Maritanytt nr 4 2015

BALANSEKUNST / Side 4

LEV VELIntervju med Kjell Markset

NY AVHENGIGHET BLE LØSNINGEN / Side 8

MIRAKELETSatte strek over det gamle

GIR VILJE TIL Å PRØVE MER / Side 3

MESTRINGSFØLELSE GIR MOTIVASJONMusikkverksted og fellesskap

VI K T I G F O R Å TA K L E PÅ K J E N N I N G E R

HJELP TIL MESTRING

Side 11

E N U K E S E K S P E R I M E N T

DIGITAL AVRUSNING

Side 14

C H R I S T I N G I R J E R N E T F O R M A R I TA

LENKET TIL EN GOD SAK

Side 7

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 – 2 0 1 5 – 2 3 . å r g a n g

2 MARITANYTT NR. 4 2015

Dette er et like stort mirakel som de spektakulære vitnesbyrdene av hardt nedkjørte narkomane, gjengledere eller prostituerte som har fått livene sine forvandlet. Å se at mennesker får byttet ut mismodighet med håp, angst med fred og mørke med lys, er den største belønningen vi kan få.

Du og alle andre som støtter arbei-det vårt, er med og gjør dette mulig!

FRA MØRKE TIL LYSVi nærmer oss den dagen på året da det er som aller mørkest på den nordlige halvkule, nemlig midtvinterssolverv (22. desember i år). I denne perioden feirer vi også jul (Christmas - Kristus-messe), til minne om da Jesus ble født.

Bibelen sier det slik: I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Det diskuteres blant ”de lærde” om Jesus virkelig ble født på denne årstiden, men for meg spiller det liten rolle. Han kom inn i mitt liv da det var som aller mørkest og ga meg håp og tro på livet – både det som nå er og det som kommer.

Ved å se og oppmuntre de som er rundt oss bli vi lystennere på mer enn én måte.

God Jul til dere alle!

I denne utgaven får du se litt inn i kulturen i Maritastiftelsen som bl.a. handler om bli sett, oppmuntret og hjulpet inn i mestringsopplevelser.

En av dem som har vært i ar-beidstrening hos oss sa det slik:

- Jeg ble sett, men ikke sett ned på. Jeg tør å være meg selv i dette miljøet.

Mange har opplevd å få selvbildet sitt skadet eller endog knust på grunn av mobbing, omsorgssvikt eller overgrep. Noen bruker også rus til å flykte bort fra de vonde følelsene dette skaper. I stedet for en positiv tro på framtiden så har mot-løsheten overtatt. Man føler seg mislykket og deprimert. Å snakke om mestring ved å sette seg mål og å lykkes i å innta disse målene, kan oppleves som et hammerslag i hodet. Mestring blir bare et nytt krav som man regner med kommer til å mislykkes.

MIRAKULØSE SNUOPERASJONERNoe av det som imponerer meg mest i Maritastiftelsen, er å se mennesker som kommer inn i fellesskapet, enten i bruktbutikkene, på Marita Bo eller andre steder, som livner til bare ved å være i miljøet! Lyset kommer tilbake i øynene, og etter hvert tennes det et håp om at kanskje livet kan bli godt også for meg.

Et miljø som oppmuntrer til mestring

LEIV O. HOLSTAD

Maritastiftelsens grunnlegger

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende og oppsøkende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe mennesker med rusavhen-gighet og andre typer livskontrollerende problemer til å få et godt og meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Marita-sangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kon-taktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kommune drevet av ansatte og ca 45 frivillige for mennesker som trenger støtte og felles-skap i utfordrende livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstre-ning, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kambodsja, Russland, Hviterussland, Danmark, Serbia og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957 og har virksomhet i 190 land. www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 42 % av driften i Maritastif-telsen ble i 2014 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran ZivancevicFørstesiden malt av Linnea på Marita Bo.

MARITANYTT NR. 4 2015 3

Mestringsfølelse gir motivasjon!

Elise Måsvær er det nyeste tilskuddet av ansatte i Marita Ung, og jobber hver tirsdag og fredag kveld for at unge i Oslo sentrum skal ha et godt og rusfritt tilbud. Her forteller hun litt hvordan det står til i Marita Ung, og hvordan mestring er et viktig begrep i deres arbeid.

UTSTYRER av topp klasse, noe som gjør det veldig inspirerende å være på Musikk-verkstedet

I MARITA UNG får man være segselv, og kreativite-ten har godevekstvilkår

ØVINGSLOKALET i kjelleren i Subchur-

ch er som skapt for Marita Ung

FOTO: LEIF INGVALD SKAUG

Endelig er Marita Ung på plass i SubChurch/Subscene sine nye lokaler! Etter lang tid med usikker-

het rundt praktiske løsninger har vi nå startet opp Musikkverkstedet for høsten med et ordentlig bandrom og et godt mu-sikktilbud for unge voksne i Oslo by.

