N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 2 0 1 2 2 0 . r g a n g

SIDE 12

SIDE 6

SIDE 4FOTO

: Jof

rid

Land

a

Tina om Marita BoMarITa BlIr IkkE kvITT MEg!Terje aulie og Odd gjenTIl STEDE I MrkETTommy ByggstylDET Er alDrI fOr SEnT

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

visjon: Forhindre at ungdom begynner ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i syv andre land i Europa.

Prosjekt Valg prosjektets hovedml er bevisst-

gjre mlgruppen og konsekvensene av

deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasan-

gen, har Rock mot Rus- konserter over hele landet.

Oppskende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-kaf p strket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppskende team hvor det tilbys opp-

flging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botrenings-tilbud i egen bygrd p Torshov for ungdom i risiko-

sonen. Vi tilbyr oppflging samt arbeidstrening.

Mercy House: et sted i Skedsmo for mennesker som trenger sttte og fellesskap i utfordrende livs-

situasjoner.

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser p fem forskjellige steder i Norge.

arbeidstrening og oppflging: Dette er en viktig strategi for hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppflging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedo-

nia, Danmark og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957. www.teenchallenge.com

konomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen fi-nansieres ved statlig og kommunal sttte. I tillegg er

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktr: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

Det skjer s mye fint for tiden, at det noen

ganger er vanskelig prioritere hva som

fr plass i Maritanytt. I dette nummeret har

vi valgt fokusere primrt p fengselsar-

beidet og Marita Bo.

alt vi ikke kan skrive om Noe av den sterkeste drivkraften for oss

som jobber i Maritastiftelsen, er kunne

bevitne de mange store, positive person-

lighetsendringer som skjer hos mange av

de som er hos oss. Bde hos de som er i

arbeidstrening i Maritabutikkene, hos bru-

kerne av Maritakafeen, i fengselsarbeidet,

p Marita Bo og i andre sammenhenger.

Veldig mye av dette kan vi ikke skrive om

da det hrer hjemme i den personlige sf-

re. Jeg har selv valgt vre pen om mitt

liv, bde fortid og ntid, men jeg har stor

forstelse for at mange nsker sette en

strek over det negative som skjedde i for-

tiden. For noen handler dette om hensynet

til familie, for andre er det bare rett og slett

for vondt rippe opp i. Noe av jobben vr

i Maritastiftelsen er vre medvandrere

sammen med mennesker som foretar en

meget utfordrende og til tider smertefull

reise fra en vond fortid inn i en ukjent og til

tider skremmende fremtid. Folk flest opp-

lever det vanskelig forlate sin komfort-

sone d.v.s. de omgivelser og handlinger

man er vant til. Tenk da hvilken utfordring

det er bevege seg inn i et helt nytt liv!

Jeg opplever det til tider frustrerende

ikke kunne dele alt det fine som skjer i

Maritastiftelsen med deg som leser Ma-

ritanytt og som sttter oss. De sterkeste

suksesshistoriene er noen ganger de vi

ikke kan fortelle. Men historien til Tina p

side 12 og Tommy p side 4 og om Ida i

forrige nummer, er noen eksempler som

bde de og vi har valgt dele med deg.

Om du er forelder til noen som er i en lig-

nende situasjon, kan forhpentligvis disse

historiene vre med p tenne et hp.

Julen lysets og hpets hytid Jeg skriver dette i november, og vi nrmer

oss jul. Noen har vrt redd for at jorden

skal g under i desember 2012 i henhold

til en profeti hos maya-folket. Jeg deler

ikke denne frykten. Men desember har i

rtusener inneholdt en annen symbolikk.

Siste del av desember er nemlig vinter-

solverv. I r faller denne dagen p 21. de-

sember. Denne dagen er den korteste og

mrkeste i ret, men det positive er at fra

og med vintersolverv s snur det fra ha

blitt stadig mrkere til bli stadig lysere.

Dette er ogs tidspunktet da vi feirer Jesu

fdsel. Det diskuteres blant de lrde om

denne datoen er korrekt i forhold til Jesu

fdsel, men for meg passer tidspunktet

perfekt! I likhet med mange av de som

fr hjelp gjennom Maritastiftelsens arbeid,

opplevde jeg et liv preget av mrke og

smerte, men siden Verdens Lys, Jesus,

kom inn livet, har mrket gradvis mttet

vike for lyset. nsker alle vre lesere med

dette en God og en Riktig Jul!

personlighetsendringerPositive

Maritastiftelsen p TVMaritastiftelsen er n med i en ny TV-satsning. Serien heter En ny start og vises p TV2 sndager klokken 18.00. i desember og januar.

Av Bjrn Olav Thune

Teamet som filmer seks programmer om Maritastiftelsen som skal g p TV2 i desember og i januar var til stede og filmet under Boot Camp.

Marita Bo var med p TV Norges Den hemmelige millionren, hvor Cecilie Laeskogen (nr 3 fra venstre) som driver Sundvolden Hotel gikk undercover. Vi har ftt mange gode tilbakemeldinger etter programmet. Folk blir oppmerksomme p det arbeidet vi gjr. Stig Morten (t.v.) er med i ny TV2 serie.

Stiftelsen fr 40% av budsjettene dekket av det offent-

lige. Resten m hentes inn andre steder. Noe tjenes

inn gjennom bruktbutikkene vre, men gaver fra pri-

vate og organisasjoner er helt avgjrende for driften.

Derfor er eksponering i media veldig viktig.

Stig Morten Seierstad og Thomas Doull samlet

sine tropper fra Marita Bo og Monsterbedriften til Boot

Camp p Helgelandsmoen i hst, noe som kanskje

vises p TV ogs. Det var harde femkampvelser som

sto p programmet. Armhevinger, diverse hinder, fire

mann p ett skipar sammen, boksing og ksekas-

ting p blink. Gutta hadde litt av en rekord bryne

seg mot. Bjrn Riiber er tidligere norgesmester og

har gjennomfrt velsen p noe over 2 minutter som

ikke er langt unna verdensrekorden. For vre gutter

tok det lengre tid, men hensikten med velsene var

hjelpe hverandre fram til ml. Leiv Holstad mente at

monstrene gjorde det bra. Skulle ikke tro de hadde

gjort noe annet hele livet sa han. Deltakerene Juan

og Milan var enige: Det var hardt, vi kan se blmer-

kene, men vi fler dem ikke.

