Upload
phungnhu
View
215
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
DISPOSISJON
Bakgrunn: Hva må vi kunne for å møte disse barna på en god måte i barnehage og skole? Hvem er disse barna?
Flerspråklighet
Kartlegging
Andrespråkslæring
Hva kjennetegner andrespråkslæring?
Ord og begreper i et andrespråksperspektiv
BARNEHAGEN/SKOLEN MÅ
Ha kunnskap om
Sammenhengen mellom språkkompetanse, læring og skolemestring, men også
Sammenhengen mellom språkkompetanse og sosial og psykologisk mestring
Flerspråklighet
Andrespråkslæring
Norsk som andrespråk
Ulike språkopplæringsmodeller
Ulike språkdidaktiske tilnærminger
Kartlegging
Se på språkopplæring som en felles oppgave: Alle pedagoger/lærere er språklærere – språklæring skjer alltid
MØTET MELLOM ANDRESPRÅKSINNLÆREREN OG BARNEHAGEN/SKOLEN
Mye ukjent også utover språket:
Det å være i en pedagogisk institusjon per se
Den norske barnehagen/det norske skolesystemet, fagene/fagområdene, de pedagogiske tilnærmingene, relasjonen voksen-barn, synet på spesialpedagogikk/spesialpedagogiske behov og tiltak, referanserammene…
Men vi forutsetter mye som allerede kjent
Nødvendig at barnehagen/skolen har evne til
Å forstå barnas forutsetninger
Å reflektere over sin egen praksis
MANGELFULL SKOLEGANG Flyktninghjelpen anslår at 28,5 mill. krigsrammede barn ikke går på skole
Redd Barna anslår dessuten at 250 mill. barn i 4. klassealder ikke kan lese og regne, mange selv om de har gått på skolen
Syria:
2,3 mill. barn mangler skoletilbud
Blant syriske flyktninger i naboland går 7 av 10 barn glipp av skolegang
I Libanon: mange syriske flyktningbarn jobber fordi foreldrene ikke får arbeidstillatelse, mens barn under 14 år ikke må ha det
Tidligere (2002): 98% av barna gikk på skole
2003: 23% analfabetisme
MANGELFULL SKOLEGANG
Afghanistan:
Ca. halvparten av alle afghanske barn mangler skolegang
I dag: 3 mill. barn går ikke på skole – de fleste av disse er jenter
Skoler for jenter er et bombemål for Taliban
Fremdeles mangler skolebygninger og -materiell og kvalifiserte lærere –ca. ½ av lærerne har ikke fullført videregående opplæring selv
80% afghanske flyktningbarn i Pakistan går ikke på skole, de som gjør det, går ofte på madrasser – islamskoler
2003: 50 % analfabetisme blant voksne menn, 80 % blant voksne kvinne
UVANLIG MED BARNEHAGE
Eritrea: ca. 15% av barn mellom 4 og 6 år er i «pre-primary education»
Etiopia: ca. 2 %
Syria (før krigen):
Ingen barn under 3 år i barnehage
3 år: ca. 6%, 4 år: 11, 8%, 5 år: 13,5%
Afghanistan:
Sovjetunionen bygde barnehager, men brorparten av befolkninga brukte dem aldri. Mange familier var mot barnehagen fordi de mente det tok ansvaret for sosialiseringa bort fra familien, og forbandt det med sovjetiske verdier.
Etter krigen at begynte forsvant de fleste barnehagene. I 1995 var det kun 88 barnehager igjen og med Talibans begrensninger på kvinners rett til å jobbe, ble det enda færre.
I dag: Ingen myndighet som har ansvar for “early childhood education”
ELEVER MED LITE SKOLEBAKGRUNNMaya Cranitch, 2010: «Developing language and literacy skills to support refugee students in the transition from primary to secondary school”
Andrespråksopplæringa har tradisjonelt fokusert på språkferdigheter per se, men opplærina må også ha fokus på
kognitive ferdigheter
literacy
“understandings about the world”
Eksempel – flyktningbarn fra Sudan:
Utfordringer med finmotorikk og kategorisering
“Foundations in literacy were almost non-existent”: eks. vansker med å skille mellom fiksjons- og faktabøker
Lite selvstendige – avhengige av tett læreroppfølging
Men velutvikla auditivt mine, gode lytteferdigheter
SVÆRT SAMMENSATT GRUPPE
Ulik
Alder
Nasjonalitet
Etnisitet
Kultur
Innvandringsårsak
Familie-/omsorgssituasjon
Barnehage-/skolebakgrunn
Språkbakgrunn, språkkompetanse og språkpraksis
Ergo: Svært ulike forutsetninger for å lære norsk
FLERSPRÅKLIGHET Å bruke eller å kunne bruke flere språk i hverdagen sin, eller i bestemte situasjoner (Grosjean, 1998)
Språkkompetansen er sammensatt:
Dessuten: funksjonsfordeling vanlig
Ergo: Mange måter å være flerspråklig på
Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter
Reseptive ferdigheter Lytte Lese
Produktive ferdigheter Tale Skrive
ÉN INTEGRERT SPRÅKKOMPETANSE: ISFJELLMETAFOREN
Fundamentet i stor grad utvikla gjennom morsmål/førstespråk
Lingvistisk og metalingvistisk kompetanse
All språkopplæring styrker alle språk
Morsmålsopplæring ingen omvei til norsk
KARTLEGGING
Må være helhetlig!
På begge/alle språk
Alle språkferdigheter – alle grader av ferdigheter
Ikke kun språk, men også skolebakgrunn/skoleferdigheter for øvrig: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/kartlegging-av-skolefaglige-ferdigheter/
Også annen opplæring og andre erfaringer
Mange har hatt uformell opplæring, kurs, arbeidserfaring…
KARTLEGGING
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk http://www.udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf
Utgangspunkt i et helhetlig syn på flerspråklighet
Anerkjenner alle språk og alle ferdigheter 1) Språkbiografi – beskrivelse av elevens samla språkkompetanse, tredelt
2) Kartleggingsverktøy – nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder
3) Språkmappe der elevenes språkkompetanse dokumenteres
KARTLEGGING
Ikke bare innhold – også form!
Eks. fra barnehageprosjekt: «Skolsk» kartlegging
Kun i visse situasjoner
Eks. fra prosjekt i videregående For svakt innramma
Oppleves stigmatiserende: «De tror vi er dumme»
Fra prosjekt med enslige mindreårige asylsøkere Lite forståelse for hva kartlegging er, hvorfor det er viktig, hva det skal brukes til osv.…
Barn og unge skal ikke oppleve at de er kartleggingsobjekter!
at kartleggingssituasjoner er fremmedgjørende
TIL DISKUSJON:
Trenger dere egne kartleggingsverktøy i møte med flerspråklige barn/elever, eller er observasjon og samtale tilstrekkelig?
Hva er fordeler og ulemper med bruk av verktøy?
Hva bør kartlegginga/kartleggingene inneholde?
ANDRESPRÅKSLÆRING VS. FØRSTESPRÅKSLÆRING
Førstespråkslæring:
Alle lærer i samme rekkefølge
Alle lærer i noenlunde samme tempo
Alle oppnår «innfødtkompetanse»
Miljø og innputt ikke like avgjørende
Andrespråkslæring:
Mer avhengig av situasjonelle og kontekstuelle forhold
Du som pedagog/lærer har enda større betydning!
ANDRESPRÅKSLÆRING
Tar tid:
”Hverdagsspråk – Basic Interpersonal Communication Skills [BICS]
Kommunikative språkferdigheter
Tilegnes i løpet av 1,5-2 år
”Skolespråk – Cognitive Academic Language Proficiency [CALP]
Akademiske språkferdigheter
Tilegnes i løpet av 5-7 år – enda lengre for elever med mangelfull skolebakgrunn
Elevene skal innhente et bevegelig mål
Viktig:
Manglende distinksjon kan føre til overvurdering eller undervurdering
Elevene trenger språkstøtte også etter overføring til ordinær undervisning
ANDRESPRÅKET I INNLÆRINGSFASEN
Mellomspråk – ligger mellom morsmålet og målspråket
Forenkling av regler i norsk:
Overgeneralisering: «Jeg skal gå til Afghanistan i sommer»
Unngåelse av komplekse former
Overføring av mønstre fra morsmålet:
Setningsnivå: «I morgen jeg ikke kommer»
Ordnivå: «brorenmin»
Lydnivå: «dirike», «sipise»
Hypotesetesting og utprøving
Ustabilt
MELLOMSPRÅKSTEKSTER
«Fa-n daag gaN faad ike duu har. Silfi faa har Nor faa fa-eN daag gan». Jente med somalisk som morsmål
«Jeg ispise kak dan kake var gåy og jeg iskal gå piyen oh jeg iskal gå botiken jeg tilbake og jeg se tv jeg se skomakermann oso jeg ispiser sokulape». Elev med tyrkisk som morsmål
«Har er to Ban jante Heter Susane men Guten heter marus men Susane og marus Dem leker samen Dem krangler ike Dam ar samen alte Dem ar Bastekameraten Helse Susane og marus». Fortelling basert på et bilde, elev på 3. årstrinn med tre måneders botid i Norge
FOR Å VURDERE TEKSTENE: GENERELL ANALYSE NØDVENDIG
Hvordan kommuniserer teksten?
Setnings-nivå
Ordnivå
Lyd-/bokstav-
nivå
FOR Å VURDERE TEKSTENE – VIKTIG MED KUNNSKAP OM:
Elevens morsmål:
Somali
Har ikke stemt v, kun f – «faad»
Mangler y – «Silfi»
Markerer lang vokal ved å dobbeltskrive den – «daag»
Markerer kort vokal ved å enkeltskrive den (og konsonanten) – «ike»
Trekk som er vanskelige i norsk:
Eks. vokalene:
Mange:18 når en regner de korte og lange
Kort vokal markeres med dobbel konsonant – «Susane», «guten», «samen»…
Noen uvanlige – æ, ø og å – «har» i stedet for «her» (?)
Syntaks:
Eks. V2-regelen
KOMMUNIKASJONENS MANGE LAG
Uttale
Grammatikk
Ordforråd
Kunnskap om kultur, samfunn, relasjoner…
Å velge ut og bruke rett språk
til rett tid
ORDFORRÅD:
Med mange ord og noen få grammatiske strukturer kommer barnet/eleven i gang
Klar sammenheng mellom ordforråd, leseferdigheter og skolesuksess
Påvirker både avkoding, forståelse og lesestrategier
«Det mest robuste funnet i rapporten gjelder sammenhengen mellom vokabular ved overgangen fra barnehage til skole og senere leseforståelse. Om barnet blir eksponert for et rikt vokabular og tas med i samtaler, gjør disse språklige erfaringene at barnet utvikler de sidene ved talespråket som er viktig for tekstforståelse senere i livet. Sammenhengen mellom barnets og den voksnes vokabular er stor. Barn med lite vokabular når de begynner skolen har det sannsynligvis også når de slutter skolen. Barn med godt utviklet vokabular i tidlig alder, vil derimot fortsette å videreutvikle det slik at de går ut av skolen med god leseforståelse og høyt vokabular” (Aukrust, 2005).
Vær raus med ord – benevn, beskriv, forklar!
Visualiser, konkretiser, eksemplifiser
Å KUNNE ET ORD INNEBÆRER BLANT ANNET
Å forstå det
Å uttale det
Etter hvert: å skrive og å lese det
Å bøye det riktig
Å kjenne ordets ulike betydninger og bruksområder Lærer: Ta med ski og støvler på torsdag.
Elev: Hvorfor må vi ha med støvler, vi skal jo på ski?
Farmor: Vi har vært så redde for Anton som har vært syk
Ask 3 år: Du trenger ikke være redd for Anton, han er ikke farlig
Å KUNNE ET ORD FORTS.
Å kjenne til nyanser, å avgrense mot andre ord: Å gå vs. å rusle
Å kjenne ordets overførte betydning Å se rødt
Jeg har røtter i et annet land
Å kjenne til faste uttrykk der ordet inngår Å krype til køys
Å kjenne til forskjellen mellom fellesnavnet og egennavnet Utenfor Karachi har vi en stor Gardermoen
Viktig: å få tak i kulturspesifikke konnotasjoner – eks. politi som ‘onkel politi’ vs. som voldelig og korrupt politi
HVA ER ET BEGREP?
Kognitivt verktøy vi bruker for å begripe verden
En måte å kategorisere erfaringer om forhold og fenomener i verden på
Ved å trekke ut det generelle, universelle
Alle fugler er dyr med nebb og fjær
Hjelper hjernen vår å sortere kunnskap på en måte som gjør at vi forstår, husker og finner frem informasjonen vi mottar
ORD VS. BEGREPER: OGDEN OG RICHARDS TREKANT
Begrepsinnhold/referanse -tanker og
assosiasjoner om et begrep
Begrepsuttrykk - det språklige
uttrykket –ord/uttrykk
Referent –praktiske forhold i
virkeligheten
«MIN» BRUK AV TREKANTEN
Ikke fokus på det faktiske objektet i den virkelige verden
Skiller i stedet mellom:
1) Begrepsuttrykket
B-I-L
2) Den «konkrete» betydninga
Motorvogn
3) Tanker og assosiasjoner
Mine personlige + mer allmenne tanker om og holdninger til fenomenet «bil»
Min Nissan, skrikende barn i baksetet, bilsyke, fine bilturer, radio, forurensning, EL-bil, dyrt, noe mange gutter er fascinert av, sportsbil, racerbil, brannbil osv. osv.…
2 og 3 utgjør til sammen begrepsinnholdet
BEGREPET «BIL»
Min praktiske Nissan, fine
bilturer, skrikende
barn i barrnesete, bilsyke…
B-I-L Motorvogn
1) BEGREPET «HYTTE» FOR MANGE NORDMENN
Hytte på fjellet, barndommens
paradis, påskeferie,
skitur… Hytte ved sjøen,
sommerferie, båttur,
bading…
H-Y-T-T-E
Liten feriebolig, tradisjonelt
enkel standard
2) MITT PERSONLIGE HYTTEBEGREP
Mine tanker og assosiasjoner:
Tungvint, spartansk, kaldt, ukomfortabelt…
H-Y-T-T-E Feriebolig
DEN SOMALISKE SEKSÅRINGENS HYTTEBEGREP
Lekehytte med stoler og tepper, gøy, mye å rydde…
H-Y-T-T-EEt
«latehus»
?
H-Y-T-T-E
Et lite hus mange
nordmenn er på i helger og ferier
DEN KONGOLESISKE FARENS HYTTEBEGREP
Stedet nordmenn drar til i påsken for å kjenne på og leve seg inn i Jesu lidelser
H-Y-T-T-E Spartansk lite hus
LAVRANS 5 ÅR: BETYDNING UTEN ORD
Den jeg bruker for å bøye beinet,
vond å slå…
?
Den man bruker for
å bøye beinet
12-ÅRINGENS DEMOKRATIBEGREP (2)
Hånds-opprekning, avstemning med lapper,
elevråd, foreldres
stemming ved kommune- og stortingsvalg,
politiske partier, Siv Jensen…
Demokrati Folkestyre
BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK
Begrepsforståelse, men manglende ord:
Pedagogen og Amir på 4 har lest Bukkene Bruse. Nå har Amir tegna trollet i fossen og skal forklare dette for pedagogen. Han husker imidlertid ikke ordet foss og sier ”Dette er den som har vann med fart i”. Pedagogen sier i etterkant (til meg) at Amir ikke kan begrepet, men det er jo nettopp det han kan. Han kan bare ikke (det norske) ordet.
Foss
begrepsinnhold: ”vann med fart i”
ord: foss, waterfall, foz, cachoeira…
AMIRS FOSSBEGREP
Tanker og assosiasjoner om begrepet foss -Vann med fart i,
stedet der trollet i eventyret om
”Bukkene Bruse” bor
?
Det geografiske fenomenet vannfall
BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK FORTS.Ordlikhet og begrepsblanding
Anton (3,5 år) forteller: ”Nå har vi en president på Felix, som går på høgskolen”.
Jeg: ”Nei, dere har en student”.
Anton (i trassalderen): ”Nei, en president”
Jeg: ”Men hva er en president, da?”
Anton: ”Det er sånn som han mannen som bestemmer over Afrika”
Jeg: ”Du tenker på Obama, som bestemmer over USA?”
Ordkompetanse, men manglende begrepsforståelse:
Anton: ”Ja, og som har slektninger i Afrika”
Jeg: ”Hmm, hva er slektninger da?”
Anton: ”En type dyr.”
Begrepene president og student blandes – ”går på høgskolen” og ”bestemmer over Afrika”
Kan ordet slektning, men ikke begrepet
ORD VS. BEGREPSINNHOLD
Fordi Amir ikke kan ord foss, konkluderer pedagogen med at han ikke kan begrepsinnholdet
Potensiell undervurdering
Fordi Anton kan mange ord, avdekkes det ikke så lett at han ikke kan begrepsinnholdet
Potensiell overvurdering
I begge tilfeller: feil tiltak – innsats på feil sted i trekanten
”Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken”
Ord er kun tilfeldige og språkspesifikke merkelapper på fenomener og forhold
Er begrepet lært, kan en lett tilegne seg den nye merkelappen – altså det nye ordet – for dette begrepet
AMIRS FOSSBEGREP
Vann med fart i, stedet der trollet i
eventyret om ”Bukkene Bruse” bor
Foss, cachoeira, waterfall, vattenfall,
foz…
Det geografiske fenomenet vannfall
TREKANTMODELLENSynliggjør
At et begrep har flere komponenter
Innholdet i og sammenhengen mellom komponentene:
Begrepsuttrykk og betydning kan i og for seg være uavhengige av hverandre
Meninga kan være personlig og subjektiv
Ergo: Mening og betydning samsvarer i varierende grad
Viktigheten av å koble mening og betydning
Felles forståelse nødvendig for å kommunisere med hverandre
At vi må jobbe med alle komponentene
Kan hjelpe oss i opplæring og kartlegging
Hvor i trekanten bør vi jobbe?
Hvordan bør vi jobbe?
BEGREPSINNHOLD VS. BEGREPSUTTRYKK
Vi har lukt ugress, og samtaler om dette etterpå
Ali omtaler konsekvent ugress som ”ujord”
Et barn blir bæsja på av en fugl
Hassan omtaler fuglebæsjen som ”eggebæsj”
Er det kun begrepsuttrykkene som blir feil, eller blir også begrepsinnholdet feil?
Kun en språklig feil, eller en kognitiv «feil»?
APPROKSIMERING
= Tilpasning
Bruker ord man kan som ligger semantisk nært
Jord (i ujord) ligger nært gress
Egg (i eggebæsj) ligger nært fugl
ALT LAR SEG IKKE OVERFØRE
Eks. fra «Nomade» av Ayaan Hirsi Ali (s. 106):
Som tolk måtte jeg fortelle somaliske menn på telefonen – aldri ansikt til ansikt – om blodprøver viste om de var HIV-positive eller ikke. Jeg kunne høre den nederlandske legen si de tre grusomme ordene «du er seropositiv», samtidig som jeg tenkte så det knakte for å finne somaliske ord som kunne beskrive noe slikt.
Den første gangen tilsto jeg min uvitenhet. Jeg sa til legen: «Vi har ikke noe ord for seropositivpå somalisk. Hvordan kan jeg best beskrive det?
Han sa: «Blodprøven viser at det finnes et virus i immunsystemet»
Jeg slet for å finne somaliske ord for immunsystemet og virus. Til slutt fortalte jeg mannen «Blodprøven avdekket usynlige, levende ting som langsomt vil ødelegge din hær av forsvarere i blodet.» Så beskrev jeg at blodet består av hvite blodceller – enda vi ikke har ordet celle –og røde blodceller. «De hvite blodlegemene er en hær som forhindrer at fiender kan trenge inn i kroppen og gjøre deg syk. Men enkelte ting, som ble oppdaget i blodet ditt, er for sterke for soldatene dine uten assistanse fra medisiner».
Denne forklaringen tok sin tid og legen spurte: «Er alt dette nødvendig»?
HVORDAN LÆRES ORD OG BEGREPER?Overordna prinsipper
Intensjonal læring: direkte fokus på ordlæring
Insidentell læring: elevene plukker opp ord som «biprodukt» av annen aktivitet Wold, 2008
Formell vs. uformell undervisning
1) Direkte forklaringer
2) Benevning av objekter som er fysisk tilstede
3) Gjennom den språklige sammenhengen orda inngår i
Jensen & Dixon, 1983
Uansett: Hensiktsmessig å utnytte ikke-språklige elementer som bilder, gjenstander, bevegelser osv.
Wold, 2008: Dette gjøres i for liten grad i norske klasserom
Å AKTIVERE ERFARINGER OG REFERANSER
Gjennom fokus på begrepsinnholdet:
12-åringens demokratibegrep
1) Et abstrakt begrep, med et uttrykk og en betydning, men uten noe særlig mening
2) Egne erfaringer er aktivert – begrepsinnholdet får mer tyngde og bredde
Ved å aktivere og knytte sammen kunnskap og erfaringer utvides og styrkes begrepsforståelsen
BRUK AV MORSMÅL/FØRSTESPRÅK
Å jobbe med ord og begreper på førstespråket og andrespråket parallelt
Enklere å tilegne seg et nytt begrep på et språk en behersker godt
Eks. https://www.youtube.com/watch?v=4Kqf9eMzGyU
Trekantsamarbeid: norsklærer – morsmålslærer – faglærer
https://www.youtube.com/watch?v=hfkCrFmbe8A
Prosessorientert: forberedelse før et undervisningsopplegg – gjennomføring –etterarbeid
ORDLÆRING GJENNOM SAMTALE
Wold, 2008:
Lite utforska (!)
Samtalens kvalitet avgjørende
Fire suksesskriterier:
1) Den voksne tilpasser seg barnets kompetansenivå
2) Samhandlinga er gjensidig, den voksne er sensitiv overfor barnets bidrag
3) Kommunikasjonen handler om det som er her og nå, iallfall noe som er sentralt for barnets livsverden
4) Kommunikasjonssituasjonen er prega av en tett følelsesmessig relasjon
Barnet i sentrum – både i samtalesituasjon, form og innhold