N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 2 – 2 0 . å r g a n g

SIDE 4

SIDE 6

SIDE 8

ValgErD på kaféåpnIng

DEt Er alDrI håpløSt

DEt Er makt I DE folDEDE hEnDEr

Foto

: Jof

rid L

anda

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det fore-byggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og menings-fullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasan-gen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sen-trum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjen-nom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.www.teenchallenge.com

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: marita@marita.noWebside: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

RELIGIØSERAMMENEDette med bønn, bønnebarn og bønnesvar kommer igjen i flere av ar tiklene i denne utgaven av Mari-tanytt, derfor vil jeg si litt om dette som de aller fleste mennesker har et forhold til, selv om flertallet helst ikke snakker åpent om det.

Bønn kan være så mangt, fra form-fullendte ytringer gjennom lovpris-ning og tilbedelse i religiøse omgivel-ser til forpinte klagerop i desperate situasjoner. Mange tror at man bare kan henvende seg til Gud i fromme ordelag, men det kan man ikke si om profeten Jeremia når han utbryter:

”Herre, hver gang jeg tretter med deg, så har du alltid rett” (Jer. 12,1). En annen av Bibelens profeter anklager Gud i et helt kapittel fordi Han ikke griper inn mot verdens elendighet og urettferdighet, og sier så; ”Nå vil jeg stille meg her på vaktposten for å se hva Han (Gud) vil si som svar på mitt klagemål” (Hab. 1,1-2,1). Selv om verken Jeremia eller Habakkuk fikk det svaret de ønsket seg, fikk de like-vel svar, noe du vil se ved å lese hele boken deres. Et annet resultat av de-res anklager mot Gud, var at de fikk

”luftet ut” sine frustrasjoner, noe som er sunt for ens sjelelige helse.

Prostituerte som berHos mange av de prostituerte og de rusavhengige vi har kontakt med gjennom Maritakafeen, gate- og feng-selsarbeidet, er bønn en naturlig del

av hverdagen. Lengselen etter Gud er stor, og det siste året har vi delt ut mer enn 400 bibler til de utenlandske jen-tene som samles på Maritakafeen. I disse miljøene er ofte bønnene direkte og handler om konkrete behov, men i noen religiøse miljøer er bønn en gjentatt, monoton oppramsing av ord, noe som kritiseres av Jesus i Bergpre-kenen. Der viser Han oss at bønn ikke handler om å ramse opp mange ord eller om å fremvise en from, religiøs oppførsel, men om å ha en relasjon med Gud som er en omsorgsfull Far.

Salige er de fattigeDe fattige er de som mangler noe. I så måte er vi i Maritastiftelsen blant disse. Vi stilles ofte ovenfor nye ut-fordringer hvor vi har store behov. Derfor har bønn blitt en naturlig del av vår virksomhet. Ofte svarer Gud ved å bruke ulike mennesker til å fylle våre behov, men noen ganger griper Han direkte inn ovenfor den enkelte. Mitt eget liv ble radikalt endret og sannsynligvis reddet fordi noen ba for meg. Siden dette skjedde, har jeg hatt gleden av å se mange andre som var regnet som håpløse, få et nytt liv gjen-nom egne eller andres bønner.

Vi er veldig takknemlige for alle dere som ber for oss og dere som kan-skje uten å vite det har blitt en del av bønnesvaret. Vi vet at mye av det vi opplever av gode resultater i Marita-stiftelsen kommer av dette.

Bønn iog utenfor de

Etter 16 års drift av Maritakafeen ga utleier oss beskjed om at leieavtalen ikke ville bli forlenget. Derfor måtte vi ha nye lokaler.

Det har vi nå fått, bare 50 meter fra den gamle, og tirsdag 31. januar, på dagen 16 år etter at vi åpnet kafeen første gang, var

det offisiell åpning av den nye Maritakafeen.

med ny Maritakafé! GRATULERER

Mange gratulanterLeiv Holstad ønsket velkommen til åp-ningsfesten og ba alle smake på maten som kveldens kokk, Hieu Mahn Tu had-de gjort i stand. Han fortalte også litt av Hieus livshistorie, som vi skrev om i MN nr 3-2011. Første gratulant var Dag Sten fra Stiftelsen Kaare Berg, som har støttet Maritastiftelsen i mange år. – Vi er et eiendomsselskap som holder til i samme bygget, og tok kontakt da vi hørte om behovet for nytt kafélokale. Hjertelig velkommen som leietaker og håper på et langvarig og godt forhold!

Fylkesmannen og kommunenValgerd Svarstad Haugland, fylkes-mann i Oslo og Akershus, husket åp-ningen av den gamle Maritakafeen en kald vinterdag i -96. – Alle skjønner på slike kalde og gufne dager at bruker-ne som ikke lever under gode forhold trenger et sted som dette. Flere høyere oppe i styre og stell skulle kjent bedre til dette arbeidet. Dere har alltid for lite penger, men står på og lar dere ikke knekke. (Se mer på side 4).

Byrådssekretær Morten Bakke fra byrådet gratulerte på vegne av Oslo kommune. – Maritakafeen er et godt bi-drag til tilbudene som fins i Oslo. Et sted å komme til handler ofte om å lytte til den enkelte. Egil J. Bakke fra Velferdse-taten var neste gratulant. – Vi jobber for at Oslo sentrum skal se annerledes ut, og det var utrolig hyggelig å være med på denne åpningen. Jeg er sikker på at Maritakafeen er ett bidrag som kan føre

misbrukerne til et bedre liv, og ønsker lykke til og godt samarbeid.

Nattåpent Siden 2010 har kafeen vært nattåpen en gang i uka for utenlandske kvinner med prostitusjonserfaring. Målet er å gi håp for dagen og motivere kvinnene til å endre livet og få en ny karriere. Jofrid Landa fra Marita Women var også glad for den nye kafeen og på vegne av alle damene i Marita Women ønsket hun at den skal være et fyrtårn i de mørkeste gatene av Oslo.

Noe stortStyreleder i Maritastiftelsen, Gunnar Delhi, var begeistret: – Vi er med på noe stort! Nesten hver gang jeg er i Ma-rita hører jeg nye historier. I kveld møt-te vi kokken Hieu og vi ser at arbeidet forandrer liv. Kafélokalet kommer til å

formidle noe godt, ikke minst gjennom frivillige og ansatte som satser dag ut og dag inn. Det er avgjørende for den enkelte gjest og viktig for byen vår, un-derstreket Gunnar.

