of 35 /35
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse Reisebrev fra AMEE i Barcelona 27. -31.august 2016 v/Trond Flægstad Utsatte saker SPU 36-16 2016/4690-6 Endring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjoner SPU 55-16 2016/8644-4 Endring i delemnebeskrivelse 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1 Ordinære saker SPU 1-17 2016/136-3 Endring i emnebeskrivelse for MED-1501 Medisin år 1 SPU 2-17 2016/136-4 Endring i arbeidskrav i delemne 1.1 Hel-Fel for medisin- og odontologistudentene SPU 3-17 Eventuelt Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-1 ENI001 Dato: 05.01.2017 MØTEINNKALLING - KORRIGERT Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 10.januar 2017, kl 13:15 15:00 Møtested: Rådsrommet U7.220

MØTEINNKALLING - KORRIGERT - UiT20172401142707... · • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme • Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom,

Embed Size (px)

Text of MØTEINNKALLING - KORRIGERT - UiT20172401142707... · • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine...

  • Postboks 6050 Langnes, N-9037 Troms / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

    Saksliste

    Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse

    Reisebrev fra AMEE i Barcelona 27. -31.august 2016 v/Trond

    Flgstad

    Utsatte saker

    SPU 36-16 2016/4690-6 Endring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjoner

    SPU 55-16 2016/8644-4 Endring i delemnebeskrivelse 2.3 Klinisk underskelsesmetodikk 1

    Ordinre saker

    SPU 1-17 2016/136-3 Endring i emnebeskrivelse for MED-1501 Medisin r 1

    SPU 2-17 2016/136-4 Endring i arbeidskrav i delemne 1.1 Hel-Fel for medisin- og

    odontologistudentene

    SPU 3-17 Eventuelt

    Torsten Risr

    Leder av SPU / Studieplansjef

    Eilif J Nilssen

    Prosjektkoordinator

    Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-1 ENI001 Dato: 05.01.2017

    MTEINNKALLING - KORRIGERT

    Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

    Mtetid: 10.januar 2017, kl 13:15 15:00

    Mtested: Rdsrommet U7.220

  • Endring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjoner Delemneleder Ragnar Joakimsen har oversendt ny delemnebeskrivelse for delemnet 3.6 Endokrine funksjoner. Den ble sendt p sirkulasjon blant medlemmene i SPU 21.9.16 med merknadsfrist 28.9.16. Kommentarene var s omfattende at Studieplansjefen valgte fremme saken i mte i SPU.

    Vedlagt flger forslag til ny delemnebeskrivelse datert 6.1.16, nvrende delemnebeskrivelse med siste oppdatering 6.2.2014 og kommentarer fra medlemmene i SPU etter hringsrunden 21.-28.9. 2016.

    Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak

    Torsten Risr Studieplansjef

    Vedlegg:

    1. Delemnebeskrivelse Delemne 2: Ernring/Metabolisme/Endokrinologi, datert 6.1.16 2. Delemnebeskrivelse Delemne 3.6 Endokrine funksjoner 3. Kommentarer til DEB 3.6 Endokrine funksjoner

    Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/4690-6 ENI001 Dato: 14.12.2016

    SAK SPU 36-16

    Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Mtedato: 20.desember 2016 10.januar 2017

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 2 av 35

  • Delemne 2.: Ernring/Metabolisme/Endokrinologi Inngr i emne: MED-2501 Oppdatert dato: 06.01.2016 Godkjent Programstyret for medisin: Skrevet av: Delemnekomite, - Ellen Aasum, Vidar Isaksen, Nils Erik Husebye, Yngve Figenschau, Georg Sager, Hugo Nilssen, Johan Svartberg, Marcus Roals, Ragnar M Joakimsen Godkjent av Programstyret for medisin: Omfang: 4 uker Lringsutbytte: Etter ha gjennomfrt delemnet skal studenten kunne:

    Redegjre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi rd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen

    Redegjre for hvordan inntak av proteiner, karbohydrater og fett innvirker p energiinntak og pvirker kroppens lagring av energi, samt kunne beregne hvor stor %-andel av energien som kommer fra disse forskjellige makronringsstoffene

    Kjenne til og kunne anvende pedagogiske verkty som forenkler valg av sunne matvarer Kunne foreta en forenklet kostanamnese, og ut fra denne kunne gi individualiserte kostrd

    til overvektige og/eller pasienter med diabetes 2. Redegjre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse,

    binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester)

    Beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester).

    Redegjre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, bde mhp. feed-back slyfer og nervs regulering.

