Click here to load reader

Skriving som grunnleggende ferdighet Fem …Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Skriving som grunnleggende ferdighet Fem …Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne...

  • Harstad 11. november 2014

    Skriving som grunnleggende ferdighet

    Fem prinsipper for god skriveopplæring

    Eksempler fra praksis

    Iris Hansson Myran og Vibeke Lorentzen

  • Plan for økta dag 1

    • Tenkeskriving

    • Skriving som grunnleggende ferdighet

    • Fem prinsipper for god skriveopplæring

    Tenkeskriving

    Skriveopplæring i alle fag

    Rammer for elevenes skriving

    Læringsfremmende responsarbeid

    • Eksempler fra praksis: Praktisk, variert, relevant

  • Tenkeskriving

  • Tenkeskriving og presentasjonsskriving

    Tenkeskriving Presentasjonsskriving

    - Utforske og prøve ut tanker- Alt er lov

    - Få fram ideer

    - For meg selv

    - Uorden

    - For en leser eller lytter

    - Form og rettskriving er

    viktig

    - Orden

    Kan alle mestre Behov for mye støtte

  • Tenkeskriving- tankens fotspor

    • Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord)

    • Umulig å gjøre feil/ alt er lov

    • Hold blyanten i bevegelse

    • Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer

    • Dere får 3 minutter

    • Stikkordet er: ……..

    • Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.

    • Del med alle

    Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

  • Tenkeskriving om:

    Plastpose

  • • Introduksjon til nytt tema

    • Oppsummering av tema/skrive sammendrag

    • For å få til hyppige skriveaktiviteter

    • Som støtte for samtale i klassen/gruppa

    • Som igangsetter for skriving av lengre tekst

    • I forbindelse med tekstlesing

    - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer

    videre? ʺ

    • Læringslogg

    - Hva har jeg lært i dag?

    - Hva var artig?

    - Var det noe som var vanskelig?

    - Er det noe jeg må øve mer på?

    Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

    Når kan vi bruke tenkeskriving?

  • Under Trøndelagsutstillingen får elever ikke bare se kunst, men også prøve seg

    som kunstskribenter.

    Det er andre året forfatter Marte Huke og formidler Amalie Marie Selvik arrangerer skrivekurs for skoler i samarbeid med Den kulturelle skolesekken.

    1. Etter omvisningen får elevene i oppgave å sette ord på tanker og følelser

    2. Elevene plasserer gule (konkret hva de ser) og rosa lapper (tanker og følelser) under de

    ulike kunstverkene

    3. Elevene tenkeskriver fritt i fem minutter

    4. Elevene skriver så en tekst hvor de beskriver hvordan det er å være et av

    kunstverkene. Alle starter tekstene sine med «Jeg er…».

    5. Tekstene elevene skriver blir publisert som en del av selve utstillingen.

  • Tanker som oppstår når dere ser kunstverket.

    Beskrivelser av hva dere konkret ser.

    Elevene samarbeidet to og to med å sette ord på sine første ord og betraktninger.

  • Skriving som grunnleggende ferdighet og

    revidert læreplan

  • Learners should be collected from where they are(Gunther Kress)

    Kan

    Elevene må vises vei fra der de er

  • Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og

    arbeidsliv

    Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:

    ”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet

  • Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören

    ”Lilla röda boken”

    Journalen

    Svarta boken

    Texter på

    expeditionsdörren

    Egna anteckningar

    Avdelningens

    dagbok

    Avdelningens

    samlingspärm

    Almanacka

    Krönikebok

    osv…

    Ritning

    Bygghandling

    Märkningar på tejp

    Skyltar

    Följesedel

    Utsättningar

    Lista vid

    porttelefon

    Tidrapport

    Ritning(ar)

