lesesenteret.no

02.05.2023

Skriving 2Ulike tilnærminger til skriveopplæring- Oppdagende skriving, skriving inspirert av rammeleik, tekstskaping som metode

2

Oppfølging etter forrige samling

Noe å tenke over - hvordan du veileder de ulike elevene i skriveprosessen?- hvordan du bygger stillaser rundt elevenes skriving

både på makronivå og mikronivå?

Noe å prøve ut- modellere skriving av felles tekst sammen med elevene- snakk høyt mens du skriver, hvordan synes du det fungerer?

3

Formål med økta

Få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene

Reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene

4

Hvorfor legge til rette for skriving fra skolestart?

Hva sier ulike språkforskere:

Carol Chomsky:Barn utforsker på egenhånd og oppdager forholdet mellom lyd og bokstaver. De bygger opp sitt eget regelsystem som gradvis vil nærme seg det ortografiske. Barn er klare for å skrive før de er klare for å lese.

Rutt Trøite Lorentzen: Barns tekster må verdsettes som de kommunikative ytringene de er, selv om de primært består av skribling. De voksne må hjelpe barna til å utrykke seg skriftlig ved å stille som samtalepartnere, sekretærer og veiledere.

Marie Clay:Barnets skriftkompetanse vokser fram i det sosiale samspillet med omverdenen. Den voksne må tilpasse den støtten som gis.

Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)

5

Lev Vygotsky- nærmeste utviklingssone

ElEleven mestrer alene

Eleven mestrer med

støtte

Elevenes mulige utviklingsnivå

Lise kan skrive navnet sitt, men trenger hjelp av en voksen til å lytte ut lyder i ord når hun skal skrive selv.

Ove kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp til å strukturere det han vil skrive.

Oppdagende skriving

7

Oppdagende skriving- tilnærming for de tidlige skrivere

Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese.

Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere gjennom å skrive.

Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon.

Begrepet oppdagende staving referer til den eksperimenterende stavingen som barn bruker når de forsøker å skrive ord ut fra det de vet om bokstavnavnene og/eller bokstavlydene.

(s. 14 i Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)

8

Gjennomføring av oppdagende skriving Felles opplevelse som utgangspunkt for skrivingen

Samtale:Felles samtale om opplevelsen.

Modellering:Den voksne viser et eksempel for å inspirere barna.

Tegn og skriv:Barn tegner og skriver om opplevelsen

Oversettelse/veiledning:«Barneskrift» oversettes til «Voksenskrift». Læreren oversetter skribleskrift til ortografisk skrift samtidig som hun lyderer sammen med eleven.

Publisering:Tekstene deles

9

Elevene bruker de bokstavene de kan

Elevens tekst:

Lærerens oversettelse:Så kjørte vi med buss.

Ved å gi elevene tilgang til flere ruter får de mulighet til å skrive en fortelling som har en tydelig fortellerstruktur.

11

Diskusjon

Muligheter og begrensninger-

oppdagende skriving?

Skriving inspirert av rammeleik

13

Skriving inspirert av rammeleik (Brostrøm, 2002)

Mykje av barns leik kan innehalda skriveaktivitetar.

Rammeleik er iscenesett og regissert leik. Elevane får tildelt ulike roller. Læraren er pådrivar. Leiken gir rom for læringsfremjande dialogar om språk. Elevane skriv seg til bokstavkunnskap. Leiken blir den felles opplevinga som rammar inn skrivinga.

Døme på iscenesett leik:-Flyplass-Avis-Gartneri-Butikk-Politikontor-Skole-Sjukehus

Sjukehusleik på 1. trinn

Læraren er sjukehusdirektøren, initierer skriving

Skrivinga kan gå føre seg på ulike stasjonar slik som: Namn på medisiner på apoteket Skriving av resept på

legekontoret Utfylling av blodprøveskjema Skriving av journalar på

sengepostar osv

Elevane må ha tilgang til enkelt leike- og skriveutstyr (skjema, etikettar, plakatar, strimler, stetoskop, pilleglass, sprøyter etc.)

Legekontor:

Skriving av reseptar.

Innskrivingskontor: Namnet på

pasienten på armband

Sengepost:

Skriving av journalar

16

Diskusjon

Moglegheiter og begrensningar-rammeleik og

skriving?

Tekstskaping som metode i begynnaropplæringa

18

Tekstskaping som metode

Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974) Eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med

delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.

Rutt Trøyte Lorentzen har utvikla Leimar sine teoriar (2000). Tekstskaping som metode «innhylla i dialog»

Tekst som elevar har laga sjølv er ”lettlest” i eigentleg forstand fordi elevane kjenner innhaldet i teksten før lesinga startar.

I lesesamanheng er det eit poeng å bruka tekstar med gjentakingsmønster. Gjentakingsmønsteret gir ein struktur som gjer teksten lett å lesa, lett å skriva/dikta (Håland, 2005).

19

Ulike fasar i tekstskaping

1. Opplevingsfasen Felles fagleg emne, høgtlesingsbok/tekst, erfaringar etc.

2. Samtale- og forteljefasen Samtalar om den felles opplevinga

3. Nedskrivingsfasen Læraren er sekretær og skriv ned elevane sine utsegner. Læraren lyderer

samstundes med skrivinga. Kan også fokusera på fonologisk medvit, stavingar, rimord, setningsstruktur osv.

4. Etterarbeidsfasen Teksten som arbeidstekst Fokus på bestemte lesebestillingar:

markera utvalde ord og bokstavar i teksten som elevane kjenner. Markera rimord, finna adjektiv etc. alt etter kva ein tidlegare har fokusert

på i undervisninga (tilpassa den einskilde eleven). 5. Gjenlesingsfasen

Gjera stas på tekstane

20

Bruk av mønster

21

Elevane sin tekst

22

Diskusjon

Moglegheiter og begrensningar-

tekstskaping som metode?

23

Noe å tenke over før neste leksjon

Noe å tenke over Hvilke tilnærminger tenker du passer for deg som lærer med de ressursene du har til rådighet på din skole og for dine elever?

Noe å prøve utVelg en måte å iscenesette en helhetlig skriveprosess for dine elever. Ta utgangspunkt i en eller flere av de tilnærmingene som vi har presentert. På neste samling kan dere dele disse erfaringene.