Maritanytt spesial 2009

1. rgang | Nr.1 Juni 2009 | Lssalg kr. 50.- | www.marita.no

Side 10

Side 8

Side 20

Side 40

P LETING ETTER MENING

PROFESSORER MED TOMMELEN NED TIL HASJ

JUVELER P MARITAKAFEEN

STATLIGE MISBRUKERBABYER

MaritaStiftelsen:har som oppgave forhindre at ungdom begynner ruse seg samt hjelpe dem som har blitt rusmid-delavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleele-ver, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Marita-sangen, har Rock mot Rus- konserter over hele landet.

Oppskende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkaf p strket i Oslo sen-trum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppskende team hvor det tilbys opp-flging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygrd p Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfl-ging samt arbeidstrening.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser p fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppflging: Dette er en viktig strategi for hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Ar-beidstrening, undervisning og oppflging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

konomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal sttte. I tillegg er vi av-hengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktr: Leiv O. HolstadRedaktr: Bjrn Olav ThuneTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

I dette spesialnummeret av Maritanytt har

vi fokusert p at det er mulig bli fri fra

rusavhengighet og komme seg ut av en

deleggende livsstil. Historiene til Lars

Tore, Jan, Roar og meg selv er eksempler

p dette. Som vi har fremholdt flere ganger

siden frste nummer av Maritanytt kom ut i

1992 - metadon er ingen lsning. N er vi

p vei videre dit som mange av oss visste

at myndighetenes metadonpolitikk kom til

fre oss. N ropes det p statsfinansi-

ert heroin. I artikkelen Sveits et drlig

eksempel, argumenterer jeg for hvorfor

dette ikke er veien g. Jeg har til dags

dato ikke klart forst hvordan man kan

kalle utdeling av det sterkeste vanedan-

nende narkotika som finnes, for rehabilite-

ring. Metadon gir nemlig en enda sterkere

fysisk avhengighet enn heroin. Da dette

ble introdusert i begynnelsen av 90-tal-

let trodde mange av oss at tanken var

en nedtrapning fra metadon p sikt med

sosial rehabilitering som langsiktig ml,

men dette var dessverre ikke tilfelle. Iflge

LARs teoretiske bakgrunn er strategien

livslang avhengighet. Det er verd merke

seg at pasientene likevel fr opprettholdt

sin opioidavhengighet, og at behandlingen

i prinsippet er livslang. http://no.wikipedia.

org/wiki/Legemiddelassistert_rehabilitering

I tillegg til livslang avhengighet, virker

disse stoffene emosjonelt forflatende.

Mange av de metadon- og subutex-avhen-

gige som vi har kontakt med klager ogs

over ulike fysiske lidelser samt depresjon

og angst.

Kjemisk lobotomiDisse negative bivirkningene kan sam-

menlignes med det lobotomiofrene p

50-tallet opplevde. Da ble et strre antall

udisiplinerte individer lobotomert ved

Gaustad Sykehus. Det ble boret et hull i

hodeskallen p pasienten og mekket

med hjernen. Wikipedia beskriver lobotomi

avhengighetp flgende mte: Operasjonen ble som

oftest utfrt uten pasientens samtykke,

alts under tvang. Mange av pasientene

som ble behandlet, ble roligere og enklere

ha med gjre, men mistet initiativ og

framdrift. Andre fikk mer omfattende funk-

sjonsreduksjon, noen ganger komplisert

av epilepsi og urininkontinens. Ganske

mange ble varig pleietrengende, svrt

f kom tilbake i yrkeslivet. En del dde i

tilslutning til operasjonen, eller som flge

av senkomplikasjoner. (http://no.wikipedia.

org/wiki/Lobotomi). I en artikkel i Aftenpos-

ten kalte prof. dr. philos. Knut Aukrust dette

for statlig umoral, hvilket det ogs er. Men

i vre dager er det andre mter mekke

med hjernen til folk p, nemlig gjennom

kjemisk pvirkning av hjernen gjennom

bruk av bl.a. metadon. Mlet er roe ned

disse som forstyrrer oss med sin utsve-

vende livsstil slik at bde de og vi andre

fr det bedre, men prisen er hy for de det

gjelder.

Tro og motivasjonEn annen utilsiktet negativ bivirkning

av denne legemiddelassisterte skalte

behandlingen, er at det har drept moti-

vasjonen for - og troen p at det er mulig

bli helt fri (bde fysisk og psykisk) fra

vanedannende medikamenter samt bli

sosialt rehabilitert. Det skal ikke stikkes

under en stol at veien ut av tung rusav-

hengighet er bde vanskelig og lang, men

med god hjelp og sttte fra bde Gud

og mennesker, er det likevel mulig! Jeg

er takknemlig for at jeg ikke ble fdt 20

r tidligere. Da hadde jeg muligens blitt

lobotomert p Gaustad Sykehus sammen

med andre udisiplinerte individer. Jeg har

noen ganger tenkt p hva som ville skjedd

med meg dersom jeg hadde vrt fdt 20

r senere. Sannsynligvis ville jeg vrt en

av de mange metadonavhengige, dersom

jeg i det hele tatt hadde vrt i live.

LIVSLANG

Maritanytt SPESIAL Nr. 1 | 20092

Maritastiftelsenhar som oppgave forhindre at ungdom begynner ruse seg samt hjelpe dem som har blitt rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus. Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Stiftelsen fikk navnet Marita i forbindelse med dokumen-tarfilmen Marita et dokument fra noen som overlevde som ble produsert i 1984 av Leiv. Marita-navnet kom fra filmens tittelsang, komponert av Hans-Inge Fagervik. Sangen handler om ei jente som dde av en overdose. Slik har Marita blitt et

symbol for alle vre venner som er dde av narkotikarela-terte rsaker. I 1996 ble Marita II produsert. Morten Harket

synger tittelsangen i Marita II.Maritastiftelsens logo er en lvetann som vokser opp

rett gjennom asfalten. Lvetannbarn kan vokse opp p tross av ekstremt vanskelige oppvekstvilkr. Vi ser

det samme skje gjennom vrt arbeid. se dette p nrt hold er den strste inspirasjonskilden i

vrt arbeid og det som gir oss kraft til holde p, til tross for enkelte tilbakeslag og skuffelser.

Maritastiftelsens syn p mennesket og sam-funnet vi lever i er forankret i den kristne tro

og Bibelen. Arbeidet gjenspeiler en tro p at hvert menneske er verdifullt, ogs de

som har det vanskelig og er langt nede p den sosiale rangstigen.

Hvem er vi?

MORTEN HARKET: Jeg er imponert over Maritastiftelsens innsats. Den br andre legge merke til. De gjr et bedre arbeid enn de fleste statlige institusjoner. Jeg stiller opp for Maritastiftelsen s ofte som jeg har anledning, og vil fortsette med det. All stoffmisbruk vil etter hvert rive ned din identitet, karakter og srpreg i det hele tatt delegge det som gjr deg til deg. Det er ingen lett sak reparere en s finmasket vev som et helhetlig menneske er. Maritastiftelsen jobber for forebygge og helbrede slike skader. Derfor sttter jeg deres arbeid.

N E I T I L R U S

MARITAs t i f t e l s e n

J A T I L L I V E T

Maritanytt SPESIAL Nr. 1 | 2009 3

Maritafilmen og foredragOpplegget gjennomfres p

ungdomsskoler og videregende

skoler, militre avdelinger, konfir-

mantgrupper, ungdomsforeninger

eller andre forsamlinger. Mange

skoler arrangerer foreldremter i

tilknytning til besket i skoleklas-

sene. I 2003 avslo Sosial- og

helsedirektoratet gi tilskudd til

denne virksomheten. Dette har

medfrt at vr satsning har vrt

begrenset i Norge. I utlandet deri-

mot har aktivitetene blitt trappet

opp og ker stadig.

Rock mot RusI mer enn 30 r har Hans-Inge

Fagervik beskt skoler med pro-

grammet Rock mot Rus, som er ut-

arbeidet i samarbeid med fagfolk

innen skolen og politiet. Rock mot

Rus er bde etterspurt og godt

mottatt, og har som forml skape

gjennomtenkte holdninger til rus.

Tittelen er valgt fordi Fagervik

benytter rockemusikk som en del

av opplegget. Programmet vises

bde for skoleelever, studenter

og foreldre og varer i cirka 90

minutter, og bestr av musikk og

samtale.

Her er noen gode tilbakemel-

dinger fra Lars Tores og Hans-

Inges skolebesk:

Ros fra Enebakk kommuneEtter et foredrag Lars Tore holdt

fikk vi denne tilbakemeldingen fra

Per ivind Gundersen, koordina-

tor for barn og unge i Enebakk

kommune: I gr kveld arrangerte vi

temakveld om narkotika for elever

og foreldre ved ungdomsskolene

i Enebakk. Innholdet for kvelden

var korte foredrag fra kommunens

ansatte og et lengre foredrag fra

politiet. Kvelden ble avsluttet med

foredrag av Lars Tore Wollum fra

Maritastiftelsen.

Lars Tore holdt et meget godt

foredrag. Innholdet var variert og

interessant, og tilbakemeldingene

fra tilhrere og andre foredrags-

holdere var meget positive. Tusen

takk for at dere kunne stille opp og

hjelpe oss med finne en god fo-

redragsholder om temaet. Fortsett

med godt arbeid! Innsatsen deres

er srdeles viktig!

P SKOLEARBEIDET

Leken ble alvor for Lars Tore. De skulle bare ha det gy en sommer. Men Black Metal og hasj viste seg bli en farlig kombinasjon som endret livet til hele guttegjengen.

Maritastiftelsen er srlig kjent for sitt forebyggende arbeid mot narkotika i norske skoler. Skoleopplegget bestr i at stiftelsens foredragsholdere samler elevgruppene til foredrag, visning av Maritafilmen og samtale. Lars Tore Wollum har vrt ansatt som ANT-konsulent i Maritastiftelsens forebyggen-de arbeid siden september 2002. Hans-inge Fagervik er ogs tilknyttet Maritastiftelsen som artist gjennom programmet Rock mot Rus.

Hans-Inge Fagervik i aksjon.

Sagt om Rock mot Rus:Hans-Inge Fagerviks Rock mot

Rus, gjorde alle andre rusforebyg-

gende programmer om til kopier!

Men s er han vel den som har

holdt p lengst i dette faget her i

landet. Han tok oss p alvor, hadde

peiling og han traff!(Elevrdet ved

Fauske VGS)

Skal en mle suksess etter hvor

mye elevene husker av program-

met, s er Hans-Inge Fagervik

kanskje den beste. Derfor har

vi brukt ham og hans konsert-

program Rock mot Rus i vrt

forebyggende arbeid i mange r.

Ikke mange artister klarer holde

en hel skole p strak arm i en og

en halv time. (SLT/Politiet i Skien)

Positiv tilbakemelding

I mine over 30 r i norsk skole,

har jeg aldri mtt noen som har

kommunisert slik med elevene

som Fagervik gjorde med sitt

forebyggende konsertprogram!

