Maritanytt nr 3 2015

DE FLESTE SOM TAR MEDISINER TRENGER DEM IKKE / Side 7

UNDERBEHANDLING OG OVERMEDISINERING7 minutter hos fastlegen setter retning for livet

LAR OG NEDTRAPPING / Side 4

SUBUTEX BLE ET FENGSEL - AVHENGIGHETEN AV GUD GA MEG FRIHET!Jeg hadde masse penger og trodde jeg var konge

MARITA BO / Side 12

HELBREDENDE FELLESSKAPFolk skal kunne komme som de er

TE E N CHAL L E NG E UK TR APPE RNE D TIL METAD ONFRIHET

PÅ 10 DAG E R

ABSTINENSER ER OPPSKRYTT

Side 9

TI T U SE NE R AV SKOL E E L EVE R BL E NÅDD

MARITA VEST-BALKANGJENOPPSTÅR

Side 14

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 – 2 0 1 5 – 2 3 . å r g a n g

2 MARITANYTT NR. 3 2015

ut, er noe av det mest avhengighetsska-pende som finnes, nemlig metadon og subutex. Rehabiliteringen (R’en i LAR) og oppfølgingen av den enkelte er mer eller mindre fraværende, spesielt i de store by-ene. Tanken er at brukeren skal fortsette med dette ”statsdopet” til sin dødsdag.

Jeg vet at noen har fått et bedre liv gjen-nom LAR, men jevnt over er resultatene dårlige. Med en overdosestatistikk som langt overgår trafikkdødsstatistikken, synes jeg det blir litt drøyt av LAR å hevde at programmet er vellykket. En vesentlig del av hovedpro-blemet for en narkoman er narkotika. LAR deler ut narkotika. Når du leser Remy Andre’s vitnesbyrd på side 4 og utover, ser du et ek-sempel på dette. LAR har byttet ut begrepene rusfrihet, rehabilitering og gjenopprettelse med rusmestring og skadereduksjon. Bak-siden av dette er at både fagmiljøet i Norge og de narkomane tror at det er bort imot umulig å slutte med opiater, og dersom man skulle være blant de ytterst få som måtte klare det, vil nedtrappingen ta år og dag. Maritastiftelsen har helt andre tanker om dette, noe du kan lese om på side 9 og 10.

Artikkelen på side 12 forteller om den helbredende kraften i et inkluderende felles-skap hvor man blir hørt, sett og tatt på alvor. Dette kalles også for kjærlighet, en ”medisin” som virker mye bedre enn all verdens psy-kofarmaka. Dette er noe av hemmeligheten til at vi på Marita Bo har så gode resultater.

Jeg har mange ganger lurt på hvor mange milliarder det har kostet å finansiere LAR til å dope ned folk med syntetisk narkotika? Tenk hvilke resultater det ville gitt dersom noen av disse pengene heller hadde blitt brukt til å bygge inkluderende fellesskap som Marita Bo og andre lignende steder?

På 50- og 60-tallet ble et større antall pasien-ter med uønsket atferd lobotomert ved Gau-stad sykehus. Det ble boret et hull i hodeskal-len på pasienten og mekket på hjernen. I dag blir dette heldigvis sett på som en skandale. I en artikkel i Aftenposten (2005) kalte pro-fessor Knut Aukrust dette for statlig umoral. I vår tid trenger man ikke å bore hull i hode-skallen for å kunne endre folks personlighet. Det klarer man med såkalt psykofarmaka.

I artikkelen om ”overbehandling” på side 7-8 forteller professor Dr. Allen Fran-ces om en ny stor helseskandale som langt overgår tidligere tiders feilgrep.

– De fleste som tar medisiner (psykofar-maka) trenger dem ikke, var en av påstan-dene hans. Han underbygget dette med forskningsbasert statistikk fra USA som mildt sagt er oppsiktsvekkende. Norsk helsevesen har heldigvis en mye bedre sosial profil enn det amerikanske, men mye av det han sier, er skremmende likt også norske forhold.

Jeg liker ikke å si noe negativt om helse-vesenet, for de gjør veldig mye godt. Jeg husker med takknemlighet tilbake til den gode omsorgen og hjelpen jeg fikk da jeg for et par år siden ble innlagt på Ullevål sykehus med sprukken blindtarm. Men noen ganger tar helsemyndighetene feil. Det finnes som sagt mange negative eksem-pler på dette når vi ser litt bakover i tiden.

VÅRE DAGERS LOBOTOMISKANDALEI tillegg til en generell overmedisinering av psykofarmaka, overdrives utdeling av opi-ater til opiatavhengige narkomane. Siden tidlig på 90-tallet har jeg flere ganger uttalt meg negativt til de norske myndigheters narkotikapolitikk og måten denne utføres på gjennom LAR. ”Medisinen” som deles

En ny helseskandale?

LEIV O. HOLSTAD

Maritastiftelsens grunnlegger

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende og oppsøkende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe mennesker med rusavhen-gighet og andre typer livskontrollerende problemer til å få et godt og meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Marita-sangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kon-taktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kommune drevet av ansatte og ca 45 frivillige for mennesker som trenger støtte og felles-skap i utfordrende livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstre-ning, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kambodsja, Russland, Hviterussland, Danmark, Serbia og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957 og har virksomhet i 190 land. www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 42 % av driften i Maritastif-telsen ble i 2014 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran ZivancevicFørstesiden malt av Linnea på Marita Bo.

