MOMENTLISTE

FYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR

ODONTOLOGER (OD1KRO98M), FARMASØYTER (FARM280)

OG REALISTER (HUB211)

OM MOMENTLISTEN ................................................1 OM FYSIOLOGIFAGET..............................................2 Beskrivelse av faget .......................................................2 Målbeskrivelse ...............................................................2 Undervisning..................................................................2 Eksamen.........................................................................3 LÆREBØKER...............................................................4 DE ENKELTE DELENE AV FAGET..........................6 Basal nevrofysiologi ......................................................6 Sansefysiologi................................................................6 Smerte ............................................................................7 Muskelkontroll...............................................................8 Komplekse hjernefunksjoner .........................................8 Muskel ...........................................................................8 Blodets celler og kroppens forsvarsmekanismer ...........9 Autonome nervesystem ...............................................10 Hjerte-/karfysiologi......................................................11 Respirasjon ..................................................................13 Arbeidsfysiologi ..........................................................14 Legemstemperatur og varmeregulering .......................15 Syre - base balanse.......................................................15 Nyrefysiologi ...............................................................16 Vann og saltbalanse .....................................................18 Fordøyelse og metabolisme .........................................20 Endokrinologi ..............................................................22 Reproduksjonsfysiologi ...............................................23 Ernæring ......................................................................23

FYSIOLOGISK INSTITUTT UNIVERSITETET I BERGEN

2004

1OM MOMENTLISTEN

Momentlisten presenterer innholdet i pensum ved en rekke stikkord angitt for hvert organsystem. De enkelte deler av fysiologien presenteres i en serie av forelesninger som ikke følger bøkenes kapittelinndeling. Det er funnet mer hensiktmessig rent pedagogisk å begynne med en innføring i nervesystemets funksjonelle oppbygging og betydning som overordnet og integrerende system før en tar for seg de enkelte organsystem, deres virkningsmekanismer og regulering. Momentlisten følger den rekkefølge forelesningene vanligvis presenteres i. Listen viser hvilke emner som er pensum, men listen forteller ikke hvor langt kunnskapen innen hvert område skal nå. Gjengivelse av detaljer regnes som mindre vesentlig. Det legges vekt på at studenten skal ha forståelse for de store trekk i organismens normale funksjoner og betydningen av kontroll og regulering av de enkelte vev og organfunksjoner. mai 2004 Ellen Berggreen (eksaminator)

2OM FYSIOLOGIFAGET BESKRIVELSE AV FAGET Fysiologi er læren om hvordan levende celler, organer og organsystemer fungerer og hvorledes deres funksjoner reguleres og koordineres. For det odontologiske studium er det kjennskap til menneskekroppens fysiologi som er målet, men en vesentlig del av vår kunnskap på dette området er basert på resultater av dyreforsøk som derfor går naturlig inn i undervisningen. Den humane fysiologi beskjeftiger seg både med kroppens funksjoner hos friske individer (normal fysiologi) og hos syke mennesker (klinisk fysiologi, patofysiologi), men med hovedvekt på normalfysiologien. Av didaktiske grunner vil man dessuten ofte nevne hvordan sykdomsbilder og medikamentelle effekter ofte er en blanding av primær funksjonsforstyrrelse og sekundære kompensatoriske svar fra normale reguleringsmekanismer. MÅLBESKRIVELSE Hensikten med fysiologistudiet er at du skal lære hvordan menneskekroppen fungerer normalt, og kunne redegjøre for kroppens likevekts- og reguleringsmekanismer. Et godt kjennskap til fysiologi er et viktig grunnlag for patologisk og klinisk kunnskap, og for klinisk ressonement. Målet er at du skal kunne: Definere de grunnleggende fysiologiske begrepene. Gjøre rede for mekanismene for regulering av de forskjellige kroppsfunksjonene.

Forklare hvordan reguleringsmekanismene kan gjenopprette likevekt og funksjon, gitt en forstyrrelse av likevekten i et fysiologisk system.

Forstå den fysiologiske bakgrunnen for kliniske problemstillinger. Forstå bakgrunnen for fysiologiske problemstillinger slik de fremstår i forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter.

UNDERVISNING Undervisning faller innen to områder: 1. Generell fysiologi 2. Ernæringslære I generell fysiologi blir undervisningen gitt i form av forlesninger og laboratoriekurs; undervisning i ernæringslære gis i form av forelesninger. Det teoretiske pensum er definert ved momentlisten og disse kunnskaper testes til eksamen. Undervisningen i fysiologi tar til i høstsemesteret i midten av september, og avsluttes før eksamen som kommer i desember.. Forelesningene tar sikte på å dekke de forskjellige organer og organsystemer, og rekkefølgen er i størst mulig utstrekning valgt slik at ett emne danner naturlig grunnlag for de påfølgende.

3 Kollokvier skal gi en repetisjon og utdypning av stoffet med det formål å skape en helhetsoppfatning av menneskekroppens funksjoner. EKSAMEN Eksamen er skriftlig med 3 timer til besvarelsen. Det gis oppgaver av 2-3 oppgaver av at essay-typen med forsøk på oppgaveformulering som kan teste studentenes fortrolighet med viktige prinsipper og mekanismer, og deres evne til "fysiologisk resonnement".Oppgavene formuleres slik at det gir studentene en mulighet for å vise kunnskaper fra ulike deler av pensum.

4LÆREBØKER

Lærebøker i fysiologi som stort sett må sies å være dekkende for pensum: GENERELL FYSIOLOGI: Arthur J.Vander, James H.Sherman and Dorothy S.Luciano: "Human Physiology. The Mechanisms of Body Function". (McGraw-Hill Book Company, 8. utg. 2001 - 781 sider) 2004-9.th ed. Både innbundet (kr.1315) og paper (530,-) eller: Lauralee Sherwood: "Human Physiology. From Cells to Systems". (Wadsworth Publishing Company, 4. utg. 2001 - 753 sider) 2004-5 utgave,(kr.475,-) eller: Rod R. Seely, Trent D. Stephens & Philip Tate: "Anatomy & Physiology". (McGraw-Hill Book Company, 5. utg. 2000 - 1004 sider + m/studie guide) 2003-6 utgave(kr. 560,-)med kode for online resources(study guide m.m. eller: O. Sand, Ø.V. Sjaastad& E. Haug, : "Menneskets fysiologi" (Universitetsforlaget 2001, 600 sider) For studenter som ønsker en noe mer utfyllende bok i fysiologi anbefales: W.F. Ganong: "Review of medical physiology". (Lange Medical Publications, 19. utg. 1999 - 829 sider. Paperback) 2003-21 utgave, (kr.415,-) eller: A.C. Guyton: "Textbook of medical physiology". (W.B. Saunders Company, 10 utg. 2000 - 1072 sider) ERNÆRINGSLÆRE: G.-E. Aa., Bjørnebo, Chr. A. Drevon (red.) "Mat og medisin. Generell og klinisk ernæring". (Høyskoleforlaget, Oslo 1999 - 712 sider) eller: A. Stewart Truswell: ABC of Nutrition. (British Medical Journal. London 1992 - 106 sider) NB: Studia undersøker om denne kan skaffes. Helse og Kost. (Statens Ernæringsråd. Oslo 1988) Kan fås på kontoret på Fysiologisk Institutt (kr 5,-). Matvaretabell 2001 (Gyldendal forlag kr 110,-)