    Etiketter runt järn

    Markeringar på

    vägg

    Märkningar på

    saker

    Armerings-

    spesifikation

    Handskriven lista

    Lassinformation

    Fakturor

    Fraktsedlar

    Etiketter

    Färdskrivarkort

    Tankjournal

    Texter på bilen

    Text på

    tankautomaten

    Utlastningschemat

  • Evalueringer av LK06 viser:

    at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

    at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

    grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

  • To forutsetninger for å jobbe

    konstruktivt med grunnleggende

    ferdigheter:

    1. Tverrfaglig samarbeid

    2. Skolens ledelse må sette av tid

    til tverrfaglig samarbeid

  • Læreplanrevisjonen

    Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående

    fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk

    Målsetting:

    - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende

    ferdighetene i fagene

    - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de

    grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

    St. meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, s. 33.

  • Grunnleggende ferdigheter = literacy

    De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her [i Kultur for læring], er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter.

    Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. Det omfatter både «Reading, Writing and Numeracy», som inkluderer ferdigheter som «to identify, to understand, to interpret, to create and communicate».

    St. meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, s. 33.

  • Fra læreplanmål til kompetansemål

    L-97

    I opplæringen skal elevene få

    kunnskap om:

    - jødenes historie i Norge

    - dialog mellom religioner og

    livssyn

    Kunnskapsløftet

    Elevene skal kunne:

    - beskrive og reflektere over

    særtrekk ved kunst, arkitektur og

    musikk knyttet til jødedommen

    - drøfte utvalgte tekster fra jødisk

    skrifttradisjon

    En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og

    bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

  • Hva betyr å «skrive på fagenes

    premisser»?

    • Kunnskapsløftet vektlegger at alle lærere er

    skrivelærere

    Å kunne skrive er en fagovergripende kompetanse.

    Samtidig er det slik at når vi leser og skriver i de

    ulike fagene, må vi definere oss som regne-, lese-

    og skrivelærere på fagets premisser.

  • Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

    Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å

    formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,

    sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder

    hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og

    erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter

    og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske

    utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til

    bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av

    naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og

    mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å

    bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise

    naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon.

    Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster

    som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og

    mottaker.

  • Eksplisitt skriveopplæring

  • 1. Skrive mye på fagenes

    premisser, og bruke skriving i

    kunnskapstilegnelsen.

    2. Bruk formativ vurdering for

    å fremme elevenes

    skriveutvikling

    3. Gjør elevene til strategiske

    skrivere

    4. Gi rammer som støtte for

    elevenes skriving

    5. Skap et klasserom der en

    diskuterer tekst og skriving

    Fem prinsipper for god skriveopplæring

  • SKRIV-prosjektet

    • 10 teser om skriving i

    alle fag (Jon Smidt)

    • Formålsrette

    skriveaktivitetene

    • Sluttføring av

    skriveprosjekter

  • Viktige elementer i effektiv skriveopplæring

    1. Skrivestrategier2. Sammendrag3. Samskriving4. Tydelig formål5. Tekstbehandlingsverktøy6. Tekstbinding

    7. Emnehjelp og planlegging av tekst

    8. Utforskende aktiviteter9. Skriving som prosess10. Studere modelltekster11. Skrive for å lære

    NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan».

    Graham & Perin, 2007

  • Metastudien Writing Next

    viser at undervisning i

    skrivestrategier er det

    mest effektive vi kan

    gjøre for å utvikle

    lavt presterende skriveres

    skrivekompetanse.