Design og fargerInteriørarkitekt Line Fielding Halvor-sen har designet det nye lokalet. – De fleste av oss har nok med seg selv, og rusmisbrukerne er en gruppe man ofte distanserer seg fra. Jeg er takknemlig og stolt over å kjenne dere og at jeg har mulighet til å hjelpe dere med ut-formingen av lokalet. Stein Bergqvist,

malermester og tapetserer, har holdt på en hel måned med lokalet. Han er stolt over at han har fått bidra: –Ettertanken sitter lenge i meg og rir meg etter denne oppussingen, sier han.

Vekk fra gata og videre!Knut Mahlum fra Evangeliesenteret i Nordregate ble presentert av Leiv som en som jobber i samme firma: – Vi er jo ikke konkurrenter, repliserte Mahlum humrende, men medarbeide-re i Guds rike. Han ønsket til lykke og Guds signing over åpningen og over-rakte blomster. Leiv Holstad retter en stor takk alle som har bidratt, før han med et lurt smil sier: – Vi har ett mål, og det er å bli kvitt kundene våre for-test mulig, vekk fra gata og videre inn på et av tilbudene som finnes, enten det er Evangeliesenteret, KRAFT- sen-tra eller andre steder.

Av Bjørn Olav Thune

Knut Mehlum og Øyvind Danielsen

utførte ventila-sjonsjobben

Kokken Hieu Mahn Tu i aksjon

MARITANYTT | Nr. 1/2012 3FOTO: Bjørn Olav Thune

VALGERdMange kjenner Valgerd Svarstad Haugland fra

hennes politiske aktive liv i KrF. Nå er hun ferdig med politikken, og i 2011

ble hun utnevnt i statsråd som fylkesmann i Oslo

og Akershus. I 1996 var Valgerd med på å kaste

glans over åpningen av den første Maritakafeen, og

Valgerd stilte igjen gladelig opp for Maritastiftelsen

til åpningen av de nye kafélokalene 31.januar i år.

på kaféåpning

Av Jofrid Landa

MARITANYTT | Nr. 1/20124 FOTO: Jofrid Landa

Imponert over MaritastiftelsenHva synes du om den nye Maritakafeen? – Den er flott, interiørarkitekten har gjort en god jobb. Det er stas, synes Valgerd, som først ble kjent med Ma-ritastiftelsen gjennom den første Mari-tafilmen. – Det var da jeg satt i Sosial-komiteen i 1993-97, at jeg ble spesielt godt kjent med Leiv og arbeidet til Ma-ritastiftelsen. Jeg jobbet for å få bevil-get statsstøtte til Stiftelsen KRAFT, som Maritastiftelsen er en del av, noe som vi klarte å få til. Etter dette har Leiv holdt meg oppdatert på det som skjer, jeg har besøkt Marita Bo og vært på Marita-butikken flere ganger og kvittet meg med ting jeg ikke vil ha, ler Valgerd.

Samfunnsgevinst fra de frivilligeValgerd er imponert over den jobben som gjøres i Maritastiftelsen. Hun fremhever vitnesbyrdene til mennesker i Maritastiftelsen. – Mange kan være ekstra sterke i ordbruken. Som en fra Marita Bo som fortalte om endringa i livet hans og måten det skjedde på, og det var bare herlig å høre på! Man skal ikke være prippen om man jobber i Maritastiftelsen, smiler Valgerd. – Det som er spesielt med de som jobber i Maritastiftelsen, er at de ikke er sånne som slår seg på brystet av egen flinkhet, men de er veldig idealistiske i positiv forstand, sier hun og fortsetter; – De har ikke penger, men har planene, og

selv om økonomien ikke er på plass, så får de satt store visjoner i gang.

– Maritastiftelsen gjør en fantastisk jobb for å hjelpe, også på vegne av oss andre. Slik kan vi lettere gi penger og kunne støtte arbeidet, mener Valgerd. Samfunnet får igjen mye av de offent-lige midlene som går til frivillige orga-nisasjoner som Maritastiftelsen, både fordi det utløser frivillighet og gjør li-vet bedre for mennesker, mener Valgerd. – Folk i dag har det travelt med jobb og barn og det er derfor flott at noen klarer å stille opp på kveldstid, om det er i Maritastiftelsen eller annet frivil-lig arbeid, sier Valgerd. Hun har selv hatt mange frivillige verv og vært med som kirkevert i Østenstad menighet i

Asker. Men nå strekker ikke tiden til like mange verv som tidligere.

Takknemlig og ydmykSom fylkesmann for Oslo og Akershus har hun ansvar for en stor og mang-foldig organisasjon, med ulike avde-linger som juridisk, landbruk, miljø, helse, skole/barnehage og sosiale sa-ker. Arbeidsoppgavene er blant annet overordnet budsjettansvar for avde-lingene, mekle i saker mellom Staten og kommuner og behandle søknader om Kongens fortjenestemedalje og St.Olavs orden. – Mange folk skriver også til fylkesmannen når de føler seg oversett i kommunene og ber om hjelp, forteller Valgerd. Valgerd har et sterkt

samfunnsengasjement og brenner nå som tidligere for myke saker knyttet til familieliv og mennesker.

– Vi er for dårlige på etterbehand-ling for folk som er/har vært på kjø-ret, har fått behandling og er på vei ut i livet igjen. Det finnes ikke gode nok system som fanger dem opp. Det-te er en stor utfordring for samfunnet vårt, sier Valgerd. – Jeg har truffet og kjenner mange som sliter med rus og prostitusjon. Jeg lærer alltid noe fra de som har en historie som er så for-skjellig fra min egen. Jeg er takknemlig for alt det jeg selv slipper og samtidig ydmyk for at det kan skje alle, både om du kommer fra et godt hjem eller et belastet.

Et bønnebarnHva betyr Gud for deg i hverdagen? – Jeg vet at mange har bedt for meg hele livet, som besteforeldre, foreldre, tan-ter og onkler og folk utenfor, forteller Valgerd. Som offentlig person i politik-ken, var det mange som fortalte at de ba for meg. Noen mennesker tar for alvor på seg et sånt bønneansvar, sier Valgerd og undrer seg om neste gene-rasjon kommer til å gjøre det samme. – Jeg er et bønnebarn, som har blitt bedt for siden jeg ble født. For meg har det betydd mye. Når jeg har lurt på – ”kla-rer du dette, Valgerd?”, så har jeg alltid fått den hjelp eller styrke jeg har trengt. Gud har alltid vært viktig for meg, av-slutter Valgerd.