(Rektor ved Sogndal ungdoms-

skole)

Dette er det beste rusforebyg-

gende enkeltprogram vi har hatt

ved vr skole. Fagervik kjenner

ikke elevene personlig, slik vi

gjr. Og det betyr at han kan g

nrmere og sette tydelige ord p

disse vanskelige tingene, uten at

elevene fler at han avslrer noe

om dem. De mest lydhre var de

vi ofte har problemer med n

fram til! (Ostery VGS)

Se mer p www.hansingefagervik.comMaritanytt SPESIAL Nr. 1 | 20094

Se mer p www.hansingefagervik.com

Absolutt! At en kul type kommer til skolen og p

en dramatisk mte serverer en spennende his-

torie om sex, drugs & rockn roll, ispedd noen

vage advarsler om dop, kan s absolutt virke

mot sin hensikt. Nr denne personen endatil ser

rimelig vellykket ut i dag, kan dette gi et inntrykk

av at det kan jo ikke vre s farlig. Bare se p

ham.

Vi er selv skeptisk til slippe frem eksnarko-

mane som ikke er virkelig ferdig med sitt gamle

dop-image. Nr vi i Maritastiftelsen lrer opp

vre foredragsholdere, oppmuntrer vi dem til

bruke god tid p forklare hva rusmisbruket

kostet i form av psykiske lidelser, sykdommer

og skader i sin personlige utvikling og ikke

minst bortkastede muligheter.

Det brukes god tid p slakte skalt gode

argumenter for prve stoff og p forklare

de mange negative konsekvensene av ruse

seg. Det er ikke de tunge misbrukerne som

fr ungdom til begynne med stoff, men unge

nybegynnere som enn ikke har opplevd

baksiden av medaljen. De har enn ikke ftt

noen problemer av sitt stoffbruk, derfor blir de

et slags bevis for at det kan jo ikke vre s

farlig. De kommer gjerne med pstander om

at jeg kan slutte nr jeg vil nesten ingen gr

videre fra hasj til andre stoffer jeg kjenner folk

som har brukt stoff i 10-20 r, og som ikke har

problemer, osv.

Hvem er bedre til snakke med elevene om

dette enn de som selv har brukt disse argumen-

tene, men som ved egne dyrekjpte erfaringer

oppdaget at det var en deleggende bakside

av medaljen?

Ogs nybegynnerne lytter nr de skjnner

at dette er en person som har mer erfaring enn

dem selv. Vi har flere eksempler p at ungdom

med et begynnende rusmisbruk, har sluttet

ruse seg etter ha mtt noen av vre fore-

dragsholdere. Dette har blitt avvist av enkelte

fagpersoner i Norge, siden vi ikke har kunnet

vise til forskning som sttter denne pstanden.

Men det kan vi n! P Island har det blitt lagt

frem en forskningsrapport om det forebyggen-

de arbeidet til Marita Island som viser at dette

programmet har en meget god effekt.

I dag har alle mellom 15 og 18 r gtt gjen-

nom skoleopplegget til Marita Island og sett

Marita-filmen, sier Heidar Gudnason. Han

var mannen som i 1998 inviterte Leiv Holstad

over til Island for etablere det forebyggende

arbeidet der. Siden den gang har virksomhe-

ten kt og n har alle skolene p Island pro-

grammet. Halvparten av programmet betales

av staten og halvparten av skolene selv.

De offentlige myndighetene som sttter

oss, nsket se en forskningsrapport fra

arbeidet, sier Heidar. De gjennomfrte en

underskelse p programmets effekt. Resul-

tatene var oppmuntrende.

En professor i psykologi p Island

Universitet ledet arbeidet, forteller Heidar.

De gjennomfrte en underskelse som skulle

teste sannsynligheten for at elevene ville

prve narkotika etter programmet i forhold til

elever som ikke hadde vrt igjennom det.

Kan det virke mot sin hensikt at eksnarkomane informerer om farene ved rusmisbruk?

Magnus Stefansson er tidligere rusmisbruker og trommeslager i et av Islands mest kjente

rockeband. N jobber han heltid med forebyg-gende arbeid p skolene.

Magnus Stefansson i dag.

Gode resultaterResultatene fra underskelsen var s overbe-

visende at islandske myndigheter fortsatte

sttte programmet. Av elever som ikke hadde

vrt igjennom programmet ans 11 % det

som sannsynlig at de kom til prve narko-

tika. Av de som hadde vrt igjennom pro-

grammet var andelen kun 4,4 %. Programmet

hadde redusert antallet elever som trodde de

kom til prve narkotika til nesten en tred-

jedel. Av de som ikke hadde vrt igjennom

programmet trodde ca 50 % at de ville bli

pvirket av et undervisningsopplegg. 67 % av

de som hadde vrt igjennom programmet sa

det hadde pvirket dem i positiv retning.

Underskelsen ble gjennomfrt to

mneder etter at elevene hadde hatt besk

av Marita, forteller Heidar. Han mener tallene

viser at programmet er effektivt i sin forebyg-

gende effekt p unge.

i Norge har det blitt hevdet at tidligere narkomane ikke kan drive forebygging. P island derimot viser en forskningsrapport at Maritas program er meget effektivt. Andelen ungdom som sannsynligvis kommer til prve narkotika reduseres til nesten en tredjedel.


Det ble et flelsesladet mte med virke-

ligheten da Hans-Inge Fagervik beskte

Borgund Folkehgskole i lesund en

lrdag. Seminaret, som ble holdt i skolens

gymsal, fikk stor oppmerksomhet. Alle

de nittiseks elevene ved skolen valgte

tilbringe de frste morgentimene denne

lrdagen sammen med Hans -Inge.

De fleste av oss husker vel sangen

Farvel, Marita som p 80-tallet runget

i mang en kassettspiller rundt om i vrt

vidstrakte land. Lite visste vi da at dette var

en spire til det ekspanderende arbeidet vi

i dag ser som brer navnet Rock mot Rus

og er drevet av Hans - Inge Fagervik.

Det var p 80-tallet da jeg gav ut lten

Farvel, Marita at jeg begynte si litt rundt

om dette emnet nr jeg hadde konserter,

forklarer Hans-Inge.

Tekst/foto: Runar An

dersen

Hans-inge Fagervik legger ikke mye imellom nr det gjelder skildre problemene ungdom mter. i lpet av et tre timer langt program, er han innom alt fra rus, sex og vold, samtidig som han spiller kjente sanger fra sine album.

Man skal lete lenge etter noen som snakker mer effekt-fullt om emnet rus og rusproblematikk enn Hans-Inge. Han arbeider mye bde blant ungdom og foreldre og besker mer enn 60 skoler i ret.


Lang erfaringHan har i mange r reist rundt p skoler,

hyskoler, universitet og andre institusjoner

med seminaret sitt og har i tillegg til dette

holdt mange konserter bde nasjonalt og

internasjonalt. Han har en tyngde som

foredragsholder man skal lete lenge etter

innenfor emnet rus og rusproblematikk

og arbeider mye bde blant ungdom og

foreldre.

Dagens temaDet som er spesielt med Hans-Inge og

seminaret han holder er at budskapet er

veldig direkte. Han legger ikke mye imel-

lom nr det gjelder skildre problemene

man mter som ungdom og i lpet av tre

timer er vi innom alt fra rus, sex, vold og

andre relaterte emner.

Han kommer ogs inn p det med tro

p Gud og hvordan mange har startet

veien ut av misbruket ved at de har ftt et

personlig forhold til Jesus.

Det er musestille i salen nr han forteller

om sine mter med rusmisbrukere og an-

dre med problemfylte bakgrunner. Sterke

skildringer blir brukt for beskrive hvordan

noe som starter som uskyldig moro fort kan

ende opp i et helvete av misbruk og et jag

etter noe som kan gi et yeblikks tilfreds-

stillelse.

Mellom historiene tar han frem gitaren

og fremfrer kjente sanger fra sine mange

album. Salen er med og stemningen er til

ta og fle p.

Et budskap som trefferDet er virkelighet som blir formidlet og

det gjr tydelig inntrykk. Det er mye

man kan si om ulike seminarer som blir

avholdt i forbindelse med rusproblema-

tikk og livsstil, men det skal ikke mer enn

et blikk utover i salen for finne ut at

dagens budskap gr rett hjem hos dem

som er til stede. Nr jeg beveger meg

rundt i lokalet for fange yeblikkene

med kameraet mitt er det mange trevte

yne se.

Vi er inne i andre kt og salen sitter

helt stille. Ikke pga triste historier, for dem

unngr han. Men fordi han maler livet slik

det er. Og nettopp gjenkjennelsen berrer

og beveger dem som sitter i salen. Han

bruker en blanding av sterke historier,

humor og musikk nr han kommuniserer

med ungdommene og det er fengende

vre til stede.

Man blir kjent med mange mennesker

nr man holder p med dette her og jeg

har ogs mistet mange venner som mtte

gi tapt for rusmisbruket i renes lp, fortel-

ler Hans-Inge.

Tydelig inntrykkEtter tredje kt avslutter Hans-Inge med en

liten sang og en sterk appell til de unge om

tenke mer over livet. Han oppfordrer dem

spesielt prioritere dette ret p folke-

hgskole til bryte eventuelle negative

mnster de har med seg hjemmefra. Her er

de fri fra gamle vennegjenger og kan starte

helt p ny.

Han takker for seg og et sterkt beveget

publikum applauderer hyt og lenge. Rek-

tor Willy Mangersnes kommer s frem og

overtar mikrofonen. Han takker Hans-Inge

for det han har gitt dem og er full av lovord.

Han forteller om hvordan han selv gjennom

renes lp har blitt inspirert av Hans-Inge.

Etter seminaret forteller han oss hvor vik-

tig det er med slike begivenheter som dette

seminaret og setter stor pris p mten Hans-

Inge henvender seg til ungdommen p.

Han tr snakke s direkte til ungdom-

mene p en helt annen mte enn vi. Han

treffer virkelig der skoen trykker og musi-

kalsk sett er han ogs unik, forteller Willy.

Han har selv brukt mange av tekstene

til Hans-Inge i egen undervisning og verd-

setter stort det Hans-Inge gjr gjennom

seminarene sine.

Jeg er fascinert over at han bruker

karrieren sin p denne mten, avslutter

Willy Mangersnes.

Hans-Inge Fagervik jobber for Maritastiftelsen med prosjektet

Rock mot Rus.

Sterke skildringer blir brukt for beskrive hvordan noe som starter som uskyldig moro fort kan ende opp i et helvete av misbruk. Mellom historiene tar han frem gitaren og fremfrer kjente sanger fra sine mange album.


Den engelske avisen The Independent

lanserte i 1997 en kampanje for avkri-

minalisere cannabis. 16 000 mennesker

marsjerte gjennom Londons Hyde Park med

krav om legalisering og tvang regjeringen til

nedgradere stoffets ulovlighetsstatus. N

skriver de: Bare vi den gang hadde visst

hva vi vet n.

