KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen for studieåret … total.pdfLesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (1-7 trinn) Lesesenteret 15+15 Høst og vår Lesing og skriving

Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget

KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018 inkludert akkreditering av nye enkeltemner for studieåret 2017/2018 Bakgrunn Dekanen har vedtatt føringer for emne- og programrevisjonen (EPR) siden 2009. I føringsdokumentet for studieåret 2015/2017 er det presisert at instituttene skal sørge for å følge opp følgende temaene innen utgangen av strategiperioden:

• Akademisk lesing/skriving • Studentaktiv forskning • Digital kompetanse • Internasjonalisering • Entreprenørskap/innovasjon

Dekan ba instituttene utarbeide en plan for dette arbeidet som skulle inkluderes i Handlingsplaner for 2015-2017 innen 1. mars 2016.

Instituttene ble bedt om å dokumentere arbeidet med oppfølging av disse punktene fra år til år i en kortfattet rapport (på maksimalt en side) for å sikre dokumentasjon av prosessen og god erfaringsoverføring.

Endringer for studieåret 2017/2018 Generelt om årets emnerevisjon kan vi bemerke at emnene blir stadig lesbare og oversiktlige, og er tydeligere i formidling om innhold, arbeidsformer og prøving. Vi har sett at det er viktig med et ekstra blikk på obligatorisk undervisningsaktivitet/arbeidskrav og vurdering. Vekting og omfanget av eksamen og eksamensdeler har vært et viktig fokusområde. Følgende punkter har vært kommentert i våre samtaler med instituttene, og som vi ønsker instituttene skal kvalitetssikre i emnebeskrivelsene før publisering:

• Vekting og omfang av eksamen og eksamensdeler • Begrepsbruk: godkjent/ikke godkjent for arbeidskrav, bestått/ikke bestått for eksamen • Oppdaterte navn på faglærer • All litteratur skal være listet alfabetisk • Tredeling av læringsutbytte (Dette er ikke et generelt problem, men vi har sett at noen ikke

har denne tredelingen)

Institutt for barnehagelærerutdanning Det er tre år siden ny nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanningen ble implementert. Den største utfordringene er fortsatt å finne gode løsninger på vurderingsformer som svarer til kravene i rammeplanen. Alle kunnskapsområder som består av mer enn ett fag har deleksamener.

I kunnskapsområdene natur, helse og bevegelse (NHB) og samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) er vektingen av de to eksamenene som er satt opp endret fra 40/60 % til 50/50 %. Endringen begrunnes med muligheter for å vekte de to fagene, naturfag og fysisk fostring, og samfunnsfag og RLE, likt i og med at de har like mange studiepoeng.

I tilknytning til ny utdanning har det også kommet en del ny faglitteratur og litteraturlistene har derfor hatt større endringer.

Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskrift om rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Fra høsten 2017 innfører regjeringen femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Søknad om akkreditering og etablering av Grunnskolelærerutdanningene – nye nasjonale rammeplaner ble behandlet av Kvalitetsutvalget 18. oktober 2016 i KU-HUM 30/16 Etablering av femårige grunnskolelærerutdanninger. Det er bare gjort små endringer i emnebeskrivelsene til de 4-årige grunnskolelærerutdanningene.

Nytt emne: MA thesis in Educational Sciences for international students på 60 studiepoeng IGIS har søkt om å opprette et nytt emne: MA Thesis in Educational Sciences for International Students på 60 studiepoeng. Instituttet sendte søknad til SIU i september om å få ta del i NORPART (som erstatter Kvoteprogrammet). Det overordnede målet med NORPART er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet. Dersom UiS får innvilget søknaden er det viktig at dette engelske emnet er på plass for innkommende studenter som skal skrive en MA-oppgave på 60 studiepoeng.

Nytt emne: Prestasjonsutvikling- trening og coaching på 15 studiepoeng IGIS har søkt om å opprette et nytt masteremne: Prestasjonsutvikling- trening og coaching på 15 studiepoeng. Instituttet har opplevd at mange potensielle masterstudenter som følger vår BA utdanning forsvinner til andre institusjoner fordi de ikke ønsker en så sterk utdanningsprofil, når de likevel er nødt til å ta PPU for å få undervisningskompetanse. Dette emnet tilfører programmet en idrettslig profil innenfor faggruppens kompetanse. Instituttet har inkludert dette emnet i bemanningsplanen for 2017-2019, og lagt det inn i neste års budsjett.

Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. mars 2013 en egen forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 som blant annet la større vekt på integrert utdanning der fagdidaktikk, fag og praksis er løftet frem. Rammeplanen ble implementert fra studieår, 2014/2015. Samtidig gikk instituttet fra emnestørrelser på 10 studiepoeng til 15 studiepoeng. Den gang ble det gjort en grundig revisjon ved hele instituttet. Det har ikke vært behov for store endringer i emner eller programmer i årets revisjon.

De største endringene finner vi på masternivå. Dette skyldes delvis at master i lesevitenskap har vært gjennom en programrevisjon og delvis at lektorstudenter som er tatt opp etter ny rammeplan nå kommer opp på masternivå.

Større endringer i emner for studieåret 2017/2018: MHI330 har gjennomgått stor revisjon, MLE325 og MLE355 er erstatningsemner og MLI325 er opprettet for å dekke manglende studiepoeng ved endring i størrelsen på masteroppgaven. Alle endringene gjøres innenfor eksisterende arbeidsplaner.

- MHI330 Historisk teori, metode og forskningslitteratur: Emnet er ikke nytt, men har gjennomgått en større revisjon.

- MLI355 Reading and teaching historical texts: contexts and conventions: Emnet opprettes fordi fra kull 2013 skal studenten skrive en masteroppgave på 45 studiepoeng, ikke 60 som tidligere. De skal dermed ta et emne på 15 studiepoeng i sitt niende semester. Emnet som er opprettet er særlig tilrettelagt lektorutdanningens profil og har fått tittelen MLI355 Reading and teaching historical texts: contexts and conventions.

- MLE325 Tekstens rolle i kulturen Erstatningsemne som inngår som nytt obligatorisk emne for både master i leseviteskap og lektor for trinn 8-13 med nordisk som fag 1.

- MLE355 Talespråk og skriftspråk: tilstand og endring: Erstatningsemnet er et nytt obligatorisk emne for både master i leseviteskap og lektor for trinn 8-13 med nordisk som fag 1.

Deling av emner Fakultetet har sendt søknad til Utdanningsdirektøren om deling av emnene EPF100, EPP100 og EPP101 i to mindre emner. Som del av våre lektor- og bachelorutdanninger må studentene, avhengig av sitt studieprogram, bestå enten

• EPF100 Examen philosophicum og Examen facultatum på 15 studiepoeng • EPP100 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 15 studiepoeng

eller for lektor realfag • EPP101 Examen philosophicum og Examen paedagogicum på 10 studiepoeng.

For alle emner gjelder det at undervisning og vurdering i den ene halvparten av emnet er uavhengig av undervisning og vurdering i den andre halvparten av emnet. Vi opplever ofte at studenter søker innpass for den ene delen av disse emnene, oftest for emner bestått ved andre institusjoner.

Fakultetet ønsker av ovennevnte grunner følgende deling av emnene: EPF100 deles i

• EXPHIL100 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng • EXFAC100 Examen facultatum på 7,5 studiepoeng

EPP100 deles i • EXPHIL101 Examen philosophicum på 7,5 studiepoeng • EXPAED101 Examen paedagogicum på 7,5 studiepoeng

EPP101 for lektor realfag deles i • EXPHIL102 Examen philosophicum på 5 studiepoeng • EXPAED102 Examen paedagogicum på 5 studiepoeng

Vår søknad om emnedeling er ikke ferdig behandlet. Navneendring på master i lesevitenskap I sak 16/00238-1 er det søkt om navneendring på programmet, til «Masterprogram i nordisk og lesevitenskap». Vi har ikke fått svar på søknaden.

Programplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) – nye nasjonale rammeplaner Kunnskapsdepartementet fastsatte ny rammeplan om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) den 21. desember 2015. PPU er landets største lærerutdanning og gir rett til å undervise fra 5-13 trinn. Viktigste endringer:

• Fra studieåret 2019 er opptakskrav mastergrad/hovedfag med ett undervisningsfag. Kandidater med bachelor i praktiske og estetiske fag gis unntak fra krav om master og kan tas opp til PPU.

• Fagdidaktikken skal knyttes til fag i studentens fagkrets som gir undervisningskompetanse. Programplanen til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for IKS ble behandlet av Kvalitetsutvalget i KU-HUM 32/16. Samlingsbasert Praktisk-pedagogisk utdanning IKS har utarbeidet et samlingsbasert PPU innenfor sin deltidsutdanning. Dette tilbudet er utviklet for å imøtekomme behovet til søkere som ikke er mobile og behovet for å utdanne flere pedagoger. Deltidsstudiet er samlingsbasert og går over to studieår. Det er laget en egen studieplan som er tilpasset en studentgruppe uten obligatorisk fremmøte til vanlig undervisning, men for eksempel med frammøteplikt på samlingene. KU får forelagt en skisse for studiestruktur på et samlingsbasert PPU. Dette tilbudet skal ha samme faglige innhold og krav som det ordinære PPU studiet. Med antall årlige samlinger som erstatning for vanlig undervisning, er organiseringen annerledes. Dette krever utbygging av nettressurser. Hvor mange studieplasser skal avsettes til samlinger? Institutt for musikk og dans (IMD) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i skapende og utøvende kunstfag (se egen sak KU-HUM 40/16) IMD har i mange år tilbudt PPU i musikk og dans. Dette er en viktig utdanning der mange av våre utøvende studenter innen musikk og dans velger å supplere sin utdanning med å ta PPU. PPU-utdanningen undervises av ansatte som selv har utøvende kunstfaglig bakgrunn, i tillegg til spesialisering innen pedagogikk og kunstfagdidaktikk. På bakgrunn av henvendelser fra personer med drama/teaterfaglig bakgrunn og samfunnets behovet for utdannede pedagoger har IMD tilpasset studiet for å inkludere flere. Dekan har vedtatt et navneskifte fra Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk og dans til Praktisk-pedagogisk utdanning i skapende og utøvende kunstfag gjeldende fra studieåret 2017/2018. Utvidelse til også å innbefatte teater og drama, krever nytt fagdidaktisk emne: PPU470-1 Fagdidaktikk drama og teater Dekan vedtok opprettelse av dette emnet i vår. Det er bearbeidet i høstens revisjon.

VEK103-1 Digitale skolekorpsstudier Pågående pilotprosjekt med digitale dirigentstudier (VEK 101-2) har vært en suksess så langt, og tidligere studenter etterspør oppfølgingsemne. Ressurser til emnet vil være innenfor IMDs ramme.

Nye valgemner ved omstrukturering av bachelorutdanning Kvalitetsutvalget behandlet omstrukturering av 4- årig bachelorutdanning i utøvende musikk i juni 2015. Gjeldende fra høsten 2016 har lengden på bachelorutdanning i utøvende musikk gått fra 3 til 4 år i tråd med den nasjonale normen. I årets revisjon er det gjort omlegginger i den nye 4- årige bachelorutdanningen. Omleggingen krever ikke ekstra ressurser utover det som allerede var en del av godkjent studieplan. Fagmiljøet har behov for en «pool» av valgemner som kan vurderes tilbudt fra år til år, i henhold til studentgruppe/instrumentalbesetning og økonomiske rammer.

Følgende valgemner er foreslått: - BAM4304 LYG III valgemne (Forkortning: Lytting og gehør) - BAM4330 Jazzhistorisk fordypning- John Coltrane - BAM4335 Glenn Gould – en nærlesing - BAM4340 Formidling og tverrfaglig arbeid - BAM4350 Orkesterspill - BAM4355 Partiturspill - BAM4360 Schenkeranalyse

Alle emnene er på 10 studiepoeng. Endring av emnestruktur Postgraduate Diploma – Music Performance Det er foreslått endring av emnestruktur på PDM100-1 på 60 studiepoeng til to emner på 30 studiepoeng:

PDM100-1- Extensive Instumental studies 1, 30 studiepoeng PDM100-2- Extensive Instumental studies 2, 30 studiepoeng Dette begrunnes i at studenter skal kunne avslutte 30 studiepoeng i høstsemesteret og gjennom det sørge for at studenter som slutter får godgjort 30 studiepoeng og at instituttet sikrer studiepoengproduksjon.

Etter- og videreutdanning Kompetanse for kvalitet emner Det gjort mindre endringer i etter- og videreutdanningsemnene. Alle Emnene videreføres:

Etter- og videreutdanning HUM studieåret 2017-2018 Emne Institutt/senter Studiepoeng Undervisningstermin Kompetanse for kvalitet Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (1-7 trinn)

Lesesenteret 15+15 Høst og vår

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (8-13 trinn)


Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 (8-13 trinn)


Engelsk 1 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Engelsk 2 (8-13 trinn IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 1 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 2 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 2 (8-13 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Andre emner administrert av UDIR Barns språk og språkutvikling i barnehagen Lesesenteret 30 Høst og vår Lærerspesialist, videreutdanning til lærerspesialist i norsk med vekt på lese-og skriveopplæring

Lesesenteret 60 Høst og vår (30) Høst og vår (15+15)

Egne emner Profesjonell veiledning av nye lærere - grunnemne

IGIS 15 Høst og vår

Profesjonslæring i utdanning og yrke – fordypningsemne

IGIS 15 Høst og vår

Kvalitetsutvalgets behandling: Instituttene er invitert til å presentere de endringene de har gjort ved årets emne- og programrevisjon og hvordan de har oppfylt dekanens føringer. Forslag til vedtak: KU-HUM anbefaler dekanen å vedta endringene for program- og emnerevisjonen for studieår 2017/2018 inkludert akkreditering av nye enkeltemner med de endringer som fremkom på møtet.

Stavanger 28. november 2016 Jorunn Melberg Aslaug Margareth Lunde prodekan kontorsjef for fag- og studiesaker Vedlegg:

- Dekanens føringer for emne- og programrevisjonen for strategiperiode 2014-2017 - Endringsoversikter fra instituttene

Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Dekan

DEKANVEDTAK: DEKANENS FØRINGER FOR REVISJON AV FAKULTETETS PROGRAM – OG EMNEPORTEFØLJE (EPR)

I STRATEGIPERIODEN 2015-2017 Siden 2009 har dekanen sendt ut føringer for emne- og programrevisjonen. Føringsdokumentet har vært et viktig strategisk verktøy i arbeidet med å videreutvikle studieporteføljen på fakultetet, særlig i lys av arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Arbeidet med implementering av sistnevnte er nå å regne som avsluttet ved fakultetet. Fakultetets portefølje strekker seg fra lærerutdanninger på alle nivå via humanistiske fag til utøvende studier i musikk og dans. I tillegg er mange av programmene regulert av nasjonale rammeplaner. Instituttenes respektive studieporteføljer er altså svært ulike, og har følgelig ulike behov for revisjon. Dette gjelder også oppfølging av strategien for utdanning og læringsmiljø. Instituttene har allerede ansvar for nødvendig vedlikehold av emne- og programporteføljen, og dette arbeidet vil fortsette som i dag i samarbeid med fakultetets studieadministrasjon. Etter ønske fra kvalitetsutvalget velger dekanen nå å styrke instituttenes autonomi i den delen av revisjonsarbeidet som gjelder oppfølging av strategiske føringer. Dette innebærer at instituttene selv prioriterer rekkefølgen av områdene som inngår i strategiens kapittel om utdanning og læringsmiljø som de ønsker å arbeide spesielt med i den årlige revisjonsprosessen. Utgangspunktet for føringene for EPR er fakultetsstrategiens punkt for utdanning og læringsmiljø (se den vedlagte fakultetsstrategien). Her er det en rekke målsetninger knyttet til utvikling av studieporteføljen og tiltak for å oppnå disse etablert. En rekke av disse målene har med videreutvikling av studieporteføljen å gjøre, og det er disse målene som skal innarbeides gjennom blant annet den årlige emne- og programrevisjonen De aktuelle temaene er:

1. Akademisk lesing/skriving 2. Studentaktiv forskning 3. Digital kompetanse 4. Internasjonalisering 5. Entreprenørskap/innovasjon

Som følge av dette, er det opp til instituttene selv å sørge for at alle disse temaene blir tatt inn i revisjonsarbeidet innen utgangen av strategiperioden. Dekanen forutsetter at instituttene utarbeider en plan for dette som inkluderes i Handlingsplaner for 2015-2017, som skal utarbeides i løpet av høsten 2014. En mal for utforming av handlingsplaner er under utarbeidelse. Det er imidlertid viktig at arbeidet

1

påbegynnes allerede i høstens revisjonsrunde som gjelder program- og emnerevisjonen for studieåret 2015/16. Dekanen har gjort noen endringer i rutinene for oppfølging av emne- og programrevisjonen. Hensikten med dette er å lette arbeidet noe for instituttene, samtidig som nivået på kvalitetssikringen blir like godt som før. Det vises til vedlagte reglementer og flytskjema for arbeidet. Instituttene bes om å dokumentere arbeidet med oppfølging av disse punktene fra år til år i en kortfattet rapport (maksimalt 1 side) til Kvalitetsutvalget for å sikre dokumentasjon av prosessen og god erfaringsoverføring. Hagbard Line-huset, 12.mai 2014 Elaine Munthe dekan Saksbehandler: Fredrik Skår, kvalitetskoordinator

Vedlegg: 1. Rammen for arbeidet 2. Administrativt flytskjema for gjennomføring av EPR studieåret 2015/16 3. Strategi for Det humanistiske fakultet 2014-2017

2

Vedlegg 1: Rammen for arbeidet Ved UiS skal det årlig foretas en gjennomgang av den samlede emne- og programporteføljen. På Det humanistiske fakultet gir Kvalitetsutvalget råd til dekanen om de føringene som bør være gjeldende for instituttenes revisjonsarbeid. Dette ble i år gjort gjennom vedtak i kvalitetsutvalgets møte 3.september 2013. Tradisjonelt har føringene dreid seg om operasjonalisering, konkretiseringer eller prioriteringer innenfor rammen av gjeldende interne og eksterne regler og forskrifter for studieprogram og emner. Pedagogiske prioriteringer har også blitt gitt som anbefalinger i forkant av revisjonen. Dekanens frist for godkjenning av EPR er 15. desember 2014. Det refereres til vedlagte flytskjema for interne frister. Det formelle grunnlaget for EPR er nedtegnet i Retningslinjer for studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger (se lenke), som igjen bygger på NOKUTs tilsynsforskrift : http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20130228-0237.html

Retningslinjer for studieprogramarbeid inneholder en sjekkliste for innhold og formaliteter rundt EPR. Denne sjekklisten er regelgrunnlaget for alt arbeid med vedlikehold og videreutvikling av emne- og studieporteføljen, og er den naturlige referansen for arbeidet. NOKUT har også utarbeidet veiledere til arbeid med studieplaner. Disse finnes her: http://www.nokut.no/no/Laresteder/Akkreditering-av-studier-og-institusjoner/Akkreditering-av-studietilbod/Korleis-sokje-akkreditering/ Retningslinjene finnes på denne lenken: http://ansatt.uis.no/getfile.php/Utdanningsutvalget/Retningslinjer%20for%20studieprogramarbeid%20200412%20for%20nett%20220612.pdf Arbeidet tar utgangspunkt i kapittelet utdanning og læringsmiljø i fakultetets strategi 2014-2017. Hovedføringer Utgangspunktet for føringene for EPR er fakultetsstrategiens punkt for utdanning og læringsmiljø (se den vedlagte fakultetsstrategien). Her er det en rekke målsetninger knyttet til utvikling av studieporteføljen og tiltak for å oppnå disse etablert. En rekke av disse målene har med videreutvikling av studieporteføljen å gjøre, og det er disse målene som skal innarbeides gjennom blant annet den årlige emne- og programrevisjonen De aktuelle temaene er: Akademisk lesing/skriving Studentaktiv forskning Digital kompetanse Internasjonalisering Entreprenørskap/innovasjon Dekanen vurderer tilstanden til fakultetets studieplaner å være godt innenfor minstekravene for kvalifikasjonsrammeverket, og vil i det videre arbeidet legge vekt på å oppfylle fakultetets strategi på området utdanning og læringsmiljø.

3

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20130228-0237.html

http://www.nokut.no/no/Laresteder/Akkreditering-av-studier-og-institusjoner/Akkreditering-av-studietilbod/Korleis-sokje-akkreditering/

http://www.nokut.no/no/Laresteder/Akkreditering-av-studier-og-institusjoner/Akkreditering-av-studietilbod/Korleis-sokje-akkreditering/

http://ansatt.uis.no/getfile.php/Utdanningsutvalget/Retningslinjer%20for%20studieprogramarbeid%20200412%20for%20nett%20220612.pdf

http://ansatt.uis.no/getfile.php/Utdanningsutvalget/Retningslinjer%20for%20studieprogramarbeid%20200412%20for%20nett%20220612.pdf

Nyttegjøring av data fra emneevalueringene Kvalitetsutvalget har hatt som en hovedoppgave å føre tilsyn med kvalitetssikringssystemet, herunder studentenes evaluering av undervisning. For at et kvalitetssikringssystem skal fungere, må man hele tiden sikre at tilbakemeldingen fra brukerne er tilstrekkelig. Dette betyr at brukerne får anledning til å gi tilbakemelding om forhold de mener er kritikkverdige og deretter se resultater av sine tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at vi bruker resultater fra emneevalueringen i arbeidet med revisjon av studieporteføljen. Dette må systematiseres, og årshjulet må tilpasses slik at studentenes tilbakemeldinger kan bidra til arbeidet med kvalitetsforbedringer. Dekanen ber instituttene gå kritisk gjennom emneevalueringene for å lokalisere så vel kvalitetsavvik som positive tilbakemeldinger og systematiserer og bruker evalueringene som et bakteppe for revisjon av konkrete emner og programmer.

Bistand i arbeidet Prodekan Jorunn Melberg, kontorsjef Aslaug Margareth Lunde og kvalitetskoordinator Fredrik Skår bistår gjerne instituttene i arbeidet med implementering av føringene. Dette kan gjennomføres på møter med institutter eller faggrupper. Ta kontakt med Fredrik Skår for nærmere avtale.

Rapportering på gjennomføring av emne- og programrevisjonen Dekanen ber om at instituttene utarbeider systematiske oversikter over ønskede endringer med tanke på dekanens godkjenning. Det vises her til vedlagte flytskjema for med oversikt over involverte prosesser og tidsfrister. Instituttene skal også gi tilbakemelding på hvordan de utfører arbeidet med å følge opp dekanens føringer for arbeidet. Rapporten skal inneholde presentasjon av prioriteringsprosessen og begrunnelse for valget av fokusområde, og ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilket område har vi arbeidet med? Hva har fungert? Hva har ikke fungert så godt som ønsket? Er det behov for støtte på noen områder?

4

Dekan

Stavanger 03.11.16

Orientering om emnerevisjon, IBU, høsten 2016

Etter tre år med utprøving av ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen minsker behovet for endringer. De største utfordringene har vært knyttet til å sette opp gode eksamener hvor de fag som inngår i et kunnskapsområde (antall fag varierer fra ett til tre) blir vurdert opp mot læringsutbyttene innen samme prøving. Jamfør rammeplanen for utdanningen skal være felles for fagene i kunnskapsområdene. Eksamener hvor det kun er satt opp en prøving har i de fleste tilfeller ikke fungert da dette har vært uryddig for studentene å forholde seg til. Alle kunnskapsområder som består av mer enn ett fag har derfor deleksamener.

I kunnskapsområdene natur, helse og bevegelse (NHB) og samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) er vektingen av de to eksamenene som er satt opp endret fra 40/60 % til 50/50 %. Endringen begrunnes med muligheter for å vekte de to fagene, naturfag og fysisk fostring, og samfunnsfag og RLE, likt i og med at de har like mange studiepoeng.

I tilknytning til ny utdanning har det også kommet en del ny faglitteratur, så litteraturlistene har hatt større endringer, noe vi ser igjen også i årets revisjon. Det er videre satt fokus på å redusere antall bøker i hvert emne da listene tidligere har vært lange, noe som fører til store kostnader for studentene hvor konsekvensene kan være at bøkene ikke blir kjøpt.

Pedagogikk faget: Kunnskapsområdene barns utvikling, lek og læring /BULL) 1. og 2. trinn, samt ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU):

- Utskifting av litteratur, ellers ingen større endringer.

Norsk og matematikk: Kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk (STM):

- har tatt bort felles tverrfaglig oppgave og knyttet oppgaver tydeligere opp til de enkelte fagene for å sortere emne bedre for studentene.

Forming, musikk og drama: Kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet (KKK):

I og meg at KKK består av tre fag har det vært problematikk å finne en eksamensform som dekker alle. Det har tidligere vært satt opp fire eksamener, en for hver av fagene og en flerfaglig prøving, men dette har vært svært krevende både for studentene og sensorene, så eksamensformen ble endret til en felles eksamen. I årets revisjon ble eksamen endret fra muntlig til individuell skriftlig eksamen.

- Mye språklige endringer, men ikke så mye innholdsmessig forandring

Samfunnsfag og RLE: Kunnskapsområdet religion, religion, livssyn og etikk (SRLE):

- Har lagt opp flervalgstester knyttet til temaene i undervisningen. - Har redusert antall bøker

Naturfag og fysisk fostring: Kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse (NHB):

- Vurdering av eksamen endret fra vekting 40/60 % til 50/50 %.

Praksis:

I rammeplanen for utdanningen er det krav om en tydelig progresjon i praksis. Hvordan progresjonen skal fremgå viser imidlertid ikke rammeplanen til. Det er derfor jobbet grundig med dette i årets revisjon. Kort beskrevet er fokusområdet for første trinn barnet, for andre trinn den voksne, og for tredje trinn organisasjonen. Praksisperiodene vil i tillegg være knyttet opp mot fagene på de aktuelle trinnene.

Karin Berner

IBU

Det humanistiske fakultet ved kontorsjef Aslaug Lunde UiS

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 10.11.2016

Emnerevisjon ved IKS for studiearet 2017/2018

Instituttleder ved Institutt for kultur- og språkvitenskap viser til dekanvedtak av 12. mai 2014 om dekanens føringer for emne- og programrevisjon og oversender med dette dokumentene som redegjør for emne- og programrevisjonen ved IKS. Oversikt over vedlegg finnes nederst i dette dokumentet. For emnebeskrivelser henviser vi til EPN. Det følgende er en redegjørelse for de større endringene på bachelornivå, på Praktisk-pedagogisk utdanning, i lektorutdanningen og på masterstudiene.

Endringer på bachelornivå Vi viser til skjemaet Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: bachelornivå, lektorutdanning og PPU (vedlegg 1) for en fullstendig oversikt over endringer på bachelornivå. Det er gjort få endringer i årets emnerevisjon, utenom på språkkorrekturplan og opprydninger. Endringer i engelskemner

Felles for alle fire grunnemner i engelsk er at det anbefales gode ferdigheter i engelsk som forkunnskap, og at engelskferdighetene også er en del av grunnlag for vurdering sammen med kursinnhold.

(L)ENG175 har nå tillatte hjelpemidler til eksamen for å gjøre prøvesituasjonen mer realistisk i forhold til den virkelige verden.

Felles for fordypningsemnene i engelsk er at begrepet «galskap» er byttet ut med begrepet «det monstrøse.» Dette er for å bedre reflektere hva kursinnhold, læringsutbytte og pensum faktisk dreier seg om. I tillegg setter det emnene inn i en større internasjonal og tverrfaglig forskningssammenheng.

1 Emne- og programrevisjon for studieåret 2017/2018 Institutt for kultur- og språkvitenskap

I ENG270 erstattes skriftlig eksamen med en tredagers hjemmeeksamen etter ønske både fra studenter og lærere, som mener dette gir bedre og mer variert eksamensform det semesteret.

For LENG360 skal lektorstudentene velge retning (språk/litteratur) med en gang og følger en intensiv forelesningsserie som gir dem tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å skrive bacheloroppgave. Det er urealistisk å tenke seg at de skal følge en slik forelesningsserie både i språk og litteratur for å siden velge en av retningene, da de uansett vil ha et mer intensivt opplegg enn bachelorstudentene.

Øvrige endringer

EPF100: Søknad er sendt fakultetet om å dele emnet i to: Ett emne for Examen philosophicum, og ett emne for Examen facultatum.