Stig Morten Seierstad syntes Boot Camp var en

fantastisk opplevelse; sitte rundt blet og ha fel-

lesskap i lavvoen, og ikke minst det at noen er villige

til bruke s mye tid sammen med oss, er fantastisk.

Flg med p TV2 og se hva som skjer

Etter Den hemmelige Millionren ble vist p TV

Norge hsten 2012, kom det ogs Cecilie Laeskogen

for re at Maritastiftelsen var p utkikk etter en eien-

dom for folk som kommer ut av soning, som har vrt

p rehabilitering eller som har kommet litt ut p side-

sporet. Hun og mannen Tord pnet opp for at Marita-

stiftelsen kan pusse opp og disponere eiendommen

Elstangen ved Tyrifjorden for en periode. Laeskogen

har ogs bidratt med noe inventar til bo- og arbeids-

kollektivet. Innflytting pgr i disse dager.Milan (t.v.) og Juan i

lavvoen p Boot Camp

MARITANYTT | Nr. 4/2012 3FOTO: Trond Akerholdt, Zoran Zivancevic

Tommy Byggstyl har jobbet i

Maritastiftelsen i to r og har en sentral

plass i serien En ny start, som handler

om Maritastiftelsen og blir vist p TV2 i

desember 2012 og januar 2013 sndager

klokka 18.00. I serien flger vi Tommy i

det arbeidet han gjr p Maritakafeen,

og vi ser ogs hans forsk p hjelpe

sin rusavhengige sster. Tommy var selv

en hard misbruker og har erfart mange

oppturer og nedturer, men de siste tre

rene har det gtt mye bedre.

for sent

Det eraldri

Av Jofrid Landa

familie p kjretTommy ble fdt i Norge, men i 1988 flyt-

tet familien til Uppsala i Sverige der han

vokste opp. Foreldrene hadde bakgrunn

med stoffmisbruk, og halvannet r gam-

mel mistet Tommy faren under tragiske

omstendigheter. Mamma gjorde sitt

beste og prvde skape nytt liv rusfritt

for meg og mine to sstre, forteller Tom-

my. Vi hadde det veldig bra og levde

beskytta i menigheten vi gikk i. Men da

Tommy var 17 r, fikk mora tilbakefall og

familien havnet p gata. Det frte til

noen r p kjret for oss. Folk rundt oss

tok avstand, for de visste ikke hvordan

de skulle takle det, sier han.

Beholdt troa p gudEtter en tids misbruk av hasj og kokain,

begynte han p amfetamin. Jeg ble l-

pegutt for folk tilknyttet mafiaen i Stock-

holm og fikk tak i store mengder amfeta-

min som jeg solgte. I 2002 stakk han av

fra miljet og dro til Kristiansand. Jeg

dro til onkelen min, og han fikk meg inn

p senteret Mtet med Jesus, hvor jeg

ble halvannet r. Jeg beholdt troen min

og hadde ogs en radikal omvendelse

der. Likevel sprakk jeg i perioder p

perm, for jeg hadde s mange sr og

problemer i livet, og manglet en arena

dele det, sier Tommy. Han prvde

jobbe som lrling i onkelens firma, men

siden han fortsatte ruse seg, skjnte

han at han mtte vekk og dro til Bergen

for g p bibelskole.

P bibelskolen mtte han Selma, og

etter tte mneder giftet de seg. Hun

ble kjempeadvart, og jeg forstr jo det,

sier Tommy. Det frste ret holdt jeg

meg rusfri, men jeg fikk en sprekk det

andre ret. Etter bibelskolen gikk det bra

en lang periode, de ble fosterforeldre til

Tommys nev og Tommy fikk seg jobb i

Halden. Men med et liv som ikke-narko-

man og i en respektert jobb, begynte

han drikke vin. Ett glass ble fort til

to og flere flasker for meg, og snart be-

gynte jeg med narkotiske stoffer igjen.

Skjebnesvanger kveldEn torsdag kveld har brent seg fast i min-

net. Tommy var tom for kokain og dro til

byen for kjpe stoff, som han tok en

stor dose av. Han dro innom svigermora

for levere noe og da begynte det

blinke og svartne for ham. Jeg kjrte

derfra, men p veien forsto jeg at det

holdt p svartne helt for meg. Det sis-

te Tommy husker er at han parkerte i en

busslomme, for siden vkne opp p

sykehuset tilkoplet masse slanger. Han

hadde ftt i seg en ddelig dose ecstasy

og heroin. Jeg hadde vrt s despe-

rat p f i meg noe, og hadde blitt lurt.

En sosionom kom p besk, og hun sa

strengt at n mtte sannheten frem, og

at jeg mtte prate med noen om hvordan

problemene mine egentlig var, ikke hva

jeg ville at andre skulle tro. Politiet hadde

funnet restene av stoffet han hadde kjpt

i bilen, men Tommy mtte en politimann

som forsto situasjonen hans. Han sa til

meg: Du trenger ikke fengsel, du tren-

ger f hjelp, og han ordnet meg en

psykolog, forteller Tommy. Det startet

en prosess, der jeg lrte pne meg

og fortelle.

Tommy & tigern p Plata

MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa4

nr karusellen stopper I mange kristne sammenhenger kan det

bli mye halleluja, men jeg er ikke der.

Det kan vre lett vre p et rehabi-

literingssenter, skjermet fra samfunnet,

men det er noe annet forholde seg til

det vanlige liv i samfunnet, som be-

tale skatt og ta vare p familien, mener

Tommy. Jeg er frelst av nde, men vir-

keligheten er her og n. Etter ha ruset

meg i s mange r, s er det en vei g,

en jobb gjre og mange ting skal p

plass. Jeg er ikke flau over innrmme

at det tar tid og det har til n tatt meg ti

r. Har du levd i en karusell og stopper

opp, blir du svimmel, men det stabilise-

rer seg etter hvert, sier han. Man mter

ting bde i seg selv og i mte med andre

og man trenger hjelp til lre leve. For

noen gr det fort og for andre, som meg,

tar det lengre tid. Sannheten er at nr du

blir frelst og slutter med stoff, s ligger

utfordringen i ikke begynne med stoff

igjen, forteller Tommy. Mitt vitnesbyrd

er med mine knall og fall, for at folk ikke

skal tro det er over og gi opp, det er alltid

hp. Det gikk i stykker, men det er lov

starte p nytt.