MARITANYTT NR. 3 2015 3

– Innsatte er mer åpne for Guds ord enn me-nighetsfolk. Derfor er dette det beste jeg vet.

Etter hvert ankommer 10-15 maritafolk; musikere og frivillige og sjefen sjøl – Leiv Holstad. Etter en halvtime med sikker-hetssjekking er gjengen fri. Vi er inne i luftegården. Grillpølsene er allerede på grillen og vendes på av innsatte. De ansatte kommer bærende med litervis av kald cola. I svømmebassenget(!) kråler noen innsatte frem og tilbake, mens andre slapper av med armene over bassengkanten. Andre innsatte har også kastet t-skjorta i varmen.

– GJØR STAS PÅ OSS. – Det er en spesiell tørst og åpenhet her. Når man kommer hit så våger man å sette spørsmålstegn ved livet, mener forkyn-ner Jan Dørum, som står og prater med noen innsatte ved grillen. Flere nikker til Dørums erfaringer, blant andre «Frank»

– Jeg har vel vært kristen. Eller, jeg har i hvert fall trodd hele livet. Men det har fått en annen betydning i fengsel etter at jeg møtte Marita. ”Frank” forteller om en hverdag preget av rutiner og kjedsomhet.

– Da betyr det enormt at disse men-neskene fra Marita bruker av sin fri-

Grillfest ogkonsert på Ullersmo

Både en varmende sol og truende skyer ligger over Ullersmo fengsel idet Marita-forkynner

Jan Dørum trer ut av bilen. Han myser mot murene. Gleden og forventningen i ansiktet

hans er ikke til å ta feil av.

tid for å komme hit. De gjør faktisk stas på oss. Oss, liksom, gjentar han.

– ALDRI NEGATIVT OM MARITA. Musikken har begynt å ljome over plas-sen. Innsatte, ansatte og besøkende er plutselig på likefot. Sammen ny-ter de musikk, grillmat og sommer.

– Marita betyr kvalitet, sier Kjetil Kris-tiansen, mens han tramper takten.

Han har vært fengselsbetjent i 26 år. Siden 2000 har han vært fri-tidsansvarlig på Ullersmo.

– En som meg, som har jobbet i feng-sel lenge, vet hva presten og de religi-øse organisasjonene betyr. Tilbudet er veldig viktig, og jeg har aldri hørt noe negativt om Marita. Når de arrangerer møte, er det alltid fullt, sier Kristiansen.

LIVETS VANN. Plutselig åpner himmelens sluser seg. Regnet trommer ned mot grillen og blik-kene begynner å flakke mot dekning. De innsatte ser derimot ganske uberørt ut.

– De har vært i hardt vær før, sier forkynner Jan Dørum og ler.

Dørum er selv tidligere rusmisbruker og innsatt. Så han bare smiler, mens drå-per strømmer ned over kinnene hans.

FRA SCENEN ble det delt

vitnesbyrd, og spilt fengende gospelmusikk.

GRILLMATEN ble godt mottatt av de innsatte.

TEKST OG FOTO: KARL ANDREAS JAHR (KS)


SubutexJeg hadde et veldig merkelig syn

på livet. Jeg tenkte at jeg var over alle andre fordi jeg hadde pen-ger og hadde folk under meg.

Så det var nesten en rus i seg selv det også? – Ja, du kan si det sånn. Jeg tenkte det var alle andre det var pro-blem med. Jeg så ned på mennesker, det var jeg som hadde skjønt det.

SUBUTEX VAR SPRINGBRETTET INN I TYNGRE RUS

– Etter hvert ble forbruket mitt bare større, og da hadde jeg ikke så mye penger len-ger. Til slutt ble jeg avhengig av subutex.

Det skal jo være et legemiddel, men da jeg begynte å ruse meg på det ble jeg kanonstein av en liten stripe. Jeg ble avhengig av det på et blunk! Det ville antageligvis ikke hatt samme effekt på en som hadde vært heroin-avhen-gig, men for meg funket det fordi jeg ikke hadde vært avhengig av opiater. Da jeg ble hekta, gikk det bare ned-over. Ingenting betydde noe lenger.

– Jeg hadde masse penger og trodde jeg var konge. Remy André begynner å fortelle nesten før vi rekker å sette oss ned i den mørke hotellgangen. En kort halvtime er satt av til et intervju som jeg ganske snart skjønner kommer til å forsinke oss til neste bolk med un-dervisning. Vi er på KRAFT-samling på et hotell ute ved havet, og etter sterke anbefalinger om å høre his-torien til denne mannen, har jeg fått sneket inn et intervju i en kort pause.

ALLE ANDRE VAR PROBLEMET– Jeg har vært rusmisbruker i 14 år, og begynte da jeg var rundt 14 år. Det er vel akkurat halve livet, forteller Remy André. – Jeg utviklet først et avhengighetsforhold til hasj, deretter amfetamin og piller. Jeg finansier-te det hele ved å selge partydop, og hadde masse cash i skuffene. Jeg be-talte også for rusmisbruket og andre ting til flere kompiser. De var jeg grei med, det var verre med andre folk.