5 DE ENKELTE DELENE AV FAGET BASAL NEVROFYSIOLOGI Nervecellens funksjonelle deler, deres bygning og elektriske egenskaper: Dendritt, cellelegemet, akson, synapse. Ionekanaler:

Hovedtyper; Spennings- og ligandstyrte, fordeling av disse på nervecellens membran. Membranpotensialet: Ionefordeling, permeabilitetsforhold, likevektspotensial for Na+ og K+ ioner. Nernsts ligning. Na/K-

pumpen. Aksjonspotensialet:

Spenningstyrt Na-ionekanal. Aktivering (terskel), åpning og inaktivering. Permeabilitetsforhold for Na+ og K+ ioner under aksjonspotensialets forskjellige faser.

Refraktærperiode. Spredning av aksjonspotensialet på myeliniserte og ikke myeliniserte fibrer.

Synapsepotensialet:

Synapsens ultrastruktur; pre- og postsynaptisk spesialisering. Presynaptiske prosesser; transmittor, vesikler, aktivering av Ca++, ionekanaler, frisetting. Postsynaptiske prosesser; reseptor-ionekanaler komplekset, graderte potensialer-EPSP/IPSP. Modulering av synaptiske potensialer: presynaptisk inhibisjon, transmittor frisetting, reseptor aktivering, summasjon.

Målsetting: Studenten skal kunne redegjøre for hvorledes membran-potensialet opprettholdes i nerveceller. Hvor i cellen og hvordan oppstår aksjonspotensialet, hvordan overføres det langs aksoner og hvordan påvirker aksjonspotensialet den presynaptiske membran. Hvilke prosesser fører til frisetting av transmittor substans og hvordan genereres de graderte potensialer (eksitatoriske EPSP og inhibitoriske IPSP) på den postsynaptiske membran. Skal kunne redegjøre for hovedtyper av reseptorer for nevrotransmittere (ionetrope og metabotrope). SANSEFYSIOLOGI Inndeling av sanseorganer. Reseptorpotensial, aksjonspotensial, adaptasjon. Terskel, stimulus og respons, persepsjon. Overføring til hjernen. Overføring av kvalitet, intensitet og lokalisasjon. Syns-, hørsels-, likevekts-, smaks- og lukteorganenes funksjon: Syn

Lysbrytning i cornea og linse. Dioptrier. Akkomodasjon (kurs). Grå stær. Grønn stær. Retina: Hovedtrekk i bygning. Fovea centralis. Konvergens av nervefibre i synsnerven, særlig staver. Rhodopsin, nedbrytning og oppbygning, lys- og mørkeadaptasjon. Hovedtrekk i fargesyn. Oversikt over sentrale synsbaner.

6 Hørsel

Overføring av lydbølger til mekaniske bevegelser i øreben, til bølger i væske, til mekanoreceptorer på sansecellene, til nerveimpulser. Overføring av lydstyrke og frekvens ("pitch"). Retningshørsel. Lydintensitet (decibel). Terskel. Audiometri (kurs). Nedsatt hørsel: ledningstype, persepsjonstype.

Likevekt

Utriculus og sacculus med macula, otolitter, mekanoreceptorer. Hodets stilling i forhold til tyngdekraften. Labyrint: Bueganger i 3 plan. Ampulle med crista, mekanoreceptorer i treg væske, cupula. Stilling, akselerasjon, rotasjon.

Lukt

Luktepitel: Støtteceller. Sanseceller som er bipolare nevroner, cilier med receptorer, slimlag. Flyktige stoffer som løses i slimet. Betydning av sniffing. Adaptasjon. Luktens betydning: Valg av føde, forplantning. Fylogenetisk tidlig sans, orienteringsfunksjon, transmisjon rett inn i sentrale hjernedeler (limbiske strukturer).

Smak

Smaksløk: Hårceller, støtteceller, papiller, lokalisasjon. Fire smakskvaliteter, spesifikke receptorer. Korrelasjon mellom konsentrasjon av smakstoff, subjektiv intensitet og antall impulser i smaksnerve. Betydning av lukt, konsistens, utseende og forventning i smaksopplevelse. Smakens betydning i valg av føde.

Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til prinsippene for hvorledes fysiske forandringer i omgivelsene fører til aksjonspotensialer i nervesystemet og oppfattes som sanseinntrykk. Han/hun skal kjenne til hovedtrekkene; syns- hørsels-, likevekts-smaks- og lukteorganenes fysiologi. SMERTE Nociceptorer, stimulus-spekter: Mekaniske, termiske, kjemiske stimuli. Ischemi, inflammasjon. Bradykinin, prostaglandiner. Transmisjon: A-delta og C fibre, rask og langsom, lokalisert og diffus smerte. Ryggmarg: Substantia gelatinosa, pedtider. Ascenderende baner: Til thalamus, retikulærsubstans og limbiske strukturer, reflekser, vekke-effekt, emosjoner og percepsjon. Visceral smerte: Strekk, ischemi. "Referred pain", konvergens i sentral transmisjon. Modulering: Ryggmargen, dorsale horn. Regulering av følsomhet, segmentalt eller supraspinalt. Segmentalt; enkefaliner, GABA. Supraspinal smertekontroll: Sentrale grå substans, raphe-kjerner,descenderende baner, opioider, 5 HT, NA. Transkutan nervestimulering, akupunktur: Effekt segmentalt eller supraspinalt. Placebo-effekt. Perifer og sentral sensitivisering. Smertestimulus: Terskel, liten variasjon. Smertereaksjon: Stor variasjon.