Hva betyr familien for deg? Selma sier til meg: N, Tommy, be-

gynner du bli den mannen jeg visste

du kom til bli en dag! Men det har

tatt tid. I sommer hadde vi vrt gift i

seks r og hun har virkelig fortjent kon-

gens fortjenestemedalje i gull for vre

gift med meg. Hadde det ikke vrt for

Selma, s hadde det gtt rett til helve-

te, utbryter Tommy. Jeg m gi henne

ros for det, for hun har sttt med meg

og sttta meg. Samtidig har vi alltid hatt

det godt sammen, selv om jeg ikke har

hatt det bra hele tiden. Selma og Tommy

har ogs blitt foreldre. Dette er veldig

stort for meg, sier Tommy. Jeg hadde

aldri trodd jeg skulle f oppleve noe

snt. Snnen vr betyr alt for meg. Jeg

er utrolig glad og stolt over min lille fa-

milie, smiler ham.

Drmmesituasjon i MaritaTommy mtte Leiv Holstad frste gang i

Flekkefjord, et mte som frte til at han

begynte jobbe i Maritastiftelsen i 2011.

Hadde det ikke vrt for Marita, hadde

jeg kanskje droppa vre med i en kris-

ten sammenheng. Jeg har ofte kjent meg

misforsttt i kristne miljer med min bak-

grunn som rusmisbruker. Jeg fler min

plass i Guds rike er p gata, blant de

utsltte menneskene, sier han. P Mari-

takafeen, i Maritabutikken og i det fore-

byggende arbeidet fr jeg oppleve at

jeg kan bruke det negative, de vonde

opplevelsene, sprekkene og nedturene

mine til noe positivt, for gi andre men-

nesker hp. Jeg fler at jeg i Marita blir

tlt, sett, akseptert og kan bli korrigert,

og det er en drmmesituasjon for meg,

sier Tommy.

Opp av grisebingesituasjonen I oppveksten ble det mye teologi og

preken om hva som er rett og feil. For

meg har det blitt veldig enkelt, fortel-

ler Tommy. Jeg har skjrt det ned til

at evangeliet er den fortapte snnen

som mter en ndig Far, s gudsbil-

det mitt har forandra seg mye. Jeg var

kongen p haugen og livet var bra med

amfetamin og gode kontakter, inntil det

ble tragedie p tragedie. Det var nr jeg

var skikkelig langt nede jeg forsto at det-

te gr ikke, sier Tommy, som selv kaller

det komme opp av grisebingesitua-

sjonen. Man kommer til seg selv oppi

bingen, det har skjedd flere ganger for

meg. Nr du har trynet langt nedi gjr-

ma, ser du at det ikke er godt. Spesielt

nr jeg har sprekt og vrt langt nede

har jeg hatt sterke Guds-opplevelser. Da

fler jeg at Gud har vrt nrmest, midt i

min egen elendighet, sier Tommy. Han

har gitt meg mot til starte p nytt, og

for meg har det funket gjre det i sam-

funnet, ikke p et rehabiliteringssenter.

Hva er forskjellen p Tommy n og for ti r siden? Jeg er mer rlig, tr fortelle hvordan

det egentlig er, ikke det jeg tror alle vil

hre. Tommy nsker jobbe mer med

forebyggende arbeid ovenfor ungdom

og drmmer om et herberge i Oslo, der

folk fra gata kan komme inn og sove.

Han og Selma drmmer ogs om et

sted hvor de kan ta til seg barn, drive et

barnehjem enten i Norge eller utlandet.

klandrer ikke familienHar du klandra familien din for at du havna p kjret? Nei, alle tar egne valg som man m ta

konsekvensene av. Man kan ikke skylde

p bakgrunn, familie eller annet, mener

Tommy. Kanskje har man ikke ftt de

beste forutsetningene, men man har an-

svar for eget liv og m ta ansvar for egne

handlinger. Jeg str til ansvar for mine

handlinger og mitt liv, ingen andre. Etter

hvert skal det bli s stabilt at uansett hva

som kommer, s tler det alt. Men man

m gjre dette for egen del, ikke for an-

dre. Det er vanskelig starte p nytt, for

du mter deg selv i dra og du m svel-

ge stoltheten, skammen, tilgi deg selv

og begynne p nytt. Det jeg nsker

formidle med mine oppturer og nedturer

er at livet ikke er over, det er fremdeles

hp, avslutter Tommy.

Mitt vitnesbyrd er med mine knall og fall, for at folk ikke skal tro det er over og gi opp, det er alltid hp, mener Tommy Byggstyl.

Det er aldri for sent

FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 5

til stede i mrketAv Jofrid Landa

Betydningen av f en ny identitet Mange av de jeg snakker med sliter

med fordmmelse og skam, bde i for-

hold til egen familie og til samfunnet, sier

Terje. Selve livssituasjonen kan vi ikke

gjre noe med, men vi kan ta del i li-

delsen ved lytte og vre der for dem.

Samtalene handler om det den innsatte

selv nsker. Mange historier handler om

fravr og mishandling. Terje opplever at

mange av de innsatte kommer tilbake i

fengselet. Noe av grunnen til det mener

han er at mange fr en kjeltring-iden-

titet. Har man vrt kjeltring i 15 r,

blir dette fort en del av selvbildet, mener

Terje. For komme ut av en kriminell

livsstil m man klare skape noe nytt, f

en annen historie enn kriminalitet og rus,

og da er det viktig med ettervern.

I en annerledes virkelighet Det er s lett skylde p alle andre og

ikke ta ansvar for eget liv, forteller Terje.

Vi kan ikke ta ansvar for livet til folk,

men vi kan tilrettelegge og sttte de som

nsker endre kurs. Alt har sin tid. Nr

noen er i mrket nytter det ikke bare

peke p en bl himmel. Man m g inn

i mrket sammen med dem og forske

vise dem at det tross alt er en vei ut,

mener han. Jeg har vrt her lenge nok

til se at mange har ftt ye p den bl

himmelen, sier Terje.

Har det vre fengselsprest foran-dret ditt bilde av Gud?

Kanskje mer menneskebildet mitt, sier

Terje etter ha tenkt seg om. Mennes-

ket er mer enn det som det presterer, de

innsatte er mer enn det de gjr. Noen

diskusjoner som foregr i kirken interes-

serer meg ikke lengre, avrunder Terje.