    (Graham & Perin, 2007)

  • Skrivestrategier

    1. «…prosedyrer og teknikker som skrivere bruker

    for å gjennomføre en skriveoppgave»

    2. «… de valgene skriveren tar ved utformingen av

    selve teksten»

    (Hertzberg, 2006)

  • Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen

    • avkode oppgaveteksten

    • klargjøre skrivesituasjonen,formål og mottaker

    • sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet

    • bruke strategier for idemyldring

    • aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive

    • bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet

    • lage disposisjon

    • modellere skriverammer

    • bruke modelltekster

    • modellere skriveprosessen

    • tenkeskrive for å komme i gang

    • ryddeskrive for å utvikle førsteutkast

    • samskrive

    • benytte skriverammer

    • lese modelltekster

    • skrive teksten i deler

    • modellere skriveprosessen

    • fortelle hva man tenker å skrive

    • lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring

    • revidere teksten på bakgrunn av respons

    • bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning

    • revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå

    • prøve ut alternative formuleringer

    • samskrive og revidere teksten sammen med andre

    • tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten

    • sammenligne med modelltekst

    • lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen

    • bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram)

    • tekstbehandlingsverktøy

    • ordbok

    • søke gjengangerfeil, ordkort

    • lese over på papir

    • gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen

    • respons

    For eksempel:

  • Hvordan forstå oppgaven?

  • Pressøvelse for å forstå

    oppgavebestillinga

    • Hva spør oppgaven om?

    • Hvordan vil du «vekte» de ulike elementene?

    Arbeidsgang

    - Ett minutt individuelt

    - To minutter dele med læringspartner

    - Plenum

  • Formuler kort bodskapen i den

    samansette teksten på

    mjølkekartongen frå Tine

    Meierier. Peik på nokre

    verkemiddel og den funksjonen

    dei har i teksten.

    Kommentar:

    For å vise god kompetanse bør

    du svare på ein presis måte og

    bruke relevant fagspråk. Du kan

    bruke omgrep frå retorikken,

    men det er ikkje eit krav.

    Hva spør oppgaven om?

    Hvordan vil du ”vekte” de ulike

    elementene?

  • Pressøvelse for å avkode oppgaven

    Vedlegg:«Bethlehem 2005» av Banksy, 2005«SMS fra Gaza» av Mads Gilbert, 2009

    Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMS-teksten. Hva er formålet med de to tekstene?

    Kommentar:Du skal bruke et presist fagspråk. Du kan bruke begrep fra retorikken, men det er ikke et krav.

  • Gjenkjennbar struktur

    • Tema og budskap

    • Peke på virkemidler

    • Hvilken funksjon har virkemidlene

  • Hva er gode skriveoppgaver?

  • Hva kjennetegner gode

    skriveoppgaver?• Oppgavene bør ha et klart formål og en definert

    mottaker.

    • Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære».

    • Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget.

    • Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget.

    • Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk.

    Maagerø & Skjeldbred

  • Meningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekant

    Formål (mottakere og

    situasjoner der det

    gir mening å uttrykke

    seg)

    Form (språk og

    mønster)

    Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet

  • En øyeåpner

    Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene?

    Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave

    (Bakken, 2009)

  • Hva kan du se etter?

    Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen:

    o emnehjelp

    o utforskende aktiviteter

    o begrepsbank

    o skriverammer

    o modellering

    o tydelig formål; mottaker og sammenhengen

    teksten skal inngå i

  • Rammer for skriving

  • Gi rammer som støtte for elevenes skriving

    Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene

    stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling

    • Modellere skriveprosessen

    • Bruke modelltekster som utgangspunkt for

    samtale om tekst

    • Dialog som støtte for skriving (VFL)

    • Ta i bruk konkrete skriverammer som

    støttestrukturer

  • Skriverammer

    Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for

    å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av

    skriveprosessen.

