N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 2 – 2 0 1 4 – 2 2 . å r g a n g

SIDE 4

SIDE 9

SIDE 10

SIDE 12

NYE HJEM FOR FLYKTNINGERHVA ER DET FARLIGSTE RUSMIDDELETLIVET SMILER TIL ALEKSANDERTRAGISK OVERDOSEFO

TO: C

orne

lius

Wie

dsw

ang

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-

mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-

kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-

bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-

nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-

mune for mennesker som trenger støtte og felles-

skap i utfordrende livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-

sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i

Kambodsja, Russland, Hviterussland, Danmark og

Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 190 land.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 43 % av driften i Maritastiftelsen ble

i 2013 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I

tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner,

legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

Takk til Bjørn OlavVi er litt sent ute med dette nummeret av

Maritanytt, men bedre sen(d)t enn aldri,

heter det jo. Årsaken er først og fremst

at vår eminente redaktør gjennom flere år,

Bjørn Olav Thune, dessverre har sluttet.

Det ble for slitsomt for han å pendle frem

og tilbake mellom Oslo og Kvinesdal hvor

han og familien bor. Han er dypt savnet,

ikke bare som redaktør og skribent i Ma-

ritanytt, men også for arbeidet han gjorde

både i Maritakafeen og i fengselsarbeidet –

og ikke minst som humørspreder til alle oss

andre. Uten Bjørn Olav må jeg gjøre den

jobben han tidligere gjorde, og som forsin-

kelsen viser, har jeg ikke gjort denne job-

ben godt nok. På grunn av stort arbeids-

press og mange andre oppgaver, er jeg litt

på hæla inni mellom, men når vi finner den

rette personen til å gjøre denne jobben, vil

alt gå så meget bedre. Inn til videre ser

det ut som om dere må slite med meg

www.marita.noI dette nummeret av Maritanytt kan du lese

om noe av det som skjer i noen av de ulike

avdelingene i Maritastiftelsen og om hvilke

behov vi har. Gå gjerne inn på marita.no

og les mer om dette.

Oppturer og nedturerÅ stå ved siden av mennesker som bok-

stavelig talt går fra mørke til lys, er både

oppmuntrende og gledelig. På side 10 og

11 forteller vi solskinnshistorien om Alek-

sander BMX. Vi skulle ønske at alle histo-

rier endte lykkelig, men dessverre er det

ikke alltid slik. Vi mistet nettopp en gutt

som vi hadde blitt veldig glad i. Like før

påske døde André under tragiske omsten-

digheter, bare 21 år gammel. Han hadde

vært hos oss i nesten åtte måneder, og var

veldig stolt av å ha vært rusfri så lenge.

Han hadde slitt hardt i sitt alt for korte liv

av forskjellige årsaker, men var på god vei

opp av hengemyra gjennom den hjelpen

han fikk på Marita Virke. Han var ferdig

med fase 1 og skulle videre til Marita Bo,

for blant annet å begynne med fullførelsen

av avbrutt skolegang. Under en permisjon,

hadde han en sprekk og døde. Du kan lese

mer om dette på side 12 og 13.

Takk til deg som støtter ossI 2013 besto Maritastiftelsens inntekter av

43 prosent offentlig støtte. Resten kom inn

gjennom en kombinasjon av inntjening på

bruktbutikkene, gaver fra stiftelser, legater,

menigheter og privatpersoner. For å kunne

drive dette arbeidet som faktisk utgjør for-

skjellen på liv eller død for mange, er vi

avhengig av fortsatt støtte fra dere alle!

Tusen takk for at du tar del i arbeidet gjen-

nom å støtte oss.

Sent ute med Maritanytt

Maritastiftelsen 30 år!Det er nå opprettet en komité som skal arbeide med Maritastiftelsens

30-årsjubileum. Vi har ennå ikke landet på hvor og når dette blir, eller i hvilken

form, men kommer tilbake med informasjon om dette på marita.no og i neste

nummer av Maritanytt.

KRAFT Av Marte Yri Evensen

Den 20. til 22. mai arrangerte Stiftelsen

KRAFT (http://stiftelsenkraft.no/) et leder-

seminar på Holmsbu. KRAFT er en para-

plyorganisasjon med åtte medlemsorga-

nisasjoner som i tillegg til Maritastiftelsen

består av Bergen Kontaktsenter, Engle-

vakten (Flekkefjord), Lundevann krise- og

omsorgssenter (Tvedestrand), Nappane

mottak og omsorgssenter (Bergensområ-

det), Stiftelsen Shalam (Kristiansand), P22

(Oslo) og Sørum Gård (Trondheim).

Medlemmene i KRAFT pleier å møtes

en gang i året til lignende seminarer. Hen-

sikten med disse samlingene er å forbedre

den faglige standarden samt å utveksle er-

faringer og dele fellesskap mellom de ulike

medlemsorganisasjonene. 20 av Maritastif-

telsens ansatte deltok sammen med over

33 andre fra ulike deler av Stiftelsen KRAFT.

Kurset besto i undervisning i Motiverende

Intervju (MI), taushetsplikt, betydningen av

dokumentasjon og samarbeid med kom-

munene og anbud. I tillegg hadde vi et

inspirerende innlegg av Trond Eriksen fra

Evangeliesenteret, som underviste i ”Kraf-

ten i Evangeliet- hemmeligheten til å bli fri”.

Samarbeidende samtalestilPål Helland Fylling, psykolog ved Blå Kors

underviste i MI som kan defineres som en

samarbeidende samtalestil som skal styrke

en persons motivasjon og forpliktelse for

endring (Miller og Rollnick, 2012). Verdi-

ene i MI, som er autonomi, samarbeid, ut-

forsking og altruisme (terapeuten må ha et

genuint ønske om å være til hjelp), er også

i samsvar med KRAFTs verdier. Vi lærte

metoder som kan bidra til å få frem både

brukerens ambivialens og motivasjon, om

hvordan stille åpne spørsmål samt hvordan

gi oppsummeringer, refleksjoner og bekref-

telser i løpet av samtalen.