7 Ubetingede reflekser: Autonome: Segmentale og supraspinale: BT fall, kvalme.

Motoriske reflekser: Avvergerefleks. Tonusøkning (spasmer) gir smerter (evt.via ischemi) som gir mer spasmer, ond sirkel. Betingede reflekser. Læring: Tidligere opplevelser, forventning, konsekvenser. Oppmerksomhet, aktiveringsgrad.

Målsetting: Studentene skal kjenne den nevrofysiologiske bakgrunn for smerteoppfattelse og modulering av smerte, samt kjenne til variasjonene i smertereaksjonen og mulig årsaker til dette. MUSKELKONTROLL Muskelspole, gamma-alfa-løkke. Dynamiske og statiske reseptorer. Spinale reflekser. Muskeltonus. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til muskelspolens og gamma-alfa-løkkens funksjon og forskjellen på de statiske og dynamiske gamma-reseptorer. Hun/han skal kjenne til spinale reflekser og hvordan muskeltonus reguleres. Hun/han skal ha litt kjennskap til at kontrollsystemer i hjernen (basalgangliene, cerebellum, cortex cerebri) kontrollerer muskelfunksjonen. KOMPLEKSE HJERNEFUNKSJONER Det retikulære aktiveringssystem og søvn-våkenhets-mekanismer, hypothalamus, emosjoner og motivasjon, limbiske strukturer, språk, læring, hukommelse, transmittersystemer i hjernen og i prinsippet hvordan psykofarmaka kan forandre funksjonen i disse systemene. Målsetting: Studentene skal få litt kjennskap til komplekse hjernefunksjoner. MUSKEL Skjelettmuskulatur. Muskelcellens oppbygging:

Sarcomer, kontraktil enhet. Tykke og tynne filamenter av henholdvis myosin og F-actin. Actomyosin, APT-ase, tropomyosin, troponin. Sarcoplasmatisk reticulum; transversell og longitudinell anordning, triade. Mitochondrier, myoglobin.

Impulsoverføring og kontraksjon:

Motorisk endeplate, acetylcholin, cholinesterase. Membranpotensial og impulsutbredning. Motor units. T-systemets funksjon. Sarcoplasmatiske reticulums regulering av Ca++-konsentrasjon ved sarcomeren.

Kontraksjon:

Teorien om glidende filamenter, minste kontraktile enhet. ATP-ase og Ca2+'s og Mg2+'s betydning. Hurtige og langsomme muskelfibre. Isometrisk og isoton kontraksjon. Lengde-spenningsdiagram. (Kurs).

8Gradering av muskelkraft:

Summmering av "motor units", bølgesummasjon, tetanisering. (Kurs.) Trening, hypertrofi, atrofi. Nitrogenbalanse.

Metabolisme:

Muskelkontraksjonens energetiske grunnlag. APT-dannelse, oksygengjeld, nyttevirkning, muskeltretthet, rigor mortis.

Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til muskelcellens oppbygging og kunne gjøre rede for mekanismen for muskelkontraksjon. BLODETS CELLER OG KROPPENS FORSVARSMEKANISME Blodets celler Røde celler (erythrocytter):

Mangler kjerner og mitochondrier. Cellemembraner med mucopolysaccharider, blodgruppesubstanser, agglutiongener. Hematokrit. Hemoglobin - O2 transport.

Er næringsbetingete anemier. Regulering av RBC produksjon. Hvite celler (leukocytter): Granulocytter fra benmarg, myeloblast, eosinofile, basofile, neutrofile (polymorfonucleære). Megacaryocytter - blodplater. Lymfocytter i lymfoid vev. Lymfoblaster. Monocytter.

macrophager, plasmaceller. Bevegelse ved diapedese, pseudopodier, strømmende protoplasma. Chemotaxin - mot en kjemisk gradient, leucotaxin.

Fagocytose - lysosomer. Immunitet Antigen:

Polysaccharider, proteiner eller lavmolekylære stoffer (haptener) bundet til proteiner. Egne proteiner er ikke antigener.

Antistoff (antibody):

Dannes i plasmaceller i lymfevev, gamma-globuliner, molekylvekt 150 000, 2 tunge (ca. 50.000) og 2 lette (ca. 20.000) kjeder. Alle kjeder, en "konstant" del og en variabel del, spesi-fisitet bestemt av variable del. T-lymfocytter.

B-lymfocytter, utskiller løselig antistoff. Spesifikk antigen - antistoffreaksjon, divalente molekyler, makroaggregater, precipitasjon.

Vevsimmunitet, T-lymfocytter. Vaksiner, sera, passiv immunitet. Primær og sekundær respons.

Allergi, anafylakse. Hemostase Tre komponenter: a) Karspasme (arteriolekonstriksjon). b) Dannelse av plateplugg (hvite trombe). c) Koagulasjon

9 Blodkoagulasjon

Prothrombinaktivator-danning: Eksternt system: thromboplastin fra vev + Ca2+ + protein faktorer. Internt system: lipid frisatt fra disintegrerte plater + Ca2+ + proteinfaktorer.

Prothrombin - thrombin, fibrinogen - fibrin + små peptider. Fibrinpolymerisering koagel som tar opp blodlegemer og kontraherer. Ca2+ nødvendig, citrat og oxalat hindrer koagulasjon ved Ca2+-binding.

Antithrombin - heparin. Blodgrupper. Agglutinogen, agglutinin. Blodforlikelighet. Rhesus. Smitte ved blodoverføring. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til blodets celler og mekanismen for blodkoagulasjon, samt blodcellenes funksjon i relasjon til immunitet. AUTONOME NERVESYSTEM

Inndeling i sympatisk og parasympatisk nervesystem. Utspring og forløp av preganglionære og postganglionære nevroner.

Neurotransmittersubstanser, syntese, frisetting og nedbryting. Stimulering og blokkering av neurotransmitternes receptorer på organer og organsystemer, spesielt cholinerge og adrenerge receptorers modulering.

Glatt muskel. Multiunit og visceral glatt muskel. Membranpotensial.

Kontraktil prosess, tonus, stressrelasjon. Elastisitet og plastisitet. Lokale, humorale og nervøse faktorers betydning for kontraksjonsgraden.

Sekresjon og sammensetning av saliva. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til hvilke funksjons-forandringer sympatisk og parasympatisk stimulering medfører i kjertler, blodårer, hjerte, lunger, luftrør, mage-tarmsystem, øye og reproduksjonsorganer. Studentene skal kjenne til prinsippene for medikamenters påvirkning av transmisjon og funksjon i det autonome nervesystem og de organer og organsystemer dette innerverer.

10 HJERTE-/KARFYSIOLOGI Hjertet Funksjonell oppbygging, klaffer, kontraksjonsforløp, trykk i atrier, ventrikler, aorta og arteria pulmonalis. Klaffe-åpning og -lukning. Relasjon til hjertetoner og EKG. Sinusknuten, pacemaker-potensial, terskel-potensial. Impulsutbredelse, refraktær periode, EKG. Hjertets pumpefunksjon, trykk og volumforandringer i systole og diastole, hjertets arbeid. Studenten skal kunne forklare impulsutbredelse og de enkeltes faser i hjertpumpens mekaniske arbeid. Regulering av hjertets minutt volum. Starlings hjertelov. Nervøs regulering av hjertets funksjon. Humoral påvirkning av hjertets funksjon. Kretsløpets oppgave Næringsstoffer, avfallsstoffer, hormoner, blodceller, varme ol. transporteres med blodet. Diffusjon versus konveksjon. Anatomi Arrangement av blodkar i store og lille kretsløp. Serie og parallellkoplete karavsnitt. Diametre, samlet tverrsnitt, overflate og volum av de ulike karavsnitt. Funksjonell inndeling: Elastiske kar, motstandskar, utvekslingskar og kapasitetskar. Arteriesystemet Funksjonell oppbygging, blodtrykk, pulstrykk, trykkfall i arterie/arteriole, kardiametre, elastisitet, strømningshastighet, blodets viskositet, Poiseuille's lov, resistance, regulering av karmotstand. Studenten skal kunne beskrive trykkforholdene i arteriene og forklare disse dynamisk ut fra Poiseuille's lov. Mikrosirkulasjon Anatomi, transkapillær transport, diffusjon, transkapillær vanntransport, kapillær- og vevstrykk. Lymfedrenasje, kolloidosmotisk trykk i vev og plasma. Studenten skal kunne forklare regulering og sammenheng mellom drivtrykk, blodgjennomstrømning og transportbehov av diffusible molekyler i kapillærene. Lymfe. Anatomi. Lymfeflow bestemt av interstitielt volum/trykk og kontraksjoner i lymfekar, trykk i jugularvene. Retur av filtrat med plasmaproteiner. Proteinkonsentrasjonen faller ved økt lymfeflow. Lymfeknuter. Reticuloendoteliale celler. Mekanisk sil + fagocytose. Ødem ved 1) økt netto filtrasjon pga. økt kapillærtrykk (hjertesvikt, økning i lokalt venetrykk). 2) redusert plasma kolloidosmotisk trykk (hypoproteinemi ved nyre og leversykdom, sult). 3) redusert lymfedrenasje - lymfeødem. Ødempreventive mekanismer: Økt kapillærfiltrasjon gir: 1) Økt interstitielt væsketrykk.

112) Økt lymfeflow. 3) Fortynning/utvasking av interstitielle proteiner og fall i interstitielt kolloidosmotisk trykk. Vene-systemet Anatomi, elastisitet, compliance, karmotstand, trykk, muskelpumpe. Fordeling av blodvolum. Starlings hjertelov, anvendelsesområde. Regulering av lokal sirkulasjon Basaltonus. Kviletonus. Strekkresponser. Autoregulering: Uforandret flow ved endret perfusjons trykk. Mekanismer: Myogen. Metabolsk. Ionekanaler. Endotel. Betydning: a) Motvirke flowforandringer ved blodtrykkvariasjon. b) Motvirke forandring i kapillærtrykk og filtrasjon. Nervøs regulering: Sympatiske adrenerg vasokonstriksjon via α-receptorer. Arterie og veneside. Tonus i mange organer. Antidrome vasodilatatorfibre. Triple respons. Inflammasjon. Parasympatiske cholinerge vasodilatatorfibre (erektilt vev). Humoral regulering: Adrenalin, noradrenalin, angiotensin, vasopressin, serotonin, prostaglandiner. Endotelin, NO (nitrogen monoksid), CGRP, Substans P. Regulering av hjertet og det systemiske kretsløp Lokal flow-regulering, autoregulering. Blodvolumregulering. Baroreceptorer, kardioinhibitorisk og vasomotorisk senter. Nervøs forsyning av hjertet og kar i de viktigste organer, receptorer, transmittorsubstanser, sympatisk/parasympatisk balanse. Afferente somatiske impulser. Studenten skal kunne redegjøre for kretsløpet som et sirkulatorisk hele og forstå venetrykkets betydning for hjertets funksjon. Studenten skal kunne forklare trykkreguleringens mekanisme og dens betydning for adekvat tilførsel av blodstrøm til organene. Organenes relative gjennomblødning og utnytting Lunge: elastisitet, trykkvirkning, flowfordeling ved pO2 forskjeller. Coronar kretsløp: Metabolsk regulering, O2 avhengighet, kapillærtetthet, shunter. Nyre: Trykkforhold, autoregulering av flow og filtrasjon. Hjerne: CO2 regulering, ischemi. Muskel: Autoregulering, forandring under arbeid.

12 Hud: Shunter, temperatur regulering (sympatikus). Tarm og lever: Bloddepot. Bein. Studenten skal kunne redegjøre summarisk for forskjeller i blodtilførsel og regulering i forhold til funksjon i de viktigste organer. Målsetting: Studenten skal kunne forstå hjertets og det perifere kretsløps basale virkningsmekanismer. Han skal kunne forklare reguleringen av blodstrøm og trykk i sirkulasjonssystemet som et hele og i relasjon til de enkelte organers transportbehov. RESPIRASJON Lungeventilasjonens mekanikk Thorax og lungenes forskjellige elastiske likevektsstørrelser, negativt interpleuralt trykk, negativt interstitielt væsketrykk i lungene, subatmosfærisk gasstrykk i vevet. Primære og aksessoriske ventilasjonsmusklers rolle. Alveolenes stabilitet: Overflatespenning, La Place's lov. Overflateaktive lipoproteiner (surfactant). Lungenes ventilasjonsarbeid. Betydning av forandring i bronchienes diameter for luftmotstand. Lungeventilasjonens eget O2-behov ved varierende ventilasjons- og kritiske verdi. Lungevolumina og lungekapasiteter. Tidevolum, inspiratorisk og ekspiratorisk reservevolum, vitalkapasitet, totalkapasitet, restluft. 1 min ventilasjonskapasitet, 1 sek ekspirasjonskapasitet, peak flow, maksimal pustekapasitet, anatomisk deadspace. Betydning av forandring i frekvens og tidevolum på alveolær ventilasjon. Alveoleluftens sammensetning og gassutveksling over alveole-kapillærmembranen Alveoleluftens sammensetning, alveolekapillærmembranen, diffusjon av O2 og CO2. Ventilasjons-/perfusjonsforhold. Lungenes gjennomblødning og regulering. Gasstransport med blodet pO2 og pCO2 i blandet blod fra lungene. Tilskudd fra venøst blod fra bronchialkretsløpet. O2-transport: Fysisk løst og kjemisk bundet til hemoglobin. Oxyhemoglobinets dissosiasjonskurve, påvirkning av 2,3 DPG, pH og temperatur. O2-behov relatert til vevenes ADP-konsentrasjon. Arteriell venøs diffusjons betydning for vevene og den totale organisme. Aerob og anaerob metabolime. Hypoxi, anoxi. Asfyksi. Oksygen toxisitet, hyberbar oksygenering.

13CO2-transport: Fysisk løst, carbamino-bundet og som bicarbonat CO2-dissosiasjonskurven ved redusert og oksygenert hemoglobin. Betydningen av kullsyreanhydrase. Respiratoriske syre-base-forstyrrelser. Lungeventilasjonens regulering Respirasjonssenteret, inspiratorisk og ekspiratorisk senter. Regulering av ventilasjonsrytmen, internt og eksternt negativt feedback system. Strekkreceptorer i lungene. Apnoe. Kvantitativ regulering, frekvens og tidevolumets betydning, perifere og sentrale kjemoreceptorer følsomme for henholdsvis pCO2, og pO2 og pH forandringer i arterielt blod og for pH-forandringer innen blod-hjerne barrieren. Bikarbonatpumpe over blod-hjerne barrieren, lungeventilasjonens betydning for normal pH i CNS, cerebrospinalvæskens bufferkapasitet. Regulering av ventilasjon under muskelaktivitet. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til perfusjons- og ventilasjonsforhold i ulike avsnitt av lungene, ventilasjonsregulering, gasstransport og gassutveksling i lunger og vev. ARBEIDSFYSIOLOGI Energistoffskifte Direkte og indirekte kalorimetriske målinger av energi- stoffskiftet. Bestemmelse av oksygenopptak og kulldioksyd-produsjon. Oksygenets kaloriske verdi. Energistoffskiftet i hvile. Energistoffskiftet under muskelaktivitet Energistoffskiftets avhengighet av arbeidets størrelse og art: Begynnelsesperiode - steady state - restitusjonsperiode. Oksygengjeld. Aerob og anaerob metabolisme, melkesyreproduksjon under arbeid av varierende størrelse. Betydningen av hjertets minuttvolum for O2-opptak. Maksimalt O2-opptak - relatert til trening. Estimering av maksimalt O2-opptak. Begrensende faktorer ved kortvarig maksimalt arbeid og arbeid med små muskelgrupper. Statisk og dynamisk arbeid. Energikilder ved muskelarbeid Betydningen av karbonhydratomsetningen under muskelaktivitet. Forandring av RQ under et arbeid som uttrykk for karbonhydratenes prosentvise andel i energiomsetningen. RQ endringer hos trenede og utrenede. Glykogendepoter i lever og muskel. Tilførsel av karbonhydrater i perioden før muskel-aktivitet og under selve perioden med muskelaktivitet. Karbonhydratenes betydning: Bedre nyttevirkning, hindrer ketose, for normal funksjon av CNS, (muskelkontroll). Varmeregulering under muskelarbeid: Hensiktmessig regulering med innstilling på høyere

14legemstemperatur jo større arbeidsintensiteten er. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til hvilke fysiologiske prosesser som må justeres for å imøtekomme de krav som arbeidet stiller til organismen. LEGEMSTEMPERATUR OG VARMEREGULERING Legemstemperaturen Organismens varmebalanse: Varmedannelse i organismen. Varmeutveksling mellom legemsoverflaten og omgivelsene: Stråling. Konduksjon og konveksjon. Fordampning. Temperaturregulering Kjemisk og fysisk temperaturregulering. Sirkulasjonen. Medisinske aspekter Feber. Tilpasning til varme og kulde. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til hvilke mekanismer som holder kroppstemperaturen konstant. SYRE-BASE BALANSEN Nomenklatur og normaldata

Definisjon av pH. Normal produksjon av "flyktige" og "ikke flyktige" syrer. Pulmonal og renal kapasitet for utskillelse av overskudd av henholdsvis "flyktige" og "ikke flyktige" syrer eller baser.

Acidose og alkalose

Buffere i organismens væskefaser. Hemoglobinet som buffer ved endring i pK avhengig av oksygeneringsgraden.

Bikarbonatbuffer systemet "kjemisk dårlig buffer", men "fysiologisk viktig buffer". Respiratorisk og metabolsk (= "ikke respiratorisk") syre-base forstyrrelse. Ventilasjonens rolle i syre-base balansen

Respiratorisk acidose og alkalose. Perifere og sentral H+ sensitive kjemoreseptorer. Blod-hjerne barrieren. Bikarbonat transport over blod-hjerne barrieren, lunge-ventilasjonen, effektor mekanisme i intracerebral syre-base regulering. Renal kompensering ved repiratorisk syre-base forstyrrelse.

15Nyrens rolle i syre-base balansen

Syreutskillelse. H+ pumpens kapasitet avhengig av pCO2, kullsyreanhydrase. Syre- base regulering relatert til dominans av filtrert HCO3

- eller utpumpet H+. Netto utpumpingen av H+ er ekvivalent med total HCO3

- tilførsel fra nyrene (=innholdet i venøst blod fra nyrene) fordelt som: 1) Reabsorpsjon av filtrert HCO3

-, 2) renal produksjon av HCO3- til regenerering av

bufferbasen. H+ utskilles som:

1) Frie H+ ioner (maks. 1/10 mekv. /1), 2) bufret av filtrerte buffere, 3) bufret av renalt produsert NH3.

Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til nyrens og lungens funksjon i å opprettholde normal syre-base balanse i kroppen. NYREFYSIOLOGI Nyrens viktigste oppgaver Utskillelse av avfallstoffer. Vann- og elektrolyttbalanse. Syre-base-regulering. Nyrens funksjoner Glomerulusfunksjon:

Anatomi. Ultrafiltrasjon: Membran. Porer? Silfunksjon i basalmembranen. /Filtrat proteinfritt. / Konsentrasjon av små molekyler i filtratet. / Filtrasjonstrykk, bestemt av arterielt trykk, pre- og postglomerulær motstand, trykk i Bowmans kapsel og kolloidosmotisk trykk av plasmaproteiner i glommruluskapillærene.

Måling av glomerulusfiltransjonen. Inulin. Clearance-begrepet. Tubulusfunksjoner: Reabsorpsjon og sekresjon, aktive/passive mekanismer.

Utskillelse som funksjon av plasmakonsentrasjon og glomerulær filtrasjon for ultrafiltrerbare stoffer som:

1) ikke reabsorberes eller sescerneres i tubuli (eks.inulin), 2) reabsorberes passivt (eks. etanol, urea), 3) reabsorberes aktivt med eller uten T maks. 4) sescerneres av tubuli (eks. paraaminohippursyre = PAH).

Urea-utskillelse, dannelseshastighet, clearance som funksjon av GFR og diurese. Normalverdier.

Utskillelsesforhold for glukose, aminosyrer, fosfat, sulfat, urinsyre, protein, hemoglobin. Vann- og elektrolyttutskillelse:

16Na+-reabsorpsjon, aktiv, energikrevende, kjemisk og elektrisk gradient. Proksimale tubuli: stor kapasitet - kan ikke etablere stor konsentrasjonsgradient. Osmotisk diurese. Distale nefronavsnitt: liten kapasitet - kan etablere stor konsentrasjons-gradient.

Regulering av Na+-utskillelse: 1) Glomerulær filtrasjon, glomerulo-tubulær balanse. 2) Aldosteron. 3) Natriuretisk hormon. Intrarenal mekaniseme? Diuretika = natriuretika. Mekanismer. K+-utskillelse: reabsorpsjon proksimalt, sekresjon distalt. Relasjon til distal Na-reabsorpsjon og hydrogenionesekresjon. Aldosteron. Syreutskillelse

1) H+-sekresjon i tubuli. Kullsyreanhydrase, pCO2- intracellulær pH. Relasjon til distal Na-reabsorpsjon og K- sekresjon. Aldosteron.

2) HCO3 reabsorpsjon, vesentlig som følge av 1. Maksimal surgjøring: pH ca. 4,5 Syreutskillelse avhengig av bufferkapasitet i tubulusvæske: 1) Primært/sekundært fosfat. 2) NH3 dannet fra glutamin i distale tubulusceller. Stor reservekapasitet. Non-ionic diffusion. Vann-reabsorpsjon: Passiv, osmotisk. Permeabilitet i distale tubuli og samlerør avhengig av antidiuretisk hormon (ADH)

Osmotisk konsentrasjon av urinen: Aktiv Na-reabsorpsjon i oppstigende ben av Henle's sløyfe. Counter current multiplikasjon, Vasa recta som counter current exchanger. Osmolaritet gjennom nefronet med og uten ADH hormon.

Diurese, urinosmolaritet, spesifikk vekt. Normalt variasjonsområde.

Faktorer som bestemmer diurese: Hydreringstilstand - vanninntak, via ADH. /Utskillelse av oppløste stoffer (osmolar clearance). Årsaker til lav urinosmolaritet ved hydropeni: Nyresykdommer. Tidlig symptom, spesielt ved pyelonefritt. /Manglende ADH-sekresjon (diabetes insipidus) eller manglende respons i nyren (renal diabetes insipidus; hypokalemi; hyperkalsemi). Høy utskillelse av oppløste stoffer: NaCl, urea, mannitol, glukose (osmotisk diurese).

Nyrenes blodgjennomstrømning Anatomi: Overfladisk og dyp cortical (juxtamedullær) sirkulasjon. Blodstrømmens størrelse. Motstand og trykk i de forskjellige karavsnitt. Filtrasjons-trykk og filtrasjonsfraksjon. Blodgjennomstrømningen som funksjon av arterietrykk. Autoregulering.

Nervøs regulering: sympatiske nerver. Alfa-reseptorer. Liten basal tonus.

17 Hormoner: katekolaminer, angiotensin, vasopressin. Nyremetabolisme Høyt O2 opptak, større enn myocard og hjerne per gram vev, relatert til Na-reabsorpsjon. Endokrine funksjoner

Renin. Proteolytisk enzym fra juxtaglomerulære apparat. Angiotensin I, angiotensin II. Stimulerer aldosteronsekresjon. Pressorsubstans, muligens ansvarlig for hypertensjon ved ensidig nyrearteriestenose.

Erythropoetin. Stimulerer dannelse av røde blodlegemer. Aktivering av vit.D3, Ca2+ og fosfatmetabolismen. Målsetting: Studenten skal kunne gjøre rede for nyrens funksjonelle oppbygning og dens betydning som ekskresjonsorgan og som regulator av kroppens syre-base forhold og kroppens vann- og elektrolytt balanse. Studenten skal ha kjennskap til regulering av nyrens funksjon under varierende fysiologiske tilstander. VANN- OG SALTBALANSE Totalt kroppsvann

50 - 60 % av kroppsvekten. 73.2% av den "magre legemsmasse" er vann. Fettvev inneholder lite vann, ca. 10%. Vanninnhold hos barn, kvinner og menn.

Organismens vannfaser (= væskefaser) Intracellulær, extracellulær og transcellulær væskefase. Mage-tarm tractus vanninnhold "extracorporalt".

Ekstracellulær væskefase fordelt som plasma og interstitiell væske. Interstitiell væskefase som cellenes ytre miljø og dermed organismens egentlig ytre miljø. (Claude Bernard.)

Osmolaritet. Ionefordelingen i væskefasene. Na+ - Ka+ pumpe. Osmose (kolloidosmotisk trykk). Filtrasjon. Intracellulær/interstitiell væskefase: Elektrolyttfordeling og membranpotensial. K+-konsentrasjonen. Interstitiell væskefase/plasma: Kolloidosmotisk trykk i balanse mot filtrasjonstrykk. Lymfedrenasje. Parakapillært kretsløp. Vasomotion. Kvantitativ betydning av diffusjon som transportmekanisme over kapillærveggen. I lungekapillærene lite filtrasjonstrykk og normalt kolloid-osmotisk trykk. (I nyrens glomeruli

18Interstitielt væskevolum = Extracellulært væskevolum - plasma. Intracellulært væskevolum = Totalt kroppsvann - extracellulært væskevolum.

Obligat vanntap:

Perspiratio insensibilis. Relatert til stoffskiftets størrelse - eller til størrelsen av den metabolsk aktive "magre legemsmasse" og legemstemperaturen. I praksis mest lettvint relatert til kroppsoverflate og legemstemperatur. Vanntap ved svette og avføring.

Diurese. En viss mengde osmotisk aktive stoffer skal utskilles per døgn. Minimal diurese (vanntap) ved homeostase avhengig av nyrenes konsentrasjonsevne.

Vannbehov hos barn og voksne

Barns obligate vanntap relativt større enn hos voksne: Større metabolsk aktivitet per vektenhet. Relativt stor kroppsoverflate.

Nyrens konsentrasjonseven mindre hos barn. Spebarn redusert bufferkapasitet i urinen p.g.a. liten NH3 produksjon. Skal dekke vanntapet.

Tilførsel av vann: Drikke (eller parenteral tilførsel). Vanninnhold i føden, 60-97%. Saltomsetningen Tap av natrium, magnesium etc. med urin, avføring og svette. Daglig behov for 2-4 g NaCl og KCl. Nyrenes funksjon i Na+/K+ balansen. Fysiologisk betydning av hypo- og hypernatriemi, hypo- og hyperkalemi. Dehydrering Universell dehydrering - rent vanntap. Vanntap og salttap (NaCl).

Relativt større salttap (NaCl) enn vanntap med extracellulær dehydrering og intracellulær overhydrering.

Overhydrering Universell overhydrering - rent vannoverskudd. Vann- og saltoverskudd (NaCl). Relativt større salt- enn vannoverskudd. Regulering av ekstracellulær osmolaritet Riktigere å betrakte det som regulering av ekstracellulært væskevolum.

Angår kun utskillelsen av vann med nyrene som effektorgan. Osmoreceptorer i lever og i hypothalamus.

Trykkreceptorer i atriene. Sentralt integreringssted (i hypothalamus). ADH produksjon og frigjøring. Virkning av ADH.

19Tørst

Tørstefornemmelsen bestemmes av ekstacellulær osmolaritet. Reflektorisk oppheves tørstefornemmelsen etter man har drukket før vannet er absorbert fra mage-tarm tractus og mens det fremdeles er omtrent uforandrete osmolaritetsforhold.

Saltbehov - "saltappetitt". Ved underskudd i organismen. Lite uttalt hos mennesket. Målsetting: Studenten skal kjenne til kroppens forskjellige væskefaser og deres sammensetning. Skal kunne gjøre rede for faktorer som skaper forstyrrelser i saltvannbalansen og hvorledes kroppen normaliserer denne. FORDØYELSE OG METABOLISME Fordøyelseskanalens lov

All bevegelse av føden i én retning, fra munn til anus. Styring gjennom sentrale og lokale nervøse, myogene og hormonelle mekanismer. Fødeinntakets volum og mengde, volum av sekreter, absorberte komponenter og faeses. Cellenes levetid.

Oppbygning av veggen. Muskellag, epitel, mucosa og submucosa, eksokrine og endokrine kjertler, det enteriske nervesystem myenteriske - (Auerbach's) -og submucøse - Mautnerske nettverk, sympatiske og parasympatiske nervesystem. Neurotransmitterne. Acetylcholin, nor-adrenalin, og neuropeptidene VIP, enkefalin, NPY, SP, CGRP.

Motilitet: Transport og blanding, kontakt mellom tarm-innhold og tarmvegg.

Oesophagus: Primær og sekundær peristaltikk, transport. Nervøst regulert. Nedre esophagus sfinkter.

Magesekk: Autonom peristaltikk, strekk (volum), vagus og gastrin øker; sekretin og somotostatin hemmer intensiteten. Frekvens, basale elektriske bølge. Kraftig peristaltikk ved tømning, TAC = terminal antral contraction: pylorus og distale antrum kontraherer som en enhet. Tømning tilnærmet proporsjonal med volum og avhengig av bl.a. energi (fett) konsentrasjon, hormoner, entero-gastrisk refleks. Vagus.

Duodenum, jejunum, ileum: Autonom motilitet, Auerbach's og Meissner's plexa. Vagus øker, sympaticus reduserer motilitet, og tonus. Segmentering og peristaltikk. Frekvens.

Colon: Peristaltikk, massebevegelse. Frekvens. Defaecasjon. Sekresjon

Munn: Spytt, amylase. Forskjellig sekret fra forskjellige kjertler, nervøst regulert, særlig parasympaticus.

Magesekk: Hovedceller - pepsin (ogen), parietalceller - HCL, intrinsic factor. Gastrin produserende celler i antrum. Pepsin, HC1 stort sett parallelt. Sekretin hemmer HC1, stimulerer pepsin.

20 Duodenum: Enterokinase. Tallrike hormoner: sekretin og CCK-PZ type-eksempler. Lav pH - sekretin; fett (syrer) aminosyrer - CCK-PZ.

Jejunum, ileum: Disakkaridaser, dekstrinaser, di - og tripeptidaser i brush border. Tallrike kjertler: Brunner's og Lieberkuhn's krypter.

Pancreas: Sekretin stimulerer væske og elektrolytter særlig HCO3-. CCK, stimulerer sekresjon av pro-proteaser, lipaser, amylase. Liten nervøs påvirkning. Sammensetning og sekresjonshastighet.

Galle: Gallesyre-salter. Syntese fra cholesterol i lever. Lagring i galleblære, entero-hepatisk sirkulasjon, reabsorbsjon i ileum. Viktig for fett-absorpsjon. Sekretin. Væske, HCO3-, CCK-PZ kontraksjon av galleblæren, avslapning av Oddi's sfinkter, Regulering av gallesalt sekresjon, blodets konsentrasjon - avhengig av reabsorpsjon.

Colon: Mucus, K+, HCO3-. Absorpsjon

Duodenum og øvre jejunum: Vit B12, gallesalter i ileum. Viktig at en del av ileum er intakt. Passiv og aktiv absorpsjon. Stor kapasitet, antagelig ikke regulert.

Karbohydrater: Aktiv og passiv, koblet med Na+. Spaltning av disakkarider i brush-border.

Aminosyrer, peptider: Aktivt for L-aminosyrer koblet til Na+ - forskjellige veier. Absorpsjon av di- og tripeptider.

Lipider: Passivt - miceller - fraktefartøy. Mineraler: Ca - Vit D, Na, Fe. Vitaminer: Fettløselige sammen med andre lipider, vannløselige lite kjent. Metabolisme Glucose: Opptak. Transportører. Glycolyse. Gluconeogenese. CNS. Regulering: Insulin. Glucagon. Diabetes. Fettsyrer: Syntese, lagring, nedbrytning. Transport over epitelet. Lipoprotein lipase. Mobilisering av fettsyrer (FFA). Utnyttelse av FFA og keton legemer. Essensielle fettsyrer. Aminosyrer: Nedbrytning. Transportører. Protein syntese. Gluconeogenese. Omsetning under høy protein-ernæring og faste essensielle aminosyrer.

CNS mekanismer for regulering av fødeinntak. Sult- og metthetsentre i hypothalamus. Glucostat, lipostat, kaloristat hypoteser for kort- og langtidsregulering.

Autonome reflekser for sekresjon og motilitet Tømming av tarm og blære, oppkast reflekser.

21Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til fordøyelsessystemets egenskaper og viktige rolle i nedbrytning og absorpsjon av de 3 typer næringstoffer, karbohydrater (KH), fett og proteiner. Studenten skal også kjenne til reguleringen av KH, fett- og proteinmetabolismen under absorpsjons-fasen og postabsorpsjonsfasen. ENDOKRINOLOGI Generelt Homeostase

Biologiske kontrollsystemer, egenskaper; nervesystemet - hormonelle systemer. Hormoners syntese og lagring. Steroid hormoner og peptid hormoner. Kontroll av frisetting, negativ og positiv feed back. Virkningsmekanisme, kjemiske signaler, "site of action", reseptorteorien, intra- og ekstracellulære receptorer.

Effekt; Membran og intracellulære effekter, 2. messenger. Korttids- og langtidseffekter. Endokrine kjertler

Kjenne de enkelte hormoner syntetisert i de forskjellige endokrine kjertler, kontroll av deres sekresjon, deres effektororganer og virkning i effektororgan og vev.

Hypofyse - hypothalamus, adenohypofysen, neurohypofysen. Binyren, barkhormoner og marghormoner. Endocrine pancreas, α- og β-cellene. Thyroidea, folliclecellene, C-cellene. Parathyroidea. Nyren, renin, dihydrocalciferol (Vit. D3). Hjerte, atriopeptin (ANP). Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til de enkelte endokrine kjertler og deres hormoner, og hormonenes virkningsmekanisme i homeostasen.

22REPRODUKSJONSFYSIOLOGI Utvikling av seksual adferd gjennom normal sosial utvikling. Kvinnens reproduksjonssystem Pubertetsutvikling. Hormonell regulering fra hypofysen. Ovariefunksjon: Eggproduksjon, hormonproduksjon. Menstruasjonssyklus. Effekter av seksuell stimulering. Mannens reproduksjonssystem Pubertetsutvikling. Hormonell regulering fra hypofysen. Testisfunksjon: Spermiogenese og hormonproduksjon. Ereksjon og ejakulasjon. Svangerskap, fosterutvikling og fødsel Befruktning. Implantasjon av egget. Placentas funksjon: Ernæring, hormonproduksjon. Fosterutvikling: Vekst, trimesterutvikling (organogenetiske-føtale- og vekstperiode). Krav til ernæring (kalorier, protein, jern, kalk, vitaminer). Mekanismer for igangsettelse av fødsel og melkeproduksjon. Målsetting: Studenten skal ha kjennskap til den normale utvikling og kontroll av ovarie- og testisfunksjonene, effekten av seksuell stimulering hos de to kjønn, befruktning samt kjennskap til fødselmekanisme og mekanismene for melkesekresjon. ERNÆRING Definisjon Ernæringslære omfatter kunnskap om kostens innhold av næringsstoffer, næringsstoffenes

absorpsjon, transport, omsetning og funksjon i kroppen. Faget omfatter beskrivelser av endringer i kroppens funksjoner og sykelige tilstander som oppstår som følge av mangelfull, for høy eller en ubalansert tilførsel av næringsstoffer; samt prinsipper for forebyggelse og behandling av visse sykdommer ved hjelp av kostendringer. Ernæringslære inkluderer også kunnskap om hvordan samfunnsmessige forhold påvirker folks tilgang på og valg av matvarer, og hvilke ernæringspolitiske virkemidler som kan tas i bruk for å bedre den generelle ernærings- og helsetilstand.

Mål for undervisningen Generelle 1. Redegjør for de viktigste ernæringsrelaterte helseproblemer i befolkningen.

2. Beskrive kostholdets utviklling i Norge, og vurdere den helsemessige betydning av kostholdets sammensetning.

3. Næringsstoffenes absorpsjon, transport, omsetning og funksjoner. 4. Ernæringspolitiske mål og virkemidler.

23Stikkord Kosthold: Sammenhengen mellom kosthold og helse Feil- og undernæring Metoder i kostholdforskningen Vurdering av kostholdets utvikling Behov og anbefalinger for inntak av næringsstoffer Energi: Energigivende næringsstoffer Måling av energiomsetning i kroppen Kroppens energilager Energibalanse Faktorer som påvirker energiomsetningen Basalmetabolisme Energiomsetningen ved fysisk aktivitet Fett: Fettet i kosten - helseaspekter Ulike typer fettstoffer - absorpasjon, transport, omsetning og funksjoner Essensielle fettsyrer Utvikling av aterosklerose - betydning av de ulike fettstoffer og lipopoteinomsetning Anbefalinger for inntak av fett Kilder for fett i kosten Praktiske kostråd for et magrere kosthold Karbohydrater: Karbohydrater - ulike typer - absorpsjon, transport, omsetning og funksjoner Anbefalinger for inntak av karbohydrater Kostfiber - fysiologiske effekter Kilder for stivelse, kostfiber og sukker i kosten Kunstige søtningsstoffer Kliniske aspekter knytet til inntak av de ulike former for karbohydrat Protein: Protein - absorpsjon og omsetning Alkoholbruk i Norge Næringsstoffer i alkoholholdige drikker Alkohol - akutte og kroniske helseeffekter Alkoholbruk - påvirkning på absorpsjon, transport og omsetning av andre næringsstoffer Vitaminer: Vannløselige og fettløselige vitaminer, absorpsjon, transport, omsetning og funksjoner Næringsstoffer som antioksidanter Anbefalinger for inntak Kliniske aspekter ved vitaminmangel Helseaspekter ved vitaminmangel Helseaspekter knyttet til for høyt inntak Kilder i kosten

24 Mineraler og sporstoffer: Mineraler og sporstoffer - absorpsjon, omsetning og funksjoner Kilder i kosten Anbefalt inntak Helsemessige aspekter Kliniske mangeltilstander