Tord viser i drøftingene

om videre utvikling av Elstangen. Diverse

muligheter diskuteres og de ser også på

hvordan kommunen kan involveres. Under

en omvisning på eiendommen tar noen av

oss mulighetene området gir i nærmere

øyesyn. Det er bl.a. et steinhus, et stabbur

og en hytte på eiendommen som det også

trengs å gjøres noen grep med.

InnemiljøetStig Morten tar med seg en av gutta på

trening på Sundvolden og Juan og Milan

drar til Hønefoss for å kjøpe et lass ved

og noen matvarer. Gunn prøver å finne ut

om det blir laks eller svinekoteletter til mid-

dag, og det ender på svin, siden laksen

blir utstemt. En av gutta kan ikke ha svin,

så Gunn spør de andre hva han skal få da?

Vedkommende ber dem ikke tenke på ham

når de bestemmer middagsmenyen, for

han kan bare spise noe annet. Tonen mel-

lom alle er avslappet, munter og vennlig,

så her trengs det ingen mekling. En serber,

en bosnier, en filippiner, tre etnisk norske

og Akerholdt-paret finner løsninger på det

meste, både hva tro og handling angår.

Det er Gunn som har stått for dekora-

sjonene i huset. Her er det utstilt engler,

Jesusbilder, Maria, mor og barn-figurer,

kors, gamle små og store bibler som er

slått opp på utvalgte sider og framfor alt

masse levende lys, både i lysestaker,

som telys og i små krukker. Det er ingen

tvil om at tro er en av de naturlige ingre-

diensene i livet til de som bor her.

Møtt med tillitGunn, hva skjedde etter TV- pro-grammet ”Den hemmelige millionæren”?

Stig Morten (t.v.) og Tord lufter ideer

Vi er som en stor familie, sier Gunn.

Et hjem for både fengselsfugler og andre fugler

MARITANYTT | Nr. 1/2013 5FOTO: Bjørn Olav Thune

og at det var så hyggelig å se at det ly-

ser i vinduene på huset her. Barnehagen,

som ligger på Sundvollen ved siden av

oss, samlet inn penger til oss, det er jo

helt strålende!

Hva er det som er viktigst med et sted som Elstangen?– Den dagen man er ferdig med soningen

og skal ut av fengselet er det å ha et hjem

å komme til og noe meningsfylt arbeid helt

avgjørende. Mange slipper ut uten avtaler

og har ofte bare en søppelsekk eller bæ-

repose med noen få ting i og noen hun-

drelapper med seg. Da er veien kort til å

falle tilbake i det gamle mønsteret. Vi tror

på langvarige relasjoner, nettverk og et

helbredende fellesskap, sier Gunn.

En familie– En av guttene som er her nå sa til

meg at han hadde kjent den følelsen fra

dag én. Han brukte ordene familie og

trygghet for å beskrive sin opplevelse.

– Ja, mye er gjort når disse tingene er

på plass. Dette er et hjem, poengterer

Gunn.  – Alle som bor her er likeverdi-

ge og vi er som en stor familie. Det er

styrken vår. Noen bor her permanent og

noen bor her de dagene de jobber i Mon-

sterbedriften og river bad. Her fins det

som folk gjerne kaller for ”verstinger”,

men jeg er aldri redd. Verstingene her

krabber inn under ullteppet og nyter en

kopp te og oppfører seg som gentlemen.

Jeg har fått hilse på en ny kar som flyt-

tet inn i dag og han kom rett fra fengselet.

Det sier vel litt om familietanken når jeg

hører Gunn prate med ham og sier:  – Du

må bare ta deg mat, for her tar alle mat

akkurat som de vil, og alle må selvfølge-

lig vaske opp etter seg, legger hun til

med en munter latter.

jobber og flere plasserLederen av Monsterbedriften, Thomas

Doull og hans kone Trine er også med

på laget. Gunn syns det er kjempebra

at de også er tett knyttet opp mot bo- og

arbeidsfellesskapet. Koblingen mellom

Maritastiftelsen og Monsterbedriften er

unik, hevder Gunn:  –Tenk hva det betyr

for gutta å få jobbe og samtidig ha et

bofellesskap! Uten det rakner det fort.

