N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 – 2 0 1 4 – 2 2 . å r g a n g

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende og oppsøkende

arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad,

startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe mennesker med rusavhengighet og andre

typer livskontrollerende problemer til å få et godt og

meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-

mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-

kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-

bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-

nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-

mune drevet av ansatte og ca 45 frivillige for men-

nesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende

livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-

sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kam-

bodsja, Russland, Hviterussland, Danmark og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 190 land.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 43 % av driften i Maritastiftelsen ble

i 2013 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I

tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner,

legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

Tenk at det har gått 30 år siden Maritastif-

telsen ble stiftet! Opprettelsen av en stif-

telse var i begynnelsen kun et forretnings-

messig onde. Det at jeg laget den første

Maritafilmen i 1983, medførte en del utgif-

ter. Filmen ble finansiert av et tilskudd jeg

fikk av Sosialdepartementet, men innkjøp

av diverse filmprosjektorer og filmer som vi

trengte, kostet mye penger. For å unngå å

kjøpe utstyret for skattede penger, opprettet

jeg derfor en stiftelse i 1984 som skulle eie

dette utstyret. Filmen ble laget etter at jeg

siden 1975 hadde besøkt skoler og andre

organisasjoner med et forebyggende fore-

drag om narkotika. Jeg lærte også opp an-

dre eks-narkomane til å gjøre det samme. Vi

brukte blant annet eksempler fra våre egne

liv som rusavhengige i disse foredragene,

men etter hvert ble vi veldig lei av å til sta-

dighet rippe opp i den gamle dritten vi før

hadde levd i, derfor bestemte jeg meg for å

lage en film som kunne fortelle denne delen

av historien. I dag omfatter Maritastiftelsens

virksomhet mye mer enn forebyggende in-

formasjon på skoler, men det begynte med

produksjonen av Maritafilmen. Navnet Ma-

rita kommer fra tittelmelodien i filmen, laget

av Hans Inge Fagervik. Sangen handler om

Marita, ei jente som døde på en overdose.

Marita har blitt et symbol på alle vennene

våre fra dette miljøet som i dag er døde på

grunn av overdoser og andre narkotikare-

laterte årsaker.

Motstand som ble god PRJeg var ikke forberedt på mottakelsen fil-

men fikk. Helsedirektør Torbjørn Mork og

Edruskapsdirektør Stein Berg gikk kraftig

ut i media mot filmen. På premierekvelden

ble det vist et åtte minutters innlegg på

Dagsrevyen hvor Mork forklarte hvor skrek-

kelig det var at filmen inneholdt sprøyte-

scener, noe som ifølge ham var instruktivt.

Aviser og NRK Radio hengte seg på, og

det ble et enormt mediatrykk. Mork send-

te dessuten brev til alle landets skoler og

advarte mot denne forferdelige filmen.

– Hvilken film? undret skolemyndighete-

ne, og inviterte meg til det som den gang

het Grunnskolerådet og Rådet for videre-

gående opplæring sin årlige konferanse.

Jeg viste dem filmen og forklarte at den

var en del av et foredrag som jeg ga dem

en smaksprøve på. Dette ble veldig godt

mottatt, og resulterte i at Grunnskolerådet

og Rådet for videregående opplæring an-

befalte filmen og opplegget. Mottakelsen

i skolene var enda mer positiv. Lærerne

sluttet aldri å forbauses over at hundre-

vis av elever samlet i aulaer eller gymsaler

satt musestille med full oppmerksomhet i

to timer. Vi ble sjelden ferdig til det ringte

ut, men elevene ble sittende også i frimi-

nuttet. I mange år reiste jeg, Arne Bakken

og Roar Skumlien land og strand rundt og

hadde ”Maritaopplegget” på utallige sko-

ler. Et grovt overslag indikerer at vi i pe-

rioden 1984-1996 snakket til ca. 650 000

elever, foreldre, soldater, og andre. På en

av disse foredragsturneene snakket Arne

og Roar til 47 skoler i Bergen på to uker!

Det kom busslaster med skoleelever helt

fra Voss og var med på dette opplegget

som ble arrangert i Eldorado kino. Jeg har

en A-4 perm full av anbefalinger fra mange

av disse oppleggene.

Når jeg ikke besøkte skoler, var jeg ofte

på Oslos gater og fengsler for å fortelle

at det faktisk er mulig å slutte med dop.

Jeg la aldri skjul på at jeg selv hadde fått

MARITASTIFTELSENFYLLER30 ÅR!

hjelp gjennom en åndelig kraftopplevel-

se med Gud gjennom Jesus. Mange ble

frelst gjennom denne virksomheten som

startet nesten ti år før Maritastiftelsen ble

grunnlagt, og det var dette engasjemen-

tet som etter hvert førte til at Maritakafeen

og brukthandelen i Oslo ble startet. I dag

utfører 40 ansatte sammen med ca. 150 fri-

villige engasjerte medarbeidere en fantas-

tisk jobb som gir mange muligheten for et

nytt og bedre liv. Dette skal vi feire den 15.

november sammen med mange av våre

støttespillere og sponsorer. Det blir et veldig

spennende program, men begrenset med

plasser, så jeg anbefaler deg som ønsker å

ta del i feiringen å melde deg på i god tid.

Ytterligere informasjon om program og på-

melding finner du på marita.no.

Virkningen av sexkjøpsloven som

kom i januar 2009, ble evaluert i

august 2014. Evalueringen viser

at loven har redusert omfanget

av prostitusjon, men suksessen med loven

har variert ut ifra hvor mye handling politiet

har lagt bak loven.