    Ta opp anamnese og gjre klinisk underskelse av pasient med kliniske presentasjoner forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77).

    Redegjre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primr hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

    Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen.

    Planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 70-77, og redegjre for supplerende underskelser.

    Redegjre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 3 av 35

  • Faglig innhold: Klinisk ernring Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom, som ofte diagnotiseres og

    monitoreres med hormonprver. Klinisk hndtering av pasienter med pasienter med endokrin sykdom Diagnostisk tankegang utfra de definerte kliniske presentasjonene. Ferdigheter knyttet til endokrin utredning: Blodsukkermling, klinisk underskelse endokrin

    sykdom. Samfunnsmedisinske aspekter mhp. diabetes, overvekt og osteoporose.

    Kliniske problemstillinger

    Overlapp med andre emner: 71 vektoppgang dekkes i hovedsak i delemne gastro, 76 unormalt serum natrium dekkes i hovedsak i delemne nyre, 33 og 34 kt og lavt blodtrykk dekkes i hovedsak i delemne hjerte, 89 menstruasjonsforstyrrelser dekkes i hovedsak i delemne gyn.

    Undervisning og arbeidsform: Forelesninger, totalt 48 timer Case basert arbeid, totalt 9 timer Seminar/klinikker med pasient tilstede 8 timer Seminar uten pasient: 24 timer Praktisk klinisk undervisning : Ingen

    Arbeidskrav:

    Deltagelse i case gruppene Deltagelse i seminarer Gjennomfrt delemnetest

    Om fordeling av undervisning/arbeidsform: Kurset gr over 4 uker, og forelesningene utgjr 12 timer per uke (omtrent som tidligere, men noen av timene er endret fra vanlig forelesning til introduksjon av cases). Forelesninger er basert p fag-inndeling (biokjemi, fysiologi, patologi, klinikk, farmakologi), fordi forelesere er inndelt slik, - og tar oftest utgangspunkt i organ eller sykdom. Seminarene tar utgangspunkt i problemstillinger, - men er ogs inndelt etter faggrenser.

    70 Vekttap 71 Vektoppgang 72 kt hrvekst/hirsutisme 73 kt svetting 74 kt trste 75 Unormalt blodsukker 76 Unormalt serum natrium 77 kt serum kalsium 33 Hyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 89 Menstruasjonsforstyrrelser

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 4 av 35

  • Den case-baserte undervisningen vil forske bte p inndelingen som fag-grensene skaper ved ta utgangspunkt i de 11 kliniske presentasjonene, og tilhrende algoritmer for diagnostisk tankegang. Vi har ikke plass til 11 case, men ofte er kliniske presentasjoner sammensatte, - slik at vi skal ha til sammen 5 cases (vektoppgang og unormalt blodsukker, hirsutisme og menstruasjonsforstyrrelser, unormal trste, svetting og hyt blodtrykk, og unormal natrium-verdi). Arbeidsformen med case vil vre at 1-4 cases blir presentert for hele kullet i starten av uken, - og det blir gjennomgang av cases i smgruppene (klinisk rettede elementer i gruppene ledet av kliniker, - og basalfaglige elementer i gruppearbeidet ledet av basalfaglige lrere). Det er noks mye luft i timeplanen for den enkelte student, - slik at det skulle vre tid til arbeide individuelt med case gjennom uken. PROFKOM Problemstillinger som vil vre viktige ta inn i praktisk undervisning med trening av kommunikasjons-ferdigheter med ledsagende problemstillinger knyttet til etikk og samhandling vil vre: Samtale med pasient med diabetes mellitus med drlig sykdomskontroll, samtale med pasient med hypotyreose (som skal startes og flges i almenpraksis), og samtale med pasient om kosthold og helse. VITKOM Et emne som egner seg srlig godt for fokus p vitenskapelig kompetanse vil vre hvordan vi forholder oss til tilfeldige oppdagete tumores i binyrer, - en problemstilling som har blitt srs vanlig ettersom bruk av CT og MR ker. Emner som da kunne belyses er: Studiedesign (hva er vr kunnskap tuftet p), testkarakteristika (hvor gode er vre tester til avklare patologi), klinisk epidemiologi (hvordan utarbeide beslutningstrr og behandlingsretningslinjer), og vilkr for screening.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 5 av 35

  • Anbefalte lringsressurser: MED og ODO p NH biblioteket):

    http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223, Utgangs-side for fagressurser knyttet til medisin, omfatter anatomy & physiology online, samt mange E-bker.