Du skal leite lenge etter fellesskapet de

har i Monsterbedriften og hun berømmer

Stig Morten Seierstad:  – Han er et for-

bilde og bærer hver eneste gutt i hjertet

sitt. Han ber for dem, for hver og en og

tenker på dem, ringer dem opp. Nylig

hadde vi et kveldskurs og en evaluering

der alle gutta i Monsterbedriften var til

stede. De satte ord på hva som var bra

med arbeidsdagen og tok også fram ut-

fordringer de slet med. Jeg har sett store

tøffe gutter grine over å ha fått mulighe-

ten til en ny start. Vi kan ha flere gutter

og behøver flere rom og sengeplasser

så fort som bare det, avslutter Gunn. Te-

lefonen hennes ringer og det er en gutt

som er ventet til intervju og samtale og

spør etter veien. Kanskje får den karen

en ny familie?

Vi har spurt Cecilie og Tord M Laeskogen hvilket inntrykk de har av de nye naboene på Elstangen

Vi har det siste året blitt godt kjent med Maritastiftelsen og alle de fantastiske menneskene som arbeider der. Vi opplever Maritastiftelsen som en veldrevet og ryddig organisasjon, med mennesker med stort hjerterom og tålmodighet, i sitt utrettelige arbeide for at andre skal få en bedre hverdag. Sundvolden Hotel har også benyttet Monsterbedriften på flere prosjekter ved hotellet, og de står på skikkelig til jobben er gjort. Vi håper at Elstangen vil bli en trygg og god ramme for mange mennesker, og det er utrolig hvor grundig håndverk som er utført og så koselig det har blitt, så nå må vi skape de gode opplevelsene sammen. Beste hilsen Cecilie og Tord

Vi takker alle som har bidratt i oppussingen og etableringen:

■ Maxbo Hønefoss ■ Seierhus AS ■ Dewalt ■ S-Bygg ■ Henning entreprenør ■ Henning Karlsen i AK Elektro ■ Christian Ringnes ■ VVS-Marketing

Elstangen gård er åpnet

Steinhuset og stabburet på tomta

MARITANYTT | Nr. 1/20136 FOTO: Bjørn Olav Thune

Fredag den 7. desember had-

de musikkverkstedet konsert

på SubScene i Kirkegata i

Oslo. Etter et halvt år med slit

og øving var de endelig klare

for konsert, og ungdommene

leverte varene som vanlig!

På repertoaret var det denne

gang alt fra Muse og My Che-

mical Romance til Refused og

Jeroan Drive! 

Musikkverkstedet er et til-

bud for ungdom der man kan

lære et instrument og å spil-

le sammen i band. De møtes

hver tirsdag på Sub for øving

og fellesskap. Det har i mange

år vært et samarbeid mellom

Sub Scene og Marita for å ska-

pe et miljø for musikkinteres-

serte ungdom i Oslo Sentrum. 

Musikkverkstedet er under

en del av Marita som heter

Marita Ung, som driver fore-

byggende arbeid i miljøet på

Sub. I tillegg til musikkverk-

stedet holder de en fredags-

café i Sub Café hver fredag,

og tar med seg ungdommene

på forskjellige turer og andre

aktiviteter.

Monsen, Nikolai og Martin

Monsen og Elise

Nikolai, Marius og Egill

Martin og Kristian

7MARITANYTT | Nr. 1/2013

Av Jofrid Landa

Hvis du var innom Maritabutikken i Markveien før jul og møtte et julereinsdyr som smilte og sa hei til deg med en vennlig Stavanger-stemme, så har du garantert truffet på Tom André Håland, eller Tomme, som han ofte kalles. Å beholde det barnlige og leken i seg, er noe Tomme ønsker i møte med mennesker. Akkurat som Jesus sa at vi må bli som barn, for å skjønne Guds rike, mener Tomme vi har mye å lære av å være i kontakt med barnet i oss. Ikke ved å bli barnslige, men ved å finne frem barnligheten; i utforskertrangen, åpenheten, kreativiteten og lekenheten. Så hvis reinsdyrhorn på hodet får en person i butikken til å smile, så har det vært en verdifull gjerning, synes Tomme.