Hensikten med sexkjøpsloven er bl.a. å

begrense gateprostitusjon. De første må-

nedene etter at loven kom i januar 2009,

ble den fulgt opp ved at politiet aksjonerte

ovenfor sexkjøpere. I denne perioden gikk

antallet gateprostituerte i Oslo merkbart

ned, og antallet prostituerte som kom til

Norge, minket. Men da politiet i Oslo etter

hvert viste dette miljøet mindre oppmerk-

somhet, økte antallet gateprostituerte igjen.

Det er mye som kan tyde på at politiets

engasjement varierer fra sted til sted. I et in-

tervju avisen Vårt Land hadde med politiad-

vokat Rudolf Christoffersen 22. september i år,

kommer det frem at engasjementet fra politiet

i Hordaland er mye større enn andre steder

i landet. Siden 2006 har politiet i Hordaland

stått for 15 av 30 rettskraftige dommer i Norge

som omhandler menneskehandel. (Vårt Land,

22.09.2014). Halvparten av alle dommene

mot menneskehandel i Norge kommer altså

fra én by, nemlig Bergen. Årsaken til dette er

ikke at det er mange flere prostituerte som er

offer for menneskehandel i Bergen enn an-

dre steder, men at politiet i denne byen i mye

større grad følger opp sexkjøpsloven enn det

som blir gjort i andre steder, ikke minst i Oslo.

Hemmeligheten bak at de har lyktes

bedre i Bergen, er den såkalte Exit-grup-

pen som ble opprettet som en egen enhet

i Hordaland politidistrikt i 2009. Exit-grup-

pen har faste etterforskere og jurister som

etterforsker alt som har å gjøre med hal-

likvirksomhet, sexkjøp og menneskehan-

del. Politi og påtalemyndighet i Hordaland

anser sexkjøpsloven for å være et viktig

verktøy for å bekjempe menneskehan-

del, sier politiadvokat Rudolf Christoffer-

sen, som mener at det er viktig å beholde

denne loven. Maritanytt mener at det bør

brukes større ressurser, spesielt hos Oslo-

politiet, for å bekjempe det enorme proble-

met menneskehandel representerer også

i Norge.

SEXKJØPSLOVEN BØR BEHOLDES

POLITIADVOKAT I HORDALAND, RUDOLF CHRISTOFFERSEN, SOM DELTOK MED INNLEGG I FRIHET14 (SE SIDE 4 OG 5), MENER AT DET ER

VIKTIG Å BEHOLDE SEXKJØPSLOVEN.

Av Leiv Holstad

MARITANYTT | Nr. 3/2014 3FOTO: Intro

FRIHET14 MED PENGEGAVE

TIL MARITA WOMEN

Av William Fuglset

I månedsskiftet august/september ar-

rangerte menigheter i Oslo og Stavan-

ger aksjonen Frihet14, for å rette opp-

merksomheten mot menneskehandel,

en problematikk som også rammer Norge,

ikke minst kvinner i prostitusjon. Initiativta-

ker til aksjonen var pastor Brit Krogedal fra

menigheten Intro. Flere andre menigheter

både i Oslo og i Stavanger var med. Ak-

sjonen ble gjennomført i samarbeid med

antitrafficking-organisasjonen A21.

En av dem som sto i rekka var Kris-

tin Strandengen, leder for Marita Women.

– Det var en fantastisk opplevelse. Vi sto

på linje nedover gata med litt mellom-

rom, og i mitt indre blikk så jeg for meg de

kvinnene som jeg møter gjennom Marita

Women – som godt kunne stått mellom oss.

Jeg sto der vel så mye for dem, sier hun.

– Jeg kjente at jeg ble veldig rørt, og jeg

blir rørt når jeg snakker om det også nå.

Mange av de som gikk forbi oss der vi sto

med våre plakater, løftet tommelen og sa:

”Dette er bra!” Å stå sammen som en så

stor gruppe gjorde dette til en utrolig sterk

markering, sier Kristin Strandengen.

Bevisste mennKristin ble spesielt glad over å se at

så mange menn stilte opp i aksjo-

nen. Hun tror at en større bevissthet

om menns holdning til dette kan være

ETTER AKSJONEN PÅ KARL JOHANS GATE, VAR NESTEN TUSEN

SAMLET I SPIKERSUPPA ØVERST I KARL JOHAN

CA 450 ENGASJERTE MENNESKER STO SAMMEN FRA EGERTORVET TIL SLOTTET OG MARKERTE SIN AVSKY FOR MENNESKEHANDEL

MARITASTIFTELSEN VAR MED OG AKSJONERTE MOT MENNESKEHANDEL SAMMEN MED CA. 450 ANDRE PÅ KARL JOHAN I OSLO. MARITA WOMEN HAR UKENTLIG KONTAKT MED MANGE AV KVINNENE SOM ER OFFER FOR MENNESKEHANDEL, DET MODERNE SLAVERIET.

MARITANYTT | Nr. 3/20144 FOTO: Intro

et bidrag i kampen mot menneske-

handel, og dermed også prostitusjon.

– Noen påstår at sexkjøp er en handel på

likeverdig nivå, men det er å forenkle et

komplekst bilde, sier hun, og legger til at

fattigdomsproblematikken er en vesentlig

faktor som fører kvinner inn i dette livet.

Arrangementet i Oslo ble avsluttet med

en lovsangskveld i Filadelfiamenigheten

hvor det ble samlet inn penger. Halvpar-

ten av pengene ble gitt til A21, resten til

Marita Women.

Oppsøkende virksomhetFlere dager i uka er Marita Women’s re-

presentanter ute på gatene og gir opp-

muntringer, samtale og hjelp til disse

utsatte kvinnene. De blir invitert til Marita-

kafeen som brukes til dette tiltaket en etter-

middag og en natt i uka. Der slapper de

av, får gode samtaler og lovsynger Gud.

– Jeg har ikke møtt noen i denne gruppen som

sier at dette livet, der de går på gata, er det

livet de ønsker seg. De ønsker seg en jobb

hvor de kan bevare sin verdighet, sier Kristin.

