N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 2 0 1 4 2 2 . r g a n g

SIDE 4

SIDE 6

SIDE 10FOTO

: Bj

rn O

lav

Thun

e

TerjeANGRER 20 R MED HASJMaritakafeensANDERS OLSEN SYSETHBeboere omET GODT HJEM P MARITA BO

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har Rock mot Rus- konserter over hele landet.

Oppskende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-kaf p strket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppskende team hvor det tilbys opp-

flging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-bud i egen bygrd p Torshov for ungdom i risikoso-

nen. Vi tilbyr oppflging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-mune for mennesker som trenger sttte og felles-

skap i utfordrende livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser p fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppflging: Dette er en viktig strategi for hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppflging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slove-

nia, Makedonia, Danmark og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 190 land.

www.teenchallenge.com

konomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal sttte. I tillegg er

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktr: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

Takk!I forrige nummer av Maritanytt fortalte vi

at vi hadde hatt en tff hst fordi Byrdet i

Oslo hadde nullet ut den faste rlige stt-

ten til Marita Bo og Maritakafeen i budsjet-

tet for 2014. Dersom de hadde holdt fast

p dette, ville vi sannsynligvis blitt ndt til

legge ned bde Marita Bo og Maritaka-

feen. Dette ville ogs gtt ut over det opp-

skende arbeidet rettet mot utenlandske

kvinner som er utsatt for menneskehandel,

fordi dette ogs drives ut fra Maritakafeen.

Heldigvis ble denne katastrofen avverget

da Byrdet endret innstilling og bevilget

en del penger, selv om belpet ble min-

dre enn vi hadde skt om og forventet. Det

var heldigvis flere av vre venner som fikk

med seg denne krisen og stilte opp for oss.

Fr jul fikk vi besk av styremedlemmene

i Stiftelsen UNI som hadde med seg en

julegave p 100.000 til Marita Women. Vi

fikk ogs store belp samlet inn av ung-

dommer fra Buskerud fra ungdomsleirene

i Gausdal og fra noen bedrifter. Filadelfia

Oslo og Betania Mjndalen ga oss over-

skuddet fra julekonsertene sine, og flere

andre privatpersoner bidro med store ga-

ver. Tusen takk til alle dere som sttter oss

fast bde med forbnner og pengegaver

gjennom ret! Alle disse bidragene gjr

det mulig vre like mye til stede som

tidligere for de som trenger oss.

JulebordetTakk til alle som var med p bidra til at

julebordet vrt ble en s flott opplevelse!

Takk til Toralf Blgen og hans medarbei-

dere som sponset oss med all den deilige

maten! Takk til Salemkirken Oslo som lot

oss lne de flotte lokalene gratis. Takk til

Hans Erik Dyvik Husby (Hank von Heaven),

Hans Inge Fagervik og Elisabeth Widmer

og deres eminente musikere som hevet

opplevelsen gjennom sine musikalske bi-

drag! Takk til Revisorgruppen Mland &

stbye for servering og opprydding! Og

ikke minst - takk til alle dere trofaste med-

arbeidere i Maritastiftelsen for det dere

gjr hele ret som er med p skape de

fantastiske resultatene som vi alle kunne

glede oss sammen over!

Mer forutsigbarhet i 2014?Det offentlige bidraget til arbeidet vrt ut-

gjorde i 2013 ca. 43 prosent av det vi bruk-

te til drive virksomheten. Resten kom inn

gjennom inntekter fra bruktbutikkene vre,

kollekter fra menigheter og slike gaver som

er nevnt ovenfor. Problemene i fjor hst ble

en ubehagelig, men viktig pminnelse om

hvor uforutsigbart det er vre avhengig

av offentlig sttte. Slik sttte kan plutselig

bli helt borte, men sttte fra faste givere er

ikke p langt nr like uforutsigbart. Givere

kommer og gr, men alle forsvinner ikke p

en gang. Dersom noen blir borte, er det ofte

andre som overtar. Jeg hater snakke om

penger, men det er et beklagelig faktum at

uten penger er det umulig utrette det vi

gjr i Maritastiftelsen. Vi kunne selvflgelig

ftt oss andre jobber, men da ville ikke alle

de som fr hjelp gjennom dette arbeidet

blitt hjulpet. Du kan indirekte vre med p

tenne nytt lys i ynene til noen av de som

har mistet hpet, ja, du kan faktisk bidra til

redde liv ved bli en fast stttepartner. Vi

har som ml verve 1000 nye stttepart-

nere i lpet av 2014. Vil du bli en av disse?

Ta i s fall kontakt med oss p epost, brev

eller telefon og fortell hvor mye du nsker

bidra med i fast mnedlig sttte.

Aldri hasjJan Drum fikk denne tilbakemeldingen fra

en elev p videregende, hvor han hadde

holdt et foredrag:

Heisan! Jeg ville bare takke for et fantastisk

foredrag av deg p min vgs. Det du fortal-

te om satte virkelig spor i meg, og jeg ble

utrolig rrt av historien din. Du er en veldig

sterk mann som fortjener kun godt her i ver-

den ettersom hvor hardt du har kjempet for

komme deg dit du er i dag. Temaet hasj

har vrt noe jeg ikke har sett p som noe

farlig i det hele tatt, og som du sa, s tenkte

jeg det er jo bare hasj. Selv har jeg aldri

prvd hasj eller noen narkotiske midler, men

jeg har venner som ryker hasj innimellom

(de er ikke avhengig), og som sier at det er

s sinnssykt deilig og det er noe av det beste.