Bontomme: StorkjærlIghEt I DE SMå tINgENE

FOTO: Jofrid Landa8 MARITANYTT | Nr. 1/2013

Mitt CalcuttaSiden januar 2011 har Tomme jobbet del-

tid på Maritabutikken, i tillegg til at han

jobber på P22, et rusrehabiliteringssenter

som er del av KRAFT-nettverket Marita-

stiftelsen er med i.– Jeg ønsker å bruke

livet til å være en sosial ressurs og være

til stede for mennesker som har det tøft,

sier Tomme.

Tomme referer til Moder Theresa som

sa at du ”må finne ditt Calcutta”, dvs. fin-

ne dem som du kan hjelpe. – Fattigdom

handler ikke kun om materiell fattigdom.

”Den verste fattigdommen”, sa Moder

Theresa, ”er følelsen av å være uønsket,

å føle at man faller utenfor ethvert felles-

skap, å føle seg uten verdi og som en

byrde for samfunnet”.

– Mange rusmisbrukere kjenner på en-

somhet og meningsløshet, kanskje spesi-

elt etter en rusbehandling. Men jeg opp-

lever absolutt ikke rusmisbrukere som en

”fattige gruppe”, for det er utrolig mye rik-

dom i alle mennesker. Jeg har mange

venner med rusproblemer som jeg både

kan gi av meg selv til og få utrolig mye av.

Vi er alle medmennesker, ikke over- og

under-mennesker, sier Tomme.

– I Oslo er det klart store rusproblem,

men for meg er det viktig å hjelpe alle

mennesker. Derfor vil jeg være like mye

et medmenneske for kundene i Maritabu-

tikken som de som er i arbeidstiltak fra

rusbehandling. Det handler om å være

til stede for ethvert menneske man møter,

og ikke betrakte noen som bare mennes-

ker, men som medmennesker.

relasjoner og tillitOfte høres det prating på tysk med kun-

der over disken når Tomme er på Marita-

butikken. I syv år bodde han i et kollek-

tiv på en bondegård utenfor München i

Tyskland. De ga husly til mennesker som

de møtte på gata med rusproblematikk

og andre problemer. – For noen ble det

starten på et nytt liv, mens andre ganger

stjal folk og stakk av. Men de som alltid

har blitt møtt med skepsis og tvil, trenger

også å få nåde. Hvis ikke vi som jobber

med mennesker, kan åpne hjemmene

våre og bygge relasjoner, hvem vil det

da, spør Tomme.

Han kunne tenke seg å bo i et slikt

bofellesskap igjen, men det må passe

med familielivet. Tomme er gift og har to

barn. – Man må tenke på barna først, og

spørsmål om barna vil tro foreldrene bryr

seg mer om andre enn dem er viktige

å huske på, sier han. – Siden jeg også

har en dragning til det kreative, måtte

det være et fellesskap med begge deler.

Men det er problemstillinger knyttet til å

blande ulike miljø, og viktig å ta hensyn

til enkeltsituasjoner og menneskers fortid.

åpenhet i MaritaHva synes du er unikt med Maritastiftelsen?– Det er en fin åpenhet i Marita. Folk kan

få være seg selv og være ærlige med tro-

en sin der de er. Det er vakkert at medar-

beidere er inne med hud og hår og invol-

verer seg utover at det er en jobb, med

et hjerte for å hjelpe folk. På butikken er

alle kolleger, selv om de er i arbeidstil-

tak, forteller Tomme. – Jeg liker at det i

Maritastiftelsen ikke er så store skillelinjer

mellom arbeid og privatliv, for et for stort

skille kan være med på å vedlikeholde

problemet for dem som ønsker å komme

ut av ruslivet. Første dag på jobb i Marita

sa kollega Roar, som har arbeidet i Mari-

tabutikken i en årrekke, at det de som vil

ut av ruslivet grunnleggende trenger, er

en ny venn. Og dette er noe jeg skjøn-

ner mer og mer.