Mange av dem er lurt til Europa med

løfter om ny jobb og en ny framtid. In-

gen av løftene blir holdt. I stedet blir de

tvunget til å selge sex for å kunne brød-

fø familie og egne barn i hjemlandet.

– Vi bistår disse kvinnene så godt vi kan.

Mange er ressurssterke og flotte mennes-

ker. Vi prøver å hjelpe dem til å huske på

drømmene sine. Kanskje bidrar vi også til

å styrke håpet om en ny og annerledes

karriere, sier Kristin.

Oppstart av Marita WomenMaritastiftelsen har jobbet med kvinner i pro-

stitusjon like lenge som de har jobbet med

rusavhengige. Før prostitusjonsmiljøet ble

preget av utenlandske kvinner, var majoriteten

av de gateprostituerte narkotikaavhengige.

De utenlandske kvinnene begynte å prege

dette miljøet i 2006. Disse kom fra en helt an-

nen kultur, og de færreste av dem var narko-

tikaavhengige. De behøvde derfor et annet

type tilbud enn det de hadde for de norske

jentene. Derfor ble Marita Women dannet

i 2008.

Tre stegGrunnlegger av Maritastiftelsen, Leiv O.

Holstad, forklarer at han startet det som i

dag kalles Marita Women som et prosjekt

i 2008. Navnet på prosjektet var «Ny karri-

ere», noe som signaliserte hensikt og mål,

som er å hjelpe målgruppen inn i et nytt

liv. Visjonen for prosjektet er definert gjen-

nom tre trinn:

1. Oppsøkende gatearbeid og nattkafé,

der kvinnene kommer i kontakt med Ma-

rita Women.

2. Arbeidspraksis og midlertidig botil-

bud hvor de hjelpes til å bryte ut av prosti-

tusjonsmiljøet. Marita Women har i samar-

beid med Marita Brukthandel i Oslo hjulpet

et 30-talls kvinner med arbeidstrening,

men de har pr. dags dato ikke lyktes i å

skaffe midler til boliger.

3. Etablering av jobb, bolig og sosialt

nettverk. Få av kvinnene har arbeids- el-

ler oppholdstillatelse i Norge. Målet er å

hjelpe dem til å få arbeid her i landet, i

sine respektive hjemland eller i det landet

i Europa som de har kommet til Norge

gjennom.

– Mangelen på nødvendige midler har

hindret oss å kunne gjennomføre alle må-

lene for prosjektet, men vi jobber med sa-

ken, sier Holstad.

Trenger frivilligeLeiv synes det er veldig positivt at folk blir

mer bevisst på det enorme problemet som

menneskehandel har utviklet seg til å bli,

og tror at slike aksjoner som Frihet14 kan

være med å kaste lys over dette. – Jeg

er imponert over engasjementet både fra

I OSLO BLE ARRANGERT AV MENIGHETEN INTRO I SAMARBEID MED OSLO KRISTNE SENTER, FILADELFIA OSLO, SENTRUMSKIRKEN OG FAMILIEKIRKEN. EN LIGNENDE AKSJON BLE

ARRANGERT I STAVANGER HVOR FLERE MENIGHETER DELTOK. TV-PASTOR EGIL SVARTDAHL, POLITIADVOKAT RUDOLF CHRISTOFFERSEN OG REPRESENTANTER FRA ANTITRAFFICKING-ORGANISASJONEN A21 HOLDT APPELLER BÅDE I OSLO OG I STAVANGER.

DEFINERES SOM ORGANISERT HANDEL

MED MENNESKER. DET ER Å UTNYTTE BARN, KVINNER OG MENN TIL Å UTFØRE ARBEID OG TJENESTER VED BRUK AV TVANG, VOLD, TRUSLER, FORLEDELSE ELLER VED Å UTNYTTE PERSONENS SÅRBARE SITUASJON.

FRIHET14

MENNESKEHANDEL

arrangørene og de som møtte opp. Kan-

skje dette har ført til at noen vil gjøre enda

mer. Da kan de kontakte oss. Vi trenger

flere frivillige medarbeidere, både på natt-

og dagtid, sier Holstad. Vi trenger også

økonomisk støtte for å kunne gjennomføre

de av prosjektmålene som ennå ikke er vir-

keliggjort, sier Leiv.

BRIT KROGEDAL, ILDSJEL OG INITIATIVTAKER TIL FRIHET14

FRIHET14 MED PENGEGAVE TIL MARITA WOMEN

MARITANYTT | Nr. 3/2014 5FOTO: Intro

HANS INGE FÅR KONGENS FORTJENSTMEDALJE

MIDT UNDER FEIRINGEN AV 40 ÅR SOM ARTIST, BLE HANS INGE FAGERVIK (I MIDTEN) OVERRASKET MED TILDELING AV KONGENS FORTJENSTMEDALJE. ORDFØRER I ARENDAL, EINAR HALVORSEN (F.V) OG FYLKESMANN ØYSTEIN DJUPEDAL OVERRAKTE HEDERSPRISEN.

NORGES KANSKJE BEST BEVARTE POP-HEMMELIGHET DE SISTE 40 ÅRENE FIKK LØRDAG KVELD, 6. SEPTEMBER, VARM APPLAUS FRA 700 PUBLIKUMMERE I ARENDAL KULTURHUS. DER FIKK HANS INGE FAGERVIK KONGELIG, EDELT METALL FOR ET ARBEID SOM HAR DREID SEG OM MYE MER ENN Å SYNGE EGNE POP-LÅTER.