Jeg har lenge hatt lyst til prve og har ogs

ftt tilbud flere ganger, men sagt nei for jeg

har ikke synes at det passet seg der og da.

Men selv om jeg sa nei, hadde jeg fortsatt

lyst. Etter ditt foredrag/det du fortalte har jeg

ALDRIlyst til prve hasj. Det er ikke noe

vurdere engang. Poenget mitt eller det jeg

ville frem til var bare det at du inspirerte meg

utrolig mye, og du har frt tankegangen min

s negativt mot narkotiske midler at jeg aldri

kommer til prve det. Tusen takk Flere av vennene mine og spesielt de i klassen inspi-

rerte du ogs! Du er en god mann

Av Bjrn Olav Thune

nsker du kontakt, foredrag og besk av Jan Drum? tlf: +47 938 58 851epost: jan@marita.nohjemmeside: http://ejd.no

MARITANYTT | Nr. 1/2014 3FOTO: Bjrn Olav Thune

Av Bjrn Olav Thune

Tegninger:Rolf JanssonDesignstudio http://studio.no

MED HASJAngrer 20 r

Hasj er stoffet Maritastiftelsen har advart mest mot i stif-telsens 30-rige historie. Leiv og andre mter ofte folk som

gjerne har en historie dele, som nettopp handler om hvor mye de angrer p at de begynte med hasj.

Mannen vi snakker om heter Terje, er 41

r og sier dette om bakgrunnen sin: Jeg

hadde en veldig fin oppvekst, men jeg

skulket skolen veldig mye. Hadde ikke lyst

til vre der, hata det.

Fullfrte du ungdomsskolen? Jeg likte aldri g p skolen og de siste

to rene skulket jeg mer enn halvparten, s

jeg fullfrte egentlig aldri ungdomsskolen.

Jeg var 15 r da jeg begynte ryke hasj.

Likte ikke drikke, s jeg vanket med et

par kamerater som rykte hasj. Begynte

sporadisk, s mer og mer. Merka ikke s

mye av rusen i begynnelsen, men den kom

sterkere etter hvert. Jeg begynte p trygd

i 20-rsalderen. I en alder av 41 r er jeg

fortsatt trygdet. Jeg og en kamerat ryka

s og si daglig i mange r.

Hvorfor fortsatte du? Du m bryte ned noen greier fr du blir

stein sa en til meg. Med unntak av noen

f opphold, ryka jeg hasj stort sett dag-

lig. Jeg holdt p i ca. 20 r. Jeg angrer

forferdelig p at jeg ryka hasj. De siste

6-7 mnedene ryka jeg over 100 gram

i mneden. Jeg m innrmme at det var

en fin rus, men det hadde ogs negative

bivirkninger. Det var ogs en mte flykte

p, det tok bort stresset.

Kan du forklare dette litt nrmere? Vren 2004 hadde jeg det s kjipt at jeg prvde ta livet mitt, men Gud stoppet

meg. P tross av dette fortsatte jeg litt til.

Hasjrykingen gikk srlig ut over hukom-

melsen og humret mitt. Jeg kom ogs inn

i psykose. Nr man er i en psykose, greier

man ikke skille mellom hva som er virke-

lig og hva som bare er sykelige vrangfore-

stillinger. Jeg kom ut av psykosen etter et

par mneder, men jeg har slitt VELDIG med

tankekjr i mange r etter dette. rsaken til

at psykosen varte s lenge, var nok at jeg

fortsatte ryke hasj.

Hva mener du med tankekjr? Ptrengende tanker om negative ting som

har skjedd tidligere i livet. For eksempel

MARITANYTT | Nr. 1/20144 Illustrasjoner: Rolf Jansson Designstudio

Angrer 20 r med hasj

om situasjoner hvor jeg flte meg mislyk-

ket og utafor. Disse tankene og flelsene

ble p en mte kjrt i reprise i en forsterket

versjon. Noen kaller det flashback, men en

mer presis beskrivelse er det som kalles

posttraumatisk stress. Hsten 2004 ble jeg

syk og ble tvangsinnlagt, men jeg kom ut

etter tre dager. Etter en stund ble jeg tatt

av politiet og de skjnte at

noe var galt, s de kjrte

meg p akutten, og jeg ble

tvangsinnlagt igjen. Jeg

kom ut etter tre dager og

dro og kjpte meg ca. 30

gram hasj. Jeg rykte bare

en joint av disse 30 gram-

mene, og da kjente jeg at

N ER DET NOK. Da var

jeg s syk at jeg MTTE

slutte, s jeg ga bort re-

sten. Siden da har jeg ikke

rykt hasj.