Det er ikke det at det er uviktige tema

for kirken, men for meg er det kanskje

det, fordi min virkelighet er annerledes.

Fengselsarbeid har vrt en del av Maritastiftelsens virksomhet s lenge organisasjonen har eksistert. Det holdes jevnlige mter p Ullersmo Landsfengsel, Ila Fengsel og forvaringsanstalt, alle Oslos tre fengsler i tillegg til Gjvik og Halden fengsel. De innsatte som nsker ytterligere kontakt fr besk og oppflging. Dette arbeidet hadde ikke vrt mulig uten et tett og godt samarbeid med fengselsprestene. Vi har pratet med to av dem om deres hverdag i en noe annerledes menighet.

Ettersprselen for fengselspresten har

alltid vrt stor, sier Terje. Jeg presser

meg ikke p, men alle vet hvem jeg er og

tar selv kontakt, s det blir mange sam-

taler. Presten har ogs gudstjenester og

legger opp mter mellom de innsatte og

ulike menigheter og organisasjoner som

Maritastiftelsen, Kirkens Bymisjon, Frel-

sesarmeen, Storsalen menighet og Den

katolske kirke. Maritastiftelsen er en

seris og tung aktr og de innsatte setter

entydig pris p tilbudet, sier Terje. Det

betyr mye at det kommer noen som bryr

seg og at man blir sett av noen andre.

Det er ogs viktig kunne tilby arbeids-

praksis for innsatte som er p vei ut fra

fengselet, slik dere i Maritastiftelsen gjr,

fortsetter Terje. Det f arbeidserfa-

ring med rammer rundt seg og vre nr

mennesker som bryr seg, er klart noe

mange trenger. For mange er det skrem-

mende vende tilbake til det normale

samfunnet. Mange setter ogs pris p

bli knyttet opp til et kristent milj, der

man har noe tro p, sier Terje.

Terje Aulie synes han har en meningsfylt og rik prestetjeneste i Oslo fengsel.

Terje Aulie begynte som prest p Oslo Fengsel Avd. A i Oslo i 1995. Han hadde lite kunnskap om livet inne i et fengsel, men sier i dag at dette er det beste stedet han kan tenke seg jobbe som prest.

Oslo Fengsel

Oslo Fengsel bestr av tre avdelinger;

Avd. B: Mottaks og varetektsenheten,

Avd. A: Boenheten; dom og varetekt

Avd. C: Stifinneren (tilbud til innsatte

rusavhengige)

Fengselet har nrmere 400 plasser

til mannlige innsatte, Avd. A har

ca 150 innsatte

Oslo Fengsel avdeling A er fra 1851 og er

det eldste fengsel som er i drift i Norge

MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa6

hpsbrer

Siden frste dag i 2004 har Odd likt job-

ben. Presten er etterspurt, for det er et

trkk vre innsatt og mange har behov

for prate. Mange av de innsatte har en

tro og sker det religise, fordi de trenger

noe strre enn seg selv i livet. Flere spr

seg hvorfor de havnet her og prver ny-

tolke livet. Det er mye rlighet blant krimi-

nelle, ogs p svakheter og feil, sier Odd.

falle utenfor I Det nye testamentet leser vi at Jesus

levde blant folk som falt utenfor nettverket,

de fattige og syke som var nederst p

rangstigen. Man kan dra en parallell til

det i dag i fengselet, mener Odd. Her

sitter det mennesker som ikke ndvendig-

vis er fattige, men de har enten falt eller

er i ferd med falle utenfor samfunnet.

Fengsel er en midlertidig lsning og virker

ikke rehabiliterende p alle, sier Odd, som

i likhet med Terje ppeker at flere kom-

mer tilbake. Han tror mange er kriminelle

fordi de sker spenningen. Spenning er

i utgangspunktet noe livsbejaende og po-

sitivt. Noen er hekta p biler, fotball eller

ekstremsport og det virker som noen er

hekta p kriminalitet. Spenningen i krimi-

nalitet, det kicket, er noe man ikke snak-

ker s mye om eller om hvordan det skal

rehabiliteres, mener Odd.

lidelse og religis lengselHva samtaler de innsatte med deg om? Det kan vre religist, at de har en tro

de nsker skal f en strre plass i livet.

Odd Gjen har vrt fengselsprest ved Ullersmo fengsel p Klfta siden 2004.

Odd Gjen hadde et rikt liv som sjmannsprest og menighetsprest, da et hjerteinfarkt forandret livet. Da helsa svikta, mtte jeg ta det roligere og f et mer strukturert liv, sier Odd, som fikk tips om

jobben som fengselsprest ved Ullersmo fengsel.

Ullersmo Fengsel

Ligger i Ullensaker kommune

190 plasser med hyt sikkerhetsniv;

mannlige innsatte med lange

straffedommer for alvorlig

kriminalitet, varetektsinnsatte og

utenlandske innsatte

Avd. Kroksrud har lavere

sikkerhetsniv og 60 innsatte,

muligheter for sysselsetting.

Ca 200 ansatte

FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 7

Hpsbrer

Noen nsker mer av Gud, f bety noe

for andre og gjre noe meningsfylt nr

de kommer ut, forteller Odd. Samtalen

kan ogs handle om flelsen av urett-

ferdighet, om dommen eller det vre

uskyldig. Det kan vre ting i fengselet

man ikke er fornyd med eller at man

blir diskriminert pga hudfarge. Flere vil

snakke om familieforhold, fortsetter Odd

og viser til at nr 70% av de innsatte

opplever samlivsbrudd nr de kommer

i fengsel. Det er en uavklart smerte,

der en tredje part er involvert og barn og

ektefelle blir offer. En del av straffen for

den innsatte er at den tredje part ogs

lider. Andre igjen nsker snakke om

drmmer og livet som venter de etter

fengselsoppholdet, som rehabilitering,

skole, arbeid og menighet.

Presten har en viktig rolle, mener

Odd. Nr man sitter i fengsel blir man

kanskje mer pen for snakke om de

store sprsmlene i livet, som mening,

lidelsen og dden.

Hva tenker du om formidle hp i et fengsel med s mye lidelse?

Som prest kan jeg f vre en hps-

brer. Gode drmmer er srlig viktig

i fengselet.