Av Olav Solvang, Vårt Land

MARITANYTT | Nr. 3/20146 FOTO: Olav Solvang, Vårt Land

I N F O F R A V I R K S O M H E T E N

Under sammenkomsten etter konserten tar

Norges landslagstrener i langrenn, Steinar

Mundal, ordet:

– Hans Inge er en viktig grunn til at jeg

står her i dag. Da jeg traff ham første gang

på Hermon høyfjellssenter for noen år si-

den, var jeg langt nede: Jeg var tungt al-

koholisert, uten jobb, og jeg hadde prøvd

å ta mitt eget liv. Hans Inge pratet med

meg, vi gikk lange fjellturer sammen. Han

hjalp meg å skjønne at det er viktigere ting

enn idrett og suksess her i livet. Vi er blitt

gode venner. Mundal forteller også at han

kan alle Fagerviks sanger utenat. Lørdag-

ens konsert var en fest, mener treneren,

en gullfeiring som kunne måle seg med

de mest minneverdige medaljeseremoni-

ene hvor ”hans” utøvere hadde stått øverst.

– Nå gleder jeg meg til å samarbeide

med Hans Inge Fagervik om å hjelpe andre

som sliter på beina igjen. Han vet masse

om rusomsorg, og har sanger som under-

streker budskapet. Jeg vet ett og annet om

trening og motivasjon, sier Mundal.

Han ble sparket fra landslaget i 2001 på

grunn av rusproblemer. Mundal fikk tilbake

jobben i 2007, da var han tørrlagt. Nå sikter

han seg inn på gulljakt i vinterens Falun-

VM. På T-skjorta han gir Fagervik, står det:

”Gratulerer med medaljen! Fra andre med-

aljevinnere” med navnetrekkene til Petter

Northug og resten av skilandslaget.

Opp- og nedturer– Kan det nye opplegget du og Hans Inge

Fagervik planlegger være noe for skilands-

laget også?

– Ja, absolutt. Det handler om å takle

både oppturer og nedturer. Finne en ba-

lanse i livet, mellom idrett og andre ting.

Ting som må være der når karrieren er slutt.

Ellers kan det gå ille, sier Mundal.

Fagervik har selv opplevd hva det vil si

å ”gå på trynet” her i livet. – Jeg feilet stygt

i mitt første ekteskap, og jeg har feilet etter

det også. Men vi har reist oss, både Stei-

nar og jeg. Det vi nå planlegger blir bra,

sier Fagervik.

Rørt av konas innsatsKona Merete Haslund er høyt og lavt denne

kvelden.

Da hun fikk beskjed om at ektemannen

skulle få Kongens fortjenstmedalje, bestem-

te hun seg for at det skulle markeres med

brask og bram. Et innslag som måtte med,

var Fagerviks fem sønners fremføring av

låten ”Gla i dæ”. Hennes egen duett med

ektefellen, ”Der kjærligheta bor”, var også

selvskreven. Med hjelp fra drevne arrangører

i Skjærgårds, falt også andre ting på plass.

– Meretes innsats gjør meg rørt. Uten

hennes kjærlighetserklæringer hadde ikke

denne festen blitt noe av. Ja, hva hadde

det blitt av meg? Hadde jeg visst om det-

te, skulle jeg fått Stevie Wonder til å syn-

ge ”Isn’t She Lovely” for henne, humrer

Fagervik.

Rørt av rosHan har sunget den kjente pop-hiten før,

sammen med Stevie Wonder. I forbindelse

med et FN-arrangement i Globen i Stock-

holm, ba den amerikanske stjernen om å

få treffe nordmannen etter at han hadde

hørt ham synge.

– Stevie Wonder holdt rundt meg. Han

sang ”Norwegian Wood” inn i øret mitt, og

spurte om jeg ville kore for ham på ”Isn’t

She Lovely” senere på kvelden. Det var

surrealistisk. Jeg fikk omsider stotret frem

et ja.

Sønnen Mathias sa i en gripende tale

at pappaen hans hadde vært mye borte

under oppveksten hans. At han hadde sav-

net ham. Men at telefonene fra faren om

kveldene, kunne få en dårlig dag til å ende

godt, og en god dag til å bli enda bedre.

Vasket garderobenSvenske Per Erik Hallin har turnert med

Elvis Presley og Carola. Han forteller

om en liten episode før en artistgalla i

Stockholm.

– Toalettet i artistgarderoben var ikke

rengjort, det så ikke ut der. Mens vi an-

dre var i harnisk over arrangøren, hentet

Hans Inge fram bøtte, klut og vaskemid-

del, og ordnet saken på tre minutter, noe

som beskriver Hans Inges totale mangel

på primadonnanykker.

Hans Inge er ansatt i Maritastiftelsen.

Leiv Holstad var dessverre opptatt på an-

net hold denne helgen og hadde ingen mu-

lighet til å komme fra. Daglig leder Dag

Jacobsen kom med en hilsen på vegne av

Maritastiftelsen. Han kunne ikke få fullrost

Hans Inges antirusarbeid gjennom de hun-

drevis av skolekonsertene han har holdt.

Naturligvis sang Fagervik sin kanskje mest

kjente sang, ”Farvel, Marita”.

HANS INGE BLIR GRATULERT AV SIN GODE VENN, SKILANDSLAGSTRENER STEINAR MUNDAL SOM TAKKER HANS INGE FOR LIVET OG BL.A. GIR HAN ET PAR LANGRENNSSKI I JUBILEUMSGAVE.

HANS INGES FEM SØNNER SYNGER FOR PAPPA.

HANS INGE FÅR KONGENS FORTJENSTMEDALJE

MARITANYTT | Nr. 3/2014 7FOTO: Olav Solvang, Vårt Land

AV LARS CHRISTIAN GJERLAUG

Marita-mannenMARITA DØDE, MENS LEIV FIKK ET NYTT LIV. DENNE HØSTEN FEIRER MARITASTIFTELSEN ALLE ENKELTMENNESKENE DE HAR HJULPET DE SISTE 30 ÅRENE.

– Da sier vi det, Morten, vi snakkes om et

par dager igjen.