    Harrison TR, Fauci AS: Harrison's principles of internal medicine. New York, McGraw-Hill, 2008.

    Williams RH, Kronenberg HM: Williams textbook of endocrinology. Philadelphia, Saunders Elsevier, 2008.

    Werner S: Endokrinologi. Stockholm, Liber, 2004. Greenspan FS, Gardner DG, Shoback D: Greenspan's basic & clinical endocrinology.

    New York, McGraw-Hill Medical, 2011. Aanderud S, Bjro T: Thyreoideasykdommer : Arsaker, diagnostikk og behandling.

    Oslo, Gyldendal akademisk, 2002. Vaaler S, Minichen T, Grendstad I: Diabeteshandboken. Oslo, Gyldendal akademisk,

    2004.

    Barrett et al.; Ganongs Review of Medical Physiology eller Hall; Guyton and Hall Textbook of Medical Physiology. (siste utgaver). Denne boken anbefales for fysiologi knyttet til delemner 3.2, 3.3, 3.4, 3.6 og 3.7.

    Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk (siste utgave) Lvs K, Husebye E. Endokrinologi. En medisinsk lrebok. Oslo, Gyldendal, 2013.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 6 av 35

    http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223
  • Plan for vurdering av studentene Kunnskaper vil bli testet i delemnetest, som er et arbeidskrav. I sprsml med klinisk presentasjon m studentene anvende kunnskaper, slik at sprsml med klinisk presentasjon vil ligge p et hyere taksonomisk niv. Vekten som er oppgitt angir antall sprsml i delemnetesten , - men meningen er at den relative vektingen skal vre omtrent lik i emnetesten.

    Lringsutbytte Antall spm uten klinisk presentasjon

    Antall spm med klinisk

    presentasjon Redegjre for hovedtrekkene av sammensetningen av et norsk kosthold, og kunne gi rd om optimalt kosthold for normalbefolkningen, som inkluderer spesielle grupper som spedbarn, barn, ungdom, svangre, gamle og tungarbeidere.

    2 2

    Redegjre for sammensetning av de viktigste nringsstoffer med henblikk p proteiner, karbohydrater, vitaminer, fett og mineraler, og kunne anvende en ernringstabell

    2 2

    Beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, gonader, glandula thyroidea og parathyroidea).

    4 2

    Redegjre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse, binyrer, gonader, glandula thyroidea og parathyroidea).

    4 2

    Redegjre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, bde mhp. feed-back slyfer og nervs regulering.

    4 2

    Redegjre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primr hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

    6 4

    Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2, hypotyreose eller gonadesvikt i ulike stadier av sykdommen.

    4 4

    Planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 33, 34, 70-77, 89, og redegjre for supplerende underskelser.

    6 6

    Redegjre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.

    2 2

    Totalt 34 26

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 7 av 35

  • Ferdigheter Lringsml knyttet til ferdigheter:

    Foreta kostholdsanamnese Ta opp anamnese og gjre klinisk underskelse av pasient med kliniske presentasjoner

    forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77). Disse ferdigheten vil vurderes i tilknytning til praktisk undervisning. Profkom? OSCE i emne-eksamen?

    Holdninger Det er ikke planlagt vurdering av profesjonalitet eller holdninger i delemnet.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 8 av 35

  • Delemne 3.6: Endokrine funksjoner Inngr i emne: MED-2501 Oppdatert: 15.mai 2014, 06.februar 2015 Godkjent Programstyret for medisin: 20. februar 2014 Skrevet av: Ragnar Joakimsen, Ellen Aasum, Vidar Isaksen, Nils Erik Husebye, Yngve Figenschau, Georg Sager, Hugo Nilssen, Johan Svartberg, Marcus Roals Omfang: 4 uker Faglig innhold:

    Klinisk ernring Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom, som ofte diagnotiseres og

    monitoreres med hormonprver. Klinisk hndtering av pasienter med pasienter med endokrin sykdom Diagnostisk tankegang utfra de definerte kliniske presentasjonene. Ferdigheter knyttet til endokrin utredning: Blodsukkermling, klinisk underskelse endokrin

    sykdom. Samfunnsmedisinske aspekter mhp. diabetes, overvekt og osteoporose.