Endringer i emner i PPU Vi viser til dokumentet Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: bachelornivå, lektorutdanning og PPU (vedlegg 1) for en fullstendig oversikt over endringer. PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk

Omgripende endringer er gjort for å skape mer helhet i emnet og sørge for mindre overlapp med emnene PPU111/113 og PPU112/114, som er obligatoriske og felles for alle PPU-studentene. Områder som tidligere har vært lite vektlagt, f.eks. mobbing, IKT, entreprenørskap og interkulturell kommunikasjon, er synliggjort både i beskrivelsene av læringsutbytte og på litteraturlisten. Emnet er gjort mer relevant for studentene som i dette emnet har både yrkesfaglig og allmennfaglig bakgrunn. Ved disse grepene er kvaliteten hevet, også fordi pensumlitteraturen er mer internasjonalt orientert og forskningsbasert. Eksamensform er endret til individuell flervalgseksamen med varighet 1 time, 1/3 vekting, og individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 2/3 vekting. Disse vurderingsformene erstatter muntlig eksamen og skal samlet teste studentenes kunnskap, ferdigheter og forståelse/vurdering. Endringene er gjort av faglærer i samråd med faggruppen i pedagogikk samt andre involverte i PPU. PPUPH10/PPUPD10/PPUPH20/PPUPH20/LPRA40/LPRA50 Praksis

Det obligatoriske skriftlige arbeidskravet i praksisperiodene er tatt bort fra emnebeskrivelsen, men likevel ivaretatt på en måte som instituttet mener integrerer praksisopplæringen, pedagogikk og fagdidaktikk på en bedre måte enn i dag. Vi skal i enda større grad sørge for at studentens arbeid blir vurdert og fulgt opp på en faglig forsvarlig måte. Praksisveileder/-lærer i skolen har ansvaret for å veilede og vurdere studenten til bestått / ikke bestått både midtveis og til slutt i praksisperiodene. UiS sender praksisskolen veiledningsdokument som skal brukes i en planlagt veiledningssamtale med studenten, der studenten er forberedt og legger fram det som tradisjonelt har vært innholdet i arbeidskravet. På denne måten sørger man for en faglig og pedagogisk metarefleksjon om studentens planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningsarbeidet som en naturlig og integrert del av arbeidet som foregår i praksis. Slike veiledningsmøter og -situasjoner ser vi som egnet virkemiddel for å sikre kvaliteten på praksisperiodene. Praksisskolen leverer inn vurderingsskjema til UiS på slutten av praksisperioden.


Det er lagt til en presisering om at kun én praksisperiode kan være på eventuell egen arbeidsplass. PPU134 Samfunnsfag fagdidaktikk del 2 30 minutter muntlig eksamen med forberedelsestid erstatter 30 min muntlig eksamen uten forberedelsestid. Forberedelsestid er valgt for å gi studentene anledning til å vurdere og problematisere fagets temaer mer enn å reprodusere kunnskap.

Endringer i emner i lektorutdanningen Vi viser til dokumentet Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: bachelornivå, lektorutdanning og PPU (vedlegg 1) for en fullstendig oversikt over endringer. Det er gjort få endringer utover opprydninger i litteraturlister og læringsutbyttebeskrivelser. EPP100 og EPP101: Søknad er sendt fakultetet om å dele emnet i to: Ett emne for Examen philosophicum, og ett emne for Examen paedagogicum. For endringer i praksisperioder, se under PPU. Det er for øvrig gjort endringer i emner som inngår i lektorutdanningen på bachelornivå, master, pedagogikk og fagdidaktikk. Det henvises til disse.

Endringer på masternivå Vi viser til skjemaet Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: masternivå (vedlegg 2) for en fullstendig oversikt over endringer i emner på masternivå. Emnerevisjon for masterprogrammene historiedidaktikk, lesevitenskap og Literacy Studies for studieåret 2017/2018 består av noen mindre endringer, en større endring i MHI330 og oppretting av tre nye emner: to i lesevitenskap og et i Literacy Studies. I denne rapporten inngår også de endringene som angår lektorutdanningen for trinn 8-13 på masternivå. Navneendring på master i lesevitenskap

I sak 16/00238-1 er det søkt om navneendring på programmet, til «Masterprogram i nordisk og lesevitenskap». Svar er ikke mottatt per 10.11.2016. Nye emner og ny progresjon, master

Fra og med studieåret 2017/2018 ønsker IKS å opprette to nye emner knyttet til masterprogrammet i lesevitenskap, og ta ut to emner. Masterprogrammet i lesevitenskap var våren 2016 gjenstand for en programevaluering, med en intern og en ekstern rapport. I etterkant av evalueringen har fagmiljøet gått grundig gjennom programmet og emneporteføljen og ønsker følgende endringer:

• Emnet MLE305, Innføring i lesevitenskap går ut av emneporteføljen for master i lesevitenskap, men beholdes som obligatorisk emne for studenten på lektorutdanning for trinn 8-13 med nordisk som fag 1.


• MLE325 Tekstens rolle i kulturen inngår som nytt obligatorisk emne for både master i leseviteskap og lektor for trinn 8-13 med nordisk som fag 1.

• MLE355 Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring inngår som nytt obligatorisk emne for både master i leseviteskap og lektor for trinn 8-13 med nordisk som fag 1.

Som følge av revisjonen nevnt ovenfor vil emnet MLE335, Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og læringsformer bli flyttet til vårsemesteret og ikke lenger inngå i lektorutdanning for trinn 8-13. Ny studieprogresjon for master i lesevitenskap fra høst 2017:

1. ÅR Høst 2017 MLE325 MLE355 Vår 2018 MUT402 MLE335

2. ÅR Høst 2018 MLEMAS MLEMAS

Vår 2019 MLEMAS MLEMAS Ny studieprogresjon for masternivået på lektorutdanning for trinn 8-13 fra og med kull 2014:

4. ÅR HØST 2017 MLE325 MLE355 VÅR 2018 PED + PRAKSIS FAGDID

5. ÅR HØST 2018 MLE305 LMLEMAS

VÅR 2019 LMLEMAS LMLEMAS MLI355 Reading and teaching historical texts: contexts and conventions

For master i Literacy Studies beholdes emneporteføljen fra studieåret 2016/2017 uten større endringer. I lektorutdanning for trinn 8-13 med engelsk som fag 1 opprettes imidlertid et nytt emne. Emnet opprettes fordi fra kull 2013 skal studenten skrive en masteroppgave på 45 studiepoeng, ikke 60 som tidligere. De skal skal dermed ta et emne på 15 sp i sitt niende semester. Emnet som er opprettet er særlig tilrettelagt lektorutdanningens profil og har fått tittelen MLI355 Reading and teaching historical texts: contexts and conventions. MHI330 Historisk fagteori og metode Emnet MHI330 Historisk fagteori og metode har gått gjennom en større revisjon

• Nytt navn: Historisk teori, metode og forskningslitteratur • 2 nye læringsmål • Nytt innhold • Tilbys både høst og vår

Faglig begrunnelse for endring:

- Knytte teori- og metodeundervisningen tettere opp mot arbeidet med masteroppgaven. - Føre masterstudentene tidligere inn i relevant forskningslitteratur. - Hjelpe studentene til å utvikle et kritisk og reflektert forhold til forskningslitteraturen, herunder

dens teoretiske og metodiske grunnlag.


Emnet vil for master i historiedidaktikk tilbys i vårsemesteret det første året, mens studenter på lektorutdanningen med historie som fag 1 tar emnet i sitt niende semester, høstsemesteret.

Oppsummering Det er ikke foretatt store endringer i emner eller programmer ved Institutt for kultur- og språkvitenskap i denne emnerevisjonen. Siden alle studieprogrammer ved instituttet ble lagt om med virkning fra august 2014, er det naturlig at det er mindre ønske om endring i fagmiljøene. De største endringene finner vi på masternivå. Dette skyldes delvis at master i lesevitenskap har vært gjennom en programrevisjon og delvis at lektorstudenter som er tatt opp etter at ny rammeplan tråde i kraft, og dermed ny studieplan, nå kommer opp på masternivå.

Stavanger, 10.11.2016

Odd Magne Bakke instituttleder Saksbehandlere: Signe Ekenberg, Anne-Marie Nygaard, Tina Dykesteen Nilsen, Randi Høyland, Ingun Leidland Vedlegg 1. Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: bachelornivå, lektorutdanning og PPU 2. Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: masternivå


1

Vedlegg 1: Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: bachelornivå, lektorutdanning og PPU

Institutt for kultur- og språkvitenskap Endringer på bachelornivå ENGELSK: Merja R Stenroos

(L)ENG115

En introduksjon til engelskspråklig litteratur H+V Skriftlig eksamen

Nytt: Forkunnskap: Det anbefales solid kompetanse i skriftlig og muntlig engelsk. Ferdigheter i engelsk språk og akademisk skriving utgjør grunnlag for vurdering i tillegg til kursinnholdet. Vurdering: Notatark som hjelpemiddel.

Brita Strand Rangnes

(L)ENG145 Innføring i engelsk språk H

Midtsemesterprøve og skriftlig eksamen

Nytt: Forkunnskap: Det anbefales solid kompetanse i skriftlig og muntlig engelsk. Vurdering: Midtsemesterprøve må være bestått for å få adgang til skriftlig avsluttende eksamen. Ferdigheter i engelsk språk og akademisk skriving utgjør grunnlag for vurdering i tillegg til kursinnholdet. Nancy Marie Wood

(L)ENG175

Amerikansk litteratur og kultur V

To skriftlige eksamener, hver på 4 timer, en i midten av semesteret og en i slutten.

Korrektur. Pensumliste ryddet opp. Forkunnskap som for (L)ENG145. Vurdering av ferdighet som i (L)ENG145. Hjelpemidler til eksamen tilgjengelig etter faglæreres skjønn.

Eric Dean Rasmussen

Emne- og programrevisjon for studieåret 2017/2018 Institutt for kultur- og språkvitenskap

2

(L)ENG195 Engelsk fonetikk og fonologi V

Midtsemesterprøve og muntlig eksamen. Arbeidskrav: Innlevering av tre korte hjemmearbeid. Oppmøte på minst fem gruppetimer.

Korrektur. Norsk og engelsk versjon like læringsutbytter. Forkunnskap som for (L)ENG145, vurdering av ferdighet som for (L)ENG145. Litteratur oppdatert. Vurdering: Muntlig eksamen redusert fra 1 time til 30 min. Oliver M. Traxel

ENG270

Fordypning i engelsk språk og litteratur H

Muntlig eksamen (sosiolingvistikk): inntil 30 minutter. Hjemmeeksamen (litteratur), 3 dager. Begge eksamener må være bestått for å få samlet resultat i emnet.

Språkferdighet del av vurdering. Galskap byttet ut med det monstrøse for å bedre gjenspeile faktisk innhold. Vurdering: Skriftlig eksamen utgår, erstattes av hjemmeeksamen, 3 dager.

Brita Strand Rangnes

ENG370

Fordypning i engelsk med oppgave V

Fordypningsoppgave, 5500 ord. Obligatorisk: Oppgaveseminar 75 %. Innlevering av tittel og problemstilling. Innlevering av to utkast. Obligatorisk veiledning to ganger.

Ryddet opp i læringsutbyttet; kontinuitet med ENG270 tydeliggjort. Galskap byttet ut med det monstrøse. Vurdering: Endret fra ett til to utkast.

Janne Stigen Drangsholt, Merja Stenroos


3

LENG360

Fordypning i engelsk med oppgave for lektor V

Bacheloroppgave, 5500 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar 75 %. Innlevering av to utkast. To obligatoriske veiledninger.

Endringer som for ENG370. Dessuten: Lektorstudentene velger retning (språk/litteratur) med en gang og følger en intensiv forelesningsserie.

Janne Stigen Drangsholt, Merja Stenroos

NORDISK: Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

(L/U)NOR145 Tekst i kontekst H+V

Muntlig eksamen: 30 minutter. Arbeidskrav: Obligatorisk øvingsoppgave. Ingen endring Finn Tveito

(L/U)NOR175 Språkstruktur og språkvariasjon H

To skriftlige eksamener, hver på 4 timer, en i midten av semesteret og en i slutten. Ingen endring

Jan Kristian Hognestad

(L/U)NOR115 Nordisk språk og språkhistorie V

Skriftlig eksamen: 6 timer. Skriftlig oppgave vilkår for eksamen. Ingen endring Inge Særheim


4

(L/U)NOR165

Tekst og tolking: litterær og retorisk analyse V

En innleveringsoppgave. Vilkår for eksamen: To innleveringsoppgaver+ obligatorisk oppmøte på skriveseminar.

Mindre pensumjustering. Vurdering: Fra fire oppgaver til tre oppgaver, hvorav den siste nå i kompensasjon er litt lenger. Tydeliggjort hva som er eksamen og hva som er obligatoriske krav. Finn Tveito

(U)NOR270 Fordypning i nordisk H

Skriftlig eksamen: 4 timer. Mappe med to innleveringer. Ingen endring Roger Lockertsen

(U)NOR370

Fordypning i nordisk med oppgave V

Bacheloroppgave, 6000 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar, 75 %. Innlevering av tittel. Innlevering av utkast. Ingen endring

Benedikt Jager + Roger Lockertsen

LNOR360

Fordypning i nordisk med bacheloroppgave for lektor V

Bacheloroppgave, 6000 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar, 75 %. Innlevering av tittel. Innlevering av utkast. Ingen endring

Benedikt Jager + Roger Lockertsen


5

HISTORIE: David Wagner

(L)HIS195 Byens historie H+V

Skriftlig eksamen, 3 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Ingen endring Olav Tysdal

(L)HIS145

Europeisk historie fra antikken til nytid H

Skriftlig eksamen, 4 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Obligatoriske krav: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleverings-oppgaven. Ingen endring David Wagner

(L)HIS175

Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk V

Muntlig eksamen, 30 minutter. Ingen endring Ketil Knutsen

(L)HIS165 Moderne historie V

Skriftlig eksamen, 5 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Ingen endring Roald Berg

HIS270

Fordypning i historie: Norge i verden H

Muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Ryddet opp et kulepunkt i innhold. Roald Berg


6

HIS370

Fordypning i historie med oppgave V

Bacheloroppgave, 7500 ord Arbeidskrav: Utkast til problemstilling. To veiledninger. Ingen endring Roald Berg

LHIS360

Fordypning i historie med bacheloroppgave for lektor V

Bacheloroppgave, 7500 ord. Arbeidskrav: Utkast til problemstilling. To veiledninger. Ingen endring Roald Berg

RELIGION: Jon Skarpeid

(L)REL115

Religions-vitenskap, jødedom og islam H

Flervalg-kortsvarprøve, 1 time. Hjemmeeksamen, 3 dager. Ingen endring Jon Skarpeid

(L)REL145

Bibelen og kristendommens historie H

Hjemmeoppgave 2000 ord, teller 45 % av endelig karakter. Skriftlig eksamen 5 timer, teller 55 % av endelig karakter. Ingen endring Jarle Stormark

(L)REL165

Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner V

Innleveringsoppgave, 2000 ord. Skriftlig eksamen, 5 timer. Ingen endring Ragnar Skottene

(L)REL175

Hinduisme, buddhisme og religion i samtiden V

Innleveringsoppgave, 2000 ord. Skriftlig eksamen, 5 timer. Mindre pensumjustering Jon Skarpeid


7

REL270

Fordypning i religion: Religiøse endringsprosesser i samtiden H

Hjemmeeksamen, 8 dager

Mindre endring av innholdsbeskrivelse. Ekskursjoner fjernet som arbeidsform. Vurdering: Hjemmeeksamen redusert fra 10 til 8 dager Jon Skarpeid

REL370

Fordypning i religion med oppgave V

Bacheloroppgave, 7500 ord. Arbeidskrav: Levere utkast. Levere førsteversjon. Veiledning til disse. Ingen endring Geir Skeie


8

EX PHIL OG EX FAC: Ståle Gundersen og Greta Brodahl

EPF100

Examen philosophicum og examen facultatum H

Ex.phil.-delen: Skriftlig eksamen. Obligatorisk deltakelse på seminar, 80 %. Ex.fac.-delen: Skriftlig eksamen, en kortsvarsoppgave midt i semesteret, 2 timer, ingen hjelpemidler (50 % av karakter i Ex.fac). Skriftlig hjemmeoppgave i Ex.fac. (2500 ord +/- 10 %) i slutten av semesteret, alle hjelpemidler tillatt (50 % av karakter i Ex.fac.). Obligatorisk deltakelse på seminar 80 %. Ingen endring

Ståle Gundersen og Greta Brodahl


9

NORINT: Elisabeth Egeli

HNO200

Norsk språk og kultur for internasjonale studenter, trinn 1 og 2 H

Skriftlig eksamen, 4 timer. Muntlig gruppeeksamen, inntil 30 minutter. Arbeidskrav: Obligatorisk oppmøte, 75 %. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid. Ingen endring

Unni Puntervold Pereira

HNO210

Norsk språk og kultur for internasjonale studenter, trinn 3 V

Skriftlig eksamen, 6 timer. Muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Arbeidskrav: Obligatorisk oppmøte, 75 %. Innlevering av 5 oppgaver. Ingen endring Elisabeth Egeli


10

Emner i lektorutdanningen 8-13

EPP100/EPP101 Fartein Valen-Sendstad, Torbjørn Waaland og Ulrich Dettweiler

EPP100

Examen philosophicum og examen paedagogicum H

Seminar 80 %, muntlig framlegg og skriftlig eksamen

Læringsutbytte: Under Kunnskap er ordet «læring» byttet ut med «undervisning». Endring i pensum.

Fartein Valen-Sendstad

EPP101

Examen philosophicum og examen paedagogicum for realfag H

Seminar 80 %, muntlig framlegg og skriftlig eksamen

Læringsutbytte: Under Kunnskap er ordet «læring» byttet ut med «undervisning». Endring i pensum.

Fartein Valen-Sendstad

Emner i Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lektorutdanningen 8-13

Kode Emne H/V Vurdering Kommentar Emneansvarlig

PPU111/ 113

Skolens og lærerens verdier og oppgaver H Skriftlig eksamen 6 t Ingen endring Kirsten Johnsen

PPU112/ 114

Læring og pedagogisk virksomhet V Skriftlig eksamen 6 t

Mindre endringer i litteraturliste: Lagt til anbefalt tilleggslitteratur. Narve Dolve

PPUPD10 PPUPH10 Praksis del 1 H Bestått/ikke bestått

Lagt til presisering om at kun én praksisperiode kan være på eventuell egen arbeidsplass. Vurdering: Obligatorisk skriftlig arbeidskrav tatt bort, men er bedre integrert i veiledningen ved praksisveileder.

Narve Dolve


11

PPUPH10 PPUPD20 Praksis del 2 V Bestått/ikke bestått

Lagt til presisering om at kun én praksisperiode kan være på eventuell egen arbeidsplass. Vurdering: Obligatorisk skriftlig arbeidskrav tatt bort, men er bedre integrert i veiledningen ved praksisveileder. Narve Dolve

PPU131 Engelsk fagdidaktikk del 1 H

Muntlig presentasjon 30 min.

Pensumliste og læringsutbytte – små endringer og justeringer. Torill Hestetræet

PPU133 Samfunnsfag fagdidaktikk del 1 H Skriftlig eksamen 4 t Ingen endring

Ole Kallelid og Ketil Knutsen

PPU136 Norsk fagdidaktikk del 1 H

Muntlig presentasjon 30 min. Ingen endring

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Jan Kristian Hognestad

PPU138 Religion fagdidaktikk del 1 H Skriftlig eksamen 4 t Ingen endring Ragnar Skottene

PPU141 Fremmedspråk fagdidaktikk del 1 H

Muntlig presentasjon 30 min. Ingen endring Greta Brodahl

PPU143 Matematikk fagdidaktikk del 1 H

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 % Ingen endring Jarle Sæbø

PPU145 Naturfag fagdidaktikk del 1 H

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 % Ingen endring Frode Skarstein

PPU181 Kroppsøving fagdidaktikk del 1 H

Muntlig presentasjon 30 min. Tatt bort henvisning til gammel forskrift. Atle Mjåtveit


12

PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk. (...) H

Ny: individuell flervalgseksamen 1 time, 1/3, og individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 2/3 Erstatter muntlig eksamen.

Omgripende endringer for å få mer helhet i emnet og sørge for mindre overlapp med PPU111/113 og PPU112/114. Områder som tidligere har vært lite vektlagt, f.eks. mobbing, IKT, entreprenørskap og interkulturell kommunikasjon, er synliggjort både i beskrivelsene av læringsutbytte og på litteraturlisten. Emnet er gjort mer relevant for studentene som i dette emnet har både yrkesfaglig og allmennfaglig bakgrunn. Pensumlitteraturen er mer internasjonalt orientert og forskningsbasert. Torbjørn Waaland

PPU200

Forming, kunst og håndverk fagdidaktikk V

Hjemmeoppg. 3500-4000 ord, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100 Pensumlitteratur oppdatert. Else Moe Schmidt

PPU290

Medier og kommunikasjon fagdidaktikk V

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100. Ingen endring Knut Birger Svihus

PPU330

Fagdidaktikk i service og samferdsel/økonomiske fag V

Individuell hjemmeoppg. 3500-4000, 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100. Ingen endring

Olav Bjarne Håberg

PPU132 Engelsk fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3500-4000 ord.

Pensumliste og læringsutbytte – små endringer/justeringer. Torill Hestetræet


13

PPU134 Samfunnsfag fagdidaktikk del 2 V

Ny: Muntlig eksamen 30 min m/forberedelse

Erstatter 30 min muntlig eksamen uten forberedelsestid. Forberedelsestid for å gi studentene anledning til å vurdere og problematisere fagets temaer mer enn å reprodusere kunnskap. Ole Kallelid

PPU137 Norsk fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3000-4000 ord. Ingen endring

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

PPU139 Religion fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3000-4000 ord. Ingen endring Ragnar Skottene

PPU142 Fremmedspråk fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3000-4000 ord. Ingen endring Greta Brodahl

PPU144 Matematikk fagdidaktikk del 2 V

Muntlig eksamen 30 min Ingen endring Jarle Sæbø

PPU146 Naturfag fagdidaktikk del 2 V

Muntlig eksamen 30 min Ingen endring Frode Skarstein

PPU182 Kroppsøving fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 % Tatt bort henvisning til gammel forskrift. Atle Mjåtveit

PPU yrkesfag

PPU220

Spesiell yrkesdidaktikk - bygg- og anleggsteknikk V

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100 Ingen endring Rune Frestad


14

PPU230

Spesiell yrkesdidaktikk - elektrofag V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %. 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100 Ingen endring Rune Frestad

PPU270

Spesiell yrkesdidaktikk - teknikk og industriell produksjon V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %. 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100 Ingen endring Rune Frestad

PPU240

Spesiell yrkesdidaktikk - formgivingsfag/ design og håndverksfag V

Prosjektoppg. 3500-4000 ord, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100. Pensumlitteratur oppdatert. Else Moe Schmidt

PPU260

Spesiell yrkesdidaktikk - helse- og oppvekstfag V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100 Ingen endring

Morten Michael Bjørnestad

PPU280

Spesiell yrkesdidaktikk - økonomiske og administrative fag/service og samferdsel V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100 Ingen endring Knut Birger Svihus


15

PPU340

Spesiell yrkesdidaktikk - medier og kommunikasjon V

Individuell hjemmeoppgave 3500-4000 ord 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100. Ingen endring

Olav Bjarne Håberg


1

Vedlegg 2: Oversikt over endringer i emne- og programrevisjonen for studieåret 2017/2018: masternivå Institutt for kultur- og språkvitenskap

KODE EMNENAVN H/V

OBLIGATORISKE UNDERVISNINGSAKTIVITETER (OBLIG.) VURDERINGSORDNING

ENDRINGER EMNE ANSVARLIG

KOMMENTARER TIL ENDRINGENE

MASTER I LITERACY STUDIES

MLI305 Authors, Readers and Texts

H

OBLIG.: 1. Seminarer (minst 75 % oppmøte) 2. Minimum én veiledning knyttet til den muntlige presentasjonen. 3. Presentasjon på 5-10 minutter på seminar. 4. Være opponent på medstudents presentasjon på seminar. VURDERINGSORDNING: Muntlig presentasjon (10 min.) og muntlig prøve (15-20 min.)

Endring i oblig. krav. Liten endring i pensum

Eric Dean Rasmussen Lagt til krav om en skriftlig oppgave.

MLI335

First and Second Language Literacy Development

H

OBLIG.: 1. Seminarer (minst 75 % oppmøte) 2. Innlevering 400-800 ord 3. Muntlig presentasjon 10 min. på seminar VURDERINGSORDNING: Skoleeksamen 6 timer

Liten endring i læringsmål Ion Drew Lagt til forståelse av literacy i den moderne verden.


2

MLI355

Reading and teaching historical texts: contexts and convertions

H

OBLIG: 75 % oppmøte på seminar VURDERINGSORDNING: 1. Mappe med 3-4 tekster til sammen 4000 ord. Teller 2/3 av karakteren. 2. Muntlig eksamen 30 min. Teller 1/3 av karakteren

NYTT EMNE

Merja Stenroos og Brita Strand Rangnes

Nytt emne. Emnet er tilrettelagt for studenter på lektorutdanning for trinn 8-13. Emnet opprettes fordi lektorstudentene fra kull 2013 skal skrive en masteroppgave på 45 sp, ikke 60 som tidligere. De må derfor ha et emne i sitt niende semester for å fylle planen med nok studiepoeng i fag 1 på masternivå. Emnets innhold er tilrettelagt spesielt for lektorutdanningen.

MLI345 Reading Verbal and Visual Signs V

OBLIG.: 1. Seminarer (minst 75 % oppmøte) VURDERINGSORDNING: 1. Hjemmeoppgave (midtsemester) 2. Hjemmeoppgave

Liten endring i innhold

Merja Stenroos og Brita Strand Rangnes

Lagt til et fokus på grammatikk. Små språklige presiseringer i teksten.

MLI315 English writing: Function, Form and Change

V

OBLIG.: 1. Seminarer (minst 75 % oppmøte) 2. Minimum ett utkast av tekst på 3000 ord 3. Minimum 2 veiledningsmøter VURDERINGSORDNING: Hjemmeoppgave 5000 ord

Endring i oblig. krav og pensum

Merja Stenroos

Lagt til to krav: 1. Minimum ett utkast av tekst på 3000 ord 2. Minimum 2 veiledningsmøter Endring i pensum.

MLIMAS Masteroppgave H / V

OBLIG.: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) 2. Prosjektskisse (1500-2500 ord) 3. Individuell pensumliste (min. 750 sider) 4. Minimum 8 veiledninger VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (85-115 sider) 2. Prøveforelesning (30 min.)

Liten endring i eksamen

Ion Drew

Små presiseringer i teksten. Endring på eksamen: Prøveforelesning kuttet ned fra 45 til 30 minutter


3

LMLIMAS Masteroppgave (lektor)

H / V

OBLIG.: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) 2. Prosjektskisse (1500-2500 ord) 3. Individuell pensumliste (min. 600 sider) 4. Minimum 6 veiledninger VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (60-80 sider) 2. Prøveforelesning (30 min.)

Liten endring i eksamen

Merja Stenroos

Små presiseringer i teksten. Endring på eksamen: Prøveforelesning kuttet ned fra 45 til 30 minutter

KODE EMNENAVN H/ V


ENDRINGER EMNEANSVARLIG KOMMENTARER TIL ENDRINGENE

MASTER I HISTORIEDIDAKTIKK

MHI305 Fortiden i nåtiden H VURDERINGSORDNING: 1. Muntlig fremlegg (30 min.) 2. Muntlig prøve (15 min.)

Endring i eksamen Endring i pensum Ketil Knutsen

Eksamen: Fremlegg fra 25 til 30 minutter, og muntlig prøving fra 20 til 15 minutter. Endring i pensum

MHI325

Digitale og multimodale historier - Mediers betydning for historieoppfatning og -formidling

H

VURDERINGSORDNING: 1. Hjemmeoppgave 3500 ord 2. Muntlig 25 minutter, manus levert til faglærer i forkant

Ingen endring David Wagner Ingen endring


4

MHI330 Historisk fagteori, metode og forskningslitteratur V

VURDERINGSORDNING: 1. Hjemmeoppgave (3000 ord) 2. Muntlig prøve (20 min.)

Endring i navn Endring i læringsmål Endring i innhold Endring i pensum Skal gå både i høst- og vårsemesteret. I høstsemesteret for femteårs lektorstudenter; i vårsemesteret for førsteårs masterstudenter.

Nils Rune Langeland

Navneendring: Lagt til «forskningslitteratur» i navnet. Læringsmål: Lagt til et nytt under kunnskaper og et nytt under ferdigheter. Innhold: endring i innhold. Pensumendring som følge av læringsmål og innhold. Faglig begrunnelse for endring:

- Knytte teori- og metodeundervisningen tettere opp mot arbeidet med masteroppgaven.