Kvelden det smaltTerje vil gjerne fortelle litt

mer om hvordan han had-

de det da ville ta livet sitt

vren 2004: Da jeg ble

syk i 2004, fikk syke, rare

tanker, var det s ille at en

kveld jeg var ute og kjrte,

s sa jeg til Gud: Jeg orker

ikke leve lenger. I det jeg

sa det, bestemte jeg meg

for kjre til Fredrikstad og

hoppe fra den hye broen der. Da opp-

levde jeg noe jeg vil kalle et mirakel. Det

som skjedde var at da jeg sa til Gud jeg

orker ikke leve lenger, gikk det ca. fem

sekunder, s smalt det i forstillingen p bi-

len og det begynte skrape. Det smalt s

hyt at hvis du hadde kjrt foran meg eller

bak meg, s hadde du hrt det. Da fikk jeg

noe annet tenke p, s jeg snudde bilen

og kjrte inn p en busslomme. Jeg kjente

p hjulet og det var i hvert fall 1 cm med

slark. Det fortsatte skrape, s jeg kjrte

til en mekaniker som jeg kjenner og spurte

han om dette. Han sa at det var hjullageret

som var rustet, men det som er rart er at

jeg og broren min hadde byttet hjullagrene

p begge sider foran tre-fire mneder fr

dette hendte. S dette var HELT NYTT. Jeg

sa til mekanikeren at vi har akkurat byttet

det, men han sa at dette er s slitt og s

rustent, s dette har aldri vrt byttet. Jeg

tenkte at han m ha tatt feil, s jeg spurte

om han ikke kunne bytte det, men han sa

det ikke gikk an bytte lageret, det had-

de rustet fast i hjulopphenget s en mtte

bytte hele hjulopphenget. Da jeg brukte

bilen tidligere samme kveld, var det helt

fint. Ikke noe ulyd eller slark i lageret, helt til

jeg sa til Gud jeg orker ikke leve lenger.

Snne hjullager skal jo holde i mange r.

Jeg brukte det i tre-fire mneder, s var det

gjennomrustent. Hadde ikke dette skjedd

s hadde jeg ikke overlevd. Jeg tror alt er

mulig for Gud, ogs at han kan f et hjul-

lager til ruste p et yeblikk. Jeg nevnte

dette for en som selger deler, og han sa at

da har du opplevd ett mirakel, et snt hjul-

lager KAN IKKE ruste s fort.

Hvordan gikk livet videre etter dette? I 2006 tok jeg et r p bibelskole. Det var veldig fint g der, selv om jeg slet veldig

med tankekjr fra denne psykosen jeg var

igjennom.

Har du hatt noen form for behandling eller terapi?

Nei, jeg fikk ikke noe snn hjelp da jeg var syk av psyko-

se. Det eneste var at jeg fikk

litt valium av legen min for

roe disse tankene, men det er

jo begrenset hva legen min

kunne gjre da. Hadde jeg

ikke hatt folk rundt meg som

ba for meg, og hadde jeg ikke

hatt Gud g til, s vet jeg

ikke hvordan det hadde gtt.

Jeg sendte sikkert tusen mail

til folk og menigheter og ba

de be for meg.

Har det alltid vrt naturlig for deg tro p Gud, siden du ba?

Min mor var kristen, min far

var ikke kristen, men han kom

til tro p Jesus p slutten av

livet. Jeg begynte jo med hasj-

ryking da jeg var 15, men jeg

kom til tro p Jesus da jeg var

17, men jeg gjorde den feilen

at jeg fortsatte ryke hasj,

helt frem til 2004. Jeg har alltid

gtt p mter selv om jeg ryka hasj, men

jeg ryka aldri hasj nr jeg skulle p mte.

Hvordan har troen hjulpet deg? Jeg har alltid slitt med det ha liten tro.

For noen mneder siden satt jeg p veran-

daen, s p stjernene og sa til Gud: Jeg

vet ikke om troen min holder, jeg vet ikke

om jeg tror nok? Da kom det som et lyn:

Om du har et tre i hagen, og om det treet

er 10 cm hyt eller om det er 30 meter hyt,

er det et tre likevel. Slik er det med troen

din ogs. Jeg hrte ingen fysisk stemme,

men det kom veldig sterkt til meg. Jeg tror

det var Gud som talte til meg.

ruse seg kan sammenlignes med rulle en snball foran seg i kram sn. Jo lenger man klarer rulle snballen, jo strre blir den

MARITANYTT | Nr. 1/2014 5Illustrasjoner: Rolf Jansson Designstudio

ANDERS OLSENSYSETH

Av Bjrn Olav Thune

En dag i februar tuslet jeg ned p Maritakafeen for treffe Anders Olsen Syseth, lederen for Maritakafeen. Han kom-mer fra Mjndalen og er en av mange togpendlere til Oslo sentrum denne dagen. Da jeg treffer ham, har han allerede rukket vre med p nettverkstreff sammen med flere lavterskeltilbud for byens rusavhengige. Etter en kopp kaffe og litt bite i er vi klar for en prat:

MARITANYTT | Nr. 1/20146 FOTO: Bjrn Olav Thune

ANDERS OLSENSYSETH

Anders Olsen Syseth

Hvor mange r har det blitt i Marita-stiftelsen, Anders?

N i november ble det 15 r siden jeg be-

gynte. Jeg har vrt ansatt i ti r n i januar

2014, men begynte som sivilarbeider i -98

og var frivillig p Maritakafeen i mange r

fr jeg ble fast ansatt. Slik har det blitt 15

r p Maritakafeen.

Du har jo vrt med p halve historien du, da, siden Maritastiftelsen fyller 30 r i r

Det er ganske sprtt tenke p. Jeg var

en ganske liten gutt p tte r da jeg hr-

te om Maritastiftelsen (MS) frste gangen,

og tenringer som var mye strre enn

meg snakket om at de hadde sett

Maritafilmen. Jeg skjnte at det-

te var noe jeg ikke kunne

se p ei stund, men jeg hadde jo hrt tit-

telmelodien Farvel Marita med Hans Inge

Fagervik.

Du har jo ftt med deg mange goder s langt?

Helt klart. Det er jo mange flotte men-

nesker jeg har ftt mte, (Anders ler og

sikter til undertegnede) Ja, slike som deg,

og jeg mtte jo kona mi her, Randi, som er

det strste som har hendt meg.