Det koker på Maritakontoret i

Holstsgate i Oslo. 30-årsjubileet er bare

noen uker unna, og en gigantisk jubi-

leumsfest er under planlegging. En ny

brikke falt akkurat på plass i det Morten

Harket sa ja til å opptre gratis.

Stor troMarita-arbeidet har i dag 40 ansatte og

virksomheter i mange andre land. Arbei-

det strekker seg fra rehabilitering, opp-

søkende virksomhet og kafédrift, til bo-

trening, opplysningsarbeid og drift av to

bruktbutikker for å nevne noe. Mer enn

150 frivillige hjelper til, og arbeidet blir

stadig mer anerkjent.

Den som så dette komme da den nar-

komane nordlendingen Leiv Holstad tus-

let inn på et møte i Filadelfia Oslo 2. pin-

sedag i 1973, hadde stor tro.

Fra mørke til lys– Jeg synes det å være stolt er et litt van-

skelig begrep. Jeg vil heller si at jeg er

takknemlig og glad for hvert eneste men-

neske som vi har fått hjelpe fra døden til

livet. I denne bransjen er det veldig kon-

kret. Vi har opplevd mange begravelser,

men vi har og fått se mange bryllup.

Når enkeltmennesker får livet tilbake,

da har vi lykkes, sier Leiv i et forsøk på å

besvare spørsmålet om hva han er mest

stolt av å ha fått til disse tretti årene.

Den store krisenLeivs eget vendepunkt kom etter flere

år som morfinist. Han blir bedt for på et

møte i Filadelfia og opplever at abstinen-

sene ble borte. Denne opplevelsen blir

starten på det eventyret som skal feires

med et jubileum senere i høst, men det

var og starten på en stor krise.

– Jeg hadde lenge søkt svar på de

store spørsmålene. Jeg var i utgangs-

punktet ikke veldig positiv til kristendom,

8 MARITANYTT | Nr. 3/2014 FOTO: Thomas Leikvoll

men når jeg ble fri fra abstinensene etter

forbønn, og begynte å se at Bibelen had-

de svar på de store spørsmålene som

hadde kvernet rundt i hodet på meg som

tenåring, bestemte jeg meg for å satse

alt på Jesus, forteller Leiv.

Det ble tøft.

– En ting var å slutte med rus, en an-

nen ting var å akseptere Bibelens ram-

mer for sex og samliv, at bitterhet og

uforsonlighet måtte gjøres opp og at jeg

måtte tilgi de som hadde såret meg dypt.

Jeg kan huske at jeg kastet Bibelen i

veggen og sa noe sånn som at jeg følte

at jeg ikke lenger var herre i mitt eget liv.

Da kom det forsiktig fra en av lederne

at nettopp det var noe av poenget, fortel-

ler Leiv og ler.

Et bankende hjerteOppstarten av arbeidet som i dag er en

betydelig aktør i Oslos sosiale tilbud,

begynte verken med store visjoner el-

ler smarte strategier, men med et ban-

kende hjerte.

Leiv måtte vitne om det han hadde

sett og opplevd, og snart ble gamle kom-

piser frelst og stadig flere trengte hjelp

til å bli rusfrie.

Omtrent samtidig ble Leiv invitert til en

skole i Vennesla for å fortelle om farene

ved narkotika og veien ut av avhengig-

heten. Det ene skolebesøket førte til at

andre skoler kastet seg på telefonen til

Leiv, og snart jobbet han heltid med å

besøke skoler. Disse skolebesøkene reg-

ner Holstad som Maritastiftelsens fødsel.

FilmsuksessSkolebesøkene ble veldig populære og

stadig flere av Leivs venner reiste rundt.

Etterspørselen var enorm, og ideen om

å spille inn en film kom til.

– For å være ærlig opplever jeg at

både ideen og manuset til Marita-filmen

ble gitt meg av Gud, sier Leiv mens

han forteller om en av norgeshistoriens

største filmsuksesser. Den første filmen

”Marita, et dokument fra noen som over-

levde”, ble vist for 600 000 skoleelever i

Norge. Etter suksessen i Norge ble den

fort spredd videre i Europa der den har

gått sin seiersgang på skoler, i fengsler

og på sosiale institusjoner.

– Hvis vi tenker etter hvor mange vi

har fått være med å berøre er dette et

eventyr, slår Leiv fast.

Menighetenes forlengede armMaritakontoret ligger bare et steinkast fra

Salemkirken der Leiv og kona Evalena er

aktive. Maritastiftelsen og Salemkirken

markerer to av hovedsporene som har

preget Leivs nye liv.

Helt fra omvendelsen opplevde Leiv

at han fikk en kjærlighet til Bibelen, og

at han fikk lyst til å dele evangeliet med

andre. Frimodighet har han aldri manglet,

og siden han ble ferdig med rehabilite-

ring i 1974, har han forkynt evangeliet

fra talerstoler, så vel som fra barkrakker,

i hele landet.

I perioder har Leiv tjent Salemkirken

som pastor, bibelskolerektor og medlem

i lederteamet. I dag er Leiv på fulltid i

Maritastiftelsen, men ser allikevel på seg

selv som en menighetsarbeider.

– Vi som arbeider på gata med de pro-

stituerte, de utslåtte og utstøtte er me-

nighetenes diakonale arm i byen vår. Vi

er et verktøy og en ressurs for menighe-

tene, sier Leiv som lengter etter å se et

enda større engasjement fra Oslos man-

ge menigheter.

– Hvordan opplever du at det står til med hjertevarmen i menighetene våre i dag?– Jeg vil ikke kritisere eller være negativ

mot noen, men ønsker man å ta tem-

peraturen på de forskjellige menig-

hetenes hjerteslag for de svake, så

er det bare å ta en rask titt på menig-

hetenes budsjetter. Da ser du at de

fleste har et forbedringspotensial.