TaushetspliktJurist Ane Stavrum ved Helse-, sosial- og

eldreombudet, hadde en leksjon i regler

om taushetsplikt og samarbeid med andre

instanser og pårørende. Hun gikk igjennom

lovverk som gjaldt for de ulike virksomhe-

tene våre. Dette var god og nyttig undervis-

ning som var med på å bevisstgjøre oss i

enda større grad hvordan reglene om taus-

hetsplikt skal håndheves.

Åndelig dimensjonDaglig leder ved Evangeliesenteret, Trond

Eriksen, underviste i troens betydning for

å få en ny forankring og en identitet. I

fellesskapet med Gud ligger det mulighe-

ter for å utvikle seg som menneske. Den

åndelige dimensjonen som ligger i det å

tro på en kjærlig og tilgivende Gud, hjel-

per brukerne til å se på seg selv som til-

gitt og elsket, noe som gir håp og mening

med livet.

Dokumentasjon og samarbeid med kommunerSykepleiefaglig ansvarlig ved P22, Tor

Marius Langås, foreleste om betydningen

av dokumentasjon i arbeidet. Kvalitetssik-

ringen av arbeidet vårt blir bedre av god

skriftlig dokumentasjon.

Daglig leder i KRAFT, Marte Yri Even-

sen, underviste om samarbeid med kom-

munene og om anbud. Hun gikk igjennom

lovverk og rammevilkår for samarbeid. God

kommunikasjon og bra dokumentasjon

med kommunene er viktig med tanke på

å få til gode avtaler til beste for brukeren.

Vi hadde ellers morgen- og kveldssam-

linger, hvor vi opplevde et godt fellesskap

både på det åndelige og menneskelige

plan. Generalsekretær i Maritastiftel-

sen, Leiv Holstad, underviste på sam-

lingen onsdags kveld til inspirasjon og

oppmuntring.

–samling på Holmsbu

Denne glade gjengen (pluss noen til) deltok på

KRAFT-seminaret.

MARITANYTT | Nr. 2/2014 3FOTO: Pål Helland Fylling

Siden oppstarten høsten 2011, har Marita

Brukthandel vært i stadig vekst. Pr. dags

dato holder butikken åpent for kunder tirs-

dag og torsdag kveld samt lørdag formid-

dag. Alle hverdager drives arbeidsprak-

sis på dagtid gjennom ulike gjøremål, så

som varehenting, utpakking, prissetting,

reparasjoner, etc. I tillegg til flere frivillige

medhjelpere fra lokalmiljøet, er det i skri-

vende stund ni personer i arbeidspraksis.

Hovedhensikten med butikken er å kunne

gi ettervern og arbeidspraksis til mennes-

ker som er i ferd med å ta tilbake livet sitt.

Siden høsten 2013 har vi samarbeidet

med NAV Hokksund i Øvre Eiker kommune

om å hjelpe flyktningfamilier til rette gjen-

nom å innrede deres kommunale leiligheter.

Dette er en ny utvikling av virksomheten i

Brukthandelen som vi opplever både po-

sitivt og meningsfylt. Onsdag 19. februar

2014 trykket Drammens Tidende følgende

reportasje om dette:

Godt å kunne deleI tillegg til en ferdig innredet leilighet ligger

også et gavekort der til en verdi av kr. 1000

i Marita Brukthandel og venter på familiene.

For de engasjerte medarbeiderne i butik-

ken er det viktig å gi flyktningene noe mer

enn kun det aller mest nødvendige. Man-

ge av de som kommer hit har mistet alt. I

Norge er vi stort sett alle velsignet med

mer enn det vi behøver, og det kjennes

både riktig og godt å kunne dele noe av vår

overflod med dem. Et hjem er så mye mer

enn kun tak over hodet og en seng å sove

i. Der hvor den opprinnelige bestillingen

fra NAV sluttet ved senger og bokhyller, har

Marita Brukthandel tatt det videre. Bokhyl-

lene er fylt med filmer og bøker, veggene

er prydet med bilder og sofaene har fått

puter og tepper. Barna har fått komme til

godt utstyrte rom, med skrivebord, leker og

spill, senger og kosebamser.

Takknemligheten var derfor stor da moren

i en av familiene kom innom og fylte hand-

lekurven med varer tilsvarende gavekortets

verdi. Et retro-servise, leker til barna, bake-

boller og diverse kjøkkenredskaper var bare

noe av det hun fikk med seg før hun igjen

vendte hjemover til sin leilighet i Hokksund.

Engasjementet i Maritas brukthandel i

Mjøndalen har vært stort rundt dette. Gleden

over å få bety en forskjell for mennesker i en

utfordrende livssituasjon har gjort arbeidet

meningsfullt, og tilbakemeldingene fra opp-

dragsgiver har vært svært positive.

Vi etterlyser mer samarbeid med kommuneneTil nå har Marita Mjøndalen stått for inn-

redningen av fire slike leiligheter, og flere

ventes utover året. Alt fra stumtjenere og

hattehyller til spisestuer og senger har fun-

net veien til leilighetene, og så godt som

alle varer som inngår i bestillingen fra NAV

kjøpes fra brukthandelen. I tillegg til at NAV

kjøper varer fra butikken, betaler de også

for tjenesten som leveres. Alt i alt gjør det-

te samarbeidet til en lønnsom affære for

begge parter; NAV slipper å betale dyrt for

nye møbler og vi i Marita tjener både på

varene og arbeidstimene, noe som er med

på å finansiere etterverns- og arbeidsprak-

sistilbudet vårt. Vi er svært takknemlige for

samarbeidet vi har fått med NAV, og ser

gjerne at flere av våre nabokommuner be-

nytter oss til lignende oppdrag.

Av Martin Rosenhoff

Gjennom et godt samarbeid med NAV har Marita Brukthandel i

Mjøndalen vært med på å skape et nytt hjem for flyktninger i Hokksund.

Nytt hjem for flyktninger

4 MARITANYTT | Nr. 2/2014

MARITANYTT | Nr. 2/2014 5

Marita WomenAv Leiv O. Holstad

Menneskehandel er et globalt problem

som også har fått stor utbredelse i Norge.