    Kliniske problemstillinger1

    33 Hyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 70 Vekttap 71 Vektoppgang 72 kt hrvekst/hirsutisme 73 kt svetting

    74 kt trste 75 Unormalt blodsukker 76 Unormalt serum natrium 77 kt serum kalsium 89 Menstruasjonsforstyrrelser

    Overlapp med andre delemner: 71 vektoppgang dekkes i hovedsak i delemne gastro, 76 unormalt serum natrium dekkes i hovedsak i delemne nyre, 33 og 34 kt og lavt blodtrykk dekkes i hovedsak i delemne hjerte, 89 menstruasjonsforstyrrelser dekkes i hovedsak i delemne gyn.

    Lringsutbytte: Etter ha gjennomfrt delemnet skal studenten kunne:

    mte pasienter med ovennevnte kliniske problemstillinger empatisk og respekttfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon f frem pasientens sykehistorie

    anvende kunnskap om ernring, metabolisme og endokrinologisk fysiologi og patologi i lsning av caseoppgaver

    redegjre for hovedtrekkene av sammensetningen av et norsk kosthold, og kunne gi rd om optimalt kosthold for normalbefolkningen, som inkluderer spesielle grupper som spedbarn, barn, ungdom, svangre, gamle og tungarbeidere.

    redegjre for sammensetning av de viktigste nringsstoffer med henblikk p proteiner, karbohydrater, vitaminer, fett og mineraler, og kunne anvende en ernringstabell

    foreta en kostholdsanamnese

    1 Dette er de kliniske problemstillinger som det er fokus p i dette delemnet. Samlet liste over kliniske problemstillinger for utdanningen finnes p http://site.uit.no/nystudieplan/delemnebeskrivelser/

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 9 av 35

  • redegjre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester)

    beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester).

    redegjre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, bde mhp. feed-back slyfer og nervs regulering.

    ta opp anamnese og gjre klinisk underskelse av pasient med kliniske presentasjoner forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77).

    redegjre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primr hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

    legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen.

    planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 70-77, og redegjre for supplerende underskelser.

    redegjre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose. Undervisning og arbeidsform:

    Forelesninger 46 t Case basert gruppe arbeid 9 t Seminar/klinikker med pasient tilstede 8 t Seminar uten pasient 5 t (1 t diabetes sykepleie, 2 timer ernring, 2 timer patologi) Labkurs anatomi, embryologi, patologi 5 timer (1 t pancreas, 1 t thyroidea, 1 t

    parathyroidea, 1 t binyre, 1 t hypofyse/hypothalamus) Praktisk klinisk undervisning 0 t

    Arbeidskrav:

    Deltagelse i seminarer med pasient (8 t) Praksis: ingen praksis Anbefalte lringsressurser: MED og ODO p NH biblioteket):

    http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223, Utgangs-side for fagressurser knyttet til medisin, omfatter anatomy & physiology online, samt mange E-bker.

    Harrison TR, Fauci AS: Harrison's principles of internal medicine. New York, McGraw-Hill, 2008.

    Williams RH, Kronenberg HM: Williams textbook of endocrinology. Philadelphia, Saunders Elsevier, 2008.

    Werner S: Endokrinologi. Stockholm, Liber, 2004. Greenspan FS, Gardner DG, Shoback D: Greenspan's basic & clinical endocrinology. New

    York, McGraw-Hill Medical, 2011. Aanderud S, Bjro T: Thyreoideasykdommer : Arsaker, diagnostikk og behandling. Oslo,

    Gyldendal akademisk, 2002. Vaaler S, Minichen T, Grendstad I: Diabeteshandboken. Oslo, Gyldendal akademisk, 2004. Barrett et al.; Ganongs Review of Medical Physiology eller Hall; Guyton and Hall

    Textbook of Medical Physiology (siste utgaver)

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 10 av 35

    http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223
  • Kommentarer til DEB 3.6 Endokrine funksjoner Sendt p hring 21.9.16 med hringsfrist 28.9.16 SPU 36-16 Godkjenning av oppdatering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner Fra: Maja-Lisa Lchen Sendt: 25. september 2016 22:25 Til: Eilif J. Nilssen ; Maria Perander ; Rasmus Goll ; Trond Flgstad ; Katrine Wennevold ; [email protected]; Henrik Schirmer.fw ; Finn Egil Skjeldestad ; Unni Ringberg ; [email protected]; Torsten Risr ; Siv Kvernmo Emne: RE: Ny SPU-sak p sirkulasjon - frist 28.9. Hei Ser veldig bra ut.

    Angende Ferdigheter: Dette er vel ogs en ferdighet? kunne anvende pedagogiske verkty som forenkler valg av sunne matvarer (minner om det vi lrer studentene 2. studier nr det gjelder rykeslutt en forebyggende ferdighet)

    Ser at delemneprven er et arbeidskrav. Jeg hadde forsttt det slik at delemneprven ikke kunne vre arbeidskrav. Mulig jeg har misforsttt her.

    Vennlig hilsen Maja-Lisa

    Fra: Unni Ringberg Sendt: 26. september 2016 16:21 Til: Maja-Lisa Lchen ; Eilif J. Nilssen ; Maria Perander ; Rasmus Goll ; Trond Flgstad ; Katrine Wennevold ; [email protected]; Henrik Schirmer.fw ; Finn Egil Skjeldestad ; [email protected]; Torsten Risr ; Siv Kvernmo Emne: RE: Ny SPU-sak p sirkulasjon - frist 28.9. Hei Formalia: Det heter vel fortsatt Delemne 3.6, og ikke Delemne 2? Jeg forstr det slik at delemnet skal endre navn fra Endokrine funksjoner til Ernring/Metabolisme/Endokrinologi. Det synes vre mer i samsvar med innholdet. Delemnet inngr vel i emnet MED-2510 og ikke MED-2501? Jeg synes Lringsutbytte i alle delemner br ha med en formulering om hvordan studenten skal mte pasienten, dvs. integrasjonen av kommunikasjon, medisinsk og pasientperspektivet. Mitt forslag, som er revidert utgave av Lringsutbyttet slik det er beskrevet i versjon 6. februar 2015:

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 11 av 35

    mailto:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]
  • mte pasienter med kliniske problemstillinger (70-77 og 33-34) empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon f frem pasientens sykehistorie med fokus p bde det medisinske og pasientens perspektiv.

    Under PROFKOM str: Problemstillinger som vil vre viktige ta inn i praktisk undervisning med trening av kommunikasjons-ferdigheter med ledsagende problemstillinger knyttet til etikk og samhandling vil vre: Samtale med pasient med diabetes mellitus med drlig sykdomskontroll, samtale med pasient med hypotyreose (som skal startes og flges i allmennpraksis), og samtale med pasient om kosthold og helse. Dette er ikke diskutert med PROFKOM komiteen. Men er absolutt interessant og br diskuteres/planlegges nrmere. Hilsen Unni

    Fra: louise carlsen [mailto:[email protected]] Sendt: 26. september 2016 22:39 Til: Unni Ringberg Kopi: Maja-Lisa Lchen ; Eilif J. Nilssen ; Maria Perander ; Rasmus Goll ; Trond Flgstad ; Katrine Wennevold ; [email protected]; Henrik Schirmer.fw ; Finn Egil Skjeldestad ; Torsten Risr ; Siv Kvernmo Emne: Re: Ny SPU-sak p sirkulasjon - frist 28.9. Hei Kan det stemme at de endokrine sykdommene som diabetes og hypo/hyperthyreodisme har ftt mindre plass i delemnet, enn det hadde tidligere? I s fall synes jeg det br f litt mer plass! Jeg synes og godt man br ha et forhold til behandling og behandlingsprinsipper av type 1 diabetes, det virker det til at det er mange ute i den kliniske hverdagen som ikke har Louise Carlsen [email protected] (0047)48069637

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 12 av 35

    mailto:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]
  • Endring i delemnebeskrivelse 2.3 Klinisk underskelsesmetodikk 1

    Delemnebeskrivelsen ble vedtatt av Programstyret for medisin 6.12.2012 (PM 45-12). Det er senere gjort mindre endringer som er godkjent av studieplansjefen.

    Delemneleder Terje Steigen har kommet med en ny versjon som ble sendt medlemmene i SPU p hring med hringsfrist 23.9.16. Det er kom inn tre innspill. Disse er innarbeidet som spor endringer i vedlegget. Det vises ogs til vedlagte epost fra delemneleder Terje Steigen.

    Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak.