Odd tror at jobben som fengselsprest

har forandra gudstroen hans. Jeg har

sett bde underet og mrket, s jeg har

vel kanskje ikke en naiv tro. Nr mennes-

ker lider, gr det ikke hus forbi. Mange

er fanget i sin egen fortid og overdre-

ven griskhet. Selv om livstrsten er god,

kan folk her dra begjret litt vel langt.

Jakten p lykke gjennom rus, penger og

festing kan skade mennesker mer enn

det gjr godt.

Marita treffer folk hjemmeHvordan er samarbeidet med Maritastiftelsen? Det er en flott gruppe av flere grun-

ner. Det er et fr og etter soning, og

vi m ha noen samarbeidspartnere der

ute, sier Odd, som mener at Maritastif-

telsen og Frelsesarmeen str i en sr-

stilling der. Det er ogs vanskelig

kommunisere godt p tvers av kulturer

og man m treffe folk hjemme, noe jeg

fler Maritastiftelsen gjr. Dere kjenner

til gateperspektivet og har kompetanse

p mte folk i fra slike situasjoner. De

innsatte setter dessuten pris p de som

kommer til samlingene. Marita-gjengen

blir som et friskt pust for den innsatte,

en smak av det sivile liv og et tegn p at

jeg lever, sier han. vre i fengsel

blir beskrevet av noen som vre sosi-

alt dd, for man er isolert og utestengt

fra livet. Sosiale grupper har innflytelse

til bryte den onde sirkelen gjennom

personlige relasjoner til innsatte og byg-

ge nettverk ute, mener Odd.

Den nye veienHva er det beste med jobben som fengselsprest?

Den gode opplevelsen nr noen fin-

ner en ny vei, troens vei, og er sultne

p lre mer, forteller Odd. Jeg n-

sker hjelpe folk p den veien nr de

vil det selv og nr de spr etter det. Det

at Jesus sier at han vil gjre oss til disi-

pler eller etterflgere, blir et sterkt ut-

trykk for en som har fulgt mye rart tid-

ligere. Og sprsmlene som reiser seg

er: Skal jeg gi etter for fristelsene der

ute, skal jeg hevne meg, eller skal jeg

la det vre, sier Odd. Det kan vre

tappende se mye bitterhet og hat, men

jeg har sett folk som over tid beveger

seg ut av dette. Det fineste jeg ser er

nr noen innsatte begynner tenke p

andre og at noen begynner hjelpe an-

dre innsatte, avslutter Odd.

Vil du vite mer om fengselsarbeidet til Maritastiftelsen eller har du lyst vre med som frivillig medarbeider? Kontakt Anders Syseth,anders@marita.notlf: 958 47 117.

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.nopningstider: Man-fre: kl 11.00 -17.00, lrdag: kl. 10.00 16.00

For Mjndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.nopningstider: Tirs 17.00 - 20.00, lrdag kl. 11.00 - 14.00. Varer kan ogs leveres utenom pningstiden: Man-fre kl. 09.00 - 15.00

Bor du i Oslo eller i Drammensomrdet og har mbler, bker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan ogs levere direkte i pningstiden.

MARITANYTT | Nr. 4/20128

innenforog utenfor

Han var en godt voksen mann fra Balkan

som satt i fengsel i Oslo. Der begynte

han g p Maritasamlingene og an-

dre treff s ofte han kunne. Han hadde

aldri fr lest i Bibelen og hadde ikke noe

forhold til kristne menigheter. Et nytt ka-

pittel startet da han pnet bkenes bok.

InnenforJeg husker veldig godt at lederen for

fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, kom

oppgldd hjem fra en Maritasamling i

Oslo Fengsel i 2009. Han var i fyr og flam-

me. Det var en av de innsatte som hadde

tatt tak i ham for fortelle noe viktig. Han

sa: I august for et halvt r siden sto du

der framme med hendene utstrakt og sa

at Gud str hele tiden med hendene ut-

strakt mot deg og nsker fellesskap med

deg. Det er du som m ta tak i det og

da fr du kontakt, sa du. Du garanterte

ogs at dersom vi virkelig skte Gud og

ikke bare tullet med det, s ville vi finne

ut av det. Jeg gikk rett tilbake p cella

mi og gjorde som du sa og det virket!

Jeg begynte lese i Bibelen og tror n

p Gud og har tatt imot Jesu ord. Senere

pratet jeg ogs et par ganger med man-

nen fr han sonet ferdig dommen sin. Da

var han opptatt med bli kjent i Bibelens

bker og hadde mange sprsml til oss

p samlingene. Jeg la merke til at han var

veldig ivrig og oppriktig.

Utenfor mureneS gikk tiden og han ble lslatt. Neste

gang jeg traff ham sto han og sang og

takket Gud sammen med mange andre

p et Bnn for Oslo-mte i Filadelfia

Oslo vinteren 2010. Han hadde tydelig-

vis opplevd noe under soningen som

ogs virket utenfor fengselets murer. P

sommeren samme ret mtte jeg ham

igjen p gata og han hadde fortsatt en

sterk tro p Jesus. Vi snakket sammen

om et problem og jeg husker at han

sa: Det er ikke noe problem for Jesus

vet du, han fikser det. Han var blitt vant

til be og f bnnesvar. Vi utvekslet tele-

fonnummer og en periode sendte vi sms

med oppmuntringer og bnner til hver-

andre. S skjedde det som noen ganger

skjer, at bde mobilen og simkortet ryker.

Jeg mistet nummeret hans og kom ikke

p det litt vanskelige navnet hans.

gledelig gjensynGleden var derfor stor da vi sttte p

hverandre p vei til trikken hsten 2012.

Han var fortsatt en tydelig bevisst, en-

gasjert og overbevist mann som vet hva

han vil. Han snakket om hvor mye Ma-

ritasamlingene betydde den gang han

satt inne. Han husket veldig godt Willy

Danielsen, Trond Akerholdt og underteg-

nede, blant annet. N var han opptatt av

hvordan jeg hadde det, om jeg hadde

noen be sammen med, og han fortalte

meg hvor han pleide g for fellesskap

og bnn. ynene hans gnistrer nr han

ser p meg og han snakker alltid ganske

hurtig p et noe gebrokkent norsk, s

jeg m spisse rene for f med meg alt.