    • Ulike skjema

    • Startsetninger

    • Ordsamlinger

  • Skriverammer

    • Et alternativ til det «store hvite arket»

    • Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt

    • Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst

    • Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes

    Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

  • Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere

    Innledning Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at…

    I media har det den siste tiden vært

    diskutert…

    Første

    argument

    Temasetning:

    Introduksjon av første argument

    Kommentarsetninger:

    Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

    Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

    Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

    Motstandere av… mener/hevder/sier at…

    Tilhengere av... mener/hevder/sier at…

    Et viktig argument i diskusjonen er…

    Først vil jeg trekke fram argumentet om…

    Det første argumentet jeg vil trekke fram er…

    Andre

    argument

    Temasetning:

    Introduksjon av andre argument

    Kommentarsetninger:

    Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

    Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

    Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

    Et annet viktig argument er …

    Det andre argumentet jeg vil trekke fram er…

    Motstandere av… mener/hevder/sier at…

    Tilhengere av... mener/hevder/sier at…

    Tredje

    argument

    Temasetning:

    Introduksjon av tredje argument

    Kommentarsetninger:

    Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

    Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

    Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

    Et annet viktig argument er …

    Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er…

    Motstandere av… mener/hevder/sier at…

    Tilhengere av... mener/hevder/sier at…

    Noen hevder også at…

    Fjerde

    argument

    Temasetning:

    Introduksjon av fjerde argument

    Kommentarsetninger:

    Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

    Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder

    Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

    Et annet viktig argument er …

    Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er…

    Motstandere av… mener/hevder/sier at…

    Tilhengere av... mener/hevder/sier at…

    Noen hevder også at…

    Konklusjon Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til

    konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram.

    Konklusjonen er…

    På bakgrunn av argumentene framsatt i

    denne teksten vil jeg konkludere med…

  • Skriveramme for strukturering av innhold

    (tematiske avsnitt)

  • Hvorfor bruke skriverammer?

    Et alternativ til det «store hvite arket»

    Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten

    skal se ut til slutt

    Elevene får erfaring med ulike måter å

    strukturere og skape sammenheng i tekst

    Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har

    behov for dem lenger

  • Hvordan komme ut av rammene?

  • Det er mye diskusjon om hvorvidt

    Genteknologi er farlig

    Teksten med logiske koblinger

    Det er mye diskusjon om hvorvidt

    genteknologi er farlig. Motstanderne av

    genteknologi, hevder at dette er farlig fordi

    dette er ny teknologi innenfor bioteknologi

    som vi ikke kjenner konsekvensene av enda.

    De sier også at genteknologien analyserer

    og foretar endringer på DNA-et til en

    organisme, og dette kan medføre uante

    konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen

    misbrukes om det kommer i gale hender,

    samtidig som og vi kan få svar vi egentlig

    ikke ønsker å få. Men det er også sterke

    argumenter i mot disse synspunktene.

    Menneskene har brukt kunnskap om biologi

    i gjennom tusenvis av år til å lage mat og

    medisiner og genmodifiserte bakterier kan

    produsere nyttige vitaminer og proteiner.

    Insulin er et slikt protein som produseres av

    genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNA-

    analyser av blod og hår fra et åsted, være

    med på å oppklare kriminalsaker. På samme

    måte kan analyser av blod også finne ut om

    du er bærer av arvelige sykdommer som

    kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan

    samtidig være løsningen på framtidas store

    matutfordring. «Matsminke» bidrar til at

    blant annet frukt og grønt kan fraktes over

    store avstander uten at det råtner.

    De som mener at genteknologi er farlig, hevder

    at

    Genteknologi er ny teknologi innenfor

    bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene

    av enda

    De mener også at

    Genteknologien analyserer og foretar endringer på

    DNA-et til en organisme og dette kan få uante

    konsekvenser

    Et annet argument de bruker er at

    Genteknologi kan misbrukes om det kommer i

    gale hender

    Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke

    ønsker å vite

    Men det er også sterke argumenter eller

    dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse

    er at

    Menneskene har brukt kunnskap om biologi i

    gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner

    Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige

    vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein

    som produseres av genmodifiserte bakterier

    DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan

    oppklare kriminalsaker

    Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige

    sykdommer som kan bryte ut senere i livet

    De hevder også at

    Genmodifisert mat kan være løsningen på

    framtidas stor matutfordring

    «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og

    grønt kan fraktes over store avstander uten at det

    råtner

    Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram (LK06 – revidert):- Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og

    drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til

    disse

    Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi

    Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen:

    • Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved kloning av dyr?

    • Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien på en god måte?

    • Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av genmodifisert mat?

    • Hvis det ble aktuelt – ville du tatt en gentest for å undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke?

    Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge – disse også representert på Viten.no

    (Wellington og Osborne, 2001)

  • Hvordan skape sammenheng i tekst?

  • Les mots qui assurent la cohérence d’un texte

    Addition - tillegg et, en plus

    Opposition - kontrast mais

    Le temps - tid quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore

    Cause - årsak parce que

    Classification/ énumération -

    oppregning

    premièrement, deuxièmement, d’abord , le plus important

    Illustration par exemple

    Alternative ou

    Restriction quand même

  • Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter

    et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå-

    Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær-

    ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.

    Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og

    med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers

    Tanker for din kunnskap på fagområdet.

    Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for

    mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har

    mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.

    Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag-

    Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å

    ta er fagbrev.

    Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn-

    lag for videre spesialisering innenfor et felt.

    Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt

    mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

  • Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter

    et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå-

    Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær-

    ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.

    Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og

    med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers

    Tanker for din kunnskap på fagområdet.

    Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for

    mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har

    mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.

    Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag-

    Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å

    ta er fagbrev.

    Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn-

    lag for videre spesialisering innenfor et felt.

    Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt

    mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

  • Skriveramme brukt

    i underveisvurdering

  • Brosjyre

    - Kjent sjanger- Lett å tilpasse til ulike fag- Mulighet for å utfolde seg

    kreativt- Reelle mottaker- Trening i å trekke ut viktig

    informasjon- Kortfattet, men

    sammenhengende

  • My hobbyHandball

    ReferecesPicture, page 1:

    http://ndla.no/sites/default/files/images/H

    errehandball.jpg

    Picture, page 2:

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Pre

    stigio_Krim.jpg

    Picture, page 3:

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:Handballf

    eld.svg

    Picture page 5:

    http://torshovsport.no/upload/2012/11/13/

    select-solera-handball-blue-lightgreen-

    11002146000-165.jpg

    Why choose

    handball as a

    hobby?

    Handball gives you a lot of

    exercise meanwhile you are

    having fun with your friends.

    You learn to work as a team

    which is a skill you need in all

    parts of your life.

    165

    The ball

    This is the type of handball my team uses

    The handball is smaller than a

    football and it`s small enough for

    you to hold in one hand.

    The size of the ball depends on

    the age of the players:

    Size 0: 7 – 9 years

    Size 1: 10 – 12 years

    Size 2: 13 - >

    http://ndla.no/sites/default/files/images/Herrehandball.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Prestigio_Krim.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Handballfeld.svghttp://torshovsport.no/upload/2012/11/13/select-solera-handball-blue-lightgreen-11002146000-165.jpg

  • What is handball? A description of the

    game

    2 3 4

    Summary of rules• After receiving the ball, players can pass, keep

    possession, or shoot the ball.• If possessing the ball, players must dribble or

    can take up to three steps for up to threeseconds at a time without.

    • No attacking or defending players other thanthe defending goalkeeper are allowed to touch the floor of the goal area (within 6 metres ofthe goal). A shot or pass in the goal area is valid if completed before touching the floor. Goalkeepers are allowed outside the goal area, but are not allowed to possess the ball acrossthe goal area boundary.

    • The ball may not be passed back to thegoalkeeper when he is positioned in the goal area. (wikipedia)

    The rules of the game

    Handball is a team sport. Two

    teams of seven players each

    pass a ball between themselves

    and tries to throw the ball into

    the goal of the other team.

    My hobby is to play handball

    and in this brochure you will

    learn more about the game.

    Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).

    Handball is usually playyed indoors:

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:Elda_Prestigio_

    Krim.jpg

    Introduction

    Professional handball matches is

    played for two periods of 30

    minutes each. The main focus of

    the game is to put the ball into the

    opposing teams goal. The team

    that score the most goals, wins.