Engelske fagfolk snurProfessor Colin Blakemore, leder for Medical

Research Council, stttet legaliserings-

kampanjen i 1997 og sier n iflge avisen

dette: Sammenhengen mellom cannabis og

psykose er helt klar n, det var den ikke for ti

r siden. Robin Murray, professor i psykiatri

ved Londons Institute of Psychiatry, anslr at

minst 25 000 av 250 000 schizofrene i Stor-

britannia kunne unngtt sykdommen, om de

ikke hadde brukt cannabis. Frykten for at et

kende antall unge vil slite med cannabisre-

laterte problemer de kommende rene er stor

blant ekspertene.

22 000 briter ble behandlet for canna-

bisavhengighet i 2007 - rundt halvparten av

dem var under 18 r. Statistikk fra engelske

National Health Services National Treatment

Agency viser at antall unge i behandling for

cannabisskader kte fra 5 000 i 2005 til 9 600

i 2007. I tillegg var det 13 000 voksne som fikk

behandling.

Plantene og den videreforedlede hasjen

inneholder ulike mengder av virkestoffet

Tetrahydrocannabinol, forkortet til THC. Et re-

kordhyt antall unge trenger behandling etter

ha ryket skalt skunk. Denne cannabisen

har blitt sterkere gjennom genmanipulering

og er mange ganger sterkere enn det stoffet

som var p markedet for 25 r siden. Skunk

inneholder store mengder av stoffet THC,

som er det viktigste psykoaktive virkemiddel i

cannabisplanten. The Independent on Sunday

slr derfor fast at kampanjen for legalisere

cannabis er avblst. Ogs det medisinske

tidsskriftet Lancet publiserte forskning som

viser at cannabis er farligere enn LSD og

ecstasy. Andre leger og rusmiddeleksperter

mener at hasj og skunk kan vre mer farlig

enn for eksempel heroin, spesielt i forhold til

psykoser.

Dette vil utvilsomt ke presset p f

regjeringen til ha en gjennomgripende

debatt om stoff, mener The Independent.

Men engelskmennene er sent ute: allerede I

1989 viste studier ved Karolinska Universitets-

sjukhuset i Sverige at det er en sammenheng

mellom cannabis og utvikling av schizofreni.

Kilde: Bladet Rus og Samfunn

Tegninger: Rolf JanssonDesignstudio http://studio.no


Britisk forskning overbeviser - 800 hasjrykere blir schizofrene hvert rKilde: VG-nett

Et oppsiktsvekkende studie av cannabisbruke-

re i England hevder hasjrykere har 40% strre

sjanse til bli rammet av psykiske lidelser. Det

er ikke frste gang det er forsket p hvordan

cannabis virker p den mentale helse. Det som

gir disse britisk forskerne tyngde, er at de har

sammenholdt 35 andre tidligere forskningsre-

sultater p cannabis. Konklusjonene er klare:

Det forekommer ofte hallusinasjoner som

har samme trekk som schizofreni. Brukerne

hrer stemmer og oppfatter uvirkelige ting

som ekte. De fant ogs at risikoen for slike

spaltede sinnsopplevelser var strre enn

tilfellene av angst og depresjon. rlig blir 800

briter rammet av slike plager. Britiske forskere

mener derfor at de m gjre mer for advare

Den 16. august 2007 valgte 21 r gamle Lars

Lien fra Hol avslutte livet. Vi har blitt enige

med hans famile om kunne gjengi noe fra

minneordet hans storesster Mona skrev i

Hallingdlen. Det er bare vi som er foreldre

selv som kan ane noe av den smerten familien

opplever i en slik situasjon. Vi i Maritastiftelsen

har tatt farvel med mange Maritaer og Larser.

Vi nsker uttrykke vr medflelse med fami-

lien i denne vonde tiden.

I tidlig ungdom eksperimenterte Lars med

rusmidler, men klarte etterhvert komme seg

ut av dette. Lars var en intelligent og oppvakt

gutt med mange atletiske evner, bde i friidrett

og snowboard. Helt fra han var liten har han

vrt vant til bruke kroppen og ta i et tak, like

til det siste. Familien sier det var smertefullt

se hvordan han ble svekket, ogs fysisk, som

flge av rusmisbruket han utviklet. De velger

n st pent fram med Lars sin historie,

i hp om at noen av hans kamerater, som

ogs har eksperimentert med skalte lettere

stoffer, kan snu og komme ut av misbruket. Vi

i Maritastiftelsen tror, som forskningen omtalt i

vr artikkel viser, at endog hasjen fratar men-

nesker en ballast og kapasitet de skulle hatt

i reserve til onde dager, og livskamper som

utkjempes blir hardere vinne over.

Storesster Mona i minneordet:

Leken med rus blant venner ble plutselig

noe veldig farlig. Han forandret seg p mange

mter. Jeg tenkte mange ganger at jeg savnet

Lars, slik som han var fr. Men lillebror klarte

kampen mot rusen til slutt. Sakte, men sikkert

ble han mer og mer seg selv igjen. P tross

av at han var drlig psykisk og sleit mye,

var Lars full av omsorg og kjrlighet for sine

nrmeste, og andre. P tross av gode dager

L e s m e r p h t t p : / / w w w . l a r s l i e n s m i n n e f o n d . o r g /

Hvil i fred,

ungdommer og opplyse om risikoen hasjry-

kere lper. Lederen for forskningsprosjektet

og professor i psykiatrisk epidemiologi, Gwyn

Lewis, sier til BBC at hvis psykiske lidelser og

schizofreni har rammet familie og slektninger

fr, br de holde seg langt borte fra hasj. Da

kan de vre enda mer disponible for bli ram-

met. I juli 2007 gikk den britiske regjeringen

inn for klassifisere cannabis som et B-klasse

dop. I 2004 svingte pendelen den andre

veien, da britene avdramatiserte cannabis og

plasserte det i C-klassen. Brukere av C-klasse-

dop btelegges, mens de i B-klassen kan bli

arrestert for besittelse.

Hasj og psykisk helseKilde: Side2.no

Tidsskriftet Mot Rusgift utga et temanummer

om rusgifter og psykisk helse. Her siteres

forskning gjort av Dr. Andrew Campbell,

medlem av the NSW Mental Health Review

Tribunal og foreleser i psykologi ved Univer-

sitetet i Sydney. Hans resultater viser at fire

av fem uhelbredelige schizofrenipasienter

hadde brukt cannabis regelmessig i alderen

12-21 r. Han studerte schizofrenipasien-

ter over en periode p fem r. Dette er da

enda et forskningsresultat som bygger opp

under teoriene om at cannabis er med p

pvirke din psykiske helse. Problemene,

ofte med schizofreni, er at symptomene ikke

gir utslag fr i tjuerene. Derfor kan man ikke

vite om cannabismisbruk i tenrene kommer

til sl negativt ut senere i livet, selv om man

slutter med det fr fylte tjue.

Professorer med tommelen ned til hasj

og at det gikk bedre, under hans opphold p

Lier sykehus, var det noe i livet som var s

tungt og vanskelig at det tok livsgnisten fra

han. Det er umulig forst, men like fullt s

ufattelig vondt og trist tenke p at livet ikke

ga ham noen glede lenger. Et slikt liv fortjente

ikke Lars. Derfor klandrer jeg deg ikke, jeg er

heller ikke sint det ville vrt egoistisk. Jeg

kjenner bare en voldsom sorg over at du er

borte, og en dyp fortvilelse over at du hadde

det s vondt at ingen kunne hjelpe deg. Du

kjempet s tappert, men livet ble ikke slik du

hpet og trodde. Jeg har grtt mange trer for

deg, bror, n grter jeg fordi du er borte, men

du har i alle fall fred. Jeg vil for alltid huske

Lars som en fantastisk god gutt snill, om-

sorgsfull, morsom og kjrlig. Hvil i fred, kjre

lillebror. Du var den beste.

Tusen klemmer fra storesster, Mona

kjre lillebror


P leting etter mening

I dag er Leiv Holstad familie

far og leder for Marita-

stiftelsen, som driver arbe

id for rusmisbrukere i Norg

e,

Russland, Hviterussland, S

erbia, Slovenia, Makedonia

,

Island og Danmark. Det har

ikke alltid vrt slik.

For de som ikk

e kjenner Leiv, vil dialekten

rpe at han er

nordfra. Han forteller oss lit

t fra barne- og ungdomsr i

Nord-

Norge, og vi fr hre at han

tidlig var opptatt av de stor

e

sprsmlene i tilvrelsen:

Allerede i 11-12-rsaldere

n hadde jeg bevisste tanker

om evighe-

ten og dden. En stjernekla

r vinternatt mens nordlyset s

kinte slik som

det bare kan gjre i Nord-N

orge, stirret jeg ut i uendelig

heten mens jeg

tenkte: Hvor stopper det? F

innes det ingen slutt p univ

erset? Er det et

slags tak noe sted? I s fal

l, hva skjuler seg bak taket?

Disse tankene

var spennende, men ogs l

itt skremmende. Jeg prvde

skyve dem

fra meg, men de kom stadi

g tilbake med nye sprsm

l: - Hva er

meningen med livet? Hvorfo

r ble jeg egentlig fdt, og h

va vil skje nr

jeg dr? Nr jeg s p hvor

dan de voksne levde sine l

iv, bestemte

jeg meg for at snn skal a

ldri jeg bli! Jeg husker at m

in tlmodige

lrerinne p Mo folkeskole

en gang formante meg: D

u m satse p

en utdannelse, Leiv! Du har

s gode evner. Jeg tenkte:

Hva skal jeg

med en utdannelse? Verden

er uansett p vei til helvete

, ja, for mange

av sine beboere er den aller

ede et helvete av krig, unde

rtrykkelse og

hungersnd. Jeg opplevde

at livet egentlig var mening

slst.

Av Bjrn Olav Thune


P leting etter meningDet plaget meg at tilsynelatende ingen andre var opptatt av disse sprsmlene.

Etter hvert kom jeg fram til at livet kun

besto av 75 til 80 mer eller mindre kjipe r

som ville ende i et svart hl i jorda. Siden

disse rene var alt man kunne hpe p,

bestemte jeg meg for gjre dem s spen-

nende som mulig. Derfor trosset jeg min

velmenende lrerinnes gode rd og sluttet

p skolen allerede som 14-ring.

Det Leiv husker best fra denne tiden er

at han gjorde en masse innbrudd og slss

mye.

Mottoet mitt den gang var: Lev

farlig, d ung og bli et vakkert lik. Jeg

syntes jeg var skikkelig tff. Til tross for

min unge alder, drakk jeg ogs en del al-

kohol, spesielt i helgene. Rett fr jeg fylte

15, mnstret jeg p skoleskipet M/Y Gann

i Stavanger. Jeg holdt p bli sendt hjem

p grunn av fyll og slagsml, men fikk

avgangsvitnemlet med et ndskrik.

Ungdomsfylla i Norge har mange stiftet

bekjentskap med, uten at de dermed blir

verken narkomane eller alkoholikere. Hva

var rsaken til at du selv endte opp som

sprytenarkoman?