Vi vet av erfaring at dette er et viktig til-bud for ungdommer i byen, hvor man ikke bare opplever et fellesskap innenfor trygge rammer, men også en kontinuerlig utvikling med et mål å jobbe mot. Ved slutten av hvert semester holder vi nemlig konsert for å vise hva vi har jobbet med, og veien dit oppleves selvsagt svært forskjellig. Noen har kanskje spilt eller sunget mye foran publikum tidli-gere, mens andre har aldri stått på en scene.

Men det er rart hva som skjer i oss når vi opplever mestring og blir støttet opp av andre - både av ledere og andre band-medlemmer. Det er en følelse av å ville prøve mer, og å søke enda mer av den gode mestringsfølelsen, og å ønske denne fø-lelsen for andre. Dette er en gnist som er uvurderlig i forhold til selvfølelse, utvikling og motivasjon, og ikke minst det å opple-ve gjennom musikk at det harde arbeidet lønner seg. Dette må være et av de viktig-ste verktøyene som ungdommene invol-vert i Marita Ung får ta med seg videre.

Tekst: Elise Måsvær

Levvel

Tekst: Tåran Reindal // FOTO: LEIF INGVALD SKAUG

F O R E D R A G O G I N T E R V J U M E D K J E L L M A R K S E T

Kjell Markset har opplevd suksess i livet. Han er utdannet prest, har familie, er

gründer for den kristne organisasjonen og kontaktbevegelsen KRIK (Kristen Idrettskontakt) og har vunnet flere priser for sitt arbeid. Men han har også fått smake medaljens bakside da sønnen ble alvorlig syk og livet ble tøffere på flere områder.

Han begynte å tenke på hvorfor så mange unge mennesker sliter i dag, med depresjoner og med helse generelt. Dette ble starten på et nytt livsprosjekt, som i

dag bærer navnet ”Levekraft”.



Som dine dager er, skal din styrke være

5. Mos 33,25” ”

MOTBAKKEN rett utenfor huset til Kjell, gir styrke og balanse til kropp og sjel

– Sønnen vår gikk på en smell. Han var svært lovende i langrenn og hadde en kar-riere foran seg. Han fikk toppkarakterer på skolen, og kunne velge fra øverste hylle. Så sa det pang, og det gikk bare nedover i en nedadgående spiral, forteller Kjell Markset.

Markset, som på dette tidspunktet jobbet som prest, opplevde også at noen av de mest ressurssterke ung-dommene i kirken tok selvmord.

– Jeg begynte å tenke på hvorfor mange ungdommer sliter og er ”på vent”. Mange sliter med diabetes, har smerter i kroppen og alvorlige depresjoner. Psykiske plager, slik som depresjon, er på topp 3-lista over helsetap og sykdomsbyrde i Norge, og det er skremmende. Svært mange som sliter med dette faller utenfor samfunnet på flere måter, og klarer ikke å fungere på jobb eller hjemmebane, fortsetter Markset.

FIRE GRUNNLEGGENDE BASISVERDIER Gjennom sitt arbeid med å finne årsa-ken til problemene hos sønnen og andre unge mennesker, utviklet Markset fire grunnleggende basisverdier som han mener er essensielt for å leve godt:

RELASJON

KOSTHOLD

AKTIVITET HVILE

med livsstilssykdommer, og jeg tror ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å gjøre det litt bedre. Latter er eksempel på en god medisin, det er mye helse i god trivsel. Det er også mye god helse i å gå turer i skog og fjell og mark, sier Markset.

Er det noe forskjell på menn og kvinner

når det gjelder dette?

– Jeg tror spesielt menn sliter med at de føler de må presse seg så hardt når de skal trene, og at det nesten blir en ny rus. Det er ofte alt eller ingenting. Men jeg tenker det er mye mer helse for en person som allerede er stressa å gå en tur med kona. Mange som sliter psy-kisk får mye syre i kroppen, som kan gjøre det farlig å pushe altfor hardt.

– Kvinner sliter ofte fordi de vil at ting skal være perfekt på alle områder, og føler ikke at de strekker til. Dette gir også syre i systemet. Mange klarer ikke gå på jobb, fordi prestasjonen blir for tung å bære. Menn har lettere for å ikke bry seg så mye om dette.