Valgerd på kAféåpNING

Valgerd Svarstad Haugland er impo-

nert over innsat-sen som Marita-stiftelsen gjør!

Valgerd i gode samtaler under åp-ningen av den nye

Maritakafeen

MARITANYTT | Nr. 1/2012 5FOTO: Jofrid Landa

Av Bjørn Olav Thune

Det er

På åpningsfesten fikk vi høre at det ikke bare er serveringen av mat og drikke som er viktig, men at det alltid formidles håp til

gjestene om at det er muligheter for alle til å endre kurs.

ALdRI håpLØST

Jeg er tilbake på kafeen et par dager etter den offisielle åpningen. Halvan-nen time før åpningstid samles kvel-dens team seg og forbereder kvelden. Her er det studenter, frivillige, ansatte og et par venner fra ”Ny Vei” på Kim-merud Gård, som er et rehabiliterings-senter for rusavhengige. Seks av fjorten på kveldens team har ruserfaring, men alle sammen vet veldig mye om hvor-dan livet takles uten rus. J Sammen er vi dynamitt!

Rett før kafeen åpner, banker det på døra. Det er en ung fyr fra nabokafeen som kommer med et par fat med chia-batta med deilig pålegg. I flere år har de trofast levert til Maritakafeen det de ikke har fått solgt av dagens ferske matvarer. Kaffeautomaten får påfyll av sjokolade, cappuchino og kaffe, lys ten-nes på bordene og vips så er alt klart til å ta imot gjester.

Det er mange som har mye fint å si om det nye lokalet. Praten går rundt

bordene, noen spiser og forsvinner ut i februarkvelden igjen, nye kommer. Tom-my Byggstøyl som er leder for kvelden, klapper i hendene og presenterer de to som kommer fra Kimmerud og som har en meget spennende historie å fortelle.

Bjørn Erik, en ærlig kjeltring– Jeg er 46 år og har flydd mange år i gatene her som heroinist, sier Bjørn Erik Jensen, som er lederen for ”Ny Vei”. Han beskriver denne tiden i livet sitt gjennom stikkord som angst, nerver, slaveri, ut og inn av fengsler og insti-tusjoner. – Jeg trodde lenge at jeg var noe og hadde et bilde av meg selv som en ærlig kjeltring med visse verdier. Et-ter hvert sto jeg tom tilbake og hadde ingenting. Jeg lurte folk, stjal lomme-bøker av mine beste venner og var helt

”lost” og blåst. Jeg står her i dag fordi jeg opplevde at Jesus er en virkelighet, ikke bare en idé eller en teori.

Han spør gjestene om de har hørt bibelhistorien om Sakkeus, en korrupt

Josef (t.v.) og Bjørn Erik besøkte Maritakafeen og snakket om hvordan de ble rusfrie.

MARITANYTT | Nr. 1/20126 FOTO: Bjørn Olav Thune

det er ALdRI håpLØST

og dårlig likt overtoller som hadde blitt rik ved å kreve inn for mye skatt.

– Jeg var en som lurte, bløffa og bøf-fa folk akkurat som Sakkeus, men lik Sakkeus erfarte jeg at Jesus møtte meg akkurat der jeg var. På dette punktet hadde jeg gitt opp, men Jesus kom inn i min situasjon og satte meg fri både fra angst og dopavhengighet. Sakkeus fikk høre at ”i dag er frelse kommet til dette huset”. Slik var det for meg også den dagen Jesus kom med frelse til mitt liv. Derfor vet jeg at det er håp og mu-lig å få et annet liv enn å sose rundt i gatene her, sier Bjørn Erik. I dag er han gift med sin Bente, og sammen driver de rehabiliteringssenteret Ny Vei hvor flere andre får nytt liv, også Josef som er en av de sist ankomne til Ny Vei.

Ensomme JosefEtter at Bjørn Erik har sunget to sanger er det Josefs tur. – Hei, jeg heter Josef og kommer fra Danmark, håper I kan forstå dansk, sier han med et stort smil. Han kan fortelle at han har vært nar-koman i 35 år og vanket i Istedgade i København. Da han var liten bodde han på barnehjem og han har alltid følt seg veldig ensom. – Da jeg røyka hasj forsvant ensomhetsfølelsen. Etter hvert tok jeg flere og flere stoffer, men hver gang stoffrusen gikk over, følte jeg meg enda mer ensom. Hvorfor føler man seg ensom? Jeg tror vi er ensomme for-di vi ikke føler oss elsket. Jeg trodde alltid at jeg måtte gjøre noe for å for-tjene å bli elsket.

Rusfri på fem dager– Jeg har vært innlagt gjentatte gan-ger på hospitaler til nedtrapning og blitt stoffri, men problemet var at jeg aldri forble stoffri. For fem måneder siden var jeg et psykisk vrak. Jeg var manisk depressiv, hadde stoffpsykoser og var grensepsykotisk. Jeg var oppe i en dagsdose på 200 milliliter metadon, pluss ketogan, rohypnol og gjerne en halv flaske vodka. Josef har full opp-merksomhet fra gjestene, som er mer klar over enn de fleste at dette er ek-stremt. – Jeg hadde truet min datter og ekskone på livet, og de var naturlig nok

redde. Derfor tenkte jeg at jeg burde reise fra Danmark slik at de kunne få fred. Gjennom Maritacenteret i Dan-mark kjente jeg til Leiv Holstad. Jeg ringte ham og spurte om han visste om et sted i Norge, men det var ingen som kunne ta imot meg uten at jeg først hadde blitt trappet ned. Det var et par steder som var villige til å ta imot meg, men først måtte jeg være nede på mak-simum 20 milliliter metadon i dagsdose.

Enden på visa var at han tok ned-trapningen selv hjemme hos Jens Møl-ler, som er leder for Maritacenteret i Danmark. På fem dager gikk Josef ned til null fra de ekstreme dosene han var oppe i! Så satte Jens ham på flyet til Norge, der Leiv hentet ham og kjørte ham til Ny Vei på Kimmerud, hvor han nå får omsorg og oppfølging.

Josef har et mer avslappet forhold til abstinenser enn de fleste narkomane.

– Jeg tror at abstinenser blir verre jo mer man fokuserer på dem. Det er som å gå til tannlegen. Dersom man forventer at det vil bli veldig smerte-fullt, så blir det mye verre enn det be-høver å bli. Men jeg sov ikke mange ti-mene den første uken, og jeg tilbrakte mye tid på toalettet, sier Josef med et skjevt smil.