Stiller folk opp for delta p frivillig arbeid?

Vi har 150 frivillige i hele MS. Noen av dem

bruker noen timer i uka, og andre bruker

flere dager i uka, og det er de som kommer

iblant og er trofaste i smtt og stort.

Vi kunne sikkert gjort mer for skaffe

flere frivillige. Det str informasjon om det-

te p hjemmesidene vre, men de fleste

som blir frivillige fr vite om Maritakafeen

av bekjente som selv jobber som frivillige.

Hva er det jobben din gr ut p? Jeg er avdelingsleder p kafeen og har

ansvaret for administrere de frivillige og

srge for at vi har nok folk til hver kveld.

Det blir ogs en del opplring og opp-

flging. Jeg har ogs en sekretrrolle i

fengselsarbeidet vrt, noe jeg synes

er veldig gy selv om jeg ikke mter alle

de som jobber i de ulike fengselsteame-

ne like ofte. Det handler mye om vre

tilgjengelig samt formidle og flge opp

de ulike teamlederne. Vi er heldige som

har folk som stiller opp bde p kafeen og

fengselet. Folk kan jo vokse p det og lre

mye av f ansvar.

Hva er det som gir deg mest energi og glede i jobben?

Folk er veldig forskjellig i rusmiljet som

i andre deler av samfunnet. Det er inspire-

rende kunne gi noe til andre, men som re-

gel lrer jeg ogs noe sjl gjennom denne

jobben. Det hender at noen kommer med

negative utbrudd, noe som gir kjipe, dr-

lige flelser. Jeg har vent meg til takle

snne situasjoner mye bedre enn i star-

ten, men det er ikke dette jeg sitter igjen

med etter en kveld p kafeen. Det er alltid

de gode samtalene jeg dveler ved. Selv

om jeg kanskje i utgangspunktet kan ha

vrt sliten fr kvelden, merker jeg at jeg

fr ganske mye energi gjennom det som

skjer. Ved bekrefte andre mennesker og

slik gi dem en bedre selvflelse, gir meg

god energi. Snn er det som oftest her. Jeg

blir opplfta av vre her. Det er veldig

sjeldent at jeg har gtt fra kafeen og har

vrt nedfor og lei meg.

FOTO: Bjrn Olav Thune MARITANYTT | Nr. 1/2014 7

Men det skjer vel ogs en del tragedi-er? Jeg vet at du har vrt i begravelse denne uka.

Ja, det hrer dessverre ogs med. Nr

du jobber med folk som ruser seg hen-

der det at folk dr, noen i alt for ung alder.

Det er nok andre jeg har kjent vel s godt

som den jeg var i begravelse til denne

uka, men ingen av dem var s ung som

denne personen. Det var et godt men-

neske som aldri gjorde noe negativt ut av

seg som gjest her. Derfor var det ekstra

vondt og et sjokk og jeg var ikke forbe-

redt p at det skulle g s galt. Nr folk

blir eldre og preget av misbruket er det

annerledes.

Du har ogs en annen jobb hvor du kanskje opplever at det gr den an-dre veien?

Ja, heldigvis jobber jeg i Marita Brukt-

handel i Mjndalen ogs. Hvis jeg bare

skulle vrt her p kafeen, selv om jeg

som sagt mter masse flotte mennesker

og blir opplfta av prate med dem, er

det jo for det meste de med strst proble-

mer som kommer hit. I arbeidspraksisen

i Mjndalen er folk avrusa og har begynt

ta tak i livet sitt selv om de kan ha slitt

fr. Da ser vi at det er mulig og det er

verdifullt vre med i den enden og se

at det ogs gr bra med veldig mange.

Det kan ofte se veldig svart ut for de som

kommer p kafeen, s det tenke seg at

du skal mte dem igjen i arbeidspraksis

er ikke alltid s lett, derfor er det stort nr

folk som kunne vrt en av gjestene p

kafeen i dag, har ftt det bra.

Hvordan kommer du i kontakt med rusmisbrukere?

Jeg er ikke den mest pgende typen, av

natur heller litt beskjeden og tilbaketrukket.

Ved ganske enkelt vre den jeg er, opp-

lever jeg f kontakt med mange. Her i Ma-

ritakafeen kommer jo folk inn som gjester,

s da er det mye mer naturlig henvende

seg p denne mten. Ved sette meg ned

og ha en uformell tone, gjerne fleipe litt,

kan dette vre en drpner som funker.

Jeg kommer lissom ikke som en som har

veldig peiling rent medisinsk, eller med hva

jeg rent konkret kan hjelpe noen med. Den

kameratslige og joviale tonen er en del av

kulturen her p Maritakafeen.

En vernepleierstudent p praksisutplas-

sering og to frivillige tilbringer kvelden p

Maritakafeen sammen med Anders.

Camilla, du er vel ikke her frivillig, sier jeg med et glimt i yet, og spr om hun er fornyd med praksisplassen. Det er veldig spennende og lrerikt komme s

tett innp mennesker som har det vanske-

lig. Jeg trives veldig godt og har tenkt

begynne som frivillig nr jeg er ferdig og

har ftt ja av Anders!

Hvordan fikk du vite om Maritakafeen? Jeg s Maritafilmen p ungdomsskolen

en gang p 90-tallet. Det hadde gtt litt i

glemmeboka, men jeg fikk det tilbake etter

at serien om Maritastiftelsen En ny start p

livet gikk p TV2 i fjor. Det virka som en

veldig bra gjeng og at de har veldig gode

verdier i Maritastiftelsen.