BALANSE MELLOM AKTIVITET OG HVILE – Vi trenger alle å bli sett og verdsatt for den vi er. Det å få gode tilbakemeldinger fra andre hjelper oss til å mestre. Men for at disse tilbakemeldingene virkelig skal

– NÅR MENNESKER får speile seg i Gud, gjør dette noe med selvbildet, hevder Kjell Markset

KJELL MARKSET bor rett ved den gamle traseen til

5-mila i Kollen, og trener ofte i disse

bakkene

og frister oss med mat som vi egent-lig bare blir slappe og dårlige av. Et bedre kosthold kan gjøre at man blir lettere i kroppen, lettere til sinns. og slankere for de som trenger det. Jeg tror vi blir mer slik Gud skapte oss til å være! Sunne kropper, sunne hoder.

Hvordan kan man kommunisere dette til

folk som allerede har mange utfordringer?

– Jeg tror på Jesu strategi: ”Kom og se, prøv og smak”. Folk må få kunnskap om hva kosthold gjør med oss, og selv få prøve hva det gjør med dem. Det er jo ikke sånn at det finnes et riktig kosthold som alle må følge, men man må teste ut ting over tid for å se hva det gjør med kroppen og hodet.

– Man må jo også finne en livsstil som man kan leve med. For mange kan det være en stor mestring i bare det å komme seg opp om morgenen, klare å gå på jobb, komme hjem og være med familien – rett og slett mestre hverda-gen. Det er viktig å begynne i det små, og få en hverdagsliturgi som man mes-trer og som gir et bedre og lettere liv.

DE SMÅ ENKLE TING – Jeg har hørt det bli sagt at en god latter er som en indre joggetur. Mange sliter


– Jeg tror at den viktigste grunnen til å oppleve mestring har først og fremst

med å skape en god hverdag med rutiner

og sunne vaner

– Du trenger alle disse fire basene, el-lers så vil ikke bordet stå støtt. Det er spesielt mye press på aktivitet. Før var valgene langt færre, men ungdom i dag har ekstremt mye å velge mellom. Det er vanskelig å hvile, og ny teknologi gjør det vanskelig å slå helt av. Noen kaller det ”se ned-generasjonen” – vi kikker mer ned i skjermene enn opp og rundt oss. Jeg tror for mange som sliter psykisk, ligger noen medvirkende årsaker her.

På hvilken måte blir disse basisverdiene

viktige i møte med mestring?

– Vi kan oppleve forferdelige ting, men bruker man disse fire fasene på en god måte kan det hjelpe oss å mes-tre vonde ting vi møter, sier Markset. Kosthold er f eks ofte en glemt base i arbeid med rus. Det er litt rart, med tanke på at dette både er konkret og relativt enkelt, men man kan fort glem-me at maten vi inntar faktisk er viktig for hvordan vi fungerer helhetlig.

KOSTHOLD ER VIKTIGERE ENN MAN TROR Markset og familien gjorde sto-re endringer i kostholdet da søn-nen ble syk, og har sett mange gode virkninger av dette.

– Mange sliter når de har et dårlig kosthold, og kan få dårlige relasjoner på grunn av dette. Det kan selvfølgelig være vanskelig å si hva som kommer først, men jeg vil anbefale å aldri gå inn i en samtale på tom mage, smiler Markset.

– Kosthold har mye å si for psykisk helse. Vi vil ha det som er salt, søtt og fett – en instinktiv mekanisme. Mange fastfoodkjeder utnytter dette bevisst,

LENKETTIL EN

GODSAK

Akkurat nå vises serien ”Lenket” på NRK1 hver lørdag kl. 20.00. Og en av dem som er lenket er

Christin Sande (46) fra Sarpsborg.– Da jeg var 16 år fikk vi besøk på skolen

av noen fra Marita som fortalte om narkoti-ka, og så fikk vi se Maritafilmen. Det gjorde at jeg aldri prøvde narkotika. Og siden den gang har jeg alltid tenkt at jeg vil gjøre noe for de som ikke har det så godt, sier Christin.

Da hun ble spurt om å være med i ”Lenket” sa hun ja med en gang da hun skjønte det var mulig å gi gevinsten til noe hun brant for. Det første som slo henne var Maritastiftelsen.

– Det er et viktig og godt arbeide Mari-tastiftelsen, og det vil jeg løfte fram, og for-håpentligvis bli stående igjen med penger som Marita kan få, avslutter Christin.

komme under huden på oss – trenger vi også oppleve i eget liv at vi makter å gjøre noen små framskritt. Det er ikke bestandig at det bare holder med noen ord og en teori, det må oppleves i praksis og i vår hverdag, sier Markset.

Hva tror du er grunnen til at så

mange opplever stort press

og utilstrekkelighet rundt

dette med mestring?

– Det er nok slik at mange kan løpe på seg melkesyre og stive muskler, ikke bare gjennom harde intervaller, men også i hverdagskampen med å rekke over alt og å være best i alt, svarer Markset.