Etter tiden p skoleskipet mnstret jeg

p en bt som gikk i innenriksfart mellom

Bergen og Sandane, mens jeg ventet p

bli gammel nok til dra ut av landet.

Man mtte nemlig vre 16 r for f lov

til seile i utenriksfart, som var mitt store

ml i livet. Det jeg husker best fra tiden i

innenriksfart, er at det var masse fyll og

slagsml. I min frste havn uttaskjrs, i

Bahrain i Den persiske gulf, ryka jeg hasj

for frste gang. Denne rusen var anner-

ledes enn vre full p alkohol. I stedet

for bli utadvendt og aggressiv, opplevde

jeg en flelse av stillhet og fred. Dette var

penbart hva jeg lengtet etter!

Highway to hell! Min tid som sjmann tok snart slutt, men

det gjorde ikke hasjrykingen. Derfor ble

jeg ganske snart fast inventar i Slottspar-

ken i Oslo sammen med en del andre

skalte hippier. Vi gjorde peace-tegnet og

snakket om make love not war, slik som

man skulle dersom man var en vaskeekte

hippie. Vi mente at om vi bare kunne f alle

til ryke hasj, ville det garantert bli fred i

verden. Jeg opplevde endelig ha funnet

harmoni og mening med livet mitt.

Men det skulle snart vise seg at det

var en bakside av medaljen. Ganske snart

var ikke hasjrusen like spennende som i

begynnelsen. I tillegg begynte Leiv fle

seg mer og mer nervs nr han ikke hadde

hasj i kroppen. Det frte ogs til lettere

anfall av angst og forflgelsesvanvidd.

Til overml kte den velkjente flelsen av

meningslshet. Det var p denne tiden

Leiv prvde LSD for frste gang.

LSD-periodenHvorfor gikk du over til et sterkere stoff? I

dag hevder mange at de kan ryke hasj

hele livet og ikke bruke andre stoffer?

LSDen ga meg sterkere opplevelser

enn jeg noen gang hadde opplevd p

hasj. P den tiden var det mange som

lovpriste virkningene av LSD. Til og med

ved anerkjente sykehus i Norge ble det

eksperimentert med LSD som en del av

behandlingen, og i USA reiste forfatter

Timothy Leary rundt p amerikanske high-

schools og underviste om hvordan opp-

leve Gud gjennom LSD. Den siste tiden av

LSD-perioden min, brukte jeg stoffet som

et middel for komme inn i den ndelige

virkeligheten og finne svar p mine sprs-

ml om dd og evighet. Jeg gikk til og

med s langt at jeg forskte kontakte de

dde. Min id var at hvis jeg kunne mte

noen som var dde, kunne jeg sprre dem

om hva som skjer i livet etter dden. Jeg

fikk aldri mte noen dde, men p noen

av disse trippene hadde jeg skalte ut av

kroppen-opplevelser. Jeg forlot kroppen

og reiste inn i et mystisk ndelig landskap.

To ganger s jeg Gud i det minste det

jeg trodde var Gud. Denne lysende skik-

kelsen fortalte meg at livet etter dden ville

Rusopplevelsen p speed kan sammenlignes med ta heisen fra frste til tiende etasje. Nr man er p toppen av rusen fler man seg som verdensmes-ter, men nr virkningen avtar, ramler heisen ned igjen, men den stopper ikke i frste etasje, men raser helt ned til tiende kjelleretasje.


Tegninger: Rolf Jansson Designstudio http://studio.no


P leting etter meningJeg skjv smerten og problemene foran meg med den neste dosen. Det kan sammenlignes med rulle en snball foran seg i kram sn. Jo lenger man klarer rulle snballen, jo strre blir den.


Tegninger: Rolf Jansson Designstudio http://studio.no

bli vakkert. I dag vet jeg at dette ikke var

Gud! Det var enten en hallusinasjon eller

kanskje Satan selv. I Bibelen str det at

han kan omskape seg til en lysets engel.

Slike opplevelser rotet til sinnet mitt s mye

at jeg ikke lenger vget ta LSD. Jeg var i

ferd med bli spr. Mange av mine venner

fra denne tiden endte opp p mentalsyke-

hus. Andre begikk selvmord. Jeg kom fra

det med livet i behold, men fikk med meg

en ny erkjennelse. Livet slutter ikke med

dden! Det er noe bak dd og grav, men

hva?

Speed-perioden Dette frte meg og mange andre over til et

annet stoff som vi kalte speed (amfe-

taminpreparater). Dette virket p en helt

annen mte enn hasj og LSD. Speeden

gjorde meg hyperaktiv og blste bort

negative tanker og flelser som hasjen og

LSDen hadde skapt.

For at vi skal skjnne hva han snakker

om, sier Leiv at rusopplevelsen p speed

kan sammenlignes med ta heisen fra

frste til tiende etasje. Nr man er p top-

pen av rusen fler man seg som verdens-

mester, men nr virkningen avtar, ramler

heisen ned igjen, men den stopper ikke i

frste etasje, men raser helt ned til tiende

kjelleretasje. Nedturen er preget av vrang-

forestillinger og forflgelsesvanvidd.

Etter en tid lrte jeg hvordan jeg

kunne lindre nedturen ved bruke beroli-

gende piller, men disse ekstreme heis-

turene tok hardt p min mentale helse.

Jeg flyttet til Stockholm fordi det var stedet

med best og billigst stoff. Vi brukte noe

som heter fenmetralin, et ekstremt kraftig

amfetaminpreparat. Jeg gikk mye ned i

vekt, og ble enda mer deprimert. Etter et

par r p et ekstremt kjr i Stockholm, ble

selvmordstankene stadig mer ptren-

gende. En gang jeg sonet en kortere dom

p na Kretsfengsel, hadde jeg et serist

selvmordsforsk, men vget ikke fullfre

fordi jeg ikke var sikker p om livet virkelig

sluttet med dden. Da jeg kom ut, tok jeg

et nytt skritt videre p veien mot deleggel-

sen. Jeg begynte bruke morfin. Dette var

fr heroinen kom til Norge. I begynnelsen

brukte vi noe som het morfin-base. Etter

hvert kom det ogs andre typer morfin

samt metadon i omlp. Dette ble skaffet

gjennom innbrudd i apoteker.

Den frste overdosenVar ikke det injisere morfin ogs en mte

balansere p knivseggen mellom liv og

dd?

Jo, s absolutt. Etter at min beste

venn og jeg hadde satt oss et skudd med

metadonklorid, som visstnok var stjlet

fra et medisinaldepot, kollapset vi begge

p en overdose. Jeg vknet opp neste

morgen, men kameraten min var dd. Jeg

s p den stive kroppen hans som l p

gulvet og fikk en merkelig flelse av at det

ikke var han som l der, bare et tomt skall.

Han hadde reist bort, men hvor? Sprs-

mlene som jeg hadde tenkt p helt siden

barndommen fortsatte plage meg. Jeg

husker at jeg snakket til den dde kroppen

hans fr jeg forlot leiligheten og sa: H-

per du har det bedre der du er n!

Flelsen av tomhet og hplshet ble

en smerte i sjelen som jeg flte var i ferd

med kvele meg. Opiater (morfin, heroin,

etc) bedver smerte, ikke bare i kroppen,

men ogs i sjelen. Jeg skjv smerten og

problemene foran meg med den neste

dosen. Det kan sammenlignes med rulle

en snball foran seg i kram sn. Jo lenger

man klarer rulle snballen, jo strre blir

den. Til slutt blir den s stor og tung at det

ikke gr an flytte den lenger. Det er ved

dette punktet den narkomane sker hjelp

eller gir opp. Mange som har vrt i denne

situasjonen har valgt ta en overdose,

men for noen har dette skapt den despera-

sjon som er ndvendig for skape en sterk

nok motivasjon til bryte med stoffet. Slik

ble det ogs for Leiv.


P leting etter meningJeg sloss

Jeg begynte i narkotikapolitiet i januar 1972 og var spaner i 15

r. En av de frste jeg traff p var Leiv Holstad. Han brukte can-

nabis og fenmetralin (speed) og var en meget vanskelig herre-

mann, kjent for vre aggressiv. Hver gang vi gikk til pgripelse

ble det basketak, og jeg sloss med ham et par ganger selv. Han

var en av de mest kjente for oss i narkopolitiet. Etter hvert gikk

han over p morfin. Han brukte spryter og solgte ogs stoff,

men plutselig en dag var Leiv borte fra miljet. Tiden gikk, og en

dag ringte han meg for sprre om jeg ville vre med i en doku-

mentarfilm om narkotika. Etter 15 r i narkopolitiet har jeg opplevd

det meste. Det imponerer meg nr jeg tenker tilbake p 70-tallet

og ser hva Leiv og Maritastiftelsen har blitt til i dag. S langt nede

som han var, s skjnner jeg nesten ikke at det gr an.

De fleste andre jeg kjente av Leivs kamerater som gikk p

kjret samtidig som ham, er dde i dag. Leiv er en person jeg

stadig snakker mye om.

Selv om vi var p hver vr side av loven den gang, hadde vi

en slags respekt for hverandre. Fak-

tisk var vi gode venner. Dette

vennskapet har ikke blitt

noe mindre i dag.

Knut Holen arbeidet mange r i narkotikapolitiet. N er han pensjonert og medlem i Rotaryklubben p Klfta, hvor han inviterte Leiv Holstad til holde et foredrag.

med Leiv

Leiv sammen med Knut Holen (t.v.), tidligere narkospaner som i gamledager selv var i basketak med ham. Her er de fotografert sammen med Knut, en av Maritakafeens trofaste gjester.

Foto

: Ste

phen

Fol

de


Jeg skte hjelp et par ganger, frst i Sverige, p Lngbro

Sjukhus, siden p sgrd Sykehus i Troms. Der fikk jeg en

nedtrapning p metadon, stadig mindre doser ned til null, og etter

noen uker var den fysiske avhengigheten av opiater borte. Det var

da jeg oppdaget noe jeg ikke hadde vrt klar over. Nemlig at den

sterkeste avhengigheten ikke er den fysiske, men den psykiske.

Suget etter nye rusopplevelser dro meg som en magnet tilbake til

stoffet og det gamle miljet, og snart var jeg tilbake p tredemlla

hvor jeg lp den samme kjedelige runden hver dag uten komme

ut av buret.

Store deler av denne perioden av livet hans er mer eller mindre

tkelagt, men han husker en opplevelse som illustrerer hvor sterkt

rusavhengigheten satt.