– Etter at jeg kom til Kimmerud og de ba for meg, fikk jeg skikkelig Hel-ligånd-opplevelse som fjernet de siste ettervirkningene av alle giftstoffene. Si-den da har jeg sovet godt og jeg kjenner meg ikke lenger ensom. Før var stoff min beste venn, men også min verste fiende. I dag har jeg Jesus som beste-venn, og ovenfor Ham behøver jeg ikke å forestille meg eller ”performe” noe for å bli elsket, sier Josef, som ikke kan uttrykke i ord hvor takknemlig han er for det han har fått del i. Han fullfører historien sin med å utfordre kafégjes-tene på at det han har fått, kan også de få. Til slutt ber vi sammen og mange er med i bønnen.

Etter disse innleggene blir det mer samtale rundt bordene. Mange har fått noe å tenke på denne kvelden, og både kropp og sjel har blitt fylt opp. Tenk om dette kunne være begynnelse til en ny kurs for mange J

Kveldens team er klar til å ta imot gjestene.

Tommy og Bjørn Erik slår an tonen.

På Maritakafeen er det omsorg både for kropp og sjel.

MARITANYTT | Nr. 1/2012 7FOTO: Bjørn Olav Thune

Makt i defoLdEdE hENdERFra et jetsetliv i sus og dus med leilighet på Aker Brygge, endte Geir Glesnes til slutt opp med å søke husly rusa og penge-lens i et parkeringshus i Oslo. Aftenbønnen som mormor lærte ham som tre-fireåring, og som lenge ble bedt i skjul under dyna, har fulgt ham hele livet. Gud hadde hørt aften-bønnen til en liten gutt og en mormor. Nå er 44-åringen fra Sola i Rogaland i arbeidspraksis ved Maritabutikken.

Av Jofrid Landa

MARITANYTT | Nr. 1/20128 FOTO: Jofrid Landa

Geir hadde en fin oppvekst med gode foreldre og en søster. Han var flink på skolen, hadde masse venner og ble kretsmester i fire ulike idretter. Etter å ha fullført elektro/maritim linje på vi-deregående skole med gode karakterer, kunne han velge og vrake i arbeid.

Partylivets baksmellGeir fikk seg en bra og godt betalt jobb i Nordsjøen. – Jeg jobbet to uker og hadde fire uker fri, og masse penger. Derfor ble det mye festing og party, for-teller Geir, som fikk seg kjæreste som 19-åring. Tre år senere ble de foreldre til en datter og giftet seg. Kona sluttet med festdrikkinga, mens Geir fortsatte å dra rett på fest når han kom hjem fra Nordsjøen.

Tidlig skapte drikkinga problemer både på jobb og hjemme. – Det ble mye løgner og jeg utsatte utreisen til jobb fordi jeg var fyllesyk, sier Geir. Kona dro flere ganger fra ham med de to barna, men hun kom alltid tilbake. Inntil tålmodigheten hennes sa stopp, og skilsmissen var et faktum. Dette var et hardt slag for Geir, som begynte å eksperimentere med narkotiske stoffer. Med angst og depresjon fikk han piller av legen, og som 28-åring prøvde han amfetamin for første gang.

Mormors bønnEn sterk opplevelse har brent seg fast i Geirs hjerte. Han var bare tre-fire år da han husker at han for første gang hørte mormor fortelle om Jesus. – Hun passet på meg fordi foreldrene mine skulle i begravelse, og da snakket vi om døden, og jeg husker at mormor sa at alle skal dø en gang. Men så fortalte hun meg om Jesus og at med troen på Ham, så kommer vi til himmelen, forteller Geir. – Og hun lærte meg en aftenbønn. Den har jeg bedt hver kveld siden, selv om det lenge var godt i skjul under dyna, smiler han.

I tiden med rusproblemer ble en kompis i festemiljøet frelst og ba Geir hjem for å møte en pastor. – Jeg hadde jo hørt om evangeliet på skolen, men denne pastoren fortalte om Jesus på en levende og fri måte. Etterpå spurte han

om han kunne be for meg, og jeg sa ja, siden det var akkurat det jeg trodde på. – Da jeg kom hjem og la meg den kvelden var jeg ”høy” på Gud, fortel-ler Geir. Etter den sterke opplevelsen av Guds nærvær, søkte Geir seg inn på Evangeliesenteret.

Under på underLørdagen før han dro dit, holdt gjen-gen avskjedsfest for ham. Det var som-mer og varmt i Stavanger og vindu-er og dører i tredjeetasjen i huset sto derfor åpne. – Jeg husker jeg ville ut og lufte meg. Så jeg gikk til altandø-ra, dro fra gardinene foran døra og tråkket ut, forteller Geir. Men altanen var borte og Geir falt 5,5 meter ned

og braste i bakken. – Det jeg husker da jeg våknet på bakken, til tross for rusen, er at jeg ikke klarte å røre på bena, sier Geir.

På sykehuset stikker legene nåler og pinner i bena til Geir uten noen reak-sjon. Han har mye smerter i hodet og får piller, noe som bare forsterker ru-sen. –Derfor husker jeg lite fra sykehu-set, men som nyfrelst må jeg ha ropt på Gud, sier Geir. – Dagen etter lå jeg og så på bena som stakk ut fra dyna og prøvde å bevege dem uten at noe skjedde. Så plutselig følte jeg en intens varme i høyre fot og jeg så tærne beve-get seg. Varmen bredde seg videre opp-over i høyre ben og siden det venstre.

Mandagen etter kom han, som avtalt, gående inn på Evangeliesenteret, kun med noen sting i hodet!

Livet raserPå et møte i en menighet helga etter, startet pastoren med å lese noen bibel-vers han har til noen i salen. – Jeg svetta og kjente det var til meg, da pastoren leste: ”Reis deg opp og stå på føttene dine. Jeg har utvalgt deg...”, (Apg. 26): – Det var en veldig sterk opplevelse, ut-bryter Geir, som uka før hadde ligget lam i senga.

Etter tre mnd på avrusning er Geir tilbake på jobb i Nordsjøen. Men uten noe ettervern, menighet eller kristne venner og kristen familie, falt han fort

tilbake til det gamle livet og rusen. Se-nere ble han tatt i en sak i Nederland og havnet 9 mnd i varetekt. – Det var en stor sak som ble tøff for familien min, og foreldrene mine dro til søsteren min som bodde i utlandet for å slippe presset utenfra, forteller Geir. Geir ble frikjent i saken, men han hadde mistet tillit og det gikk mye rykter i Stavan-ger. – Det var vondt å komme hjem , så etter kort tid flytta jeg til Oslo og Aker Brygge. Da raste alt. Geir ble helt hekta på amfetamin og på kort tid brukte han opp alle sparepengene. Politiet arres-terte ham og beslagla alt han eide, og fra flott leilighet på Aker Brygge havnet Geir på hospits.