FAKTA OM REMY ANDRÉ

29 år // Forlovet // Var rusmisbruker i 14 år //

Jobber på Nappane Mottak & Omsorgssenter,

som i likhet med Maritastiftelsen er en del

av KRAFT // Stiftelsen KRAFT er et fellesskap av

kristne rustiltak.

ble et fengsel – avhengigheten av Gud ga meg frihet!

Tekst: Tåran ReindalFOTO: TOR BØRRE GAASLAND

SEPTEMBER 2015


Subutex– Subutex var grunnen til at jeg fikk

smaken på tyngre rus. Jeg tenkte det bare var tapere som brukte sprøyter, jeg var jo bare en partymisbruker. Jeg ville ikke være en av de man ser på gaten som tydelig er rusa. Jeg var fint kledd og var i god form. Likevel begynte jeg etter hvert med heroin og sprøyter, fordi jeg kom til et punkt der jeg ikke brydde meg. Rus gjennom sprøyter tar bort resten av verdigheten din. Da er det ikke flere steg igjen å ta ned på rangstigen. Du tenker: Hva mer har jeg å tape?

”MY CHILD, YOU HAVE TO COME HOME”– Det ble bare verre, sier Remy André. I denne perioden var jeg ekstremt søkende etter et dypere mening. Jeg søkte inn mot alle de store religio-nene, men jeg oppdaget fort at alle disse religionene var basert på hva jeg kunne gjøre for Gud. Jeg kom også i kontakt med sekter som drev med mye ondt, som aktivt dyrket djevelen.

– På dette tidspunktet visste jeg at Je-

FAKTA OM SUBUTEX

Subutex er et preparat som består av det syntetiske

opioidet ”buprenorfin”. Det er et morfinlignende stoff,

som skal blokkere virkningen av andre opiater, slik at

man ikke får rus. Subutex brukes i likhet med metadon

i legemiddelassistert rehabilitering av

opiatavhengige (LAR).

REMY ANDRÉ ble betatt av Jesus, og rusen ble aldri den

samme igjen

sus døde på korset for mine synder. Jeg hadde jo blitt konfirmert en gang. Når jeg så folk som dyrket djevelen ble det virkelig for meg at også Gud var virkelig. Det gode. Jeg skaffet meg en bibel, og begynte å lese. Jeg ble betatt av Jesus. Jeg traff en messiansk jøde i byen, blikkene våre bare møttes. Jeg ble med han på et møte, og der ba de for meg. Når jeg ruset meg etter dette, funka det ikke på samme måte som før. Det eneste rusen gjorde, var å hindre at jeg ble fysisk syk.

– En annen gang kranglet jeg med kjæ-resten min i Bergen sentrum. Plutselig kom det en mann som skilte seg ut fra alle i folkemengden. Jeg var veldig ruset, men jeg husker at jeg synes det skinte fra øynene hans. Han snakket på en-gelsk, og sa: ”My child, you have to come home, you have to repent, you are in great danger”. Han kom tilbake tre ganger og sa det samme. Jeg bare sendte han vekk. Siste gangen jeg sendte han bort, ga Gud meg en åpenbaring om at jeg hadde snakket med en høyere makt – en engel.

SUBUTEX BLE ET FENGSEL – AVHENGIGHETEN AV GUD GA MEG FRIHET!

””

Jeg var så dårlig at jeg tenkte dette aldri kom til å gå. Jeg svettet og var fryktelig syk. REMY ANDRÉ

DET ER HÅP FOR ALLE!– Subutex er grusomt, og sitter i lenge. Heroinens verste abstinenser er over etter 7-15 dager, mens jeg brukte 3-4 mnd på å svette ut subutex. Det sier litt om hvor ille det er. Etter abstinen-sene gikk over, fikk jeg overskudd til å begynne å lese Guds ord. Jeg leser Bibelen minst tre ganger om dagen, og det har blitt som en medisin for meg!

– I dag forkynner jeg om den store friheten jeg har fått fra Gud. Jeg er for-lovet med en kristen jente som ikke har vært rusmisbruker. Hun holder meg i ørene, forteller Remy André med et smil. – Jeg er ikke redd for å falle tilbake, for jeg har et helt nytt liv. Det var viktig for meg å finne en å dele livet med, som kunne være en del av dette nye livet.

– Det er ingen begrensninger for hva Gud kan gjøre, hvordan han kan forvandle deg. Jeg ønsker å bruke vit-nesbyrdet mitt til å vise hvor sterk Guds nåde er, og at det er håp for alle uansett hvor sterkt man er bundet av narkotika.

I DAG HAR REMY ANDRÉ stor tro på frem-tiden, og hjelper andre til rusfrihet

LAR OG NEDTRAPPING– Jeg hadde fått en motivasjon til å bli rusfri. Jeg prøvde å avruse meg selv og klarte noen uker, men jeg holdt ikke ut den fysiske smerten. Det føltes som ab-stinensene ble verre. Jeg ville heller prøve å begrense misbruket, derfor søkte jeg meg inn i LAR. Jeg kom inn, og fikk skre-vet ut 10 mg subutex som daglig dose av fastlegen min. Jeg hadde jo brukt subutex i mange år, men likevel så holdt det med deler av dosen og jeg kunne selge resten.