Mer brutalt– Maritastiftelsen har et utstrakt arbeid blant prostituerte og narko-mane, hvordan har miljøet på gata forandret seg siden du var der selv?– Selv om jeg nå og da kunne bli lig-

gende rusa under en bru eller i en park

så var jeg aldri uteligger. Jeg tjente godt

som narkolanger og bodde stort sett på

hoteller eller sammen med kjente, så noe

erfaring som uteligger har jeg ikke.

Men det vi ser her i Oslo er at de nar-

komane blir stadig eldre. Flere går med

krykker og mangler tenner. Stadig flere

starter med misbruk i godt voksen alder.

For noen er det psykisk sykdom som fø-

rer til avhengighet av piller, som igjen

fører til narkotikaavhengighet. For andre

har veien gått via alkohol.

Selv om narkomane er like forskjellige

som alle andre, ser vi at miljøet på gata i

Oslo stadig blir hardere og hardere, og

mer og mer brutalt. Dessverre.

Evangeliet– Hva er det som motiverer deg til å reise deg mot dette mørke? – Jeg har selv opplevd å ha blitt satt fri,

og fått livet i gave. Så lenge jeg lever vil

arbeidet vi driver her handle om å dele

evangeliet om Han som har kraft til å

frelse oss, og sette oss fri. Dette hand-

ler ikke om å ha en jobb å gå til, men å

ha et budskap å gå med, avslutter Leiv

Holstad.

DE FØRSTE ÅRENE ETTER AT LEIV HADDE SLUTTET MED NARKOTIKA, BETYDDE DET MYE FOR HAM Å FORTELLE SINE GAMLE VENNER AT DET VAR MULIG Å FÅ ET NYTT LIV.

marita-mannen

MARITANYTT | Nr. 3/2014 9FOTO: Thomas Leikvoll

Dette var andre gang Jan Dørum

og Ketil Johnstad hadde fore-

drag på dette stedet. Før det

har både Stig Morten Seierstad

og Gunn og Trond Akerholdt gitt gode bi-

drag i tre år. Konfirmantansvarlig prest i Ål

er sokneprest Frank Vorhaug, opprinnelig

fra Arendal og Ås, men har gjort åling av

seg. Presten har mye godt å si samarbei-

det med Maritastiftelsen: – Å kunne bruke

FOTO: Jan Dørum

Jan og Ketil påkonfirmantweekend

i HemsedalÅRETS KONFIRMANTKULL FRA ÅL I HALLINGDAL VAR SAMLET I NATURSKJØNNE

OMGIVELSER PÅ KRIK HØYFJELLSSENTER I

HEMSEDAL. TEMAET VAR RUS OG VALG. DETTE VAR FEMTE ÅRET AT

MARITASTIFTELSENS FOLK UNDERVISTE. SOKNEPREST

FRANK VORHAUG ER VELDIG FORNØYD MED DETTE

SAMARBEIDET.

AV BJØRN OLAV THUNE

eksterne folk som kan kommunisere til ung-

dommene er så bra. De forteller fra eget liv

og viser filmen Marita II – et dokument fra

noen som overlevde. Vinklingen gutta fra

Maritastiftelsen har fokuserer rett inn i de

unges liv, om hva de ville svart hvis de blir

tilbudt narkotika. For meg som prest er det

godt å få inn sånne som Jan og Ketil med

et helt annet erfaringsgrunnlag. Direkte ut-

fordring behøves.

FULL KONSENTRASJON HOS KONFIRMANTENE

MARITANYTT | Nr. 3/201410

Presten sier videre at det er jo ingen

som har tenkt å bli narkoman, men når de

blir utfordret til å prøve stoff første gang,

av kanskje venner eller kjæresten, blir det

veldig viktig å ha tenkt gjennom på forhånd

hvilken holdning en skal ha. Det er tydelig at

han har hørt på Maritafolka i fem år, tenker

jeg. Han kunne nok holdt et foredrag selv,

Aleksander BMX gifter seg

FOTO: Privat

i HemsedalForedragsholderne fra Marita er veldig direk-te og går ikke rundt grøten. Hva syns konfir-mantene om det? – Tenåringer liker at folk

er direkte og at det blir intenst. Fjorårets

konfirmanter var i år med som ledere og

allerede på forhånd spurte de om Jan og

Ketil skulle være med: ”Kommer de i år?

De er kule å være sammen med!”

men heldigvis uten den type livserfaring.

– Vi vet jo at det er noen som bruker narko-

tika i Hallingdal, også her i Ål. Det er også

mye alkohol som konsumeres av unge.

Jeg og noen andre arrangerer alternativ

og rusfri 10. klassefest som blir veldig godt

besøkt. Det gjorde vi to ulike helger, fortel-

ler presten mens han humrer litt. Da kan

de jo komme på begge festene, ikke sant?

Spor av GudI timene med konfirmantene har presten bedt

dem fotografere ting som viser spor av Gud.

Det var spennende å se hva de fant. Inn kom

det bilder av blomster, fugler, mennesker, kir-

ke og symboler i kirka. – Når vi ser etter er det

utrolig hvor mange spor av Gud det kan fin-

nes i vår helt alminnelige hverdag. På konfir-

mantweekenden fokuserte Jan og Ketil på at

det er Jesus som har hjulpet dem ut av rusen,

noe som presten også tolker som spor av

Gud! Jan utfordret konfirmantene ved å si at

Jesus er en ressurs i livet som er tilgjengelig

også for dem. De som ville, kunne rekke opp

hånda som et tegn på at de ville ha Jesus i

livet sitt. I likhet med forrige år ga mange av

ungdommene en positiv respons på dette.

Det er jo lettere for evangelister å være di-

rekte enn vi som har daglig kontakt med kon-

firmantene, konstaterer presten, som har mye

godt å si om samarbeidet, og som ønsker

besøk av Jan og Ketil også til neste år.