Cathrine er veldig bevisst p det tre-

ne. Hun har trent i tte timer selv s langt

denne uken, pluss at hun har trent andre,

s det er jo imponerende at en s sprek og

aktiv dame tar seg tid til spre kjrlighet

og lys i denne delen av byen.

Hvordan er det vre p kafeen en tors-dagskveld i februar? Det er fint kunne hjelpe mennesker som trenger det mest og

kunne vre en sttte i noens tffe hver-

dag, gi dem et pusterom, en klapp p skul-

deren, en klem og et sted vre.

Rubie har selv vrt borti dette miljet,

men har kommet seg ut av det. N nsker

hun hjelpe de som sliter med rus til

komme ut av det. Hun synes ogs det er

helt fantastisk vre p Maritakafeen.

Vi som jobber her er som en stor fami-

lie hvor vi alle har samme ml om spre lys

og kjrlighet. I Oslos gater er det mange

Anders Olsen Syseth

Krydder frakafeenstreklver

Det er mye holde orden p som avdelingsleder p Maritakafeen

MARITANYTT | Nr. 1/2014 FOTO: Bjrn Olav Thune8 FOTO: Bjrn Olav Thune

skjulte diamanter og jeg er veldig glad for

at jeg fr mulighet til bli kjent med noen

av dem.

Rubie spiller gitar og lager egne lter.

En av disse har hun kalt Tak over hodet.

Sangen handler om ei jente som har rmt

hjemmefra og som bor ute i den mrke de-

len av byen. Denne sangen er min bnn

for de narkomane, sier Rubie. Senere p

kvelden synger hun den for oss og gjes-

tene. Det er ikke s rart at noen av gjestene

trykker akkurat den sangen til brystet og gir

henne en varm respons. Det er slikt som

skaper atmosfre p Maritakafeen.

TAK OVER HODET

Et lys i det fjerne.En stjerne lyser klart.En mann i en gate,

brer med seg alt han har.I gata gr en jente,

hun rmte fra sin far.N prver de finne ly,

i den mrklagte by.

Gi dem tak over hodet.En hand holde i.

Gi dem noe de kan tro p,nr alt hp fles forbi.

Gi dem tak over hodet i natt.

I en sofa setter han seg ned,ferdig for i kveld.

I gata hres sirenene,det lyser opp i bltt.

I gata ligger jenta ned, n hadde hun ftt nok.

I smuget vkner mannen opp,en ny dag folder seg.

Han gr s ut i gata der,for finne seg en ny vei.

Gi dem tak over hodet.En hand holde i.

Gi dem noe de kan tro p,nr alt hp fles forbi.

Gi dem tak over hodet i natt.

Rubie Gundersen 2013

Camilla (t.v.), Cathrine og Rubie

bak disken p Maritakafeen.

FOTO: Bjrn Olav Thune 9MARITANYTT | Nr. 1/2014FOTO: Bjrn Olav Thune

Jeg er en jente p 21 r. Da jeg kom til

Marita Bo slet jeg med angst og depresjon,

og jeg var ganske usikker og hadde drlig

selvtillit. Jeg har hatt en ganske vanske-

lig oppvekst. Tiden p Marita Bo har vrt

utrolig positiv for meg. Takket vre at jeg

har vrt omgitt av flotte mennesker, som

ser deg og er der for deg, har jeg blomstret

opp og ftt bedre selvtillit. P Marita Bo har

jeg ftt god hjelp til takle dagliglivet. Tak-

ket vre disse flotte menneskene p Ma-

rita Bo ser jeg lyst og positivt p livet. Jeg

har ftt mange gode venner her, som jeg

fortsatt vil beholde kontakten med.

Da jeg flyttet inn i Holsts gate 6, var jeg

helt ny i storbyen. Da studiene gikk i vasken,

fikk jeg fort hjelp av de ansatte i Marita Bo til

finne jobb. Jeg ble med en gang tatt godt

imot av alle sammen og det var alltid en god

og trygg stemning i bygget. I Marita Bo har

jeg mtt utrolig mange flotte, og forskjellige

mennesker med gode kvaliteter og varme

hjerter. Jeg har lrt utrolig mye om meg

selv, og vokst som person. Det har vrt en

velsignelse uten like f lov til leve i et slikt

unikt fellesskap. De ansatte i Marita Bo og i

Marita Ung har alltid vrt utrolig hjelpsom-

me og alltid hatt hjerte p det rette stedet.

Jeg har utviklet meg utrolig mye i lpet av

rene som har gtt, og jeg har vrt s hel-

dig at jeg n fr lov til hjelpe ungdommer

som kanskje ikke har det s lett. For mange

av disse kan Marita Bo vre akkurat det de

trenger for f livet p rett kjl. Vi trenger

mange flere steder som dette!

Min opplevelse av bo der var bra.

Jeg syns det var fint bo i kollektiv. Jeg

kjente noen fra fr, s da var det ikke s

skummelt. Jeg likte at det var fellesmidda-

ger og mye fellesskap. Jeg likte mennes-

kene som bodde der. Hvis det var noe, kun-

ne jeg alltid snakke med de andre jentene

hvis jeg ville det. Jeg visste at de brydde

seg og at det ikke var overfladisk, spesi-

elt ansvarspersonene. Som jeg forresten

ikke visste var ansvarspersoner fr det

hadde gtt lang tid. Hadde ikke ftt med

meg det. Og det var positivt at det fltes

ut som et hjem og ikke noe annet. Jeg ble

veldig glad i de jeg bodde med, bde gut-

tene og jentene, jeg trivdes veldig og har

mange gode minner fra denne perioden

til tross for mange personlige utfordringer.