– Jeg klarte etter hvert å trappe ned til 2 mg, og ringte fastlegen stolt for å fortelle dette. Da ringte han videre til LAR og de sa at det var uforsvarlig å drive med sånn selvmedisinering. De vil heller trappe meg opp, for å hindre sidemisbruk. Jeg ble veldig deprimert av å få denne be-skjeden, fordi jeg var så fornøyd med at jeg hadde begrenset meg. Denne nedtu-ren gjorde at jeg sprakk på heroin igjen.

– Jeg var tilbake på hospits, og selv om jeg hadde tatt imot Jesus, så ruset jeg meg tungt. Jeg tenkte: Nå gidder jeg ikke mer! Jeg hadde et tilbud om å komme tilbake til LAR, men jeg ville ikke. Jeg hadde truffet noen mennesker som visste om en menighet jeg kunne gå til. Det var alltid noe som kom i veien, men endelig kom jeg på et møte. Jeg kom en time for sent, men fikk med meg den siste delen

av talen. Det var akkurat som om alt det pastoren sa var til meg. Noen la hendene på meg og ba for meg, og jeg kjente Guds kraft komme over meg. På kirkekaffen etter møtet fortalte noen meg om Nap-pane Mottak & Omsorgssenter, at jeg kunne få nedtrapping på subutex der.

GUDS NÅDE BLE VEIEN TIL RUSFRIHET– To uker etter dro jeg til Nappane. Jeg var et vrak. Jeg ble fryktelig dårlig da jeg etter to dager skulle lande av den tunge rusen.

Jeg prøvde å ringe fastlegen for å få hjelp til nedtrappingen, men da fikk jeg nei, fordi de mente jeg hadde valgt å gå ut av LAR. Fastlegen hadde fått forbud fra LAR om å gi meg A, B, eller C preparater.

– Jeg er den eneste som har vært på Nappane som har blitt nektet hjelp av det statlige apparatet til nedtrapping. Jeg var så dårlig at jeg tenkte dette aldri kom til å gå. Jeg svettet og var fryktelig syk. Men de ba for meg, og Gud møtte meg så enormt sterkt! Jeg ble helbredet fra de sterkeste abstinensene. Jeg ble ikke helt frisk, men jeg tror det var fordi jeg trengte å kjenne på hva jeg hadde gjort mot meg selv.

UnderbehandlingOG OVERMEDISINERING


SEPTEMBER 2015

MARITANYTT SEPTEMBER 2015 7

”De fleste som tar medisiner trenger dem ikke, og de fleste som trenger det, har ikke mulighet til å få det.”

PSYKOLOG ALLEN FRANCES

UnderbehandlingOG OVERMEDISINERING

Av Leiv O.Holstad


UNDERBEHANDLING OG OVERMEDISINERING

de opplever å ha en psykiatrisk lidelse) som den verste dagen i deres liv. Da er de på sitt aller verste, mener Dr. Fran-ces. Dersom legen bare hadde ventet og gitt dem tid og støtte, ville effekten av det i seg selv gjort pasienten bedre.

– De fleste som tar medisiner trenger det ikke, men de fleste som trenger det, har ikke mulighet til å få det, hevdet Dr. Frances, som viste til at det i USA sitter 350.000 alvorlig psykisk syke mennesker i fengsel – mange av dem i isolat. – Det i seg selv kan gjøre enhver person gal, påpekte han. Like mange – over 300.000 mennesker bor på gata. De fleste av disse sliter også med store psykiske lidelser.

– Vi har psykiatriske pasienter i fange-hull og i bakgater som ikke får behandling og hjelp. Det er hjerteskjærende! – Vi overbehandler folk som ikke trenger det. Vi gir dem medisiner som antakeligvis gjør dem verre – som i hvert fall stigma-tiserer dem med ubrukelige diagnoser, samtidig som vi neglisjerer de som vir-kelig trenger hjelp, avslutter Frances.

Dersom du vil vite mer om dette, kan du høre det meget interessante programmet som gikk på Verdibør-sen i sommer, der Dr. Frances var med som gjest. Du kan klikke deg inn på NRKs webside, velg ”radio” og P2 og søk etter ”overbehandling”.

HVOR ER LINKEN MELLOM OVERBEHANDLING OG MARITASTIFTELSEN? Når det gjelder opiatavhengige narkoma-ne, går ”behandlingen” nesten utelukken-de ut på å dele ut medisiner, og ”medi-sinen” er blant de sterkeste narkotiske stoffene som finnes, nemlig metadon og subutex. Denne behandlingen utføres av LAR, det statlige organet for substitu-sjonsbehandling ved opiatavhengighet. En beskrivende overskrift over deres stra-tegi ville vært ”underbehandling og over-medisinering”. Tanken er at brukeren skal fortsette med dette ”statsdopet” til sin dødsdag. Det beskriver også det Dr. Fran-ces’ sier om amerikanske tilstander: Pasi-entene får så godt som ingen tid og ingen oppfølging hos behandlende lege, men alt for mye medisiner som i mange tilfel-ler gjør pasienten heller verre enn bedre.

penger på å markedsføre sine medisiner som de bruker på å produsere dem.