Det hadde vrt trke i byen et par dager og abstinensene

rev og slet i kroppen. Jeg og en kamerat hadde nettopp ftt tak i

morfinbase. Vi nrmest lp opp til Frisk Sport, en helsekostrestau-

rant hvor jeg pleide spise (sunt skal det vre;). Fr vi skulle

spise, mtte vi bare bli friske, s vi gikk p toalettet for sette oss

et fix. Jeg husker at jeg skalv slik at kameraten min mtte hjelpe

meg med sette spryta. Han bommet flere ganger, blodet rant

nedover armen min, og situasjonen var heller ussel. Da sier han

plutselig: Du, Liffen, vi narkomane har det i hvert fall bedre enn

folk flest! Hva mener du med det? spurte jeg. Jeg syntes ikke si-

tasjonen virket s voldsomt positiv. Jo, vi har i hvert fall kikkene.

Det han mente var opplevelsen av komme helt vekk fra denne

verden. S sprtt det enn hres ut, var jeg faktisk enig. Morfinen

fylte oss med en slags indre tilfredshet som dempet det indre skri-

ket av meningslshet og tomhet for en liten stund.

VendepunktetAt Leiv overlevde, er et under. Etter to tre r som morfinist, ble

han kristen, og om dette sier han: I utgangspunktet var jeg veldig

lite positiv til kristendom, men etter en serie skalte tilfeldigheter,

befant jeg meg til slutt p et kristent mte. Der ble jeg utfordret

til ta stilling til dette med Jesus. Det som gjorde at jeg lot

disse kristne f lov til be for meg, var at de snakket om

ndelige sprsml som opptok meg. Ikke minst merket

jeg en spesiell atmosfre som virket tiltrekkende. Da

jeg vknet dagen etterp, skjnte jeg at det hadde

skjedd et under. Jeg hadde nemlig ingen abstinen-

ser. Hva var dette? Kunne det virkelig vre tilfelle

dette de pstod om at Jesus lever? Jeg konkluderte for

meg selv at om det er sant, vet jeg ikke. Men jeg hper

virkelig at det er noe i denne Jesus-greia. Kanskje det

finnes en dypere mening med livet? Og det gjorde det!

For gjre en lang historie kort: Gud ga meg svar p

de eksistensielle sprsmlene som hadde plaget meg

s lenge. I dag vet jeg hvorfor jeg er fdt og hvor jeg

skal nr jeg dr. Denne vissheten har gitt meg mening

ogs med det livet som jeg lever p denne siden av

graven. Jeg er Gud evig takknemlig for den livsfor-

vandlende kraften som strmmer ut fra Jesus, fra hans

dd og oppstandelse. En innbildning hadde ikke vrt i

stand til skape en s gjennomgripende forvandling

som den jeg og mange med meg har opplevd.


Mesterkokken Trond Moi

BarndomsminnerP en solskinnsdag i Oslo mimrer mesterkok-

ken: - Jeg hadde en vanvittig sosial oppvekst

i srlandsbygda Kvinesdal. Hjemme hos oss

var ofte huset fullt av ungdommer, tror det

var 30-40 p det meste. Noen ganger hadde

vi folk boende hos oss. Foreldrene mine

hadde pent hus og alle kunne finne mat i

kjleskapet og overnatte. Her var det mye

sang og glede. Mange fortalte historier fra

virkeligheten. Som minstemann i huset ville

jeg ikke sove og det hendte jeg ble lagt av

andre. Trond forteller at foreldrene har drevet

to rehabiliteringssentere for rusmisbrukere, og

at han selv bodde der til ungdomsskolen var

ferdig. - Det har preget meg og gitt meg gode

holdninger. Jeg vet at alle er like mye verd, og

at alle har mye godt bidra med. Foreldrene

mine ofret mye for hjelpe andre, men det har

gitt meg en fantastisk oppdragelse og opp-

vekst. Jeg lrte ogs ting av de som bodde

hos oss, og jeg vet at jeg ikke skal ha en

ovenfra-og-ned holdning til mennesker som

sliter. Gjennom dette ble jeg en sterk person

som kan reflektere over ting og tang.

Kan du si noe som gjorde varig inntrykk

p deg?

Ja, jeg tror mest av alt det har med Leiv

gjre; se utviklingen med ham fra jeg var

barn og fram til n. Leiv kom til Kvinesdal og

gikk p bibelskole der etter at han var blitt fri

fra narkotikamisbruket sitt, og vi ble godt kjent

med ham i familien. Han har sttt p, og det er

imponerende se hva det har blitt til.

Matlaging som valgfagHvordan kom du p bli kokk? spr vi:

I 9. klasse hadde jeg data som valgfag.

Ved siden av l skolekjkkenet. Det luktet

deilig av rullekake, supper og nystekte boller,

s jeg og en kamerat byttet til matlaging. Jeg

ble kokk og han andre ble baker! vre

kokk er et fint, men tft yrke. Arbeidstiden er

hard og dagene blir lange. Trond ble tidlig et

konkurransemenneske. Med vennene startet

han Kvinesdal Volleyballklubb. P skolen drev

han med fotball og tennis og rakk bli nr 2 i

Srlandsmesterskapet i tennis, minnes han.

MaritaNytt fikk en sommerprat med mesterkok-ken Trond Moi. Han har meninger om mangt, og deler flere spennende ting med leserne. Selv har han fulgt med Leiv Holstad i kulissene lenge fr

Leiv grunnla Maritastiftelsen. det er ikke bare matoppskrifter som opptar ham, selv om det ikke er forakte. Han gir oss flere matnyttige tips om

andre sider ved det sosiale og virkelige liv.

Fotobyline: Mats Widn. Bildene er fra kokeboken 100 retter og matopplevelser av Trond Moi

Om RAUSHET OG ML

Dansende

kokker


Fakta

sette seg ml Jeg liker g 100 % inn for oppgavene. Jeg

bestemte meg tidlig for bli en god kokk. 15

r gammel flyttet jeg til Kristiansand for g

kokkeskole. Lrlingtiden fikk jeg p Hotell

Sheraton i Oslo. Siden gikk jeg i mesterlre

hos Michel Gurard i Syd Frankrike. Alle

drmmer om det. Frste mneden bodde jeg

i bilen og jobbet uten lnn, bare for lre!

Siden fikk jeg bo med japanere som ogs var

ute i samme rend.

Og s ble slitet belnnet med mange

mesterskap?

Ja, som 21-ring var jeg assistent for

Lars Erik Underthun i VM hvor vi vant slv.

Fem r p rad var jeg med i NM og tok fem

individuelle medaljer, tre gull og to slv. rene

1993-96 trente kokkelandslaget for delta i

OL i Berlin. Vi fikk to gull og ett slv der. 25 r

gammel startet jeg egen restaurantkjede.

Arbeidstrening og kokkeyrket Er kokkeyrket noe satse p for en som har

kommet ut av fengsel eller rusproblemer?

Ja, hevder Trond. Allerede p rehabili-

teringssenteret s jeg gutter som fikk interesse

for matlaging. Vi har hatt to fra fengslet som

begynte i arbeidstrening hos Blgen & Moi.

P foresprsel sa vi at vi gjerne ville prve.

En av disse tok vi ogs inn som lrling i to r.

Han fullfrte og det gr kjempebra. Vi tilbyr

ofte lrlinger jobb hos oss. Det er 700 ledige

kokkejobber som bare ker. Med en god

anbefaling fra oss fr de jobb, forsikrer Trond.

Vi legger til at det er kokker ogs i Maritastif-

telsens stab, uten at det blir mere sl av den

grunn. Jeg har holdt p i 26 r. Du finner

ikke mange som holder p s lenge p mitt

niv, hevder Trond. Det handler om ser-

vere mat i en hyggelig atmosfre. Samhold

og trivsel blant mennesker skaper hp og tro.

Jeg vet at jeg er en del av noe viktig.

For alle sanseneHer er nerven i Tronds kokkekunst. Han

mener matkunst og stemning m g hnd i

hnd. Serverer vi drlig mat og ikke lager

stemning, er det deleggende. Grunnen til at

jeg fortsatt lager mat og bruker mange timer

p det er noe mer: Jeg ser glimtet i yet hos

de som spiser. Jesus er mitt store idol, og jeg

tror han var en gledesspreder som arbeidet

med stor livskraft og humor. Han kaltes ogs

for storeter og vindrikker. Han var utradisjo-

nell og radikal. Tenk deg vaske disiplenes

ftter, bli deres tjener? Han brydde seg

ikke om etniske og kulturelle grenser, men

gjorde alle likeverdige. Min matfilosofi kan

studeres nrmere i kokebkene mine. I et

ntteskall kan det sies slik: Som kokk tenker

jeg at en rett skal frst spises med ynene,

s med nesen og helt til slutt skal smaksl-

kene tilfredsstilles. Mltidet skal berre alle

sansene.

MaritaNytt nevner en lignende opplevelse

for Trond: Kunstneren Maria Vikhamar de-

korerte veggene p Maritakafeen med flotte

illustrasjoner. Da kafeen pnet, beundret ei

narkoman jente kunstnerens ferdige arbeid

og utbrt: Har dere gjort alt dette for oss?!

Trond nikker og sier seg enig etter ha hrt

den historien: - Jeg er overbevist om at dette

skjer der mennesker mtes, enten det er

samlinger med kristne tilstede, eller i en annen

kulturell setting, og ved god mat og drikke.

Det handler om det samme.

En gang Leiv beskte Blgen & Moi p

Hvikodden sammen med Don Wilkerson fra

Teen Challenge, fortalte jeg gjesten hans om

en opplevelse jeg hadde som ung kokke-

student: Med tanke p mitt yrkesvalg var jeg

ganske frustrert. Jeg ville gjerne leve livet mitt

for Gud, men jeg flte at ingen yrker passet

for meg. Kokkeyrket var ikke sett p som et

spesielt kristelig yrke i min sammenheng. P

den tiden kom Leiv for tale i Sarons dal.

Etter talen sin nsket han be for de som selv

nsket det, og jeg tok imot invitasjonen. Han

ba en enkel bnn for meg, s stoppet han

opp og sa: Trond, Gud ser hjertet ditt; at du

vil leve helt og fullt for ham, og det er helt greit

om du vil bli kokk! Da bestemte jeg meg for

bli en god kokk. Leiv har fortalt at han ikke

hadde peiling p mine tanker og mitt nske

om bli kokk.

Det eneste jeg vet er at siden Gud har

skapt livet, s har jeg tenkt leve det. Fullt ut!

Trond Moi nsker oss lykke til og hper flere

ser verdien av at Maritastiftelsen er der.

Det er dette Maritastiftelsen ogs gr inn

for vise. Vre brukere og kunder skal opp-

leve at vi gjr det beste for dem. At vi med liv

og lyst skaper og serverer yeblikk av hp og

tro for narkomane, innsatte og prostituerte, p

lik linje med det vi gjr for forebygge og gi

livskvalitet til ungdommer i Marita Ung, Marita

Bo og andre steder vi er.

Trond Moi, kjent fra Tid for Mat p TV2,

Blgen & Moi-restaurantene + kokebker. Tre

ganger norgesmester i kokkekunst + to slv.

Ett VM-slv og to gull og ett slv i OL.

Trond Moi eier og driver i dag restaurantkje-

den Blgen & Moi sammen med Toralf Blgen

Trond Mois ostekake

Foto: Mats Widn. Bildet er fra 100 retter og matopplevelser av Trond Moi.