Tomme erkjenner likevel at noen gan-

ger koster det å være sosial. – Det kan

være utfordrende å skulle holde kontak-

ten med alle man har jobbet med tidlige-

re, for man har lyst, men har ikke alltid tid

til å treffes. Derfor håper jeg ikke folk blir

skuffet. Jeg gir mye av meg selv, men får

også mye. Men det er viktig å ha balanse

i livet og leve i en kontinuerlig strøm av å

gi – ha – få, forteller han.

Hva liker du best med jobben på Maritabutikken?– Det å kunne være til stede, se mennes-

ker i øynene og snakke om hva de skal

servere på de nye tallerkene de kjøper. I

enhver medmenneskelig relasjon finnes

BonTomme: Stor kjærlighet i de små tingene

”Det er ikke kjedelig der Tomme er”, mener Egil (t.h.) om kollega Tomme. Teamwork er en lek!

FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 1/2013 9

det så mye vakkert, og noe av det fineste

er å lære seg å se og beundre medmen-

neskers verdi og skjønnhet, sier Tomme.

Han føler seg noen ganger som en fri-

lanspastor i Maritabutikken. – I møtet

med så mange flotte mennesker, kjenner

jeg en oppriktig kjærlighet, og en trang

til å gi noe av meg selv til og for andre.

å følge læremesterenHan lever etter hovedoverskriften fra Mo-

der Theresas livsvisdom. – Hun sa: ”Det

handler ikke om å bli stor, være stor eller

om å gjøre store ting, men om hvor stor

kjærlighet man legger i de små tingene

man gjør”. For meg er radikal kjærlighet

å gi uten å forvente å få. Radikal kjærlig-

het er derfor å gjøre ting skikkelig. Hvis

du vasker doen på jobb med tanke på at

du gjør noe bra for dine medmennesker,

så blir det til bønn, og da får alt man gjør

mening. Det du gjør mot andre, gjør du

mot meg, sier Jesus. Vi ærer Gud i må-

ten vi er gode mot våre medmennesker.

I min måte å være på og gjøre, er min

bønn at mennesker skal få et glimt om

Jesus, forteller Tomme.

Men også Tomme har gått skritt i tro

og tvil. – Det er viktig for meg å være

i rommet med undring, tvil og ydmyk-

het og kunne møte alle mennesker med

respekt. Hvis man har en evne til å se

hva man har felles med hverandre blir

det enhet, i stedet for å se på forskjeller

som lett skaper splittelse. Vi har kanskje

lett for å ramme inn og begrense Gud.

Gud er alltid større.

livet i ”kolon” I tillegg til å jobbe som miljøarbeider

i Maritastiftelsen og P22, er Tomme

frilansillustratør.

Samtidig som han vil bruke livet sitt på

andre, drømmer han om å leve ut enda

mer den kreative siden av seg selv innen

kunst og illustrasjon. – På mange måter

kunne jeg tenke meg å leve av kunsten,

men samtidig kan man lett bli veldig selv-

opptatt i kunsten og glemme andre. Det

kunne blitt en grøft for meg å hengi meg

til bare å jobbe med kunst og kun levd

ut denne ene siden av meg, for jeg tror

at jeg trenger begge sidene som vinger

for å fly. Jeg ønsker å drive med kunst

og kreativitet, men mer og mer oppdager

jeg hva sann kunst er; for å sitere en av

de store; Vincent van Gogh; ”The more I

think, the more I feel; that there is nothing

more truely artistic, than to love people”.

Så Tomme ønsker å gjøre begge de-

ler, å være kunstner i forstand av å elske

sine medmennesker, og i forstand av å

skape kunst. – Men jeg vil ikke lage pro-

pagandakunst, kunst med punktum, der

alt en vil si er overtydelig poengtert, og

ikke gjenlater noe til betrakteren. Jeg vil

lage kunst ”med kolon”; som ikke trek-

ker slutninger og setter punktum med to

streker under svaret, men som berører til

undring, avslutter Tomme. Vi som kjenner

han, vet at den åpenheten ikke bare gjel-

der for hans kreative side, men det er slik

Tomme lever livet sitt – i ”kolon”…

Egil om Tomme, som han kjenner både fra

P22 og som kollega på Maritabutikken:

–Tomme er omgjengelig og behandler

folk likeverdig. Jeg prata masse med han

om Maritabutikken før jeg begynte i ar-

beidspraksis, så det var alright å kjenne

noen der fra før. Tomme er livsglad og

har god livsinnsikt. Han er trivelig og til-

passer seg lett til mennesker, derfor er

han kul! Samtidig er han bestemt og har

klare meninger og viser karakter, men

stort mer negativt er det vel ikke å si om

Tomme, smiler Egil og fortsetter: – På

jobb er han en utrolig god arbeidsfor-

deler, som leser mennesker bra og har

god sans for humor. Det er ikke kjedelig

der Tomme er!

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl.11.00 – 17.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: Tirsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

BonTomme: Stor kjærlighet i de små tingene

MARITANYTT | Nr. 1/201310

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO

Sommeren 2013 ønsker vi å kunne tilby

åpen kafé for byens rusmisbrukere hele

sommerhalvåret. Skal dette bli mulig tren-

ger vi frivillige medarbeidere; rutinerte,

nye eller gamle i alle aldre. Ta kontakt på

kafe@marita.no hvis du vil høre mer om

dette. Kanskje kan du sette av en uke på

kveldstid? Eller noen dager innimellom?

Påsken er også aktuell. Håper å se nye og

gamle medarbeidere. Det vi kan si er at

en innsats på Maritakafeen vil bety påfyll

både i kafégjestenes og ditt eget hjerte!

En ny start på livet.I serien En ny start på livet som TV2

har sendt om Maritastiftelsen, gravde

tv- teamet fram diamanter fra mørket.

Programserien, som ble sendt i desem-

ber og januar, er produsert av TV Inter,

og lot oss komme tett på beboere og

arbeidere ved Maritastiftelsen. Ideen til

programserien kom fra Ole Kristiansen

og Einar Matre i TV Inter. Leiv Holstad,

grunnlegger av Maritastiftelsen, sa føl-

gende i et intervju i ukeavisen Korsets

Seier:

– Sterkt og nært tar programmet

oss med til Norges skyggeside, og av-

slører lysende diamanter midt i mør-

ket. Samtidig får seerne bli med inn i

Maritastiftelsens unike arbeid, som kon-

tinuerlig redder rusmisbrukere fra død

og avhengighet. Det gikk på livet løst

også under opptakene. Dette er vår vir-

kelighet. Vi ser døden i hvitøyet, men vi

ser også mennesker reise seg og be-

gynne et nytt liv. De flotteste og mest

verdifulle diamantene er ofte å finne på

de mørkeste stedene. Noen må bare gå

inn dit, grave dem frem og hjelpe dem

til å pusse vekk det som skjuler glansen.

Om du er forelder til noen som er i en

lignende situasjon, kan forhåpentligvis

disse historiene være med på å tenne

et håp, sier Holstad.

11MARITANYTT | Nr. 1/2013

Det som du ga kan

Som kjent er Maritastiftelsen helt avhengig av innsats fra frivillige til

å holde alle hjulene i gang. Uten disse hadde store deler av det

oppsøkende arbeidet, spesielt i Maritakafeen og fengselsarbeidet

vært svært begrenset.

ingen ta fra degAv Bjørn Olav Thune

Prest og forfatter Karsten Isachsen inspirerte til livsglede og arbeidsglede da Maritastiftelsen hedret sine frivillige.

Kristin Minde besøkte oss og delte sin musikalske gave i form av sang og pianospill. Martin Rosenhoff fra Marita brukthandel i Mjøndalen er også en dyktig cellist.

I tillegg er et stort antall frivillige med

på bruktbutikkene i Oslo og Mjøndalen,

samt Mercy House i Skedsmo kommune.

De frivillige hedresFor å vise at vi setter pris på de frivillige

hadde de ansatte i Maritastiftelsen rett før

jul invitert alle på julemiddag. Det var du-

ket til fest i Salemkirken og de ansatte var

kveldens servitører. Musiker Kristin Min-

de underholdt med vakre sanger, akkom-

pagnert på cello av Martin Rosenhoff,

miljøarbeider på brukthandelen i Mjøn-

dalen. Peter Olsen og Victoria Gustav-

sen fra Marita Ung fremførte også sang

og musikk, som vi viste å sette pris på.

