Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet

Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

k.l.berge@iln.uio.no

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Disposisjon

•Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

•Morsmålsundervisningen etter Kunnskapsløftet: tradisjoner og

faglige endringer

•Utfordringene og muligheter i en ny skole: skriving som

grunnleggende ferdighet basert på erfaringer fra Nasjonale

utvalgsprøver i skriving og Normprosjektet

3 >

Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse (1)

• Norsk skole er 13-årig: fra 6 til 18 år

• De første 10 år er skolen lovpålagt og avsluttes med

nasjonale eksamener: to skriveprøver i norsk + evt. en i

muntlig norsk

• De siste 3 år (videregående skole) er skole en rettighet:

den avsluttes med med nasjonale eksamener: to

skriveprøver i norsk + evt. en i muntlig norsk

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 >

Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse (2)

• Den videregående skolen er studieforberedende: 95% av

elevpopulasjonen går i videregående skole (gymnas)

• Norsk skole er en enhetsskole: undervisning foregår i

samlet klasse basert på årstrinn, det er få privatskoler

• Norskfaget er det samme for alle elever fra 1. til 13.

årstrinn

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 >

Morsmålsundervisningen etter Kunnskapsløftet: tradisjoner og faglige endringer (1)

•Utredningen Framtidas norskfag. Språk og kultur i eit

fleirkulturelt samfunn” 2006: en undersøkelse av

utfordringene

•Kunnskapsløftet (L06): kompetansemålbaserte planer,

grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver

•Lærerutdanningen på universiteter og høyskoler revideres

•Sentre for lesing, skriving og nynorsk i opplæringen

opprettes

•Norskfaget i Kunnskapsløftet endres radikalt

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 >

Morsmålsundervisningen etter Kunnskapsløftet: tradisjoner og faglige endringer (2)

• Skriftkyndighet/literacy som grunnlag for undervisning:

- Grunnleggende ferdigheter inn i alle fag, ikke bare i

norskfaget

• ”Tekstkultur” istedenfor ”litteratur”:

- muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster

• Retorikk som redskap for analyse og forståelse av muntlighet

• Sakprosa integreres i litteraturbegrepet

• En ny nasjonal historieforståelse knyttet til internasjonal tekst-

og språkhistorie

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 >

Morsmålsundervisningen etter Kunnskapsløftet: tradisjoner og faglige endringer (3)

• Forståelsen av fenomener som teksthistorie, tekstkultur,

sakprosa og retorikk er forankret i grunnleggende ferdigheter

forstått som literacy:

menneskenes muntlige og skriftlige ytringer i ulike tekstkulturer

i fortid og nåtid

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (1)

• Undervisning i skriving skal være evidensbasert: basert på

kvalitetssikret innsikt om skriveferdighet: skriveprøver

• Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av

hva skriving skal være i skolen: skrivekonstruktet

• Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av

normer for skriveferdighet: trinnmål/forventningsnormer

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (2)

• Undervisning i skriving skal være basert på prinsippet vurdering

for læring

• Undervisning i skriving er primært formativt orientert, men også

summativ

• Det er full metodefrihet for skriveopplæringen

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (3)

• Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til

rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker

hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år

• Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter

4 og 7 skriveopplæring er nådd

• Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling

av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen

• Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har

Skrivesenteret

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (1)

•De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet

•Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene

•Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse

•Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet

•Redskap for egenutvikling

12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (2)

•Det grunnleggende begrepet er tekst

–Snakke og skrive tekster

–Lytte til og lese tekster

•Det overordnede målet er tekstkulturell dannelse

–Tilpassing til tekstkulturer,

–Kritikk av tekstkulturer

–Refleksjon over tekstkulturer

13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (3)

•Skriving er grunnleggende for alle fag:

–Tekstkulturer og skrivetradisjoner (literacy) fra alle fag i skolen

er reflektert inn i skriveferdighetsbegrepet

•Tekster er multimodale

14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4)

•Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på:

–Argumentere, fortelle, forklare, beskrive

•Skriveferdighet er en kompleks ferdighet:

–Noen G-faktor finnes ikke

•Skrivehjulet fanger kompleksiteten

15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4)

•Skrivehandlinger

•Skrivemål

•Skriftens mediering + verktøy: vurderingsområdene

•Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og i forhold til de

generelle målene med skolen

•Situasjonskontekster og ytringer: elevenes faktiske skriving -

skriving som hendelse

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (5)

• Vurderingsområdene

• Tekstdimensjoner:

• Kommunikasjon: skriver og leser i teksten

• Innhold: tekstens indre og ytre referanser, diskurs, doxa, tematikk

• Tekstoppbygging: lokal og global tekststruktur

• Språkbruksdimensjoner

• Språkbruk: stil og register

• Formverk, rettskriving og tegnsetting: kodekompetanser

• Tekstens mediering

• Bruk/utforming av skriftmediet: håndskrift, grafisk utforming, design, estetikk,

multimodalitet, digitalisering

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av vurdering (1)

• Nasjonalt etablerte forventningsnormer/trinnmål ved

inngangen til 5. og 8. trinn

• Vurderingsskala basert på faktisk ferdighetsnivå

• Meget lav mestring på vurderingsområdet

• Lav mestring på vurderingsområdet

• På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet

• Høy mestring på vurderingsområdet

• Meget høy mestring på vurderingsområdet

• Vurderingsveiledning med referansetekster/modeller

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av vurdering (2)

• Primærtrekkmetoden er grunnlag for skrivevurdering

– Noen få trekk (handlinger/vurderingsområder) vurderes av gangen

• Elevene utfordres og prøves i så mange ulike handlinger som

mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag

• For hver elev utvikles en vurderingsprofil

• Antallet bedømmere av hver tekst økes: vurdering bør være et

kollektivt ansvar

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 >

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (1)

• Utviklingsarbeidet må være forankret i lærernes

hverdagspraksis og hverdagslige undervisningsforståelse

• Ledelsen ved den enkelte skolen (+ skoleeier) må ta ansvar for

og delta i utviklingsarbeidet

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

21 >

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (2)

• Lærere må gis muligheter til å utvikle en praksisbasert

forståelse av skrivekonstruktet

• Lærere må få konkret og enkel hjelp til å utvikle skriveoppgaver

basert på en faglig forståelse av skriving i alle fag, og ikke bare

i norskfaget? læremiddeltradisjonen må motarbeides

• Vurdering av skriving er krevende - formativt vurderingsarbeid

må være en bærende del av undervisningen

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

22 >

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (3)

• Den store skriveferdighetsvariasjonen på samme alderstrinn

legger til rette for individuelt tilpasset opplæring:

Elever på 5. trinn som skriver over eller mye over forventet ferdighetsnivå, ligger - som gruppe betraktet - på forventet ferdighetsnivå for 8. trinn

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

23 >

New Zealand results: How Children Differ in Writing Ability (kilde: Esther Smaill, University of Ontago

24 >

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (4)

• Skriving som grunnleggende ferdighet endrer kravene til

lærerens fagkompetanse, krever innsikt i disipliner som;:

• literacy-kunnskap,

• funksjonell grammatikk

• tekstvitenskap/tekstteori

• skriveutviklingsmetodikk

• vurdering og vurderingsteori

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)