Du Bjrn Olav, sier han, - det virker

som om mange som kaller seg kristne her

i landet har et likegyldig og ubevisst for-

hold til sin tro? Han har gjort seg noen

betraktninger og forklarer hva han me-

ner: Det er jo fint med kristen kultur og

konserter rundt i kirkene og slikt, men alt

handler jo om leve nr Jesus, vre be-

visste og dele vr tro med andre, mens vi

venter p at Jesus skal komme tilbake og

Guds rike blir virkelig. Mange leser bker om ndelige emner for f svar, men de

m lese Bibelen! De trenger ikke andre

bker. Det er det som er bra! avslutter han.

Det var vel ta litt hardt i, tenker jeg,

men det er tydelig at mtet med Gud og

troen p Bibelen har gjort noe med min

venn som nesten ikke kan diskuteres el-

ler motsies. Den boka har ftt skylda for

mye opp gjennom historien, men at den

gjr folk av kriminelle av forskjellig slag

er jo ikke forakte.

Vi opplever ofte at det skjer slike ting

p mtene vre i fengslene. Takk til alle

dere som er med og sttter arbeidet

snn at vi kan fortsette. For mange be-

tyr dette forskjellen mellom liv og dd.

Av Bjrn Olav Thune

MARITANYTT | Nr. 4/2012 9

Hei! Syntes bde foredraget og filmen

var kjempebra! Husker det aller meste

fra hva du fortalte, og jeg lrte kjem-

pemye jeg aldri hadde hrt om fr. Selv

den beste kan bli dratt med ned om man

begynner med farlige stoffer. Alt du sa

satte preg p meg. Det som gikk aller

mest inn p meg var nok historien du

fortalte om livet ditt. N har jeg i alle fall

tatt mitt valg: NEI TIL STOFF!

Heisann du! Foredraget du hadde for

oss satte et stort preg i meg. Du inspi-

rerte meg! Jeg har tenkt mye p det du

har fortalt, og ikke minst videoen! Den

var veldig sterk. Jeg husker absolutt alt

av det du fortalte. Jeg har ogs snakket

med mine foreldre om dette, for det er et

veldig interessant og viktig tema. Tusen

takk for et godt foredrag!

Etter filmen og foredraget ble jeg mer

og mer oppmerksom p hva det vre

narkoman er. Faren min er alkoholiker og

hasjavhengig. Jeg er litt redd for ham,

men jeg er likevel glad i ham. Han bryr

seg veldig mye om meg, men slutter ikke

med hasjen Jeg drar p besk til ham

av og til.

Jeg husker at du snakket om livet

som narkoman og hvilket feil valg du tok.

Filmen synes jeg var bra se. Den viste

hvordan livet kan bli med bruk av dop.

Har snakket litt med andre om temaet.

Jeg er helt sikker p at jeg vil svare nei

til stoff! Jeg vil ikke delegge idretts-

karrieren min. Mamma tok opp temaet

hjemme. Jeg har aldri blitt tilbudt rus og

kjenner ingen som bruker rus, men det

er et rusmilj her.

Jeg husker alt som du fortalte og

syns filmen var ganske sterk. Det var da

jeg egentlig skjnte hvordan livet som

narkoman er. Det fikk meg til tenke p

at jeg faktisk er utrolig redd for at noen

som str meg nr skal begynne med

stoff, og hva jeg kan gjre for hjelpe

dem. Hvis jeg ikke greier hjelpe dem

vil det virkelig gjre inntrykk p meg. Et-

ter at du var her var dette et tema som

vi begynte snakke om i vennegjen-

gen, og etter foreldremtet snakket jeg

mye om den filmen som du viste til oss

sammen med foreldrene mine. Det som

gjorde mest inntrykk p meg var hvor-

dan de narkomane har det og hvor utro-

lig vanskelig det m vre slutte, for

alle som er narkomane nsker virkelig

ikke vre det. Stoff er farlig og de

blir avhengige. Jeg syntes veldig synd

p dem.

Hei Jan! Foredraget ditt inspirerte meg

og filmen var veldig trist. Synes det er vik-

tig at man fr opplysninger og innblikk om

hvordan narkomiljet egentlig er.

Jan Drum, foredragsholder i Maritastiftelsen, har den siste tiden

beskt en del ungdomsskoler. Her er et knippe av tilbakemeldinger

etter hans besk.

Detvirker!

Selv om Jan Drum farter mye rundt i landet trives han ogs p Maritakafeen

Av Bjrn Olav Thune

Jan Drum reiser med

Maritafilmen

MARITANYTT | Nr. 4/201210 FOTO: Bjrn Olav Thune

Kjre Gud, jeg ber deg hr min bnn.

Jeg er ikke akkurat den flinkeste til

kontakte deg, det blir liksom kun i

krisesituasjoner. Men jeg lover deg

hjelp meg denne gangen og jeg vil

pne mitt hjerte og ta deg inn og holde

en dialog med deg s ofte jeg kan.

Vr s snill la meg slippe bli satt p

gaten i kveld. Jeg ber deg Jesus og

Gud hr min bnn til dere.

Er glad dere har noen klesutdelinger. Veldig glad for

det om vinteren, og at jeg kan skrive i bnnekassen

som jeg benytter hver gang!

De som jobber her er utrolig flinke til oppske

oss og snakke med oss.

Setter pris p gjestfriheten og flelsen man fr ved

bli mtt med godt humr og gode mennesker som

velger dele sin tro med oss i undersamfunnet.

Maten, samvret og praten med dere som jobber

her og sangene, gospel, lystenning er bra.

Du kan komme som du er, og du trenger ikke alltid

mtte si noe eller trenger mat.

Hei Leiv. Vil bare takke deg for

Maritakafeen. Sov ute i Oslo i 3 r og var

alltid godt komme inn dit og f varme,

grt, klr, sovepose og noen som faktisk

s meg og ville snakke med meg selv

om jeg ikke var hyggelig tilbake. Har

i ettertid blitt frelst, og vrt nykter n

snart ett r. Har i dag begynt helt p

nytt, har fast jobb og leilighet og har det

kjempe godt. Tusen tusen takk.