Vi var så heldige at vi hadde fått tak

i prest og forfatter Karsten Isachsen til

å holde foredrag om ”Livsglede og ar-

beidsglede”. Det var en spesiell setning

han gjerne ville dele med alle som på

en eller annen måte gjorde en innsats

i arbeidet, og det var : ”Det som du ga

kan ingen ta fra deg!”  – Jeg vet ikke alt

om dere, men jeg vet nok om det dere

gjør til at jeg beundrer dere, og det skal

dere vite: Det som du ga kan ingen ta fra

deg! Han lot setningen henge en stund,

og jeg er sikker på at det smakte godt

og gikk inn.

I løpet av kvelden delte Isachsen

flere lyspunkt med oss, blant annet om

hvordan troen på Jesus kan gi mennesker

selvrespekt og verdighet tilbake: ”Jesus

har vist oss en Gud som tar imot tilbedel-

se fra istykkerlevde mennesker,” sa han.

gullkornEt annet gullkorn fra Karstens munn:

”Jeg har gått hele denne måneden og

tenkt på hva jeg skal gjøre i det nye året.

Jeg vil gjøre noe for de fattige. Albert

Schweitzer, som vant Nobels fredspris

for mer enn 50 år siden, sier et sted: ”Jeg

har alltid holdt fast på den tanken at hver

eneste en av oss kan gjøre noe for minst

ett menneske som er i nød.” Hva kan vi

gi til fattige mennesker? Si aldri ”Stak-

kar!” om noe menneske. Men gjør noe!

Mange rike har tenkt at de vil gi noe av

det de har til overs, men se, det har man

jo aldri. Noen av de rikeste er blant dem

som gir minst, ganske enkelt fordi de al-

dri har noe til overs.”Godt gjort er bedre

enn godt sagt”, sa en amerikansk pre-

sident en gang. Det hjelper ingen at du

synes synd på.

Vi ønsker ikke å gå forbi uten å gjøre

noe og tar med oss utfordringen fra Kar-

sten Isachsen inn i 2013. Kanskje det er

i Maritastiftelsen at du som leser dette

kan gjøre noe? Kontakt oss, det er man-

ge måter å bidra på! Les linken Hvordan

bidra på www.marita.no

Det var en strålende opplagt Leiv Holstad som kunne ønske velkommen til de frivillige. Han fortalte også om de mange avdelingene som etter hvert har kommet til i stiftelsen. Det blomstrer! – Jeg må også nevne to av våre viktigste samarbeidspartnere som er her i kveld; Monsterbedriften og fengselsprestene.

MARITANYTT | Nr. 1/201312 FOTO:Bjørn Olav Thune

Peter Olsen –“en bror” på

Marita bo

Av Bjørn Olav Thune

Peter Olsen skriver musikk og er en positiv miljøfaktor på Marita Bo. For

Peter er Jesus og musikk det største i livet. Her akkompagnerer han Victoria

Gustavsen på scenen.

MN: Hvor lenge har du vært ansvars-person? Har snart 2 år som ansvarsper-

son på Marita Bo.

MN: Hva betyr det for deg å bo sammen med ungdommene i Holstsga-te? Når det gjelder min rolle som ansvars-

person på Marita Bo, har jeg valgt å være

tilgjengelig for å møte behovene til dem jeg

bor med. Jeg anser meg selv som en ”bror”

for dem som bor her, og sammen er vi en

herlig stor familie. Et annet poeng som jeg

setter pris på ved å bo her, er med tanke

på å lære tålmodighet, og hvordan relatere

til mennesker med ulik bakgrunn. Jesus var

alltid opptatt av individene, å sette av tid,

lytte, være med og glede seg sammen. Slik

forsøker jeg også å leve, og på denne må-

ten utvikles jeg og ser at Gud modner meg.

peter om musikken:– Jeg vokste opp som yngst i en familie

på seks, hvor alle spilte og sang, noe jeg

takker Gud for. Musikk har altså alltid vært

en stor del av livet mitt, både sangstunder

hjemme, der det gikk i engelske hymner, og

nå i disse dager der det går en del i rocke-

te lovsang og komponering av filmmusikk.