SOKNEPREST FRANK VORHAUG SAMMEN MED NOEN AV ÅRETS KONFIRMANTER

MARITANYTT | Nr. 3/2014 11

Våren 2014 var vi så heldige å ha

tre praksiselever fra NLA Høg-

skolen Staffeldtsgate på mu-

sikkverkstedet som Marita Ung

driver hver tirsdag i Oslo sentrum. Vi tok

en prat med to av disse om tiden i Marita-

stiftelsen, Maria Honningsvåg og Fredrik

Rafael Flikka. De tar bacholergraden Mu-

sikk, menighet og ledelse – en linje som

utdanner musikkledere med fokus på kirke

og kristen organisasjonsarbeid – og fikk

dermed en praksisplass som var midt i

blinken.

Spennende og relevant praksis– Hvordan hørte dere om Marita Ung, og hvor-for ville dere ha praksis der?

– Jeg hørte om musikkverkstedet gjen-

nom en venn som selv har vært praksiselev

der tidligere og som fortalte at det var et

veldig bra sted å ha praksis, svarer Fred-

rik. Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv

både på det å lære bort mine kunnskaper

innenfor musikk, men også kunne jobbe et

sted jeg ikke hadde noe mye kjennskap til

fra før. Det ble enda bedre enn jeg hadde

forventet.

– Jeg ble spurt på skolen om jeg kunne

tenke meg å ha praksis på musikkverkste-

det, sier Maria. Da jeg fikk vite at det var

i Maritastiftelsen, visste jeg ikke helt hva

det var, faktisk. Så jeg sjekket litt ut og kom

fram til at jeg syns det hørtes ut som en

spennende og morsom praksis. Og det ble

det! Og så er det jo veldig relevant til det

jeg studerer.

Mestring og moro– Hvordan har du opplevd det å være praksi-selev i Marita Ung?

– Det å være praksiselev i Marita Ung

har vært noe helt annet enn jeg så for

meg, sier Maria. Når man tenker praksis,

så tenker man gjerne at man skal gjøre

en jobb og møte opp uansett om man vil

eller ikke. Men praksisen har for meg både

bestått av latter, kunnskap, vennskap,

mestring og utvikling. Det har vært et sted

å komme til hvor jeg kunne møte smil og

musikkglede.

PRAKSISELEVER I MARITA UNG

AV TÅRAN REINDAL

FRA VENSTRE: HÅKON MELLINGEN (IKKE TILSTEDE UNDER INTERVJUET), MARIA HONNINGSVÅG OG FREDRIK RAFAEL FLIKKA.

MARITA UNG ER EN DEL AV MARITASTIFTELSENS RUS- OG KRIMINALITETSFOREBYGGENDE ARBEID, OG JOBBER MED UNGDOM I ALDEREN 16-23 ÅR. KJERNEN I ARBEIDET ER DET

UKENTLIGE MUSIKKVERKSTEDET, DER UNGDOMMER KOMMER FOR Å FÅ BANDUNDERVISNING OG ET GODT FELLESSKAP. MÅLET MED ARBEIDET ER AT UNGDOMMENE SKAL OPPLEVE MESTRING OG GODE RELASJONER, OG ET SELVBILDE ROTFESTET I DE GAVENE OG DEN BETINGELSESLØSE VERDIEN GUD GIR OSS. MARITA UNG HAR I TILLEGG EN FREDAGSKAFÉ I OSLO SENTRUM, I SAMARBEID MED SUBSCENE.

MARITA UNG

HÅKON MELLINGEN (T.V.), MARIA HONNINGSVÅG OG FREDRIK RAFAEL FLIKKA SYNES DET VAR BÅDE

SPENNENDE OG LÆRERIKT Å VÆRE I PRAKSIS PÅ MUSIKKVERKSTEDET.

MARITANYTT | Nr. 3/201412 FOTO: Jon Gustavsen

Fredrik er enig i at det har vært et sted

med mye glede og moro. - Det å være

praksiselev har vært både spennende, ut-

fordrende og annerledes enn jeg kanskje

trodde det ville bli. Det var veldig bra å

møte ungdom på en slik måte, og å kunne

dele musikkgleden med de.

Konserten var høydepunktet– Hva er din beste opplevelse i tiden du har vært i Marita Ung?

– Den beste opplevelsen vil jeg si var

konserten vi hadde på Subscene før

sommeren, sier Maria. Alle var fokuserte

og gjorde en kjempe jobb! Og vi sto på

sidelinjen og gliste og klappet da ungdom-

mene gikk av scenen. De var fornøyde over

egen innsats og vi var stolte som haner

fordi de hadde gitt 100%. Det var skikkelig

gøy! Da koste jeg meg!

Fredrik mener også at konserten var et

absolutt høydepunkt. – Det var fantastisk å

se elevene synge og spille konsert. Det er

en stor opplevelse å få være en del av noe

som virkelig er betydningsfullt. Et annet høy-

depunkt for meg var når en av mine elever

kom til meg etterpå og sa: ”Takk for at du

har gjort dette mulig for meg! Jeg ville aldri

PRAKSISELEVER I MARITA UNG

klart dette og blitt så flink uten deg.” Det

kommer jeg aldri til å glemme, sier Fredrik.

Musikk skaper fellesskap– Hva har du lært i praksisperioden?

– Jeg har lært at musikk

skaper fellesskap og at det

å bli kjent med de du læ-

rer bort ting til er veldig fint,

svarer Fredrik. Det å skape

trygghet for ungdomme-

ne gjør at de utfolder seg

maks av det de kan. Jeg

har lært hvordan det er å

være i et team og jobbe

med flere om samme mål,

og jeg har lært om Marita-

stiftelsen og deres arbeid.