Makt i de foLdEdE hENdER

Det er mange tunge løft i

jobben på Maritabutkken, så teamwork er

nødvendig. Geir sammen med

Tomme.

MARITANYTT | Nr. 1/2012 9FOTO: Jofrid Landa

Makt i de foLdEdE hENdER

Våget ikke ta kontaktDenne vinteren tilbringer Geir i sitt lille nye rede i et parkeringshus på Holbergs plass. Han er uten penger og må begyn-ne å stjele. – Jeg var innom Maritaka-feen, men jeg var en einstøing og følte meg ikke hjemme i rusmiljøet, sier Geir. Familien til Geir skjønte han hadde pro-blemer underveis, men ikke at det var så galt. – Jeg var så flink til å lyve for dem og manipulere, forteller Geir. – I de verste periodene gikk det lang tid før jeg kontaktet familien, for jeg ville ikke at barna skulle vite at jeg var rusa. Jo lengre jeg utsatte den telefonen, jo van-skeligere ble det. Geir vet at foreldrene, som lever og ånder for barna og barne-barna, har hatt det forferdelig.

En trofast GudGeir går inn og ut av fengsel, med flere dommer for vinningsforbrytelser. Hver gang det går galt, tror Geir at Gud for-dømmer ham. – Men i fengselsperio-dene kjente jeg at Gud var der gjen-nom bønnesvar. Jeg erfarte at Gud er trofast selv om jeg er troløs, sier han. – Gud holdt aldri meg utenfor, selv om jeg gjorde det med Ham. I mellom soningene hadde Geir gode perioder med hjelp fra ulike rehabiliteringssen-ter, men så endte det hver gang med samme leksa igjen.

– Da jeg trodde min sjanse til å starte på nytt var gått, skjer det mye kult un-der den siste fengselsdommen, forteller Geir. Etter å ha vært en uke i arresten, blir han satt inn på Ullersmo fengsel, lite begeistret for å havne sammen med drapsmenn og voldtektsforbry-tere. Men denne dagen i januar 2010 skal Ullersmo sette i gang med rusmest-ringsavdelingen de har planlagt i lang tid. – Folk hadde stått på venteliste i ett år, men da de så tilstanden min, endte det med at jeg utrolig nok fikk plass på dagen, utbryter Geir. – Gud bare snur ting til det gode!

Marita – kjærlighet ved første møte– Til tider var Guds nærvær så merk-bart og godt at jeg ikke engang ønsket lufting. Det var ingen plass jeg heller

ville være enn innelåst på ei celle på Ullersmo, smiler Geir. Ute igjen ender det med en sprekk sommeren 2011 og han blir lagt inn på P22 (avrusnings- og motivasjonstiltak). Geir har erfart kon-sekvensene av at han i perioder har iso-lert seg og hatt problemer med å bygge nettverk. – Folk spør meg hva som er annerledes nå, forteller han og fortset-

ter: – Først og fremst så bare vet jeg at nå er det slutt. Jeg har endelig sett og forstått at i Jesus så er jeg en helt ny skapning, og at jeg slipper faktisk å snu meg og velte meg i den samme søla igjen. Og så er det dette med menighet og kristne venner. Innelåst på ei feng-selscelle holder det i massevis med bare meg og Gud, men ute i verden funker ikke dette. Jeg må ha en tilknytning til andre mennesker og til et åndelig fel-lesskap. I stedet for å gjemme meg går jeg nå aktivt inn for å sosialisere meg og prøver å bygge et positivt nettverk, forteller Geir.

– Og så gleder jeg meg til å komme på jobb på Maritabutikken, utbryter han, som på P22 hørte om mulighe-ten til å ha arbeidspraksis i Marita. Si-den første dagen i oktober i fjor, har han vært solgt. – Det var en sånn fin og åndfull atmosfære som gjorde det lett for meg å senke skuldrene og være

meg selv, forteller han. – De årene jeg rusa meg savnet jeg å kunne snakke om Jesus og troslivet i hverdagen, og det føler jeg at jeg kan her i Marita, som i bilen på varetransporten. – Det er all-tid en løs og fin stemning i bilen, masse humor og latter og også samtaler om seriøse og viktige ting som opptar oss. Jeg har lært så utrolig mye fint gjennom

Maritastiftelsen denne tiden, sier Geir og fortsetter: – Måten mennesker blir møtt og inkludert på her, er bare helt unik, med virkelig godhet og kjærlighet.

Ny drømmesjanse Geir drømmer om å jobbe med men-nesker på et eller annet plan. Men først skal en annen drøm gå i oppfyllelse. I sommer skal han sykle Oslo-Paris i et samarbeidsprosjekt mellom TV2 og Wayback, der tidligere fengselsinnsatte følges på sykkel til Paris der de kommer i mål før ”Tour de France”, noe som vises som pauseinnslag i Tour de Fran-ce-sendingene. – Jeg ble egentlig spurt i fjor, men fikk den sprekken og det var et stort nederlag å gå glipp av sjansen, forteller Geir, som fikk en uventet tele-fon i fjor høst. – Prosjektet hadde ikke blitt gjennomført likevel, og de ville ha meg med i år. Wow! Det må jo bare være fra Gud, smiler en glad Geir.

Jeg gleder meg til å komme

på jobb på Maritabutikken, sier Geir. Det er mye humor, og latteren sitter

løst på jobb med Tomme.

MARITANYTT | Nr. 1/201210 FOTO: Jofrid Landa

Love is all around

Valentinsdagen den 14. februar er en hyllest til kjærligheten. Tradisjonen tro var det også i år duket for Kjærlighetsfesten i Storsalen menighet. Dette er ingen fest for par i hjerter, men en fest der en ønsker å gi litt kjærlighet til mennesker som lever på gata og sliter litt mer enn andre i livet. Maritakafeen holdes

denne kvelden også åpen, men i kveld skysses mange av gjestene videre opp til Storsalen, der 220 frivillige medarbeidere er i sving for å varte opp gjestene. Den røde løperen er rullet ut og i en festpyntet sal serveres gjestene treretters middag til taffelmusikk. Flere av medarbeiderne på festen er vanligvis aktive frivillige på

Maritakafeen, deriblant Tonje Høvik Dale, som er fast på tirsdagsteamet på Maritakafeen.

