Ungdomstrinn i utviklingVestre Toten kommune

Vestre Toten kommune

Nest minst i Oppland i areal: 249,6 km²

5. størst i Oppland i folketall: ca13 138 innbyggere

2

VESTRE TOTEN KOMMUNE

Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.

Vestre Toten kommune – status og utfordringer

• Vestre Toten kommune er en stor industrikommune (sysselsettingsandel i industrien på nær 40 %)

• 13 138 innbyggere og brukbar befolkningsvekst• Lavinntektskommune (får lite igjen av verdiskapningen…)• 770 årsverk og driftsbudsjett på 850 millioner kr• En kommune med betydelige svingninger i sysselsettingen • Leverer tjenester av høy kvalitet i en velfungerende

organisasjon

Vestre Toten kommune ble tildelt prisen «Årets Innovasjonsmiljø» sammen med SINTEF/NCE- Raufoss

Reinsvoll og Raufoss ungdomsskoler slås sammen til en ungdomsskole , Vestre Toten ungdomsskole, fra høsten 2017 Ny skole bygges på Raufoss med 7 paralleller – plass til 630 elever

Felles utviklingsarbeid for begge skoler er en god måte å bygge felles kultur påDette var en av begrunnelsene for å søke GNIST /ungdomstrinn i utvikling pulje 1

Skoleutvikling 2008 - 2015

v 2015 LæringsledelseLP

h 2014 GNIST - Skriving - HIL fortsLP

h 2013 GNIST Skriving - samarbeid med HILLP h 2013 Språk- og leseveileder ved skolen

v 2013VURDERINGSPROSJEKT

Samarbeid med HILØLULP

v 2011NY GIV

Grunnleggende ferdigheter - lavest presterende elever 10. trinnØLULP

v 2010 ØLU Grunnleggende ferdigheter - lesing i alle fag - kons lesekursLPh 2008 LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse Grupper på tvers av trinn

Hvordan leder og drifter man et profesjonelt læringsarbeid?

Utgangspunktet

Samarbeid og kapasitetsbygging

Kunnskapsanvendelseog økt læring

Noen kritiske faktorer (fallgruber)

Oppdraget

Mandat og struktur på styringsgruppa

Oppdragetsform og innhold

(The Knowing-Doing Gap)

Fordeling og mandat Eksterne/interne roller

Hvordan lede et profesjonelt læringsarbeid?Hvordan få alle med?

Hvordan sikre at arbeidet på de ulike læringsarenaene

blir fulgt opp?

ResultatetHvordan måler vi effekten?Har vi lykkes med arbeidet?

Hva er målet med arbeidet?

Ben Levins motto:Linking research & practiveand building capacity with focus on results

Hvis Ontarios utvikling på skoleområdet skullevært oppsummert i én setning, kunne det vært:

«varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis». Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios suksesshistorie.

Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt.

Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

Utviklingsorientert organisasjon

Organisasjonsutvikling gjennom dialog og samarbeid

Tydelig og dialogisk lederskap

Individuell kapasitetsbygging

Kollektiv kapasitetsbygging

Profesjonell skolekulturBenytter strategier som utvikler og utnytter kollektivets

engasjement og kompetanse til det beste for elevenes læring

Den doble lærer-og ledelsesrollen

Fra økt læringskapasitet til produktivt kvalitetsarbeid

Reflekterendeteam

Endret praksis i klasserommet

Hvordan skape kvalitet i kvalitetsarbeidet? (Roald)

Det gjør vi ved å gå fra generelle og uforpliktende debatter til effektive møter:

1. Alle er forberedt til møtet (fra medbestemmelse til medskaping)2. Det lages problemstillinger på forhånd slik at alle har med seg spørsmålsstillinger inn i møtet

(systemisk arbeid)3. Alle deltar med innspill, men man venter med motforestillinger (bare +)4. Alle deltar i motforestillingene (bare -)5. Rekkeframlegging (bare bestem – du begynner! Ikke: Hvem vil begynne?)6. IGP – (Individuell, gruppe, plenum). Skal man dykke dypt ned i organisasjonen og få til

kvalitativt godt arbeid, må man innom alle disse fasene7. SMT – (Situasjon, mål, tiltak. Det er viktig at alle har samme fokus – alle må diskutere enten

situasjon, mål eller tiltak, ikke flere av disse samtidig8. Ha forskningsfokus:

Positivt – hvorfor?Kan bli bedre – hvordan?

9. Varierte grupper – veksle mellom homogene grupper (team) og heterogene grupper (Lp)10. Distribuert ledelse: Bestem funksjoner i gruppa: Ledelse, sekretær, presentør osv. (Ikke si:

Hvem vil være?)11. Gå ut av pauserommet ved faglige diskusjoner – bryt gjerne opp faste konstellasjoner!12. Gå ut av møtet med en framovermelding – møtet skal altså ha et resultat!

Sosial kompetanse- Faglig, sosial og psykisk inkludering - Økt relasjonskompetanse (elev-elev-lærer)- Lp/klasseledelse

Nøkkelferdigheter- Lesing, skriving og regning- Fag/emner som bygger kompetanse i forhold

til å mestre framtidas samfunn

Kvalitet i opplæringØkt læringsutbytte

God sosial kompetanse

Kompetanse til å fungere godt i et moderne samfunn

Økt antall elever som gjennomfører videregående skole

Kvalitet i opplæring

Sosial kompetanse- Faglig, sosial og psykisk inkludering - Økt relasjonskompetanse (elev-elev-lærer)- Ingen elever skal oppleve seg mobbet

Læring Utvikling Trivsel

Org

anis

asjo

nsku

ltur

Lære

nde

orga

nisa

sjon

Organisasjonskultur

Lærende organisasjon

Den doble lærer-og ledelsesrollen

Fra økt læringskapasitet til produktivt kvalitetsarbeid

Reflekterendeteam

Endret praksis i klasserommet

Økt læringsutbytte

God sosial kompetanse

Kompetanse til å fungere godt i et moderne samfunn

Nøkkelferdigheter- Lesing, skriving og regning- Fag/emner som bygger kompetanse i forhold til å

mestre framtidas samfunn

Utviklingsorientert organisasjon

Organisasjonsutvikling gjennom dialog og samarbeid

Økt antall elever som gjennomfører videregående skole

Individuell kapasitetsbygging Kollektiv kapasitetsbyggingProfesjonell skolekultur

Benytte strategier som utvikler og utnytter kollektivets engasjement og kompetanse til det beste for elevenes læring

Tydelig og dialogisk lederskap

Konklusjon Grunnholdning: Alle elever kan lære

Vi må sette oss noen få nøkkelmål som det skal jobbes med over lang tid

Vi må holde oss strengt til disse/ holde oss til budskapet (både ledere og ansatte)

Vi må bygge ut den kollektive kapasiteten med hovedfokus på undervisningskvalitet

Vi må ha målrettede strategier (forsterke den kollektive kapasiteten gjennom å effektivisere arbeidsprosessene)

Vi må bevege oss fra breddelæring til dybdelæring

Intelligent ansvarliggjøring

Alle betyr alle

Tegn til endring….Individuell kompetanse

Fra Til• Mange sluttvurderinger• Lav grad av elevinvolvering• Ett fasitsvar • Lav grad av teoriforankret praksis• Kvantitet (mye på kort tid)• Lærebokstyrt undervisning• Lineær planlegging• Vanlig undervisning• Lav grad av prøve og feile-holdning• Lite fokus på skriving som

grunnleggende ferdighet

• Mer underveisvurdering• Høyere grad av elevinvolvering• Flere «riktige» svar• Høyere grad av teoriforankret praksis• Kvalitet (mindre på lengre tid -

dybdelæring)• Undervisning styrt av K06 i høyere grad• Baklengs planlegging i høyere grad• Mer variert undervisning• Høyere grad av prøve og feile-holdning• Høyt fokus

Tegn til endring….Organisatorisk læring

Fra Til• Delings-kultur• Lite effektive møter

• Systematikk i utviklingsarbeidet – noen med

• Faglig kompetente lærere og skoleledere

• Distribuert ledelsesfilosofi

• Noe kollektiv tenkning

• Høyere grad av delingskultur• Mer effektive møter (lærende

møter: Roald)• Høyere grad av systematikk –

nesten alle med• Mer faglig kompetente lærere og

skoleledere• Langt høyere grad av distribuert

ledelse• Høyere grad av kollektiv tenkning

RessurslærerenVeileder, motivator og kunnskapsspreder

JEG-SKOLE VI-SKOLE

Utviklingsarbeidet i praksis

Skolens læringsarenaer

• Aksjonslæring v/ Høgskolen i Lillehammer

• Interne utviklingsmøter v/ leder og ressurslærer

• Veiledningsmøter v/ ressurslærer

Aksjonslæring

• Oppstart/Plenum

• Planlegging

• Gjennomføring

• Refleksjon

Interne utviklingsmøter

• Plenum

• Fagteam

• Trinnteam

Veiledning• På trinn v/ Høgskolen i Lillehammer

- 1 gang per læringsaksjon

• Veiledning av enkeltlærere v/ressurslærer- Ved behov

• Veiledning i grupper v/ressurslærer- Hver 5. uke gjennom skoleåret

Tegn til endring….Elevenes læring

Fra• Liten grad av elevaktivitet• Liten bevissthet om

kompetansemål• Lite tid på førskriving• Liten bevissthet på de ulike

fasene i skriveprosessen• En del tid på prosessjobbing

i eng, norsk og matematikk

Til• Høy grad av elevaktivitet• Høy bevissthet om

kompetansemål• Mye tid på førskriving• Høy bevissthet på de ulike

fasene i skriveprosessen• Mye tid på prosessjobbing i

eng, norsk og matematikk