Skriving som grunnleggende ferdighet i

Kunnskapsløftet - en ny forståelse av

kunnskap?

Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Mål for presentasjonen:

• Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført?

• Hva er Rammeverk for grunnleggende

ferdigheter og hvordan skal det brukes?

• Skriving som grunnleggende ferdighet i

klasserommet?

Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?

«Kurt har vært truckfører i mange år.

Nesten helt siden han var liten. Først

gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.

Det likte Kurt dårlig, og han var ofte

sur. Men da Kurt ikke trengte å gå

mer på skole, skaffet han seg truck

og ble truckfører. Det liker han mye

bedre»

(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim

Hiorthøy).

Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og

arbeidsliv

”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

Dokumenterer: Økte krav til avansert skrift-/skrivekyndighet i de fleste sektorer i samfunnet

St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring

2004: vedtak i Stortinget om innføring av

fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30

2003-2004, Kultur for læring):

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne lese

• å kunne regne

• å kunne bruke digitale ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene går på

tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er

(skal være) innarbeidet i

kompetansemålene i fagene

Grunnleggende ferdigheter =

literacy:

De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er

helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole,

arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik

grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende

ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner

bredere enn bare det å kunne lese. 33 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur

for læring

Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt

kunnskapssyn

”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)

En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene

-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale

ferdigheter relevant innenfor faget.

To ulike kunnskapssyn?

L-97

I opplæringen skal elevene få

kunnskap om:

- jødenes historie i Norge

- dialog mellom religioner og

livssyn

Kunnskapsløftet

Elevene skal kunne:

- beskrive og reflektere over

særtrekk ved kunst, arkitektur og

musikk knyttet til jødedommen

- drøfte utvalgte tekster fra jødisk

skrifttradisjon

Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?

OECD: Definition and Selection of Competencies

(DeSeCO)

Tar sikte på å definere noen key competencies som

landets borgere trenger for å kunne fungere godt i

utdanning og yrke

• Å handle autonomt

• Å fungere sosialt i heterogene grupper

• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &

symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

Evalueringer av LK06 viser:

at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

Forsiktig utvikling av bevissthet

om grunnleggende ferdigheter

To forutsetninger for å jobbe

konstruktivt med grunnleggende

ferdigheter:

1. Tverrfaglig samarbeid

2. Skolens ledelse må sette av tid

til tverrfaglig samarbeid

I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag

1. Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene

2. Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

• Hva er det? • definerer de fem grunnleggende ferdighetene

• beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet

• Hvordan skal det brukes? • Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner

som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

• Verktøy for skoleledere og lærere? JA!

Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide

Å bearbeide tekster betyr:

Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter

ved dem

Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem

Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

Hva er vektlagt i skriving som grunnleggende ferdighet?

• Revisjonskompetanse

• Skrivestrategier

• Skrivehandlinger

• Om skrivehandlinger, se Skrivehjulet http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet/

• Se film om skrivestrategier http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/

• Se Utdanningsdirektoratets veiledning for norskplanen for mer om lese- og skrivestrategier http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Veiledning-til-revidert-lareplan-i-norsk/4-Oversikt-over-strategier/

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Skriving som grunnleggende ferdighet i

samfunnsfag

Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

Skriving som grunnleggende ferdighet i

norsk

Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for

praksis?

• Altså: læreplanene innebærer at opplæringen

skal gjøre elevene i stand til å snakke, lytte,

lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy på

fagrelevante måter. Hvordan?

• Eksplisitt opplæring gjennom stillasbygging/

scaffolding

Fem prinsipper for god

skriveopplæring

en beskrivelse av god praksis

Hva er effektiv skriveopplæring?

1. Skrivestrategier

2. Sammendrag

3. Samskriving

4. Tydelig formål

…

SKRIV-Prosjektet

Prinsipp1: Skrive mye i alle fag på fagets

premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

Bruke skriving som et verktøy for utforsking,

læring og refleksjon i alle fag

Eksplisitt opplæring i fagspesifikk skriving!

Tverrfaglig samarbeid

Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme

elevenes skriveutvikling

Fem teser om funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)

Respons må gis underveis i skriveprosessen

Respons må være selektiv

Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver

Respons må motivere for revidering

Respons må være forståelig og læringsfremmende

Prinsipp 3: Gi elevene strategier de kan ta i

bruk når de skriver

Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer

og teknikker som skrivere bruker for å

gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg

2006).

Å undervise i skrivestrategier er det mest

effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes

tekster (Graham & Perin, 2007)

Etablere formål – en viktig skrivestrategi

Forskningsprosjektet SKRIV viser at formålet med skrivinga er underkommunisert i norsk skole

Hovedfokus ligger på innhold og form

Elevene skriver stort sett med læreren som mottaker

Spørsmål læreren kan stille seg når han/hun utarbeider skriveoppgaver: Hvorfor skriver eleven denne teksten?

Hva skal den brukes til?

Hvem skal lese den?

Hvordan skal den vurderes?

Det handler om å skape meningsfylte skrivesituasjoner

Prinsipp 4: Gi rammer som støtte for

elevenes skriving

Å gi rammer for skrivingen handler om å gi

elevene stillaser for å støtte elevenes

skriveutvikling

Modellere skriveprosessen

Bruke modelltekster som utgangspunkt for

samtale om tekst

Ta i bruk konkrete skriverammer som

støttestrukturer

Modellering

Modellering vil si at læreren modellerer skriving for elevene sine

Elever og lærer forhandler om hvordan teksten skal bli

Gjennom modelleringsprosessen synliggjøres at det å skrive handler om å foreta en rekke valg

Modellering er viktig for å støtte elevene i skrivearbeidet og for å synliggjøre hva vi gjør når vi skriver

Modelltekster

En modelltekst er en tekst man bruker som

utgangspunkt for å for å diskutere tekstoppbygging og

typiske kjennetegn ved teksten med elevene.

Samtalen om teksten er svært viktig for at elevene skal

utvikle et metaspråk om tekst og skriving.

Modelltekster kan også brukes som inspirasjon og slik

motivere for egen skriving

Gode elevtekster er særlig nyttige som modelltekster

fordi de relevante å strekke seg etter

Læreren konstruere modelltekster for det enkelte

skriveformål

Rammer for skriving kan være bruk av modelltekster

Bruk av modelltekster der samtalen rundt tekstene er

sentralt

Bruk av elevtekst for å modellere hvordan

tematiske koblinger brukes for å skape

sammenheng i tekst:

http://youtu.be/9sZbl7N6-4o

Prinsipp 5: Skape et klasserom der en

diskuterer tekster og skriving

Dette prinsippet står i dialog med prinsippet «Å

gi rammer som støtte for elevenes skriving»

Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og

skriving handler om å skape en muntlig kultur

der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for

skriveopplæringa

Sett skriving på dagsorden!

Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og

lesing til en integrert del av undervisninga

Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i

faget

Å samtale om tekster innebærer å få øye på

forfatterhåndverket:

Hvordan innledes en fagartikkel?

Hvordan skapes struktur og sammenheng?

Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

Ressurser

• Veiledninger til læreplanene

• Ressurser fra nasjonale senter

• Om skriveopplæring: www.skrivesenteret.no

• Skrivestien – ressurs for skolebasert

kompetanseutvikling:

http://skrivestien.skrivesenteret.no/

• Læringsstøttende skriveprøver

Hva med lille-Kurt?

Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap

Det finnes ingen alternative karriereveier

Vi vet ikke hva som er «tidhøveleg» kunnskap om 20 år, men evnen til å bruke språket selvstendig og aktivt er en forutsetning for deltakelse i framtidas samfunn!