Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette

for god skriveopplæring?

Kjell Lars Berge

Universitetet i Oslo

Skrivesenteret/NTNU

Disposisjon

• Hva er skriving - hva gjør det å skrive med oss?

• Hva mener vi med skriving som grunnleggende ferdighet?

• Normprosjektet: ble elevene bedre til å skrive?

• Hva kan vi lære av Normprosjektet?

• = Vilkår for skriveopplæring som virker

Hva er skriving - hva gjør det å skrive med oss?

Overskriftplaneten Mars er en forsknigs planet

for oss menesker. Vi sener mange rom skip opp

på mars for og fine ut om det er liv eller vann.

Men på mars er det mange slaks ting og fjel

krater men de minste fjellene på Mars er

de to tviling toppene de er bare 32 meter

høy. På mars er det en dall som er 8 kilometer

dyp og 4800 kilometer lang. Et år på mars er

dobelt så mange dage i et år som det er

på jorda. vi meneseker lurer på mye rart

om mars det var derfor vi har sent opp viking

1 og viking 2 også den lile sojourner og spirit.

Men på mars må der vel være vind og støv

sån som vi menesker har for de har det

de har støvstormer som virveler runt på

mars men vinden på mars er ikke sterk.

Utforskende skrivehandling med formål å

utvikle kunnskap (4. trinn)

Institutt for lingvistiske og nordiske

studier (ILN)

Hva er skriving - hva gjør det å skrive med oss?

• Skriving legger til rette for forståelse av og innsikt i et eller annet erfarings- eller kunnskapsområde og for utforsking av denne forståelsen og innsikten

• Skriving gjør det lettere å huske og utvikle stabil kunnskap

• Skriving gjør at vi kan lagre kunnskap og videreutvikle kunnskapen

• Skriving bidrar til at vi utvikles intellektuelt

• Skriving gjør meningsskapende samhandling med mange mennesker mulig

• Skriving er forutsetning for at komplekse sosiale institusjoner kan utvikles og videreutvikles

Et eksempel: studien ”En arbetsdag i skriftsamhället” av

professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet

Institutt for lingvistiske og nordiske

studier (ILN)

”En arbetsdag i skriftsamhället”

Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören

”Lilla röda boken”Journalen

Svarta boken

Texter på

expeditionsdörren

Egna anteckningar

Avdelningens

dagbok

Avdelningens

samlingspärm

Almanacka

Krönikebok

osv…

Ritning

Bygghandling

Märkningar på tejp

Skyltar

Följesedel

Utsättningar

Lista vid

porttelefon

Tidrapport

Ritning(ar)

Etiketter runt järn

Markeringar på

vägg

Märkningar på

saker

Armerings-

spesifikation

Handskriven lista

Lassinformation

Fakturor

Fraktsedlar

Etiketter

Färdskrivarkort

Tankjournal

Texter på bilen

Text på

tankautomaten

Utlastningschemat

Institutt for lingvistiske og nordiske

studier (ILN)

Hva mener vi med skriving som en grunnleggende ferdighet?

• Skriving som grunnleggende ferdighet = skriving som kritisk kompetanse/dannelse

• Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene

• Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse

• Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet

• Redskap for egenutvikling/dannelse: intellektuell utvikling

-prosjektet

• Formål

– å utvikle og ta i bruk en

nasjonal forståelse av

skriving (skrivekonstrukt)

– å utvikle og ta i bruk

nasjonale

forventningsnormer for

skriving etter fire års og

sju års opplæring

• Deltakere

– 20 skoler, 3088 elever,

500 lærere

Skrivehjulet: forståelsen av skriving i Normprosjektet

Hvorfor skriver vi? Hva bruker vi skriving til?

• Ulike skrivehandlinger kan brukestil ulike formål, for eksempel å beskrive noe for å systematisere kunnskap

• Vi bruker skrift for å oppnå forståelse av det vi skriver

KulturkonteksterSituasjonskontekster

Forventningsnormer: hva i tekstene utfordret Normprosjektet elevene på å utvikle?

SJU VURDERINGSOMRÅDER

• FUNKSJONSKOMPETANSER– Kommunikasjon– Innhold– Tekstoppbygging– Språkbruk

• KODEKOMPETANSER– Rettskriving og formverk– Tegnsetting– Bruk av skriftmediet

Resultater: Ble Normprosjektskoleelevene blitt bedre til å skrive?

• Elever fra 3. trinn til 5. trinn

• NORM=36 (3 på alle vurderingsområder vurdert av to par = sann karakter) = det nivået eleven skal ligge på ved inngangen til 5. trinn

MP1 MP2 MP3 MP5 MP6 MP7

Prosjekt-skoler

29,5 29,1 32,5 34.0 33,7 40,7

Kontroll-skoler

27,6 - - - - 34,2

Auraskole

31,0 29,5 32,7 35,8 36.8 43,5

Resultater: Ble Normprosjektskoleelevene blitt bedre til å skrive?

• Elever fra 6. trinn til 8. trinn

• NORM=36 (3 på alle vurderingsområder vurdert av to par = sann karakter) = det nivået eleven skal ligge på ved inngangen til 8. trinn

MP1 MP2 MP3 MP5 MP6 MP7

Prosjekt-skoler

28,3 29,1 32,5 34.0 33,7 33,7

Kontroll-skoler

28,4 - - - - 31,7

Aura skole

30,6 27,9 35,6 33,6 39,2 39,1

Resultater: Ble Normprosjektskoleelevene blitt bedre til å skrive?

• Effekt (d) 0.40 = ett års undervisning

• Effekten av å delta i Normprosjektet tilsvarte fra et halvt

til to års skriveundervisning

Elever:3.- 5. trinn

Elever:6. – 8. trinn

Alle prosjektskoler

.57 .31

Prosjektskoler/-klasser med sterk læringskultur

.67 .90

Hva forklarer utviklingen av elevenes

skriveferdigheter i Normprosjektet?

= Vilkår for skriveopplæring som virker

• AT GOD SKRIVEUNDERVISNING VIRKER

• At det utvikles en klar forståelse av skriving som grunnleggende: Skrivehjulet

• At det etableres tydelige forventninger om hva elevene skal mestre i tekstene de skriver: forventningsnormene

• At det utvikles læreplan-/undervisningsrelevante skriveoppgaver og -oppdrag basert på Skrivehjulet

• At elevene utfordres med skriveoppgaver på sitt nivå

• At skriveoppdragene/-oppgavene tilrettelegges og modelleres før skriving

• At elevene skriver mange tekster i løpet av året som svar på mange og varierte oppgaver i forskjellige fag

Hva forklarer utviklingen av elevenes

skriveferdigheter i Normprosjektet?

= Vilkår for skriveopplæring som virker

• At det legges til rette for læringsstøttende vurdering ved hjelp av forventningsnormene: formativ og summativ (læringsstøttende)vurdering

• At det legges til rette for vurderingssamarbeid blant elever og lærere: tolkningsfellesskap

• At skriveundervisningen planlegges systematisk i klassene: fra utkast til presentasjonstekst

• At skriveundervisningen langtidsplanlegges på skolene gjennom året

• At læreren har, får tilgang til og utvikler relevant skriveopplæringskompetanse

• At skoleledelsen legger til rette og engasjerer seg for god skriveopplæring på skolen

En 6-åring på Aura skriver beskrivende omsnø etter 100 dagerpå skolen – teksten er et utkast…

Pedagogiske ressurser basert på Normprosjektet

• Skrivestien – ressurs for ny skriveopplæring i norsk skole

• Språkløyper - nasjonal (norsk) satsing på lesing og skriving

• Skriveprøven – kvalitetssikret nasjonalt representativ prøve av elevers skriveferdighet

• Läslyftet – nasjonal (svensk) ) satsing på lesing og skriving: modulen ”Läsa och skriva i alla ämnen” bygger på Skrivehjulet