    The playing field of handball is 40

    times 20 meters big and in each

    end of the court there is a goal on

    each side.

    The handball court seen from above

    Like any games, there`s rules to

    follow in handball as well. The

    rules helps us to regulate the

    behavior on the field, and with

    no rules, there`s no fun .

    The most common penalty in

    hand ball is the free throw. The

    free throws are equivalent to

    the free-kicks in football. The

    free throw restarts the game

    after a foul is comitted by one of

    the players.

  • TitreSous-titre

    Références

    Référence 1: Lorsque vous

    utilisez des images à partir

    d'Internet, vous devez entrer

    l'url

    Utilisez uniquement des

    images qui sont disponibles

    pour une utilisation publique à

    flicr, word etc.

    Référence 2: Quand citant des

    informations sur des sites

    comme wikipedia etc., vous

    devez également citer l'URL

    Résumé

    165

    L’image ou figure (emporter la boîte avant que insérerl’image).

    Image caption/ figure caption

    Contenu titre 3

    Résumé de l’information le plus

    important dans votre brochure

    Nom de l’auteur

    L’image ou figure (emporter la boîte avant que insérerl’image).

    Image caption/figure caption

  • Main heading on

    inside front cover

    Content heading 1

    2 3 4

    Use text boxes for displayinggraphics and text you want to emphasize. Choose the appropriatesize, background colour and placement on the page.

    Content heading 2

    When the reader opens your

    brochure, this is the first text he

    or she will see. This is thus the

    best place for introducing the

    information you want to present.

    Make your text interesting and

    important in order to make the

    reader read the rest of your

    brochure.

    Image/figure (erase boxbefore inserting image).

    Image caption/figure caption

    Image/figure (erase boxbefore inserting image).

    Image caption/figure caption

    On pages 3, 4 and 5 you will find

    the main message of the

    brochure. You may structure the

    contents of these pages in

    several different ways.

    You may present one main topic

    or several closely related sub-

    topics, one on each page. All sub-

    topics should have their own

    introduction. Remember that all

    sub-sections must be directly

    related to your introduction on

    page 2.

    You may use images and

    captions, make text boxes and

    use sub-headings.

    Introduction

  • Modelltekst som ramme

  • Kompetansemål i norsk

    Tolke og vurdere sammenhengen mellom

    innhold, form og formål

    Bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i

    samtaler om tekst og språk

    Gjøre rede for et bredt register av språklige

    virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

  • Samtale om modelltekst

    Hvor mange deler består teksten av?

    Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene?

    Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp?

    Hva skjer etter kolon?

    (Gro Dahle)

    Samtale om grammatikk

    Finner dere et vendepunkt i teksten?

  • Samskriving

    • Samskriving er når elevene jobber sammen om

    å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre

    en felles tekst.

    • I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst

    og skriving.

    • Samskriving fører til en bevissthet om hva man

    gjør når man skriver.

    • Samskriving er med på å utvikle elevene som

    strategiske skrivere.

  • Samskriving

    • Velg et yrke eller en gjenstand

    • Dele/ det er lov å «stjele» ideer fra andre

    • Finn to verb

    • Skriv innledningen

    • Skriv hoveddelen

    • Skriv avslutningen

    • Dele

  • Bruk av modelltekst i kunst og

    håndverk

    LK06:

    • dokumentere eget arbeid i

    multimediepresentasjoner

    http://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE&list=UU6hNY1c-V1tToMXVyGBmSgA&feature=share

    http://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE&list=UU6hNY1c-V1tToMXVyGBmSgA&feature=share

  • Hva er skriving i praktiske og estetiske fag?

    Tenkeskriving Presentasjonsskriving

    • Oppstart av nytt tema – skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling

    • Oppsummering av tema - læringslogg• Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning• Skrive som utgangspunkt for samtale• Begrepstrening – forklare et fagbegrep• For å skrive ofte!

    • Presentasjoner

    • Rapporter og logg

    • Dokumentasjon av arbeidsprosess

    • Instruksjoner

    Viktig del av elevenes forståelse forfaget!

    Trenger støtte. Må læres!Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

  • Læringsfremmende responsVurdering for læring

  • Sentrale prinsipp for

    Vurdering for læring

    Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

    • Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

    • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

    • Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

    • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

    (udir.no)

  • Funn fra doktorgrad om vurdering

    • Lite samsvar mellom kriterier og det læreren

    faktisk vurderer

    • Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage

    oppfatninger om hva de egentlig skal lære og

    hvilke kriterier som ligger til grunn for

    vurderingen

    • Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver

    som gjøres hjemme -> store forskjeller på

    hvilken støtte elevene får

    • Hva gjøres egentlig i klasserommet?

    Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

  • Skriveopplæringa må flyttes tilbake til

    klasserommet!

  • Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes

    skriveutvikling

    Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)

    • Respons må gis underveis i skriveprosessen

    • Respons må være selektiv

    • Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver

    • Respons må motivere for revidering

    • Respons må være forståelig og læringsfremmende

  • Revisjonskompetanse

    • Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom

    aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons

    • Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og

    leser

    • Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og

    oppnår et metaperspektiv på egen skriving

    Revisjonskompetanse = skrivekompetanse

    Å skrive er å omskrive!

  • Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi

    «retter oss i hjel»?

  • Videorespons

    Videorespons er en tidseffektiv metode for å

    • gi respons underveis i en skriveprosess

    • dokumentere vurdering

    http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

    http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

  • Leseinstruks til lærer

    • Dette synes jeg at jeg fikk til…

    • Dette jobbet jeg med å få til…..

    • Dette synes jeg var spesielt vanskelig…

    • Kan du se spesielt på…

    • Spørsmål til læreren…..

    Å komme elevperspektivet i møte!

  • Linjerespons

    • Tidseffektiv

    responsmetode

    • Fellesrespons på

    elevtekster

    • Særlig nyttig på deler

    av tekst

    • Felles språk til samtale

    om tekst

    • Relasjonsbygging med

    utgangspunkt i fagetLÆRINGSLEDELSE

  • Samskriving

    • Samskriving er når elevene jobber sammen om

    å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre

    en felles tekst.

    • I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst

    og skriving.

    • Samskriving fører til en bevissthet om hva man

    gjør når man skriver.

    • Samskriving er med på å utvikle elevene som

    strategiske skrivere.

  • Kunsten å lese elevtekster

    Læreren som kjenner og kritiker

    • Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert

    • Hvordan du leser teksten spiller en sentral rolle i all vurdering av tekst

    - let etter elevens prosjekt

    - se etter utviklingsmuligheter

    - ha fokus på nærmeste utviklingssone

    (Eisner i Igland, 2013)

  • Lese over teksten

    • Å lese bakfra bryter vanen

    • Lese høyt - Leserøret

    • Få andre til å lese teksten

  • Skrive- og lesestøttende verktøy

    • Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ

    modelleres

    • Ordkort over ”Falske venner”

    • Programvare som leser opp teksten

    Noen nyttige nettressurser:

    Textpilot

    CD-ord

  • God grafisk utforming

    • Valg av skrifttyper,

    sideoppsett og bruk

    av illustrasjoner gjør

    teksten presentabel

    for leseren

    Når elevtekstene publiseres,

    understrekes skrivearbeidet

    som viktig!

  • Adaptasjon fra novelle til film

  • Læringslogg

    Skriv i to minutter

    Hva vil jeg ta med meg tilbake til egen praksis?

    Hva er det første jeg vil prøve ut?

    Hva ønsker jeg å dele med mine kollegaer og

    hvordan skal jeg gjøre det?