– De sosiale medier har heller ikke lagt enn demper på at vi utad skal fremstå som vellykket og suksessrike. Dessverre kan dette være med å gjøre at vi spiller en rolle som vi egentlig ikke er. Når vi kommer i ubalanse mellom aktivitet og hvile, så gjør det-te noe med livene våre, og vi begynner å føle på utilstrekke-lighet, skam eller mangel på mestring. Selvfølgelig vil også vanskelige relasjoner skape nedtrykk og et dårlig selvbilde. Men også et usunt kosthold eller en matallergi kan gjøre at man plutselig opplever seg tom for krefter og ikke lenger makter å mestre helt livet.

HJELP TIL Å MESTRE LIVETHvordan kan man som hjel-

petiltak legge til rette for at

mennesker kan oppleve me-

string, og at de er verdifulle i

seg selv og som bidragsytere?

– Jeg tror at den viktigste grun-nen til å oppleve mestring har først og fremst med å skape en god hverdag med rutiner og sunne vaner. For de fleste av oss handler det om stå opp morgenen, få en god

FAKTA OM ”LENKET”

Åtte deltakere med ulike kvalifikasjoner og ferdigheter skal bestå åtte oppdrag, som utspiller seg på unike og særnorske steder rundt om i landet. For hvert nivå de klarer, øker premiepotten, og lenken består. Men dersom de mislykkes på ett nivå, mister de nivåets pengesum, og “det svakeste ledd” må hjem. Jo flere som kommer i mål, jo større gevinst i sikte – både for lenken og den enkelte.Den endelige gevinsten deles mellom de som er igjen i lenken, og hver av dem gir sin andel av premien til en hjertesak som de brenner for. I ”Lenket” vil samarbeidsevner og sosiale, fysiske og mentale ferdigheter settes på prøve i et tøft mestringsspill. Det blir en kamp med ulike naturelementer og på tvers av kjente, norske landemerker.

frokost, gå til f eks jobb eller skole, komme hjem, spise middag og være sammen med familie eller gode ven-ner. Mestring handler om å få til det helt grunn-leggende eller ”basics”.

– ”Som dine dager er, vil din styrke være”, sier Bibelen. Derfor tror jeg at det finnes veldig mye helse og mestring i det å kunne f eks gå til en jobb og oppleve et godt arbeidsmiljø. For mange er dette avgjøren-de for både et godt selvbilde og å kunne mestre andre de-ler av livet. I denne sammen-heng brenner jeg jo også for at vi må gjøre noe med vårt kost-hold. Jeg tror mange mangler mestring eller ikke “lever vel” – fordi de sliter med for-døyelsen, noe som forplanter seg til kropp og sinn. Når man får orden på næringsinntaket kommer også ofte mestrings-opplevelsene av seg selv. Her tror jeg mange hjelpetiltak og institusjoner har mye å gå på.

– Jeg vil også fremheve at den kristne tro er en utrolig viktig faktor for manges vei til å bli oppreiste mennes-ker. Det å få en ny identitet i Kristus er veldig sterkt å få oppleve, og folk som har kjent på en dyp håpløshet kan bli reist opp av Gud og kjenne på en fornyet livs-mestring. Når mennesker får speile seg i Gud, gjør dette noe med selvbildet. Det er et viktig redskap i møte med mennesker som har store utfordringer. Det er en hel-hetlig greie – vi må ta i mot nåden og vår identitet i Gud, og også ta grep der vi selv kan gjøre endringer i livet. Kristne institusjoner har muligheten til å fremheve begge deler, og det tenker jeg er veldig verdifullt, avslutter Markset.


Det var den dagen Jan Dørum bestemte seg for å prøve en ny avhengighet. Effekten var

mirakuløs.

MIRAKELETUTDRAG FRA reportasje i Vårt Land skrevet av Lars Gilberg 13.11.15. Foto: Erlend Berge og Leif Ingvald Skaug(Gjengitt med tillatelse)


MIRAKELMANNEN

KARAKTERBRISTJan Dørum begynte med hasj da han var 13. Han ble fanget fra første stund. Etter kort tid begynte han også med amfetamin.

I starten trente han håndball og fot-ball hver dag. Så ble det sjeldnere. Til slutt mistet han inter essen for idrett.

Først da han var 19 erkjente han for seg selv at han hadde et rusproblem. Han la seg inn på Blåkors. Trodde det skulle bli et vendepunkt. Men nei. Pro-blemene stakk dypere enn rusen.

– Jeg hadde vel en karakterbrist. Slet med selvbildet mitt. Rusen var bare et symptom på at noe var galt.

Etter hvert passerte Jan 30 inn-leggelser på diverse institusjoner i Norge og Danmark. Gradvis mis-tet han troen på at det var mulig å bryte mønsteret. Men ikke helt.

En gang han var inne på Blåkors kom en kamerat fra det gamle stoffmiljøet på besøk og fortalte at han hadde for-andret seg. Han hadde blitt kristen.

– Jeg så med en gang at det stemte. Han var annerledes. Det gjorde meg nysgjerrig.

VILLE TA LIVET SITTNoen dager senere gikk Jan opp på Slotts-fjellet i Tønsberg. Han orket ikke mer. Alt var mørkt, han hadde ingen gleder lenger. Hadde bestemt seg for å avslutte livet.

– Mens jeg satt der, fikk jeg en sterk, åndelig opplevelse. Det er vanskelig å for-klare, men jeg husker det like sterkt som om det hadde skjedd i går. Jeg møtte Jesus, ansikt til ansikt. Da jeg reiste meg opp, kjente jeg meg som en annen mann. Jeg hørte en stemme som sa: «Jan, nå tar jeg deg ut av denne ilden, setter deg i stand, og plasserer deg tilbake». Da jeg gikk ned derfra, var det gamle livet over. Nå tenkte jeg på hvordan jeg skulle hjelpe andre.

Men først måtte Jan hjelpe seg selv. Det måtte endring til. Og utrolig nok: Fra den dagen på Slottsfjellet av, var han rusfri. Han dro til Grimerud gård, eid av Ungdom i Oppdrag. Der begynte han å rydde opp i relasjoner og forholdet til myndighetene. Han forsøkte å endre karakter, ville ikke være kriminell lenger. Jobbet med å endre selvbildet og alle de vanene som ville dra ham tilbake.

VI KOMMER TIL DEG!

Maritastiftelsen har i over 30 år reist rundt og holdt foredrag. Flere hundretusener har hørt historier om liv som har blitt hele og friske igjen.Om du vil ha besøk av Jan Dørum eller noen andre fra Maritastiftelsen, ta kontakt på [email protected] eller ring oss på 22 04 54 00

LIVSKRISEI 18 år var Jan Dørum rusfri. Han reiste rundt og besøkte skoler, fengsler og hjemløse i regi av Maritastiftelsen.

Så havnet han i en livskrise. Han fikk kreft i hodet. Måtte gjennom 31 runder med tøff stråle behandling. Fikk i til-legg prolaps i ryggen. Måtte ta smerte-stillende. Jan fikk morfin-preparater av legen. Følte at han var nødt til å ta dem. Klarte nesten ikke å bevege seg.

Etter at han ble operert og bra i ryggen, oppdaget han at han var blitt avhengig av disse preparatene. Han klarte ikke å slutte. Havnet på kjø-ret igjen. Ekteskapet gikk i stykker.

– Det ble et par år på gaten hvor jeg rev ned alt det jeg hadde bygget opp gjennom 18 år. Fami lien min, job-ben, økonomien, venner. Jeg hadde aldri trodd at dette kunne skje.

Samtidig: Jan kjente at han ville leve. Han hadde smakt på et annet liv. Høsten 2002 kom han seg inn på Evangeliesen-teret. Der begynte samme rive- og bygge-prosess som han hadde vært gjennom 20 år tidligere. Han klarte det denne gangen også. Han fikk jobb, først på Evange-liesenteret, så i Maritastiftelsen igjen.

JAN HAR BRUKT mye tid på fysisk trening de siste årene for å komme seg i form igjen

DET GÅR sjelden en dag uten aktivitet for Jan når han er innom

kontoret til Marita- stiftelsen i Oslo


SEPTEMBER 2015


Hjelp til mestring

– Med arbeidspraksis som redskap

Tekst: Tåran Reindal og Martin Rosenhoff // FOTO: LEIF INGVALD SKAUG

Mange ulike faktorer kan føre til at livet blir tungt og at man føler at man ikke mestrer de hverdagslige tingene lenger. Når motgangen blir for bratt, faller mange utenfor arbeidslivet. Arbeid er ikke bare

noe som genererer inntekt, men det gir oss også et sosialt nettverk, en opplevelse av å bidra og noe

å fylle hverdagene med.


HJELP TIL MESTRING

I midten av november holdt to av våre avdelingsledere i Maritastiftelsen, Nils Rune Kind og Martin Rosenhoff,

et foredrag med overskriften: ”Hva er vik-tige kriterier for mestring og hvordan til-rettelegger vi for dette i Maritastiftelsen?”

Vi tok en prat med Martin for å høre mer om hvorfor arbeidspraksis og mest-ring er gode redskap og virkemidler for å hjelpe mennesker tilbake til livet.

MESTRINGSFØLELSE ER VIKTIG FOR Å TAKLE PÅKJENNINGERHvordan vil du definere begrepet me-

string?”