Menneskehandel handler ikke bare om ut-

nyttelse til prostitusjon. Det gjelder også

slavekontrakter i forbindelse med andre

former for ”arbeid”, men Maritastiftelsens

engasjement er primært rettet mot uten-

landske kvinner i prostitusjon. Gjennom

Marita Women møter vi denne problema-

tikken. Vi vet at en stor prosentandel av

kvinnene som selger sex i mange tilfeller

er blitt tvunget eller lurt til dette. Kvinnene

blir ofte overvåket, nøye fulgt med på hvor

de beveger seg, hvem de snakker med

og hva de gjør. Mange har mye gjeld som

de må betale tilbake til det kriminelle nett-

verket som ligger bak. Vi hadde tro på at

vi kunne være til hjelp for disse kvinnene

fordi vi gjennom mange års arbeid i Mari-

tastiftelsen har sett positive endringer hos

mange norske gateprostituerte. De siste

tre, fire årene har vi sett det samme hos

flere av de utenlandske.

Ny Karriere Av Leiv O. Holstad

De utenlandske kvinnene som solgte sex

hadde ikke narkotikaproblemer, men an-

dre problemstillinger og utfordringer som

de trengte hjelp med. Derfor opprettet vi i

2008 prosjektet ”Ny Karriere” som var rettet

mot disse kvinnene. ”Ny Karriere” består

av tre faser: Fase 1: Oppsøkende gatear-

beid og nattkafé. Fase 2: Arbeidspraksis

og midlertidig botilbud. Fase 3: Etablering

av jobb, bolig og sosialt nettverk i deltage-

rens hjemland eller i Norge.

Siden prosjektet startet har vi sett posi-

tive resultater og merkbare endringer i liv-

ene til mange av de kvinnene vi har jobbet

med. Mange av dem har tatt valg som har

ført dem i retning av en ny karriere. Vi har

hatt ca. 30 av disse jentene i ulike arbeids-

tiltak i Maritabutikken. En natt i uka fylles

Maritakafeen opp av mellom 60 til 70 av

disse jentene fra midnatt til klokken 03. Vi

har også gateteam på andre netter, men

da er ikke kafeen åpen pga. manglende

ressurser, og så møtes jentene på ettermid-

dagene et par ganger i uka til bibelstudi-

um, utdeling av klær og samtaler. Fra våren

2013 ble dette prosjektet etablert som en

egen avdeling i Maritastiftelsen.

Vi har fått noe offentlig støtte til dette

arbeidet, men langt fra tilstrekkelig for å

kunne gjennomføre alle tre fasene. Vi bru-

ker også en stor del egne midler til å drive

arbeidet, og uten de frivillige medarbeider-

ne ville arbeidet ha stoppet opp. Det stør-

ste (og dyreste) behovet er å kunne tilby

en bolig. Dersom vi hadde hatt en egnet

bolig i osloområdet, gjerne et lite hybelhus,

ville tilbudet kunne forbedres betraktelig.

Vi har lenge bedt Gud om et under slik at

dette kan gjennomføres. Du som har nød

for disse kvinnene og som ber til Gud, vær

gjerne med på å be om dette.

Mercy HouseAv Leiv O. Holstad

Mercy House er et lavterskeltilbud til men-

nesker i ulike livsfaser som ble startet i

2002. På websiden deres står det blant

annet: Mercy House har i lang tid hatt et

relasjonelt samarbeid med Maritastiftelsen,

som har ført frem til at vi per 01.01.2012

ble en del av Maritastiftelsen. Dette erfa-

res som en spennende utvidelse for oss

alle, og håper å kunne gi et bredere til-

bud til flere mennesker på denne måten.

Vi trenger større hus, flere hus – planleg-

ger å starte opp bruktbutikk med arbeids-

trening. Drømmene har vært og er mange,

for å kunne nå ut til flere. (http://www.marita.

no/om-mercy-house)

Mercy House arrangerte også denne

sommeren sin årlige sommerfest. Det dår-

lige været forhindret ikke at mange kom og

tok del i fellesskapet. Mercy-folket hadde

som vanlig laget masse god mat og mange

fortalte om hva Mercy House har betydd for

deres positive utvikling.

En av de mange som har fått hjelp

gjennom dette fellesskapet sier det slik:

– Mercy House er huset som inkluderer og

ser mennesket. Jeg er unik, verdifull og el-

sket uansett. Disse ordene møtte meg her.

I N F O F R A V I R K S O M H E T E N

På tross av dårlig vær, var det mer enn 100 som møtte opp på sommerfesten.Mange av de gateprostituerte i Oslo er ofre for menneskehandel.

Illustrasjonsfoto

MARITANYTT | Nr. 2/20146

Nå har jeg tatt de ordene innunder huden.

Det gjør godt.

Marita Brukthandel i Oslo og MjøndalenAv Leiv O. Holstad

I skrivende stund er det til sammen 18 per-

soner som får arbeidspraksis og oppføl-

ging i våre to arbeidstreningsavdelinger

i Oslo og Mjøndalen. Det aller mest opp-

muntrende er å kunne være vitne til den

positive utviklingen som skjer med mange

av dem som er i arbeidspraksis. I tillegg

til at det er oppmuntrende, har vi det også

veldig gøy!

På tross av gode resultater og mange

gode ord fra politikere, får vi minimalt med

støtte til denne viktige virksomheten. Av de

18 som er hos oss nå, får vi betalt for det

som det koster å gi oppfølging til kun én

av dem. Vi bidrar mye mer med avgifter til

Staten, enn det vi mottar i støtte for å gjøre

en så viktig oppfølgingsjobb.

Av 13 personer som fikk oppfølging og

arbeidstrening i Mjøndalen i 2013, ble sju av

dem videreført til jobb eller andre ordninger.

To av dem er nå i ordinært lønnet arbeid,

en er i mammapermisjon og fire andre er

videre i andre tiltak. De resterende seks er

fortsatt i arbeidspraksis i Mjøndalen.

I Marita Brukthandel Oslo, fulgte vi

opp 32 deltakere i ulike arbeidspraksistil-

tak i 2013. 17 av disse var nye, de andre

hadde begynt før 2013. Fem av de som

begynte i 2013 kom via Marita Women. Sju

av deltakerne fortsatte over til 2014. Av de

25 som avsluttet i 2013 er ble fem videre-

ført til jobb/skole eller annet planlagt tiltak.

En person avbrøt tiltaket grunnet flyt-

ting til annet fylke, en ble innlagt til behand-

ling på sykehus og en av deltakerne døde

dessverre av overdose. Fire andre avbrøt

opplegget av andre årsaker, resten fullførte

tiltaket i henhold til avtale.