Hvordan har festkvelden vært? – Jeg har hatt ansvar for bordvertene, som har pratet med gjestene og sett til at de har hatt det fint. Det har vært vanvittig god atmosfære her. Folk har vært så fornøyd! Flere kommer igjen hvert år, for det betyr mye for dem med denne dagen som skiller seg ut fra re-sten av hverdagen, sier Tonje, som også elsker å være på Maritakafeen. – Jeg tror Gud har gitt meg hjerte til å jobbe med disse menneskene, forteller hun. Det er spesielt å få bruke tid til å bygge relasjoner, sier hun og mener det alltid er håp. – Gud er grunnen til at vi driver arbeidet rettet mot rusmisbrukere, og Gud er jo håp, sier Tonje.

Gruppa ”Humming People”, som tidligere har opptrådt på Maritaka-feen og turnert i norske fengsler gjen-nom Frelsesarmeen, bidro musikalsk til å skape så god stemning at noen også måtte danse. Vokalist Joakim Hansen er storfornøyd. – Det er første gang vi er her og det er veldig bra å være her. Jeg har jo bare spilt og smilt og ikke prata

med så mange, men det gir meg en god følelse å se at folk koser seg, sier Joa-kim, som også gjennom Maritakafeen har sett hva det betyr for mennesker å være i et rom med kjærlighet og varme.

Hvorfor stiller dere opp her og i fengs-lene så mye? – Vi gjør musikk og det å kunne bruke den til å glede folk og vise kjærlighet er bra. Det er flott å kunne møte folk der de er i livet gjennom musikken. Folk viser det kanskje ikke utenpå, men jeg tror tekstene, som de som handler om å gå på trynet, noe vi alle gjør, kan gjøre noe med folk på innsida, selv om de ikke viser det, forteller Joakim. – Det gjorde kvelden enda bedre å møte en fyr her i kveld som hadde hørt oss spille i fengselet. – ”Je vart blaut i augekro-ken” av å se ham i friheten, smile og være glad, sier Joakim på kav totning.

– Alle trenger en sjanse på lik linje, og å få spille her og i fengselet har gjort mye med oss og det gir oss et større per-spektiv å kunne gi noe videre. – Det kan

Av Jofrid Landa

være vondt å se mennesker som livet vir-ker kjørt for, men da er det godt å tro på en Gud som er større enn meg selv, sier Joakim, som gjerne kommer igjen og spiller på Kjærlighetsfesten. – Det gjør godt i sjel og marg å være her, smiler han.

En annen som smiler fornøyd idet kvelden går mot slutten, er Morten Sjustøl, lederen av Kjærlighetsfestko-miteen. – Vi ønsker at festen skal bety noe for gjestene, en opplevelse som de tar med seg i hverdagen, sier han.– Det har vært kjempegøy, alle er så positivt innstilt og ting glir av seg selv! Og i år har det vært spesielt mye ja fra sponso-rer og det er gøy, sier Morten. Nesten alt av blomster, pynt og mat blir spon-set av ulike bedrifter.

Før gjestene forlater Storsalen får de med seg en gave og en rød rose på veien. Litt mer kjærlighet til å ta med seg ut til det harde livet i kulda og vintermørket.

Maritastiftelsen takker festkomiteen for alle gavene vi fikk ta med videre til gjestene på Maritakafeen!

Morten SjustølTonje Høvik Dale Joakim Hansen

MARITANYTT | Nr. 1/2012 11FOTO: Jofrid Landa og Jonatan G. Hansen

Marita + Mercy house = SANT

Hva er Mercy House?Mercy House tilbyr rådgivning, terapi og samlivskurs som ledes av familie-terapeut og gis av mennesker med serti-fisering innen familierådgivning. Dette bygger på 20 års erfaring innen rela-sjonsarbeid. Mercy House har arbeids-trening i samarbeid med NAV, og legger til rette for en trygg treningsarena for mennesker som vil tilbake til et aktivt yrkesliv. Mercy House er også et sted for hospitering og opplæring for men-nesker som vil jobbe innen sjelesorg og barmhjertighetsarbeid. – Vi har perso-nale som er tilgjengelig ved ulike kri-ser, etter kapasitet, sier avdelingsleder Wenche Sævereide. – Vi samarbeider med det offentlige hjelpeapparatet der det er naturlig, er til stede i krisen med den enkelte eller familien.

I tillegg drives også Mercy Kids, et arbeid for barn i 5. - 8. klasse som har ulike utfordringer i livet. – Vi ønsker å møte dem der de befinner seg i livet, og ikke der vi kunne ønske at de var og å formidle hvor høyt elsket og ver-difulle de er. Slik kan de lettere gjøre positive og riktige valg. Mercy Kids har pr dags dato 2-3 kurshelger i halvåret, samt oppfølgingskvelder og tilbud om enkeltsamtaler.

Vi har i flere år hatt ulik form for kontakt og samarbeid med personer i Maritastiftelsen og vi tenker mye likt i forhold til strategi, kultur og verdier, sier Wenche. I mange år har vi slitt med knappe økonomiske ressurser, men et-ter at vi begynte samarbeidet med Ma-ritastiftelsen har vi lyktes bedre med dette. Maritastiftelsen har et stort nett-verk som vi blir en del av gjennom den-ne sammenslåingen. Vi gleder oss over samarbeidet så langt og ser frem mot kommende tider hvor vi mer helhetlig kan hjelpe mennesker med utfordringer

i livet. Sist, men ikke minst, kobles vi også sammen med Maritastiftelsen i troen på Gud som gjør det umulige mulig.

Samarbeid som styrkerI løpet av 2011 har Leiv Holstad og Dag B. Jacobsen, daglig leder i Maritastiftel-sen, hatt flere møter sammen med styret og de ansatte i Mercy House, noe som har vært med på å lede fram til sam-menslåingen. – Jeg har kjent Wenche og Magne Sævereide og flere av de andre medarbeiderne i Mercy House i mer enn 30 år, sier Leiv, som med stor glede og beundring har fulgt med fra sidelinja på det de har fått utrettet gjennom Mercy House. – Mange har fått hjelp og støtte i en kritisk fase av livet gjennom dette tiltaket. I Maritastiftelsen har vi gjort mye av det samme, men vårt tilbud har primært vært rettet mot folk med rus-, kriminalitet- eller prostitusjonsrelaterte problemer, forteller Leiv. – For mange år siden sa en person som sleit med livet sitt at “jeg skulle nesten ønske jeg had-de vært narkoman. Da kunne jeg fått hjelp”. Dette satte seg fast hos meg, og siden da har jeg tenkt at det ville vært flott om vi også kunne gitt noe av den samme omsorg og oppfølging til folk som faller utenfor Maritastiftelsens pri-mære målgruppe. Mercy House har i mange år gjort dette. Vi har samarbeidet om noen enkeltpersoner og noen pro-sjekter, og har da opplevd at vi er gan-ske like, både i hensyn til verdier, kultur, fremgangsmåte og ikke minst hjerte.