Spiller du flere instrumenter enn piano og vokal? – I ledelsen av lovsang bruker

jeg gitar av og til, i tillegg alle ”band” in-

strumenter og diverse fløyter.

Peter var også i bresjen for å arran-

gere spontan lovsangskveld i Trefoldig-

hetskirka før jul og nå i februar. De lagde

en event på Facebook kun en uke før og

det kom mellom 500 og 600 ungdommer

midt i julestria, så det er jo kult!

Det har vært en fornøyelse å høre deg, både som akkompagnatør for Victoria Gustavsen fra Marita Bo, og når du har framført din egen musikk. Stå på, dette tåler vi å høre mer av!

Tusen takk. Jeg tror Gud ønsker å bru-

ke våre gaver og talenter til å bety noe for

folk rundt oss. Jeg tror også Gud formid-

ler mye av sin kjærlighet til mennesker

nettopp gjennom musikk. Dette er mye

av drivkraften bak interessen min for å

lage musikk, avslutter Peter. 

Dersom noen som leser dette er inter-

essert i å vite mer om å være ansvarsper-

son eller annet om Marita Bo, ta kontakt

med avdelingsleder Gunnbjørg Linjord

på gunnbjorg@marita.no

En av ansvarspersonene på Marita Bo, Maritastiftelsens botilbud for ungdom, heter Peter Olsen. 21-åringen kommer fra Stavanger, er legestudent og veldig musikkinteressert. På festen

for de frivillige deltok han på piano og vokal.

Marita Bo Marita Bo er et botilbud for ungdom

mellom 18 og 23 år (ned til 16 år

med foresattes samtykke). Målgrup-

pen er ikke først og fremst ungdom

med  rusproblemer, men ungdom

som av ulike årsaker trenger opp-

følging i en fase av livet.

Marita Bo består av to avdelinger,

en for jenter og en for gutter. Ung-

dommene bor sammen med an-

svarspersoner, som er positive mil-

jøskapere. Det er til enhver tid ansatt

sosionomer, pedagoger og miljøar-

beidere som gir personlig oppføl-

ging til ungdommene og veileder

ansvarspersoner.

Hvordan kan du bidra?Er du interessert i å sette av et år

eller to til å være ansvarsperson?

Ta gjerne kontakt for mer informa-

sjon. Nedre aldersgrense er 22 år.

MARITANYTT | Nr. 1/2013 13FOTO: Bjørn Olav Thune

Hans-Inge Fagervik, Maritastiftelsens

gode artist, forebygger og ANT-konsu-

lent, har nylig gitt ut 76 av sine beste

sanger fra 70-tallet og frem til i dag på

CD boks, med tittelen Tenk om… Her er

alle klassikerne, men også mer ukjente

perler er tatt med.

CD 1: Tenk om… med 19 sanger fra

ulike konserter, CD 2: There for you med

17 sanger fra det engelske repertoaret,

CD 3: Det renn ei elv med 20 sanger

fra kirkekonsert-programmene og CD 4:

Av Bjørn Olav Thune

Enda mange veia med 20 sanger med litt

av alt. Pakket i en lekker slipcase, og hver

CD har egen digifile med booklet - her er

det også spennende lesestoff! 4 CD-er

med 76 favoritter til en svært god pris!

Jeg har lyttet meg gjennom og anbe-

faler den på det varmeste. Her er det

rikelig anledning til å glede seg over

gamle favoritter. ”Farvel, Marita” er selv-

sagt med, men i likhet med meg vil du

kanskje finne noen nye Hans-Inge san-

ger å bli glad i.

Kan bestilles direkte fra Hans-Inge.

Send en mail til hifager@online.no.

Hans-Inges store sosiale engasjement

blir lagt merke til av mange, og har gitt tema

for mange av hans sanger. I dag regnes

hans konsertprogram Rock mot rus, som

noe av det beste av forbyggende program-

mer, både her i landet og i Danmark og

Færøyene. I disse dager oversettes hans

barnemusikal Å, så vakkert! til flere språk,

og er i ferd med å bli hans største suksess

som komponist og tekstforfatter.