Hva samfunnet har spart bare på de

som i løpet av 2013 har kommet inn i van-

lig arbeid i stedet for å leve på trygd, kan

man bare ane noe om. Vi er jevnlig i kontakt

med politikere og NAV for å bedre på dette,

men så langt har det gitt små resultater.

At det er et enormt stort behov for det-

te tilbudet, får vi stadig bekreftet gjennom

pågangen fra ulikt hold (Kriminalomsorg i

Frihet, og lignende) og direkte fra de som

trenger denne hjelpen til å komme tilbake

til arbeidslivet, eller ta skritt i retning av det-

te. Vi har veldig vanskelig for å si nei til å

hjelpe de som ber om det, men vi skulle

ønske at det i mye større grad fulgte pen-

ger med ”på lasset”. Da den barmhjertige

samaritan sørget for å få den nesten ihjel-

slåtte personen opp fra gata og inn på her-

berget, betalte han for oppholdet og sa til

verten: ”Sørg godt for ham. Og må du legge

ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer

tilbake.” (Luk. 10,25-37). Vi er positive til at

flere av våre politikere og saksbehandlere

i NAV og andre steder i større grad vil be-

gynne å tenke og handle slik som den barm-

hjertige samaritanen gjorde. I så fall ville vi

hatt mulighet både til å utvide og forbedre

kvaliteten på tilbudet.

Sommeråpent på Maritakafeen i år igjen! Av Anders Olsen Søyseth

Maritakafeen har nok aldri holdt åpent så

mange kvelder før som i 2013. Det ble 217

kvelder mot 193 kvelder i 2012. Prosjekt

Sommeråpent er selvfølgelig mye av for-

klaringen på det. Som vi har rapportert i

Maritanytt før, var fjorårets Sommeråpent

en suksess. Også i år satser vi på å holde

åpent aller mandags- og tirsdagskvelder i

juli. Melder det seg mange frivillige, får vi

kanskje til å holde åpent enda flere hver-

dagskvelder. Mange av de faste frivillige

har sagt de kan trå til litt ekstra de ukene

de ikke er bortreist. Om du er i nærheten av

Oslo og har tid og lyst til å verve deg til tje-

neste en eller flere kvelder på Maritakafeen

i perioden fra uke 26 til og med. uke 32, er

det bare å ta kontakt. Du får informasjon

og opplysning på forhånd og vi gjør alle

oppgaver to og to sammen, så du vil alltid

ha en erfaren medarbeider ved din side.

Ta kontakt med Anders på mobil 95 84 71

17 eller e-post anders@marita.no.

Behovet for kristne medmennesker som

er ute blant gatefolket i Oslo og deler Guds

I N F O F R A V I R K S O M H E T E N

Stadig flere oppdager Norges billigste og beste bruktbutikker. Omsorg og varme på Maritakafeen.

MARITANYTT | Nr. 2/2014 7FOTO: Zoran Zivancevic

ord i gjerning og (sam)tale er større i fe-

rie- og høytider. I april og mai har det vært

mange røde dager som ofte betyr stengte

dører for folk som sliter med rus. Vi har hel-

digvis fått til å holde åpent på mange av

dem! Om sommeren er det mange nye og

unge mennesker som trekker til Oslo. Vi vil

være der og møte dem med Guds kjærlig-

het! Vær med og be for arbeidet!

FengselsarbeidetAv Anders Olsen Søyseth

Våre trofaste fengselsarbeidere har jevnlig

møter og besøk på følgende åtte fengsler:

Oslo fengsel Avd. A (Botsen), Oslo

fengsel Avd. B (Bayern), Bredtveit Kvin-

nefengsel (Oslo), Ullersmo Landsfengsel

(Kløfta), Kroksrud (Kløfta), Ila Sikringsan-

stalt (Bærum), Halden fengsel, og de siste

par årene har vi begynt å engasjere oss

også i Drammen fengsel.

Servicetorg i fengsleneAv Anders Olsen Søyseth

De fleste fengsler har de senere år ansatt

tilbakeføringskoordinatorer. Disse er der

for å legge til rette for at de innsatte kan

tilbakeføres til samfunnet og ikke fortsette

sin kriminelle løpebane. Da er det viktig å

vite om hvilke tilbud som fins for den som

vil begynne å forberede livet etter soning. I

den forbindelse blir Maritastiftelsen invitert

til Servicetorg der vi kan presentere tilbu-

det vårt for fangene. Mange blir interessert

når vi forteller at vi kan besøke dem og

når det blir aktuelt kanskje tilby dem ar-

beidspraksis i én av butikkene våre. Ved

Halden fengsel har vi skriftlig avtale om

å delta på Servicetorg 1- 2 ganger i året.

Ved Drammen fengsel inviteres én og én

organisasjon siden det ikke er noen stor

sal å arrangere et stort torg i, og der har vi

vært allerede fire ganger etter at vi var der

for første gang i april i fjor. Gjennom dette

har vi knyttet nye kontakter som både øn-

sker besøk og å begynne prosessen med

å forberede arbeidspraksis etter endt so-

ning eller når frigang innvilges.

Marita Virke satt på ventAv Leiv O. Holstad

Vi har i mange år opplevd behovet for å

kunne tilby et botilbud til de som er mål-

gruppen for fengselsarbeidet og kontakt-

kafeen vår. Derfor forsøkte vi å komme i

gang med dette på sensommeren i fjor. Vi

fikk prosjektstøtte fra Stiftelsen UNI, Salem-

kirken Oslo og en privatperson til å dekke

utgiftene til seks måneders drift. Vi startet

derfor et pilotprosjekt som vi kalte Marita

Virke i september 2013. Mål og oppgave

var blant annet å skaffe til veie en bære-

kraftig økonomi for videre drift. Vi har dess-

verre fått avslag på alle våre søknader om

økonomisk støtte. Det siste avslaget kom

fra Helsedirektoratet hvor hovedbegrun-

nelsen var at vi ikke hadde avtaler med et

tilstrekkelig antall kommuner. Det er ikke

mulig å drive et døgnbasert tilbud uten noe

som helst form for fast økonomisk støtte,

enten offentlig eller privat, derfor har vi

valgt å legge ned dette tilbudet i sin nå-

værende form, men fortsetter å jobbe med

å oppfylle kriteriene som Helsedirektoratet

satte som betingelse for eventuell støtte.