– Det finnes flere gode definisjoner på begrepet mestring, men selv syntes jeg følgende sitat oppsummerer det godt: ”Mestring er evnen til å takle stress og påkjenninger slik at man får et godt ut-fall til tross for et dårlig utgangspunkt.” Det sies også at mestring er evnen til å håndtere livshendelser, situasjoner og påkjenninger som overstiger det som kan klares på ren rutine, sier Martin.

Er det slik at denne evnen må være med-

født?

– Absolutt ikke! Både teori og praksis viser at evnen til mestring kan læres. For oss som jobber med arbeidsprak-sis er dette en avgjørende faktor for at jobben vi gjør skal lykkes. Det å legge

til rette for at folk både skal få opple-ve mestringsfølelse og en økt selvtillit er noen av de viktigste ingrediense-ne i det arbeidet vi gjør til daglig.

– Det er også slik at noen mennesker klarer å oppnå mestring til tross for et vanskelig utgangspunkt uten særlig stor hjelp fra omverdenen. Disse blir gjerne kalt løvetannbarn, og statistikken viser at ca 25-30% av menneskene med et slik utgangspunkt klarer seg godt. Det som er fellesnevneren i alle suksesshistoriene er at de har hatt en eller flere personer utenfor situasjonen som har sett dem og oppmuntret dem, sier Martin.

GRUNNLAGET FOR GOD MESTRING Dere ble altså utfordret til å ha et fore-

drag på KRAFT-samlingen (info-boks)

som handlet om hvordan vi legger til rette

for mestring i Maritastiftelsen. Hvordan vil

du oppsummere dette for våre lesere?

– For min del var det å forberede seg til et slikt innlegg en interessant reise i seg selv. Gjennom arbeidet vi gjør forholder vi oss til mestring, men på en noe ube-visst måte. Da vi begynte å evaluere oss selv og hvordan vi jobber i det daglige, så vi raskt at det var seks områder som utmerket seg. Disse utgjør mye av grunn-laget for vårt arbeid, og er med på legge til rette for mestringsfølelse hos de vi ønsker å hjelpe. De seks ”grunnsteinene”

er tillit, respekt, sannhet, trygghet, trivsel og Guds ord. Alle disse er kjente begreper, og kan lett oppleves som floskler. Men da vi begynte å se på innholdet i hver og en av dem, lærte det oss mye om hvor-dan vi arbeider i det daglige i begge våre avdelinger for arbeidspraksis, sier Martin.

Kan du kort si noe om hva dere legger i de

ulike begrepene?

TILLIT: – I våre øyne er tillit et av de mest grunnleggende elementene for mestring. I Marita Brukthandel Oslo og Mjøndalen, viser vi våre deltagere ofte denne tilliten før de selv har gjort seg fortjent til den, og det er fantastisk å se hvor mye det kan bety for et menneske å bli vist tillit. Vi har stor tro på det gode i hvert menneske, og ser at en person som blir vist tillit i de fleste tilfeller ønsker å forvalte denne tilliten på en god måte.

RESPEKT: – Den neste grunnsteinen i vårt mestringsarbeid er respekt. Ordet respekt betyr opprinnelig ”se på nytt”, og gjennom dette ønsker vi å gi folk en ny sjanse til å vise hvem de er og hva de evner. Vi tror at alle mennesker har samme verdi og at vi alle har noe å lære av hverandre. Ved å vise mennesker respekt kan vi hjelpe dem å se sine muligheter, og tørre å drømme.


HJELP TIL MESTRING

Marita Bo er et rus-, kriminalitets- og psykisk helseforebyggende botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år. Botilbudet består av to avdelinger, en for jenter og en for gutter.

være til stede i samtalene, og gi den en-kelte en god oppfølging. Tilbakemeldin-gene vi får fra mange av våre deltakere er at de blir møtt av et miljø fylt av kjærlig-het og omsorg, og at dette gjør arbeids-plassen til et inkluderende, utviklende og stimulerende sted å være. Når dette kom-bineres med utviklende og stimulerende

eget liv. Vi ønsker å vise at Gud ikke er en passiv tilskuer, men at Han kan være en virksom kraft i den enkeltes liv. Om vi kan hjelpe mennesker å forstå at Han er en god Gud som elsker dem og har en god plan for deres liv, tror vi det gir det beste mulige utgangspunktet for mestring.

VI VIL SE MENNESKER OG LØFTE DEM OPPI hvor stor grad opplever du at dere lyk-

kes med å gi mennesker en opplevelse av

mestring?

– Mitt inntrykk er at vi legger til rette for dette på en god måte. Gjennom brukerundersøkelser gir deltagerne selv uttrykk for at de føler stor grad av mestring gjennom arbeidet de gjør, og det er enormt givende også å se dette med egne øyne i deres liv. For noen handler det om å tørre å ta en utfor-dring som tidligere ville føltes for stor. For andre handler det om å se konkrete resultater av jobben de gjør, som f eks at varer i en utstilling de har laget sel-ges med en gang, forteller Martin.