MARITANYTT | Nr. 1/201314

Temaet traff elevene hjemme: De konkre-

te eksemplene og historiene Hans-Inge

Fagervik fortalte om, gjorde at elevene

var levende med, hele tiden i løpet av de

to timene arrangementet varte. De aller

fleste elevene ga arrangementet en skår

på 5 eller 6, på en skal fra 1 til 6 (svært

bra). Og dette er ganske gjennomsnittlig

norsk ungdom.

Dette handlet om det virkelige livet for

ungdom, direkte, og ofte brutalt; noen

ganger så direkte at lærerne var glade

for å ha en utenfra til å si det. Ikke bare

om rus, men like mye om at alt henger

sammen; med sex, syn på egen kropp

og selvtillit. Uten fordømmelse, og uten

fornektelse av at rusen også kan opple-

ves positivt. Men med en oppfordring;

tenk over hva du gjør, og hva som kan

gå galt. Sett egne grenser! Skadene kan

bli store!

Dag Knudsen

Gjennestad vgs.

(Yrkesfaglig)

Stokke

Drypp fra gjennestadeleverSarah Catrine Thune: Akkurat vært på

Rock mot rus med skolen idag, det var

bra :-):-) Jeg satt helt framme. Han var

kjempeflink, mange i klassen sa det var

den beste kombinasjonen av foredrag

og musikk de hadde vært på i hvert

fall. Som jeg hørte i dag var det fordi

han hadde så mye humor, brukte det

innimellom, og det ble da gøy å følge

med på.

Hva klassen min Vg2 barne- og ung-

domsarbeid syntes var bra med Rock

mot rus: Alle var enige om at det var et

bra og nødvendig ”foredrag” fordi man

fikk veldig mye informasjon man ikke

visste om fra før. Også fordi vi syntes

at det var et foredrag vi har veldig nytte

av å høre. Mange likte ikke tanken på

at vi skulle sitte i hele to timer å høre på

det, men vi ble fort engasjert i det han

snakket om, og timene gikk veldig fort

siden det var så interessant. Han hadde

mye humor med, noe vi likte veldig godt.

Vi ble også rørt ved de sanne og triste

I stedet for blomster, er det mange som ber om en

pengegave til Maritastiftelsen når deres kjære blir bisatt.

Vi vil med dette takke Hanne Marie og Merete

Fischer, Drøbak, for minnegaven etter deres mors

begravelse.

Vi takker også Anne-Lise Sivertsen og Bjørn Aakre,

Trondheim, for minnegavene vi mottok etter Halvor

Aakres begravelse i Trondheim.

historiene hans og sangene hans. Det

gjorde noe med oss alle, og det var tan-

kevekkende. Han fikk oss til å kjenne oss

igjen i mye, jeg likte spesielt delen der

han forklarte at mange sier hasj og andre

ting ikke er farlig eller gjør noe skade, lik-

te da at han fikk fram veldig mange gode

poeng med at det er akkurat det det gjør.

Det rørte oss mye også da han fortalte

om en jente som mistet gløden i øynene,

og sine musikalske og kunstneriske ev-

ner pga narkotika. Dette var spesielt en

tankevekker. Læreren spurte om vi kunne

anbefalt dette videre til andre ungdom-

mer, og det anbefaler vi sterk!:-D dette

var noe vi kunne sett og hørt flere ganger,

og klassen gleder seg til å besøke Marita

stiftelsen i mars.

Hans-Inge uttalte rett etter dette be-

søket på Gjennestad:

Tre konserter i går: Gjennestad videre-

gående skole, og to konserter på Fevik!

I dag er det to konserter i Skien; en sko-

lekonsert + Nenset i kveld! Travelt, men

med den flotte responsen, som føles som

en stor omfavnelse, er det fantastisk å få

lov til å ha en sånn jobb!

takk for minnegaver

Rock mot Rus pågjennestad vgs

Leiv sammen med Hanne Marie (t.h.) og Merete Fischer

FOTO: Ole Jørgen Reindal 15MARITANYTT | Nr. 1/2013

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE wEBSIDER PÅ