Når disse er oppfylt, vil vi vurdere å sende

en ny søknad. Vi arbeider også med andre

mulige støttepartnere. Siden september i

fjor frem til april i år hadde vi fire beboere

på Marita Virke. Tre av disse lever rusfrie

liv i dag. Den fjerde av dem var André som

vi skriver om på sidene 12-13. Vi er i stort

behov av dine bønner og av støtte fra flere

hold for å kunne stå oppreist i et så kreven-

de arbeid som dette. Takk til alle dere som

står med oss i denne kampen!

I N F O F R A V I R K S O M H E T E N

Picture text

HVA ER DETAv Leiv O. Holstad

Når vi har foredrag på skolene, spør vi

ofte elevene om hva de tror er det farlig-

ste stoffet? Vi får som regel mange ulike

svar. Heroin, LSD, alkohol, sniffing av lim

eller løsemidler, kokain, og lignende. - Dere

svarte alle rett! Det var bare et lite presist

spørsmål, svarer jeg. Hvilket stoff som er

det farligste, avhenger av fra hvilken vinkel

man ser det.

Alkohol er det farligsteAlkohol er det farligste dersom vinklingen

er hvilket rusmiddel som forårsaker mest

helseskader i samfunnet. En av årsakene til

dette er at alkohol er mer utbredt enn noen

av de andre stoffene. Alkohol er også det

som fører til de verste fosterskadene. An-

dre stoffer, bl.a. metadon, heroin og mor-

fin, er også skadelig for barnet i mors liv,

men skadene som forårsakes av alkohol, er

enda verre enn noe annet rusmiddel.

De som ønsker å legalisere cannabis

bruker ofte dette at ”alkohol er det farlig-

ste” som et argument for å bruke cannabis.

Dette var også mitt beste argument for å

røyke hasj da jeg holdt på med det. Det er

imidlertid en forskjell på alkohol og canna-

bis som mange glemmer i farten. Cannabis

og alkohol er bare sammenlignbart når al-

kohol brukes som et rusmiddel, d.v.s. når

man drikker seg full. Flertallet av de som

drikker, bruker alkohol som en del av mat-

sortimentet, men det er verken vanlig eller

hensiktsmessig å fyre seg et blås eller ta

en LSD til maten.

Cannabis ( C ) og flertallsmisforståelsen (C - hasj, marihuana & cannabisolje)De som ønsker å legalisere C, henviser ofte

til myten at ”nesten alle” ungdommer bru-

ker det. Dette er heldigvis langt fra sann-

heten! Ifølge SIRUS rapport 5/2009 (Sta-

tens institutt for rusmiddelforskning) var

andelen ungdom som i årene 2006-2008

oppga å ha prøvd C minst én gang i løpet

av siste halvår, omkring seks prosent på

MARITANYTT | Nr. 2/20148

landsbasis og 10 prosent i Oslo. Dette be-

tyr ikke at alle disse ungdommene jevnlig

ruser seg på hasj. I samme rapport kom-

mer det frem at det var kun tre prosent av

15-20-åringer på landsbasis og fire prosent

i Oslo-utvalget, som oppga at de hadde

brukt cannabis mer enn fem ganger i løpet

av de siste seks måneder.

I en tidligere undersøkelse viste SIRUS

at av de som har brukt cannabis mer enn

50 ganger, har 65 prosent også brukt an-

dre stoffer som ecstasy, amfetamin eller he-

roin. Dette viser klart at en stor prosent av

de som bruker cannabis jevnlig, går videre

til andre stoffer.

Cannabis og psykisk avhengighetDe som bare har prøvd C et par ganger,

har som regel ikke opplevd å bli ruset, for

det krever litt trening å lære seg teknikken

som skal til for å få i seg nok av stoffet til å

bli ruset. Det er selve rusopplevelsen som

skaper avhengighet (”craving”, sug etter

mer). Lysten etter å få samme rusopple-

velse på nytt, driver C-brukeren videre,

men etter hvert, når virkningen ikke len-

ger er like spennende, åpner mange seg

for sterkere rusmidler. Men det er andre

stoffer som gir en enda sterkere psykisk

avhengighet enn C.

Amfeteminpreparater – det farligste i forhold til psykisk avhengighetDet som etter min mening skaper den

sterkeste psykiske og emosjonelle avhen-

gigheten, er amfetamin, efedrin og ko-

kainbaserte stoffer. Den gang jeg brukte

disse stoffene (heldigvis for veldig lenge

siden), kalte vi dem med samlebenevnel-

sen ”speed”. Det var egentlig en god be-

skrivelse av virkningen. Man ble ”spee-

da”, våken, energisk, idérik og fikk ofte et

oppblåst selvbilde. For en som i utgangs-

punktet hadde et lavt selvbilde, føltes dette

veldig behagelig og gjorde at man fikk vel-

dig lyst å oppleve det samme på nytt. Gå

gjerne inn på min webside og les bl.a. om

noe av baksidene ved dette. Det kanskje

mest avhengighetsskapende speedstof-

fet som er på markedet i dag er metam-

fetamin. Alle typer rus skaper en psykisk

avhengighet, også cannabis, men speed

topper listen her.

Opioder - det farligste i forhold til dødelige overdoserDersom man tar en for stor dose opioder

(morfin, heroin, metadon, og lignende.), er

faren stor for å dø på en overdose. Over-

doserisikoen øker ytterligere dersom man

samtidig inntar andre sentralt dempende

stoffer som alkohol, sovemidler, beroligen-

de og andre opioider. GHB er et annet rus-

middel som kan føre til overdosedød.

Sett fra denne vinkelen er cannabis så

godt som ufarlig. Heller ikke alkohol, LSD,

limsniffing eller kokain, er like farlig som

opioder i forhold til overdoser.

Opioder - det farligste i forhold til fysisk avhengighetNår opioder brukes som et rusmiddel, blir

man i løpet av rimelig kort tid både fysisk

og psykisk avhengig. Den fysiske avhen-

gigheten manifesterer seg ved abstinenser

når stoffet slutter å virke. Også alkohol gir

abstinenser (fyllesjuke), men det som gir

de verste abstinensene er syntetisk, frem-

stilte opioder, spesielt metadon og subutex.