- Føre masterstudentene tidligere inn i relevant forskningslitteratur.

- Hjelpe studentene til å utvikle et kritisk og reflektert forhold til forskningslitteraturen, herunder dens teoretiske og metodiske grunnlag.

MHI335 Miljø- og vannhistorie – et histografisk perspektiv V

OBLIG: 50 % oppmøte på seminar VURDERINGSORDNING: 1. Hjemmmeeksamen 3500 ord 2. Muntlig 30 minutter

Ingen endring Eva Jakobsson Ingen endring

MHIMAS Masteroppgave

H / V

OBLIG.: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) 2. Prosjektskisse 3. Minimum 8 veiledninger VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (40 000 ord) 2. Muntlig prøve (45 min.)

Ingen endring Ketil Knutsen Ingen endring

LMHIMAS Masteroppgave (lektor) H/ V

OBLIG: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (30 000 ord) 2. Muntlig prøve (45 min.)

Ingen endring Ketil Knutsen Ingen endring


5

KODE EMNENAVN H/ V


ENDRINGER EMNEANSVARLIG KOMMENTARER TIL ENDRINGENE

MASTER I LESEVITENSKAP I sak 16/00238-1 er det søkt om navneendring på programmet. Svar er ikke mottatt per 10.11.16

MLE305 Innføring i lesevitenskap H

OBLIG: Innlevering av mappe til fastsett dato før framføringa, med problemstilling for føredrag (paper), grunngjeving, samandrag (abstract), annotert eller kommentert bibliografi etter eige val, eventuelt biletmateriale eller andre heilt naudsynte vedlegg. VURDERINGSORDNING: 1. Muntlig paper med mappe 20 minutter +/- 10 %.

Ingen endring i emnet


Utgår for master i lesevitenskap fra kull 2017, men beholdes for lektor trinn 8-13. Nye emner inngår i master i lesevitenskap.

MLE315 Muntlig språk og tekstbruk i endring H

OBLIG: 2 veiledninger VURDERINGSORDNING: Hjemmeoppgave 6000 ord

UTGÅR Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

UTGÅR, BLIR ERSTATTET AV MLE325 OG MLE355

MLE335 Ny skriftkultur: endring av lesepraksiser og læringsformer V

OBLIG: 1. Aktiv deltakelse på It’s Learning 2. Opprette blogg og kommentere VURDERINGSORDNING: Hjemmeeksamen 5000 ord

Bytte semester til VÅR Arne Olav Nygard

Bytte til VÅRSEMESTER Utgår for lektor trinn 8-13 fra kull 2014, beholdes for master i lesevitenskap og blir obligatorisk. Det er derfor nødvendig å bytte semester for emnet.

MLE345 Skriftspråk og skriftkunne V

OBLIG: 75 % oppmøte på seminar VURDERINGSORDNING: 1. Hjemmeoppgave 3000 ord 2. Hjemmeoppgave 3000 ord

UTGÅR Inge Særheim / Finn Tveito UTGÅR, BLIR ERSTATTET AV MLE325 OG MLE355


6

MLE325 Tekstens rolle i kulturen H VURDERINGSORDNING: Foredrag\ Muntlig framlegg 20 min.

Nytt emne, erstatter MLE315 og MLI345


Nytt emne for master i lesevitenskap og studenter på lektorutdanningen med nordisk som fag 1.

MLE355 Talespråk og skriftspråk: tilstand og endring H VURDERINGSORDNING:

1 Essay 6000 ord. Nytt emne, erstatter MLE315 og MLI345 Jan Kristian Hognestad Nytt emne for master i lesevitenskap og studenter på

lektorutdanningen med nordisk som fag 1.

MLEMAS Masteroppgave H/ V

OBLIG.: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) 2. Godkjent prosjektskisse 3. Individuell godkjent pensumliste (særpensum) ca. 750 sider 4. Minimum 8 veiledninger VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (85–115 sider) 2. Prøveforelesning (45 min.)

Ingen endring Finn Tveito Ingen endring

LMLEMAS Masteroppgave (lektor) H / V

OBLIG.: 1. Deltakelse på arbeidsseminar (minst 75 % oppmøte) 2. Godkjent prosjektskisse 3. Individuell godkjent pensumliste (særpensum) ca. 650 sider VURDERINGSORDNING: 1. Masteroppgave (60–80 sider) 2. Prøveforelesning (45 min.)

Ingen endring Finn Tveito Ingen endring


Historisk teori, metode og forskningslitteratur Kurset skal forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven. Det gir en innføring i historiefaglige grunnlagsproblemer og nyere historisk metode, i tillegg til at studentene får arbeide med et selvvalgt pensum knyttet til tema for masteroppgaven.

FAKTA

Emnekode: Vekting (SP): 15 Semester undervisningsstart: Vår Antall semestre: 1 Vurderingsemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten:

Kunnskaper:

• ha avansert kunnskap om historiefaglige grunnlagsproblemer. • ha avansert kunnskap om historiefaglige metoder. • ha et reflektert forhold til forskningstradisjoner/-perspektiver knyttet til selvvalgt

emne.

Ferdigheter:

• kunne bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte • kunne reflektere over grunnlagsproblemer i historiefaglig forskning • kunne kritisk vurdere vitenskapelige tekster og forskningsresultater

Generell kompetanse:

• kunne reflektere kritisk over historisk faglitteratur • Kunne evaluere historisk faglitteratur

Innhold

Semesteret starter med en introduksjon til historiefaglige grunnlagsproblemer og historisk metode. Studentene skal i denne første delen av semesteret bestemme seg for tema for masteroppgaven i samråd med veileder, og legge opp et eget pensum knyttet til valgt tema for masteroppgaven. Andre del av semesteret er viet til seminararbeid med studentenes selvvalgte pensum og til spørsmål knyttet til det å skrive en masteroppgave innenfor historie og historiedidaktikk. En forutsetning for seminaret er at studentene deltar aktivt med presentasjoner av forskningslitteratur og kommentarer til hverandres presentasjoner.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Hjemmeoppgave basert på selvvalgt pensum og muntlig eksamen basert på felles pensum. Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Hjemmeoppgave 1/2 A – F Alle. Muntlig eksamen 1/2 20 minutter A – F Ingen hjelpemidler tillatt Omfang hjemmeoppgave: 3000 ord +/- 10%, ikke inkludert litteraturliste. Muntlig eksamen på inntil 20 minutter.

Fagperson(er)

Faglærer Håkon Andreas Evju, Nils Rune Langeland

Emneansvarlig Nils Rune Langeland

Arbeidsformer

Forelesninger og seminarer.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP) Humanistisk fagteori og metoder (MLE330_1) Historisk fagteori og metode (MHI330)

10 15

Åpent for

Historiedidaktikk - masterstudium, Historiedidaktikk - masterstudium - deltid, Lektorutdanning for trinn 8-13

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter blant annet studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Selvvalgt pensum:

Studentene legger i samråd med veileder opp et selvvalgt pensum på ca. 700 sider. Pensumlisten skal godkjennes av veileder.

Felles pensum:

Jølstad, Anders. «Om masteroppgaven i historie. En praktisk veiledning», 2010, tilgjengelig elektronisk på: http://www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/http://www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/

Historisk metode

Jordheim, Helge. Lesningens vitenskap. Utkast til en ny filologi. Universitetsforlaget, Oslo, 1999, 123-243. 120 s.

Skinner, Quentin, «Introduction», i Niccolò Machiavelli, The Prince, Cambridge, Cambridge University Press, 1988, ix-xxv. 16 s.

Koselleck, Reinhart, "Historical Criteria of the Modern Concept of Revolution", i Futures Past. On the Semantics of Historical Time, New York, Columbia University Press, 2004 [oppr. ty. 1979], 43-57, 14 s.

Asdal, Kristin, "Kapittel 4: Saken", i K. L. Berge m. fl. Tekst og historie. Å lese tekster historisk, Oslo: Universitetsforlaget, 2008, 107-134, 27 s.

Historisk fagteori og historiografi

Iggers, Georg, Historiography in the Twentieth Century: From Scientific Objectivity to the Postmodern Challenge, Hanover & London: Wesleyan University Press 2005, 198 sider.

Myhre, Jan Eivind, Historie - en introduksjon til grunnlagsproblemer, Oslo, Pax forlag, 2014, 212 sider.

Gadamer, Hans-Georg «Kap.3: Om forståelsens sirkel», i Forståelsens filosofi, Utvalgte hermeneutiske skrifter, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2003, ss. 33-44, 11 s.

Knutsen, Paul. «Analytisk narrasjon og historisk forståelse. Et bidrag til hermeneutisk teori.» i Norsk filosofisk tidsskrift, Bind 44, nr. 2, 2009, ss. 123-139. 16 s

White, Hayden. "Den historiske teksten som litterært artefakt", i Historie og fortelling. Utvalgte essay, Oslo, Pax forlag, 2003, ss. 29-54.

Sejersted, Francis. «Historiefagets fortelling», Nytt Norsk Tidsskrift 4/1995, ss.313-325

Dahl, Ottar. «Om «sannhet» i historien» i Historisk tidsskrift 3/1999, ss. 365-374

Sandmo, Erling. «Mer og mindre sannhet», i Historisk tidsskrift 3/1999, s. 387-399

Førland, Tor Egil. «Det er ikke sant alt som glimrer. En kritikk av forestillingen om situerte sannheter og moralens primat», i Historisk tidsskrift 1/2000, ss. 100-117

Ca. 700 sider.

http://www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/http:/www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/

http://www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/http:/www.hf.uio.no/iakh/studier/ressurser/kildebruk/historie_MA/

Side 1 av 6

MLE325: TEKSTENS ROLLE I KULTUREN

Haust

Så lenge vi har kjennskap til menneskeleg historie, har tekstbruken endra seg og tekstar har vore med på å forme kulturen. Tekstbruken var heilt til nyleg sjølve grunnlaget for kommunikasjon på fråstand og for overlevering av tidlegare tiders kunnskap, og gjev framleis hovudmønsteret for formidling og for forma på læremiddel i mange medium. Skriftkulturen har òg påverka munnleg kultur og språkbruk gjennom tidene. Organiseringa av ein tekst gjev mønsteret for mange praktiske og munnleg baserte aktivitetar. I dette emnet ser vi nærare på tekstsituasjonen i samfunnet så vel som for den einskilde. Vi tek opp grunnleggjande spørsmål om tekst og tekststruktur, om samanhengane tekstar går inn i, om mottaking og bruk av tekst, om individuell utvikling og læring i arbeidet med tekstforming, og sosial og personleg endring. Her kjem vi inn på retorikk, oppfatningar om skrivar og lesar, spørsmålet om teksten som påverknadskjelde, om makt og om teksten som grunnlag for læring. Eit viktig spørsmål vi prøver å klårgjere, er kva for endringar og utviklingstrekk vi ser i tekstformene sjølve og i den sosiale organiseringa kring bruken av dei. Læringsvilkåra for bruken av tekst i eit skriftkulturelt samfunn av vår type har endra seg monaleg dei siste tiåra, og vi går inn på nokre av dei viktigaste vilkåra for endra læringsprosessar i arbeidet med tekst.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentane skal

• ha kjennskap til vesentlege prosessar som formar tekst og tekstbruk • ha innsikt i læringsprosessane som bruk av tekst inneber, med utgangspunkt i måten • ha innsikt i prosessar som inngår i tekstproduksjon og tekstresepsjon, ut frå allmenne

perspektiv og spesifikt ut frå norske tilhøve • forstå tilhøvet mellom tekstforming og språkforming, ut frå pragmatiske, retoriske, literacy-

teoretiske og i viss monn tekstlingvistiske perspektiv, med særleg vekt på struktur og form • forstå nokre av dei sentrale prosessane som fører til utvikling av nye tekstformer i vår tid og

måten desse påverkar arbeid med tekst og oppleving av samfunnet • ha kunnskap om diskusjonane om tilhøvet mellom munnleg og skriftleg språkbruk og

interaksjonen mellom munnleg og skriftleg kultur • ha kjennskap til diskusjonane om tilhøvet mellom skjønnlitteratur og sakprosa

(«røyndomslitteratur»), sjangrar og teksttypar og om utviklinga av hybridtekstar i nye media • ha kjennskap til prinsipielle overleggingar om tilhøvet mellom tekst og samfunn • vere i stand til å sjå dei nemnde tilhøva i samanheng med målformuleringane i allmenn del

og fagplanen for norsk i Kunnskapsløftet (KL06)

Ferdigheit

Studentane skal

• kunne analysere trekk i skriftleg og munnleg kommunikasjon • kunne gjere greie for og vurdere strukturprinsipp, retoriske grep og semantikk i tekstar • kunne jamføre tekstbruk i ulike samfunnsområde • kunne drøfte den sosiale funksjonen av tekstbruk • kunne setje den nasjonale utviklinga i samband med trekk i den internasjonale utviklinga av

skriftkultur og skriftkunne • kunne reflektere systematisk over literacy som tilnærming til skriftkulturens funksjon i

samfunnslivet

Side 2 av 6

• kunne reflektere over dei didaktiske utfordringane i arbeidet med tekst, både lesing og skriving

• kunne nytte ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, på kjeldekritisk vis for å kunne setje seg inn i opplysningar om det litterære systemet, om tekstanalytiske tilhøve, om historiske, estetiske, praktiske og didaktiske sider av skriftkulturen og tekstbruken i samfunnet.

Generell kompetanse

Studentane skal

• kunne gjere greie for ein del av dei grunnleggjande prosessane i tekstproduksjon, tekstresepsjon, analyse av tekst, tilhøvet mellom munnleg og skriftleg språkbruk, og kulturpolitikk for skjønnlitteratur og sakprosa for born og vaksne i Noreg. Slik skal dei også lettare få tilgang til forståing av den internasjonale utdanningssatsinga på literacy, slik denne viser seg i OECD-programbaserte læreplanar, såleis også i Noreg.

Innhald

Emnet tek opp sentrale spørsmål som gjeld forming, utvikling og endring av skriftkulturen nasjonalt og internasjonalt. Skriftkunna som ei tilnærming til å forstå kontekst, analyse og bruk av tekstar vil stå sentralt. Ein vil gå inn på skriftkulturelle utviklingstrekk, nokre systematiske (teoretiske/metodiske tilnærmingsmåtar), lese- og teksthistorie. Det sentrale føremålet vil vere å finne høvelege tilnærmingsmåtar til å analysere tekstutvikling, tekstleg endring og prosessane for skriftkulturell endring.

I det moderne samfunnet er det no vanskeleg å finne arbeidsoperasjonar som ikkje er avhengige av tekstbruk i ein eller annan forstand. I literacy-forskinga, som er eit internasjonalt felt i sterk vokster og med røter heilt attende til 1800-talets tekstforsking, har ein gjerne sett skriftkulturen som grunnlaget for utvikling av demokrati, sentrale samfunnsinstitusjonar som skule, institusjonsliv, vitskap, logikk og historieskriving og sjølvsagt kommunikasjon over store fråstandar. Store delar av moderne kommunikasjonsteori er bygd på inn- og avkoding, tolking, overføring og spreiing av tekstleg forma bodskapar.

Skjønnlitteraturen representerer eminente felt for utforming av draumar om endring, alternative verder, omveges innsikter og kommentarar til verda ikring oss. Diskusjon og verdivurderingar av litteratur har såleis alltid representert sentrale danningsverdiar, men frå tidleg-moderne tid av også ein øvingsarena for samfunnsmessig deltaking. «Retorisk medborgarskap» og oppøving til deltaking vil ein såleis også kome inn på i dette emnet, som dermed òg tek for seg argumenterande tekstar og den rolla retorikk og situasjonsanalyse har i tekstforståing og offentleg liv.

Forkunnskapskrav

For studentar på master i lesevitskap og lektorutdanninga for tinn 8-13.

Tilrådde forkunnskapar:

EPF100, NOR165, NOR145, NOR270/370, eller tilsvarande.

Dette emnet er nytt, men er samansett av lærestoffet i dei tekstvitskaplege (litterært orienterte) delane i dei tidlegare emna MLE315 og MLE345.

Side 3 av 6

Dei deltidsstudentar som før har teke anten MLE315 eller MLE345 vil få individuelt tilpassa pensum som vil vere annleis enn det pensum dei brukte på emnet dei har teke eksamen i før.

Eksamen/vurdering

Vekt Lengd Karakter Hjelpemiddel

Paper (føredrag/munnleg framlegg) 1/1 20 minutt A-F Alle som høver ved føredrag

Med mappe som skal innehalde problemstilling med grunngjeving, annotert eller konnotert bibliografi, eventuelle vedlegg og andre naudsynte grunnlagsdokument for å skjøne det munnlege framlegget. Mappa er arbeidskrav for oppmelding til eksamen.

Pensum

I tillegg til dei nedanfor nemnde tekstane, som vil verte å få i kompendium, vil det bli brukt skjønnlitterære og saksorienterte eksempeltekstar i undervisninga.

Bøkene til Jostein Gripsrud (2016-utgåva) og David Barton må kjøpast.

*

Asdal, Kristin; Berge, Kjell Lars; Gammelgaard, Karen, mfl. (2008): Teksten, i Tekst og historie. Å lese tekster historisk, Oslo: Universitetsforlaget, ss. 33-67.

Austin, J. L. (1962): Performatives and Constatives, i How to Do Things With Words, Oxford: Oxford University Press, ss. 1-11.

Barthes, Roland 1998: Retorikken. En ny innføring I den gamle retoriske kunst. Oslo: Spartacus Forlag, 100 sider.

Barton, David 2007: Literacy. An Introduction to the Ecology of Written Language. 2. utgåve. Lancaster/London: Routledge, kapittel 1-4.

Benjamin, Walter (1996): Fortælleren. Betragtninger over Nikolaj Leskovs forfatterskab, i Fortælleren og andre essays, utval og forord ved Peter Madsen, København: Gyldendal, ss. 37-67.

Berge, Kjell Lars 2003: "Hvor er makten i teksten?", i Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad: Maktens tekster, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003, s. 24-41 (27 s.)

Bloom, Harold (2000): “Why read?”, i How to Read and Why, London: Fourth Estate, ss. 21-29.

Borch, Anita 2003: “Reklamens makt i en digital hverdag”, i Fredrik Engelstad og Guro Ødegård (red.): Ungdom, makt og mening, Oslo: Gyldendal Akademisk (Makt- og demokratiutredningen), s. 210-231 (21 s.)

Side 4 av 6

Bourdieu, Pierre 1991: Men vem har skapat skaparna? , i Kultur og kritik, Göteborg: Bokförlaget Daidalos, ss. 225-240.

Eco, Umberto 1996: Læserens rolle, i Olsen og Kelstrup: Værk og læser. En antologi. Om receptionsforskning, København: Borgen/Basis, ss. 178-200.

Fet, Jostein 2005: Utfordringar og svar. Streiftog gjennom eit forskningsfelt, i Atle Døssland og Geir Hjorthol (red.): Lesande og skrivande bønder. Foredrag frå eit symposium, ss. 13-31.

Finnegan, Ruth 1988: Literacy and Orality. Studies in the Technologies of Communication, Oxford: Blackwell, kap. 1-2, ss. 1-43.

Foucault, Michel (2003): Hva er en forfatter?, i Moderne litteraturteori. En antologi, utgåve, red. Atle Kittang, Arild Linneberg og Hans H. Skei, Oslo: Universitetsforlaget, ss. 287-302.

Furuseth, Sissel og Kristoffer Jul-Larsen 2016: «Litteraturkritikkens digitale grensesnitt», i Sissel Furuseth, Jahn Holljen Thon og Eirik Vassenden (red.): Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010, Oslo: Universitetsforlaget s. 569-81 (12 s.).

Gjerstad, Magne: «Demokratisk kompetanse gjennom skriftlige ferdigheter i norskfaget», i Janne Madsen og Heidi Biseth (red.): Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen, Univ.forl. 2014, (19 s.) <særleg om bruken av essay>

Gee, James Paul 2008: The Literacy Myth and the History of Literacy, i Social Linguistics and Literacies. 3. Utgåve. New York/London: Routledge, ss. 50-66.

Goody, Jack 2000: Technologies of the Intellect: Writing and the Written Word, i The Power of The Written Tradition, Washington og London: Smithsonian Institution Press, ss. 132-151.

Gripsrud, Jostein 2016: «Identitet: mediene og vår selvforståelse», «Narratologi: Fortellingens former og funksjoner» og «Offentlighet og demokrati: idealer og realiteter», i Gripsrud: Mediekultur, mediesamfunn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 13-43, 193-227, s. 231-275 (tilsaman 118 s.)

Hatlehol, Birte: «Aktive medborgere gjennom digital historiefortelling», i Kristin Holte Haug, Grete Jamissen og Carsten Ohlmann (red.): Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring, Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2012, s. 145-164 (19 s.)

Hillesund, Terje 2010: «Digital reading spaces: How expert readers handle books, the Web and electronic paper», First Monday vol. 15, no. 4, http://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/2762/2504

Hoggart, Richard 2001: “Literacy is not enough: Critical Litearcy and Creative Reading”, i Hoggart: Betweeen Two Worlds. Essays, London: Aurum Press, s. 192-205 (13 s.)

http://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/2762/2504

Side 5 av 6

Juuhl, Gudrun Kløve: "Språkval som situerte, retoriske handlingar", i Hjalmar Eiksund og Jan Olav Fretland (red.): Nye røyster i nynorskforskinga, Oslo: Det Norske Samlaget 2015, s. 77-89 (22 s.)

Jørgensen, Charlotte og Merete Onsberg 2004: Praktisk argumentation, København: Nyt Teknisk Forlag, 128 sider (vert gjort tilgjengeleg digitalt etter avtale med forfattarane og forlaget).

Kock, Christian og Lisa Villadsen 2014: "Rhetorical Citizenship as a Conceptual Frame: What We Talk About When We Talk About Rhetorical Citizenship", i Contemporary Rhetorical Citizenship. Rhetoric in Society, red. Christian Koch & Lisa Villadsen, Leiden: Leiden University Press, s. 9-26 (15 s.)

Loga, Jill Merethe 2003: "Godhetsdiskursen", i Kjell Lars Berge, Siri Meyer, Tom Are Trippestad (red.): Maktens tekster, Oslo: Gyldendal Akademisk 2003, s. 62-81 (19 s). – evt utdrag frå doktoravhandlinga hennar, eller seinare

Maagerø, Eva 2005: "Språk og kontekst - situasjonskontekst" + "Språk og kulturkontekst" (kapittel 2-3) i Mågerø: Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere, Oslo: Universitetsforlaget, s. 37-86 (39 s.)

Miller, J. (2002): What is Literature? On Literature, London: Routledge, ss. 1-23.

Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik 2005: Den protestantiske etikken. Refleksjonar omkring verknadshistoria til den religiøse litteraturen. I: Lesande og skrivande bønder. Foredrag frå eit symposium. Festskrift til Jostein Fet. Volda: Høgskulen i Volda.

Ong, Walter (2002): Writing restructures consciousness, i Orality and Literacy: the Technologizing of the Word, London: Routledge, ss. 78-116.

Penne, Sylvi: "Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv", i Dagrun Skjelbred og Aslaug Veum (red.): Literacy i læringskontekster, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013, s. 42-54 (12 s.)

Robinson, A. 2007: The Story of Writing. Ca. 15 s.

Rogne, Magne 2008: «Mot eit moderne norskfag. Tekstomgrepet i norskplanane», Acta Didactica Norge, vol. 2 nr 1, 24 s. (finst i pdf på nett, men beskytta, må hentast ned med løyve, men kan leggjast i kompendium).

Thon, Jan og Eirik Vassenden 2016: «Georg Johannesen som litteraturkritiker og metakritiker», i Siri Furuseth, Jan Holljen Thon og Eirik Vassenden (red.): Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010, Oslo: Universitetsforlaget, s. 448-456 (8 sider).

Vannebo, Kjell Ivar: "The impact of education and literacy on language development in the 19th century", i Kjell Ivar Vannebo: Normer, strukturer og ferdigheter. Bidrag til nordisk språkvitenskap. Festskrift, red. Svein Lie og Geirr Wiggen, Oslo: Novus Forlag 2008, s. 249-272 (23 s.)

Side 6 av 6

Aarseth, Espen: "Nye medier, gamle teorier", i Ture Schwebs (red.): Skjermtekster. Skriftkulturen og den elektroniske informasjonsteknologien, Oslo: Universitetsforlaget 1994, s. 55-72 (17 s.)

MLE355: TALESPRÅK OG SKRIFTSPRÅK: TILSTAND OG ENDRING Høst

Meistring av språket – tale og skrift - er avgjerande for individuell utvikling og deltaking i samfunnslivet, og språket er viktig for eigen identitet som individ og for sosialt og kulturelt fellesskap. Når kvart individ på ein slik bakgrunn til ei kvar tid gjer språklege val, er det ikkje til å undrast over at både tale og skrift i eit språksamfunn vil vera i konstant endring. I dette emnet ser me nærare på den norske språksituasjonen. Kva er stoda for norsk tale og skrift i dag, og i kva for lei ser det ut til at utviklinga går?

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentane skal

• ha kjennskap til trekk i den alminnelege språkutviklinga, både når det gjeld tale og skrift

• ha innsikt i utviklingstendensar i norsk talemål allment og situasjonen på Sørvestlandet særskilt

• forstå tilhøvet mellom talemål og skriftmål allment og verknader av aktuelle endringsprosessar både i munnleg og skriftleg kommunikasjon.

• kjenna til skriftspråkets eigenart når det blir samanlikna med talespråket.

• ha kunnskap om etablering og vedlikehald av skriftspråk, bl.a. om skrift, skriftsystem, skriftnormalar og språkbasar,

• ha kunnskap om grunnleggjande prinsipp og ulike praksisar når det gjeld språknormering og språkplanlegging.

• ha innsikt i norsk språkpolitikk og språkutvikling i nyare tid.

Ferdigheit

Studentane skal

• kunna analysera trekk i munnleg og skriftleg kommunikasjon

• kunna beskriva og vurdera talemål, både i system- og kommunikasjonsperspektiv

• kunna jamføra språkutviklinga i Noreg med det som skjer i andre land

1

• kunna drøfta den sosiale funksjonen av bruk og endringsmønster i tale og skrift

• kunna reflektera systematisk over utviklinga og statusen til norsk språk - særleg skriftspråk - i vår tid, og over faktorar som styrer språkutviklinga.

• kunna nytta ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, som inneheld opplysningar om norsk språk og språkutvikling.

Generell kompetanse

Studentane skal

• kunna gjera greie for tilhøvet mellom talespråk, skriftspråk, skriftkunne, skriftkultur og språkpolitikk i Noreg og nordiske granneland.

Innhald

Emnet tek opp sentrale spørsmål som gjeld munnleg språkutvikling og -endring. Både språk- og dialektperspektivet vil stå sentralt, men det blir óg lagt vekt på å vise korleis skiljet mellom språk og dialekt ikkje alltid er like relevant i samband med taleutvikling. Talemålssituasjonen i dagens Noreg vil stå sentralt, og tilhøva på Sørvestlandet vil bli særleg tematisert, men det blir også lagt vinn på å sjå den norske utviklinga i lys av variasjons- og endringsmønster i andre land.

Med utgangspunkt blant anna i talemålsutviklinga, treng skriftspråket kontinuerleg vedlikehald bygt på systematisk observasjon og dokumentasjon av språkutviklinga og språkbruken i samfunnet, og emnet tek også opp slike aspekt. Sentralt i denne samanhengen er tilgang til elektroniske tekstkorpus og andre korpusbaserte språkbasar (ordbøker, språksamlingar, arkiv). I eit språksamfunn finst det både offisielle normer og subnormer som er etablerte av private aktørar. Ein kan skilja mellom dei preskriptive normene og eit kompleks av uformulerte og sosialt forankra operative normer som òg styrer språkbruken. Båe normsetta er forankra i sosiale og politiske maktstrukturar. Språkplanlegging og språknormering er ein del av den offisielle språkpolitikken. Norsk språkpolitikk omfattar òg medvit om påverknad frå andre språkkulturar, særleg engelsk språk, som følgje av kulturell og økonomisk posisjon.

Forkunnskapskrav

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

NOR 175/NOR 110 og NOR 115, eller tilsvarande

2

Eksamen/vurdering Vekt Lengd Karakter Hjelpemiddel

Essay 1/1 A - F

Omfang på essay: 6000 ord +/- 10 %, ikkje inkludert litteraturliste.

Pensum:

Andersen, G. 2006: Engelske importord i norsk. (Språkrådets nettsider).

―. 2011: Finisj eller finish? Norvagisering femten år etter norvagiseringsvedtaket. (Språkrådets nettsider).

Brunstad, E. 1995: Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi. (Noregs forskingsråd. KULTs skriftserie 36. 155–187).

Dyvik, H. 2009: Normering i den post-samnorske æra. (H. Omdal & R. Røsstad (red.): Språknormering – i tide og utide? 109–121. Oslo: Novus).

Fjeld, R.V. & Vikør, L.S. 2008: Ord og ordbøker. (R.V. Fjeld & L.S. Vikør: Ord og ordbøker. 123–143 233–250. Kristiansand: Høyskoleforlaget).

Faarlund, J.T. 1995: Bokmålet – noko heilt særnorsk. (Kronikk i Dagbladet 20.6.1995).

Grønvik, O. 2007: Ordbøker – kva har vi, og kva kan vi bruke dei til? (Språkrådets nettsider).

―. 2007: Ordbøker – kva har vi? Definisjonsordbøker for norsk. (Språkrådets nettsider).

Hagland, J.R. 2005: Literacy i norsk seinmellomalder. (104–110. Oslo: Novus).

Holm-Olsen, L. 1990: Med fjærpenn og pergament. (61–88. Oslo: Cappelen).

Hårstad, Stian og Toril Opsahl: Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Fagbokforlaget/LNU 2013. Kapittel 1, 2, 3 og 5 (110 sider).

Kinn, T. 2012: Nygammal nynorsk for deg og meg. (Bergens Tidende. Kronikk 5.6.2012).

Knudsen, K. 1876: Den landsgyldige norske uttale. (A. Torp & L.S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. 190–194. Oslo: Gyldendal).

―. 1886: Hvem skal vinne? (A. Torp & L.S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. 198–200. Oslo: Gyldendal).

Mæhlum, Brit: Konfrontasjoner. Når språk møtes. Novus 2007. Del II: Kontakt innenfor ett og samme språk, s. 37-124 (85 sider).

Mæhlum m.fl.: Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Cappelen Akademisk 2998 (2. utgave). Kapittel 1,3,4, 9-11. (115 sider).

3

Nymark, J. & Theil, R. 2011: Dei ukuelege språka – språkpolitikk og språksituasjonar. (11–31, 250–268. Bergen: Fagbokforlaget).

Ny bokmålsrettskrivning fra 2005. (Språkrådets nettsider).

Ny nynorskrettskriving frå 2012. (Språkrådets nettsider).

Omdal, H. & Vikør, L.S. 1996: Språknormer i Norge. (143–165. Oslo: Cappelen).

Omdal, S.E. 2012: Kristus ut av kalenderen. (Stavanger Aftenblad. Kronikk 10.11.2012).

Papazian, E. 2012: Språkreformatoren Knud Knudsen. (Språkrådets nettsider).

Robinson, A. 2007: The Story of Writing. (159–181. London: Thames & Hudson).

Sandøy, H. 1977: Island: Historia ligg gjømt i språket. (L.S. Vikør (red.): Språkpolitikk på fem kontinent. 75–98. Oslo: Det norske samlaget).

―. 2000: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. (13–27, 141–154. Oslo: Cappelen).

―. 2009: Standardspråk – kultur og ukultur. (H. Omdal & R. Røsstad (red.): Språknormering – i tide og utide? 215–226. Oslo: Novus).

Språkstatus 2012. (Språkrådet).

St.meld. nr. 35 (2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

Særheim, I. 2009: Ryger ristar runer. (AmS Småtrykk 81. 5–27).

―. 2009: Gjedrem eller Geitreim, Straen eller Stranden? Nokre utfordringar ved normering av norske stadnamn. (H. Omdal & R. Røsstad (red.): Språknormering – i tide og utide? 229–240. Oslo: Novus).

Theil, R. Fonetikk og fonologi. (I.B. Budal: Språk i skolen. 62–77. Bergen: Fagbokforlaget).

Trudgill, Peter: Dialects in Contact. Blackwell 1986, kapittel 1,2 og 3 (125 sider)

Trudgill, Peter: Sociolinguistic typology: social determinants of linguistic complexity. Oxford University Press 2011. Kapittel 1-4 og 6. (160s.)

Trudgill, P. 1974: Språk och social miljö. (173–179. Stockholm: Norstedt).

Vannebo, K.I. 1984: En nasjon av skriveføre. (1–13. Oslo: Novus).

Vikør, L.S. 2007: Språkplanlegging. Prinsipp og praksis. 71–124, 151–188.

Walton, S. 1984: Innleiding. (J. Gjerdåker (red.): Om grunnlaget for norsk målreising. 7–33. Voss: Vestanbok forlag).

Aasen, I. 1836: Om vort Skriftsprog. (A. Torp & L.S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. 148–150. Oslo: Gyldendal).

―. 1864: Norsk Grammatik. (A. Torp & L.S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. 164–168. Oslo: Gyldendal).

4

Tilleggslitteratur om språktilhøve i Rogaland. Desse titlane er ikkje å rekne som pensum, men det er likevel viktig at studentane orienterer seg om språksituasjonen i regionen vår, og slikt som er skrive om emnet i eldre og nyare tid:

Berntsen, Mandius og Amund B. Larsen: Stavanger bymål. Opprinnelig utgave 1925, fotografisk opptrykk med ny innledning av Olav Hetland Sandvik og Per-Bjørn Pedersen utgitt av Det Norske Samlaget 1978.

Svendsen, Martin: Syntaksen i Stavanger bymål. Bymålslaget/Aschehoug 1931.

http://www.nb.no/nbsok/nb/9daedca0d9939a7c974ba60b93a2482e.nbdigital?lang=no#1

Bøe, Per Sigmund Sævik: Språkendringer sør på Jæren. En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna. Upublisert masteroppgave, UiB 2013.

http://www.academia.edu/5687831/Masters_Thesis_in_Sociolinguistics_May_2013

Gabrielsen, Finn: Haugesund bymål. Alvheim & Eide 1991.

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081301088

Ims, Charlotte Sol: Sandnes i skyggen av Stavanger – en sosiolingvistisk undersøkelse av Sandnes-mål – med utgangspunkt i utvalgte språklige variabler. Upublisert masteroppgave, UiA 2010.

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/139375/1/Charlotte%20Sol%20Ims.pdf

Sandvik, Olav Hetland: Talemål i Rogaland – i går, i dag og i morgon. Om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet. Rogalandsforskning, rapport nr. 1-1979.

http://www.nb.no/nbsok/nb/c1eb27b25b802b85298fd2736125e5eb.nbdigital?lang=no#0

Gabrielsen, Finn: Eg eller je? Ei sosiolingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger. Novus 1984.

http://www.nb.no/nbsok/nb/46497b32fd00c7ec7f68ffac9ccf8c61#0

Aasen, Kristine Nymark: Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Upublisert masteroppgave, UiB 2011.

http://folk.uib.no/hnohs/DEP/Kristine%20Aasen.pdf

5

http://www.nb.no/nbsok/nb/9daedca0d9939a7c974ba60b93a2482e.nbdigital?lang=no%231

http://www.academia.edu/5687831/Masters_Thesis_in_Sociolinguistics_May_2013

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081301088

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/139375/1/Charlotte%20Sol%20Ims.pdf

http://www.nb.no/nbsok/nb/c1eb27b25b802b85298fd2736125e5eb.nbdigital?lang=no%230

http://www.nb.no/nbsok/nb/46497b32fd00c7ec7f68ffac9ccf8c61%230

http://folk.uib.no/hnohs/DEP/Kristine%20Aasen.pdf

MLI355 Reading and teaching historical texts: contexts and conventions This module is concerned with the importance of contexts and conventions for the reading, understanding and teaching of historical texts. Older texts may not be immediately legible for modern readers due to cultural and linguistic changes that occur with time. Secondary-school pupils are expected to read and learn about central English works from earlier periods; this course is designed to provide teachers with the competence to guide them. FACTS Course code: LMLI... Credits (ECTS) : 15 Semester tuition start: Autumn Duration: 1 Exam semester: Autumn Language of instruction: English Offered by: Faculty of Arts and Education, Department of Cultural Studies and Languages Learning outcome Knowledge: The students will gain knowledge of:

• the challenges involved in reading and interpreting historical texts • the development of genres from an historical perspective • selected literary texts from a particular historical period • the importance of various contexts and conventions in the interpretation of historical

texts • how our own contexts and conventions shape reading practices • how textbooks in the Norwegian secondary school present English historical texts

Skills: By the end of the course, the students will be able to:

• place different literary genres and their development in an historical context • analyse selected works of literature and place them within a particular historical

context • critically examine various readings of historical texts • reflect upon the use of literary, linguistic and cultural conventions in several literary

texts • discuss how the contexts and conventions of readers influence and shape the reception

and teaching of literary texts

http://www.uis.no/studies/study-courses/

http://www.uis.no/studies/study-courses/

• reflect upon the use of historical texts in secondary school and develop good strategies for their teaching

General competence: By the end of the course, the students will be able to:

• understand how our own contexts and conventions affect our reading of historical texts.

• be aware of historical contexts and conventions into their own reading of historical texts

• introduce an awareness of historical contexts and conventions into their use of historical texts in teaching

Contents This module is concerned with the importance of contexts and conventions for the reading, understanding and teaching of historical texts. Older texts may not be immediately legible for modern readers due to cultural and linguistic changes that occur with time. Secondary-school pupils are expected to read and learn about central English works from earlier periods; this course is designed to provide teachers with the competence to guide them. It aims to make students aware of the historical contexts and conventions that have shaped the texts, helping them to make sense of the texts in their own reading and to reflect critically on their own expectations as a modern reader. In addition, it provides the students with approaches and tools for communicating this awareness in their teaching. The module focusses on central texts from the English literary canon, as well as less canonical, yet relevant texts. These are studied with particular emphasis on their uses of cultural and literary conventions, making reference to the development of genres and their historical, social, economic and linguistic contexts. In addition to the historical texts themselves, the students will study their representation in current school textbooks. The course offered in autumn 2017 will focus on aspects of love and love conventions in literature, with particular emphasis on texts by William Shakespeare. Required prerequisite knowledge None. Exam A portfolio consisting of 3-4 written assignments; an oral exam.

Weight Duration Mark Supporting materials Portfolio 2/3 A - F All. Oral exam 1/3 30 min A - F All. The expected total of written work adds up to ca 4,000 words. Specific requirements and submission dates for all assignments are made available at the beginning of the semester. Coursework requirements Seminars 75% Attendance is mandatory at seminars. Students who are absent from more than 25% of the seminar meetings will not have their work graded. The student has to be present for at least 2/3 of the duration of the individual seminar meeting for attendance to be recorded. Subject teacher(s) Course coordinator Merja Riitta Stenroos, Brita Strand Rangnes Programme coordinator Signe Ekenberg Course teacher Method of work Lectures and seminars Open to Advanced teacher education for level 8-13 Course assessment Quality control by students is a central element of the UiS plan to improve teaching. In the Department of Cultural Studies and Languages this system includes student evaluation of courses. Literature Shakespeare, William: Romeo and Juliet, Twelfth Night, The Taming of the Shrew Christopher Marlowe: Edward II A selection of English textbooks for secondary school

The following texts will be available in a compendium: Culpeper, Jonathan and Merja Kytö (2010), Early Modern English dialogues: spoken i interaction as writing. Chapters 2 and 14 (‘Dialogic genres and their contexts’ and ‘The distribution of talk:social roles in trial proceedings and play-texts’). Cambridge: Cambridge University Press. 21-60, 326-360. [74 pp] Girard, René. 1978. ‘The Mimetic Desire of Paolo and Francesca’ in To Double Business Bound. Baltimore: Johns Hopkins. 1-9. [8 pp] Greenblatt, Stephen. 1988. ‘Fiction and Friction’, In S. Greenblatt, Shakespearean Negotiations. Berkeley: University of California Press. 66-93. [28 pp] Hope, Jonathan. 2012. ‘Shakespeare and the English Language’ in P. Sargeant and J. Swann (eds), 2012, English in the World: History, Diversity, Change. Routledge/The Open University. [c. 20 pp.] Jones, Ann Rosalind. 1990. ‘Counterattacks on "the Bayter of Women". Three pamphleteers of the early Seventeenth Century’, in A.M. Haselkorn and B.S. Travitsky (eds), The Renaissance Englishwoman in Print. Counterbalancing the Canon. Amherst: The University of Massachusetts Press. 45-62. [18 pp] Laqueur, Thomas. 1990. ‘Representing sex’ in Making Sex: Body and Gender from the Greeks to Freud. Harvard University Press. 114-149. [36 pp] Lewis, C. S. 1936. The Allegory of Love: A Study in Medieval Tradition. Chapter 1. Oxford: Clarendon Press. 1-43. [43 pp.] Magnusson, Lynne. 2007. ‘A pragmatics for interpreting Shakespeare’s Sonnets 1-20: Dialogue texts and Erasmian intertexts’, In S. FitzMaurice and I. Taavitsainen (eds), Methods in Historical Pragmatics. Berlin: Mouton de Gruyter. 167-183. [16 pp]. Marcus, Leah. 1995. ‘The Shakespearean Editor as Shrew-Tamer’ in Barker and Kamps (eds): Shakespeare and Gender: A History. London and New York: Verso. 214-234. [21 pp] Orgel, Stephen. 1996. Impersonations. The performance of gender in Shakespeare’s England. Chapters 1-3. Cambridge: Cambridge University Press. 1-52. [52 pp] Parker, Patricia. 1987. ‘Rhetorics of Property: Exploration, Inventory, Blazon’, in Literary Fat Ladies: Rhetoric, Gender, Property. London and New York: Methuen. 126-154. [29 pp] Stein, Dieter. 2002. ‘Pronominal usage in Shakespeare: between sociolinguistics and conversational analysis’, In I. Taavitsainen and A. H. Jucker (eds) Diachronic Perspectives on Address Term Systems. Amsterdam: John Benjamins. 251-307. [56 pp.] (the list is subject to revision)

PPU deltid – samlingsbasert

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

• Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid • Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid

LEGGE TIL ET TREDJE VALG HER:

Praktisk-pedagogisk utdanning, DELTID – SAMLINGSBASERT

Må ha ny program-kode: PPUS

Praktisk pedagogisk utdanning – deltid, samlingsbasert

Om studiet

Ønsker du å få undervisningskompetanse samtidig som du er i jobb? Da kan en samlingsbasert variant av praktisk-pedagogisk utdanning på deltid ved Universitetet i Stavanger være noe for deg. Studiet retter seg mot deg som fra før av har fag- eller yrkesutdanning.

Fakta

Varighet: 2 år / 4 semestre (deltid)

Studiepoeng: 60

Søknadsfrist: 15. april via lokalt opptak

Gjennom studiet får du innblikk i hvordan skolen fungerer, hva det vil si å skape et godt læringsmiljø og hvordan interesse og engasjement for faglige spørsmål vekkes hos elevene. På praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er 30 studiepoeng med pedagogikk felles for alle studentene. Du tar i tillegg 30 studiepoeng i fag- eller yrkesdidaktikk innenfor en allmennfaglig eller yrkesfaglig retning. Som en del av utdanningen får du tolv uker veiledet praksis og dermed tilegnet deg erfaring i reelle undervisningssituasjoner. Du vil lære om utviklingen av skolen i det norske samfunnet og om utdanningens idégrunnlag. Ved fullført PPU skal du kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Samtidig skal du være bevisst ditt faglige ståsted og dine personlige holdninger til lærerarbeidet.

Med PPU allmennfag er du kvalifisert til arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Med yrkesfaglig PPU er du kvalifisert for undervisning på trinn 8-13.

Kommentert [RH1]: Hyperlenke: Allmenne fagdidaktikk-emne med egne emnekoder: Norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag fagdidaktikk Yrkesfag: Bygg- og anleggsteknikk, TIP, elektrofag og helse- og oppvekstfag yrkesdidaktikk

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/praktisk-pedagogisk-utdanning-heltid/

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/praktisk-pedagogisk-utdanning-deltid/

http://www.uis.no/studietilbud/soeke-studieplass-ved-uis/soeking-og-opptak/masterstudier-og-videreutdanninger/hvordan-soeke/hvordan-soke-opptak-til-masterstudier-og-videreutdanninger-article69848-10287.html

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/praktisk-pedagogisk-utdanning-deltid/studieplan-og-emner/

http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/praktisk-pedagogisk-utdanning-ppu/praktisk-pedagogisk-utdanning-deltid/studieplan-og-emner/

Søkere med utenlandsk studiebakgrunn må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2 og utfyllende regler jfr. 3.

Organisering og undervisning

Deltidsstudiet er samlingsbasert og går over to studieår. Den første samlingen i første studieår vil

gå over fire dager før ordinær semesterstart i august, mens de andre samlingene er lagt til

torsdager og fredager to ganger per semester. Samlingssted er i hovedsak Universitetet i

Stavanger, campus Ullandhaug, eller et annet sted sentralt i Stavanger etter nærmere avtale.

Se samlingsdatoer – hyperlenke

Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner i grupper, seminarer,

studentpresentasjoner og nettbasert undervisning. Det forutsettes at studentene møter forberedt

til samlingene og deltar i gruppeaktiviteter og faglige drøftinger både på campus og digitalt.

Det er obligatorisk tilstedeværelse på 80 prosent av samlingene.

Praksis

I løpet av studiet skal studentene ha to perioder med til sammen tolv uker veiledet og vurdert

praksis både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studenter som er tilsatt i skolen,

oppfordres til å søke om å ha den første praksisperioden på egen arbeidsplass. Det vil også være

mulig å gjennomføre én av praksisperiodene i utlandet på skoler som UiS har avtale med. Mer

informasjon om dette får du ved studiestart eller ved å henvende deg til studiekoordinator.

Søknadsfrist: 15. april via lokalt opptak

Spørsmål om studiet?

Kontakt oss:

Randi Høyland, studiekoordinator Tlf: 51 83 24 06

Magda Hognestad, praksiskoordinator

Tlf. 51 83 22 07

Nye opptakskrav på PPU-studiet

Kommentert [RH2]: Obs! Ikke helt klart for hele studieløpet! 7.-10. august og 19.-20. oktober 2017 er klart. Ellers to samlinger våren 2018 – januar

http://www.uis.no/studietilbud/soeke-studieplass-ved-uis/soeking-og-opptak/masterstudier-og-videreutdanninger/hvordan-soeke/

http://www.uis.no/om-uis/kontakt-oss/finn-ansatt/hoeyland-randi-article108338-11198.html

mailto:[email protected]

Fra og med 2019 må du ha master for å kunne ta PPU allmennfag.

Praktisk-pedagogisk utdanning PPU – hva kan du bli? Avhengig av hvilken utdanning du har fra før kvalifiserer PPU deg til arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole (trinn 5-13)

Praktisk-pedagogisk utdanning PPU – hva lærer du? Kunnskap

Kandidaten

- har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn

- har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet

- har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen

- har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster

- har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag

- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

- kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser

- kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø

- kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak

Generell kompetanse

Kandidaten

- kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå

- innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål

- kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling

- kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Praktisk-pedagogisk utdanning PPU – opptakskrav Allmennfag:

Søkere må ha generell studiekompetanse og allmennfaglig universitets- og/eller

høyskoleutdanning.

Søkere må ha minimum 180 studiepoeng (60 vekttall) for å kunne tas opp til studiet.

Minimum 60 studiepoeng (20 vekttall) må være relevant utdanning innenfor ett av de

fagdidaktiske fagene som tilbys.

Yrkesfag:

• Søkere må ha fullført treårig profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis.

• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning innenfor videregående opplæring, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skole-nivå og fire års yrkespraksis.

Det må gå tydelig fram i vitnemål og karakterutskrift hvor mange studiepoeng du har i de ulike emnene. Dersom du tar emner inneværende semester, informerer du om dette i merknadsfeltet i søknadsweb.

Søkere til PPU yrkesfag må i tillegg til dokumentasjon på relevant yrkeserfaring legge ved et skriv hvor det framgår hvor mange år og måneder yrkeserfaringen utgjør omregnet til 100 prosent stilling.

Yrkespraksis regnes fra etter fullført fagbrev/høyere utdanning.

Har du utdanning fra utlandet, anbefaler vi å legge ved NOKUT-godkjenning.

Du må ha praksis både i ungdomsskolen og videregående skole. Det er mulig å søke om praksis på egen arbeidsplass for én av de to praksisperiodene på seks uker. All praksis skal foregå i Rogaland, med mindre annet er avtalt.

Søknad: Via lokalt opptak.

Søknadsfrist: 15.april

Norskkrav

Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, jf. sjette ledd, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver:

1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og

samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Test i norsk, høyere nivå, «Bergenstesten» med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny

vurderingsordning f.o.m. høsten 2009. 5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle

delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 andre ledd.

Rangering for opptak til PPU allmennfag høsten 2017

1. Fullført grad fra universitet eller høgskole og minst to undervisningsfag.

a) Høyere grad går foran lavere grad.

b) Søkere med tre undervisningsfag rangeres foran søkere med to.

c) Høyest antall studiepoeng i undervisningsfagene.

d) Ved lik rangering går søkere med høyest karaktersnitt i undervisningsfagene foran.

2. Fullført grad fra universitet eller høgskole og ett undervisningsfag.

a) Høyere grad går foran lavere grad.

b) Høyest antall studiepoeng i undervisningsfaget.

c) Ved lik rangering går søkere med høyest karaktersnitt i undervisningsfaget foran.

3. Minimum 180 studiepoeng

a) Minst 60 studiepoeng i tre undervisningsfag

b) Minst 60 studiepoeng i to undervisningsfag

c) Minst 60 studiepoeng i ett undervisningsfag

d) Ved lik rangering går søkere med høyest karaktersnitt i undervisningsfagene foran.

Skikkethet

Den enkelte students skikkethet vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen

av studiet i henhold til gjeldende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og

personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Politiattest og tuberkulose

Det er krav om politiattest og plikt til tuberkuloseundersøkelse. Du kan søke om politiattest når du har fått bekreftelse på at du er tatt opp på studiet.

Dersom du skal studere helsefag, sosialfag eller pedagogisk utdanning, har du lovpålagt plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Alternativt må du vise gyldig tuberkulinattest. Kravet til testing gjelder bare dersom du kommer fra eller har oppholdt deg minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan. Kravet til testing gjelder også dersom du på andre måter kan ha vært utsatt for smitte.

Nye krav høsten 2019

https://www.uis.no/getfile.php/SV/forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20ved%20uis.pdf

Kunnskapsdepartementet fastsatte ny rammeplan om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) den 21. desember 2015. De nye opptakskravene vil være gjeldende fra 2019.

For å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning må søker minst ha

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget eller

• en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget.

Utkast semesterkrav, Samlingsbasert PPU

Første studieår, første semester

Første samling: uke-samling 7.-10. august 2017

PPU114/PPU112

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

Kl. 9-12

Ankomst til kl. 13, lunsj

Dannelses- og læringsteorier Forelesning - + diskusjon, Ulrich)

Aksjonslæring om læring i praksis – ute (Ulrich)

Veiledning (Bjørn)

Forelesning og verksted

Sammendrag og refleksjon (Ulrich)

Kl. 14-17

Velkommen. Oversikt over S-PPU (Randi)

Yrkesetikk: Hva er våre verdier og hvordan vil vi lære? (Verdidannings-Verksted, Ulrich)

Gruppearbeid med sentrale tekster fra pensumslitteratur om dannelse og læring.

Sammendrag veiledning etter lunsj

Veiledete turer i fjell og hav (kajakk/kanoer og frilufts-veileder fra IGIS)

Avreise etter lunsj

Kl. 19-21

Dannelse som livsfarlig reise. Vegledning med ansvar og glede (Gjestforedrag med diskusjon og åpen kveld med Nils Faarlund, ”veglederen”)

Posterpresentasjon (arbeidskrav) i åpen runde

(buss-transfer må organiseres og kostnad beregnes)


2. samling 19.-20. oktober 2017

Torsdag Fredag

Kl. 9-12


Motivasjonsteorier i teori, forskning og praksis (Foredrag, Ulrich)

Kl. 14-17

Kommunikasjon: Språket som verktøy

Innspill og verksted

Aktiviserende og motiverende aksjonsæring – ute (Ulrich evl. i flere grupper)

Sammendrag og refleksjon

Videre perspektiver og arbeidskrav

Avreise ved 5-tiden

Kl. 19-21

Film med språkforvirring + analyse (NN ?) Det kunne være interessant med Shakespeare (språkvits) eller noe norsk forfatter som jeg kjenner ikke?

15 stp

Læringsutbytte PPU112/114

Etter endt studium skal studentene kunne:

Kunnskap

• Gjøre rede for det mangfoldige begrepet læring på bakgrunn av innsikt om læringspsykologiske

tradisjoner når det gjelder hvorfor og hvordan elever lærer.✔

• Gjøre rede for ulike teorier om motivasjon og hva selve begrepet motivasjon betyr. ✔

• Gjøre rede for yrkesetikk, yrkesetiske holdninger og hvilke etiske valg en lærer står over for

gjennom det pedagogiske arbeidet sitt. ✔


• Gjøre rede for ulike perspektiv på veiledning som pedagogisk læringsstrategi for at elever skulle

kunne ta ansvar for sin egen læring. ✔

• Gjøre rede for bruken av det muntlige språket som et tillitsskapende verktøy for lærere i

samarbeid med kollegaer, elever og foresatte. ✔


Første studieår, andre semester

Fysiske samlinger på campus: torsdag + fredag x 2 – før og etter praksisperioden

Første samling

18.–19. januar 2018: Skolen som organisasjon PPU111/113

Torsdag Fredag

Kl. 9-12


Læreplanteori, sett i et skolepolitisk og -historisk perspektiv

Innspill og gruppearbeid (NN)

Kl. 14-17

Skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet, i et skolehistorisk og -politisk perspektiv


Skole som organisasjon med vekt på lærerens rolle som skoleutvikler

Innspill (NN)



Avreise ved 5-tiden

Kl. 19-21 Skolen i Norge – To perspektiver (To korte og motsatte gjestforedrag NN med moderert podiumsdiskusjon)


Andre samling

12.–13. april: Prosesser i skolen PPU111/113

Torsdag Fredag

Kl. 9-12


Grunnleggende tenkning rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen

Innspill (NN) og rollespill

Kl. 14-17

Mål, innhold, arbeidsmåter/ læreprosesser, vurdering, rammefaktorer og elevenes læreforutsetninger




Avreise ved 5-tiden

Kl. 19-21

Lærerens oppgaver med vekt på klasseledelse og relasjonsbygging: Mobbing i klasserommet

Gjestforedrag Prof. Edvin Bru (Læringsmiljøsentret)

(Påske 25. mars–2. april)

Digitale samlinger i tillegg for alle emner

Kunnskap • gjøre rede for skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet, i et skolehistorisk og -politisk perspektiv

[PENSUMSLITTERATUR + nettbasert undervisning]✔ • gjøre rede for læreplanteori, sett i et skolepolitisk og -historisk perspektiv [PENSUMSLITTERATUR +

nettbasert undervisning]✔ • gjøre rede for begrepene mål, innhold, arbeidsmåter/ læreprosesser, vurdering, rammefaktorer og elevenes

læreforutsetninger [PENSUMSLITTERATUR + nettbasert undervisning]✔ • gjøre rede for grunnleggende tenkning rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen

med vekt på tilpasset opplæring og differensiering [PENSUMSLITTERATUR + nettbasert undervisning]✔

• gjøre rede for lærerens oppgaver med vekt på klasseledelse og relasjonsbygging [PENSUMSLITTERATUR + nettbasert undervisning]✔

• gjøre rede for skolen som organisasjon med vekt på lærerens rolle som skoleutvikler [PENSUMSLITTERATUR + nettbasert undervisning]✔

Til Humanistisk fakultet v/ Jorunn Melberg (Prodekan for undervisning) Aslaug Margareth Lunde (Kontorsjef fag og studiesaker)

OVERSENDELSESBREV – OPPRETTING AV NYE EMNER OG OMLEGGING AV STUDIER VED IMD

Instituttstyret for IMD har i styresak IS-IMD sak 15/16 Nye studier og emner i forbindelse med revisjon behandlet nye innspill til instituttets studieportefølje. Følgende tillegg og endringer i anbefales opprettet fra høsten 2017 (vedlegg):

1) Årsstudium i utøvende musikk (Å-UTØVMUS): Studieretning digitale studier/ korpsdirigering – utvidelse av porteføljen med emnet VEK103-1 Digitale skolekorpsstudier Pågående pilotprosjekt med digitale dirigentstudier (VEK 101-2) har vært en suksess så langt, og tidligere studenter etterspør oppfølgingsemne. Ressurser til emnet vil være innenfor IMDs ramme.

2) PPU i utøvende musikk og dans (P-PPUMUDA) utvides. I endringsforslagene er det tatt høyde for den nye forskriften for PPU-rammeplan, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015.

a. Utvidelse til også å innbefatte teater og drama, krever nytt fagdidaktisk emne: PPU470-1 Fagdidaktikk drama og teater. Interesserte søkere etterspør muligheter til denne spesialiseringen innenfor PPU-utdanningen. Dette skjer i samarbeid med fagmiljøet på fakultetet, og med det kunstfaglige miljøet i Bjergsted-institusjoner.

b. Endringene medfører behov for endring av navn på studiet: Det foreslås PPU i skapende og utøvende kunstfag. Engelsk benevnelse: One-year Teacher Education in Perfoming and Creative Arts.

c. Utvidelse krever spesifisering av opptakskravene til gjeldende PPU-studium. Forslaget er i samsvar med de krav som er definert for tilsvarende PPU-studier eksempelvis ved Norges musikkhøgskole.

d. I henhold til opplysninger i DBH-basen, er det ikke konsekvent bruk av departementets finansieringskategori for PPU-studiene. Det er av stor betydning for PPU i utøvende kunstfag mht lærer- og utstyrsintensitet, at rapportering kan gjøres i finansieringskategori B. Dette vil da samsvare med Griegakademiets (UiB) tilsvarende PPU i utøvende musikk.

3) Master i utøvende musikk (M-UTØVMUS): Det har over flere år vært vurdert oppretting av parallelt deltidsstudium av gjeldende plan, med de samme emnene fordelt over et 3-årig deltidsløp. For studenter som kombinerer studier med jobb, kan dette være en nødvendig tilrettelegging. Det kan også bidra til ytterligere rekruttering. Et masterprogram i utøvende musikk bør i hh til studentevalueringer, legge til rette for jobbmuligheter. Det tenkes at en deltidsordning bør t ha kvoter på antall studenter, for også å sikre IMDs samlede studiepoengproduksjon. Vedlagt følger forslag til studieplan med omlegging av eksisterende emner til et deltidsløp over 3 år.

4) Gjeldende studieprogram Postgraduate Diploma – Music Performance (V-PDMUK): a. Endring av emnestruktur fra PDM100-1 (60 sp) til to emner:

PDM100-2 Extensive Instrumental Studies I (30 sp) PDM200-1 Extensive Instrumental Studies II (30 sp)

b. Utvidelse studieprogrammet også å innbefatte orkester/ ensembler c. - og til også å gjelde jazz/ jazzensembler

De foreslåtte endringene er i samsvar med etterspørsel og søkeres interesser. Inndelingen i 30+30 sp, handler bl.a. om å sikre studiepoengproduksjon dersom studenter skulle falle fra studiet underveis. Det er også et ledd i kvalitetssikring av tilbudet med en midtveisvurdering. Vedlagt følger studieplan som viser omlegging av studiet som helhet. 5) Det gjort omlegginger det nye –årige Bachelorprogrammet i utøvende musikk

(B-UTØVMUS4), for valgemner under 2. avdeling: fra 5 sp-valgemner til 10 sp valgemner for veivalg i utøvende musikk, jf vedlagt skisse og emneoversikt. Omleggingen krever ikke ekstra ressurser utover det som allerede var en del av godkjent studieplan. Fagmiljøet har behov for en «pool» av valgemner som kan vurderes tilbudt fra år til år, i henhold til studentgruppe/instrumentalbesetning og økonomiske rammer. Følgende valgemner er foreslått i omlegging fra planen som ble godkjent i Utdanningsutvalget våren 2015:

Emnekode: Emnenavn: Studie-poeng:

Tilbys 3. år (høst), eller 4. år

høst el vår: BAM4304 BAM4330

LYG III valgemne (Forkortning: Lytting og gehør) Jazzhistorisk fordypning- John Coltrane

10 10

Høst eller vår Høst eller vår

BAM4335 BAM4340 BAM4350 BAM4355 BAM4360

Glenn Gould – en nærlesing Formidling og tverrfaglig arbeid Orkesterspill Partiturspill Schenkeranalyse

10 10 10 10 10

Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår

Det vises til frist fra fakultetet om oversending av forslag til endringer i studieporteføljen innen 27. september med følgende vedlegg:

1) VEK103-1 Digitale skolekorpsstudier (Å-UTØVMUS) 2) PPU470-1 Fagdidaktikk drama og teater (P-PPUMUDA) 3) Endring av navn på studium: PPU i musikk og dans til PPU i utøvende og skapende kunstfag

Tilpassing av opptakskrav til studiet i hh til endringene. 4) Forslag til plan/struktur for deltidsstudium: Master i utøvende musikk (M-UTØVMUS) 5) Forslag til endret studieplan Postgraduate Diploma- Music Performance (V-PDMUK) 6) Ny planskisse ved 2. avdeling Bachelor i utøvende musikk (B-UTØVMUS4) 7) Nye valgemner Bachelor i utøvende musikk - veivalg utøvende

Øvrige endinger vil bli fulgt opp under den årlige «lille revisjonen». IMD bidrar gjerne med utfyllende informasjon i tillegg til det som her oversendes, dersom det skulle være nødvendig.

Institutt for musikk og dans Bjergsted 27. september 2016,

Dag Jostein Nordaker Hilde Skare Instituttleder Kontorsjef

NYTT EMNE - HALVÅRSENHET FS-KODE: VEK103-1 EMNENAVN : Digitale skolekorpsstudier – i forlengelse av VEK101-2 Digitale dirigenstudier EMNEANSVARLIG: Morten Wensberg Emnet tilhører studieprogram: ÅRSSTUDIUM I UTØVENDE MUSIKK (Å-UTØVMUS) Digitale skolekorpsstudier 30 studiepoeng, deltidsutdanning (halvårsenhet over ett studieår). Undervisningen består av en kombinasjon av samlingsbaserte kurs i Stavanger og av elementer som gjennomføres fra studentens hjemsted - nettbasert forelesningsserie og individuell veiledning via videosamtale. Læringsmål Målgruppen er dirigenter som jobber i eller ønsker å jobbe i skolekorps. Utdanningen kan kombineres med arbeid. Det er en forutsetning at man har tilgang til et skolekorps for å kunne gjennomføre praksis. Studiet tar for seg hele skolekorpsløpet fra aspirant til overgangen til voksenkorps. Formelt opptakskrav er oppnådd generell studiekompetanse og gjennomført Digitale dirigentstudier eller tilsvarende dirigentutdanning eller dokumentert tilsvarende realkompetanse gjennom innsendt videomateriale. Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk forståelse av dirigentrollen i skolekorps. Dette omfatter blant annet pedagogikk, tilrettelegging av repertoar, planarbeid og yrkesetikk. Studiet omfatter også veiledning av utøvende aspekter som dirigentteknikk, kommunikasjon, metodikk og praksis i egen arbeidsplass. Studiet skal gi skolekorpsdirigenter en plattform for å fungere i yrkeslivet, både rent dirigentfaglig og som musikkfaglig-leder i skolekorpset. I dette inngår forståelsen av egen rolle i samarbeid med nærmiljøet og det frivillige musikkliv. Forslag til emnebeskrivelse: STUDIEPOENG

30 sp

VARIGHET

1 år (deltidsemne)

ADGANGSBEGR.

Bestått opptaksprøve til studiet Å-UTØVMUS/ derunder Dirigentstudier

FORK.KRAV

Fullført VEK101-2 Digitale dirigentstudier

UNDERV.START

Høst (2017)

LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som følger:

• Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende utviklingstrekk hos barn og unge i alderen 6-19 år.

• Studenten skal ha kunnskap om gruppepsykologi og skal kunne skape et godt læringsmiljø i korpset.

• Studenten skal kjenne til og kunne anvende ulike metoder og verktøy for innlæring av basale musikalske

ferdigheter på alle nivåer - fra samspill for nybegynnere til overgangen til voksenkorps.

• Studenten skal ha kunnskap om tilpasset opplæring, og om hvordan man tilrettelegger undervisningen for flere nivå og aldre samtidig.

• Studenten må kjenne de ulike instrumentenes egenskaper og utfordringer ved begynnernivå.

• Studenten får innføring i ulike planverktøy som kan bidra til bedre organisering av egen undervisningsvirksomhet.

• Studenten skal kunne bidra aktivt i skolekorpsets planarbeid. Dette gjelder for eksempel rekruttering, opplæringsløp og overganger mellom de ulike undervisningsnivå, organisering av undervisning, samarbeid med kulturskole osv.

• Studenten skal kjenne til kvalitetstegn ved korpsrepertoar og hvordan man finner og tilrettelegger repertoar for sin besetning og den enkelte musikant.

• Studenten skal ha forståelse for viktigheten av dirigentens ulike roller blant annet som musikalsk leder, sosial bidragsyter og som organisator i arbeidet med barn, ungdom, deres foresatte og i skolekorpsets nærmiljø.

INNHOLD

1. semester - høst: • Deltakelse ved Dirigentuka i Stavanger (i august).

• Digital forelesningsserie, del 1. Nettbasert. Gjennomføres hjemmefra og etter egen fremdriftsplan.

• Praksis i eget korps. Studenten filmer seg selv og sender inn videopptak. Deretter avtales tid for veiledning, der dirigentlæreren og studenten sammen evaluerer de innsendte videoene. Dette skjer via videosamtale og gjennomføres hjemmefra.

• Skriftlig semesteroppgave.

2. semester - vår: • Deltakelse ved praksishelg i Stavanger i januar.

• Digital forelesningsserie, del 2. Nettbasert. Gjennomføres hjemmefra og etter egen fremdriftsplan.

• Praksis i eget korps. Studenten filmer seg selv og sender inn videopptak. Deretter avtales tid for veiledning, der dirigentlæreren og studenten sammen evaluerer de innsendte videoene. Dette skjer via videosamtale og gjennomføres hjemmefra.

• Videoopptak av den hjemmebaserte delen av eksamen. 20 minutters opptak av prøve(r) og

20 minutters opptak av konsert(er) videofilmes og sendes inn til UiS.

• Skriftlig hjemmeeksamen.

• Eksamenshelg i Stavanger. Studentene skal gjennomføre en prøve og en fremføring med et

praksisensemble.

ORGANISERING/ OBL. KRAV

Det er obligatorisk deltakelse ved samlingene i Stavanger. For å gå opp til eksamen må alle skriftlige innleveringer være levert og godkjent og alle flersvarsoppgaver i MOOCen være godkjent.

ARBEIDSMÅTER

Studiet bestar av tre hovedkomponenter: • Samlingsbasert undervisning. Gruppeundervisning. Forelesninger, diskusjoner, refleksjonssamtaler,

praksis/mesterklasser.

• Nettbasert forelesningsserie. Selvstudium. En digitalisert forelesningsserie der studentene ma besvare og løse oppgaver underveis for a dokumentere fremdrift og utvikle forstaelse.

• Individuell veiledning av praksis i eget korps. Veiledningen skjer via videosamtale.

VURDERING OG EKSAMEN

Vekting: Skriftlig hjemmeeksamen teller 1/3, innsendt eksamensvideo med opptak av eget ensemble teller 1/3 og praktisk eksamen i Stavanger teller 1/3. Karakteruttrykk: A-F

1. Skriftlig hjemmeeksamen. Leveres senest 3 uker før praktisk eksamen.

2. Eksamensvideo. Eksamensvideo må være levert senest innen 14 dager før praktisk eksamen. Eksamensvideoen skal bestå av til sammen 20 minutter videoopptak der minst 1/3 er opptak av instruksjon/prøvesituasjon og minst 1/3 er opptak av gjennomspilling/konsertsituasjon. Repertoaret velger kandidaten selv, i samråd med faglærer. Videoen skal være filmet slik at man ser dirigentens ansikt godt, dvs. at dirigenten skal være filmet forfra (altså kamera bak ensemblet).

3. Praktisk eksamen med et praksiskorps i Stavanger i forbindelse med siste samlingshelg. Repertoaret skal ha ca. 5-10 minutters varighet og velges i samråd med faglærer. Kandidaten kan bli bedt om å gjennomføre en prøvesituasjon, en gjennomspilling, eller en kombinasjon av disse. Repertoaret velges fra det aktuelle praksisrepertoaret. Dette er det samme repertoaret som blir benyttet under vintersamlingen.

LITTERATUR

Praktisk arbeid, utarbeides for den enkelte (repertoar). Evt skriftlig pensumlitteratur vurderes, og oppgis ved semesterstart.

PPU470 / Fagdidaktikk - drama og teater 20 studiepoeng

Emnebeskrivelse (korttekst):

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama og teater slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med hvordan ulike arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne har studenten kunnskap om:

• Drama og teaterfagets plass og betydning i opplæringen • fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning • ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater • læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i opplæringssystemet • hvordan drama og teater har påvirket samfunn og kultur

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

• planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner og tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer

• samarbeide med andre lærere i planlegging og gjennomføring av dramaforløp, teaterproduksjoner og tverrfaglige læringsforløp

• reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende drama og teaterpedagogiske prosesser og produksjoner begrunne fagets plass og betydning i opplæringen

• reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn, unge og voksnes estetiske utvikling og bruke denne innsikten i egen undervisning

• bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid

• samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som for eksempel ulike kulturinstitusjoner, bedrifter og offentlige etater.

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag • har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning • kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv • har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning • kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet •

Arbeidsformer og undervisningsformer

• Ukentlig undervisning med forelesning, praktisk arbeid, individuelt arbeid og ulike former for gruppe-/prosjektarbeid. Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid..

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Følgende arbeid må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

Krav til obligatorisk fremmøte til all undervisning er oppfylt. Det kan innvilges inntil 20% fravær i henhold til bestemmelser om fremmøte til undervisning og aktiviteter ved IMD. Ytterligere fravær vil medføre tap av retten til å møte til eksamen.

En individuell skriftlig oppgave i forkant av praksis.

Praksisrapporter

Prøveformer: Omfang vurdering Én gruppeoppgave med individuell vurdering knyttet til teaterformidling. 60%%

5dager A-F

En individuell hjemmeoppgave 40%

2500 ord A-F

Pensum

Aune,V.(2013). Teater med barn og unge. En studie av Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater. Trondheim: Akademika forlag.(kap 2,3,4,5: 71 sider)

Bjerkestrand, Brahmachari, Haraldsen, Ingul, Songe-Møller(2016). Narrativ identitet. Drama- og teaterpedagogisk praksis i interkulturell kontekst. Oslo: Tell forlag.

Boal, A.(2008). The aesthetics of the oppressed. London: Routledge. (133 sider)

Gjærum, R.G & Rasmussen, B. (2012). Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika forlag. ( kap 1,2,8: 63sider)

Heggstad, K. M, Eriksson, S, Rasmussen, B. (red.).(2013). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. (190 sider)

Rasmussen,B. og Kristoffersen, B.(2014). Mye på spill. Teater som danningspraksis i skolen. Bergen: Fagbokforlaget (206 sider)

Songe-Møller,A., Sæbø, A. ((2007). Ibsen og Holberg i skolen-et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider)

Østerlind, E. (red.). (2011). Drama-ledarskap som spelar en roll. Lund: Studentlitteratur AB. (226 sider)

Østern, A.L.(red.). (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget (176 sider)

INNHOLD

1. Fagplan

2. Emnebeskrivelser for fagdidaktikk 2.1. PPU410 / Kunstfagdidaktikk I 5 (*liten revisjon) 2.2. PPU411 / Kunstfagdidaktikk II 5 (*liten revisjon) 2.3. PPU420 / Musikkdidaktikk I 10 (*liten revisjon) 2.4. PPU430 / Musikkdidaktikk II 10 (*liten revisjon) 2.5. PPU450 / Dansedidaktikk I 10 2.6. PPU460 / Dansedidaktikk II 10 2.7. PPU470/ Teater- og dramadidaktikk 20 (nytt emne)

3. Emnebeskrivelser for pedagogikk

3.1. PPU500 / Pedagogikk I 15 poeng (*liten revisjon) 3.2. PPU505 / Pedagogikk II 15 poeng (*liten revisjon)

4. Emnebeskrivelse for PPU610 / Praksis

*) Revidering av disse emnene vil gjøres for innpassing i BA i utøvende musikk- veivalg PPU. Det kan innebære endringer i studiepoeng for å innpasse dette i studiestrukturen for 2. avdeling i programmet.

Navn på studiet

Endret: Studiets navn er Praktisk-pedagogisk utdanning i skapende og utøvende kunstfag.

Studiets engelske navn er One-year Teacher Education in Performing and Creative Arts.

Studiet kan tas som enkeltstående studium eller integrert i bachelorprogrammet I utøvende musikk ved Institutt for musikk og dans.

Antall studiepoeng og år

Studiets omfang er 60 studiepoeng og har normert studietid på ett år som fulltidsstudium og to år som deltidsstudium og i integrasjon med bachelorprogram.

Opptakskrav

Endret: Søkere skal ha bachelorgrad I utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget i musikk, dans, teater/drama, eller musikkvitenskap. Søkerne rangeres etter egne rangeringskriterier.

For opptak til didaktisk spesialisering innen

1. instrumental- og ensembleundervisning, direksjon og komposisjon kreves dokumentasjon av utøvende utdanning på konservatorie-/musikkhøgskolenivå

2. musikkteoretiske fag kreves dokumentasjon av utdanning i musikkteoretiske fag hvor det faglige innholdet må være relevant for undervisning i musikkfag i videregående opplæring, utdanningsprogram for musikk, dans og drama – programområde for musikk

3. dansefag kreves dokumentasjon av utdanning i dansefag på et nivå tilsvarende norsk utøvende danseutdanning hvor dansefaglige innholdet må være relevant for undervisning i dansefag i videregående opplæring, utdanningsprogram for musikk, dans og drama – programområde dans.

4. teater- og dramafag kreves dokumentasjon av utdanning i utøvende teater- og dramafag hvor det faglige innholdet må være relevant for undervisning i drama- og teaterfag i videregående opplæring, utdanningsprogram for musikk, dans og drama – programområde for drama/teater.

Målgruppe

Studiet er primært rettet mot følgende målgrupper:

• Studenter i bachelorprogram i musikk som ønsker pedagogisk og didaktisk kompetanse til å utøve yrke som musikkpedagog.

• Kandidater med en bachelorgrad i utøvende og skapende kunstfag – enten musikk, dans eller teater/drama som ønsker å pedagogisk og didaktisk kompetanse til å utøve yrke som dansepedagog eller teater/drampedagog.

• Kandidater med musikkvitenskaplig utdanning på universitetsnivå, som tar sikte på undervisningsoppgaver i videregående skole

Studieplan

for

3-årig

Masterprogram i

utøvende musikk Forslag H2016

Stavanger, 21. september 2016

1

3-årig Masterprogram i utøvende musikk

1.1 Studiets art Masterstudium. Disiplinbasert 1.2 Navn på studiet Bokmål: 3-årig Masterprogram i utøvende musikk. Nynorsk: 3-årig Masterprogram i utøvande musikk Engelsk: 3-years Master Programme in Music Performance Etter fullført studium tildeles kandidatene graden Master i utøvende musikk. Denne gir adgang til utøvende doktorgradsstudier i Norge eller internasjonalt. 1.3 Antall studiepoeng og år Studiets omfang er 120 studiepoeng og er normert til seks semestre som deltidsstudium. 1.4 Målgruppe Mastergradsstudiet i utøvende musikk krever en omfattende repertoarkunnskap og retter seg mot instrumentalister og sangere på et høyt kunstnerisk nivå, som har en interesse for og stor motivasjon for å gjøre et fordypningsstudium. Målgruppen er studenter fra norske og utenlandske institusjoner, som har fullført en Bachelorgrad eller cand.mag.-grad i utøvende musikk eller musikk/instrumentalpedagogikk (eller tilsvarende utdannelser). I utgangspunktet er studiet åpent for studenter fra de fleste stilarter og genrer (klassisk musikk, jazz, improvisasjon, samtidsmusikk etc.), men med et forbehold om at det ved ansvarlig institutt finnes tilgjengelig ekspertise til veiledning og undervisning innen studentens valgte spesialområde. 1.5 Mål for studiet og læringsutbytte Studiet har som mål å videreutvikle studentenes tekniske nivå, kunstneriske profil, kreativitet og formidlingsevne, utvikle deres musikkteoretiske kompetanse og kunnskapsgrunnlag for egen kunstnerisk virksomhet, samt høyne evnen til kritisk og selvstendig arbeid og tenkning. De ulike innfallsvinklene og emnene skal støtte opp under arbeidet i å skape en dypere forståelse for det utøvende musikkfaget. Studentenes profil og interessefelt vil bli videre utviklet og understøttet av de ulike teoretiske og praktiske emnene.

Etter endt utdanning vil kandidaten være kvalifisert for arbeid som utøvende musiker og, sammen med praktisk-pedagogisk utdanning, som instrumentallærer i kulturskoler, videregående skoler, folkehøgskoler, høgskoler/universitet og i det frivillige musikkliv. Læringsutbytte Etter fullført studium skal kandidaten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

- ha avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt innenfor sitt spesialiseringsområde

- realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med et tydelig personlig uttrykk - bruke relevante metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte - drive solistisk og kammermusikalsk konsertvirksomhet - gjennomføre et selvstendig, avgrenset fordypningsprosjekt, under veiledning - demonstrere refleksjon og nyskapning - ha kunnskap om kunstfaglig teori og metoder - artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger på en kritisk reflektert måte, både

innenfor fagmiljøet og med publikum

2

1.6 Opptakskrav Som grunnleggende opptakskriterium forutsettes det bestått Bachelorgrad eller cand.mag.-grad i utøvende musikk eller musikk/instrumentalpedagogikk, med minimum 80 stp i utøvende fag. Søkere med annen relevant utdanningsbakgrunn tilsvarende Bachelornivå, kan tas opp på studiet etter særskilt vurdering. Utenlandske søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på lik linje med de krav som stilles til generell studiekompetanse. Det henvises til Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler (Rundskriv F-10-05). Skriftlig forslag til tema for masterprosjektet legges ved søknaden. Studiet krever et meget høyt nivå på hovedinstrument, samt høy musikkteoretisk kompetanse.

Opptaket skjer etter individuell vurdering av opptaksprøver, som foregår i vårsemesteret. Opptaket er basert på:

1. Dokumentasjon (lærerbekreftelse, konsertprogram, opptak e.l.) av innstudert/gjennomført

repertoar på minst 180 minutter, der minst 30 minutter skal være kammermusikk /ensemblebasert.

2. Ulike stilarter og genrer som er relevant for instrumentet. Programmet skal spesifiseres i søknaden, og være godkjent av Institutt for Musikk og Dans før prøvespillet. Programmet må være representativt og stå i forhold til søkerens ønskede fordypningsområde.

3. Intervju i forbindelse med opptaksprøven, hvor det framlegges en foreløpig plan for masterprosjektet.

4. En helhetlig vurdering av søkerens kunnskaper, kompetanse og egnethet for studiet. Det vil være en samlet vurdering av opptaksprøve, intervju og den faglige og ressursmessige oppfølgingen som instituttet kan tilby.

Utenlandske søkere som ikke kan gjennomføre personlig prøvespill og intervju, kan i stedet sende et nyere uredigert opptak av det valgte programmet på 45 minutter på DVD. Det kan også være aktuelt å avholde intervju per telefon.

1.7 Undervisningsspråk Undervisningsspråket på masterstudiet er engelsk. Norsk kan benyttes i grupper med bare norsktalende studenter. 1.8 Læringsmiljø, undervisnings-og læringsformer Studiets arbeidsformer vil være både lærerstyrt og studentstyrt. En sentral del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. Undervisning i hovedinstrument gis som en kombinasjon av individuelle timer, mesterklasser og veiledning i tilknytning til utøvende prosjekter. I tillegg gis det individuell veiledning i tilknytning til masterprosjektet.

Undervisnings- og læringsformene er av stor betydning for realisering av læringsutbyttet; det legges derfor vekt på arbeidsformer som krever både selvstendighet og samarbeid. 1.9 Oppbygging av studiet Studiet går som deltidsstudium over 3 år og er strukturert i 3 kategorier: Fordypningsemner på 70 sp (obligatorisk hovedinstrument i tillegg til et masterprosjekt i 3. semester), utøvende/kreativ spesia-lisering på 30 sp (valgemne) og breddeorienterte støttefag på 20 sp (valgemner). Støtteemnene er teoretiske med en sterkere eller løsere anknytning til det utøvende. Igangsettelse /tilbud av valgemner avhenger av søkning og kompetanse / ledige ressurser ved institusjonen. Studiets utøvende identitet kommer primært til uttrykk ved proporsjoneringen mellom emneområdene. Dernest er alle emner tenkt som understøttende for studiets avsluttende produkt, som er hovedinstrumenteksamenen i fjerde semester. Slik bygger teoretiske valgemner opp under generelle modningsprosesser i arbeidet med det musikalske materialet, samt stimulerer til perspektiv for prosjektfordypningen i tredje semester. Den utøvende spesialisering tilgodeser den tid og energi

3

studentene vier større satsninger ved skolen eller gir anledning til konsentrasjon om særlige interesse- og kompetanseområder.

Opptaksprøver blir gjennomført i vårsemesteret og undervisningen starter i høstsemesteret. Masterstudiet, tatt som heltidsstudium, har følgende sammensetning og valgmuligheter:

Tredje år

Hovedinstrument II (obligatorisk) 20 sp

Fordypning instrumentalt/vokalt hovedområde

Spesialisering II Ensemblespill / kammermusikk,

komposisjon, lied, opera, storband / jazzensemble

eller kammerorkester (utøvende/kreativt

valgemne el.l.) 2 aktiviteter

20 sp

Andre år

Masterprosjekt (selvstendig utøvende arbeid, avgrenset fokus innenfor instrumentalt/vokalt hovedområde)

30 sp

Støttefag analyse /

partitur-studier / sosiologi /estetikk

10 sp (teoretisk valgemne)

Første år

Fordypning instrumentalt/vokalt hovedområde

Hovedinstrument I (obligatorisk)

20 sp

Refleksjon rundt musikalsk praksis 10 sp

(teoretisk valgemne)

Spesialisering I Ensemblespill / kammermusikk,

komposisjon, lied, opera, storband / jazzensemble

eller kammerorkester (utøvende/kreativt

valgemne el.l.) 1 aktivitet

10 sp

1. år: Fordypning instrumentalt/vokalt hovedområde obligatorisk, 20 sp

MUM 3501 – Hovedinstrument I Teoretisk valgemne refleksjon rundt musikalsk praksis, 10 sp, ett av følgende:

MUM 3701 – Oppføringspraksis tidlig musikk MUM 3702 – Utøverhistorie og oppføringspraksis 19. århundre MUM 3703 – Utøverhistorie og oppføringspraksis 20. århundre MUM 3704 – Innspillingshistorie og analyse av fonogrammer MUM 3705 – Utøver- og stilhistorie jazz MUM 3706 – Skriftlig vedlegg utøvende/kreativ spesialisering

Utøvende/kreativt valgemne II, 10 sp MUM 3602 – Utøvende spesialisering II, én av følgende aktiviteter: – Ensemblespill jazz

4

– Kammermusikk klassisk – Komposisjon/improvisasjon – Liedsang / akkompagnement – Operadeltagelse – Bjergsted Jazzensemble – Kammerorkester (EnB1)

2. år: Fordypning Masterprosjekt, 30 sp

MUM 3201 – Masterprosjekt Teoretisk valgemne støttefag, 10 sp, ett av følgende:

MUM 3801– Partiturstudier, analyse og fortolkning MUM 3802 – Schenker-analyse MUM 3803 – Auditiv analyse / sonologi MUM 3804 – Performance studies MUM 3805 – Improvisasjonsteknikker MUM 3806 – Musikkestetikk og filosofi påbygning MUM 3807 – Perspektiver på musikerkunnskap: Metode- og fortolkningslære MUM 3XXR – Musikksosiologi (igangsettes ikke H2016)

3. år: Fordypning hovedinstrument obligatorisk, 20 sp

MUM 3502 – Hovedinstrument II Utøvende valgemne I, 20 sp

MUM 3601 – Utøvende spesialisering I, to av følgende aktiviteter: – Ensemblespill jazz – Kammermusikk klassisk – Liedsang / akkompagnement – Operadeltagelse – Bjergsted Jazzensemble – Kammerorkester (EnB1)

1.10 Emnekombinasjoner Det vises til ovenstående fremstilling av studiets oppbygning og spesifikasjoner under emnebeskrivelsene nedenfor. 1.11 Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) Fremmøteplikt ved obligatorisk undervisning er definert under det enkelte emne, men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjenning for fravær fra undervisningen i tråd med IMDs fraværsreglement. I tillegg kreves det:

- Obligatorisk deltagelse og presentasjon i seminarer/interpretasjonsklasser. Det vil bli arrangert instrumentspesifikke interpretasjonsklasser, i tillegg til felles interpretasjonsklasser for alle masterstudenter. De felles interpretasjonsklassene vil bli ledet av de ulike hovedinstrumentlærerne, og hver student må spille på disse minst 1 gang i semesteret.

- Obligatorisk deltagelse i større ensembler (primært for strykere og blåsere) - Obligatorisk deltagelse i instituttets fellesprosjekter og ensembler, der besetningen krever

det - Loggbokskriving - Deltagelse på huskonserter - Innlevering av repertoarlister - Innlevering av arbeidsoppgaver/skriftlige besvarelser i aktuelle fag/emner

5

1.12 Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må bestå emnene i 1. studieår for å kunne ta eksamen i masterprosjektet i 2. år. 1.13 Prøveformer Det henvises til eksamensforskriften for UiS. Studieprogrammet rommer en rekke ulike og varierte prøveformer, både teoretiske og praktiske, som vurderingsgrunnlag for kvalifikasjonen. Se de enkelte emnene for nærmere beskrivelser av prøveformene. Det utarbeides egne sensorveiledninger for utøvende og teoretiske emner til hjelp for nyansering i sensurarbeidet. 1.14 Eventuelt forhold mellom teori og praksis Studiet inneholder ingen praksiselementer eller praksisperioder. 1.15 Selvstendig arbeid MUM 3201 – Masterprosjekt (30 stp) utgjør det selvstendige arbeidet i studiet. Arbeidet blir gjennomført under veiledning, og avsluttes med konsert- eller demonstrasjonsforedrag, innspilling eller solistoppdrag, avhengig av den formen for utøving studenten har beskrevet i sin prosjektbeskrivelse. 1.16 Innpassing/overgangsordninger Innpassing vurderes av instituttet på individuelt grunnlag, og krever dokumentasjon av avlagte eksamener fra ekstern institusjon. Søknad om innpassing må sendes instituttet senest 15. august i første semester.

1.17 Kvalitetssikring og studentevaluering Studiet blir kvalitetssikret gjennom UiS sitt kvalitetssystem, utarbeidet etter kriterier og retningslinjer fra NOKUT. Hvert klassetrinn får tidelt en kontaktperson, som kaller inn hver student til samtale en gang per semester. I tillegg brukes elektronisk spørreskjema i evaluering av emner. Hvert emne blir evaluert minst hvert 3.år.

Ledelsen ved IMD har jevnlig kontakt med studentrepresentanter. Programmets tverrfaglige karakter innebærer at mye planlegging vil foregå på tvers av emner og studienivå. Kvalitetssikringen her ivaretas gjennom jevnlige faggruppemøter og tverrfaglige planleggingsmøter gjennom studieåret.

1.18 Internasjonalisering Utveksling Studenter kan søke om utvekslingsplass ved en av IMDs mange partnerinstitusjoner med tanke på et delstudium i utlandet. Delstudiet benyttes som integrert del av utdanningsplanen, og erstatter de emner som studenten skulle tatt hjemme mens vedkommende er på utvekslingsopphold. Det anbefales at studenter reiser på utveksling i 3. semester, primært fordi det er enkelt å tilrettelegge for gjennomføring av prosjektoppgave ved en partnerinstitusjon. Andre tilbud kan eventuelt gis på forespørsel og etter faglig godkjenning. Faglig forhåndsgodkjenning må være gitt på forhånd av vedkommende students veileder og hovedinstrumentlærer. Instituttet har egen internasjonal koordinator som veileder søkere til utveksling og behandler godkjenningssaker. Instituttet knytter også en egen fagperson til hver studieprogramavtale for å kvalitetssikre godkjenningsprosess og til vedlikehold av avtalen. Internasjonalisering hjemme Studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonal utveksling vil likevel tilegne seg internasjonal kompetanse, ettersom masterstudiet har en svært høy internasjonal profil med mange utenlandske studenter. Læringsmiljøet preges mye av en internasjonalt sammensatt studentmasse og en rekke internasjonale gjestelærere i forbindelse med prosjekter og lærerutveksling. Instituttet tilstreber bevisst et høyt internasjonalt nivå for å speile den yrkesmessige virkeligheten kandidatene kommer ut i etter endt studium.

6

I Norden gjør IMD spesifikt bruk av NORDPLUS rammeprogram for musikk- og dansenettverk for studentutveksling gjennom nettverkene SIBELIUS (klassisk musikk), NORDPULS (improvisasjonsmusikk) og EMD (dans). I I Norden og Europa for øvrig kan studenter reise ut til våre bilaterale samarbeidspartnere i ERASMUS-programmet. I resten av verden kan studenter benytte seg av de til enhver tid aktive bilaterale utvekslingsavtaler i Universitetet i Stavanger.

Liste over aktuelle partnerinstitusjoner og orienteringer om søknad og godkjenning er tilgjengelig på IMDs nettsider. 1.19 Ansvarlig fakultet Fakultet for kunstfag er faglig og administrativt ansvarlig for programmet.

1.20 Andre opplysninger Det vil bli utarbeidet en mastergradskontrakt mellom studenter og instituttet, som spesifiserer nærmere rettigheter og plikter.

Hver student blir tildelt en hovedveileder som i samarbeid med studenten og hovedinstrumentlærer (dersom denne ikke er hovedveileder) legger opp en plan for vedkommendes masterstudium. Veileder har et særlig ansvar for rådgiving i tilknytning til masterprosjektet. Det er studentens fordypningsområde som er rammen rundt arbeidet med masterprosjektet. Innen 1. desember i første semester må studenten ha lagt fram en endelig prosjektbeskrivelse for masterprosjektet.

Hver student får ved begynnelsen av studiet en loggbok, hvor det skal føres inn gjennomgått repertoar, konserter, kammermusikk, gitte timer i hovedinstrument og ev. akkompagnement. Loggboken vil også inneholde annen relevant informasjon om studiet, frister m.m. Masterkontrakten inngår i loggboken.

Studenter på masterstudiet forplikter seg til å bruke It’s learning, som er felles plattform for kommunikasjon mellom studenter og ansatte/administrasjon.

7

Emnebeskrivelser: MUM 3501 – Hovedinstrument I Emnekode MUM 3501. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Hovedinstrument I Emnenavn (engelsk) Main instrument I Studiepoeng 20 Semester Høst og vår (1. og 2. semester). Eksamenssemester: Vår Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet

seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

• drive solistisk og kammermusikalsk konsertvirksomhet og formidle musikk i en offentlig kontekst

• demonstrere kunnskaper om metoder som fremmer egen faglig utvikling

• demonstrere formidlingsferdigheter, refleksjon og nyskaping og et selvstendig kunstnerisk uttrykk på høyt nivå

Innhold Sentreringen om hovedinstrumentet er den viktigste komponenten i masterstudiets fordypningsdel og utgjør også hovedtyngden av studiet som helhet. Emnet inneholder hovedsakelig solospill. Det skal innstuderes et nytt repertoar/spilleliste for studenten som planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer. Det skal normalt inneholde musikk fra flere stilarter. For klassisk skal det inkluderes minst ett samtidsmusikkverk.

Arbeidsformer Individuell undervisning og veiledning av hovedinstrumentlærer og evt. akkompagnatør.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet Se repertoarkrav spesifisert i årsplaner for det enkelte instrument. For å kunne melde seg opp til eksamen i emnet kreves det i tillegg til pålagte oppgaver tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 100% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjent fravær fra undervisningen i tråd med IMDs fraværsreglement.

Prøveformer Eksamen er egenprodusert offentlig konsert hvor kandidaten deltar med et omfang på mellom 35 og 45 minutter (klassisk: Tilsvarende én avdeling). Intern sensur.

Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Hver student må utarbeide egen repertoar/spilleliste i samarbeid

med hovedinstrumentlærer. Innlevering av godkjente og signerte repertoarlister skjer i henholdt til utlyst frist i vårsemesteret.

Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant

Emnesamling I: FORDYPNING INSTRUMENTALT/VOKALT HOVEDOMRÅDE - 70 sp MUM3501 Hovedinstrument I 20 sp Høst/vår 1. studieår MUM3502 Hovedinstrument II 20 sp Høst/vår 3. studieår MUM3201 Masterprosjekt 30 sp Høst/vår 2. studieår

8

Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS / kvalitetssystemet og fakultetets plan

Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det faglige og administrative ansvaret for emnet.

MUM 3502 – Hovedinstrument II Etter innlevert/gjennomført masterprosjekt. Emnekode MUM 3502. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Hovedinstrument II Emnenavn (engelsk) Main instrument II Studiepoeng 20 Semester Høst og Vår (5. og 6. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk. Forkunnskapskrav MUM501 Hovedinstrument I Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet


• ha avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt innenfor sitt spesialiseringsområde

• realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med et tydelig personlig uttrykk

Innhold Sentreringen om hovedinstrumentet er den viktigste komponenten i masterstudiets fordypningsdel og utgjør også hovedtyngden av studiet som helhet. Emnet kan inneholde både solo- og ensemblespill.

Arbeidsformer Individuell undervisning og veiledning av hovedinstrumentlærer og evt. akkompagnatør.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet: Innlevering av repertoar/spilleliste. Sammen med MUM 501 skal gjennomgått repertoar/konsertplan som avspeiler det nivå, dybde og vanskelighetsgrad som kreves på et masternivå. Dette presiseres med relevante alternativer i instrumentspesifikke årsplaner. I tillegg kreves det tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 100% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan søke om permisjon fra undervisningen i tråd med fraværsreglement ved IMD.

Prøveformer Eksamen i emnet består av en utøvende konsert. Det settes én karakter som skal beskrive totalvurderingen av konsertens ulike komponenter. For studenter på klassisk: Sluttkonsert på 70 minutter. Kammermusikk kan utgjøre inntil en tredjedel av konsertprogrammet og en mindre andel (rundt regnet en fjerdedel) av masterprosjektets repertoar kan benyttes om igjen. For jazz/improvisasjonsstudenter: Sluttkonsert i ensemble på minimum 60 minutter. Ekstern sensur.

Karakteruttrykk Gradert karakter, der A er høyeste beståttkarakter, E er laveste beståttkarakter og F er ikke bestått karakter

Litteratur/pensum Hver student må utarbeide egen repertoar/spilleliste i samarbeid med hovedinstrumentlærer, som må godkjennes av institutt og sensor.

Privatister Ikke åpen for privatister

9

Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved

UiS/kvalitetssystemet og fakultetets plan. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det

faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3201 – Masterprosjekt Emnekode MUM 3201. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Masterprosjekt Emnenavn (engelsk) Master Project Studiepoeng 30 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk. Forkunnskapskrav Alle emner i første studieår skal være gjennomført og bestått. Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet


• bruke relevante metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte

• gjennomføre et selvstendig, avgrenset fordypningsprosjekt under veiledning

Innhold Masterarbeidet skal være et selvstendig, kritisk og nyskapende arbeid som har et tydelig fokus. I masterprosjektet skal student fordype seg for eksempel i et tema, repertoarområde, en historisk epoke eller være et studium med basis i en oppføringspraktisk problemstilling. Det vil være viktig å perspektivisere det utøvende arbeidet med relevant teori.

Arbeidsformer Det gis undervisning av hovedinstrumentlærer og ev. akkompagnatør samt tildeles timer i individuell veiledning for de teoretiske / kontekstuelle aspekter ved arbeidet.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet Prosjektbeskrivelse, som leveres inn for godkjenning ved slutten av 1. semester av studiet. Prosjektbeskrivelsen skal være på ca. 3-5 sider og inneholde en foreløpig tittel på prosjektet, en beskrivelse av temaet som er valgt, fremdriftsplan, foreløpig spilleliste/repertoarliste og dokumentasjonsform. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av hovedinstrumentlærer og veileder. Den kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av hovedinstrumentlærer/veileder. Studenten er selv ansvarlig for progresjon i masterarbeidet og må gjøre jevnlige avtaler med og levere materiale til hovedinstrumentlærer og veileder (innspillinger, noter, skriftlig arbeid etc.), slik at progresjonen opprettholdes.

Prøveformer Mastergradsprosjektet skal avspeile et høyt kunstnerisk nivå og selvstendighet, og avsluttes med et utøvende uttrykk. Dette kan innebære å gjøre eks. en innspilling eller holde et konsertforedrag på ca. 60 minutters varighet (fordelt på tid ca. ¾ spill, ¼ muntlig presentasjon). Dersom det velges konsertforedrag skal det foreligge et manus for den tekstlige fremstillingen. Presentasjonen skal være tenkt for et publikum bestående av masterstudenter. Kandidaten gjennomfører en generalprøve av sin presentasjon for veileder anslagsvis 14 dager før eksamensdato.

10

Frist for gjennomføring av masterprosjektet er 15. juni i 4. semester av masterstudiet. Intern sensur.

Karakteruttrykk Gradert karakter, der A er høyeste beståttkarakter, E er laveste beståttkarakter og F er ikke bestått karakter

Litteratur/pensum Hver student må utarbeide en egen spilleliste/repertoarliste relevant for studentens prosjekt i samarbeid med hovedinstrumentlærer / veileder.

Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /

kvalitetssystemet og fakultetets plan Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det

faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM-3INTSEM Internasjonalt semester for masterstudenter Emnets engelske navn Master International Music Performance Exchange Semester Studiepoeng 30 Semester Høst Studierett Emnet er et åpent semester knyttet til Master i utøvende musikk innreisende utvekslingsstudenter fra våre partnerinstitusjoner, eller

utreisende studenter på Master i utøvende musikk. Formålet er å tilby innreisende masterstudenter et utvekslingssemester der ulike kurs, prosjekter og aktiviteter som gjennomføres ved IMD det aktuelle semesteret kan innpasses i studentens utdanningsplan. For utreisende studenter fra IMD henvises først til MUM201Masterprosjekt. Gjennom studentens læringsavtale i forkant av utvekslingsoppholdet avgjøres om- og evt hvordan MUM201 kan innfris. Dersom utvekslingsoppholdet ikke dekker kravene til MUM201, kan det settes opp andre kurs i rammen av MUM-INTSEM som godkjennes som utvekslingsopphold i læringsavtalen. Det åpnes for utveksling i det 3. semesteret av masterprogrammet, og det er et krav at det første studieåret er bestått. Det vises ellers til informasjon om utveksling og internasjonale samarbeidsavtaler ved instituttet.

Forkunnskapskrav Bestått de første to semestre av Masterprogram i utøvende musikk Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha

tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å

• Planlegge og gjennomføre en offentlig konsert innenfor partnerinstitusjonens rammer for samspill, eksempelvis kammermusikk, orkesterarbeid, ensembler, solistutøving osv.

• Presentere en reflekterende komponent av sin utøving i muntlig eller skriftlig form, som perspektiviserer et fortolkende eller utøvende aspekt eks. geografisk, historisk eller stilistisk

• Drive kunstnerisk formidling i et internasjonalt miljø og engasjere seg i relevant utøvende praksis

11

Utvekslingsopphold skal gjøre studenten i stand til å inngå i internasjonale sosiale nettverk, håndtere praktiske bo- og studieforhold i utlandet og styrke språkkunnskap.

Innhold Dette fastsettes i det enkelte tilfelle gjennom et learning agreement mellom sender- og mottakerinstitusjon. Leder av studieprogrammet godkjenner innhold læringsavtalene.

Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformene vil variere fra sted til sted, men generelt vil undervisning i hovedinstrument normalt omfatte én-til-én-undervisning med tett oppfølging og mesterklasser, samt ensemblespill / kammermusikk.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet Studenten plikter å følge de obligatoriske arbeidskravene og rette seg etter de til enhver tid gjeldende regler ved det aktuelle studiestedet.

Prøveformer Studiet vil foregå ved et annet lærested, og vil følge studiestedets planer. Minimumskrav for godkjenning av eksterne eksamener vil følge faglærers anvisninger innenfor rammen av aktuelle forskrifter, og eksamen skal være en utøvende eksamen på minimum 25 minutter. I tillegg til dette kommer en refleksjonskomponent tilsvarende minimum et foredrag på 15 minutter.

Karakteruttrykk Bestått / ikke bestått Litteratur/pensum Litteratur / repertoar utarbeides i samarbeid med hovedinstrumentlærer ved det aktuelle studiested. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med

UiS/kvalitetssystemet og fakultetets årsplan. For øvrig skal alle utreisende studenter fylle ut en læringsavtale som skal godkjennes faglig og administrativt av både vertsinstitusjon og hjemmeinstitusjon.

Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det faglige og administrative ansvaret for emnet.

MUM 3601 – Utøvende/kreativ spesialisering I Emnekode MUM 3601. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøvende spesialisering Emnenavn (engelsk) Performance Specialising Area Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk. Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet. Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet

seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter

Emnesamling II: UTØVENDE OG KREATIVE VALGEMNER - 30 sp MUM3601 Utøvende/kreativ spesialisering I 20 sp MUM3602 Utøvende/kreativ spesialisering II 10 sp

12

vedkommende i stand til å innfri profesjonelle utøverkrav i henhold til spesialiseringen. Disse er spesifisert i års- og undervisningsplaner og kan omfatte følgende utdannelses/virksomhetsområder:

• Ensemblespill jazz • Prosjekter med Bjergsted Jazzensemble • Kammermusikk klassisk • Prosjekter med EnB1 (kammerorkester) • Operadeltagelse • Liedsang/akkompagnement • Komposisjon

Innhold Emnet tar opp og dyktiggjør studentene i ulike sider ved de områder og aktiviteter som er beskrevet i års- og undervisningsplanene. For studenter som velger og har forutsetninger for komposisjon/impro-visasjon som spesialisering, poengteres følgende:

• Denne spesialiseringen retter seg mot musikere som allerede har en betydelig skapende komponent i sitt virke på toppen av et stort instrumentalt overskudd, og som ønsker å videreutvikle denne for sine fremtidige karrierer under veiledning av høy kompetanse

• Spesialiseringen er estetisk åpen • Godkjenning av spesialiseringsvalget skjer ved vurdering av

innsendte arbeider/fonogrammer og/eller demonstrasjon • Hovedinstrumentlæreren blir ansvarlig for kandidatens valg,

men det må knyttes en eller flere supplerende veiledere til emnet, interne som eksterne

• Mesterklasser/veiledning av besøkende artister vil her – som for andre – måtte inngå i tilbudet

• Skolen trekker veksler på et allerede aktivt ensemblemiljø og oppretter et slags Ny musikk-ensemble, eller et som disse studentene som en av sine aktiviteter skal skrive for

• Et samarbeid med Musikkproduksjon og opptaksteknikk kan være naturlig

• Mulige eksterne økonomiske og faglige bidragsytere og støttespillere kan være Norsk jazzforum, Komponistfore-ningen, Ny Musikks komponistgruppe osv.

Arbeidsformer Individuell undervisning og gruppeveiledning, inklusive gruppeøvel-ser, selvstendig arbeid m.m. Emnet kan gjennomføres i samarbeid med etablerte ensembler og overgripende prosjekter ved IMD

Arbeidskrav/oblig. aktivitet Studenten må i MUM 3601 Spesialisering I velge én av aktivitetene. Disse kan innbyrdes være ulikt vektet. Årsplanen sikrer at arbeids-mengden til sammen utgjør emnets pålydende antall studiepoeng. For å få godkjent emnet kreves det i tillegg til pålagte oppgaver tilstedeværelse i undervisning. Det kreves 100% fremmøte ved prosjekter, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjent fravær i tråd med IMDs fraværsreglement.

Prøveformer Praktisk eksamen og/eller loggbok med arbeidsportefølje som skal godkjennes av årsplansansvarlig og sensor. Intern sensur.

Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Utarbeides i samarbeid med hovedinstrumentlærere, veiledere,

prosjekt-, ensemble- og orkesterledere Privatister Ikke åpen for privatister

13

Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /


faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3602 – Utøvende/kreativ spesialisering II Emnekode MUM 3602. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøvende spesialisering Emnenavn (engelsk) Performance Specialising Area Studiepoeng 20 Semester Høst og vår (5. og 6. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk. Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet. Læringsutbytte Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha høynet

sitt nivå innen de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å innfri profesjonelle utøverkrav i henhold til spesialiseringen. Disse er spesifisert i års- og undervisningsplaner og kan omfatte følgende utdannelses/virksomhetsområder:

• Ensemblespill jazz • Prosjekter med Bjergsted Jazzensemble • Kammermusikk klassisk • Prosjekter med EnB1 (kammerorkester) • Operadeltagelse • Liedsang/akkompagnement • Komposisjon

Innhold Emnet tar opp og dyktiggjør studentene i ulike sider ved de områder og aktiviteter som er beskrevet i års- og undervisningsplanene. For studenter som velger og har forutsetninger for komposisjon/impro-visasjon som spesialisering, poengteres følgende:

• Denne spesialiseringen retter seg mot musikere som allerede har en betydelig skapende komponent i sitt virke på toppen av et stort instrumentalt overskudd, og som ønsker å videreutvikle denne for sine fremtidige karrierer under veiledning av høy kompetanse

• Spesialiseringen er estetisk åpen • Godkjenning av spesialiseringsvalget skjer ved vurdering av

innsendte arbeider/fonogrammer og/eller demonstrasjon • Hovedinstrumentlæreren blir ansvarlig for kandidatens valg,

men det må knyttes en eller flere supplerende veiledere til emnet, interne som eksterne

• Mesterklasser/veiledning av besøkende artister vil her – som for andre – måtte inngå i tilbudet

• Skolen trekker veksler på et allerede aktivt ensemblemiljø og oppretter et slags Ny musikk-ensemble, eller et som disse studentene som en av sine aktiviteter skal skrive for

• Et samarbeid med Musikkproduksjon og opptaksteknikk kan være naturlig

14

• Mulige eksterne økonomiske og faglige bidragsytere og støttespillere kan være Norsk jazzforum, Komponistfore-ningen, Ny Musikks komponistgruppe osv.

Arbeidsformer Individuell undervisning og gruppeveiledning, inklusive gruppeøvel-ser, selvstendig arbeid m.m. Emnet kan gjennomføres i samarbeid med etablerte ensembler og overgripende prosjekter ved IMD

Arbeidskrav/oblig. aktivitet Studenten må i MUM 3602 Spesialisering II velge to av aktivitetene. Disse kan innbyrdes være ulikt vektet. Årsplanen sikrer at arbeids-mengden til sammen utgjør emnets pålydende antall studiepoeng. For å få godkjent emnet kreves det i tillegg til pålagte oppgaver tilstedeværelse i undervisning. Det kreves 100% fremmøte ved prosjekter, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjent fravær i tråd med IMDs fraværsreglement.

Prøveformer Praktisk eksamen og/eller loggbok med arbeidsportefølje som skal godkjennes av årsplansansvarlig og sensor. Intern sensur.

Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Utarbeides i samarbeid med hovedinstrumentlærere, veiledere,

prosjekt-, ensemble- og orkesterledere Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /


faglige og administrative ansvaret for emnet.

15

MUM 3701 - Oppføringspraksis tidlig musikk Emnekode MUM 3701. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Oppføringspraksis tidlig musikk Emnenavn (engelsk) Early Music Performance Practice Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de

kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

• på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte oppføringspraktiske problemstillinger med henblikk på fremførelser av musikk før 1820, både innenfor fagmiljøet og med publikum

• formidle kunnskap om teori og praksis som belyser stilorienterte fremførelser av tidlig musikk

Innhold Innholdet vil være knyttet opp mot teoretiske og praktiske innføringer og inneholde forskjellige typer tema, alt etter studentgruppens sammensetning. De obligatoriske samlingene kan være i form av forelesninger, diskusjonsfora, fellesprosjekt (utøvende), oppgaveseminarer, interpretasjon/seminarer og mesterklasser.

Arbeidsformer Gruppeundervisning Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i

tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Eksamen i dette emnet vil være en skriftlig hjemmeoppgave (ca. 12 sider). Intern sensur. Individuell eksamen.

Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum-og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer. Teoretisk stoff av anslagsvis 500 siders omfang. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved


faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3702 – Utøverhistorie og oppføringspraksis 19. århundre Emnekode MUM 3702. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøverhistorie og oppføringspraksis 19. århundre Emnenavn (engelsk) History of Performances and Performers, and Performance Practice

in the 19th century Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet

16

Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere en generell oversikt over utøverens rolle i musikkhistorien

• dokumentere kunnskap om et utvalg viktige utøvere, deres spillestil, tolkninger, historiske betydning og ikke minst posisjon i et oppføringspraktisk perspektiv

• redegjøre for begrunnede forestillinger om oppføringspraksisbegrepet, og kunne vite noe om de ulike oppføringspraksisers (hovedsakelig knyttet til det 19. århundre) forutsetninger, virkemåter, kjennetegn og innebyrd

• reflektere med forankring i kunnskap omkring forholdet og den gjensidige påvirkning mellom komposisjon og utøving

Innhold Det undervises både historisk, biografisk og musikkteoretisk, primært innenfor det oppføringspraktiske domenet. Dette innebærer noe analyse som retter seg mot både det skrevne verkets performative elementer og mot den klingende manifestasjonen. Når det gjelder det historiske vil resepsjonshistorie veie like tungt som tradisjonelle musikkhistoriske elementer. Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på et konkret, med utgangspunkt i spesifikke utøvere og deres fremførelser. Lytting og øvelse i differensiert lytting vil inngå som en viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en (begynnende) refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om utøveren som musikkhistorisk agent, overfor så vel komponister som publikum. Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske, ideologiske, stilistiske), skolemessige (undervisningsrelaterte og institusjonelle) og individuelle impulser og årsaker som ligger til grunn for et utøvende resultat, som klingende tekst. Studenten vil bli innført i distinksjonene mellom spill, fremførelse, interpretasjon og oppføringspraksis og deres tilhørende tradisjoner.


tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.


Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum- og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer og oppgis ved

semesterstart. Teoretisk stoff av anslagsvis 500 siders omfang. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /

kvalitetssystemet og fakultetets plan. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det


17

MUM 3703– Utøverhistorie og oppføringspraksis 20. århundre Emnekode MUM 3703. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøverhistorie og oppføringspraksis 20. århundre Emnenavn (engelsk) History of Performances and Performers, and Performance Practice

in the 20th century Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere en generell oversikt over utøverens rolle i musikkhistorien

• dokumentere kunnskap om et utvalg viktige utøvere, deres spillestil, tolkninger, deres improvisatoriske tilnærming, historiske betydning og ikke minst posisjon i et oppføringspraktisk perspektiv innen vestlige musikkstilarter som samtidsmusikk og jazz

• redegjøre for begrunnede forestillinger om oppføringspraksisbegrepet, og kunne vite noe om de ulike oppføringspraksisers (hovedsakelig knyttet til det 20. århundre) forutsetninger, virkemåter, kjennetegn og innebyrd

• reflektere med forankring i kunnskap omkring forholdet og den gjensidige påvirkning mellom komposisjon, improvisasjon og utøving

Innhold Det undervises både historisk, biografisk og musikkteoretisk, primært innenfor det oppføringspraktiske domenet. Dette innebærer noe analyse som retter seg mot både det skrevne verkets performative elementer og mot den klingende manifestasjonen. Når det gjelder det historiske vil resepsjonshistorie veie like tungt som tradisjonelle musikkhistoriske elementer. Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på et konkret, med utgangspunkt i spesifikke utøvere og deres fremførelser. Lytting og øvelse i differensiert lytting vil inngå som en viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en (begynnende) refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om utøveren som musikkhistorisk agent, overfor så vel komponister som publikum. Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske, ideologiske, stilistiske), skolemessige (undervisningsrelaterte og institusjonelle) og individuelle impulser og årsaker som ligger til grunn for et utøvende resultat, som klingende tekst. Studenten vil bli innført i distinksjonene mellom spill, fremførelse, interpretasjon, improvisasjon og oppføringspraksis og deres tilhørende tradisjoner.


tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan

18

søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.


Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum-og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer og oppgis ved


kvalitetssystemet og fakultetets plan. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det

faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3704 – Innspillingshistorie og analyse av fonogrammer Emnekode MUM 3704. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Innspillingshistorie og analyse av fonogrammer Emnenavn (engelsk) The History and Analysis of Recordings Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere en generell oversikt over opptaksteknikkens historie

• dokumentere detaljert og systematisk kunnskap om opptaksteknikkens innvirkning på fremføringspraksis og repertoar

• redegjøre for ulike perspektiver i analyser av fonogrammer som fortolkningsmessige objekter.

Innhold Det undervises både historisk (teknologihistorie) og musikkteoretisk (både utøver- og lytterperspektivet), primært innenfor det oppføringspraktiske domenet. Dette innebærer noe analyse som retter seg mot både det skrevne verkets performative elementer og mot den klingende manifestasjonen. Noe metodelære vil også inngå. Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på et konkret, med utgangspunkt i spesifikke lydfestede fortolkninger. Lytting og øvelse i differensiert lytting vil inngå som en viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en (begynnende) refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om produsenten/tonmeisteren som musikkhistorisk agent, overfor så vel komponister og utøvere som publikum. Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske, ideologiske, stilistiske), og individuelle impulser og årsaker som ligger til grunn for en fonogramutgivelse.

Arbeidsformer Gruppeundervisning og individuell veiledning Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i

tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved

19

obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Eksamen i dette emnet vil være en skriftlig hjemmeoppgave (ca. 8-12 sider samt produksjon av en CD med dokumentasjon knyttet til hjemmeoppgavens tema). Individuell eksamen. Intern sensur.



kvalitetssystemet og fakultetets plan. MUM 3705 – Utøver- og stilhistorie jazz Emnekode MUM 3705. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøver- og stilhistorie jazz Emnenavn (engelsk) History of Jazz Performers and Styles Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk. Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Læringsutbytte Studentene skal kunne demonstrere innsikt og forståelse innen et

utvalg kanoniserte praksiser, og skal ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at

• de kan vise stor grad av stilforståelse (idiomatisk/ikke-idiomatisk),

• demonstrere relevant stilistisk utøverpraksis, • kontekstualisere historisk oppføringspraksis med samtiden, og

trekke linjer til eget kunstnerisk uttrykk. Innhold Emnet innbefatter både teoretisk og praktisk arbeid.

Studenten skal: • sette seg inn i stilistiske trekk fra forskjellige epoker (m.

hovedvekt på utvalgte epoker) • tilegne seg bred improvisasjonshistorisk kunnskap • innarbeide et filosofisk- og historiskkritisk grunnlag

(improvisasjonsarkitektur, estetikk) • kjenne til relevante komposisjonsteknikker hovedsaklig fra det

20. århundre. Arbeidsformer Gruppevis samt noe individuell instruksjon. Det undervises i grupper

både i den teoretiske enheten, samt den utøvende/praktiske delen. Undervisningen kan tilrettelegges som intensivkurs eller tatt over flere uker. Mye av studieenheten for øvrig støtter seg til studentens egeninnsats og individuelle studier.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Skriftlig oppgave og lydopptak: presentere spesifikk historisk praksis

20

(2000 ord), samt opptak av egendemonstrasjon (evt. konsert). Intern sensur.


semesterstart. Teoretisk stoff av anslagsvis 500 siders omfang. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved

UiS/kvalitetssystemet og IMDs kvalitetsarbeid. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det

faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3706– Skriftlig vedlegg utøvende/kreativ spesialisering Emnekode MUM 3706. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Innspillingshistorie og analyse av fonogrammer Emnenavn (engelsk) An Essay on Own Specialisation within Performance Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (1. og 2. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• redegjøre skriftlig for refleksjoner omkring egen utøving med relevante referanser og litteraturhenvisninger

• begrunne interpretatoriske valg • redegjøre for musikkutøvelsens egenart og forutsetninger

innen den spesialisering som studenten har valgt Innhold Emnet er nært knyttet til den utøvende spesialiseringen, og

undervisningen finner hovedsakelig sted i form av veiledning. Det vil legges stor vekt på relevans mellom studentens refleksjon og hans eller hennes utøvende praksis. For studenter som har valgt og fått godkjent komposisjon/improvisasjon som sin spesialisering, er det naturlig å velge dette som det ene av teoriemnene, og dels la det omhandle skriftlige komposisjonsarbeider og dels en utlegning av studentens refleksjoner over egen kreative praksis.

Arbeidsformer Individuell veiledning. Arbeidskrav/oblig. aktivitet Ensbetydende med hva som fordres i henhold til kunstneriske og

praktiske krav innen spesialiseringen. Prøveformer Eksamen i dette emnet vil være en skriftlig hjemmeoppgave (ca. 8-12

sider). Individuell eksamen. Intern sensur. Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum-og litteraturliste vil bli utarbeidet av veileder(ne). Teoretisk

stoff av anslagsvis 500 siders omfang. Privatister Ikke åpen for privatister. Studiepoengreduksjon Ikke relevant. Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /

kvalitetssystemet og fakultetets plan.

21

MUM 3801 – Partiturstudier, analyse og fortolkning Emnekode MUM 3801. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Partiturstudier, analyse og fortolkning Emnenavn (engelsk) Score Studies, Analysis and Interpretation Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• med høy differensieringsgrad og demonstrert innsikt i både detaljer og overordnede trekk tolke et partitur ved å lese det

• vurdere validiteten og kvaliteten av ulike trykte utgaver av musikkverk

• ha en selvstendig, kritisk og produktiv holdning til ulike utgivelser

• ha et reflektert forhold til relasjonen mellom musikkens skriftlighet og den klingende fremsettelse i klassisk tradisjon

• kunne aktivt omsette analysen av et partitur til egen interpretasjon på hovedinstrumentet / i ensemble

Innhold Emnet inneholder mye partiturstudier og innføring i ulike analyse-modeller og en bevisstgjøring om valg av disse ut fra formål. Det vil også inneholde formlære og teoretiske refleksjoner omkring partitur-forståelse, samt noe verkontologi.

Arbeidsformer Gruppeundervisning Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg

til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Mappevurdering og avsluttende, individuell skoleeksamen. Mappen må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen. Intern sensur.



UiS/kvalitetssystemet og IMDs kvalitetsarbeid. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det

faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3802 – Schenker-analyse Emnekode MUM 3802. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Schenker-analyse Emnenavn (engelsk) Schenker Analysis Studiepoeng 10

22

Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• lese og forstå logikken i en Schenker-analyse og hva det forteller leseren om strukturen i et tonalt musikkverk

• tegne en schenker-graf til et kortere musikkverk eller utdrag av verk som viser kandidatens utvetydige forståelse av hva en Schenker-analyse innebærer

• utvikle sans for funksjoner av struktur/forlengelser/utstrekning og ornament i tonal musikk

• utdype sin forståelse av musikkteoriens rolle og posisjon i sent 1800-tall og tidlig 1900-tall av europeisk kunstmusikk

Innhold Studentene blir introdusert for grunnleggende konsepter innen Schenker-teori og vist systematisk hvordan denne kan anvendes analytisk på tonal musikk via en rekke øvelser av stigende vanskelig-hetsgrad. Schenkers notasjonsteknikk og prinsipper for ulike arter kontrapunkt danner grunnlaget for studiet



Prøveformer En mappe med øvelser/arbeider på musikkeksempler og et kort essay skal leveres innen oppgitt frist. Mappen må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen. Intern sensur.




faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3803 – Auditiv analyse / sonologi Emnekode MUM 3803. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Auditiv analyse / sonologi Emnenavn (engelsk) Auditive Analysis / Sonology Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper

23

Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

• klargjøre musikalske forløp som hørbare gester, felt og strukturer

• nyttegjøre seg et auditivt analyseredskap og vokabular i organiseringen av egen musikalsk tenkning og kreativitet

• demonstrere kunnskaper om en semiotisk innfallsvinkel til lytting og musikkforståelse

Innhold Emnet inneholder mye lytting parallelt med innføring i eksempelvis en sonologisk-semiotisk auditiv analysemodell. Det vil også inneholde praktiske øvelser og anvendelse av slike analyseredskaper og deres begrepsapparat, samt teoretiske refleksjoner omkring lyttemåter og noe verkontologi.



Prøveformer Mappevurdering og avsluttende, individuell skoleeksamen. Mappen må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen. Intern sensur.




faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3804 – Performance Studies Emnekode MUM 3804. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Utøverstudier/ Performance studies Emnenavn (engelsk) Performance Studies Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere kunnskaper om internasjonale performance studies og postmoderne teorier om iscenesettelser og opptreden innen flere fag og livsområder

• omsette forståelsen av iscenesettelser til sin egen spesifikke musikalske arena

24

• redegjøre for en relativ og kontekstuell forståelse av historiske, tradisjonelle og akseptert konvensjonelle konsert- og presentasjonsformer innen musikk og det performative aspektets betydning for blant annet kanonisering, tolkning og akkreditering

Innhold Emnet inneholder studier av fremtredelser og presentasjonsformer innen flere kunstarter og i ulike livssituasjoner, samt visuelle studier av konserter og forestillinger. Det inneholder også en innføring i mulige analysemodeller, samt undervisning i performance studies teori på introduksjonsnivå over et bredt spekter.

Arbeidsformer Gruppeundervisning. Deler av kurset kan gjennomføres i fellesskap med bachelorstudenter på dans.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver, aktiviteter og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Avsluttende skriftlig hjemmeeksamen i teoripensum. Intern sensur. Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum-og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer, og oppgis ved



faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3805 – Improvisasjonsteknikker Emnekode MUM 3805. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Improvisasjonsteknikker Emnenavn (engelsk) Techniques of Improvisation Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Studentene skal kunne demonstrere innsikt i utvalgte

improvisasjonsteknikker, og skal ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at

• de kan vise stor grad av stilforståelse (idiomatisk/ikke-idiomatisk) gjennom eget utøvende uttrykk,

• vise evne til å uforske improvisasjonsteknisk bredde, • demonstrere kreativ bruk av utvalgte improvisatoriske

retninger. Innhold Emnet innbefatter både teoretisk og praktisk arbeid. Studenten skal

• sette seg inn i improvisasjonsstruktur som begrep, • forstå sammenheng mellom struktur, idiomatisk retning, og

utøvende teknikk/praksis.

25

• innarbeide et filosofisk- og historiskkritisk grunnlag (improvisasjonsarkitektur, estetikk)

Arbeidsformer Gruppevis samt noe individuell instruksjon Grupper: Det undervises i grupper både i den teoretiske enheten, samt den utøvende/praktiske delen. Undervisningen kan tilrettelegges som intensivkurs eller tatt over flere uker. Mye av studieenheten for øvrig støtter seg til studentens egeninnsats og individuelle studier.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Konsertforedrag: presentere spesifikk improvisatorisk retning, teknikk eller struktur. Intern sensur.




faglige og administrative ansvaret for emnet. MUM 3806 – Musikkestetikk og filosofi påbygning Emnekode MUM 3806. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Musikkestetikk og filosofi påbygging Emnenavn (engelsk) Music Aesthetics Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere en generell oversikt over musikkestetikkens historie

• dokumentere detaljert og systematisk kunnskap om utvalgte musikkestetiske teorier

• redegjøre for ulike perspektiver i analyser musikkestetiske utsagn

Innhold Det undervises både historisk (musikkestetikkens historie) og systematisk (utvalgte teorier) primært med et oppføringspraktisk perspektiv. Metodelære med særlig vekt på hermeneutikk vil også inngå. Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på et konkret nivå med utgangspunkt lytteprosessen. Sentralt i emnet vil stå en (begynnende) refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om språket (begrepene) som musikkhistorisk agent, overfor så vel komponister og utøvere som

26

publikum. Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske, ideologiske, stilistiske), og individuelle impulser og årsaker som ligger til grunn for musikkestetiske utsagn.



Prøveformer Eksamen i dette emnet vil være en skriftlig hjemmeoppgave (ca. 12 sider). Individuell eksamen. Intern sensur.



kvalitetssystemet og fakultetets plan. MUM 3807 – Perspektiver på musikerkunnskap: Metode- og fortolkningslære Emnekode MUM 3807. Emne ved Masterprogram i utøvende musikk. Emnenavn Metode- og fortolkningslære Emnenavn (engelsk) Methodology and Interpretation Studiepoeng 10 Semester Høst og vår (3. og 4. semester) Studierett Studenter med opptak til Masterprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Bachelor i musikk og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• demonstrere en generell oversikt over sentrale metoder i all kunnskapsoppbygging

• dokumentere detaljert og systematisk kunnskap om fortolkningslærens utfordringer

• redegjøre for ulike perspektiver i analyser av musikalske utsagn

Innhold Det undervises i sentrale vitenskapelige metoder og fortolkningstradisjoner primært med et oppføringspraktisk perspektiv. Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på et konkret nivå med utgangspunkt lytteprosessen. Sentralt i emnet vil refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om språket (begrepene) som epistemologisk (kunnskapsbyggende) agent stå, overfor så vel komponister og utøvere som publikum. Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske, ideologiske, stilistiske), og individuelle impulser og årsaker som ligger til grunn for musikkopplevelsen.


27

tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med fraværsreglement for IMD.

Prøveformer Eksamen i dette emnet vil være en skriftlig hjemmeoppgave (ca. 12 sider). Individuell eksamen. Intern sensur.

Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum Pensum-og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer. Teoretisk stoff av anslagsvis 500 siders omfang. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering følger reglene ved UiS /

kvalitetssystemet og fakultetets plan.

28

STUDIEPLAN

for

60 sp

ETTÅRIG UTØVENDE

SPESIALISERING

(POSTGRADUATE DIPLOMA IN MUSIC PERFORMANCE)

[PDM]

(Sist revidert: vår 2008, vår 2011, høst 2016)

FORORD Denne studieplanen for en Ettårig spesialisering i Utøvede musikkfag (Postgraduate Diploma in Music Performance, PDM) fremkommer som et resultat av bestrebelsene på å gi et fleksibelt studietilbud av høyere grads nivå i utøvende fag i Stavanger. I særlig grad er PDM siktet inn mot å imøtekomme utenlandske studenters uttalte ønske om ut fra nærhet til tradisjoner og repertoarkilder el.l. å ta et ekstra studieår i Norge selv om de allerede skulle besitte en MA fra sitt hjemland. Dernest er studiet et tilbud for studenter som ønsker å studere hos en særskilt pedagog i Stavanger et enkelt år, eller endelig at noen vil vie et år til å innarbeide et konsertrepertoar, debut- eller konkurranseprogram etc. Som formelt opptakskriterium beholdes kun bachelornivå som et minimum, men det understrekes at terskelen vil ligge høyere enn ved inntak til mastergraden som normalt følger på bachelorstudiet. Det åpnes for årlig revisjon av herværende plan. Bjergsted, den 28.02.2005 Revidert: 20.09.2016

2

GENERELT OM STUDIET Mål og yrkesmuligheter PDM er en realkompetanseorientert utdannelse som formelt sett ikke er innrettet mot særskilte, definerte yrkesoppgaver, men som henvender seg til enkeltstudenter eller ensembler med generelle ambisjoner om å utvikle sin kunstneriske og instrumentaltekniske kompetanse i seg selv. Det henvender seg til både individuelle musikere og ensembler innen klassisk og jazz. Studieprogrammet innebærer relatert til BA eller MA en ytterligere beskikkelse for et vidtfavnende entreprenørskap innen kunstområdet og det totale kulturfelt, ved allsidig utøvende yrkesinnsats, egenlansering, konsertproduksjoner m.v. Opptakskrav Det kreves fortrinnsvis fullført og bestått Master i utøvende musikk, eller tilsvarende utdanning, og bestått opptaksprøve på hovedinstrument. Kravene til utøvende ferdigheter vil være meget høye. Det skal også foreligge en prosjektbeskrivelse av fordypningsarbeidet søkeren ønsker for studieåret. Denne må godkjennes som en del av søknaden. Læringsutbytte Etter fullført studium skal kandidaten eller ensemblet ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir kandidaten et instrumentalteknisk og musikalsk grunnlag for en profesjonell karriere som utøvende musiker. Studiets oppbygning Studiet er organisert som et fulltidsstudium og består av to emner à 30 sp som avsluttes med eksamener hhv. før jul og sommer. Det forventes at studentene fordeler arbeidsinnsatsen mellom soloinstrument / ensemble, interpretasjon / seminarer / workshops / mesterklasser og formidlings / konsertvirksomhet. Varighet og grad Studiet varer i 1 år og gir kun et vitnemål for gjennomført PDM. Det er en frittstående studieenhet med relevans for utbygging av realkompetanse innen kunstfag og vil ikke kunne innpasses den utøvende mastergrad i musikk ved IMD. Ekskursjoner og arbeidsformer Studentene vil ved begynnelsen av hvert semesteret informeres om eventuelle prosjekter, studieturer eller ekskursjoner uten- eller innenlands. Studentene må på lik linje med noter, lærebøker og annet materiell påregne kostnader til studierelaterte aktiviteter. Studentene må dessuten være forberedt på å sette av en del ettermiddager, kvelder og helger til undervisning, gruppearbeid, praksis, forberedelser til konserter/forestillinger, prosjekter, osv. (kfr. Krav om tilstedeværelse ved undervisning). Studentene forventes å ta ansvar for egen læring og må i denne sammenheng regne med tid til egenøving etter individuelle mål og/eller behov. Progresjon Studiet stiller store krav til selvstendighet i musikalsk og teknisk utvikling og fordypning og hurtighet i repertoartilegnelse. Kompetanseoversikt IMD tilbyr i dag undervisning på høyt nivå i utøvende fag, både i klassisk musikk, jazz og dans. Tyngden av våre fast ansatte tilligger professor- og førstestillingsnivå.

3

Samarbeidspartnere og tilfanget av nasjonale og internasjonale impulser Institutt for musikk og dans har alltid dyrket et samarbeid med relevante aktører ute i samfunnet ellers, både de som ligger under utdanningssektoren og andre kunstinstitusjoner og profesjonelle kunstnere. Våre nasjonale samarbeidsforhold er i stor grad formalisert gjennom organet RUM (nasjonalt profesjonsråd for utøvende musikkutdanning). For øvrig praktiseres et aktivt både gjesteforeleser- og sensorsamarbeid mellom de høyere musikkutdanningene i Norge. Internasjonalt har Institutt for musikk og dans innenfor rammen av LLP/Erasmus-programmet samarbeidsavtaler med institusjoner tilknyttet Europeisk konservatorieråd (AEC: http://www.aecinfo.org/) Dessuten nyter vi gjennom Norplusnettverkene godt av samarbeid med samtlige nordiske land innen både klassisk og jazz. Instituttet har også hatt et fruktbart samarbeide med konservatorier i Kina, som Nanjing Arts Institute (NAI). En rikt utbygd workshops- og mesterklassekalender favner i prinsippet all utøvende undervisningsvirksomhet med gjestelærere ved instituttet. Kalenderen skilter med verdensnavn innen så forskjellige felt som barokk opera og indisk raga-improvisasjon. Vi har mesterklasse- og workshopsamarbeid med Stavanger Symfoniorkester, Maijazz og Stavanger Jazzforum. Videre er ytterligere et mesterklassesamarbeid med ISA (International Summer School) og International Chamber Music Festival. Instituttet arrangerer også egne prosjekt med internasjonale krefter, det være seg årlige operaprosjekter, eller gjennom strykeorkesteret 1B1 og Bjergsted Jazzensemble. Internasjonalisering og tilrettelegging Studiet tilbyr undervisning på engelsk for fremmed/engelskspråklige og fremstår som meget fleksibelt for så vel norske som internasjonale studenter som holder et tilstrekkelig nivå som utøvere. Det er ikke anledning å søke studentutveksling innenfor dette programmet. Årsplan og annet Semesterplanene er delt opp i avsnitt med vanlig undervisning alternerende med prosjektuker hvor arbeidet varierer. De fleste er viet konsert- eller forestillingsprosjekter med større eller mindre ensembler, men det kan også dreie seg om intensivundervisning innen den enkelte instrumentgruppe. Prosjektuker gir også muligheter for fordypning i spesifikke temaer og for utøvende samarbeid med lærere og studenter innen dans og jazz. Krav om studiedeltakelse/oppmøte: Se Krav om tilstedeværelse ved undervisning ved IMD.

4

http://www.aecinfo.org/

EMNEBESKRIVELSER PDM100 Extensive Instrumental Studies I STUDIEPOENG 30 SEMESTER Høst STUDIERETT Studenter med opptak til Postgraduate Diploma (PDM) FORKUNNSKAPSKRAV Fortrinnsvis fullført og bestått Master i utøvende musikk, eller

tilsvarende utdanning og godkjent opptaksprøve til studieprogrammet med prøvespill og individuell prosjektsøknad.

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidatene ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å: • demonstrere et instrumentalteknisk og musikalsk grunnlag for en

profesjonell karriere som musiker. INNHOLD Emnet er sentrert om den instrumentale og vokale hovedaktiviteten

og dette utgjør også hovedtyngden av studiet som helhet. Emnet inneholder hovedsakelig solo / ensemblespill. Det skal innstuderes et nytt repertoar/spilleliste for studenten som planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer/instruktør. Hver student / hvert ensemble har et fordypningsprosjekt for studieåret, som godkjennes ved opptak. Med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen defineres faglige aktiviteter i emnet.

ARBEIDSMÅTER Generelt vil arbeidsmåtene være konsentrert om individualundervisning / ensembleinstruksjon, egenøving, akkompagnement, konserter og fomidlingsvirksomhet, repertoarorientering, kammermusikk, prosjekter, workshops, mesterklasser, interpretasjon. Arbeid med soloinstrument og ensemble: Ukentlig individualundervisning eller instruksjon av gruppe. Samspill (ensemble): organiseres i samråd med hovedinstrumentlærer og med IMD's fagseksjon. Akkompagnement: sangere og orkestermusikere får tildelt ukentlige timer i akkompagnement. Interpretasjon/stilstudier: ukentlige / jevnlige seminarer og workshops. Konserter/formidlingsprosjekter: Det legges opp til prosjekt(er) som vil være obligatoriske for de ulike instrumentgruppene.

ARBEIDSKRAV/OBLIGATORISK AKTIVITET Som obligatorisk aktivitet regnes deltagelse i pålagt undervisning i

henhold til reglement eller faglærers anvisning. Emnet stiller meget store krav til studentenes selvstendige innsats og disiplin. Det fordres videre deltagelse på interne og eksterne konserter og prosjekter. For oppmøtebestemmelser henvises det til Krav om tilstedeværelse ved undervisning ved IMD. I henhold til studentens prosjektbeskrivelse: Obligatorisk arbeid/konserter/forestillinger/prosjekt ifølge forhåndsdefi-nerte og godkjent krav og repertoaromfang/spilleliste. Dette arbeidet må være godkjent og bestått for oppmelding til eksamen/avsluttende spilleprøve i vårsemesteret. Samlet oversikt leveres til IMD's administrasjon til annonsert frist i vårsemesteret.

5

VURDERINGSFORM Avsluttende praktisk eksamen / spilleprøve med repertoar på 30 minutter. For individuelle klassiske musikere: Programmet kan inneholde kammermusikk, men hovedtyngden skal være av solistisk karakter. Det er ikke tillatt å anvende repertoar fra tidligere eksamener, med unntak av større verk der deler tidligere er fremført.

KARAKTERUTTRYKK Bestått/ikke bestått. LITTERATUR Det kan bli utarbeidet veiledende omfang for repertoar og spillelister

for de ulike hovedinstrumentene og ensemblene. Den enkelte student eller ensemble skal føre journal over gjennomgått repertoar eller spilleliste som skal bekreftes av lærer. Journalen skal inneholde oversikt over eksamensrepertoar, generelt repertoar, deltagelse i kammermusikk / ensemblespill og orkester, deltagelse i konserter / lydopptak.

PRIVATISTER Ikke åpent for privatister. STUDIEPOENGSREDUKSJON Ikke relevant. STUDENTEVALUERING Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med kvalitetssystemet

ved UiS og fakultetets årsplan. ANSVARLIG FAKULTET OG INSTITUTT Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har

det faglige og administrative ansvaret for emnet. PDM200 Extensive Instrumental Studies II STUDIEPOENG 30 SEMESTER Vår STUDIERETT Studenter med opptak til Postgraduate Diploma (PDM). FORKUNNSKAPSKRAV Fullført og bestått PDM100. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidatene ha tilegnet

seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å: • demonstrere i forhold til avsluttende vurdering i PDM100 et

styrket instrumentalteknisk og musikalsk grunnlag for en profesjonell karriere som musiker.

INNHOLD Emnet er sentrert om den instrumentale og vokale hovedaktiviteten og dette utgjør også hovedtyngden av studiet som helhet. Emnet inneholder hovedsakelig solo / ensemblespill. Det skal innstuderes et nytt repertoar/spilleliste for studenten som planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer/instruktør. Hver student / hvert ensemble har et fordypningsprosjekt for studieåret, som godkjennes ved opptak. Med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen defineres faglige aktiviteter i emnet.

ARBEIDSMÅTER Generelt vil arbeidsmåtene være konsentrert om individualundervisning / ensembleinstruksjon, egenøving, akkompagnement, konserter og fomidlingsvirksomhet, repertoarorientering, kammermusikk, prosjekter, workshops, mesterklasser, interpretasjon. Arbeid med soloinstrument og ensemble: Ukentlig individualundervisning eller instruksjon av gruppe.

6

Samspill (ensemble): organiseres i samråd med hovedinstrumentlærer og med IMD's fagseksjon. Akkompagnement: sangere og orkestermusikere får tildelt ukentlige timer i akkompagnement. Interpretasjon/stilstudier: ukentlige / jevnlige seminarer og workshops. Konserter/formidlingsprosjekter: Det legges opp til prosjekt(er) som vil være obligatoriske for de ulike instrumentgruppene.

ARBEIDSKRAV/OBLIGATORISK AKTIVITET Som obligatorisk aktivitet regnes deltagelse i pålagt undervisning i

henhold til reglement eller faglærers anvisning. Emnet stiller meget store krav til studentenes selvstendige innsats og disiplin. Det fordres videre deltagelse på interne og eksterne konserter og prosjekter. For oppmøtebestemmelser henvises det til Krav om tilstedeværelse ved undervisning ved IMD. I henhold til studentens prosjektbeskrivelse: Obligatorisk arbeid/konserter/forestillinger/prosjekt ifølge forhåndsdefi-nerte og godkjent krav og repertoaromfang/spilleliste. Dette arbeidet må være godkjent og bestått for oppmelding til eksamen/avsluttende spilleprøve i vårsemesteret. Samlet oversikt leveres til IMD's administrasjon til annonsert frist i vårsemesteret.

VURDERINGSFORM Avsluttende praktisk eksamen / spilleprøve med repertoar på 45 minutter. For individuelle klassiske musikere: Programmet kan inneholde kammermusikk, men hovedtyngden skal være av solistisk karakter. Det er ikke tillatt å anvende repertoar fra tidligere eksamener, med unntak av større verk der deler tidligere er fremført.

KARAKTERUTTRYKK Gradert A – F. LITTERATUR Det kan bli utarbeidet veiledende omfang for repertoar og spillelister

for de ulike hovedinstrumentene og ensemblene. Den enkelte student eller ensemble skal føre journal over gjennomgått repertoar eller spilleliste som skal bekreftes av lærer. Journalen skal inneholde oversikt over eksamensrepertoar, generelt repertoar, deltagelse i kammermusikk / ensemblespill og orkester, deltagelse i konserter / lydopptak.

PRIVATISTER Ikke åpent for privatister. STUDIEPOENGSREDUKSJON Ikke relevant. STUDENTEVALUERING Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med kvalitetssystemet

ved UiS og fakultetets årsplan. ANSVARLIG FAKULTET OG INSTITUTT Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har

det faglige og administrative ansvaret for emnet.

7

2. avdeling 4.studieår: BAM141 Hovedinstrument

IV

(20 sp)

VEIVALG =>

BAM4401 Supplerende

hovedinstrument II

(10 sp)

BAM4402 Ensemblespill

II (oblig.) (10 sp)

Valgemne II: 10 sp

(HØST)

Valgemne III: 10 sp

(VÅR)

3.studieår: (vår)

(høst)

Studieenhet V (30 sp): BAM531 Egendefinert prosjekt (inkl. hovedinstrument) eller

BAM532 Internasjonalt semester (utveksling) BAM131

Hovedinstrument III

(10 sp)

VEIVALG =>

BAM4301 Supplerende

hovedinstrument I

(5 sp)


(oblig.) I

(5 sp)

Valgemne I: 10 sp

(HØST)

Studieenhet IV (D, J, K): Støttefag og valgemner (veivalg utøvende musikk)

1. avdeling 2.studieår BAM121 Hovedinstrument

II (25 sp)


II (10 sp)

BAM221 Musikkhistorie

II (5 sp)

BAM222 SAK

II (5 sp)

BAM223 LYG

II (5 sp)

BAM321 Refleksjon/

Entrepenørskap II (5 sp)

BAM322 Støtteinstrument

II (5 sp)

1.studieår BAM111 Hovedinstrument

I (25 sp)


I (10sp)

BAM211 Musikkhistorie

I (5 sp)

BAM212 SAK I

(5 sp)

BAM213 LYG I

(5 sp)

BAM311 Refleksjon/

Entrepenørskap I (5 sp)

BAM312 Støtteinstrument

I (5 sp)

Studieenhet I (D, J, K): Utøvende hovedområde

Studieenhet II (D, J, K): Musikkorienteringsfag

Studieenhet III (D, J, K): Støttefag

Alternative valgemner – veivalg utøvende musikk:

Emnekode: Ettsemestersemner: Studiepoeng: Tilbys 3. eller 4. år: BAM4405 BAM4304 BAM4330

SAK III valgemne (EpN => endring av sp) LYG IIII valgemne (omgjøring av tidligere emner) Jazzhistorisk fordypning- John Coltrane

10 10 10

Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår

BAM4335 BAM4340 BAM4350 BAM4355 BAM4360

Glenn Gould – en nærlesing Formidling og tverrfaglig arbeid Orkesterspill Partiturspill Schenkeranalyse

10 10 10 10 10

Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår Høst eller vår

Skjematisk oversikt: 4-årig Bachelor i utøvende musikk (Dirigering, Jazz, Klassisk) – valgemner 3. og 4. studieår: veivalg Utøvende musikk

EMNEKODE: BAM4304 EMNENAVN : Lytting og gehør III -valgemne Forslag til nytt emne - emnerevisjon STUDIEPOENG

10

VARIGHET

ADGANGSBEGR.

FORK.KRAV

Fullført BAM213 ig BAM 223/LYG 1/LYG 2

UNDERV.START

LÆRINGS-UTBYTTE

Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å: I større grad benytte seg av gehøret som utøvende musiker. Bruke gehøret effektivt som arbeidsverktøy ved egenøving og som instruktør av medmusikere. Demonstrere gehørmessig trygghet i øvings- og samspillssituasjoner. Kunne lære ny musikk fra innspillinger og transkribere og memorere effektivt. Kunne analysere oppbygning og struktur av innlærte musikalske forløp.

INNHOLD

Bygger på BAM213 og BAM 223 (LYG). - Arbeid med å styrke forbindelsen mellom det indre gehøret og det klingende musikalske utrykket på

hovedinstrumentet. - Innstudering av soloer og låter på gehør, fra jazz-album som regnes som sentrale i jazzhistorisk sammenheng. - Samspillsøkter med gehøret som arbeidsverktøy. Studentene bruker gehøret til å lære seg nytt materiale og vil få

oppgaver som omhandler å overføre denne kunnskapen videre til sine medspillere. - Det vil bli lagt vekt på å memorere lengre musikalske forløp ved hjelp av gehøret og spille disse på

hovedinstrumentet. Det vil også bli lagt vekt på å analysere harmoniske, melodiske og rytmiske strukturer og sette innlært materiale inn i en jazzhistorisk sammenheng.

ORGANISERING og ARBEIDSMÅTER + obligatoriske aktiviteter

Undervisning gis i form av forelesninger, praktiske øvelser og samspillsøkter i grupper.

VURDERINGS- FORM

Kombinert utøvende og muntlig eksamen

(hvor mange deler, mappe?, utøvende, muntlig, skriftlig etc…) Prøving/vurdering karakteruttrykk MÅ defineres særskilt

Bestått – Ikke bestått

LITTERATUR

Det vil bli utarbeidet egne pensumlister til de ulike temaene av den enkelte faglærer.

Forslag til valgemne, 3 eller 4 år (10sp)

Jazzhistorisk fordypning John Coltrane

Læringsutbytte: Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å:

• Gjennom John Coltrane sitt liv og virke som ‘case study’, både utvikle kritisk innsikt i Coltranes bidrag til den musikalske kanon og kunne trekke paralleller til en større kontekst.

• Ved hjelp av ‘close reading’, kunne analysere og kritisk reflektere rundt enkeltutøveres bidrag til den musikalske kanon.

• Forstå hvordan kryssdisiplinære metoder åpner opp nye analytiske perspektiv og ny tekstforståelse.

Innhold: Emnet er en ’close reading’ av John Coltrane, og fokuserer på hans musikalske produksjon og kunstneriske virke, parallelt med fokus på hvordan historiske-, estetiske- og sosiopolitiske trender både påvirket- og lot seg påvirke av hans kunstneriske uttrykk. Emnet tar for seg historiske kontekster og parallelle trender; og ser på repertoar, utøverpraksis, innovasjon/nyskapning og relevante epoker som en akse ut ifra tanken om en ’Coltranesk’ mytologi. Arbeidsformer Undervisningen er delt mellom formelle forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og praktiske eksemplifisering (gjennom ensemblespill). Arbeidskrav/oblig. aktivitet: Obligatorisk fremmøte, oppgaver (teori og praksis). Vurderingsformer: 20-30 min presentasjon, med mulighet for konsertforedrag etter avtale med emneansvarlig. Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått. Litteratur/pensum:

• Brown, Leonard L. John Coltrane & Black America’s Quest for Freedom (London: Oxford University Press, 2010)

• Nisenson, Eric. Ascension – John Coltrane and His Quest (New York: Da Capo Press, 1995 ed.).

• Whyton, Tony. Beyond A Love Supreme: John Coltrane and the Legacy of an Album (London: Oxford University Press, 2013).

• Whyton, Tony. Heroes, Myths and the Jazz Tradition (London: Cambridge University Press, 2010).

BAM4335 Glenn Gould, en nærlesning (valgemne) Emnekode BAM4335. Emne ved Bachelorprogram i utøvende musikk. Emnenavn Glenn Gould, en nærlesning Emnenavn (engelsk) Reading Glenn Gould Studiepoeng 10 Semester Høst Studierett Studenter med opptak til Bachelorprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Fullført og bestått BAM221. Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• redegjøre for generelle premisser for tolkning av noterte verk • peke på viktige markører for ulike tolkningskonsepter, også

gjennom systematisering av tradisjonelle musikalske elementer

• gjennom Glenn Gould sitt liv og virke som ‘case study’, både utvikle kritisk innsikt i Goulds bidrag til den musikalske utøverkanon og kunne trekke paralleller til en større kontekst.

• ved hjelp av ‘close reading’, kunne analysere og kritisk reflektere rundt enkeltutøveres bidrag til den musikalske utøverkanon.

• forstå hvordan kryssdisiplinære metoder åpner opp nye analytiske perspektiv og ny tekstforståelse

Innhold Emnet er en ’close reading’ av Glenn Gould, og fokuserer på en analyse av hans musikalske produksjon og kunstneriske virke, parallelt med fokus på hvordan historiske og estetiske trender både påvirket og lot seg påvirke av hans kunstneriske uttrykk. Emnet tar for seg historiske kontekster og parallelle trender; og ser på repertoar, utøverpraksis, innovasjon/nyskapning og relevante epoker som en akse ut ifra tanken om en ’Gouldsk’ mytologi.

Arbeidsformer Ukentlige forelesninger på 2 timer. Undervisningen er delt mellom formelle forelesninger, gruppeoppgaver og diskusjoner

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med Krav til tilstedeværelse i undervisning ved IMD

Prøveformer 20-30 min presentasjon, alternativt innlevering av essay innen oppgitt frist. Intern sensur.


semesterstart. Men både Goulds egne tekster, samlet i Tim Pages The Glenn Gould Reader, Kevin Bazzanas avhandling Glenn Gould. The Performer in the Work, samt eks. Karl Aage Rasmussens Den kreative løgn. 12 kapitler om Glenn Gould vil være viktige kilder. Teoretisk stoff av anslagsvis 3-400 siders omfang i tillegg til oppgitt lyttepensum.

Privatister Ikke åpen for privatister

Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering i emnet utarbeides i overensstemmelse

med UiS’ kvalitetssystem. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det


BAM4340 Formidling og tverrfaglig arbeid Emnekode BAM4340. Emne ved Bachelorprogram i utøvende musikk. Emnenavn Formidling og tverrfaglig arbeid Emnenavn (engelsk) Performance Skills and Interdisciplinary Work Studiepoeng 10 Semester Høst Studierett Studenter med opptak til Bachelorprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Fullført og bestått BAM321. Anbefalte forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• ha en bevissthet om kunstneriske og formidlingsmessige momenter og kunne ta selvstendige kritiske valg

• formidle og markedsføre en kunstnerisk forretningsidé og bygge opp et nettverk for sin virksomhet ved kjennskap til relevante institusjoner / organisasjoner i kulturlivet

• planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglig kunstnerisk prosjekt- og produksjonsarbeid

• arbeide i team omkring planlegging, gjennomføring og vurdering av kunstnerisk formidling for ulike målgrupper,

• samarbeide med aktuelle aktører i opplæring, helse, kultur og arbeids- og samfunnsliv for øvrig

Innhold I et tverrfaglig eller utforskende/eksperimentelt prosjekt skal danse- og musikkstudenter få en felles innføring i grunnleg-gende formidlingskunnskap som dramaturgi og scenografi, herunder kriterier for valg av virkemidler. Studentene utarbeider egne kunstneriske formidlingsprosjekter rettet mot ulike målgrupper og samfunnsområder. I det tverrfaglige prosjektet vil undervisningen foregå gjennom ukentlige fellessamlinger, og intensive arbeidsperioder i minst to prosjektuker under veiledning, der studentene utvikler en forestilling fra idé til ferdig produkt som fremføres under turnéen. Prosjektbeskrivelse utarbeides og skal godkjennes av veileder. Prosjektarbeid med veiledning etter oppsatt plan, litteraturstudier og praktisk arbeid.

Arbeidsformer Studiet foregår dels som samspill, work-shops, instruksjon eller forelesninger i gruppe og dels som individuell veiledning.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med Krav til tilstedeværelse i undervisning ved IMD

Prøveformer Todelt eksamen: • Utøvende prosjektpresentasjon (punktuelt eller turné) • 1 skriftlig arbeid i forbindelse med det utøvende prosjektet –

prosjektbeskrivelse, rapport fra gjennomføring som leveres innen oppgitt frist

Begge arbeid må være godkjent for å få bestått karakter i emnet. Det skal settes én karakter basert på en totalvurdering av kandidatens

innsats. Det henvises for øvrig til Universitetet i Stavangers eksamensforskrift. Intern sensur.


semesterstart. Ekesempler på litteratur: Kruse, Bjørn (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og dramaturgi som metode. Nesheim, Elef (1994): Med publikum som mål. Pettersen, Waagen, Yttredal (2000): Musikkformidling.

Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering i emnet utarbeides i overensstemmelse



BAM4355 Partiturspill Emnekode BAM4355. Emne ved Bachelorprogram i utøvende musikk. Emnenavn Partiturspill Emnenavn (engelsk) Score Playing Studiepoeng 10 Semester Høst Studierett Studenter med opptak til Bachelorprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Completed and passed BAM322K, BAM322D, or keyboard instrument

(piano, organ, cembalo) as main instrument. Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• bladspille partiturer på opptil 4 systemer • etter forberedelse å spille orkesterpartiturer, enten alene eller

i par/duo Innhold Four blocks that will be taught simultaneously.

1. Exercises/playing scores. This block will be the most important, and the difficulty and number of staves will be increased gradually.

2. Reading and transposition a. Review of transposing instruments in the orchestra. b. Different methods of transposing: aural memory, hand

position, intervallic approach, clef transposition. When to use each of them.

c. Introduction to clef transposition: the 7 clefs. Transposition within the same clef, half step up or down.

d. Bass clef transposition: horn in Eb, clarinet in Eb, trumpet in Eb, alto and baritone sax.

e. Alto clef reading: viola, alto trombone. Alto clef transposition: horn in D, trumpet in D.

f. Tenor clef reading: trombone, cello, double bass, bassoon and euphonium. Tenor clef transposition: clarinet and bass clarinet in Bb, tenor saxophone, trumpet in Bb, euphonium.

g. (Optional content: soprano, mezzo and baritone clefs. Clef transposition for clarinet in A, French horn, English horn, and alto flute.)

3. Technique a. Advanced training and drills for 3- and 4-note chords. b. Voice distribution: playing the melody and the chords in

the same hand. c. Common ways to achieve orchestra sound at the piano:

tremolos, use of pedal, doubling the melody and/or the bass, etc.

d. Dropping voices without affecting the final result. 4. Analysis of orchestra reductions at the piano.

Arbeidsformer Classes: small groups (up to 4 students) in the piano lab. Propose 1 weekly class of 1 hour (between 15 and 20 weeks).

Computer exercises (homework – self studying). Seminar: one yearly.

Arbeidskrav/oblig. aktivitet For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med Krav til tilstedeværelse i undervisning ved IMD. There will be one mandatory project (a seminar/concert). Students will have to play a movement of a symphony in pairs.

Prøveformer The final exam will be 75% of the final grade and the yearly project will be 25%. Final exam: 1. sight reading a choral/orchestral score 2. playing a prepared choral/orchestral score.


semesterstart. Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering i emnet utarbeides i overensstemmelse



BAM4360 Schenker-analyse Emnekode BAM4360. Emne ved Bachelorprogram i utøvende musikk. Emnenavn Schenker-analyse Emnenavn (engelsk) Schenker Analysis Studiepoeng 10 Semester Høst Studierett Studenter med opptak til Bachelorprogram i utøvende musikk Forkunnskapskrav Fullført og bestått BAM222. Anbefalte forkunnskaper Gode engelskkunnskaper Læringsutbytte Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de


• lese og forstå logikken i en Schenker-analyse og hva det forteller leseren om strukturen i et tonalt musikkverk

• tegne en schenker-graf til et kortere musikkverk eller utdrag av verk som viser kandidatens utvetydige forståelse av hva en Schenker-analyse innebærer

• utvikle sans for funksjoner av struktur/forlengelser/ utstrekning og ornament i tonal musikk og derigjennom kunne anvende dette for fundering av egne tolkninger og til bedømmelse av andres

• utdype sin forståelse av musikkteoriens rolle og posisjon i sent 1800-tall og tidlig 1900-tall av europeisk kunstmusikk

Innhold Studentene blir introdusert for grunnleggende konsepter innen Schenker-teori og vist systematisk hvordan denne kan anvendes analytisk på tonal musikk via en rekke øvelser av stigende vanskelighetsgrad. Schenkers notasjonsteknikk og prinsipper for ulike arter kontrapunkt danner grunnlaget for studiet.


tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten kan søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med Krav til tilstedeværelse i undervisning ved IMD

Prøveformer En mappe med øvelser/arbeider på musikkeksempler og et kort essay skal leveres innen oppgitt frist. Intern sensur.


semesterstart. Utdrag fra Schenkers egne verker som Der Towille og The Masterwork in Music vil bli lagt til grunn. Teoretisk stoff av anslagsvis 500 siders omfang.

Privatister Ikke åpen for privatister Studiepoengreduksjon Ikke relevant Studentevaluering Rutiner for studentevaluering i emnet utarbeides i overensstemmelse



EmnekodeIDR102IDR103IDR104IDR105IDR106IDR108IDR113IDR114IDR115IDR116

IDR117IDR118

IDR121IDR122

IDR123

IDR200UDR121UDR122UDR123

EmnenavnLek, idrett, dansFriluftsliv, ski og skøyterTreningsledelse 2Treningslære 2Vitenskapsteori og metodeTreningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emnerTeknikklæring og utvikling av bevegelserIdrettspsykologiAktivitetslæreErnæring

Treningslære 1Fysiologi og bevegelseslære med anatomi

Friluftsliv i skog og høyfjell

Vinterfriluftsliv, kystfriluftsliv og friluftslivsledelse

Friluftsliv i nærmiljøet og klatring

BA-oppgaveOutdoor Education: Vocational assignmentOutdoor Education: Winter, Coast and Outdoor LeadershipOutdoor Education in the local environment

Vektingstall20101010101010101010

1010

1010

10

205

1510

Endring Presiseringer av krav til obligatorisk tilstedeværelse. Noen endringer knyttet til pensum.Mindre justeringer knyttet til ordlyden i ferdighetskravene.Små justeringer av innhold og pensumlitteraturIngen endringer meldt inn Emnet blir lagt inn som obligatorisk for alle studenter som tar BA-programmet i idrett/kroppsøving. Ingen endringer meldt inn Justeringer av innhold, arbeidskrav/vurdering og pensumEndringer ble gjort høsten 2015. Emnet går kun annenhvert år. Justeringer knyttet til læringsutbytte, innhold, arbeidskrav/vurderingSmå justeringer knyttet til arbeidsformer og pensumFor å få en bedre fordeling av emner i årskurset, flyttes Treningslære 1 fra vår til høst. Endringer/presiseringer i krav til obligatoriske undervisningsaktiviteter: Krav til oblgatorikk er spesifisert, og kunnskapstesten som tidligere lå inne er erstattet med en multiple-choice-test. På multiple-choicetesten må studentene ha minimum 80% rette svar for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Det gis maksimalt tre forsøk. Dersom en student ikke består testen på tredje forsøk, gis det ny mulighet ved neste ordinære innlevering Fysiologi: Antall obligatoriske arbeidskrav er lagt til. Anatomi/bevegelseslære: Ingen vesentlige endringer.Læringsutbytte knyttet til friluftsliv og helse er flyttet fra IDR121 til IDR123. Ellers er det bare gjorde mindre presiseringer i innhold og læringsutbytteformuleringer.Mindre presiseringer av innhold og læringsutbytteformuleringer. Emnenavn endret til: Vinterfriluftsliv og friluf Læringsutbytte knyttet til friluftsliv og helse er flyttet fra IDR121 til IDR123. Emnenavn endret til: Kystfriluftsliv og Friluftsliv i Nærmiljøet. Ellers er det bare gjorde mindre presiseringer i innhold og

Mindre presiseringer knyttet til læringsutbytte, forkunnskapskrav og omfang/formelle kravIngen meldinger meldt innSe endringer i IDR122Se endringer i IDR123

Kommentar på oppfølging av dekanens føringer

Presisering av ledelseselementet i faget.

Større vekt på samarbeid med lokale aktører innenfor våtkort (Stavanger Kajakklubb) og bølgesurfing (Surf Sch

hool- Jæren).

Til dekan Elaine Munthe

Fra IGIS 31.10.16

Søknad om opprettelse av nytt emne – MA Thesis 60 sp

Instituttet sendte søknad til SIU i september om å få ta del i NORPART (som erstatter Kvoteprogrammet). Det overordnede målet med NORPART er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet.

Programmet skal føre til:

- styrkede partnerskap for utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge - økt kvalitet og internasjonalisering av studieprogram ved deltakende institusjoner - økt mobilitet av studenter fra utviklingsland til Norge, inkludert mobilitet i tilknytning til praksis - økt mobilitet av studenter fra Norge til utviklingsland, inkludert mobilitet i tilknytning til praksis

Det forventes at vi får svar på søknaden i desember 2016.

Studentmobilitet vil være fokus, og det er i søknaden skrevet inn at 5 masterstudenter fra Malawi kommer til UiS allerede fra neste studieår og arbeider med masteroppgave. Deres oppgave vil da bli skrevet ved UiS, men for å få innpasset denne i sitt eget studieprogram i Malawi, må de skrive en oppgave på 60 SP.

I tilfelle UiS får innvilget søknaden, er det nødvendig å søke om opprettelse av eget emne for innkommende studenter som skal ta 60 sp MA-oppgave nå. I forhold til UiS sine frister for søking og opprettelse av nye emner og studier, vil det være for sent å søke først når vi vet at prosjektet blir realisert. I realiteten er dette en tilrettelegging for styrking av internasjonal mobilitet, og vi håper dekanen vil være positiv til initiativet.

På dette grunnlag søker vi om at dekanen godkjenner et nytt emne på 60 studiepoeng kalt «MA thesis in Educational Sciences for international students». Emnet vil altså bli «tatt i bruk» dersom vi får den omsøkte støtten.

Den faglige kompetansen til å veilede de innkommende studentene er god. Av fem aktuelle veiledere fra matematikkmiljøet på IGIS, har alle førstekompetanse, og tre av dem er professorer. Ressursmessig regner vi med at dersom vi får 4-5 studenter fra Malawi vil det utløse et veiledningsbehov tilsvarende 280 t. Det administrative behovet for tilrettelegging og støtte må vi komme tilbake til hvis søknaden blir innvilget.

Emnebeskrivelsen følger vedlagt.

Elin Thuen Birgitte Tysdal

Instituttleder kontorsjef

Course description for MA thesis in Educational Sciences for international students

1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan lage forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): MUTENG

2. Antall studiepoeng: 60 ECTS 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk): MA thesis for international students in Educational

Sciences 4. Undervisningsspråk skal angis: English 5. Semester (høst/vår): Autumn/spring 6. Studierett: Students must be part of Master programme in Teaching or Master programme in

Education at Universities where Faculty of Arts and Education at the University of Stavanger have established an exchange agreement.

7. Forkunnskapskrav: BA in Teaching or Teacher Education programmes as well as other mandatory prerequisites at home institutions.

8. Anbefalte forkunnskaper: n/a. 9. Innhold: The course is meant for incoming students doing their master thesis at the University of

Stavanger. The master thesis will be 60 ECTS. 10. Læringsutbytte:

Knowledge

• Independently conduct a supervised research project, applying relevant methods and theories

Skills

Formulate a research question

• Review relevant literature and if necessary, conduct field work in order obtain empirical data • Write a master’s thesis based on a thesis proposal, applying methods, theories and literature relevant

to the chosen research questions • Be able to communicate research in a professional manner, both written and oral

General competences:

• Apply knowledge with professional integrity and ethical awareness when conducting research

11. Arbeidsformer: The student will be expected to work individually, collecting and processing data,

do literature studies and writing the thesis, with the help and supervision by a supervisor appointed by the Faculty. Before the work starts, a thesis proposal will have to be written and approved by the supervisor. The amount of hours for supervision is fixed according to regular standards at the University of Stavanger.

12. Vilkår for å gå opp til eksamen a. A thesis proposal with a work plan must be approved by the supervisor within the first month

of study. b. The student must be prepared for supervision, and work hard to fulfil progress according to

work plan. c. An oral presentation of the thesis to the Faculty must be completed during the final months of

study. 13. Eksamensordning og vurdering

Written thesis: 20000-40 000 words, 12- point Times New Roman or similar font, 1.5 spacing. Front page, contents, preface, references, appendices and large tables are not included in the word count. The thesis must be written in English.

Mark: A-F

14. Litteratur/pensum: Of choice 15. Ansvarlig fakultet og institutt: Faculty of Arts and Education/Department of Education and

Sports Science. 16. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet: Arne Jakobsen, Raymond Bjuland, Reidar

Mosvold, Janne Fauskanger, Tone Bulien.

Prestasjonsutvikling - Trening og coaching Emnekode:

Vekting (SP): 15

Semester undervisningsstart: Vår

Antall semestre: 1

Vurderingssemester: Vår

Undervisningsspråk: Norsk

Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Fagpersoner:

Rune Giske

Leif Inge Tjelta

Gro Næsheim-Bjørkvik

Eva Leibinger

Shaher Shalfawi

Sindre Dyrstad

Atle Mjåtveit

Introduksjon:

Siktemålet med emnet er å bidra til at studentene erverver seg avansert, forskningsbasert kunnskap knyttet til prestasjonsutvikling, trening og coaching. Emnet er basert på praksisnærhet og et mål om å stimulere til utvikling av praksisfeltet.

Læringsutbytte:

Etter fullført emne skal studentene:

Kunnskap

• Kunne forklare coachingbegrepet og ulike coachingmodeller i lys av prestasjonsfremmende praksis.

• Kunne redegjøre for coachingprosessen i lagidretter og i individuelle idretter, og kunne forklare fundamentale innholdskomponenter i trening av lag og enkeltutøvere.

• Ha kjennskap til ulike vitenskapelige metoder i tilknytning til idrettsforskning og aktivitetsanalyse.

• Ha inngående kunnskap til hvordan ulike fysiologiske prosesser påvirker utholdenhet, styrke og bevegelighet og kunne forklare hvordan ulike type trening påvirker disse prosessene.

• Ha kjennskap til belastning og tilpasning av trening i lys av ulike periodiseringsmodeller.

Ferdigheter:

• Kunne observere og analysere praktisk coaching i et mellommenneskelig perspektiv. • Kunne analysere prestasjonsfremmende coachingtiltak i individuelle idretter og

lagidretter. • Kunne vurdere coachingens sosiale kontekst, spesielt med tanke på hvorfor vi har så få

kvinnelige coacher. • Kunne identifisere og kommunisere tydelig med utøvere og kolleger om tester,

vurdere ulike testers validitet og reliabilitet, velge hensiktsmessige tester, og administrere testprotokoller på en riktig og trygt måte.

• Kunne beregne energiomsetninger under aktiviteter og øvelser ved bruk av ulike vitenskapelige metoder i tilknytning til idrettsforskning og aktivitetsanalyse.

• Kunne gi hensiktsmessige råd og anbefalinger om kosthold basert på beregningen av energiomsetninger under de forskjellig aktiviteter.

Generell kompetanse:

• Kunne drøfte etiske overveielser og forskningens bidrag knyttet til trening, coaching og trener-/coachingutdanning.

• Kunne anvende idrettsspesifikk treningsplanlegging og periodisering for ulike typer utøvere.

Innhold:

Coachingprosessen, trening av enkeltutøvere i individuelle idretter og trening av lag, felles mentale modeller, roller, idrettsfysiologi, testing og treningsplanlegging.

Anbefalte forkunnskaper:

Kunnskap innen treningslære, fysiologi, anatomi, bevegelseslære (se årskurs idrett)

Vurdering:

Vurderingsform* Vekting Karakter Varighet/omfang Tillatte hjelpemidler

A) Mappevurdering. 1/1 A-F 8000 ord (+-10%) Alle

En mappe bestående av 4 deloppgaver (hver oppgave teller likt og omfang på 2000 ord +/- 10%)

Obligatoriske aktiviteter som må være bestått for å gå opp til eksamen: (arbeidskrav):

Arbeid i grupper og presentasjon på seminar er obligatorisk. Utover dette tillates 20% fravær på samlingene.

Åpent for privatister: Nei

Åpent for studenter med studierett på: Utdanningsvitenskap - masterprogram

Studiepoengreduksjon: Nei

Studentevaluering: Evalueres i tråd med fakultets retningslinjer for emne og programevaluering

Arbeidsformer:

8 separate dags - samlinger á 7 timer. Forelesninger, seminar, gruppearbeid, presentasjoner og praktiske oppgaver.

Litteratur:

Baechle, T. R. & Earl, R. W. (Eds.) (2016). Essentials of strength training and conditioning (4th ed.). Champaign, IL: Human Kinetics (650 sider)

Duda, J.L. & Balaguer, I. (2007). Coach created motivational climate. (pp.117-129). In S. Jowett & D. Lavallee (Eds.) Social Psychology in Sport. Champaign, IL. Human Kinetics

Jowett, S. & Poczwardowski, A. (2007). Understanding the coach-athlete relationship. In S. Jowett & D. Lavallee (Eds.) Social Psychology in Sport. (pp.3-14). Champaign, IL. Human Kinetics

Jowett, S. (2007). Interdependence analysis and the 3+1 Cs the coach athlete relationship. In S. Jowett & D. Lavallee (Eds.) Social Psychology in Sport. (pp.15-28). Champaign, IL. Human Kinetics

LaVoi, N. M. (2007). Interpersonal communication and conflict in the coach –athlete relationship. In S. Jowett & D. Lavallee (Eds.) Social Psychology in Sport. (pp.30-39). Champaign, IL. Human Kinetics

Lyle, J. (2002). Sports coaching concepts. A Framework for coaches behavior. New York. Routledge (pp. 1- 317)

McArdle, W.A., Katch, F.I. & Katch, V.L. (2015). Exercise physiology. 8th ed. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins (ca. 250 sider)

Salas, E. (2015). Team training essentials. New York: Routledge (pp.1-130)

Wylleman, P. et al. (2007). Parenting and career transitions of elite athlete. In S. Jowett & D. Lavallee (Eds.) Social Psychology in Sport. (pp. 233-248). Champaign, IL. Human Kinetics.

Støttelitteratur kommer i tillegg

Documents

KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen for studieåret … total.pdfLesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (1-7 trinn) Lesesenteret 15+15 Høst og vår Lesing og skriving