For oppsummere: Marita Bo var for meg

et sted jeg trivdes, fikk venner, kunne vre

meg selv, vre rlig om livet uten fle

meg dmt, fikk mye kjrlighet. Nr jeg flyt-

tet derifra, fikk jeg veldig mye hjelp fra folk

p av de som jobbet der.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk

komme til Marita Bo. Alt det sosiale, turene

vi har vrt p, alle de koselige og kule fol-

ka, filmkveldene, middagene hvor alle var

samla og pratene vi hadde rundt bordet. De

ansatte som tok seg av oss, med prat og

hjelp, og de ansatte som bodde nede i fr-

ste etasje. Jeg hadde faste dager med en

ansatt. Han piska meg til rydde og vas-

ke rommet mitt, s gikk vi og spiste sammen.

Et kult sted hvor jeg ble akseptert.

Marita BoEt viktig ideal bak ideen om Marita Bo er at den enkelte skal oppleve stedet som et trygt hjem. Derfor bor det vi kaller ansvarspersoner, sammen med ungdommene. Ansvarspersonene har valgt gi en tid av livet sitt som frivillig for Maritastiftelsen til dette fellesskapet og er en viktig del av miljet og felles-skapet p huset. Den profesjonelle oppflgingen av beboerne utfres av sosio-nomer, pedagoger og miljarbeidere. Disse fungerer ogs som veiledere for de frivillige. Noen tidligere beboeres egne ord om hva Marita Bo har betydd:

ET GODT HJEM P

MARITANYTT | Nr. 1/2014 FOTO: Bjrn Olav Thune10

Stig Roar og Tintin

Kokkekamp p Marita Bo mellom Martin

Aabrekk og Leiv Holstad. Martin gikk

av med seieren for beste lasagne

FOTO: Bjrn Olav Thune MARITANYTT | Nr. 1/2014 11

1973 2. pinsedag invi-teres morfinisten Leiv Holstad inn p en kon-sert med Arnold Brud og Mini-Tvers i Filadelfias lo-kaler i St.Olavsgate, Oslo. Dagen etter at Leiv hadde blitt bedt for p denne konserten var morfinab-stinensene borte. Han leg-ger seg inn p rehabilite-ring og blir rusfri.

1975 Leiv besker skole-klasser for frste gang og advarer ungdommer mot begynne med rus. Dette er den spede begynnel-sen til det mangfoldige ar-beidet som i dag er kjent som Maritastiftelsen.

1984 Marita1 den frste Maritafilmen, et dokument fra noen som overlevde, blir vist p skoler og fr mye oppmerksomhet i me-dia. Aktiviteten p skolene utvides og flere tidligere narkomane reiser med Ma-ritafilmen over hele Norge p skoler, konfirmantgrup-per, ungdomsklubber, for-eldremter og militrleirer.

Maritastiftelsen etableres samme r.

1986 Leiv starter opp med fengselsarbeid i Oslo. Dette startet opp som et arbeid ut fra Sa-lemkirken, men blir senere en del av Maritastiftelsen.

1991 Marita Danmark starter opp. Etter ha reist med Maritafilmen p danske skoler i noen r, starter Vivian og Jens Ml-ler et rehabiliteringssenter i Danmark.

1992 Nyhetsbrevet Mari-taNytt sendes ut for frste gang.

Magne Gulbrandsen og Leiv var opptatt av bedre situasjonen for de kristne rehabiliteringssen-trene som fikk en forsvin-nende liten del av de stat-lige midler til denne typen arbeid. Magne foreslo at de skulle ta en prat med stortingsrepresentant Jon Lilletun om dette.

Etter rd fra Jon Lilletun samler Leiv flere lignende virksomheter fra andre de-ler av landet, med ml om danne en landsdekken-de paraplyorganisasjon.

Historikk Maritastiftelsen

MARITANYTT | Nr. 1/201412

Resultatet av dette blir Stiftelsen KRAFT (Kris-tent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak), som er et dynamisk sam-arbeid for skape bedre resultater innen rusmidde-lomsorg ved koordinere forebyggende tiltak, reha-bilitering og ettervern.

st-Europa pner drene for Maritafilmen, som vi-ses i en rekke land, bl.a. Tsjekkoslovakia og Un-garn. Helsedirektoratet i Ungarn er fulle av lovord.

1993 Maritastiftelsen p banen i Russland. Magne Gulbrandsen og Roar Skumlien reiste som mis-jonrer p Kola halvya. Det ble samlet inn penger til en firehjulsdreven bil som var egnet til trosse den steinharde vinteren p Kolahalvya. Mer enn 50 skoler og flere militr-leirer ble beskt og man-ge sterke ting skjedde.

1994 Maritastiftelsen mottar statstilskudd for frste gang gjennom Stif-telsen KRAFT, noe som gjr det mulig anset-te kontormedarbeidere og den frste gate- og fengselsarbeider.

1995 Leiv inviteres av myndighetene i Svetlo-gorsk, Hviterussland. Maritastiftelsens forebyg-gende engasjement i Hviterussland starter opp, noe som etterhvert ska-per ringvirkninger ogs i Smolensk, Russland.

Marita bruktbutikk starter opp i Markveien 67 p Grnerlkka

1996 Maritakafeen, en kontakt - og motivasjons-kaf for rusmiddelavhen-gige, pnes i Prinsens-gate 6, med blant andre prinsesse Mrtha Louise til stede.

Premiere p den nye filmen, Marita II en advarsel fra noen som overlevde.

1997 Maritastiftelsens administrasjon flytter fra Salemkirken til Christian Krohgsgate 34.

1998 Marita Island etableres.

1999 Et forebyggende arbeid med Maritafilmen og ANT-forebyggende foredrag p skoler i Hvi-terussland og i Smolensk-regionen i Russland star-ter opp.

Kriminalitetsforebyg-gende rd tildeler Leiv Holstad Den kriminali-tets-forebyggende pris, overrekt av Justisminister Einar Drum.

2000 Marita starter reha-biliteringssenter for jenter p Skarnes, virkomheten drives i to r. Eiendom-men overtas av P22 i 2002.

Stiftelsen UNI tildeler sin skadevernspris til Marita-stiftelsen. Stiftelsen UNI sttter tiltak som verner mennesker og historiske bygninger.

2001 Stor satsing i Russ-land. Helse- og sosialde-partementet i Norge sttter Maritastiftelsens forebyg-gende arbeid p Kola.

2002 Artisten Hans-Inge Fagervik med sitt Rock mot Rus -program knyttes til Maritastiftelsen.

2003 Marita Ung etable-res. MU er et tilbud for ungdom som str i fare for bli rekruttert til rusmiljer i Oslo, eller har en annen utfordrende livssituasjon.

Den rde trd, butikk med brukte klr og an-net, pner i Mllergata 23. Den rde trd ble en del av Marita bruktbutikk i Markveien 67 i 2007.

Maritastiftelsen fr bidrag fra UD til forebyggende skolearbeid i Serbia.

Etter mangerig kontakt, ansettes Willy Danielsen i Maritastiftelsens opps-kende arbeid med mat-pakkeutdeling som fokus.

2004 Maritastiftelsen flytter inn i egne lokaler i bygrden Holstsgate 6 p Torshov.

Musikkverkstedet blir etablert.

2005 Botilbud for ungdom starter opp i Holstsgate 6.

2006 Maritakafeen feirer 10-rsjubileum.

2007 Oppstart av forebyg-gende arbeid i Slovenia.

I fengslene opplever flere fra de harde gjengmilj-ene radikal forandring gjennom frelsen i Kristus. Hiep Trans historie blir kjent i media.

2008 Prosjektet Ny kar-riere for utenlandske

prostituerte lanseres i forbindelse med ny lov mot sexkjp.

Willy Danielsen tildeles rets Rde Kors pris til minne om Torstein Dale for sitt omsorgsarbeid for rusmisbrukere, bosteds-lse og andre i Oslos ga-temilj gjennom mer enn 25 r.

Teen Challenge feirer 50-rsjubileum. Siden Maritastiftelsen represen-terer Teen Challenge i Norge omtales dette.

2009 Maritastiftelsen fei-rer 25 r!

Himmelsk sommer tte mandager i lpet av sommeren ble det holdt konserter p Jernbanetor-get under banneret him-melsksommer.no

Sykkelverkstedet starter opp i garasjen i Holstsga-te, etter behov for flere arbeidstreningsplasser.

2009 Samarbeidet mel-lom Vestoppland Politi og Maritastiftelsen blir etablert og det forebyg-gende arbeidet utvides til ogs omfatte ungdom i Vestoppland.

Maritastiftelsen star-ter opp en besks-gruppe i Halden feng-sel, etter foresprsel fra fengselspresten.

Offisiell pning av Marita Vest-Balkan i Novi Sad, Serbia.

Marita Women utvider tilbudet for utenlandske prostituerte og tar i bruk Maritakafeen p nattetid en natt i uken

Maritastiftelsen inngr samarbeid med Monster-bedriften et firma som driver med baderomsri-ving. Slik styrkes tilbudet om arbeid etter endt so-ning og arbeidspraksisplass.

2011 Vi starter besks-gruppe i Gjvik fengsel.

Det etableres brukthandel i Mjndalen.

Maritastiftelsen/Musikk-verkstedet tildeles pris fra St. Thomas minnefond, overrekt av kulturminister Anniken Huitfeldt.

2012 Maritakafeen flytter inn i nye lokaler.

Mercy House blir en av-deling i Maritastiftelsen.

Elstangen Grd, et helbredende og in-kluderende bo- og ar-beidsfellesskap etable-res p Sundvollen nr Tyrifjorden.

Maritastiftelsen profileres gjennom flere tv-program. Den hemmelige mil-lionren blir vist p TV Norge og serien En ny start p livet sendes seks sndager i desem-ber -12 og januar -13.

2013 Rehabiliteringssen-teret Marita Virke starter opp som et pilotprosjekt,beliggende i Vikersund.

2014 Maritastiftelsen fei-rer 30 r.

Maritastiftelsen 30 r

MARITANYTT | Nr. 1/2014 13

I dag var min aller frste dag p Marita-

kafeen. Jeg ankom med blanda flelser,

jeg gruet og gledet meg p samme stund.

Jeg er ogs en jente som er utrolig flsom,

og som grter av det meste og var der-

for litt redd for at jobben p Maritakafeen

skulle bli i overkant tff. Jeg og de tre an-

dre ble mtt med smil og varme en times

tid fr kafeen pnet. Vi ble kjent med han

som var p jobb denne kvelden, og noen

av de andre frivillige.

Frste mte med noen av de bes-

kende var skummelt, og jeg flte litt p

det ubehaget man ofte har til det som er

ukjent. Det er jo ofte snn at det ukjente

er litt skummelt. Men FOR noen fine sje-

ler! Jeg snakket lenge med ei vanvittig fin,

god og takknemlig dame som pnet seg

for meg som om jeg skulle vrt familie.

Selv om det var skummelt i starten, og

jeg ikke visste hvordan jeg skulle g frem,

viste det seg at et Hei, er det greit om jeg

slr meg ned her ved siden av deg? var

alt som skulle til. Det morsomste var nok

nr hun spurte om jeg hadde noe uten-

landsk blod i meg, fordi jeg minnte henne

om ei asiater hun hadde mtt engang. Da

sa jeg at, det har jeg ikke s vidt jeg veit,

men langt uti slekta har jeg litt sameblod,

og det viste seg at hun hadde vokst opp

i Finnmark og var same selv! Og vips,

samtalen var satt i gang. Jeg tror det er

en av de fineste samtalene jeg har deltatt

i, og varmen fra denne damas yne og

smil var ubeskrivelig. Igjen sier jeg det;

FOR noen flotte sjeler.

Vi delte ut klr, delte samtaler med folk

over en kopp kaffe og en grttallerken, og

opplevde s utrolig mye bare p noen ti-

mer. Det var mange inntrykk i lpet av en

kveld, og nr jeg gikk ut dra p vei hjem

flte jeg p mange forskjellige flelser. Det

er rart hvordan man ofte fr hre om de

verste av de verste, som ruser seg, kjefter

og tigger, og sjeldent fr hre om de som

er akkurat snn som meg og deg, som

bare vil ha et par lyttende rer og litt re-

spekt. Jeg har i alle fall ftt et innblikk jeg

er evig takknemlig for, og som jeg tror alle

hadde hatt godt av f oppleve.

Nr dagen var ferdig, snakket vi oss

gjennom kvelden, hvordan vi syns det var

osv. Og n gleder jeg meg til enda en

dag med nye utfordringer og nye mter!

Maritakafeen er et fantastisk sted hvor de

sm samtalene betyr s utrolig mye. Det

var godt fle, at i dag har jeg kanskje

ikke forandret verden, men jeg har vrt

et medmenneske.

Thea

MARITANYTT | Nr. 1/201414 FOTO: Privat

To uker p Maritakafeen er n gjennom-

frt. For en opplevelse! Den frste dagen

var vi ganske nervse, og visste ikke helt

hva vi gikk til. Men det skulle vise seg at

det ikke var noe vre redd for. Mtene

som vi har hatt med mennesker i forskjel-

lige livssituasjoner har virkelig satt ting i

perspektiv. Sm ting som at bussen er for

sein, eller at vi fryser p vei hjem fra jobb

har plutselig ikke s mye si lengre - vi

har i hvert fall et hjem g til.

I lpet av disse to ukene har vi hatt

bde koselige, triste og meningsfulle m-

ter med gjestene p kafeen. Mange av

dem har pnet seg for oss, og fortalt om

livet sitt. Det har for oss vrt veldig fint

se og hre p noen man vanligvis bare

gr forbi p gata.

Rusmisbrukere er et tabubelagt tema,

og vi merker at det har preget oss tidli-

gere. Fr har vi kanskje vrt litt redde for

snakke med dem, fordi vi ikke har visst

s mye om dem. Vi har ogs visst veldig

lite om hvordan vi skulle g frem i en sam-

tale, fordi vi lever s vidt forskjellige liv.

Etter to uker p Marita vet vi at de er

s mye mer enn yet ser. Vi har hrt en

del triste historier, og sett et par overdo-

ser, men mest av alt har vi opplevd fine

ting! Dagene har vrt varierte - vi har

vrt og delt ut klr, oppskende arbeid

p gata og sttt bak disken i kafeen. Det

som vi sitter igjen med som det aller fi-

neste minnet er da en av gjestene ble

frastjlet mobilen sin. Reaksjonen hans

p denne hendelsen var: Jaja, jeg fr

bare ta det med et smil. Det var sikkert

noen som trengte den mye mer enn meg.

Takk, Marita, for at dere lot oss ha

praksis hos dere. Det har vrt s ufatte-

lig lrerikt! Og takk til alle de flotte men-

neskene vi har vrt s heldige f mte

p kafeen, for alle de gode klemmene vi

har ftt, for at dere har fortalt oss histori-

ene deres, og latt oss f et lite glimt inn i

hverdagen deres.

Eline og Sunniva

MARITANYTT | Nr. 1/2014 15FOTO: Privat

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER P

Du vil kunne trekke gavebelp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. r fra din skattbare inntekt. Det er viktig vre oppmerksom p at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du nsker skattereduksjon p gaver til Maritastiftelsen, m du gi oss fullmakt til sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en rsoppgave fra Stiftelsen KRAFT p gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss p tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for f tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned p www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

N er det mulig sttte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: Kontoen belastes automatisk. Du slipper betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager fr forfall som vil vre den 20. i mnd. Du kan stoppe tjenesten nr du vil

Det er enkelt komme i gang ta kontakt med oss enten p telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for f tilsendt skjema somdu m underskrive og sende tilbake til oss.AV

TALE

GIRO

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.nopningstider: Mandag fredag kl. 11.00 17.00, lrdag kl. 11.00 17.00

For Mjndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.nopningstider: tirdag kl, 17.00 20.00,torsdag kl. 17.00 20.00, lrdag kl. 11.00 14.00

Bor du i Oslo eller i Drammensomrdet og har mbler, bker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan ogs levere direkte i pningstiden.