Vanlige abstinensreaksjoner er feber, svette,

frostrier, skjelvinger, kvalme, muskelsmerter,

diaré, uro og søvnproblemer. Det kan minne

om sterk influensa. Cannabisbruk gir ingen

slike abstinenser, derfor tenker mange at

dette ikke kan være så farlig.

LSD - det farligste i forhold til varige mentale skaderDet som gir størst risiko for varige mentale

skader (sinnssykdom), er LSD, STP, PCP

og lignende. Flere av mine venner fra 60-

og 70-tallet ble varig sinnssyke på grunn

av dette. Mange av dem tok sitt eget liv.

Sniffing - det farligste i forhold til å ødelegge hjernecellerDet farligste rusmiddelet i forhold til å øde-

legge hjerneceller og andre viktige funk-

sjoner i kroppen er verken alkohol, opiater,

cannabis eller speed, men sniffing av lim

eller løsemidler.

Er cannabis det farligste rusmiddelet?Jeg hadde mange gode argumenter for å

bruke hasj da jeg var ungdom. Jeg plei-

de å bli aggressiv og slåss ofte når jeg

var full. Hasjen gjorde meg derimot frede-

lig. Jeg ble heller ikke fyllesjuk av hasjen.

Mine gamle venner fikk inntrykk av at jeg

hadde blitt et bedre menneske etter at jeg

begynte med hasj, noe jeg også brukte

mye energi på å fortelle dem. ”Dersom

vi får alle til å røyke hasj, vil det bli fred i

verden”, sa vi. Det er nybegynnere som

ennå ikke har opplevd baksiden av med-

aljen som får andre til å begynne. Det far-

ligste stoffet for en ungdom som ikke er en

del av rusmiljøet, er det stoffet hun eller

han tror ikke er farlig. Det er ikke mange

som blir fristet dersom en neddopa nar-

koman tilbyr ei sprøyte med heroin. Eller

om en psykisk skada person tilbyr LSD

eller inviterer til å sniffe lim. Men om en

person man kjenner fra før, og som ennå

ikke har opplevd baksiden av medaljen,

tilbyr noe som ”alle”, inkludert fagfolk og

media, sier ikke er farlig, er faren for at

man tar imot betraktelig større. Ecstasy

og kokain kan i noen miljøer fungere på

samme måte, men de fleste er klar over at

dette kan være farlig. Dersom man tror på

det som ofte kommer frem i media at hasj

er mindre farlig enn alkohol, ja til og med

enn tobakk, er det lettere å la seg lure til

å begynne med det.

FARLIGSTE RUSMIDDELET

1 http://leivholstad.no/om-leiv/pa-leting-etter-mening/2/

2 Meth-amfetamin fremstilles gjennom en laboratorieprosess av efedrin

MARITANYTT | Nr. 2/2014 9

Aleksander BMX gifter seg

Selv om Aleksander til tider fløy høyt på BMX-sykkelen sin, opplevde han

av andre årsaker en skikkelig krasjlan-ding med livet sitt . Før han kom inn på Marita Bo i 2011 var alt håpløst.

Nå smiler livet til ham igjen.

Av Tåran Reindal

MARITANYTT | Nr. 2/201410

Våren 2011 ankom en ung gutt Marita Bo,

med kun to søppelsekker og en sykkel som

bagasje. Det tok ikke lang tid før han fikk

kallenavnet BMX, mest på grunn av hans

enorme talent i nettopp denne sykkelspor-

ten. Navnet hans var egentlig Aleksander,

eller Alex for de som kjente han best. Raskt

ble det klart at Alex hadde et stort poten-

siale, som ble holdt tilbake av ulike proble-

mer han hadde pådratt seg. Ikke bare var

han en av Norges dyktigste i BMX-sykling,

men hadde også et stort energinivå og en

enorm giverglede.

Selv om Alex i fysisk forstand hadde

med seg lite bagasje, hadde han i motset-

ning en stor og tung sekk av uløste pro-

blemer som hadde blitt til en stor byrde

for han. Han hadde ingen fast jobb, og

et rotete liv der det var vanskelig å fin-

ne livsgnist og mening i hverdagen. Den

tyngste byrden var en gjeld i millionklas-

sen for tagging, som opplevdes som en

stor mørk sky av bekymringer. Alex had-

de en følelse av at Marita Bo var siste

sjanse til å få orden på livet. – Det er nå

eller aldri. Ordner det seg ikke nå, så er

alt håpløst.

På Marita Bo møtte han mennesker som

så forbi disse problemene, og som gav

Alex et nytt bilde av seg selv. Han var ver-

difull. Han bodde sammen med folk som

fortalte om Jesus, og etter en stund be-

stemte han seg for å bli en kristen. Dette

skulle få større konsekvenser enn det han

kunne ane. Verdiene og tankene om hva

som var viktig i livet, endret seg drastisk.

Den store mørke skyen av depresjon og

apati begynte å gli vekk, og livsgleden

kunne få spire igjen.

Gjennom botrening i Maritastiftelsen fikk

han møte mennesker som både utfordret

og omfavnet han. Han fikk hjelp til å se

mulighetene, fremfor problemene. Dette

resulterte i at Alex etter hvert fikk seg en

fast jobb i bygningsbransjen, nærmere be-

stemt i Monsterbedriften som Maritastiftel-

sen samarbeider med. Her fikk han mu-

ligheten til å utvikle seg, noe som bidro til

at han fikk et godt forhold til hard jobbing.

Med sitt gode humør og pågangsmot kom

han inn i en god utvikling. Etter en tid skaf-

fet han seg jobb som rørleggerlærling. Han

drømmer om å bli rørleggermester, og med

hans positive innstilling og pågangsmot,

kommer han nok til å klare det.

I ettertid har også den store gjelden han

pådro seg for tagging, blitt redusert etter

flere forhandlingsrunder med Oslo Spor-

veier og NSB.

Historien om Alex er en solskinnshis-

torie, og utviklingen hans har vært enorm

fra han ankom i 2011. Denne fremgangen

kom ikke av seg selv, men gjennom hard

jobbing og konfrontasjoner av problemene

han hadde båret med seg i mange år. Vå-

ren 2013 flyttet Aleksander ut av Marita Bo

som en trygg og lettere mann. – Mine år i

Maritastiftelsen bidro til at jeg endret ret-

ning i livet, og gikk bort fra tidligere nega-

tive valg, sier Aleksander.