Maria mener at det er

viktig å trives for å lære.

– Det er viktig å bruke tid

på å bli kjent med hverandre, ha det gøy

sammen og bry seg om hverandre. Og så

er det viktig å ha det gøy når man lærer.

Det er bandøvelsene et godt bevis på!

MusikkverkstedkonsertMusikkverkstedet har en lang tradisjon for

å avslutte hvert semester med en konsert.

Høsten 2013 fikk vi dessverre ikke gjennom-

ført dette, siden Subscene, som har vært

musikkverkstedets tilholdssted, var uten lo-

kaler i en lengre periode. Derfor var det en

stor glede når vi endelig fikk arrangert en

konsert i Subscenes flunkende nye lokaler

10. juni! Alle var med og sang og spilte, og

salen var full av venner og bekjente.

MARITANYTT | Nr. 3/2014 13FOTO: Bjørn Olav Thune og Anja Martine Mørk

DETTE VAR NOEN AV ORDENE DIREKTØR I

RENOVASJONSETATEN (REN), PÅL A. SOMMERNES

MØTTE OSS MED I ET VELDIG VIKTIG OG HYGGELIG

MØTE PÅ OSLOS STØRSTE GJENBRUKSSTASJON PÅ

HARALDRUD.

SAMMEN GJØR VI NORGES VIKTIGSTE JOBB!

– Dersom ikke avfall hadde blitt fjernet slik

det nå gjøres, ville planeten blitt fylt med

søppel, slik at våre barnebarn måtte bo-

satt seg på Mars, sa Sommernes med et

smil. Mye av det folk kaster, er fullt bruk-

bart, derfor vil vi i Renovasjonsetaten leg-

ge enda bedre til rette for ombruk. Slik er

vi sammen med på å begrense forurensing

og på den måten spare miljøet. Direktøren

ga også kredit til de av oss som var in-

vitert fordi vi gjennom arbeidstrening ga

folk som av ulike årsaker har stått uten-

for arbeidslivet, mulighet til å komme inn

i fast jobb. Dette er også en type ombruk,

minnet han om.

Hensikten med møtet var å signere

en avtale med REN om å kunne hente

ombruksgjenstander på Haraldrud gjen-

bruksstasjon. Tidligere er det bare Fretex

som har hatt mulighet til å hente møbler,

etc. hos Renovasjonsetaten i Oslo Kom-

mune, men dette har nå blitt utvidet til å

gjelde ytterligere tre andre organisasjo-

ner. Vi i Maritastiftelsen er veldig glade og

takknemlige for at vi ble utvalgt som en av

disse. I tillegg til Maritastiftelsen og Fretex,

har også Nyttig arbeid og Ilas fått samme

mulighet. Avtalen ble signert torsdag 28.

august. Ifølge REN markerer denne avta-

len starten på deres storsatsning på gjen-

bruksstasjonen i tiden som kommer. De

ønsker å få slutt på at fullt brukbare ting

kastes, og rydder derfor større plass for

bedre ombrukstjenester på Norges største

GLADE REPRESENTANTER FRA FRETEX, NYTTIG ARBEID, ILAS OG MARITASTIFTELSEN PÅ BESØK HOS REN PÅ

HARALDRUD GJENBRUKSSTASJON.

MARITANYTT | Nr. 3/201414 FOTO: Andreas Haslegaard, Renovasjonsetaten

gjenbruksstasjon som ligger på Haraldrud i

Oslo. Alt som ikke er ødelagt og som andre

kan ha glede av, bør brukes om igjen, og

dette ønsker REN nå i enda større grad å

legge til rette for.

Ny start fra 1. septemberDen nye ordningen, som vil gjøre det enda

enklere å levere ombruksgjenstander på

Haraldrud, ble igangsatt 1. september. Fre-

tex, Maritastiftelsen, Nyttig arbeid og Ilas

har faste dager hver uke hvor de kan hen-

te, mens deltakere fra karriereveilednings-

senteret KAREA skal veilede kunder som

vil gi sine gamle gjenstander nytt liv. Flere

nye containere som vil være merket med

logoen til de fire organisasjonene, har blitt

satt ut hvor besøkende kan sette fra seg

ting som ikke er ødelagt og som andre kan

få glede av.

I september kjørte Renovasjonsetaten

dessuten en kampanje med et spesielt fo-

kus på aktiviteter knyttet opp mot ombruk,

med bloggtreff på Colosseum Minigjen-

bruksstasjon med Norske Interiørblogger

som ett av høydepunktene.

Nils Siri, Avdelingsdirektør i Driftsav-

delingen og Liv Gunvor Hegre Backman

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 16 800,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

i Tjenesteseksjonen, Utviklingsavdelingen

på Haraldrud, har begge vært sentrale i ut-

viklingen og tilretteleggingen av dette pro-

sjektet. - Vi håper gjennom dette, at enda

mer kan bli satt ut i ombruk, sier Nils. Liv

Gunvor legger til: - Tilgangen på varer er

veldig stor, ulike aktører er ute etter ulike

ting, så vi tror at vi ved å slippe til flere ak-

tører vil øke ombruksandelen.

For Maritastiftelsen betyr dette enda

større varetilgang, noe som er veldig gle-

delig, men det øker behovet for en lager-

lokaliteter i Oslo-området, noe som i lengre

tid har vært både et stort behov og en stor

utfordring. Om du som leser dette vet om

noen som har egnede lokaler til leie eller

salg for en overkommelig pris, vil vi sette

pris på om du tipser oss om dette.

DIREKTØR I RENOVASJONSETATEN, PÅL A. SOMMERNES OG LEIV O. HOLSTAD GRATULERER

HVERANDRE MED EN GJENSIDIG GOD AVTALE.

MARITANYTT | Nr. 3/2014 15FOTO: Andreas Haslegaard, Renovasjonsetaten

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO