Embed Size (px)
Citation preview
Harstad 11. november 2014
Skriving som grunnleggende ferdighet
Fem prinsipper for god skriveopplæring
Eksempler fra praksis
Iris Hansson Myran og Vibeke Lorentzen
Plan for økta dag 1
• Tenkeskriving
• Skriving som grunnleggende ferdighet
• Fem prinsipper for god skriveopplæring
Tenkeskriving
Skriveopplæring i alle fag
Rammer for elevenes skriving
Læringsfremmende responsarbeid
• Eksempler fra praksis: Praktisk, variert, relevant
Tenkeskriving
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving Presentasjonsskriving
- Utforske og prøve ut tanker
- Alt er lov
- Få fram ideer
- For meg selv
- Uorden
- For en leser eller lytter
- Form og rettskriving er
viktig
- Orden
Kan alle mestre Behov for mye støtte
Tenkeskriving- tankens fotspor
• Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord)
• Umulig å gjøre feil/ alt er lov
• Hold blyanten i bevegelse
• Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer
• Dere får 3 minutter
• Stikkordet er: ……..
• Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.
• Del med alle
Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
Tenkeskriving om:
Plastpose
• Introduksjon til nytt tema
• Oppsummering av tema/skrive sammendrag
• For å få til hyppige skriveaktiviteter
• Som støtte for samtale i klassen/gruppa
• Som igangsetter for skriving av lengre tekst
• I forbindelse med tekstlesing
- Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer
videre? ʺ
• Læringslogg
- Hva har jeg lært i dag?
- Hva var artig?
- Var det noe som var vanskelig?
- Er det noe jeg må øve mer på?
Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Når kan vi bruke tenkeskriving?
Under Trøndelagsutstillingen får elever ikke bare se kunst, men også prøve seg
som kunstskribenter.
Det er andre året forfatter Marte Huke og formidler Amalie Marie Selvik arrangerer skrivekurs for skoler i samarbeid med Den kulturelle skolesekken.
1. Etter omvisningen får elevene i oppgave å sette ord på tanker og følelser
2. Elevene plasserer gule (konkret hva de ser) og rosa lapper (tanker og følelser) under de
ulike kunstverkene
3. Elevene tenkeskriver fritt i fem minutter
4. Elevene skriver så en tekst hvor de beskriver hvordan det er å være et av
kunstverkene. Alle starter tekstene sine med «Jeg er…».
5. Tekstene elevene skriver blir publisert som en del av selve utstillingen.
Tanker som oppstår når dere ser kunstverket.
Beskrivelser av hva dere konkret ser.
Elevene samarbeidet to og to med å sette ord på sine første ord og betraktninger.
Skriving som grunnleggende ferdighet og
revidert læreplan
Learners should be collected from where they are(Gunther Kress)
Kan
Elevene må vises vei fra der de er
Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og
arbeidsliv
Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet
Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören
”Lilla röda boken”
Journalen
Svarta boken
Texter på
expeditionsdörren
Egna anteckningar
Avdelningens
dagbok
Avdelningens
samlingspärm
Almanacka
Krönikebok
osv…
Ritning
Bygghandling
Märkningar på tejp
Skyltar
Följesedel
Utsättningar
Lista vid
porttelefon
Tidrapport
Ritning(ar)
Etiketter runt järn
Markeringar på
vägg
Märkningar på
saker
Armerings-
spesifikation
Handskriven lista
Lassinformation
Fakturor
Fraktsedlar
Etiketter
Färdskrivarkort
Tankjournal
Texter på bilen
Text på
tankautomaten
Utlastningschemat
Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått
at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)
grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til
To forutsetninger for å jobbe
konstruktivt med grunnleggende
ferdigheter:
1. Tverrfaglig samarbeid
2. Skolens ledelse må sette av tid
til tverrfaglig samarbeid
Læreplanrevisjonen
Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående
fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk
Målsetting:
- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende
ferdighetene i fagene
- Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene
St. meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, s. 33.
Grunnleggende ferdigheter = literacy
De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her [i Kultur for læring], er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter.
Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. Det omfatter både «Reading, Writing and Numeracy», som inkluderer ferdigheter som «to identify, to understand, to interpret, to create and communicate».
St. meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, s. 33.
Fra læreplanmål til kompetansemål
L-97
I opplæringen skal elevene få
kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og
livssyn
Kunnskapsløftet
Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over
særtrekk ved kunst, arkitektur og
musikk knyttet til jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra jødisk
skrifttradisjon
En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og
bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.
Hva betyr å «skrive på fagenes
premisser»?
• Kunnskapsløftet vektlegger at alle lærere er
skrivelærere
Å kunne skrive er en fagovergripende kompetanse.
Samtidig er det slik at når vi leser og skriver i de
ulike fagene, må vi definere oss som regne-, lese-
og skrivelærere på fagets premisser.
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å
formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,
sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder
hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og
erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter
og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til
bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av
naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og
mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å
bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise
naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon.
Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster
som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og
mottaker.
Eksplisitt skriveopplæring
1. Skrive mye på fagenes
premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk formativ vurdering for
å fremme elevenes
skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske
skrivere
4. Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en
diskuterer tekst og skriving
Fem prinsipper for god skriveopplæring
SKRIV-prosjektet
• 10 teser om skriving i
alle fag (Jon Smidt)
• Formålsrette
skriveaktivitetene
• Sluttføring av
skriveprosjekter
Viktige elementer i effektiv skriveopplæring
1. Skrivestrategier2. Sammendrag3. Samskriving4. Tydelig formål5. Tekstbehandlingsverktøy6. Tekstbinding
7. Emnehjelp og planlegging av tekst
8. Utforskende aktiviteter9. Skriving som prosess10. Studere modelltekster11. Skrive for å lære
NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan».
Graham & Perin, 2007
Metastudien Writing Next
viser at undervisning i
skrivestrategier er det
mest effektive vi kan
gjøre for å utvikle
lavt presterende skriveres
skrivekompetanse.
(Graham & Perin, 2007)
Skrivestrategier
1. «…prosedyrer og teknikker som skrivere bruker
for å gjennomføre en skriveoppgave»
2. «… de valgene skriveren tar ved utformingen av
selve teksten»
(Hertzberg, 2006)
Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
• avkode oppgaveteksten
• klargjøre skrivesituasjonen,formål og mottaker
• sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet
• bruke strategier for idemyldring
• aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive
• bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet
• lage disposisjon
• modellere skriverammer
• bruke modelltekster
• modellere skriveprosessen
• tenkeskrive for å komme i gang
• ryddeskrive for å utvikle førsteutkast
• samskrive
• benytte skriverammer
• lese modelltekster
• skrive teksten i deler
• modellere skriveprosessen
• fortelle hva man tenker å skrive
• lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring
• revidere teksten på bakgrunn av respons
• bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning
• revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå
• prøve ut alternative formuleringer
• samskrive og revidere teksten sammen med andre
• tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten
• sammenligne med modelltekst
• lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen
• bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram)
• tekstbehandlingsverktøy
• ordbok
• søke gjengangerfeil, ordkort
• lese over på papir
• gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen
• respons
For eksempel:
Hvordan forstå oppgaven?
Pressøvelse for å forstå
oppgavebestillinga
• Hva spør oppgaven om?
• Hvordan vil du «vekte» de ulike elementene?
Arbeidsgang
- Ett minutt individuelt
- To minutter dele med læringspartner
- Plenum
Formuler kort bodskapen i den
samansette teksten på
mjølkekartongen frå Tine
Meierier. Peik på nokre
verkemiddel og den funksjonen
dei har i teksten.
Kommentar:
For å vise god kompetanse bør
du svare på ein presis måte og
bruke relevant fagspråk. Du kan
bruke omgrep frå retorikken,
men det er ikkje eit krav.
Hva spør oppgaven om?
Hvordan vil du ”vekte” de ulike
elementene?
Pressøvelse for å avkode oppgaven
Vedlegg:«Bethlehem 2005» av Banksy, 2005«SMS fra Gaza» av Mads Gilbert, 2009
Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMS-teksten. Hva er formålet med de to tekstene?
Kommentar:Du skal bruke et presist fagspråk. Du kan bruke begrep fra retorikken, men det er ikke et krav.
Gjenkjennbar struktur
• Tema og budskap
• Peke på virkemidler
• Hvilken funksjon har virkemidlene
Hva er gode skriveoppgaver?
Hva kjennetegner gode
skriveoppgaver?• Oppgavene bør ha et klart formål og en definert
mottaker.
• Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære».
• Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget.
• Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget.
• Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk.
Maagerø & Skjeldbred
Meningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekant
Formål (mottakere og
situasjoner der det
gir mening å uttrykke
seg)
Form (språk og
mønster)
Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet
En øyeåpner
Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene?
Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave
(Bakken, 2009)
Hva kan du se etter?
Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen:
o emnehjelp
o utforskende aktiviteter
o begrepsbank
o skriverammer
o modellering
o tydelig formål; mottaker og sammenhengen
teksten skal inngå i
Rammer for skriving
Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene
stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling
• Modellere skriveprosessen
• Bruke modelltekster som utgangspunkt for
samtale om tekst
• Dialog som støtte for skriving (VFL)
• Ta i bruk konkrete skriverammer som
støttestrukturer
Skriverammer
Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for
å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av
skriveprosessen.
• Ulike skjema
• Startsetninger
• Ordsamlinger
Skriverammer
• Et alternativ til det «store hvite arket»
• Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt
• Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst
• Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes
Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger
Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere
Innledning Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at…
I media har det den siste tiden vært
diskutert…
Første
argument
Temasetning:
Introduksjon av første argument
Kommentarsetninger:
Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon
Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel
Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Et viktig argument i diskusjonen er…
Først vil jeg trekke fram argumentet om…
Det første argumentet jeg vil trekke fram er…
Andre
argument
Temasetning:
Introduksjon av andre argument
Kommentarsetninger:
Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon
Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel
Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det andre argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Tredje
argument
Temasetning:
Introduksjon av tredje argument
Kommentarsetninger:
Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon
Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel
Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Fjerde
argument
Temasetning:
Introduksjon av fjerde argument
Kommentarsetninger:
Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon
Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder
Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Konklusjon Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til
konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram.
Konklusjonen er…
På bakgrunn av argumentene framsatt i
denne teksten vil jeg konkludere med…
Skriveramme for strukturering av innhold
(tematiske avsnitt)
Hvorfor bruke skriverammer?
Et alternativ til det «store hvite arket»
Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten
skal se ut til slutt
Elevene får erfaring med ulike måter å
strukturere og skape sammenheng i tekst
Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har
behov for dem lenger
Hvordan komme ut av rammene?
Det er mye diskusjon om hvorvidt
Genteknologi er farlig
Teksten med logiske koblinger
Det er mye diskusjon om hvorvidt
genteknologi er farlig. Motstanderne av
genteknologi, hevder at dette er farlig fordi
dette er ny teknologi innenfor bioteknologi
som vi ikke kjenner konsekvensene av enda.
De sier også at genteknologien analyserer
og foretar endringer på DNA-et til en
organisme, og dette kan medføre uante
konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen
misbrukes om det kommer i gale hender,
samtidig som og vi kan få svar vi egentlig
ikke ønsker å få. Men det er også sterke
argumenter i mot disse synspunktene.
Menneskene har brukt kunnskap om biologi
i gjennom tusenvis av år til å lage mat og
medisiner og genmodifiserte bakterier kan
produsere nyttige vitaminer og proteiner.
Insulin er et slikt protein som produseres av
genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNA-
analyser av blod og hår fra et åsted, være
med på å oppklare kriminalsaker. På samme
måte kan analyser av blod også finne ut om
du er bærer av arvelige sykdommer som
kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan
samtidig være løsningen på framtidas store
matutfordring. «Matsminke» bidrar til at
blant annet frukt og grønt kan fraktes over
store avstander uten at det råtner.
De som mener at genteknologi er farlig, hevder
at
Genteknologi er ny teknologi innenfor
bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene
av enda
De mener også at
Genteknologien analyserer og foretar endringer på
DNA-et til en organisme og dette kan få uante
konsekvenser
Et annet argument de bruker er at
Genteknologi kan misbrukes om det kommer i
gale hender
Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke
ønsker å vite
Men det er også sterke argumenter eller
dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse
er at
Menneskene har brukt kunnskap om biologi i
gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner
Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige
vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein
som produseres av genmodifiserte bakterier
DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan
oppklare kriminalsaker
Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige
sykdommer som kan bryte ut senere i livet
De hevder også at
Genmodifisert mat kan være løsningen på
framtidas stor matutfordring
«Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og
grønt kan fraktes over store avstander uten at det
råtner
–
Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram (LK06 – revidert):- Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og
drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til
disse
Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi
Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen:
• Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved kloning av dyr?
• Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien på en god måte?
• Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av genmodifisert mat?
• Hvis det ble aktuelt – ville du tatt en gentest for å undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge – disse også representert på Viten.no
(Wellington og Osborne, 2001)
Hvordan skape sammenheng i tekst?
Les mots qui assurent la cohérence d’un texte
Addition - tillegg et, en plus
Opposition - kontrast mais
Le temps - tid quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore
Cause - årsak parce que
Classification/ énumération -
oppregning
premièrement, deuxièmement, d’abord , le plus important
Illustration par exemple
Alternative ou
Restriction quand même
Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter
et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå-
Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær-
ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.
Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og
med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers
Tanker for din kunnskap på fagområdet.
Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for
mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har
mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.
Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag-
Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å
ta er fagbrev.
Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn-
lag for videre spesialisering innenfor et felt.
Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt
mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter
et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå-
Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær-
ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.
Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og
med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers
Tanker for din kunnskap på fagområdet.
Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for
mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har
mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.
Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag-
Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å
ta er fagbrev.
Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn-
lag for videre spesialisering innenfor et felt.
Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt
mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
Skriveramme brukt
i underveisvurdering
Brosjyre
- Kjent sjanger- Lett å tilpasse til ulike fag- Mulighet for å utfolde seg
kreativt- Reelle mottaker- Trening i å trekke ut viktig
informasjon- Kortfattet, men
sammenhengende
My hobbyHandball
ReferecesPicture, page 1:
http://ndla.no/sites/default/files/images/H
errehandball.jpg
Picture, page 2:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Pre
stigio_Krim.jpg
Picture, page 3:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Handballf
eld.svg
Picture page 5:
http://torshovsport.no/upload/2012/11/13/
select-solera-handball-blue-lightgreen-
11002146000-165.jpg
Why choose
handball as a
hobby?
Handball gives you a lot of
exercise meanwhile you are
having fun with your friends.
You learn to work as a team
which is a skill you need in all
parts of your life.
165
The ball
This is the type of handball my team uses
The handball is smaller than a
football and it`s small enough for
you to hold in one hand.
The size of the ball depends on
the age of the players:
Size 0: 7 – 9 years
Size 1: 10 – 12 years
Size 2: 13 - >
What is handball? A description of the
game
2 3 4
Summary of rules• After receiving the ball, players can pass, keep
possession, or shoot the ball.• If possessing the ball, players must dribble or
can take up to three steps for up to threeseconds at a time without.
• No attacking or defending players other thanthe defending goalkeeper are allowed to touch the floor of the goal area (within 6 metres ofthe goal). A shot or pass in the goal area is valid if completed before touching the floor. Goalkeepers are allowed outside the goal area, but are not allowed to possess the ball acrossthe goal area boundary.
• The ball may not be passed back to thegoalkeeper when he is positioned in the goal area. (wikipedia)
The rules of the game
Handball is a team sport. Two
teams of seven players each
pass a ball between themselves
and tries to throw the ball into
the goal of the other team.
My hobby is to play handball
and in this brochure you will
learn more about the game.
Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).
Handball is usually playyed indoors:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Prestigio_
Krim.jpg
Introduction
Professional handball matches is
played for two periods of 30
minutes each. The main focus of
the game is to put the ball into the
opposing teams goal. The team
that score the most goals, wins.
The playing field of handball is 40
times 20 meters big and in each
end of the court there is a goal on
each side.
The handball court seen from above
Like any games, there`s rules to
follow in handball as well. The
rules helps us to regulate the
behavior on the field, and with
no rules, there`s no fun .
The most common penalty in
hand ball is the free throw. The
free throws are equivalent to
the free-kicks in football. The
free throw restarts the game
after a foul is comitted by one of
the players.
TitreSous-titre
Références
Référence 1: Lorsque vous
utilisez des images à partir
d'Internet, vous devez entrer
l'url
Utilisez uniquement des
images qui sont disponibles
pour une utilisation publique à
flicr, word etc.
Référence 2: Quand citant des
informations sur des sites
comme wikipedia etc., vous
devez également citer l'URL
Résumé
165
L’image ou figure (emporter la boîte avant que insérerl’image).
Image caption/ figure caption
Contenu titre 3
Résumé de l’information le plus
important dans votre brochure
Nom de l’auteur
L’image ou figure (emporter la boîte avant que insérerl’image).
Image caption/figure caption
Main heading on
inside front cover
Content heading 1
2 3 4
Use text boxes for displayinggraphics and text you want to emphasize. Choose the appropriatesize, background colour and placement on the page.
Content heading 2
When the reader opens your
brochure, this is the first text he
or she will see. This is thus the
best place for introducing the
information you want to present.
Make your text interesting and
important in order to make the
reader read the rest of your
brochure.
Image/figure (erase boxbefore inserting image).
Image caption/figure caption
Image/figure (erase boxbefore inserting image).
Image caption/figure caption
On pages 3, 4 and 5 you will find
the main message of the
brochure. You may structure the
contents of these pages in
several different ways.
You may present one main topic
or several closely related sub-
topics, one on each page. All sub-
topics should have their own
introduction. Remember that all
sub-sections must be directly
related to your introduction on
page 2.
You may use images and
captions, make text boxes and
use sub-headings.
Introduction
Modelltekst som ramme
Kompetansemål i norsk
Tolke og vurdere sammenhengen mellom
innhold, form og formål
Bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i
samtaler om tekst og språk
Gjøre rede for et bredt register av språklige
virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
Samtale om modelltekst
Hvor mange deler består teksten av?
Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene?
Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp?
Hva skjer etter kolon?
(Gro Dahle)
Samtale om grammatikk
Finner dere et vendepunkt i teksten?
Samskriving
• Samskriving er når elevene jobber sammen om
å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre
en felles tekst.
• I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst
og skriving.
• Samskriving fører til en bevissthet om hva man
gjør når man skriver.
• Samskriving er med på å utvikle elevene som
strategiske skrivere.
Samskriving
• Velg et yrke eller en gjenstand
• Dele/ det er lov å «stjele» ideer fra andre
• Finn to verb
• Skriv innledningen
• Skriv hoveddelen
• Skriv avslutningen
• Dele
Bruk av modelltekst i kunst og
håndverk
LK06:
• dokumentere eget arbeid i
multimediepresentasjoner
http://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE&list=UU6hNY1c-V1tToMXVyGBmSgA&feature=share
Hva er skriving i praktiske og estetiske fag?
Tenkeskriving Presentasjonsskriving
• Oppstart av nytt tema – skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling
• Oppsummering av tema - læringslogg• Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning• Skrive som utgangspunkt for samtale• Begrepstrening – forklare et fagbegrep• For å skrive ofte!
• Presentasjoner
• Rapporter og logg
• Dokumentasjon av arbeidsprosess
• Instruksjoner
Viktig del av elevenes forståelse forfaget!
Trenger støtte. Må læres!Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga
Læringsfremmende responsVurdering for læring
Sentrale prinsipp for
Vurdering for læring
Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
• Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
• Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
• Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
• Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
(udir.no)
Funn fra doktorgrad om vurdering
• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren
faktisk vurderer
• Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage
oppfatninger om hva de egentlig skal lære og
hvilke kriterier som ligger til grunn for
vurderingen
• Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver
som gjøres hjemme -> store forskjeller på
hvilken støtte elevene får
• Hva gjøres egentlig i klasserommet?
Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Skriveopplæringa må flyttes tilbake til
klasserommet!
Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes
skriveutvikling
Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)
• Respons må gis underveis i skriveprosessen
• Respons må være selektiv
• Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver
• Respons må motivere for revidering
• Respons må være forståelig og læringsfremmende
Revisjonskompetanse
• Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom
aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons
• Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og
leser
• Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og
oppnår et metaperspektiv på egen skriving
Revisjonskompetanse = skrivekompetanse
Å skrive er å omskrive!
Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi
«retter oss i hjel»?
Videorespons
Videorespons er en tidseffektiv metode for å
• gi respons underveis i en skriveprosess
• dokumentere vurdering
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/
Leseinstruks til lærer
• Dette synes jeg at jeg fikk til…
• Dette jobbet jeg med å få til…..
• Dette synes jeg var spesielt vanskelig…
• Kan du se spesielt på…
• Spørsmål til læreren…..
Å komme elevperspektivet i møte!
Linjerespons
• Tidseffektiv
responsmetode
• Fellesrespons på
elevtekster
• Særlig nyttig på deler
av tekst
• Felles språk til samtale
om tekst
• Relasjonsbygging med
utgangspunkt i fagetLÆRINGSLEDELSE
Samskriving
• Samskriving er når elevene jobber sammen om
å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre
en felles tekst.
• I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst
og skriving.
• Samskriving fører til en bevissthet om hva man
gjør når man skriver.
• Samskriving er med på å utvikle elevene som
strategiske skrivere.
Kunsten å lese elevtekster
Læreren som kjenner og kritiker
• Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert
• Hvordan du leser teksten spiller en sentral rolle i all vurdering av tekst
- let etter elevens prosjekt
- se etter utviklingsmuligheter
- ha fokus på nærmeste utviklingssone
(Eisner i Igland, 2013)
Lese over teksten
• Å lese bakfra bryter vanen
• Lese høyt - Leserøret
• Få andre til å lese teksten
Skrive- og lesestøttende verktøy
• Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ
modelleres
• Ordkort over ”Falske venner”
• Programvare som leser opp teksten
Noen nyttige nettressurser:
Textpilot
CD-ord
God grafisk utforming
• Valg av skrifttyper,
sideoppsett og bruk
av illustrasjoner gjør
teksten presentabel
for leseren
Når elevtekstene publiseres,
understrekes skrivearbeidet
som viktig!
Adaptasjon fra novelle til film
Læringslogg
Skriv i to minutter
Hva vil jeg ta med meg tilbake til egen praksis?
Hva er det første jeg vil prøve ut?
Hva ønsker jeg å dele med mine kollegaer og
hvordan skal jeg gjøre det?