Trond Mois fiskesuppe

Om RAUSHET OG ML

og Torleif Hyvik. I Oslo finner du Blgen & Moi

p Briskeby, Nydalen og Tjuvholmen. B&M fin-

nes ogs p Hvikodden, Sandvika Storsenter,

i Kristiansand, Bergen og Stavanger.

www.bolgenogmoi.noMaritanytt SPESIAL Nr. 1 | 2009 15

Marita UngKONSERT

Fotograf: Alexander Botn

Gitarinstruktr Martin Sivertsen fra Benea Reach t.v. sammen

med jentebandet MULS, elisabeth, Tina

og Vilja (fremst)


Marita og Jim lar det st

til

Anders lrer bort nye gr

ep

Tina og Ole Halvard in action

elisabeth i herlig bassdriv

Tina i dyp konsentrasjon p trommer

Marita Ung KONSERT

Marita Unger et tilbud for ungdom som str i fare for bli rekruttert til rusmiljer

i Oslo, eller har en annen utfordrende livssituasjon. Dette omfatter et

musikkverksted hvor de lrer spille ulike instrumenter, sosiale samlin-

ger p en rusfri kaf i sentrum, samt turer og andre fritidsaktiviteter. De

holder til i Sub caf og p Sub Scene i Kirkegata nederst i Karl Johan.

Der har vi ogs et kontor som base for Marita Ung og samtaler med

ungdom. Dette tiltaket har blitt veien ut av rusmisbruk for noen, mens for

andre har det vrt med p forhindre en mulig ruskarriere.

P Sub Scene i Oslo arrangerer Marita Ungs musikkverksted konsert

to ganger i ret hvor jentene og guttene er i aksjon. De fr opplring av

bde proffe musikere og gode amatrer.

Anders Kristoffer Wiik, sivilarbeider, miljarbeider og gitarinstruktr

uttaler etter en konsert: Utrolig fet kveld. Mange av de som spilte i dag

har aldri drevet noe med musikk fra fr av. Det er imponerende. Jeg

synes det er rtt f vre med p musikkverkstedet. Det er stor pgang

med folk som har lyst til begynne, og det er jo positivt!! Mange av

de gr p Sub Church daglig, s man treffer de ofte igjen p Sub Cafe

fredagene som Marita Ung har ansvaret for. S man danner er stort

nettverk ut i fra de to kveldene. Veldig bra.


Hvor er en forebyggende og dramatisert novelle for MaritaAv Bjrn Olav Thune

utgangen?Jens er p full fart nedover. Det verste er at han vet det s godt. Langs veggene i de mrke gangene henger det noen posters med advarsler: Det er ikke for sent snu! Noen

er mer fristende og opplyst av spotlights: Over

skyene er himmelen alltid bl.

Han forsker snu, men det koster s mange

krefter orientere seg i den mrke tunnelen.

Bena vil ikke lystre ham, og hver gang han pr-

ver snu hodet i motsatt retning drar en usynlig

kraft ham tilbake. En usynlig knyttneve dunker

ham i ryggen. Han hrer stemmer som truer og

spotter: Kom deg videre, du skal ned, skjnner

du vel, ned, ned, ned, ned. Du kommer aldri opp

igjen. Hjertet hamrer og det svimler for Jens, som

fler at han faller ned, ned, ned....

Det begynte s forlokkende den dagen han gikk

forbi inngangen til Frihetens Grotte. Smilende

og sjarmerende nsket de ham velkommen til en

gratis prvetur. Jens lot seg rive med og satte

seg inn p noe som virket som en bane. Han

satte seg godt til rette og trakk pusten ekstra

dypt mens banen skjt fart. Spenningen var til

ta og fle p. Magen veltet seg, men straks

kriblet og kilte det i hele kroppen, og han flte

han ble bret fram p en blge av berusende

frihet. Det blget fram og tilbake i hele kroppen.

Jens lo seg skakk og la hodet tilbake. En varm

vind kom mot ham og han kjente hvordan han

fikk bakoversveis og lot seg fre med vognens

bevegelser i svingene. Kult! Men plutselig var

reisen over.


N, hvordan var det? spurte vakten. Skal

du ha en tur til med det samme?

Nei, jeg kan vente, men jeg kommer sik-

kert tilbake snart.

OK, et tips til deg: Hvis du kjper et flexi-

kort er det billigere enn om du betaler for hver

tur. Bare henvend deg i luka der borte, du!

Ja takk, det skal jeg gjre!

Jens kjper et kort og stapper det i lomma

mens han lper for rekke avtalen med

vennene. Neste dag gr han forbi Frihetens

Grotte igjen og tenker p opplevelsen fra

dagen fr. Lurer p om han skal ta en tur til,

men egentlig har han planlagt noe annet. En

annen gang, tenker Jens og vil bare g forbi.

Da skjer det noe; vakten drar kjensel p Jens

og roper til ham:

Hei, Jens. Takk for i gr, n er det akku-

rat en ledig vogn, stikk innom, da vel?

Eeh, jeg hadde tenkt meg den andre

veien, men ...

Det tar ikke lang tid Jens, i dag er det

noen ekstra overraskelser i showet langs

banen. Mange flere passasjerer enn i gr.

Ok, kommer!

Flott, her, ta p deg disse brillene og

headsettet!

Jens protesterer ikke. Vel inne i grot-

ten med god fart p banen spilles det

heftig musikk. Bassen og rytmen dunker i

mageregionen og setter en ekstra spiss p

opplevelsen. Et forrykkende multimedia-

show viser seg og kombinasjonen overgr

grsdagens happening. Spr ansikter og

farger kommer imot ham mens han suser

innover og oppover tunnelene. Det er akku-

rat som han deler opplevelsen med passa-

sjerene i de andre vognene. Noen ler, noen

hyler, noen mper og noen bare stirrer, men

etterp er de fleste enige om at det var noe

de kunne gjenta, bortsett fra to stykker som

l og spydde.

Jens kjente seg litt r og tom etter-

p, men tenkte likevel ta en tur til

senere i dag!

Over en periode ble det flere turer.

Etter en runde med banen skulle

Jens en dag til g mot utgangen.

Da ser han tre kamerater st utenfor.

De m ha ventet p ham.

Hei, Jens, hvor har du vrt, vi

har ikke sett deg p en stund?

N virket det som det var en klft

mellom dem. Jens syntes de s litt

kjedelige ut og han gadd ikke vre

med dem. Plutselig var det noe inni ham som

signaliserte at de ikke kom til forst ham, og

at de snakket et annet sprk. Han hrte lyder

komme ut av munnen deres, men forsto ikke

hva det betydde. S viste det seg at de ikke

forsto ham heller. Jens ble nervs og fikk lyst

til stikke. Han ble trr i munnen og kjente

hjertebank, bena dirret.

Kan ikke forklare, dere skjnner ingen-

ting likevel, jeg m stikke!

Da var vakten der igjen.

Jens, ikke bry deg om dem, ikke stikk

av, bli heller med meg s skal jeg vise deg en

annen tur. N har du kjrt konomibillett for

lenge. Jeg skal ta deg med p frsteklasse,

p en introduksjonstur.

Jens slappet av igjen. Bare hre stem-

men til vakten ga en beroligende effekt.

Vi m vre raske om vi skal rekke f

plass, kom igjen!

Jens lurte p hva bokstavene p vognene

sto for, han s en K og en H.

Ikke bry deg om det, kom ombord, fort!

Det var slik Jens byttet bane, og fra den

dagen s han ikke dagslyset mer. Han var

inne i grotten hele tiden. Det som fr hadde

virket s befriende var blitt til et monster som

ville kvele ham. En dag fikk han en uhyggelig

opplevelse. Han ble kastet av banen i fart,

og ble liggende langs tunnelveggen. Av og

til hrte han banen g forbi med hvinende

lyder. Hele kroppen ristet og skalv av trykket

og ramlingen.

Langt borte fra hrte han vaktmannen le

hysterisk:

Haha, toget har gtt for siste gang. Fra

n av m du g selv, og du finner ikke veien

ut! hhhhh!

Hvor er utgangen? Kan du ikke vise meg

utgangen??

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Hvor er UTGANGEN?

Jens begynner g, han vet at det gr

nedover, og han er helt alene. Det er mrkt

og kaldt, uhyggelig ensomt. Han tenker p

snu og g oppover mot lyset, men det er

bekmrkt, bortsett fra glimtene han fr n og

da. Han vet ikke om det er minner i sinnet

eller om det virkelig er reklameplakater om

en annen verden der oppe. Langs veggene i

de mrke gangene henger det noen posters

med advarsler: Det er ikke for sent snu!

Noen er mer fristende og opplyst av spot-

lights: Over skyene er himmelen alltid bl.

Han forsker snu, men det koster s mange

krefter orientere seg i den mrke tunnelen.

Bena vil ikke lystre ham, og hver gang han

prver snu hodet i motsatt retning drar en

usynlig kraft ham tilbake. En usynlig knyttneve

dunker ham i ryggen. Han hrer stemmer

som truer og spotter:

Kom deg videre, du skal ned skjnner

du vel, ned, ned, ned, ned. Du kommer aldri

opp igjen. Hjertet hamrer og det svimler for

Jens, som fler at han faller ned, ned, ned....

Men, er det ikke konturene av et mennes-

ke? Mot ham kommer det en skikkelse.

Hjelp, hjelp, jeg finner ikke utgangen!

skriker Jens.

Mannen byer seg ned til Jens, tar ham i

armen og sier:

Flg Meg, s gr vi sammen opp. Jeg vet

hvor utgangen er. Jeg er her og leter etter

dere hele tiden. Der oppe er det lys og du

kan se den bl himmelen.

Jeg har ikke krefter, orker ikke g!

Jo da, jeg slipper deg ikke. Ta et skritt om

gangen.

Mannen er sterk og ordene hans virker

sanne. Kanskje han vet hva han prater om,

tenker Jens, og tar det frste, famlende steget.

Se, du kan g, kom, flg meg!


Clapton til hjelpDe frste gjestene denne kvelden, en gutt og

ei jente. Han er veldig glad for at vi har pnet

igjen og prater i vei og er bde hyggelig og

hflig. Hun er s tynn at det nesten er vondt

se p. Idet jenta fr ye p bladet MaritaNytt

bryter hun ut: Oi, det str om Eric Clapton,

han er favoritten min! Han har gtt gjennom

mye i livet, mista guttungen sin ogs. Jeg for-

teller henne at det er jeg som skriver for bladet,

og at jeg kan noen av sangene hans. Hun spr

meg om jeg ikke kan finne gitaren og synge

Tears in heaven (Trer i himmelen). Denne san-

gen skrev Eric Clapton etter at snnen hans

dde i en ulykke. Sangen fr henne til tenke

p at hun en dag skal mte det lille barnet

hun selv har mistet, som hun vet er i himmelen

n. Kan ikke jeg f synge sammen med deg,

for det gjr meg s godt? spr hun.