I dag har Alex et godt liv, med stabilitet

og gode mennesker rundt seg. I slutten

av mai i år giftet han seg med sin kjære

Frederikke, og har holdt på de verdiene og

den troen han fikk i sin tid i Maritastiftelsen.

Bryllupet ble holdt i nydelige omgivelser i

Sogn og Fjordane, med flere av de venne-

ne som han fikk på Marita Bo tilstede. To av

disse, Oskar Nikolaisen og Martin Aabrekk,

var forlovere i bryllupet og har hatt et nært

vennskap med Alex siden han flyttet inn.

– Det å få være forlover har vært helt

spesielt! Dette betyr mye for meg. Jeg har

vært der fra første dag han flyttet inn, og

sett den fine utviklingen han har hatt. Jeg

er så glad for vennskapet vårt, sier Martin.

Alex fortalte åpent om sitt nye liv i talen i

bryllupet, og takket Maritastiftelsen og alle

menneskene han traff der for at han fikk lov

til å starte på nytt med blanke ark. – Det

reddet livet mitt, sier Alex.

Aleksander BMX gifter seg

Now you can kiss the bride

FOTO: Cornelius Wiedswang

Om Marita Bo: Marita Bo er et

rus, kriminalitets- og psykisk hel-

seforebyggende botilbud for ung-

dom mellom 18 og 24 år. Botilbu-

det består av to avdelinger, en for

gutter og en for jenter. Vårt mål er

at beboerne skal få orden og kurs

på hverdagslige rammeforhold,

utvikle en god psykisk helse og

komme tilbake i skole eller jobb.

MARITANYTT | Nr. 2/2014 11

�ndré!

Mange hadde møtt frem i Andrés begravelse for sørge

sammen med familien  Like før påske i år fikk jeg vite at god-

gutten vår, Andre Færøy Kjær, hadde

dødd på en tragisk måte, bare 21 år

gammel. Han hadde da vært i et rehab-

opplegg hos oss i nesten åtte måneder, og

hadde ikke vært helt rusfri så lenge sam-

menhengende på mange år, noe han var

veldig stolt over. Mens han var på vei til

en etterlengtet påskeferie hos oldemor og

besteforeldrene som han var så glad i, skar

det seg, noe som fikk katastrofale følger.

Da han kom frem, fortalte han besteforel-

drene hva som hadde hendt, og var søn-

derknust på grunn av dette. Det ble både

gråt, bibellesning og bønn sammen med

bestemor og ”affa” (bestefar) før han gikk

og la seg. Tidlig neste morgen, på sove-

rommet i oldemor og oldefar sitt hus, fant

de han død. Det de hadde fryktet i man-

ge år, men nå hadde begynt å tro likevel

ikke ville skje, hadde skjedd. Gutten som

de var så glad i, hadde dødd av en over-

dose. Sjokket var stort, og det ble mange

tårer. – Når så galt skulle skje, var det i alle

fall godt at han fikk være i det huset som

han hadde så mange gode minner fra, sier

bestemor Gunnveig, som håper at Andrés

historie kan være en advarsel til andre ung-

dommer som bruker, eller er fristet til å be-

gynne med narkotika.

Det var lett å bli glad i André! På tross

av en vanskelig oppvekst og rusavhengig-

het fra ung alder, var han en positiv, glad

og uvanlig ærlig gutt. Han var full av hu-

mor og spillopper, hadde glimt i øyet og

var rask i replikken. Han gjorde en god

jobb i Marita Brukthandel i Mjøndalen, og

nå var tiden kommet for neste skritt – å

flytte inn på Marita Bo i Oslo. Han var i en

positiv utvikling og så veldig frem til dette.

Han hadde lyst til å bli sveiser, og gledet

seg til å få prøve seg på dette i Marita-

stiftelsens verksted. Han så også frem til

å fullføre grunnutdannelsen, noe han ville

klart med glans, for han var velsignet med

gode evner. Jeg la også tidlig merke til at

han hadde en sterkt utviklet analytisk sans,

noe jeg tenkte ville komme godt med i hans

framtidige tjeneste for Gud. André hadde

gitt hjertet sitt til Jesus og var helt klar på at

han ville tjene Han resten av sitt liv.

DET DU GA,Takk for

Av Leiv O. Holstad

Foto: Privat12 MARITANYTT | Nr. 2/2014

•

Takk for det du ga, André!

André sammen med oldemor

André (til venstre) sammen med Eirik, en av de han jobbet sammen med i Marita Brukthandel i Mjøndalen.

Dessverre gikk det på samme måte

med André som Marita, hun som har gitt

navn til Maritastiftelsen. Hun har på en

måte blitt symbolet for de av våre venner

som døde av overdoser eller andre rusre-

laterte årsaker. ”Vårt opplegg ble det ikke

noe av, men takk … for det du gav”, heter

det i Maritasangen. Jeg vil med dette takke

André for den solstrålen han var inn i vårt

liv den korte stunden vi fikk ha han hos oss.

Da jeg forrettet i begravelsen, minnet

jeg om det håpet Jesus har gitt oss. På

grunn av Jesu død og oppstandelse har

vi en trøst i sorgen. Døden har skilt oss

fra André for en stund, men jeg vet at vi

skal treffe han igjen. I Johannes Evange-

lium 5,24 og 11,25-26 kommer Jesus med

følgende løfter:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den

som hører mitt ord og tror på ham som har

Hilsen fra familienVi vil så gjerne få takke for alt dere har gjort for vår kjære André!

• En helt spesiell takk til Odd Gunnar og alle dere andre i Maritastiftelsen for all tid,

omsorg og god hjelp dere gav han.

• Takk til Leiv Holstad for gode telefonsamtaler og all omtanke i denne vonde tiden.

• En spesiell takk for den nydelige sangen med flott musikk fra Maria Solheim

Wildén og Martin Rosenhoff.

• En flott blomsterkrans viste oss at dere var glad i vår kjære gode gutt. Nå er han

hjemme hos Jesus og ”priser Herren”, som han så ofte sa her.