– Jeg tror aldri vi kommer til å bli utlært eller kommer i mål på hvordan vi kan gi en ennå bedre oppfølging. Men gjennom et genuint ønske om å se mennesker og å løfte dem opp tror jeg hvem som helst kan få følge mennesker et langt stykke på deres vei mot mest-ring og et bedre liv, avslutter Martin.

SANNHET: – Det tredje elementet er sann-het. En grunnleggende holdning i hele Marita er at vi skal være sanne og ekte. Vi skal vise høy grad av integritet, tørre å være ærlige om oss selv og våre liv, og vi vil at dette skal smitte over på dem vi ønsker å hjelpe. Det er lov å ha en dårlig dag! Det handler også om å snakke sant om det positive vi ser i hverandre, enten vi er ansatte, deltagere i arbeidspraksis eller frivillige. Gang på gang ser vi at mennesker som tar til seg det positive de får av tilbakemelding får en blomstrende selvtillit, som igjen er en svært avgjøren-de faktor for å oppleve mestring i eget liv.

TRYGGHET: – I enhver arbeidssitua-sjon er tydelig kommunikasjon med på skape trygghet. Det er lettere å oppleve mestring når du er trygg på hvilke oppgaver det forventes at du utfører, og når du får tilbakemeldin-ger på at forventningene er innfridd.

For enkelte som er hos oss i ar-beidspraksis handler trygghet også om å forstå at vi ikke er ute etter å ”ta” dem, men kun ønsker å se dem blomstre og fylle sitt potensiale. TRIVSEL: – Vi tror også at trivsel er en viktig faktor for å kunne kjenne på en god mestringsfølelse. Vi ønsker derfor å gi våre deltakere god oppmerksomhet i et godt fellesskap. Vi ønsker dessuten å

arbeidsoppgaver, hvor man helt konkret ser resultatene av den jobben man gjør, tror vi det er med på å legge et godt ut-gangspunkt for mestring hos den enkelte.

GUDS ORD: – Den sjette grunnsteinen i vårt fundament for mestring er Guds ord. Gjennom fokus på bibelens ord, og et kristenliv i praksis, tror vi Gud er med på å hjelpe mennesker frem mot mestring i


SEPTEMBER 2015

Digital avrusning

”Digital avrusning” er sterke ord, sier Erik A. Aarmo fra Substans som skal holde kveldens temakveld på Marita Bo. Han forklarer

at det likevel er riktig å bruke ordet ”avrusning”, for det er faktisk en rus og avhengighet for mange, og det blir stadig flere som må

få hjelp med sin digitale avhengighet. I kveld skal alle på Marita Bo planlegge gjennomføringen av et eksperiment som skal

vare i en uke. Målet er å bevisstgjøre oss på hvordan vi bruker tiden vår, og hvor mye den digitale verden får av vårt fokus.

Substans er en del av stiftelsen Areopagos, som arrangerer sam-linger der man møtes for å snak-

ke om og utøve kristen tro i praksis. – Det vi driver med er å omsette

kristen tro til handling. Det som står i Bibelen kan noen ganger oppleves litt fjernt, og det er nettopp denne avstanden vi prøver å gjøre noe med. Vi prøver å gjøre troslivet til noe så konkret som mulig, forteller Aarmo.

Substans kaller disse samlingene for Jesusdojo. Dojo er et japansk ord for treningsstudioene der man driver med kampsport, og betyr ”stedet for veien”.

– Vi jobber med flere områder av li-vet, der vi trenger å bli mer konkrete og aktive. Vi har f eks hatt Jesusdojoer som har handlet om moderne slaveri, der vi har snakket om hvordan vi helt kon-kret kan jobbe for å gjøre noe med den urettferdige behandlingen og slaveriet som mange lever under i dag. Vi prøver å trene oss opp til gode vaner og til å gjøre konkrete valg som kan være med å påvirke oss selv og andre på en god måte.

ENDRING ER LETTERE SAMMEN MED ANDRE Alle legger mobilene sine i en boks, som blir stående midt på bordet.

– En GPS begynner alltid med å fin-ne ut hvor du er – det kan man kalle selverkjennelse eller selvinnsikt. Man må finne ut hvor man er, før man kan finne veien man trenger å gå, sier Aar-mo. – Selv har jeg opplevd å være i alle fall delvis avhengig av sosiale medier. Kona mi har fortalt meg at jeg har brukt mye tid foran skjerm, og det er veldig bra at noen andre kan speile en på det-te. Det er ikke alltid man ser det selv.