You Look Wonderful TonightJeg finner fram teksten og setter meg ned

sammen med henne ved bordet. Stemmen

hennes er sped, men veldig klar og ren, hun

leter litt etter ordene og konsentrerer seg hardt

for flge med p linjene. Hun beklager at

hun er rusa og faller litt ut, men jeg sier til hen-

ne: Du kan jo synge, det lter jo bra! Hun

spr meg om jeg kjenner til to sangpedagoger

hun har tatt timer hos tidligere, og om jeg vil

hre et dikt av Einar Skjraasen. Ja takk,

det vil jeg gjerne, svarer jeg. S deklamerer

hun et dikt mens jeg lytter. Bak den narko-

mane fasaden ser jeg en juvel som ble skapt

til leve et helt annet liv. Jeg vet ikke hva som

gikk galt i hennes liv, men jeg viser henne et

stykke jeg har skrevet i et tidligere Maritanytt,

Tanker p Maritakafeen og blar ogs opp

p Leiv Holstads livshistorie, som er rsaken

til at Maritastiftelsen finnes. Hun stikker bladet

ned i vesken sin, mens hun spr om jeg kan

Wonderful Tonight av Clapton. Jeg kjenner me-

lodien, men er usikker p hele teksten, men

det gjorde ingen ting!, hun kunne den:

Its late in the evening; shes wondering

what clothes to wear.

She puts on her make-up and brushes her

long blonde hair.

And then she asks me, Do I look all right?

And I say, Yes, you look wonderful

tonight.

Kanskje du lurer p hvordan en kveld p Maritakafeen er? Vi er spente p hvem som kommer. Lyset er noe dempet og p smbordene er telysene tent. Bak disken str en av oss for betjene to mikroblgeovner klar til varme opp mange porsjoner Fjordland risgrt til sultne mager. Rd husholdningssaft, smr, masse sukker og kanel er satt fram s gjestene kan forsyne seg og sette smak til grten.

Juveler p MaritakafeenAv Bjrn Olav Thune

Maritakafeen ble pnet i januar 1996

og ligger midt i strket i Oslo hvor

rusmisbrukere og prostituerte samles.

pningstid er mandag til fredag p

kveldstid. P dagtid driver vi mer

individuell oppflging. Formlet med

denne virksomheten er gi omsorg til

mennesker i en fortvilet livssituasjon,

samt motivere og legge til rette for

tiltak som frer inn i et meningsfylt liv

uten behov for kunstig rus.

Grethe, Marianne og Jofrid, tre glade frivillige

kafarbeidere er klare til ta imot kveldens gjester og byr p Fjordland Grt. Uten de frivillige medarbeiderne

hadde ikke Maritastiftelsen kunnet drevet kontakt og

motivasjonskafeen.


I disken gjelder det ha tunga rett i

munnen, sier Trond. Den evigunge syvende far i

huset og leder for kaf- og fengselsarbeidet, mikrer

grt, blander saft og vann, tapper kaffe fra automaten

og spr samtidig gjestene om det ikke skal vre noe

mer fr vi stenger?

Idet hun skal til g, sier hun: Jeg skulle

gjerne sluttet med jobben jeg har der nede.

Kroppssprket hennes forteller meg at hun

kjenner seg lite wonderful i det hun gr ut i

den kalde oslonatten. Jeg er gammel nok til

vre denne jentas far, men etter ha sett

lyset som glimtet i hennes yne da vi sang, er

det ikke rart jeg tenker med meg selv: Yes,

you look wonderful tonight. Jeg ser p juvel-

en. Det som er s trist er at jeg tror neppe hun

syns det er lett synge med Clapton: Yes, I

feel wonderful tonight. Det virket ikke snn.

En funklende juvelMens vi str et par stykker ved disken blir vi

avbrutt av en stemme: Kan dere hjelpe en

fattig jente ved kjpe en avis til 25 kroner?

Juveler p Maritakafeen

Elise Julsrud og Alexander Botn har konsert p Maritakafeen. Alexander

var sivilarbeider og mye med p Marita Ungs musikkverksted.

Miljarbeider Anders Olsen Syseth, alltid

klar for en prat.

Foto

: Bj

rn O

lav

Thun

eFo

to: B

jrn

Ola

v Th

une

Foto

: Bj

rn O

lav

Thun

e

Foto

: Bj

rn O

lav

Thun

e

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: Ste

phen

Fol

de


KRAFT gir kvalitet

Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyg-

gende Tiltak Stiftelsen KRAFT ble startet

1992 p initiativ fra Leiv O. Holstad. Repre-

sentanter fra forskjellige kristne institusjoner

p rusfeltet kom sammen i Oslo for vurdere

om de kunne etablere en felles organisasjon.

Resultatet ble Stiftelsen KRAFT som i dag

er en sammenslutning av seks ulike organi-

sasjoner p vestlandet, srlandet, stlandet

og Trondheim. Virksomhetene dekker hele

tiltakskjeden p rusfeltet og har tilbud innenfor

forebyggende og oppskende virksomhet,

lavterskeltilbud, rehabilitering, ettervern, bo-

trening og ettervern.

Bedre sammen Visse saker kan vi

gjre bedre i fellesskap enn individuelt, for-

klarer Leiv som en av rsakene til hvorfor de

etablerte paraplyorganisasjonen. Det begynte

egentlig med en samtale med n avdde Jon

Lilletun p Stortinget. Du forstr det, Leiv,

sa han p sin varme mte, sier Leiv, skal

dere f penger fra statsbudsjettet m dere

Elise har vi kjent lenge. Begge hadde

bra med mynter og kjpte en avis

hver. Jeg hadde hrt at denne jenta

var god til synge og at hun skrev

tekster selv og var god til synge.

N som jeg har gitaren framme, kan

ikke du likesgodt synge for oss? Jeg

har bare hrt om deg, men aldri hrt

deg, sier jeg. Det vil hun gjerne, og

synger frst en vise hun har lagd som

en hyllest til Oslo by. God morgen,

Oslo, heter den og Elise Julsrud laget

den selv. Frste vers og refrenget

gjengis her:

Etter nattens hjemtur gjennom

Frognerparkens sti,

tar jeg fatt p frokosten men

om en times ti

vil jeg komme til finne ut at

jeg vil heller se

sndagsfrokosten servert p

selve Grand Caf

Ref: God morgen, Oslo n

vkner du igjen

og du vkner med et smil

Dine mensker er glad i deg

det finnes ingen tvil

God morgen, Oslo, min venn,

du vkner til en ny dag igjen

Framfrelsen, teksten i fem vers

og melodien imponerer meg. Hvor-

dan fr du det til? Syng mer, sier jeg.

Hun forteller meg at hun snart skal ha

en konsert p et sted i Gamlebyen,

og ved en tidligere anledning har

blitt omtalt som Oslos kvinnelige

Lillebjrn Nilsen Jeg er imponert at

det gr an huske s mange vise-

vers utenat. For andre gang denne

julikvelden ser jeg en juvel, en Guds

skapning som funkler av talenter og

gaver.

N er det hennes tur til utfordre

meg: Kan ikke du synge for meg

ogs? Ta en kristen sang hvis du vil,

sier hun. Jeg synger en sang som

handler om at Guds nde er strre

enn jeg kan si, som viser meg min

verdi, og en ufattelig pris er betalt for

meg. Jeg gir gitaren tilbake til henne,

hun ville synge mer.

Kveldens overraskelseAkkurat da kommer en mann inn.

Deg var det jammen godt se, jeg

hrte at du var dd, jeg! sier Anders,

en av kafarbeiderne. Jeg m f

lov gi deg en klem! Jeg har hrt

det gr rykter om det, hva feiler det

folk?, parerte han med et smil, tok

imot klemmen og bestilte grt. Etter

gjensynsgleden gr praten. Elise

synger mens kafeen fylles opp med

gjester. Han lytter til sangene med et

slitent, men undrende og pent blikk i

det markerte ansiktet. Kan jeg ogs

f lne gitaren din, spr han? Jeg rek-

ker den over til ham og snart glir fing-

rene over halsen og hyrehnda kan

bde fingerspill og rytmegitar. Jeg

kjenner igjen forspillet til Pink Floyds

Wish you were here. Han begynner

synge, og jammen funkler det ikke i

denne diamanten ogs!

En vakker dagNoen har sagt at diamanter gjr seg

best p utstilling hvis bakgrunnen er

mrk eller sort. Johnny Cash synger

det samme i sangen Im Just an Old

Chunk of Coal, som finnes p hans

gospelinnspillinger.

Jeg er bare et gammelt

stykke kull,

Men en vakker dag skal jeg

bli en diamant

Jeg skal vokse og glde til

jeg har den bl perfekte rene

farven

Da skal jeg lokke smilet fram

p alles ansikt

Hver dag skal jeg knele ned

og be

S jeg ikke blir forfengelig

underveis

Samtykke til bruk av bilde og tekst p

God morgen, Oslo er innhentet.

Juveler p Maritakafeen


Gjennom tett kontakt med politikerne p Stortinget og kvalitetssikring av prosessene i deltagerinstitusjonene jobber Stiftelsen KRAFT for bedre rusomsorgstilbudet i Norge.KRAFT gir kvalitet

vre en landsdekkende organisasjon. Leiv

hadde bedt om et mte for snakke om skjev-

heten i fordeling av midler til rusforebyggende

arbeid. De med 90 prosent av resultatene

fr 10 prosent av pengene, det er helt feil, sa

Leiv i mtet med Lilletun. Det var da tanken

ble sdd om at de kunne etablere en paraply-

organisasjon.

Rehabilitering Deltagerorganisasjoner

i KRAFT er Maritastiftelsen og P22 i Oslo,

Shalam i Kristiansand, Lundevann krise- og

omsorgssenter i Tvedestrand, Bergen Kontakt

Senter og Srum Grd i Trondheim. KRAFT

jobber med kompetanseheving og medarbei-

derutvikling for medarbeiderne p senterne

og kvalitetssikring av prosessene p institu-

sjonene. Gjennom styringsdokumentene str

stiftelsens etiske regler nedfelt, samt HMS-

dokumenter, og annet som skal sikre standard

og kvalitet p hvert senter. Staten skal vite

at hvert senter mter kravene til kvalitet og

faglighet, og disse dokumentene er en hjelp

for hvert senter til kunne gjre det, forteller

Jan Harsem, informasjonskonsulent i Stiftelsen

KRAFT.

Rusreformen 1. januar 2004 ble rusre-

formen gjennomfrt som en konsekvens av

den store sykehusreformen i Norge. Staten tok

over ansvar og eierskap av landets sykehus

fra fylkeskommunene. De plasserte forvalt-

ningen av dem i fem regionale helseforetak.

