Maritanytt nr 4 2008

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 - 2 0 0 8 - 1 6 . å r g a n g

Odd GjevreUforglemmelig jul

Nikolai FjodorovFødt til å være vill

Hanne PerssonGjengangerprosjektet

SID

E 3

SID

E 10

SID

E 14

Mar

ita B

rukt

butik

k, M

arkv

eien

67,

Osl

o - B

jørn

Ola

v Th

une

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og me-ningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. Holstad

Juleevangelietog Da Vinci kodenDet er snart jul – igjen. En mørk periode av året som vi forsøker å lyse opp med julelys, pepperkaker, julenisse, juletre, gavedryss, ribbe, surkål, lutefisk og mye annet. Jule-evangeliet må jo ikke glemmes. Det pakkes ut sammen med juletrepynten og børstes støv av. At dette gamle budskapet fortsatt har kraft til å skape lys i fortvilelsen og håp for de håpløse, illustreres gjennom historien til Odd og Nikolaj som du kan lese om i dette bladet.

Kirkens største bløff?Jeg har ofte undret meg over de mange angrep som har kommet mot julens hoved-person, Jesus. Noen påstår at han aldri har eksistert, andre at han visst nok har levd, men ikke på den måten som det beskrives i Bibelen. Et av de mest fantastiske og under-holdende angrep på fortellingen om Jesus slik den er beskrevet i Det nye testamente (NT), kom gjennom bestselgeren Da Vinci koden (2003). Boken bygger i stor grad på teorier som ble fremsatt i boka Hellig blod, hellig gral (1982). Ifølge disse bøkene er historien om Jesus i NT løgn fra ende til annen. Det påstås at den katolske kirke på 300-tallet byttet ut ”de sanne” evangeli-ene med dagens utgave. Forfatterne hevdet at Kirkens største bløff er at de har tillagt Jesus guddommelighet og frelseskraft gjen-nom sin død og oppstandelse. Jesus var bare et ekstraordinært menneske av konge-lig slekt som i stedet for å dø på korset for verdens frelse, giftet seg og fikk barn med Maria Magdalena, og deres etterkommere lever fortsatt i dag.

Historien - skrevet før det skjeddeTenk om vi tok denne bokens budskap bokstavelig og rett og slett fjernet NT fra Bibelen. I så fall ville vi sitte igjen med Det gamle testamente (GT) - en samling av 39 bøker som ble skrevet over en periode på ca 2000 år. Dette var de første kristnes bi-

bel, da NT ennå ikke hadde blitt skrevet på denne tiden. Det mange ikke er klar over er at historien om Jesu liv slik det beskrives i NT, er beskrevet gjennom profetier i GT. Så selv om vi fjerner historien om Jesus i NT, finner vi fortsatt den samme historien i GT, beskrevet i detalj før det skjedde.

Ifølge profeten Mika (ca 700 f.Kr.) skulle Messias (gresk: Kristus) bli født i den lille byen Betlehem og ifølge Jeremias (626-586 f.Kr.) ville det, i forbindelse med hans fød-sel, stige opp et klageskrik fra Rama som var fylket Betlehem lå i. Dette var skriket fra alle foreldre som fikk sine barn myrdet av Herodes sine soldater (uttrykket Rama-skrik kommer fra denne hendelsen). Videre profeter Hosea (ca 750 f.Kr.) om flukten til Egypt, i Dommernes bok (ca 1050-1000 f.Kr.) at han skulle bosette seg i Nasaret, Moses (ca 1450 f.Kr.) forutsa at han skulle være en mektig profet lik Moses selv (som gjorde tegn og under og brakte en ny pakt til folket), profeten Sakarja (520-475 f.Kr.) profeterte at Messias skulle forrådes av en av sine nærmeste venner og selges for 30 sølvpenger, kong David (ca 1000 f.Kr.) at han skulle bli torturert og drept ved korsfes-telse, at soldatene skulle kaste lodd om hans kjortel, Jesaja (ca 700 f.Kr.) gir detaljerte be-skrivelser om hans lidelse og død og at han skulle bli lagt i en rik manns grav, profeten Jona avslører at han skulle oppstå fra de døde etter tre dager. Dette er bare noen få av alle de detaljerte profetier GT har om den kommende Kristus, så konklusjonen blir:

Det er ikke mulig å fjerne budskapet i NT fra Bibelen. Det er allerede skrevet på forhånd gjennom Det gamle testamentes mange profetier. Dette gjør Bibelen til den mest bemerkelsesverdige boken som fin-nes! Hvorfor ikke bruke noe av julen til å lese både GT og NT og selv finne ut om julens hovedperson virkelig er den han sier at han er?

Med ønske om en god og riktig jul!

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Jeg har avtalt å møte ham hjemme i blokkleiligheten på Finstadjor-det i Lørenskog, hvor han bor. Kona er på jobb, så vi to mannfolka hiver oss over en svær pizza, hygger oss, drikker brus og prater. Notatblokka og pennen får ligge så lenge, for her er det nok å henge fingrene i. Jeg har på forhånd spurt ham om han vil fortelle oss litt om sin livsreise og nevner at jeg har hørt at han røyka hasj i ungdommen. Den gang var det sett på som rimelig sært av folk flest. Han forklarer at han først drakk en del alkohol, men at det ble mindre drikking da han begynte å røyke hasj. Det var plager og omkostninger med drikkinga, og det var spennende med nye rusmidler.

– Jeg fikk faktisk en dom i ung-dommen, sier han.

uforglemmelige julI romjula for 36 år siden hadde 17-åringenOdd Gjevre en opplevelse som sitter somspikret i hans minne.