Vi har vært “forlovet” ca ett år nå med tanke på å utrede om det var grunnlag for et “ekteskap”. Dette har styrket oss i troen på at det vil bli en såkalt vinn-vinn situasjon for begge parter å slå seg sammen. Flere av våre tiltak passer godt sammen med Mercy House. Vi kan med andre ord forsterke det begge parter driver på med ved å slå oss sammen. Derfor har vi inngått ekteskap som vi regner med vil gi liv til mange nye “barn”.

Mercy House er et sted for mennesker som av ulike grunner trenger støtte og fellesskap i forskjellige livssituasjoner. Huset, som ligger i Skedsmo kommune, benyttes av unge og gamle, friske og syke, enslige og familier, uavhengig av livssyn og etnisk bakgrunn. MERCY betyr nåde og barmhjertighet - grunnvollen som bidrar til fremtid og håp i menneskers liv. I januar 2012 ble Mercy House en del av Maritastiftelsen.

Avdelingsleder Wenche Sævereide i Mercy House

MARITANYTT | Nr. 1/201212 FOTO: Mercy House

Leiv Holstad og Hiep Tran besøkte Kambodsja og Teen Challenge-sente-ret (TC) i Phnom Penh i april 2011. I Maritanytt nr 2-2011 beskriver Leiv det gripende møtet med ekteparet Sam-nang og Heng og barna deres. Da fan-tes det bare et guttesenter der, så faren valgte å bo på gata sammen med fa-milien, mens de ventet på at TC skulle starte et senter for kvinner og familiene deres. Maritastiftelsen har siden da tatt ansvar for å støtte et helt nytt jentesen-ter med 6000 kroner hver måned i en treårsperiode. Nå får hele familien til Samnang og Heng hjelp.

Koy Chhim, lederen for TC Kam-bodsja, deler høydepunkt fra arbeidet i en e-post nylig. Han kan fortelle at åtte kvinner og tre barn har blitt red-det fra gata siden jentesenteret ble åp-net i november 2011. Han gleder seg over å se den positive utviklingen hos de som kommer fra livets skyggeside. I årsrapporten for 2011 deler han nytt om arbeidet og takker så mye for hva støtten fra Maritastiftelsen har betydd for dem, og ikke minst hva det betyr i livet til mødrene, jentene og barna som får hjelp.

Teen Challenge begynte arbeidet i Kambodsja i november 2008. Først var det bare et senter for gategutter og unge menn. Ventelisten for å komme inn er lang. Kvinneprogrammet i Teen Chal-lenge Kambodsja ble senere startet opp som en respons på det store antallet unge voksne jenter som var rusavhen-gige, og seksuelt misbrukt og utnyttet som sexslaver. I følge en undersøkelse Teen Challenge har gjort, har åtte av ti narkomane jenter blitt seksuelt mis-brukt og utnyttet i sexhandel.

Målet er å støtte disse barna og mø-drene deres inntil de kan stå på egne

ben, ved å tilby dem omsorg og et trygt bomiljø, hvor de kan utvikle seg so-sialt, åndelig og yrkesmessig. Mor og barn får bo på senteret i ett år. Noen av de misbrukte barna og kvinner som bor der er så unge som elleve år. I leide lokaler kan de bo, lage mat og spise akkurat som en normal familie. Teen Challenge gir hver jente ansvar for et husholdningsbudsjett som skal dekke sunne og næringsrike måltider. Per-sonalet sørger også for en familie- og gruppestruktur. Det er en nøye utvel-gelsesprosess for å finne de med størst behov og en pågående trening og ut-vikling i de spesielle behovene til barna og mødrene. Der deltar de i gruppestu-dier for utvikling av karakteren, veiled-ning, arbeidsterapi og yrkesopplæring. Slik erfarer de helbredelse, glede, håp og fred, og de vil se sin framtid og sitt liv i et nytt lys.

Barna til kvinnene ved senteret, samt flere lokale barn, får gå på førskole (Happy Preschool) og lærer blant an-net khmer (det offisielle språket) og en-gelsk, i tillegg til gode kristne verdier og prinsipper. Flertallet av barn i Kambod-sja har ikke mulighet til å få utdannelse og det offentlige skolesystemet har store svakheter. På senterets førskole står læ-rerne for både kvantitet og kvalitet, og de er godt skolerte. – Vi tror virkelig på kraften i hardt arbeid, skriver Koy. – I Salomos Ordspråk heter det: ”Do-ven hånd gjør fattig, men flittige hen-der gjør rik,” og ”Alt strev fører vin-ning med seg, tomt snakk gir bare tap.” Målet er at den enkelte kan leve et liv som blir til framgang og velsignelse for andre. Samtidig tror vi sterkt på kraf-ten i bønn. Hver enkelt ansatt, frivillig og beboer oppmuntres sterkt til å be og erfare Guds omsorg.

Av Bjørn Olav Thune

En takk og gode nyheterfra kAMbodSjA

Gode lærere formidler gode verdier

Lek er også viktig

Barna på førskolen får nye muligheter

Samnang og barna trives på senteret

MARITANYTT | Nr. 1/2012 13FOTO: Teen Challenge Kambodsja

Arne er genuint opptatt av kriminal-politiske forhold, som at vi skal ha et tryggere samfunn for flere. Økningen av kriminalitet, voldtekter, vold og rus i gatebildet i Oslo, mener han er sam-mensatt og komplisert. – Verden er så klart litt annerledes enn det bildet som media tegner av Oslo som verdens ver-ste by å bo i, sier Arne. – Men det er store utfordringer, som vi ikke er vant med å ha i Norge. Det er ille at så man-ge, spesielt kvinner, vegrer seg for å be-vege seg i det offentlige rom i Oslo på grunn av trusler og rus, mener han.

Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, vil ta samfunnsdebatten ingen andre vil ta. – Hvert år skades 47 000 kvinner av voldsbruk fra beru-sede menn, i følge politiets tall, sier Arne. Selv valgte han å bli avholdsmann som 27-åring. Da hadde han gjennom politi-jobben sett altfor mange redde barneøyne, som hadde vært vitne til at far slo mor. – Alkohol er et lovlig rusmiddel, men vi må våge å ta inn over oss at alkohol er det største samfunnsproblemet vårt, og drøfte hva som er bruk og hva som er misbruk, mener han.

Av Jofrid Landa

Vi måVåge å taALkohoL-dEbATTEN!

MARITANYTT | Nr. 1/201214 FOTO: Jofrid Landa

Vi må våge å ta ALkohoLdEbATTEN!

Menn må ta ansvarPolitiets tall viser en vekst i vold i de store byene de siste fem årene. – Vi har god økonomi og alkoholkonsumet går betydelig opp, noe politiet merker i form av økte voldsepisoder og bråk, sier Arne. – Mange blander piller, al-kohol og narkotiske stoffer og får A-typisk og utagerende atferd, med kon-sekvenser av økt voldsbruk, fortsetter Arne. – Hele 60-80% av vold skjer i fylla, så vi må først og fremst gjøre noe med rusproblemet for å få ned volds-statistikken, sier han, og påpeker at ofte er både gjerningsmann og offer påvirket av alkohol. – Men først og fremst må vi tørre å diskutere det. Vi trenger stemmer som reiser seg, og jeg tar ansvar. Menn har hovedansvaret både når det gjelder voldtektssaker og voldsepisoder, ettersom det hovedsa-kelig er menn som begår gjerningene, understreker Arne og er tydelig på at ingen andre enn gjerningsmannen sit-ter med ansvaret. – Men alle må på banen i diskusjonen om rusfrie soner, det være seg besteforeldre, foreldre og ungdommer som vil debattere om hvilket samfunn vi ønsker oss, mener han. Spesielt gjennom sitt engasjement som styreleder i Actis, rusfeltets sam-arbeidsorgan, så er Arne med på å løf-te opp debatten.

Fallitterklæring med sprøyterom– Narkotika er så klart en stor utfor-dring i mange miljø og det er skrem-mende å se at mange vil gjøre det mer lovlig. Norge trenger ikke flere lovlige rusmidler som medisin. Han mener det er en fallitterklæring at det opprett-holdes bruk av rus gjennom sprøyte-rommet. – Fordi det er billigere å drive med gratis utdeling av stoff, så velger man å gjøre det i stedet for å satse på tilbud som virker for å hjelpe mennes-ker til å bli rusfri. Når man opprett-holder rusmisbruket så får man ikke mennesker ut av rushelvete, utbryter Arne.

– Ryddingen av Plata er å skyve på problemet, sier Arne, og mener det er et bevis på en dårlig helhetlig politikk.

– Plata kan ikke være en rekrutterings-arena for rus, der det foregår åpent salg av en ulovlig vare som mange opplever som ubehagelig. – Politiet blir satt inn til å rydde og løse opp miljøet, men problemet er like stort uansett, det bare flytter seg, sier han.

Løft sammenHva må til for å gjøre en bedre jobb i rusomsorgen? – Det trengs en massiv aksjon, rett og slett et stort løft sammen, av ulike tiltak for avrusningstilbud, rehabilitering og andre hus enn hospits, mener Arne. – Det bør være en klarere politikk på hva man vil med samarbeid mellom politiet og ulike samfunnsaktører, der man spil-ler på alle de ulike profesjonene sine fortrinn. Arne mener at den største ut-fordringen er at rus-omsorgen er for fragmentert. – Det er lang vei å gå for

å få maksimert samarbeidet, i stedet så motarbeider man hverandre og kran-gler om å hjelpe. Vi burde heller samlet krefter for et samarbeid, uansett om det er ideelle kristne og andre organisasjo-ner eller det offentlige apparatet. Det er ikke viktig om det er Maritastiftelsen eller Frelsesarmeen som gir hjelp, men at man bruker alle de ulike aktørene, sier han. – Det finnes så mange som har lyst til å gjøre en innsats på rusfeltet, slik som pårørende som har hatt rus tett innpå som ektefelle eller barn av rusmisbrukere. Arne synes bare det er fint å bruke kristendommen i arbeidet

mot rus. – Jeg mener at når det gjelder organisasjoner med kristne verdier som Maritastiftelsen, så er det jo bedre at mennesker blir rusa på kristendom enn på rusmidler. – Det er helheten som er viktig, at alle som har et brennende en-gasjement for å hjelpe trår til, for utfor-dringene står dessverre i kø, sier han.

Spennende forebyggende samarbeidArne kjenner spesielt godt til samar-beidet Maritastiftelsen har med politiet på Gjøvik i det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom, (se MN nr 1-2011 for mer om dette). – Det er kjempebra og positivt, og er en spennende måte å jobbe på, sier Arne. – Tilbakemeldin-gene på prosjektet viser at det er ab-solutt verdt å jobbe slik i andre poli-tidistrikt også. Det gir gode resultater å ha et konkret opplegg rettet mot en-

keltpersoner, der alle gode krefter job-ber i lag for folk i rus situasjon. – I ru-somsorgen er det stor mangel på vilje til å satse både når det gjelder forebyg-gende og hjelpe ut gjennom ettervern. – Vi trenger individtilpassede og kva-litetssikrede tilbud som er klar til å ta inn folk når de er motivert, sier han. Arne er evig optimist og påpeker at i noen ungdomsmiljø går rusmiddelbru-ken ned. – Kanskje vil det økte fokuset på sunn livsstil og helse, kosthold og kropp også medvirke forbyggende til at det blir trendy for ungdom å takke nei til rus, avslutter han håpefullt.

Arne Johannessen i paneldebatt om hvilken rolle privat, ideell rusomsorg har i dag, under Evangeliesenterets nettverksmøte i november 2011. Her sammen med Line Eikernes, RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) og Leiv Holstad, Maritastiftelsen.

MARITANYTT | Nr. 1/2012 15FOTO: Åsmund Kilde

Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

M A R I TAs t i f t e l s e n

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende

informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnum-

mer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til

skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra din

skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er inn-

rapportert til skattemyndighetene.

SKATTEFRIE GAVER TIL marItaStIftElSEn

Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta

gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skatte-

fradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost marita@marita.nofor å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 Lørdag: kl 10.00 – 16.00

MaritabutikkenMarkveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.no

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO