MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN¸d_Mål...2 Skriving og skriving – skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserte skriveopplæringen som skal ivaretas. Dette

MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN

Prioriterte utviklingsområder på alle trinn

Skriving i alle fag

Ordforrådsarbeid

Leseforståelse

Kommentarer til planen

Lesing og skriving – ”hånd i hånd”

De fleste elever lærer å lese gjennom å skrive. Derfor legger vi stor vekt på at elevene skal få

et engasjert forhold til skriving fra første skoledag. I tillegg til at skrivingen har en stor

egenverdi, vil skriving bidra til at elevene raskt knekker lesekoden og får den første

kunnskapen og forståelsen for det skriftlige språkets formelle sider (stor bokstav og punktum,

mellomrom mellom ord, hva en setning er, ikke lydrette ord etc.).Etter hvert som

leseferdigheten og lesemengden øker, vil erfaringer med å lese et mangfold av tekster gi dem

en tekstkompetanse som de kan bruke i egen skriving. Litteraturen vil bli en kilde for

utvikling av egen fantasi.

Hvor mye tid skal en bruke på lesing?

Skal elevene bygge opp sin leseerfaring og få bred lesekompetanse må det brukes tid. Jo

større leseerfaring eleven har, jo lettere blir det å tilegne seg språkets formelle sider. En

omfattende og variert leseerfaring er også en forutsetning for å kunne beherske lesing

innenfor alle fag. Alle lærere har i forhold til sine fag et stort ansvar når det gjelder å lære

elevene å bruke gode lesestrategier. Det er viktig at lesingen jevnlig er tema for bearbeiding

gjennom klassesamtaler i det enkelte faget. Elevene må veiledes og minnes på for å utvikle

seg videre. ”Hvordan leste du denne teksten? Hva gjorde du for å forstå den? Hva har du tenkt

at var viktigst å lære av teksten?” Det må skapes forventninger om at elevene skal tenke

gjennom og bruke strategier som gjør at de får størst mulig utbytte av tekstene de leser.

Mye og allsidig leseerfaring vil også gi kompetanse om teksters innhold og oppbygging som

er avgjørende for elevenes skriveutvikling.

Fagtekst til refleksjon

”Ved å gi tilgang til ulike typar tekstar vil ein i større grad kunna gi elevane eit større

skriverepertoar å spela på. Elevane vil kunna skriva tekstar som dei utan slike mønster ikkje

ville hatt tilgang til. Litteraturen fungerer då som eit støttande stillas som vil kunna gi eleven

progresjon i eiga skriveutvikling.”

Anne Håland, Dialogar om tekst 2007

Hvor mye tid skal en bruke på skriving?

Skriving og lesing er ferdigheter. For å bli god i en ferdighet må den brukes ofte. Skal vi lære

ferdigheten å sykle må vi sykle ”hele tiden” til vi kan det. Dette må også være vår forståelse

av hva det innebærer å lære elevene å skrive og lese.

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011

2

Skriving og skriving – skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserte

skriveopplæringen som skal ivaretas. Dette må en arbeide med hver dag. På slutten av 7. trinn

skal elevene ha gode ferdigheter innenfor skrivemåtene å fortelle, å beskrive, å argumentere, å

informere og å reflektere. Den enkelte lærer må ha klart for seg hvordan det skal arbeides med

skriving i sitt fag. Jfr. Læreplanens beskrivelse av dette.

I begynnelsen av den skriftspråklige utviklingen er altså skrivingen sentral for utviklingen av

lesingen, men etter hvert tar lesingen over som sentral for videreutvikling av skrivingen. Slik

vil de to ferdighetene gjensidig påvirke hverandre.

Siden nyansert tekstkompetanse er viktig for videre skriveutvikling er det nødvendig at

høytlesing og lesing av felles tekster også prioriteres høyt på 5.-7. trinn.

Mål og tiltak i planen

5.-7. trinn skal jobbe mot felles kompetansemål (jfr. læreplanen i norsk) som skal nås etter

7. trinn. Noen tiltak vil gå igjen hvert år fordi de ivaretar sentrale ferdigheter som ikke er

ferdigutviklet på et spesielt trinn. De skal utvikles over tid og være godt automatisert gjennom

mange gangers bruk før elevene begynner på ungdomsskolen. Tiltakene på de ulike trinnene

vil utformes forskjellig fordi temaene i fagene knyttet til trinnet vil prege innholdet. En

sammenhengende fagtekst på 7. trinn bør være noe helt annet enn en tilsvarende tekst på

5. trinn hva gjelder innhold, form, omfang og utforming.

Kompetansemålene i Læreplanen er noe unyansert i forhold til delferdigheter som må kunnes

for å bli gode skrivere og lesere. I planen vår er kompetansemålene supplert med noen flere

mål som ytterligere tydeliggjør hva elevene skal kunne.

Læreplanen i norsk

Læreplanen i norsk deler kompetansemålene i fire kategorier, muntlige tekster, skriftlige

tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Planen vår ivaretar kompetansemålene knyttet

til muntlige og skriftlige tekster fordi den spesifikke lese- og skriveferdigheten ivaretas mest

her. De to andre kategoriene må den generelle norskplanen ivareta.

Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt

arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle

både skriftlig og muntlig.

Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.Skrivetrekanten)

Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å

være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan

være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å

lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av

kunnskap.

Forklaring til planen

På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med ”fete

typer”, kompetansemålene i læreplanen som har dobbelt ramme og andre tekster som ikke

står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene.

Kompetansemålene etter 7. trinn står også på planen for 5. og 6. trinn. Elevene på 5., 6. og

7. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå.

Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for

det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer.


3

MUNTLIGE TEKSTER

MÅL FOR ELEVEN

SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE

Klare å forholde seg bevisst og reflektert

til talespråket.

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

lytte til andre, uttrykke og grunngi

egne standpunkter og vise respekt

for andres.

drøfte hvordan språk kan uttrykke

og skape holdninger til

enkeltindivider og grupper av

mennesker.

drøfte og vurdere skjønnlitterære

tekster med utgangspunkt i egne

opplevelser og med forståelse for

språk og innhold.

gi en begrunnet vurdering av

andres muntlige framføringer.

Ordforråd

For å kunne nå kompetansemålene for det

muntlige språket, både forstå og uttrykke

seg, må elevene ha et rikholdig og

Samtalen

Tilrettelegge for gode samtalesituasjoner som

fremmer dialogen mellom elevene.

Lærer modellerer gode dialoger med elevene.

Sterk nedtoning av lærers taletid!

Elevene må få en momentliste å drøfte og

vurdere tekster ut i fra.

Den enkelte faglærer må ivareta den faglige

samtalen, elevene må få formidle hva de kan,

hva de vil/kan lære mer om og hva de har

lært.

Tilrettelegge for at alle elevene kommer i

situasjoner der de føler seg trygge nok til å

ville formidle seg. NB! Lærerens

forventninger til den enkelte!

Tema på elevsamtalene: Elevens rolle i

samtalene på trinnet, gi inspirasjon til å være

deltaker.

Eleven får oppfølging/støtte fra lærer,

for å konkretisere budskapet sitt.

Vektlegge verdsetting og oppfølging av

elevens utsagn.

Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers

side.

Lage regler for gruppesamtaler (lytte,

kommentere/følge opp andre, vente på tur

etc).

Øve på å lytte og vise interesse for hva andre

har å si.

Tydelige og positive drøftinger rundt

hvordan ordene vi bruker kan påvirke andre

negativt og positivt, skape holdninger.

Felles samtale om bøkene elevene leser /

høytlesingsboka.

Gjennom samtale bearbeide forestillingene til

Turnèorganisasjonen og andre kulturelle

opplevelser i løpet av skoleåret.

Ordforråd

Daglig arbeid med utvikling av ordforråd,

bevisstgjøre og involvere elevene i


4

nyansert ordforråd.

Elevene må kunne bruke de fem

skrivemåtene muntlig -fortelle, beskrive,

informere, argumentere og reflektere

Framføringer


kunne

opptre i ulike språkroller gjennom

rollespill og drama, opplesing,

intervju og presentasjoner.

presentere et fagstoff muntlig med

mottakerbevissthet med eller uten

hjelpemidler.

læringsprosessen. Det er viktig at denne

læringsprosessen er tydelig for elevene, at vi

klarer å skape en holdning til det å være vàr

og nysgjerrig på nye ord.

Ordbank på veggen.

Lærer er modell for å bruke nye ord og

begreper, elevene utfordres på å gjøre det

samme.

Elevene trenes i å ha faglige innlegg, i RLE,

samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk

etc. der nytt ordforråd aktiveres.

Trene på å lage presise forklaringer av ord og

begreper.

Framføringer

Opptre på samlingsstunder.

Bruke små, spontane skuespill i

klasserommet knyttet til temaer i fagene.

Muntlige presentasjoner sammen med

veggavis / power point presentasjon.

La enkeltelever få introdusere temaer som

klassen skal i gang med.

Framføre små temaer for fadderungene.

Invitere besteforeldre, andre voksne, andre

trinn på ”temadag”/”tematime” – framføring

av temaer elevene har jobbet med.

Avslutte temaer med at en – et par elever får

ha et lite ti-minuttsframlegg om hva de har

lært. Medelever gir tilbakemelding på

innlegget.


”Kunnskapsløftet legg også vekt på å skapa ein dialogkultur knytt til tekst innanfor klasse-

rommet. Tekstar er noko klassen samtalar om og reflekterer over, anten elevane har skrive

tekstane sjølv, eller tekstane er skrivne av forfattarar.” Anne Håland, Dialogar om tekst


5

SKRIFTLIGE TEKSTER, LESING

MÅL FOR ELEVEN



kunne

lese et mangfold av tekster i ulike

sjangrer og av ulik kompleksitet på

bokmål og nynorsk: norske og

oversatte, skjønnlitterære tekster

og sakprosatekster.

Automatisere leseferdigheten

Kunne lese skjønnlitterære og

sakprosatekster tilpasset aldersnivået med

stor sikkerhet, god hastighet og god

forståelse.

Kunne tilpasse lesehastigheten etter

vanskegrad på teksten.


kunne

gjenkjenne og uttale bokstavene

som finnes i samisk alfabet.

Tiltak fra 1.-5. trinn må tas i bruk etter

behov.

Automatisere leseferdighet

Elever som trenger det, må få tilpassede

tekster.

Avsette tid for den enkelte elev til å lese bok

i klasserommet. Tiden må ikke være for kort

slik at lesingen blir avbrutt før alle er

kommet godt i gang.

Veilede elevene i bokvalg.

Arbeide med språklige detaljer som stavelser,

sammensatte ord, morfemer (ordets minste

meningsbærende enhet), bøying av ord,

høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord,

komplekse ord m.m.

Jobbe med grammatikalske strukturer og

syntaks.

Bruke ulike lesemåter som stillelesing,

høytlesing (elevene leser for hverandre).

Elevene leser forberedt tekst for hverandre.

Leselekse hver dag, lesekort som

underskrives av foreldre.

Arbeidet knyttes opp mot tema i samfunnsfag

(geografi, historie).

Leseglede

Utvikle leseglede og iver etter å erverve

seg kunnskaper gjennom å lese.

Finne glede i å lese skjønnlitterære tekster.

Leseglede

Velg litteratur som kan være kilde til

utvikling av egen fantasi og egen skriving.

Ha fellesskap om tekster.

Samtale ”Hvorfor liker jeg denne boka?”

Kommunikasjon / dialog rundt tekster for å

skape engasjement.

Ekte interesse fra læreren for elevens bok.

Legg vinn på å bruke tekster som du som


6

”Vi skriver bøker” –

7.trinn skal skrive krimbøker og har besøk av

forfatter Gert Nygårdshaug.

lærer kan glede deg over, ha ekte interesse

for sammen med elevene.

Som lærer, ta deg tid til å være lesemodell

for elevene.

Høytlesing for elevene to ganger i uka,

variere mellom interaktiv lesing (lesing der

en samtaler om teksten underveis) og lesing

uten avbrudd av samtale om teksten, bruk

gjerne små noveller, fortellinger, dikt, liten

fagtekst. ”Dagens lille tekst” – ny tekst hver

gang. Ukas dikt.

Alternativ høytlesing kan være å lese hver

dag i perioder.

Bruke skolebiblioteket aktivt.

God tilgang på alderstilpassede faktabøker.

Avsett tid til lesing.

Litteraturstunder der elever og lærer

formidler til hverandre hva de leser.

Periodevis statistikk på antall leste bøker på

trinnet.

Prosjekt ”Grip boka” – knyttes mot lesing av

krim før ”Vi skriver bøker” i februar.

Leseforståelse


kunne

formulere tolkninger av leste

tekster

uttrykke egne opplevelser av og

begrunne egne synspunkter på leste

tekster

bruke ulike lesestrategier tilpasset

formålet med lesingen

referere og oppsummere

hovedmomenter i en tekst med

egne ord

presentere egne leseerfaringer fra

skjønnlitteratur og fagbøker

skriftlig og muntlig

reflektere under egen lesing

lese en tekst høyt med innlevelse,

god uttale og tonelag

Leseforståelse:

Arbeide både med

forståelsesstrategier

og

metakognitive strategier

Metakognitive strategier

vil si å lære eleven bestemte strategier for

hvordan han/hun kan bli bevisst og ha

kontroll på egen læring, lesing, tenking

Stimulere elevene til å være aktive før, under

og etter lesing av fag- og skjønnlitteratur og

digitale tekster.

Å lese fagtekster:

Bruk Fagbok i bruk som veiledning i denne

opplæringen.

Kapittel i Lesing er…..

Å lese skjønnlitteratur:

Bruk Bok i bruk

Arbeide med å utvikle den litterære samtalen

i klasserommet.

Samtaler i hel klasse / grupper der lærer har

ansvaret for framdrift på samtalen eller

samtaler elevene i mellom.


7

Lærer må gi tydelige mønstre for hvordan

samtalen skal gjennomføres.

”Den lille samtalen om litteratur”:

- utnytt hverdagssituasjonene ”Hvilken bok

leser du nå?” ”Vet du hva jeg leste i avisen

i går?”

- Lærer modellerer gjennom sin atferd at

leseopplevelser er noe vi snakker om.

”Den store samtalen om litteratur”:

- strukturert og målrettet

- ha en plan over innhold, tanker om retning,

og at den gir mulighet for alle til å delta

- lærer stimulerer refleksjon og meddelelse

- samtale med gjensidig respekt mellom lærer

og elev (læresamtale, ikke lærersamtale)

- lære elevene hvordan gode samtaler kan

skapes og gjennomføres

La elevene få ha forberedte muntlige

oppsummeringer av boka som de har lest, for

trinnet, for eksempel en liten morgenstund en

gang i uka periodevis. La det rullere blant

elevene.

Lage bokanmeldelse der boka oppsummeres

og vurderes.

Elevene trener på å framføre tekst for

hverandre, for eksempel et eventyr, med

innlevelse, tydelig og god uttale og tonelag.


”Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer:

Autentiske spørsmål – eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke

bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere.

Opptaking av elevsvar – læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir

spennande om me skriv ”svarte natten”? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er

merksam på svaret og forsterkar det.”

Høg verdsetjing – er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i

klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå

vidare med.”

Elev: Det bor i et spøkelseshuuus!

Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det

spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst


8

SKRIFTLIGE TEKSTER, SKRIVING

MÅL FOR ELEVEN


Å skrive mer krevende tekster


kunne

bruke erfaringer fra egen lesing i

skjønnlitterær og sakspreget

skriving

eksperimentere med ulike

språkvarianter i egen skriving på

nynorsk, dialekt og gruppespråk

(slang)

strukturere tekst etter

tidsrekkefølge og tema og skape

sammenheng mellom setninger og

avsnitt

mestre ortografi, tegnsetting,

variert ordforråd og bruk av ulike

setningskonstruksjoner

vurdere sterke og svake sider ved

egne og andres tekster

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant

Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet

Formål: mottakere og situasjoner der det

gir mening å uttrykke seg

Form: språk og mønster

Å skrive mer krevende tekster

Lærer bruker skrivetrekanten

Ha god introduksjon og motivasjonsfase i

forkant av et skrivearbeid.

Bruk litteraturen som inspirasjonskilde til

skriving av egne tekster.

Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig

oppleves som meningsfylte av elevene.

(NB! Motivasjonsfasen vil ofte være

avgjørende for dette.)

Gi konkrete og nyanserte skriveoppgaver.

Elevene må så ofte som mulig erfare at det er

et mål med skrivingen.

Bruk ”tenkeskriving” og

”presentasjonskriving”

Mye skriving må foregå på skolen der elevene

kan få veiledning underveis.

Veiledning i prioriterte temaer.

Sammenheng mellom veiledningen og

vurderingen av elevenes arbeider.

Lærer må bruke ulike typer respons på

elevarbeidene:

o leserrespons

o tekstbasert respons

o skriverbasertrespons

Trene på ”å kle på ord og setninger”.

Bruke gjenfortelling som støtte i arbeidet med

tekststruktur.

Gi elevene nok TID til å skrive, til å

ferdigstille gode produkter.

Ta i bruk ”Kort tid og mange oppgaver”

Presenter ulike måter å lage innledning på.


9


”Måten ein gir skriveoppgåver på, vil

svært ofte påverka sjølve produktet.” Anne Håland, Dialogar om tekst 2007


”Grunnleggende ferdigheter skal være en

naturlig del av undervisningen, slik at det

kan gi en merverdi til faget.” Sonja M. Mork & Wenche Erlien, Språk og digitale

verktøy i naturfag

De fem forskjellige skrivemåtene

Kunne bruke de fem forskjellige

skrivemåtene i alle fagene:

å fortelle

å beskrive

å informere

å argumentere

å reflektere


”Måten ein gir skriveoppgåver på, vil

svært ofte påverka sjølve produktet.” Anne Håland, Dialogar om tekst 2007

Gi elevene et redskap når de skal vurdere

andres og egen tekst, en liten liste med

virkemidler de skal se etter.

Lær elevene å skrive:

Personlige sjangere:

- dagbok på dialekt

Saklige sjangere:

- fagtekst i alle fag

- rapport

- biografi

Avisrelaterte

sjangere:

-artikkel

-reportasje

Skjønnlitterære

sjangere /

underholdning:

- fortelling

- dikt

- bruke ulike

virkemidler i dikt

og fortelling lært på

6.trinn

De fem skrivemåtene kan være verktøy for

skriving i de forskjellige sjangrene.

Gi elevene tips om skrivebua.no

Bruke de fem skrivemåtene i alle fag.

Bruke heftene ”Så blekket spruter”.

Det er viktig at de fem skrivemåtene

brukes etter en vurdering av hva som er

hensikten med teksten som skal skrives.

Noen av eksemplene under er hentet fra

temaer i lærebøkene for 7. trinn.

- Lage fortellende tekster, sanne eller

oppdiktet.

Eks. - Lag en selvbiografi

- Ludvig den 14. (Historie), fortell det

du ville ha fortalt andre om han.

- drømmen min, et dikt i fri form

(Så blekket spruter s.20)

- et humoristisk skuespill

(Så blekket spruter s.12)

- ta rollen som flyktning, fortell om en

dag i flyktningeleiren (Geografi og

samfunnsfag)


10


Eit problem for skoleskrivinga har i alle år

vori det Anders Mehlum kalla for

”tomgangsskriving”, at elevane skriv berre

for å skrive og fordi skolen krev det av

dei. Når skrivinga blir knytt nærmare til

ulike fag og faginnhald, er sjansen større

for at fleire finn noko interessant og viktig

å skrive om, fleire måtar å skrive på og

fleire grunnar til å skrive.”

Ruth T. Lorentzen, Å skrive i alle fag

-Lage beskrivelser

Eks. - slottet i Versailles (Historie)

- en dag ved havet (Bjørnsund,

naturfag)

- en sjøstjerne

- et sektordiagram (matematikk)

- beskriv en mat du liker veldig godt

(mat og helse)

- Lage tekster som informerer

Eks. - rapport fra en dag på Bjørnsund

- en informasjonsplakat om

svartedauden som har kommet til

Norge (Historie)

- beskriv hvordan fjernkontrollen til

TV’n hjemme fungerer, tenk mottaker

- en brosjyre om farene ved å røyke

- Lage tekster med argumentasjon

Grip situasjoner som oppstår i hverdagen.

Et argument består av to deler, en påstand

som er en faktasetning eller en mening, og

en begrunnelse.

Eks. - tema klimaendring

- tema røyking

- pengebruk hos 7.klassinger

- argumentere for å få med andre på din

fritidsaktivitet

- Lage tekster med refleksjon

Eks. - Ludvig den 14.’s liv i motsetning til

folkets liv, rik og fattig i dag.

- bilde Yggdrasil s. 127, klimaendring

- å være oppdagelsesreisende, (jfr

Magellan, Columbus Historie)

- å gjøre valg (Naturfag)

Bruke digitale skriveverktøy


kunne

bruke digitale skriveverktøy i

skriveprosesser og i produksjon av

interaktive tekster.

Bruke digitale skriveverktøy

Vedlegget er et eksempel på hvordan vi kan

arbeide med språk og digitale verktøy i

naturfag.

Interaktiv – som skjer i samspill mellom

bruker og datamaskin


11

Håndskrift


kunne

skrive sammenhengende med

personlig og funksjonell håndskrift

Ha en ryddig og tydelig håndskrift som

bidrar til gode visuelle bilder av ordenes

skrivemåte.

Håndskrift

5.-7. trinn har et ansvar for å ivareta den gode

sammenhengende skriften som elevene har

utviklet på 3.-4. trinn.

Elever og lærere skal skrive stavskrift.


”Lærerens skrift på tavlen er også et

forbilde for elevene med tanke på orden og

oppsett i egne bøker.”

”Binding med staver eller løkker er

likeverdige bindemåter, der det ideelt sett

burde være slik at eleven fikk hjelp til å

velge den bindemåten han selv liker å

bruke i sin skrift.” Greta Hekneby, Elevens håndskrift

Ortografi

Ha sikker kunnskap om de aller fleste ords

skrivemåte.

Kunne resonnere seg fram til rett

skrivemåte.

Ortografi

Innarbeide gode vaner for å vurdere og

korrigere sin egen ortografi, tegnsetting og

ordbruk.

Legg til rette for at elevene kan samarbeide

om de formelle sidene ved skriveoppgavene.

Ivareta utviklingen av god ortografi gjennom:

- å ha forventninger til elevene om godt

arbeid med rettskrivingen

- å gi elevene tid til å vurdere rettskrivingen

i tekstene sine

- automatisere og repetere rettskrivingsregler

- bruke ordbok

- bruke stavekontroll på PC

Bruke diktat (orddiktat / setningsdiktat) eller

gjenfortelling med tekst fra tema klassen

holder på med i et fag regelmessig og

periodevis hver uke.

Ha ”rettskrivingskurs” for elever som trenger

det.


12

Bruke oppslagsverk og ordbøker


kunne

bruke oppslagsverk og ordbøker

Bruke oppslagsverk og ordbøker

Ha oppslagsverk og ordbøker på landskapet.

Trene på å slå opp raskt og effektivt, sikker

bruk av alfabetet.

Bruke bibliotek og digitale

informasjonskanaler


kunne

bruke bibliotek og digitale

informasjonskanaler på en

målrettet måte

Bruke bibliotek og digitale

informasjonskanaler

Besøke folkebiblioteket en gang i halvåret.

Jevnlig bruk av skolebiblioteket.

Lære å finne fram en bok på biblioteket, lete

på tema og alfabetisk.

Ha pc tilgjengelig på landskapet for å søke på

nettet etter informasjon.


Anne Håland, Dialogar om tekst 2007

”1. Lesarbasert respons. Det vil seie at lesaren gir sin personlege reaksjon på teksten: Det

var ein skummel tekst!

2. Tekstbasert respons. Det vil seia at ein brukar sin eigen tekstkompetanse i responsen: Jeg

synes du har beskrevet på en fin måte at jeg-personen er redd ved å skrive at ” det går kaldt

nedover ryggen” det var skummelt.

3. Skriverbasert respons. Det vil seia at den som gir responsen, vurderer kva som er viktig

for skrivaren i den situasjonen skrivaren er i, sett i lys av dei sterke og svake sidene hans.”

Lesebøker og andre tekster

Leseboka for grunnskolen 9 og 10 (Kverndokken)

Fagtekster, naturfag, RLE osv.


Vær bevisst på at elevene blir kjent med nok gode skjønnlitterære tekster, autentiske tekster –

slik de opprinnelig er skrevet av forfatteren (ikke bearbeidet og forenklet). Viktig at alle

elevene får erfaring med et rikt språk, nyanserte setninger og ”fargerikt innhold”.

Det er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, og

at de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky.


13

Bøker og andre fagtekster for læreren Artikkel ”Skrivetrekanten” (delt ut til alle, vår-11)

Artikkel ”Fem teser om funksjonell respons på elevtekster” av Trygve Kvithyld og Arne

Johannes Aasen.

Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen

Så blekket spruter, Gan forlag, et eksemplar av elevhefte og lærerveiledning til 5., 6. og

7. trinn

Elevens håndskrift, Greta Hekneby

Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold

Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle

Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost

Å skrive i alle fag, Ruth T. Lorentzen og Jon Smidt

Grunnleggende ferdigheter i alle fag, H. Traavik, Oddrun Hallås, Anne Ørvig

Leseforståelse, Ivar Bråten, red.

Alle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er……..

Økt oppmerksomhet på skriving

I denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vi

har gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen, å

fortelle, å beskrive, å informere, å argumentere, å reflektere, og tror at med en mer nyansert

skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden.

Bruk av PC

Egen IKT-plan

Samarbeid skole – hjem

Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige

språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet

interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape

engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese

for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc.

Documents

MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN¸d_Mål...2 Skriving og skriving – skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserte skriveopplæringen som skal ivaretas. Dette