Varme tanker med TAKK fra familien

sendt meg, har evig liv og kommer ikke for

dommen, men er gått over fra døden til livet.”

”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som

tror på meg, skal leve om han enn dør. Og

hver den som lever og tror på meg, skal

aldri i evighet dø.”

Selv om vi altså har disse fantastiske

løftene, sørger vi alle over at André ikke er

sammen med oss lenger, men vi ser frem

til å treffes igjen.

FOTO: Privat 13MARITANYTT | Nr. 2/2014

Av Leiv O. Holstad

Maritastiftelsen presenterer

HANS INGE FAGERVIK

Foto: Dirk Walraven14 MARITANYTT | Nr. 2/2014

Maritastiftelsen presenterer Hans Inge Fagervik

Vi i Maritastiftelsen er stolte av at Hans Inge

Fagervik er en del av staben vår. Da en oslo-

avis presenterte ham, begynte de med følgende

setning: Dypest sett finnes det to typer artister;

Døgnfluene og Hans Inge Fagervik-typene...

Han har holdt over 6000 enkeltkonserter i 25

land, har skrevet om lag 300 sanger og gitt ut

19 album. Han holder nærmere 100 konserter

i året, og er slik en av de norske artister som

turnerer mest. Han fikk takkebrev fra ANC i Sør-

Afrika for sangen I`ve seen the sunrise, Nelson

Mandela som han skrev 6 år før Mandela slapp

ut fra fengselet. Han har også fått takk fra Vati-

kanet for Mother Teresas song.

La mæ gi dæ ei hand fra TV aksjonen i 2008

ble kåret til tidenes beste veldedighetssang.

Han har stått på store scener som Globen

i Stockholm, Octobrzcy i St. Petersburg og De

Doolen i Rotterdam. Da FN holdt sin store Safe

Community konferanse i 2005 var han den enes-

te artisten i programmet. Likevel trives han kan-

skje vel så mye på de små plassene utenfor

allfarvei hvor han ofte opptrer alene og gjør alt

selv, fra å bære utstyr, rigge, få anlegget til å

virke - for deretter å ta publikum med storm.

Hans Inge har hatt en spesiell relasjon til Ma-

ritastiftelsens arbeid siden 1983 da sangen hans

om Marita ble tittelsangen i dokumentarfilmen

med samme navn (produsert av Leiv Holstad).

Han ble ansatt i stiftelsen i 2003. Hovedoppdra-

get er rusforebyggende virksomhet. Dette utfører

han blant annet gjennom et program som han

kaller Rock mot Rus. Det er et to timers konsert-

foredrag som presenteres på ungdomsskoler, vi-

deregående skoler konfirmantgrupper, høysko-

ler og universitet. På folkehøyskolene formidles

dette som regel i et lørdagsseminar som varer i

ca. 3,5 timer. Noen skoler har han besøkt hvert

år i 20 år, andre skoler besøker han hvert andre

eller tredje år. De mange tema han er innom i

programmet sitt, gjør at mange forstår at dette

ikke først og fremst handler om rus, men om ens

eget liv og de gode valg man bør ta for å få et

godt liv. Hans Inge har også samarbeidet med

andre organisasjoner som ønsker å forebygge

rusproblemer, blant annet IOGT, Hvite Bånd, A-

larm, Kirkens Bymisjon.

I tillegg til det sitt rusforebyggende opplegg,

kjører han også vanlige konserter, både med

band og alene.

Hvis dette kan framføres i ei kirke,

da har jeg kanskje misforstått kir-

ken! For dette var det sterkeste jeg

har opplevd i ei kirke noen gang!

Og til presten vil jeg si; sørg for at

denne mannen kommer tilbake til

våre konfirmanter hvert eneste år!

Det fortjener våre unge!

Kommunelegen,

Røros

Hans Inges ROCK MOT RUS, er

bare et fantastisk program!  Han

dekker så mange sider av proble-

matikken og de valg våre unge står

ovenfor, at vi ser på dette som noe

av det mest verdifulle vi kan gi til

konfirmantene!

Humanetisk forbund,

Kristiansand

Både musikalsk og verbalt traff han

oss midt hjertet!  Vi rødmet, gråt og

lo, fikk oss noen midt i ansiktet, men

gikk hjem med ny viten og full av

tro på oss selv som foreldre.  En

fantastisk kveld og en utrolig artist!

FAU Moland ungdomsskole

Vi har hatt Fagervik på lørdagsse-minar om rus i ”alle år” fordi vi ikke har funnet noen som formidler det-te bedre!  ”Det handler om å leve” hadde kanskje vært en bedre tittel, for det er det alt han sier handler om, derfor fungerer det så godt. Rektor ved Fredly Folkehøyskole,

Børsa 

Politiet: Vi har kjørt Hans-Inge

Fagerviks opplegg i ti år på rad

for 9.- klassene. Dette er det beste

supplement til det rusforebyggen-

de arbeidet som drives i skolen og

i fritidsklubbene. Hans måte å kom-

munisere på fungerer like godt for

elevene  på skolene, som på forel-

dresamlingene på kveldstid.

SLT-koordinator i Skien

Responsen fra studentene 2010/2011

var enstemmig: ”dette var det beste

vi har hørt av rusforebygging! … men

hvorfor har vi ikke fått dette tilbudet i

ungdomsskolen eller videregående?

Det kunne ha spart noen av oss for en

del negative opplevelser!”, var noe

av det som ble sagt.

Universitetet i Agder,

Campus Grimstad

Kontakt Hans Inge direkte på mobil: 93 21

74 17 eller e-post hifager@online.no for å gjøre en

avtale. Det er også mulig å få skreddersydd et

tilpasset opplegg.

Tilbakemeldingene er mange:

MARITANYTT | Nr. 2/2014 15

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.AV

TALE

GIRO

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: tirdag kl, 17.00 – 20.00,torsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Du så kanskje dokumentarserien En ny start på livet på TV2 som handlet om deler av Maritastiftelsens arbeid? Serien ble også nominert til Gullruten i 2013.

Nå kan du kjøpe DVD med alle seks episodene for kr 250,- inkl. frakt og slik støtte Maritastiftelsen.

Send oss gjerne en bestilling på e-post: marita@marita.no eller ring 2204 5400 på dagtid.