Han forteller videre at det å trene på å få gode vaner, kan kalles å omvende seg.

– Ordet omvendelse kan kanskje for mange oppleves som noe nega-tivt, men det er egentlig positivt! Det handler om å vende seg fra noe ne-gativt til noe positivt, og er noe alle mennesker må gjøre gjennom livet.

T e m a k v e l d p å M a r i t a B o

Tekst: Tåran Reindal

TEMAKVELDEN begynner med at alle

legger smarttelefonene i en boks, der de blir

liggende til samlingen er ferdig. FOTO: JON

GUSTAVSEN



DIGITAL AVRUSNING

VERDIEN AV AVSTAND– Jeg var på hyttetur sammen med en gjeng en gang, og vi valgte å legge igjen mobilene hjemme. Det føltes ganske ubehagelig de første dagene. Vi måtte faktisk huske ting, i stedet for å kunne ta bilder og se det i etter-tid, forteller Aarmo med et smil.

– Det fine med å gjøre noe sånt, er at man virkelig får med seg det som skjer og klarer å koble ordentlig av. Ofte må vi kunne koble av og få ordentlig hvile, før vi kan være påkoblet og til stede når vi trenger å være det. Det er en utfordring for oss i 2015 at vi alltid er på nett, for da blir vi aldri helt av-koblet. Sosiale medier og skjermer gjør noe med kvaliteten på avkoblingen.

– Det handler om hva som er viktigst her i livet. Problemet er ikke teknologi og

Temakvelden avsluttes med at alle skriver under en kontrakt, der man lover å sette av tid til sine eksperimenter og avstå fra det man har skrevet i sin individuelle plan. Flere forteller om eksperimentene de har planlagt

– noen skal bruke mindre tid på Facebook, noen skal begynne å løpe i stedet for å surfe på nett, en har satt tidsbegrensing på hvor mye skjermtid det skal være i løpet av dagen, en annen har mål om å lese ferdig en bok.

– Vi må forholde oss til både det ana-loge og digitale, det slipper vi ikke unna. Men en bevissthet rundt forholdet til digitalt og analog kan forsterke, tydelig-gjøre og forenkle vår bruk av verktøyene vi omgir oss med, avslutter Aarmo.

Gjengen på Marita Bo ser med skrekkslagen fryd frem mot en uke med mindre tid i den digitale verden, og mer tid i den fysiske og analoge.

– Det kan være ekstra vanskelig å vende seg om på noe som ingen andre bryr seg om, sier Aarmo. Han forteller om den gangen han prøvde å være ve-getarianer i et kollektiv fullt av folk som elsket kjøtt. – Det ble utrolig vanskelig! Det er lettere når man gjør ting sammen i fellesskap. Spesielt fordi omvendelse er noe man ikke gjør bare en gang, men det er noe man gjør daglig. Det er let-tere å endre seg sammen med andre.

tilgjengelighet i seg selv, men at vi ikke har et bevisst forhold til hvor mye av vår tid og fokus som går til dette. Det er viktig at vi klarer å skru av, når det er noe vikti-gere som skjer. At vi klarer å ha en samta-le med et menneske, uten å dra frem te-lefonen. Det er utrolig viktig for at vi skal kunne fungere at vi kan ta litt avstand og ikke ta inn all informasjon hele tiden.

EN UKES EKSPERIMENTNå skal alle planlegge tre eksperimen-ter, som kan være at man kutter ned på noe og fyller den nykjøpte tiden med noe man har lyst til å gjøre mer av.

– Vi må være realistiske, sier Aar-mo. – Det bør være noe som man gjør daglig, som man vet går utover verdi-full tid. Noe konkret, som kan måles. Det er veldig individuelt hva man er

avhengig av. For noen er det kanskje dataspill som stjeler tiden, men for andre kunne det kanskje være sunt å spille litt dataspill en time i uken.

– Dette skal være til selvinnsikt i eget liv, slik at man kan ta tak i det som stjeler verdifull tid og som gjør at vi mister evnen til å være i stillhet og pri-oritere relasjoner. Det kan hjelpe oss til en mer innholdsrik hverdag, og at man får mer fred og hvile, sier Aarmo.

ERIK A. AARMO forteller varmt om det å kunne ta seg fri fra den digitale verden. FOTO: JON GUSTAVSEN

AARMO ER MED på å arrangere flere ulike eksperimenter gjennom året. Bildet er fra en

Jesusdojo kalt ”Penga eller livet”, som handler om å leve enkelt. FOTO: ERLEND BERGE

Marita Bo er et rus-, kriminalitets- og psykisk

helseforebyggende botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år. Botilbudet består

av to avdelinger, en for jenter og en for gutter.

Documents

Maritanytt nr 4 2015