Rusfeltet fulgte med i reformen og skalte

spesialhelsetjenester hvor rusmisbrukere

fr medisinsk faglig behandling havnet hos

staten. Rehabiliteringssentere som vil tilby

rehabiliteringsplasser m ha avtaler med et

helseforetak for kunne levere en spesial-

helsetjeneste. Tidligere hadde institusjonene

avtaler med kommunene som betalte en andel

av behandlingen. N skal kommunen ansvare

for skalt sosial omsorg, men da m de betale

for hele kalaset. Om de definerer misbru-

kerens behov som en spesialhelsetjeneste,

setter de dem p k til et av helseforetakenes

sentere. Det betyr lang ventetid, men ogs at

kommunene slipper utgiftene.

Drligere tilbud Dette har vrt

vanskelig for mange institusjoner, forteller

Jan. Det er ofte tilfeldig hvem som har ftt

avtaler med helseforetakene, og de som ikke

har ftt det, har mttet stenge ned store deler

av sin kapasitet. Det har skapt lengre ker til

behandling og et drligere tilbud til misbru-

kerne, samt meget vanskelige konomiske for-

hold for institusjonene. Flere har mttet stenge

avdelinger og driver et langt mindre tilbud enn

de har kapasitet til. Reformen har skapt et

drligere rehabliteringstilbud i Norge, forklarer

Jan. Noen av institusjonene i KRAFT har ftt

avtaler med helseforetak, mens de fleste ikke

har det. Om institusjoner som Evangelie-

senterne, P22 og andre legger ned, vil det

skape en sosial katastrofe i Norge, hevder Jan

og hper politikerne kommer til besinning og

fornuft.


Positive ringvirkningerNoe av rsaken til at Maritastiftelsen eksis-

terer, kan tilskrives det som skjedde med en

kriminell innvandrer. I 1956 ankom en ung

innvandrer fra Puerto Rico til New York for

bo hos sin eldre bror. Gutten var egentlig alt

for ung til bli sendt hjemmefra, og var full av

bitterhet og hat etter en traumatisk oppvekst

hos en brutal far og en voodoo-praktiserende

mor. Han kom fra problemer i Puerto Rico og

ble et enda strre problem i New York. Gutten

het Nicky Cruz, og ble ganske snart leder for

en av de mange voldelige guttegjengene som

herjet gatene. Skikkelige folk s bare det

negative med disse smgangsterne, men det

skulle vise seg at Nicky og flere med ham,

hadde et skjult potensial som skulle fre til

uante positive ringvirkninger.

Vendepunktet i Nickys liv kom da den naive,

men oppriktige pinsepredikanten David Wilker-

son forlot menighetshusets trygge ly og vget

seg ut p gatene for fortelle slike som Nicky

om Jesus. Nicky Cruz og David Wilkerson har

skrevet hver sin bok om dette (Run, baby

run! og The Cross & the Switchblade) som

til sammen har blitt solgt i mer enn 30 millioner

eksemplarer og oversatt til over 40 sprk. Dette

er ogs historien om hvordan Teen Challenge

(TC) ble startet. TC er moren til alle kristne

rehabiliteringssenter for narkomane. Det frste

TC-senteret ble startet i Brooklyn NY i 1958.

Siden da har 173 rehabiliteringssenter vokst

frem i USA, pluss 241 andre i 86 land over hele

kloden. Jeg ble selv hjulpet ut av mine narko-

problemer gjennom et av disse.

Flere lvetannbarn underveisHvem skulle trodd at omvendelsen til en

kriminell innvandrergutt skulle bli starten til alt

dette! Maritastiftelsens logo er en lvetann

som vokser opp rett gjennom asfalten. Nicky

var et lvetannbarn som vokste opp p

tross av ekstremt vanskelige oppvekstvilkr.

Vi ser det samme skje gjennom vrt gate- og

fengselsarbeid. Nye Nickyer blir forvandlet

gjennom mtet med Jesus. se dette p nrt

hold, er den strste inspirasjonskilden i vrt

arbeid og det som gir oss kraft til holde p,

til tross for enkelte tilbakeslag og skuffelser. Vi

kan dessverre ikke g ut offentlig med alt det

vi ser skjer, men jeg kan si spass mye: Flere

Nickyer er p gang i norske gjengmiljer, og

ringvirkningene kommer til bde forbause

og imponere!

Om fengselsarbeidet De fem fengslene i Oslo-omrdet beskes

regelmessig av team fra Maritastiftelsen. De

innsatte srger for te og kaffe og vi har med

kaker. Samlingen starter med sosialt samvr

og avsluttes med sang, undervisning fra Bibe-

len og deling av livserfaringer. Beskene er en

viktig del av motivasjonsarbeidet for inspi-

rere til et nytt liv uten rus og kriminalitet. Disse

samlingene flges opp med jevnlige besk og

individuelle samtaler for de som nsker det.

De verste kan bli de beste


Klokka nrmer seg halv seks en torsdagskveld og det samler seg en liten gruppe mennesker utenfor porten ved Oslo Fengsel, ogs kalt Botsen. det er folk fra Maritastiftelsen som skal inn og ha en samling i biblioteket, som ogs tjener som kirkerom.

Av Bjrn Olav Thune


Willy Danielsen har vandret rundt i byen med

gitaren og tralla si, og har servert mat, drikke

og sanger til gatefolket i flere timer. Han

kommer i god fart oppover bjrkealleen, ivrig

etter treffe kjente innenfor. Det er mange i

fengslet som spr etter Willy og kjenner ham

som en god venn i nden utenfor murene. Helt

siden 1983.

Ansatte og frivillige medhjelpere toger inn

gjennom fengselsporten. Alle m vise ID kort

til betjenten og g gjennom en sikkerhets-

skanning. Leiv har lagt igjen sin ID, men de

vet jo hvem han er fra fr, s han slipper inn

likevel. Teamets eldste, se p 76, slipper

sgar inn med en brdkniv; Neimen om den

ferske baksten min skal skjres opp hjemme

p forhnd. Nei, det m skje p stedet! sier

hun smilende til vakten. Med vennlighet, kaker

og musikkinstrumenter er scenen satt for en

vellykket kveld.

Vietnameseren Hiep Tran, kjent fra Marita-

Nytt nr 3-2007, tar imot oss i kirka sammen

med en annen innsatt som er kirketjener og

presten Terje Auli. Det varme smilet og det

faste hndtrykket fra Hiep Tran er like godt

hver gang, og minner oss p at Gud fins

innenfor ogs. Hiep ble dessverre utvist og

sendt til Vietnam ikke lenge etter dette mtet.

Han fr videre oppflging i Vietnam.

Lys tennesPresten minner alle p at det skal vre stille

under samlingen, men under kaffen kan

de snakke fritt. Han gir ordet til Trond, som

nsker alle velkommen og inviterer de som

vil til komme frem og tenne et lys og be en

bnn. Fra det store lyset, som symboliserer

Jesus, verdens lys, blir mange mindre lys

tent mens undertegnede spiller Sometimes

I feel like a motherless child dempet p

trompeten. Et hellig alvor senker seg over

hele forsamlingen og det er tydelig at alle i

salen har respekt for det som skjer. Siste-

mann tenner lys og jeg improviserer over

melodien til slutt.

Bot og bedring p Botsen

Tonen sls an S er det Willy sin tur, og stemningen stiger

ytterligere. Han slr noen akkorder p gitaren

og fr gode bemerkninger allerede fr han

begynner p sangen: Willy er original, Ja,

han er spesiell, Vi er glad i Willy! Visene

Himmellosen og N er jeg p vei til himlens

land klinger ut i rommet til de om lag 40

innsatte som er samlet. Willy tar jobben alvor-

lig, og synger med innlevelse og begeistring.

Han lever seg inn i sangen med bde kropp

og ansikt. Dette er viktigere enn talentiader

og artisteri. For Willy gjelder det liv og dd for

hans kjre venner. De vet at han vet hva han

snakker om Jeg var voldelig og fanget i rus.

Onde krefter drev meg, men jeg ropte p Gud

i cella. Der og da ble jeg fri, sier Willy mellom

sangene.

Skyldig?S er det tid for kveldens preken. Leiv deler

sin livshistorie og forteller hvordan abstinen-

sene uteble etter at han hadde blitt bedt for

Willy og frivillige p vei mot porten p ila

fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

dette bildet er fra Botsen, Oslo

Fengsel Avdeling A. Beskene er en viktig del av motivasjonsarbeidet for inspirere til et nytt liv uten rus og kriminalitet.

Foto

: Bj

rn O

lav

Thun

e

Foto

: Ste

phen

Fol

de


p en konsert en sen kveld i 1973. Han kom-

mer ogs inn p hvordan han sleit med selv-

mordstanker i fengslet, men hvordan dette

ledet ham til ske etter svar p om det

virkelig finnes et liv etter dden. Dere har

jo hrt hundrevis av slike historier og sikkert

mange som er verre, sier Leiv, og henviser til

MaritaNytt med hans egen historie som har

blitt delt ut rundt bordene. men jeg har et

hovedpoeng med det jeg snakker om. Jeg

vil forklare deg hvorfor du trenger korset. Det

var nemlig Jesu dd og oppstandelse som

frte til den forvandlingen som har skjedd

med meg, og det samme kan skje med deg.

Jeg er selvflgelig klar over at flertallet av

dere er uskyldig dmt, kaster Leiv ut, og lar

den henge litt i lufta mens han smiler skjevt.

Flere av de innsatte humrer med.Men rsa-

ken til at du straffes, er at du har blitt erklrt

skyldig i lovbrudd. Den straffen soner du n.

Nr det gjelder Guds lover er vi alle skyldige,

til og med presten, betjentene og alle vi som

er p besk i kveld.

Bot og bedring p Botsen

Frikjent!Leiv avslutter prekenen med forklare at

hensikten med korset var at vi skulle bli

frikjent fra Guds dom. Bibelen sier at da

Jesus ble straffet med ddsdom p korset,

hadde han ingen egne synder sone straff

for. Han dde for vre synder! Jesus fikk

skylda for alt det grne vi har gjort! Dersom

du er villig til tro p dette, kan du f syn-

denes forlatelse hos Gud og et helt nytt liv.

Tr du bytte ut det livet du n har, med det

livet som Jesus vil gi deg? I s fall venter

det en helt ny framtid p deg bde her og i

evigheten.

Applausen er spontan: Dette er det beste

vi har hrt, sier en som vil gjre seg til talsmann

for de innsatte. Andre nikker og noen bekrefter

med et ja. Vi forstr hva du snakker om, sier en

av de innsatte. Noen nsker ogs bli bedt for.

Det merkes at Leiv er p hjemmebane.

Praten rundt bordene etterp er livlig, og

det er tydelig at Leivs innlegg om skyld, korset

og frihet fra dom og skyld er aktuelt, og noe

som mange tenker p.

Frivillige fra Maritastiftelsen utenfor ila en sndagskveld i norsk vinter. de har med seg

kaker og hper p mange gode samtaler med de innsatte

under kirkekaffen.

i mer enn 20 r har Willy vrt p gatene i Oslo og fortalt om sitt nye liv, delt ut mat og sunget ndelige

sanger. Misbrukerne kjenner og respekterer ham.

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Foto

: And

reas

Kar

yofi

l

Documents

Maritanytt spesial 2009