Illus

tras

jons

foto

11MARITANYTT | Nr. 4/2012

Marita blir

Marita Bo er et bokollektiv for ungdom mellom 16-23 r, som Maritastiftelsen driver p Torshov i Oslo. Her bor tte ungdommer

sammen med seks unge ansvarspersoner, som er en del av miljet p huset. I to og et halvt r bodde Tina (23 r) fra Oslo der, og selv etter ha flyttet ut, har hun fortsatt en

fot innenfor Maritastiftelsen.

ikke kvitt meg!Av Jofrid Landa

MARITANYTT | Nr. 4/201212 FOTO: Jofrid Landa

Vi ble glade i hverandre og var sykt irritert p hverandre,

akkurat som en familie, sier Tina om tiden hun bodde i

kollektivet p Marita Bo.

rocka mammadalterHvordan kom du i kontakt med Maritastiftelsen? Som 15-ring var jeg p en konsert p

Sub, og siden jeg kjente flere av kidsa

begynte jeg henge der og ble med p

musikkverkstedet som Maritastiftelsen

driver. Frst spilte Tina gitar, men trom-

mesettet frista mer. Det var jo kulere

spille trommer, smiler Tina. Musikk-

verkstedet har mange kreative og bra

folk. Gutta ser veldig rocka ut, men de

er bare mammadalter hele gjengen, ler

hun. Det var hydepunktet i uka og fint

ha en mteplass der jeg ble kjent med

flere og vi fant p ting.

Gjennom Sub ble hun kjent med noen

som jobbet p Marita Bo og var ofte inn-

om p besk.

Gunn Akerholdt, som da var leder p

Marita Bo, spurte senere om jeg ville flytte

inn, men jeg visste ikke om jeg hadde lyst,

forteller Tina. Men Gunn var snill og lot

rommet st tomt til jeg hadde bestemt

meg. Tina var 19 r, gikk i 2. klasse p vi-

deregende og bodde hjemme, noe som

ikke alltid hadde vrt greit. Jeg hadde

hatt en trblete barndom, men det visste

ikke Gunn. Frst da jeg flytta inn, begynte

jeg fortelle om dette, sier Tina, som sy-

nes det var godt flytte hjemmefra.

En familie Jeg hadde holdt folk p avstand tidli-

gere, s det sosiale p Marita Bo hjalp

meg, fortsetter hun. N mtte jeg bygge

relasjoner og tillit til folk, men jeg nt godt

bo der for det var veldig fint. Mange

kjente jeg fra fr, men etter hvert flyttet

det jo inn nye folk inn og jeg ble kjent

med mennesker jeg nok ellers ikke hadde

kommet i kontakt med, sier Tina. Man

bor sammen og omgs mye med felles-

turer og mltider. Det var et positivt felles-

skap og det var fint ha Gunn og Trond

Akerholdt boende nede, hvis noe skulle

skje. Vi var flinke til heie p hverandre

og sette pris p hverandre. Vi ble glade

i hverandre og var sykt irritert p hver-

andre, akkurat som en familie, sier Tina.

Men p et tidspunkt blir det mye

forholde seg til at folk flytter inn og ut, s

det var veldig riktig da jeg flytta ut i 2010.

N er det vel en grense p to r bo der,

og det er bra, for det er jo en boble p

en mte, litt folkehyskolestemning, en

egen liten organisme p godt og vondt,

sier Tina. Men folk var hun ikke lei, s

hun flytta inn i kollektiv etterp.

Brikke p plassTiden i Sub og Marita frte ogs til en

annen endring i Tinas liv. Hun ble kristen.

Jeg hadde konfirmert meg kirkelig,

selv om jeg ikke kommer fra en kristen

familie. Men det var en av de kule kon-

firmantlederne som skulle ha konsert p

Sub, og som gjorde at jeg dro dit, egent-

lig. S Gud var med hele veien, smiler

Tina. Tina fikk god kontakt med Eva,

som jobbet frivillig i Marita. Hun fulg-

te meg tett og jeg gikk i en husgruppe

med noen Marita-folk fr jeg ble kristen.

Men det tok lang tid fr jeg sa jeg var

kristen, kanskje et par r, forteller Tina.

Selv om ting har vrt dystert og mrkt

i barndommen, har jeg alltid hatt hp.

Og etter hvert falt den brikken kalle

seg kristen p plass.

Hva betyr Gud for deg i livet? Han bare er der. Han og menigheten er

viktig, selv om jeg glemmer innimellom

at det er kjernen. Han er livet. Gud er alt

og gir mening og hp til tilvrelsen. Jeg

ser s mye skit, s Gud bare m vre til.

Hvis ikke Gud fins, hadde jeg ikke gid-

det dette her, men det er lys i tunnelen,

mener Tina.

N jobber hun som ekstrahjelp p

Maritabutikken og lrdager p Sub

Caf, samtidig som hun prver stu-

dere, som hun sier selv, estetikk p UiO.

Siden mars i r har hun spilt trommer i

bandet Frivill, som p hedmarkdialekt

betyr sommerfugl. Marita blir aldri kvitt

meg, ler Tina, som til vren har vrt tte

r i Marita og Sub. Tenk f betalt for

jobbe i Maritabutikken og p Sub Caf,

jeg er sykt heldig, utbryter hun! Tina liker

Maritabutikken fordi det er masse fine

varer der og det sosiale er s bra. Det

er kult med gutta p transporten, de

er s herlige. Hvor ellers kunne jeg vrt

sammen med folk s har s mange ulike

historier, sier hun. Men det er mye srt

og mye rl vi fr inn, det er jo et unikt

sted i Oslo.

investere tid i hverandreHvem tenker du Marita Bo er et til-bud for? Jeg tror ikke det er kun n type ung-

dom som passer inn; man trenger mang-

fold hvis man skal skape et positivt milj

og bygge hverandre opp. Det kan vre

Marita blir ikke kvitt meg!

MARITANYTT | Nr. 4/2012 13FOTO: Jofrid Landa

En hel familie reddet

N: Familien er glade for sitt nye liv, nytt hus og

tak over hodet

noen fra institusjon eller en fra Sub som

har det kjipt. Men man kan ikke flytte inn

dit uten ville investere tiden sin i de an-

dre og vre litt pen og forstelsesfull,

mener Tina. Det er ogs morsomt se

hvor ulik dynamikk det er etter hvem som

bor der. I perioder var det mye rampe-

streker og morsomheter. Vi kasta vann-

ballonger fra 3. etasjen p folk som gikk

forbi p gata. Og en periode var vi vel-

dig glade i kle oss ut, det var utrolig

morsomt, husker Tina.