Odds Av Bjørn Olav Thune

MARITANYTT :: Nr. 4 – 2008 3

Tatt på fersk gjerningDet skjedde i romjula i 1972. Odd var 17 år og hadde flyttet fra Leira i Valdres til Oslo året før.

– Jeg var rotløs, rastløs og tom innven-dig og hadde en dyp lengsel etter kjærlig-het. Odd røyka hasj, jobbet i posten og leverte hasj til venner. Han visste ikke at han var avslørt og anmeldt. Lovens lang arm dukket opp på jobben, og Odd ble satt på glattcelle på Viktoria Terrasse i Vika. Han måtte avgi forklaring, men erklærte seg uskyldig. Han fikk vite at han skulle transporteres til Gjøvik fengsel, siden saken var i Vest Oppland.

– I nytt avhør i Gjøvik blånektet jeg for alt, selv om politimesteren sa han hadde mye på meg. Da de låste meg inn bak cel-ledøra raste min verden sammen, det var livskrise så det holdt, sukker Odd.

– Inne på cella fikk jeg angst og nerver. Jeg la meg på kne på cellegulvet og ropte ut i angst og fortvilelse: – Gud, hvis du fins, kan du hjelpe meg nå! Momentant gikk jeg fra krise og angst til den sterkeste fred. Det var som å bade i kjærlighet. All bekymring forsvant umiddelbart. Jeg fikk

en ny samvittighet og forsto plutselig at det var galt å bruke og å selge stoff.

Kortene på bordetDa fant han ut at han måtte avgi ny for-klaring og tilstå, derfor ringte han på klokka. Fengselsbetjenten virket brydd og sint. Han ville ikke tilkalle politimes-teren i julehelga, det var ingen vits å bry ham hvis ikke Odd hadde tenkt å legge alle kortene på bordet.

– Han kom på jobb og jeg ga en ufor-beholden tilståelse. Jeg opplevde meg tilgitt og glad, og gikk tilbake med fred og ro inni meg.

Inne på cella fikk Odd enda en tanke, så han ringte på fengselsbetjenten igjen for å spørre om han kunne få en bibel. Han fikk et nytestamente med gammel gotisk skrift, håpløst å lese i.

– Men, siden det var i juletida var det veldig mange juleblader å lese i. Jeg slukte alt jeg kom over som en nyfødt baby. Disse bladene bekreftet min egen opplevelse. Gud brydde seg virkelig om meg. Bestefar lærte meg om Gud og Jesus, og av mor lærte jeg å be aftenbønn. Fra

søndagsskole, prest og skolegang hadde jeg også hørt litt. Odd følte at han var kommet hjem. – Gud møtte meg virkelig på hjemmebane, han tåler å bli forstyrra, sier Odd og ler hjertelig.

Møtet med politiet og fengselsvesenet ga Odd den nødvendige motstanden som skulle til for å endre kurs. – Du får en smekk som svir, og der i fengslet skjønte jeg at livet kunne bli nytt. Da Jesus kom inn i livet mitt falt alt på plass, og jeg hadde fått noe sikkert å bygge livet mitt på. At samfunnet reagerte så kraftig den gangen var avgjørende. Da ba jeg til Gud. Derfor ble jo ”ruskarrieren” min veldig kort, det ble full ”røykestopp”. Da saken kom opp for retten, ble dommen gjort betinget.

Marita BruktbutikkLivet gikk videre. Selv om det ble slutt med hasjrøykinga, var det fortsatt mye som var vanskelig. Etter et samlivs-brudd giftet Odd seg for andre gang i 1983. Han levde sitt liv i familie og me-nighet på Lørenskog, og jobbet mange år i posten. I 2003 ble han sykemeldt.

Odds UFORGLEMMELIGE JUL

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Odd la alle kortene på bordet og ga en uforbeholden tilstå-

else: – Jeg opplevde meg tilgitt og glad, og gikk tilbake

med fred og ro inni meg. 32 år senere holder denne gleden

fortsatt. Odd er sikker på seier, og gjør som på fotballbanen.

MARITANYTT :: Nr. 4 – 20084

Odds UFORGLEMMELIGE JUL

Foto

: Ste

phen

Fol

de

Tiden gikk og Odd fant ut at han kunne spørre om hospiteringsplass for å jobbe i arbeidstrening. Det førte ham til Ma-ritas Bruktbutikk på Grünerløkka, hvor han begynte i august -04. Der jobber han mye sammen med Roar Skumlien, som har jobbet i Maritastiftelsen helt siden begynnelsen av 80-tallet og er en av de tidligere narkomane fra hippietiden som har gjort en formidabel innsats på skoler med Maritafilmen. Han var også med i Maritafilmen. På 80-tallet var de sammen i en bibelgruppe hjemme hos Roars foreldre.

– Roar er en skikkelig omsorgsperson. For meg var det ideelt å jobbe sammen med ham.

Fra hjelpetrengende til ressurspersonDet har gått fire år og Odd jobber fortsatt i Marita Bruktbutikk, men i dag som an-satt. Han er med i transporten, og gutta på bilen er hver dag ute i byen og henter varer som folk gir til bruktbutikken. Roar er transportsjef, og når han ikke er der, er det Odd som tar ansvar, ellers utfyller de

Gå til http://www.marita.no og klikk på Gi din gave online.

Her kan du bestemme hvilket formål du ønsker å støtte: Generell gave, ”Matpakke” Willy, Forebyggende Arbeid, Arbeid i Utlandet eller Arbeid blant Ungdom. Du kan velge å gi din gave med VISA, MasterCard eller PayEx-konto.

Som giver har du krav på skattefradrag for inntil kr 12 000. For å få denne fordelen må du oppgi ditt personnummer. Last ned full-maktskjema på marita.no eller ta kontakt med Maritakontoret på telefon 22 04 54 00.

NÅ BEHØVER DU IKKE LENGER GIRO FOR Å GI TIL MARITAArbeidstrening og oppfølginger en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-byggingsfase i livet. Dette tilbudet omfatter mennesker som er på vei ut av rehabiliteringsinstitusjoner eller fengselsopphold, eller som av andre årsaker har kommet i en livskrise. Maritas arbeidstrening omfatter bruktbutikken og andre tiltak Maritastiftelsen samarbeider med. Arbeidstreningen er tilrette-lagt individuelt. I bruktbutikken omsettes bøker, møbler, klær mm. Slik spares miljøet og er en motfak-tor til kjøp-og-kast-mentaliteten.

I tillegg gir omsetningen et kjærkomment bidrag til Marita-stiftelsens ulike satsninger, både i Norge og internasjonalt. En handel i bruktbutikken er derfor en inves-tering som når lenger enn øyet ser. God handel!

hverandre. Odd får mye skryt, både av le-derne og de andre ansatte for sin innsats. Han har utviklet seg til å bli en ressurs-person som betyr mye for kolleger, ikke minst de som nå er i arbeidstrening.

– Det har betydd enormt mye å jobbe i bruktbutikken, jeg kan vel kalle det en opptur. Bølgedaler har det vært og ikke alt har vært lett å takle. Konflikter oppstår og de må jo løses. Han berømmer miljøet

og sier at takhøyden er stor og omtaler arbeidsmiljøet som inkluderende.

– Noen sier at jeg og Roar er som et gammalt ektepar. Vi kan bli irriterte på hverandre, men etterpå ler vi av det hele, humrer Odd. Han legger ikke skjul på at det er mange små skritt som har tatt ham dit han er i dag. Det viktigste for Odd er at han kan begynne om igjen med Gud som utgangspunkt hver dag.

Foto

: And

ers K

risto

ffer W

iik

Det kan bli man-ge tunge tak på transporten, men sammen er Odd og Roar (inne i bilen) dynamitt!


Hvis ja, kan du tenke deg å bruke den-ne tiden til frivillig, meningsfylt ar-beid? Vi i Maritabutikken kunne gjerne trenge litt ekstra hjelp noen timer hver uke. Maritabutikken er en bruktbutikk nederst på Grünerløkka i Oslo. Her sel-ger vi brukte møbler, pyntegjenstander, inventar, bøker og klær. Hensikten med butikken er først og fremst å være et til-bud til mennesker som av ulike grunner trenger arbeidstrening og oppfølging på vei inn i – eller tilbake til arbeidslivet. Dernest er hensikten å skaffe inntekter til det utstrakte arbeidet Maritastiftelsen driver for å hjelpe mennesker.

Du er kanskje pensjonist, trygdet, stu-dent eller kanskje du jobber deltid? Hvis du har noen timer å avse hver uke, hører vi gjerne fra deg. Det vi bl.a. trenger hjelp til er: vareutpakking, prising, utplasse-ring, rydding og renhold. Det kan også være aktuelt med noe hjelp i butikken i form av kundebehandling over disk og på telefon.

Vi kan ikke tilby lønn, men et trivelig fellesskap og meningsfylt arbeid. Hvis dette er noe for deg, ta kontakt med Nils Rune Kind på telefon 930 94 701 eller email [email protected]

Bor du i Oslo-området og

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

6 MARITANYTT :: Nr. 4 – 2008

har tid til overs?

Butikken utvider og har nå ny trapp ned til kjellerlokaler. Stikk innom!Butikken utvider og har nå ny trapp ned til kjellerlokaler. Stikk innom!

Foto

: Ale

xand

er B

otn

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

7MARITANYTT :: Nr. 4 – 2008

OppstartenMaritastiftelsen støtter film- og fore-dragsholdere i både Russland og Hvite-russland som tidligere var rusmisbrukere. I 1999 ble Leiv invitert av myndighetene til Svetlogorsk i Hviterussland for å trene opp et forebyggende team. Det er dette vi ser frukten av nå, og programmet spres stadig til nye byer. Det var ordføreren og kommunistpartiets partisekretær som ønsket Leiv Holstad og Maritastiftelsen velkommen til å arbeide med de narko-mane i Svetlogorsk. Byen ligger bare ti mil nord for Tsjernobyl, og ble i 1986 sterkt rammet av ulykken ved atomkraftver-ket der. Dette førte til store depresjoner blant befolkningen, noe som kan forklare det ekstremt store narkotikaproblemet i

byen. – Det lå brukte sprøyter og utstyr i trappeoppganger og overalt under mitt første besøk, minnes Leiv. Den gang reg-net man med at 7000 av byens 70 000 innbyggere var sprøytenarkomane, og at 90 % av disse var hiv-positive. I dag sier folk: ”Vet du hvorfor det er færre narkomane i Svetlogorsk nå?” ”Fordi gravlunden har blitt større!”

Møtet med vennerDenne gangen kom kursdeltagerne fra ni hviterussiske byer i fra flere regioner. Seminaret ble holdt i byen Baranovich, i bygningen til rehabiliteringssenteret Re-turn, som er en del av Teen Challenge i Hviterussland. Det er fem slike sentre i landet. Veien hit er ikke dekket av asfalt,

så vi humper frem på en grusvei. Det første som møter oss før undervisningen starter er lyden av vakthunden Karkas. Høye rop og lyder fra et dusin gutter fra rehabiliteringen som har volleyballtrening har utløst bjeffingen. Karkas vil også være med i spillet og enser knapt to nyankomne nordmenn der han står bundet i kjettingen. Snart blandes dette med lyden av russiske sanger og melodier, og en norsk trompe-tist som faller inn. Leiv har til og med tatt opp munnspillet, som ble gjenstand for en ekstra sjekk i security på flyplassen

Rike på ressurser Seminaret ble en vitamininnsprøytning for de som allerede står i en slik tjeneste, og seminaret var også åpent for nye som

Leiv Holstad var nylig en uke i Hviterussland og Russland. Dit reiste han for å ha seminarer om forebyg-gende arbeid i skolene. Maritastiftelsens Bjørn Olav Thune, redaktør for MaritaNytt, var også med på reisen, og gir her en skildring av inntrykkene.

Ja til livet – Nei til rusAv Bjørn Olav ThuneI HVITERUSSLAND

Nikolai Balakirev, som før ødela sitt liv med narkotika, har blitt en ivrig forebygger i Hviterussland.

Tidligere narkomane får tro på at også de kan drive forebyggende arbeid.

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune


ønsker å benytte seg av dette verktøyet i rusforebyggingsarbeidet eller har et øn-ske om å jobbe med rusrelaterte tjenester. Det deltok ressurspersoner fra mange sammenhenger, som mødre fra ”Mothers against drugs”, rehabiliterte narkomane, folk som arbeider med barn og ungdom, og unge voksne fra menigheter. Noen ønsket å åpne kaffehus og ”shelter” for gatefolk, mens andre drømte om alt fra å starte rehabiliteringssentre til å starte et forebyggende arbeid i sine byer. Over-skriften disse dagene var Visjoner, pla-ner og strategier. Sammen med praktisk info og nyttige tips om hvordan man gjør narkotikaforebyggende undervis-ning relevant og interessant for elevene, la Leiv også vekt på bibelske personers

liv, anskueliggjort ved sekulære eksem-pler, akkurat slik Jesus selv la frem sine lignelser og dagligdagse bilder. Etter intensiv undervisning av Leiv og hans hviterussiske kollega Nikolai Balakirev, satte deltagerne seg i grupper for å myl-dre og skrive ned sine visjoner, planer og strategier. Leiv viste til mange eksempler både fra forretningslivet og Bibelens rik-holdige persongalleri. Henry Ford skal visst ha sagt: – En plan som ikke er ned-skrevet er ingen plan.

Russerne overbevisteEtter fullført oppdrag i Hviterussland gikk turen til den russiske byen Smolensk, der vi skulle møte det forebyggende nar-kotika teamet og se om det var grunnlag

for å ekspandere. Og det var det! Tjenes-tene deres var etterspurt, og til og med den militære etterretningstjenesten som utdanner spioner brukte deres opplegg for å advare mot rus. Menigheten vi be-søkte hadde fem rehabiliteringssentre og potensialet for rekruttering av nye fore-byggende team er store.

PS. Kan du hjelpe?Det er ikke mulig å bruke offentlige midler til det internasjonale forebyg-gende arbeidet. Dette kan kun dekkes av private givere. Ta kontakt dersom du ønsker å gi konkret til dette. Utgiftene for foredragsholderne er lønn, reiseut-gifter, drivstoff, innkjøp av projektor, videoutstyr o.l.

Hvilke holdninger har disse elevene til narkotika? De har helt sikkert fått mye å tenke på etter Marita-filmen og

møtet med foredragsholderne.

Studenter på seminaret har gruppearbeid om hvordan drømmene deres kan bli til planer og konkrete strategier.

Det forebyggende teamet i russiske Smolensk, sammen med Leiv og Bjørn Olav.

Ungdommer med tro på framtiden. Disse har bestemt seg for ”å slutte før de har begynt” med narkotika! Full oppmerksomhet fra elevene i russisk skole.

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Ser

gei S

hupa

Foto

: A. A

rtom

Foto

: A. A

rtom


Leiv og jeg sitter i bilen på vei mot Russ-land og Smolensk Oblast (regionen) og suser av gårde på motorveien fra Hvite-russland til Russland. Sammen med Leiv og meg i bilen er det tre hviterussiske menn. Veien har to filer, og veiene er faktisk mye bedre enn de norske. Land-skapet er veldig flatt og minner om et pannekakeland. Vi deler norske, svenske og hviterussiske vitser og ler godt, men jeg skal snart få høre en historie fra vir-keligheten som nok sitter bedre i husken enn vitsene jeg allerede har glemt

Tolken Sergey Shupa (32) sitter midt mellom oss. Leiv har brettet ut et stort kart som viser Belarus og den delen av Russland vi er på vei til. Bakerst har Nikolai Balakirev (40) strakt seg ut ved siden av litt bagasje. Han er film- og fore-dragsholder og arbeider med forebyg-gende narkotikaprogram i skolene, og har bakgrunn som narkoman. Nikolai Fjodorov(42) er sjåfør, men også pastor. Tidligere var han gjenganger i fengslene. Han spiller russisk mollstemt musikk fra kassetter på full guffe, og ingen av disse låtene er å finne på VG lista, forståelig nok. Leiv er lettet og blunker lurt til meg når sjåfør Nikolai skrur ned volumet, og sier til meg: – ”Bjoorrn, Leiv har hørt min

historie før, men det er jo første gang jeg møter deg, så jeg vil gjerne fortelle min livshistorie til deg.” Jeg fisker notatblok-ken og pennen ut av lomma og skjerper sansene.

BarndomVi kjører forbi en by som heter Boris-so. – Jeg ble født i 1966 og dette er byen hvor jeg bodde mine første fem år. Ni-kolai får et trist drag over ansiktet og fortsetter: – Jeg har ikke vært der siden mitt gamle liv tok slutt. Mine foreldre var alkoholikere, ja hele familien var alkoho-lisert. Da jeg var fem år satt min far i spe-sialfengsel, noe han har gjort til sammen 40 år av sitt liv. Samme året frøs mor i hjel i vinterkulden. Hun var full, falt og sovnet i snøen, og kom aldri hjem igjen. Jeg ble sendt på barnehjem og gikk på spesialskoler. Nikolai manøvrerer plutse-lig bilen inn i en annen fil: – Så dere det? De to bilene foran holdt på å kollidere! Leiv er interessert i å vite hvordan det var å være Nikolai på spesialskole. Han for-teller at han var tilbake på en av skolene som voksen. – Inspektøren spurte meg om mitt etternavn og om jeg hadde vært elev der, og jeg spurte om hun kunne huske Fjodorov? – Det er noen personer

jeg vil huske resten av livet. Er du virkelig Fjodorov? Kan du huske du jaget meg rundt i klasserommet i 5. klasse? lurte hun på. Videre forklarer Nikolai oss at da han vokste opp måtte han alltid være sterk og forsvare seg selv. Det hendte læ-rerne brøt regler for å disiplinere barna med fysisk avstraffelse. – De slo oss i ho-det med kjepper og staver til de knakk i to. De lot oss gå uten mat et døgn, tvang oss til å spise sigaretter hvis vi ble tatt for røyking. Foreldreløse barn hadde det verst. Nikolai har ikke selv opplevd seksuelt misbruk, men kjenner til at en lærer ved en annen spesialskole ble dømt for det.

Kriminalitet og fengselUfortrødent forteller Nikolai videre at han fikk sin første straff for kriminalitet 16 år gammel. Han var bare 17 år da han ble innlagt på klinikk for alkoholikere. Som 18 åring fikk han tre års fengsel for vold og ran. Da han ble løslatt 21 år gam-mel, gikk det bare få måneder før han ble tatt og dømt for innbrudd. Denne dommen måtte han sone i Sibir. – På toget hjem fra Sibir traff jeg en fyr som fortalte meg om ”den lille bibel” fra Jo-hannes 3:16: For så høyt har Gud elsket

Født til å bli villHan var en gjenganger, og alt lå til rette for nye lovbrudd. En dag ble den onde sirkelen brutt.

Født til å bli vill

En nordmann og en hviterusser tar farvel i Minsk og ønsker hver-andre lykke til. De job-ber i samme bransje, Leiv Holstad og Nikolai Fjodorov. De bygger opp mennesker.

Nikolai gikk fra spesialskole til kriminalitet og fengsel. Siste

gang han gikk ut fengselspor-ten fikk han en ny familie. Nå hjelper han selv mange til et

nytt liv med mening.

Av Bjørn Olav Thune

Foto

: Nik

olai

Bal

akire

v

Foto

: Nik

olai

Bal

akire

v


verden at han gav sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Han sa til meg: – Jesus elsker deg!

Spillegjeld og trøbbel– 26 år gammel ble jeg satt i fengsel igjen, men var ikke så opptatt av Gud og Bibe-len. Jeg visste det var en gruppe i fengslet som ba til Gud, men jeg spilte heller kort med de andre. Vanligvis smiler Nikolai mye, og han har fortenner av gull som det nesten blinker i når han åpner munnen. Nå smiler han igjen og minner oss på ordtaket om den som graver en grav for andre faller selv oppi den. – Jeg ble be-dratt for et stort beløp, og maktet bare å betale første avdraget. 15. mai 1992 måtte jeg betale mer. Ingen av mine venner kunne hjelpe meg med å skaffe penger og jeg var virkelig i trøbbel. Nikolai var redd for hva de kunne finne på for å yd-myke og straffe ham, metodene var råe og umenneskelige. 14. mai manglet han 90 % av beløpet og var helt alene på cella om kvelden: – Gud, elsker du meg, hjelp meg! ba jeg. Neste dag, 15. mai, våknet jeg og tenkte kanskje Gud ville skrive en ekstra null på seddelen jeg hadde, men det skjedde ikke, gliser Nikolai.

En uventet løsningHan vekket naboen sin i cella ved siden av og fortalte om problemet til ham. Syv dager tidligere hadde denne mannen

begynt å tro på Jesus. Klokka var nå ti på dagen. Naboen hans sa at hvis han ikke hadde penger til å betale gjelda med når klokka ble 12 midnatt, kunne han komme tilbake til ham og si at Gud ikke eksisterer. Gulltennene blinker igjen og Nikolai er oppstemt: – En mann i fengs-let kom med 20 % av pengene, på vei til frokost stakk en annen til meg 15 % og slik fortsatte det. På kvelden hadde jeg 100 % av pengene og kunne betale all gjeld! Gud hadde gjort noe med hjertene til mine medfanger så de ga meg penger. Hvem tror du stilte opp på kvelden for å be sammen med de andre innsatte? Jeg gikk dit og sa: – Jesus, tilgi meg! Hvis det er mulig å gjøre noe i mitt liv, så gjør det! Nikolai stråler av glede og minnes dagen da 18 fanger ble døpt på fengslets bad. De sto på kne i det lille badet. Det var fortsatt Sovjet-tid i Hviterussland i

-92, men det var mange som ville tro på Gud i fengslet.

Hva nå? Hvor skal jeg gå?Hvor skulle han ta veien den dagen han ble løslatt? Det var ikke mulig å reise til et rehabiliteringssenter, slik som i dag.

– Borissa var min by, faren min kunne ikke hjelpe meg, onkelen min hadde en dom på 30 år, en annen onkel satt også inne. Søsteren min sonet ni år for drap. Hvor skulle jeg gå? Det var en åpen dør hjemme hos familien til Josif Latyshevich i Baranovich. De ventet sitt sjette barn,

men de inviterte også Nikolai, den gang 27 år gammel, til å bli sønn i familien. – I dag har de åtte sønner, pluss tre tidligere innsatte som har blitt adoptert. En av de som kom til familien etter meg hadde sonet 23 år for to drap. Jeg kjenner alle, de er kristne nå.

Det nye livVi stopper på en bensinstasjon og fyller kroppene våre med espresso kaffe og be-søker et lite hus med hull i gulvet. Ferden går så forbi klynger av hus, jorder, åkrer og skoger. Langs veien selger noen folk sopp. En flokk på minst 100 kuer beiter på en eng. Vi passerer et hus med ku-pler og jeg spør om det er en kirke. Nei, det er en kafé, får jeg til svar og alle rus-serne humrer og ler. Nikolai og et team begynte å besøke innsatte i fengslene, og etter hvert fikk Josif så mange ”barn” at de måtte starte et rehabiliteringssenter. Nå har det vokst til å omfatte fem sentre. Nikolai har fått hjelpe mange andre til å finne et tilfluktsted og en ny mening med livet. Han er gift med Vera, som han har fire barn sammen med. I dag er han pas-tor, som er det vi kaller prestene i frikir-kesammenheng. Nikolai har også vært en ansvarlig sentral leder for å introdusere Maritastiftelsens forebyggende program i Smolensk, Russland. Vi passerer grensen og nærmer oss byen Smolensk, og det må jeg si var en meget inspirerende kjøretur. Ingen trenger å være født til å bli vill.

Født til å bli vill

Et nytt rehabilite-ringssenter for gutter bygges opp i russiske Smolensk. Nikolai er sentral her også.

Vi besøkte et reha-biliteringssenter for jenter i Russland, som Nikolai har vært med å bygge opp.

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune

Foto

: Ser

gei S

hupa


Hvaskjer’a? Endringer blant de gateprostituerteI forrige MaritaNytt skrev vi om en ny giv rettet mot utenlandske prostituerte. Vi har fortsatt meget god kontakt med det norske rusmiljøet og fortsetter innsatsen med å mo-tivere disse til livsendring, men de siste årene har det vokst frem en annen utfordring som krever en annen type tilbud. For 8-9 år siden begynte prostitusjonsmiljøet å endre seg. Det kom stadig flere utenlandske gateprostituerte til Oslo, de fleste uten synlige rusproblemer. I dag utgjør disse flertallet av Oslos gatepro-stituerte, og mange av dem er brukere av Maritastiftelsens kontaktkafé. Flere av disse har signalisert et stort ønske om å kunne leve et annet liv, men det vil by på store utfordrin-ger å få dette til. Det er også en del konflikter mellom det norske og de utenlandske miljø-ene, noe som forsterker behovet for et annet tilbud til de utenlandske.

Prosjekt ”Ny karriere”Vi er nå i ferd med å utvikle et prosjekt som har som mål å gi dem opplæring og oppføl-ging over lengre tid til de er sikret jobb og et nytt nettverk i sine egne hjemland. Pro-sjektet heter ”Ny karriere” og består av tre faser. Fase en, som består i å få en relasjon til jentene, intervjue dem og kartlegge deres ønsker, har allerede begynt å ta form. Randi Søyseth, en av initiativtakerne, forteller: – Siden slutten av august 2008 har vi drevet oppsøkende virksomhet mot målgruppen og vært i kontakt med over 150 kvinner. Hver onsdag kveld oppsøker kvinnekafeens med-arbeidere de utenlandske jentene på strøket. Da serverer vi litervis med varm kakao og informerer om at kafeen er åpen hver torsdag formiddag for de som er interessert i å høre mer om prosjektet. Flere av jentene har tak-ket ja, og siden 4. september har kafeen vært samlingssted for disse hver torsdag mellom klokken 12 til 16, med felleslunsj kl 13. Det er sju medarbeidere ved Kvinnekafeen og tre av disse har utenlandsk bakgrunn (rumensk,

Bjørg (foran), Randi og Gemma (bak) er i gang med å lage kakao en onsdagskveld.

Teamet på vei ut om kvelden for å invitere

utenlandske prostituerte til Maritakafeen for sam-tale om ”Ny karriere” og

felles lunsj neste dag.


Foto

: Ste

phen

Fol

de

spansk og filippinsk). Disse får naturlig nok spesielt god kontakt med de kvinnene som snakker/forstår de nevnte språkene. De fun-gerer også som kulturformidlere og tolker overfor oss andre. Én av medarbeiderne har selv kommet ut av prostitusjon og er gjen-nom sitt eksempel med på å skape håp og tro på at det faktisk er mulig for en prostituert å få en ny karriere, hevder Randi optimistisk.

Samarbeid mot måletVi har også andre eksprostituerte blant Mari-tastiftelsens frivillige medarbeidere i inn- og utland som er en ressurs i en slik sammen-heng. I tillegg har Maritastiftelsen et utstrakt internasjonalt engasjement med kontakter i menigheter og andre sammenhenger, både i Øst-Europa, Afrika og Asia som vil kunne bidra med arbeidsplasser og oppfølging. Kontakter i utlandet er i gang med å sjekke interessen for tilbudet. Vi jobber med å få til et samarbeid med Oslo Kommune om fase 1, og statlige myndigheter med fase 2 og 3. Prosjektet har som overordnet mål at mennesker i prostitusjon som er motivert for endring, skal bli gitt muligheter for va-rig endret livsløp og få hjelp til sysselsetting, først og fremst i sine egne hjemland. Gjen-nomføringen har som mål at deltakerne etter tre år vil fungere i egen jobb uten økonomisk støtte fra prosjektet.

Kanskje du som leser dette har lyst til å jobbe frivillig i Maritastiftelsen? Gate-, kafé- og fengselsarbeidet venter på deg. Ta kontakt med oss for en prat.

M A R I TAs t i f t e l s e n

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende

informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnum-

mer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene

til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra

din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er

innrapportert til skattemyndighetene.

SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSENGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta

gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skat-tefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

Frivillighet gir energi. Det er en større lykke å

gi enn å få.

Sammen er vi dynamitt! Janet (t.v.), Bjørg, Gemma, Rosemary og Randi. Janet and Rosemary er praktikanter fra Hald internasjonale skole. Al

le fo

to: B

jørn

Ola

v Thu

ne

13

I 2006 ble fire norske byer tatt ut for å bli med i et oppfølgingsprosjekt for unge gjengangere. Oslo-prosjektet gjelder for områdene Øvre Frogner, Marienlyst, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker. I likhet med Stavanger-suksessen, som man kunne lese om i media tidligere, er resultatene fra Majorstua politistasjons prosjekt gode.

Verdien av forebyggingPå Perssons kontor diskuterer vi holdnin-ger som rører seg ute i samfunnet. Det er alltid givende å møte andre som ser ver-dien av forebygging blant ungdom, noe Maritastiftelsen har sansen for. Jeg nevner for henne at Det kriminalitetsforebyg-gende råd (KRÅD) tildelte i 1999 Leiv O. Holstad Den kriminalitetsforebyggende pris, hvor daværende justisminister Odd

Einar Dørum stod for utdelingen. Etter Aftenpostens oppslag om gjenganger-prosjektet ved Majorstuen politistasjon, er det ikke alle som har uttalt seg like begeistret på Aftenpostens blogg. Noen mener skattepenger heller bør brukes til å straffe, bure de unge inne og beskytte de lovlydige. Andre ser poenget med fore-bygging og forstår at det er lønnsomt å investere mye penger, tid og ressurser for å hjelpe unge som har begynt på den kriminelle løpebanen til en ny kurs.

MN: Har du selv lest bloggen, Hanne?– Nei, det har jeg nok ikke hatt tid til, men det er veldig hyggelig at prosjektet kan vi-dereføres, sier hun. – Noe riktig gjør vi jo, når så mange avstår fra kriminelle hand-linger. Å bare bure ungdommer inne har ingen hensikt. Vi jobber med de som har

Noen må ha tro på dem!Uttalelsen kommer fra Hanne Persson, politioverbetjent og leder for forebyg-gende avsnitt ved Majorstuen Politistasjon i Oslo. Hun er sentral i et gjengan-gerprosjekt og har stor tro på ungdommer. Midt i sin travle hverdag tok hun seg tid til en prat med MaritaNytt.

GjengangerprosjektetMajorstuen politistasjon startet med gjengangerprosjektet i 2006. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum var på-driver for dette, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og Justis- og politidepartementet. Av 40 unge gjen-gangere som takket ja til å være med i oppfølgingsprosjektet til politiet, har kun to personer hatt tilbakefall mens de har vært under oppfølging. Byrådet i Oslo har lagt merke til innsatsen. – Da vi fikk resultatene, så vi at politiet had-de funnet en metode som fungerte, sier byrådsleder Erling Lae til Aftenposten 18.10.2008. Derfor bladde han nylig opp én million kroner til å videreføre pro-sjektet og utvide gjengangerprosjektet med heltidskoordinatorer også i byde-lene Grønland, Stovner og Manglerud, som har flere unge gjengangere enn Majorstuen. I 2007 sto 141 gjengangere for nesten 1000 registrerte straffbare forhold i Oslo. Les mer i artikkelen En million til unge gjengangere på http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2719820.ece

Noe riktig gjør vi jo, når så mange avstår fra kriminelle handlinger, sier poli-tioverbetjent Hanne Persson. – Å bare bure ungdommer inne har ingen hensikt.

Av Bjørn Olav Thune

Foto

: Bjø

rn O

lav T

hune


Noen må ha tro på dem!

Foto

: Ste

phen

Fol

demulighet til å snu. Gjennom samhandling ser vi resultater. Hun understreker at ved Majorstuen politistasjon er det ca 80 % av de som kommer til en bekymrings-samtale eller avhør som aldri kommer igjen. – Som politi har vi en oppdager-funksjon og vi kan bruke strafferetten målbevisst. Vi som politi er pådrivere, men det er de gode hjelperne rundt bor-det i oppfølgingsteamet som kanaliserer den virkelige hjelpen til de unge.

OppfølgingsteamMN: Dette må ha krevd store ressurser og nitidig planlegging?

– Oppfølgingen har vært tett, svarer Hanne Persson. Nærmest ukentlig i tre år har prosjektkoordinatoren, lederen for forebyggende avsnitt, lederen for ungdomsetterforskningen, ungdomsju-rister fra påtalesiden, politistasjonens barnevernskonsulent og en rådgiver fra konfliktrådet hatt møter. Hver uke har de tatt ut statistikk, sett hvilke ungdommer som har begått kriminalitet flere uker etter hverandre. Ut ifra disse funn har de tatt opp 40 unge gjengangere som har samtykket til å få hjelp fra et oppføl-gingsteam, som selv involveres i sin egen forebygging. Sammen prøver teamet og ungdommene å finne gode prosesser.

ForsoningsmøteMN: Kan du forklare litt mer om hvordan teamet jobber?

– For det første, alt bygger på teorien ”Re-storative Justice” *(forsoningsmøte). I det ligger det et gjenopprettende element, sier hun. – Offer og gjerningsperson blir kon-frontert med hverandre i en megling. To parter, pluss andre berørte, får da gitt ut-trykk for hvordan de oppfatter saken. Det skjer prosesser hos gjerningspersonen, og han/hun får en helt annen opplevelse av hvilke konsekvenser forbrytelsen førte til. De blir klar over alvoret. Vi innførte stormøter og utvidet meglingsmøtet til flere enn fornærmede og gjerningsperson siden handlingen berører hele nettverket deres. Konflikter i klasserom kan faktisk berøre hele skoleklasser. Grep som gjø-res hjelper, og foreldre, verger, nettverk og ungdommene selv tar tak i tingene. Gode relasjoner frembringer gode resul-

tater. Persson poengterer at fornærmede får større plass enn i strafferetten for øvrig. Fornærmede kan stille gjerningspersonen spørsmål. Slik settes ord på følelsene, og begge parter kan faktisk gå ut av møtet og legge konflikten bak seg. Gjernings-personen kan få den gode følelsen som kommer av å ha gjort opp. Deretter skri-ves det en avtale. Etter at fornærmede har gått, blir gjerningspersonens familie, foreldre/verge og andre igjen som parter i dennes oppfølgingsteam.

Aksjer i ungdommen– Alle som har aksjer i denne ungdom-men blir med, sier Hanne engasjert. – Slik holdes første oppstartsmøte i opp-følgingsteamet. Mange av dem har hatt tiltak i fleng tidligere, men samordningen har vært dårlig. Her vet alle om hveran-dre og diskuterer hva som er den beste løsningen sammen med ungdommen. Er ungdommen dømt til samfunnsstraff, er friomsorgen også med i teamet. Opp-følgingskoordinatoren, politikontakten og en av mine forebyggere er alltid med. Styrken er at koordinatoren sitter hos oss og deltar i det pulserende livet på avsnit-tet, og er konsentrert om unge lovbrytere. Årsakene til at unge kommer på kant med loven er mange og sammensatte, men det er en vei ut av det, hevder Hanne.

MN: Hva mener du er det viktigste for å få en god relasjon til ungdommene?

– Vi kan sette inn tiltak på flere plan og jobber opp mot miljøer. Det kan bety å rydde opp i en vennegruppe i skolen. Om de ikke har gode rollemodeller, men får omsorgspersoner som ser de, kan mye gjøres. Motivasjon og muligheter! er stikkordene hun gir. – Her har vi en mulighet til å hjelpe noen videre. Der-for er ikke vi opptatt av straff, men av å tilpasse opplegg som kan gjøre dem til gode samfunnsborgere. Det viktigste er at noen må ha tro på ungdommene! slår Persson fast. Vi ønsker henne lykke til videre i sin samfunnsnyttige jobb. Hun er utvilsomt rett kvinne på rett sted til rett tid for denne jobben!

✳ Forsoningsmøte (Restorative jus-tice) betegner et relativt nytt begrep innenfor den tradisjonelle krimino-logien og er en form for oppvaskmø-ter som arrangeres mellom ofre og tiltalte i en politisak for å behandle konsekvensene etter kriminalitet eller overgrep. Konseptet har vært i bruk et par år i Norge, og ble snappet opp fra Storbritannia. Det brukes spesi-elt i saker om trusler, skadeverk eller lignende. Tanken bak konseptet er at ting kommer klarere frem når alle møtes, og eventuelle misforståelser kan da rettes opp. Kilde: Wikipedia

Vil du ha en bank somkjenner deg?

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen enkelt og billig ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er:Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale ■giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. Du kan stoppe tjenesten når du vil ■

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema som du må underskriveog sende tilbake til oss.A

vtal

egir

o


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe seg CD’en. Den perfekte julegave til slekt og venner.

Da denne CD’en ble utgitt lå “Svolvær-gutt” lenge på Norsktoppen.

Nå går det mot jul igjen, og vi anbe-faler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.

Plata kan du bestille direkte fra Maritastif-telsens kontor.

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill ”Deilige desember”.

Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. portoVed bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. portoVed bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto

Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: [email protected]

”Deilige desember”!

Julen nærmer seg, og vi håper du får noen fine dager sammen med familie og venner. I løpet av året er det mange av dere som har gitt en gave til Maritastiftelsens arbeid, og som gjennom dette er med på å gi mange et nytt liv. Dette er noe som varmer, både ansatte og frivillige medarbeidere i Marita og de enkeltpersoner som får hjelp.

Tusen takk!

Documents

Maritanytt nr 4 2008