7 MINUTTER HOS FASTLEGEN SETTER RET-NING FOR LIVET Anti-psykotiske legemidler er nød-vendige for å behandle pasienter med schizofreni og bipolare symptomer, men brukes nå mot søvnforstyrrelser, engstelse og dårlig oppførsel, hevder Frances. Noe av årsaken til at dette har kommet så galt av sted, mener han kan skyldes at 80 prosent av disse legemid-lene blir foreskrevet av ikke-psykiatere, altså av fastlegen. Allmennlegene i USA bruker i gjennomsnitt ikke mer enn sju minutter sammen med pasienten før en diagnose stilles. Disse legene er ikke

opplært eller trent til å gi en psykiatrisk diagnose. INGEN kan gi en psykiatrisk diagnose i løpet av sju minutter, hevder Frances, og henviser til Hippokrates’ visdomsord at det er viktigere å kjenne sin pasient enn det er å kjenne sykdom-men. En god diagnose kan og bør ikke bli gitt før etter uker og måneder, mener Frances. Dette fordi folk blir ofte blir bedre av seg selv når de opplever å bli hørt og sett av en person de stoler på. En lege kan ha en slik virkning på folk.

OVERBEHANDLING OG NEGLISJERING For mange pasienter oppleves den før-ste dagen da de kommer til legen (fordi

– De fleste som tar medisiner trenger dem ikke, og de fleste som trenger det, har ikke mulighet til å få det! Dette var en av de oppsiktsvekkende påstandene til psykolog Allen Frances, en av foredrags-holderne hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester 13. mars i år. Auditoriet i det gamle Rikshospitalet i Oslo var fylt til trengsel av forskere, fastleger, kirurger og helsebyråkrater som var kommet for å høre mer om problemstillingen ”over-behandling og overmedisinering”. Dr. Frances, som er kåret til den mest innfly-telsesrike psykiateren i USA av New York Times, henviste i sitt foredrag til en om-fattende undersøkelse i USA som viser at slik psykiatriske diagnoser brukes i dag, kvalifiserer 25 prosent av USAs befolk-ning til enhver tid for behandling. Målt over en lengre tidsperiode vil halve be-folkningen kvalifiseres som sinnslidende.

20% AV TENÅRINGER FÅR ADHD-DIAGNOSE Videre fortalte Dr. Frances om en ny un-dersøkelse blant barn i USA, som viser at dersom man følger dem hvert halvår fra fylte 12 år til de er 21 år, kommer man til følgende resultat: 81 prosent av dem vil ha en diagnose som viser at de trenger psykiatrisk behandling. Den diagnostiske standarden, slik den skrives i dag, er ifølge Dr. Frances altfor vag. Det konkrete resultatet av dette, kombinert med legemiddelsel-skapenes massive markedsføring, er at 20 prosent av befolkningen i USA tar psykofarmaka daglig. 11 prosent av be-folkningen bruker daglig antidepressive legemidler, og blant barn mellom 4 – 17 år, bruker 6 prosent ADHD-medisiner.

Ti prosent av alle amerikanske gutter i tenårene bruker et ADHD-le-gemiddel. Hele 20 prosent av tenår-ingsguttene i USA har en ADHD-di-agnose. Anti-psykotika var for to år siden den medisinen som solgte best i USA. Nå brukes de mot ”alt” i USA.

Målt i dollar, topper slike legemidler statistikken i USA nå. Der omsettes det anti-psykotiske medisiner for mer enn 30 milliarder dollar pr år. Legemid-delselskapene bruker dobbelt så mye

OPIATER er stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, bl.a. opium, morfin, heroin og kodein. OPIODER er (litt forenklet formulert) syntetisk fremstilte opiater, bl.a. metadon, buprenorfin, petidin, m.mBUPRENORFIN er mest kjent under preparatnavnene subutex, suboxone, temgesic, m.m.ANTABUS er en avvenningsmedisin mot alkoholisme som gjør brukeren syk dersom han inntar alkohol

Abstinenser

SEPTEMBER 2015


I Norge tror de fleste at det er veldig van-skelig å slutte med metadon og subutex. LAR, det statlige organet for substitu-sjonsbehandling ved opiatavhengighet, understreker dette til stadighet i sin kommunikasjon. Dette har ført til at flertallet av de som er avhengige av dis-se stoffene har gitt opp håpet og mistet motivasjon til å slutte. Tidlig på 90-tallet, da LAR (legemiddelassistert rehabilite-ring) ble igangsatt, ble det gitt inntrykk av at hensikten med programmet var å hjelpe langtkomne heroinavhengige til å bli stoff-fri. Det ble kjørt en massiv informasjonskampanje gjennom media som fikk politikerne til å tro at metadon var et slags narkotisk antabus som ville forhindre den opiatavhengige fra å kun-ne bruke narkotika. Det ble også sagt at de ville satse på ”stoffrihet på sikt”. Jeg deltok selv i mange av disse debattene, bl.a. på TV2, og prøvde å klare opp i disse villfarelsene, men til ingen nytte.

er oppskrytt!Abstinenser

LAR har ikke tenkt at brukerne noen gang skal slutte med metadon. I kon-trast trapper Teen Challenge UK folk

ned til stoff-frihet på ti dager.

Av Leiv O.Holstad

▶


ABSTINENSER ER OPPSKRYTT!

være å slutte, spiller en stor rolle i hvordan den enkelte kommer til å oppleve absti-nensene. Dersom man – når man er hos tannlegen – forventer ekstreme smerter, vil man sannsynligvis oppleve tannlege-besøket mye mer plagsomt enn det ellersville vært. Jeg mener at LAR indirekte er med på å skape en negativ forvent-ning som gjør det mye vanskeligere å slutte med opiater/opioder enn det ville vært dersom den negative for-ventningen ikke hadde vært så sterk.

10 DAGER OG KLARMaritastiftelsens søsterorganisasjon i England, Teen Challenge UK (TCUK), har i over ti år praktisert nedtrapning fra metadon og subutex, og de bruker

HELE LIVET PÅ ”STATSDOP”Da jeg i en av disse debattene konfronter-te noen av representantene fra det som i dag heter LAR med deres løfter om tiltak som skulle føre til stoffrihet, svarte de: Vi har ikke tenkt at brukerne noen gang skal slutte med metadon, men vi vil arbeide for at de på sikt vil bli fri fra sidemisbruk (bruk av andre stoffer i tillegg til meta-don). Dette argumentet ble jo rimelig inkonsekvent i lys av at metadon ble mar-kedsført som et middel som ville blokkere brukeren fra å kunne bruke narkotika. Jeg brukte selv en del metadon da jeg gikkpå kjøret, og visste at dette var et stoff som ga enda sterkere fysisk avhengig-het og abstinenser enn morfin, som var det mest brukte opiatet da jeg var

ikke metadon eller buprenorfin (subu-tex, og lignende). Mange av disse ble selv trappet ned fra opiater/opioder på samme måte da de kom inn på sente-ret, og kan oppmuntre de nyankomne.

– Jeg var der du er i dag for fire måne-der siden, men det gikk fort over. Hold ut, det blir lettere for hver dag som går!

Denne kombinasjonen av et medika-mentfritt, godt og varmt fellesskap preget av oppmuntring, empati og omtanke – og ikke minst troen på at dette er mulig, viser seg å gjøre veien ut av opiodav-hengigheten både kortere og lettere.

FUNKER DET I ENGLAND, FUNKER DET I NORGECa. 70 prosent av de som fullfører pro-grammet er stoffri (også fra metadon

ung og dum (ungdom). I dag hevder de som jobber i LAR at opioder (metadon, subutex, etc) skaper en så sterk avhen-gighet at de som bruker det mest sann-synlig aldri vil klare å slutte med det.

MULIG Å SLUTTEAbstinensene er så absolutt smertefulle, men de er ikke uovervinnelige! Forvent-ningen til hvor vanskelig det kommer til å

ikke mer enn ti dager på å trappe folk ned til null! I løpet av de siste ti årene har mer enn 400 gått gjennom denne formen for nedtrapning. Noe av hem-meligheten til disse bemerkelsesverdige resultatene, er at de slipper inn kun to om gangen på rehabsenteret, der det fra før befinner seg mellom 35-50 eksnar-komane. Ingen av disse bruker noen som helst form for narkotika, heller

og buprenorfin) fem år senere. Ca. 28 prosent av de som kommer inn i programmet som varer i rundt ett år, avslutter programmet før de er ferdige. Noen av disse klarer seg li-kevel uten å gå tilbake til narkotika.

Vi drømmer om og jobber med å få til et lignende program i Maritastiftel-sen. Vi trenger ”bare” egnede lokali-teter og ”litt” penger, så er vi i gang.

LEIV, DAG OG KRISTIN besøkte TC UK i sommer. Her sammen med studenter og ledere på ett av de tre rehabsentrene Teen Challenge har i England. Bilde og tekst av Linnea Riedel

Ansvarsperson på Marita Bo i 2 år.

SEPTEMBER 2015

MaritaTakk,

Bo!Bilde og tekst av Linnea RiedelAnsvarsperson på Marita Bo i 2 år.

• Takk for at onsdagsmidda-gene har vært et trygt sted å

lande – utslitt i eksamensuken, sprekkeferdig med gjensynsgle-de og sommerbrun, skuffet etter en skypesamtale eller bare tom midt i en uke full av hverdager.

• Takk for at jeg fikk banke på dø-ren til rommet ditt, og titte hodet inn når døren sto på gløtt og lufte tanker og drømmene og frykten.

• Takk for søndagsfrokost, kl 11 og 12 og 13. Og morgentrøtte

ansikt og bare føtter som tus-ler inn som perler på en snor.

• Takk for overraskelser med glasur og kort og lapper og be-skjeder – påminnelser og husk å tørke benken og vær så god bare ta – jeg har bakt boller.

• Takk for spontane park-tu-rer med pledd og kaffe, selv

om det egentlig er for kaldt og våren bare flørter med oss.


• Takk for kl 2 om natta da du holdt meg når jeg gråt på

gulvet på rommet mitt.

• Takk for at jeg fikk låne sukker og melk, og at du delte sjokola-de hver gang jeg fikk cravings, men ikke hadde noe godt selv

fordi jeg nok en gang hadde be-stemt meg for å kutte sukker.

• Takk for du ble med på Twin Peaks, Gossip girl, Greys Ana-

tomy, Under The Dome, Game of Thrones, Halvbroren, Homeland.

• Takk for at du dro meg ut av rommet, ut av pysjen og

ut i snøen, på konsert og del-te energien din med meg.

• Takk for at du sa unnskyld og sa ifra når musikken var for høy og latteren for høy når du skulle

sove. Og takk for at du vekket meg og ba meg med og viste meg

dine tanker som små skatter.

SEPTEMBER 2015

Helbredende fellesskap

Marita Bo jobber for å være et godt bofel-lesskap for unge voksne som trenger ekstra støtte og trygghet i en periode i livet. Be-boerne har ulike grunner for å bo der, men har til felles at de trenger et fellesskap der det er rom for å vokse og bli selvstendig til å etter hvert bo i egen bolig. Vi tok en prat med de ansatte som jobber for at botilbu-det skal være et fellesskap som helbreder og bygger selvstendighet og livsgnist.

Helbredende fellesskap er et begrep som

har blitt brukt om botilbudet Marita Bo.

Hva innebærer det?

– Jeg tenker umiddelbart at det handler om rammene vi setter for det felles-skapet vi har her, svarer Markus. Ikke minst den unike modellen vi har, med at det ikke bare bor folk her med behov, men også folk som ønsker å være gode miljøfaktorer. Det er et tilbud om fel-lesskap som mange av beboerne ikke hadde klart å finne eller skape selv.

– Folk skal kunne komme som de er, fortsetter Gunnbjørg. Vi skal tåle ulikhe-tene, og møte folk der de er i livet. Hvis man klarer å skape en kultur for at man tåler hverandre, så vil folk tørre å være seg selv og kaste masken, og det er da man får et godt utgangspunkt for å jobbe med seg selv. Det skal være greit å ha en dårlig dag, og å kunne snakke med folk som tåler det. Det krever en del tillit, og derfor er det viktig at vi bruker mye tid sammen.

Tekst: Tåran ReindalFOTO: LEIF INGVALD SKAUG



HELBREDENDE FELLESSKAP

Marita Bo er et rus-, kriminalitets- og psykisk helseforebyggende botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år. Botilbudet består av to avdelinger, en for jenter og en for gutter.

stempler ut og inn, men bor sammen som likeverdige i et kollektiv der alle har sine gode og dårlige dager, svarer Elise.

– Jeg tenker at vi er avhengig av å ha mennesker i fellesskapet som har fokus på dette, og har fokus på å være miljøskapere, svarer Ole Jørgen. Et helbredende fellesskap er avhengig av mennesker som ønsker å strekke seg for at andre skal ha det bra. For at folk skal bli møtt og få plass. Et felles-skap der man ønsker hverandre vel!

DE ANSATTE I MARITA BO ønsker å skape arenaer der folk kan møtes og ha fellesskap, uansett hvor de er i livet.

Hvordan fungerer dette med tillit med at

folk har ulike roller i fellesskapet? At noen

er beboere, mens andre fungerer mer

som miljøarbeidere, eller ansvarsperson-

er, som dere kaller det?

– Jeg tror det skaper trygghet at man har tydelige roller, så lenge det ikke blir et skeivt forhold der ansvarspersonene blir de ”flinke” som skal hjelpe bebo-erne som ”sliter”. Sånn er det jo ikke, og sånn skal det jo heller ikke være. Vi har alle ting vi sliter med, og rollene handler mer om hvor man er i livet og hva man har behov for, sier Ole Jørgen.

– Vi har veldig tro på de som flyt-ter inn her, og de har masse ressurser som bare må komme frem, svarer Gunnbjørg. Vi ønsker ikke at man føler at man bare er en mottaker av hjelp, men også kan være en res-surs for andre. Vi som ansatte lærer også mye av de som bor her, og det er verdifullt for oss å bli kjent med ulike folk med ulike perspektiver.

Det er en spesiell modell, som er helt

avhengig av at fellesskapet er en positiv

faktor. Hva gjør dere for å bevare dette?

– Vi har blant annet en felles kveld sammen hver uke, der alle beboere og ansvarspersonene møtes for å spise middag, ha aktiviteter og prate sammen. Dette tror jeg er essensielt for å bevare kontakten og bli ordentlig kjent. Vi foku-serer på å lage arenaer der folk kan mø-tes og ha fellesskap, svarer Gunnbjørg.

– Vi vil at de som bor her skal kunne komme til oss og prate om alt, sier Ole Jørgen. Vi vil bidra ved å være tillitsper-soner og meklere, og vi er i en posisjon der vi kan gå inn og justere fellesskapet og skape forståelse. I et vanlig kollektiv, så blir det ofte bare dårlig stemning og konflikt, men her går hele fellesskapet en vei sammen for å løse problemene.

– Vi har også regler for visse ting, som er med å skape trygghet og at dette er et hjem der man skal vite hva man kommer til. Det er jo selvfølgelig ikke alltid dette fungerer maksimalt, men det er det vi ønsker å jobbe for, sier Gunnbjørg.

– Det er viktig å balansere gruppe og individ, legger Markus til. Vi vil ha et

gjennomsiktig og ærlig fellesskap, men det er også viktig å bevare hver enkelt og ha tid sammen på tomannshånd.

Hvilke ting tenker dere kan være en

trussel mot et positivt og helbredende

fellesskap?

– Uærlighet og baksnakking. Konflikter som ikke blir tatt tak i. At folk ikke føler at de blir møtt med forståelse. Eller at noen går inn for å ikke bli kjent, og alltid er borte. Det gjør noe med hele felles-

skapet at noen trekker seg unna og bare er på rommet. Det blir som å bo med en ukjent person, svarer Gunnbjørg.

– Mistillit kan skape splittelse i fel-lesskapet, svarer Markus. Det kan være at man for eksempel begynner å mistenke hverandre, eller at infor-masjon blir spredt som ikke var ment for alles ører. Taushetsplikt er en vik-tig del av vår rolle som ansatte.

Helt konkret, hvordan kan man bygge et

godt og inkluderende fellesskap?

– Det er kjempeviktig at man anerkjen-ner hverandre, og gir komplimenter og bekreftelse på at man setter pris på hverandre. Det kan være helbreden-de at man opplever at noen bruker tid og lytter til en, svarer Gunnbjørg.

– En viktig faktor er at ansvarsperso-nene bor her frivillig, og ikke har dette som jobb. De er en del av fellesskapet, fordi de ønsker å bidra positivt inn i folks liv. De er ikke bare ansatte som

SEPTEMBER 2015

MaritaVest-Balkan gjenoppstår

Tekst: Leiv O. Holstad/Tåran ReindalFOTO: SRDAN CHUKI MILICEVIC

Maritastiftelsen var i mange år engasjert i Makedonia, Serbia og Slovenia. Titusenvis av skoleelever ble

nådd med vårt forebyggende program, og vi fikk mange sterke, positive tilbakemeldinger, både

fra skoler, foreldre og elever. Av ulike årsaker har noe av denne virksomheten opphørt og andre deler gått over til å bli et rehabsenter.

NY MULIGHET– Jeg tenkte at tiden på Vest-Balkan var over for oss, sier Leiv Holstad, som startet det forebyggende arbeidet i alle disse landene og lærte opp alle eksnar-komane som reiste med Maritafilmen og holdt foredragene rundt denne.

Vi har likevel opprettholdt kontakten med Serbia gjennom Zoran Zivancevic, som siden 2006 har gjort layoutarbei-det på Maritanytt og mange andre av våre publikasjoner. Zoran er også en meget dyktig fotograf. Det siste året har han fått tro for å restarte skolearbeidet. Behovet for denne typen virksomhet er enormt, og i et land så preget av håp-løshet som Serbia har vært i perioden etter krigen i det tidligere Jugoslavia, er vitnesbyrdet til de tidligere narkomane som har kommet ut av et liv i håpløshet og fornedrelse, en stor inspirasjon.

SATSER FULLT

ZORAN OG LEIV sammen med Samuel – president for den evange-liske alliansen i Serbia og direktør for LAGET Serbia.


SEPTEMBER 2015


HVEM ER ZORAN?Zoran var i mange år leder for et rehab-senter for rusavhengige, Teen Challenge, Maritastiftelsens søsterorganisasjon i Serbia. Han vokste opp med en rusav-hengig søster, så han er vel kjent med rusproblemet helt fra han var liten. Han var heldigvis smart nok til å holde seg unna narkotika selv. Søsteren hans ble etter hvert – gjennom en kristen omvendelse fri fra sin rusavhengighet og jobbet også ved det samme rehabi-literingssenteret som Zoran. Da han jobbet med dette, fulgte han også opp de eksnarkomane guttene som reiste på skolene i Serbia, så han er vel kjent med Maritastiftelsens arbeid og har sett hvor effektivt dette arbeidet kan være.

Zoran vil begrense sitt engasjement med layout og foto, og satse for fullt for å få dette viktige arbeidet i gang. En del av oppdraget vil handle om å få tak i nok midler til å drive ar-beidet, og han har en god plan for dette. Når du leser dette, er allerede det første teamet med eksnarko-mane i gang på noen skoler. Vi vil legge ut informasjon om utviklingen etter hvert på websidene våre.

Maritastiftelsens ledelse har sammen med styret blitt enig om å gi dette en sjanse, og støtter ar-beidet med € 600 pr. måned i ett år. Da vil vi evaluere resultatet, og se om det er grunnlag for å fortsette.

I GANG IGJENMarita Vest-Balkan er nå re-etablert som en organisasjon i Serbia, og i slut-ten av august deltok Leiv på det første styremøtet i Novi Sad i Serbia. Zoran hadde også samlet en gruppe på 12 eksnarkomane som Leiv lærte opp mens han var der. Målet er å starte i Serbia, deretter Makedonia og så vide-re til de andre landene i Vest-Balkan. Vi oppfordrer alle våre lesere som tror på Gud, til å be om at dette vil lykkes.

STYREMED-LEMMENE poserer i Marita t-skjorter

HER TRENES de som skal jobbe med fore-

byggende. Alle har vært rusfri i mer enn fem år.

DENNE SOMMEREN ble Marita Vest-Balkan invitert av det lokale departemen-tet for utdanning til å ha forebyggende seminarer på ungdomscamp.

DET NÅVÆRENDE TEAMET som jobber med forebygging. Fra

venstre: Vlada, Leiv,Jovica, Zoran og Dino.


Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 20 000,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver til

Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få

tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

”Deilige desember”!

Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe seg CD’en. Den perfekte julegave til slekt og venner.

Da denne CD’en ble utgitt lå “Svolvær-gutt” lenge på Norsktoppen.

Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.

Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor.

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill ”Deilige desember”.

Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. portoVed bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. portoVed bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto

Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: [email protected]

Documents

Maritanytt nr 3 2015