Hvor er Tina om 10 r? Jeg skal ta over hele driten, ler Tina

og sikter til Maritastiftelsen. Jeg og

en tidligere ansvarsperson i Marita Bo

hadde en plan at hun skulle bli Gunn

og jeg Evalena (Holstad), og vi skulle

ta over de rollene. Nei, jeg nsker meg

jo familie og barn, s n ble dette er en

kontaktannonse, smiler Tina lurt. Jeg

drmmer om vre der Gud leder meg,

fortsette spille i band, vre kreativ og

ha mennesker rundt meg p et sted der

man vokser selv og hjelper andre.

Unik nettverksbyggingHva tenker du om arbeidet til Marita? Nettverksbygginga er flott, jeg har stor

tro p det. Det er kjempebra at man hjel-

per folk gjennom f dem i arbeid og

bygge en naturlig relasjon. Det sosiale

er s utrolig viktig enten du er eksnar-

koman, har vrt i fengsel eller er 15 r

og lost. Det er bra at det er s forskjel-

lige folk som jobber her med ulik erfaring

og kompetanse og at det er lavterskel.

Gud er utgangspunktet, og selv basert

p grunnverdiene er det likevel et dy-

namisk milj. Du blir ikke millionr av

jobbe her, s folk jobber her fordi det er

noe mer. Jeg tror man gjr en forskjell

for folk, og dem blir man ikke kvitt, smi-

ler Tina lurt. Det er kult at Marita blir

strre, og til alle politikere avslutter

Tina med en klar oppfordring: Gi oss

masse penger!

I nyhetsbrevet som vi fikk fra Koy Chhim,

lederen av TC Kambodsja, forteller

Eang: I flere r bodde min mann og

jeg sammen med vre fire barn p ga-

ten i Phnom Penh. Vi visste ikke hvor vi

skulle gjre av oss. Flere ganger flyttet vi

fra sted til sted i slummen hvor vi bodde

under andres hus.

Eang og Samnang ruset seg p nar-

kotika og alkohol. De tok strjobber p

gaten for tjene noen penger for over-

leve fra dag til dag. De tjente litt p vas-

ke klr for folk, men det hjalp ikke mye.

Vi samlet alt vi fant av sppel, og vi

solgte narkotika for gjengene til de som

var stoffavhengige. Barna vre gikk hver

dag ut for tigge for at vi kunne holde

oss i live. Det var dager vi ikke hadde

penger til mat. Sulten og smerten var s

stor at vi dekket oss til med tepper og

forventet at vi skulle d i lpet av natten.

Den eldste gutten ble arrestert av po-

litiet og anklaget for ran da han var 17 r.

Han ble dmt til sone i fengsel i Phnom

Penh i 12 mneder.

Vi visste ikke vr arme rd om hvor-

dan vi skulle f endene til mtes. Bare

ved bli sm narkolangere kunne

Av Bjrn Olav Thune

Takket vre initiativet Leiv Holstad tok sammen med Teen Challenge Kambodsja (TCK) for starte opp et senter for jenter i Kambodsja i 2011, har flere familier blitt hjulpet. Her forteller Eang hvordan hun, mannen Samnang og hele familien fikk et nytt liv.

Marita blir ikke kvitt meg!

MARITANYTT | Nr. 4/201214

Fr: Forholdene var ikke s gode for Samnang og Eang fr Teen

Challenge kom p besk

til bli et nyttig medlem av samfunnet.

Gjennom dem ble jeg kjent med Gud, og

det er Gud som har forvandlet meg. Jeg

har fullfrt Teen Challenge-programmet

og ftt avgangsdiplom, sier en stolt og

glad dame.

N har hun og familien ftt hjelp av

staben p senteret til etablere seg i

egen bolig inne p omrdet til Teen Chal-

lenge. Den lokale menigheten og gutte-

ne fra guttesenteret har hjulpet til med

bygge et lite hus hvor de kan bo perma-

nent. De har ogs ftt hjelp og veiledning

til starte opp en liten familiebedrift for

trygge konomien.

Jeg er s glad og lykkelig over at

alle i familien fikk hjelp av Teen Chal-

lenge. En annen god nyhet er at mannen

min har blitt ansatt som en av staben ved

guttesenteret til Teen Challenge.

Eang avslutter med disse ordene:

Jeg vil si tusen takk for at dere har hjul-

pet meg, mannen min og barna vre ut

av gjrma. Uten Teen Challenge hadde

vi vrt dde!

N har de ftt egen bolig som gir ly for regnet, og familien legger seg ikke lenger sultne og vte, fulle av frykt.

Gode venner og dugnad gir resultater

vi tjene penger. Hver dag gikk vi med

angst for bli arrestert. Men en dag

skjedde det noe uventet. To perso-

ner kom hjem til oss og sa at de var ar-

beidere fra Teen Challenge. De fortalte

meg om Kristus og om rehabiliterings-

programmet p Teen Challenge. Jeg av-

viste dem bestemt og mobbet dem.

Etter et par dager kom de unge men-

nene tilbake og ville fortelle mer om det

samme temaet. Eang og Samnang valg-

te hre p dem og viste interesse for

f hjelp til komme ut av problemene.

Det tok imidlertid flere uker fr de tok en

endelig avgjrelse.

Da bestemte vi at Samnang skulle

flytte til guttesenteret som Teen Challen-

ge driver og jeg og vre tre barn, to sm

gutter og en tenringsjente, skulle dra til

jentesenteret. P Teen Challenge fikk vi

god mat, trygt husly og god veiledning.

De hjalp meg til forst at jeg var p full

fart nedover en farlig vei. Slik fikk jeg ta

ansvar for mitt liv og fant en god vei g

En hel familie reddet

MARITANYTT | Nr. 4/2012FOTO: TC Kambodsja 15

Postabonnement B

RETUR:

MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NyE WEBSIDER P

Du vil kunne trekke gavebelp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.r fra din skattbare inntekt. Det er viktig vre oppmerksom p at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du nsker skattereduksjon p gaver til Maritastiftelsen, m du gi oss fullmakt til sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en rsoppgave fra Stiftelsen KRAFT p gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss p tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for f tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned p www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

Har du ikke hrt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til bli en favoritt! Lten Svolvr-gutt er alene god grunn til skaffe seg CDen. Den perfekte julegave til slekt og venner.

Da denne CDen ble utgitt l Svol-vrgutt lenge p Norsktoppen.

N gr det mot jul igjen, og vi anbe-faler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget gr i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.

Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftel-sens kontor.

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill Deilige desember.

Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto

Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto

Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto

Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: marita@marita.no

Deilige desember!