    Torsten Risr Leder av SPU / Studieplansjef

    Vedlegg: Delemnebeskrivelse med forslag til endringer epost fra delemneleder Terje Steigen, 23.11.2016

    Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/8644-4 ENI001 Dato: 14.12.2016

    SAK SPU 55-16

    Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Mtedato: 20.desember 2016 10.januar 2017

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 13 av 35

  • Side 1 av 3

    Delemnenavn: 2.3 Klinisk Underskelse I Inngr i emne: MED-2501, Medisin 2. ret Oppdatert dato: 02.09.2016 Godkjent av Programstyret for medisin: 6.12.2012 Skrevet av: Terje Steigen og Simon Davis Omfang: 1 uke Faglig innhold: Kurset er delt i 2 deler: Klinisk Topografi I (1 dag) og Klinisk Underskelsesmetodikk I (4 dager). Klinisk Topografi I bestr av 2 forelesninger (topografi & ultralyd), 90 minutter praksis i topografi (kullet er delt i 18-20 smgrupper med maksimum ca. 6 studenter, en gruppelrer per gruppe). Klinisk Underskelsesmetodikk I bestr av 7 timer forelesninger om anamnese, status presens, kommunikasjon og 2. rs delemner sentrale symptomer & anatomi. Etter forelesningene er det 3 timer praksis hver dag med fokus p sentrale aspekter i 2. rs fagene. Studenter undersker hverandre for lre om normale funn. Kliniske problemstillinger: Kurset skal gi oversikt over topografisk normalanatomi og funn ved normal klinisk underskelsesmetodikk relevant for 2. rs pensum. Det legges vekt p forberede studenten p mtet med pasienter hva angr anamnese, kommunikasjon og underskelsesmetodikk i de spesialiteter som undervises i 2. rs pensum. Studentene fr omfattende gruppeundervisning for lre seg normale funn og f prve ut underskelsesmetodikk i praksis. Merknad: Kurset er beskrevet som en faglig enhet/sammenheng med Klinisk Underskelse II p 3. ret (1 + 1 uker) da den praktiske gruppeundervisningen m sees i sammenheng med pbygning i 3. ret.

    Kommentert [IS1]: Katrine Wennevold: Svidt jeg har ftt beskjed om fra May-Lill Johansen skulle allmennmedisin inn med anamnese og allmennmedisinsk konsultasjon i dette kurset?

    Kommentert [IS2]: Unni Ringberg: Del 2 som n heter Klinisk Underskelsesmetodikk br endre navn til Anamnese, kommunikasjon og Klinisk Underskelsesmetodikk. Det blir litt langt, men 6 av de 7 timene i del 2 omhandler anamnese og kommunikasjon som br gjenspeiles i tittel.

  • Side 2 av 3

    Lringsutbytte: Etter ha gjennomgtt delemnet skal studenten kunne: Kunnskap

    Kjenne til normal topografisk anatomi: hode, hals, nakke, perifere arterier/vener/nerver som beskrevet i hndboka som er utarbeidet for kurset.

    Kjenne til hvordan man tar opp en generell medisinsk anamnese. Redegjre for etiske og juridiske forhold ved den medisinske journal (taushetsplikt, innsyn

    kun i relevante journaler mv.) Ferdigheter

    Ta opp en sykehistorie. Utfre basal underskelsesmetodikk av skulder, rygg, hofte og kne. Utfre basal underskelsesmetodikk av visus, synsfelt, pupillereflekser og oftalmoskopi. Utfre basal underskelsesmetodikk med tanke p ryggmarg testing (sensorisk, motorisk

    + reflekser). Utfre basal underskelsesmetodikk re,nese, hals; otoskopi, anterior rhinoskopi og 256

    eller 512Hz stemmegaffel testing. Utfre basal underskelsesmetodikk for hals inspeksjon og palpasjon i anteriore og

    posteriore halstrekanter (lymfeknuter, glandula Thyroidea).

    Undervisning, arbeidsform og vurdering: Metodene i kurset er:

    Forelesning og praksiskter for hele kullet. Studenter jobber som et par s alle involveres.

    Trening topografi og underskelsesmetodikk p medstudenter i gruppe med en erfaren lege som instruktr. Forstelse av normale funn som basis for senere patologiske funn.

    Bruk av medstudents anatomi/legeme, markeringspenner og ultralyd i topografikter. Bruk av medstudents anatomi/legeme, markeringspenner, senger, lyspenner, Snellens

    tavle, oftalmoskop, otoskop, stemmelgaffler og annet utstyr i underskelsesmetodikk kter.

    Det gis kontinuerlig tilbakemelding med korreksjon, og vurderinger fra gruppelrer (lege) under de praktiske deler av kurset.

    Fra 2015-16 har lringsml vrt testet med en objective structured clinical examination (OSCE prve).

    Arbeidskrav: Den praktiske gruppeundervisningen er obligatorisk. Signeres for oppmte og kontrolleres i studieadministrasjonen. Praksis: Ingen klinisk praksis (d.v.s pasientunderskelse) er planlagt/obligatorisk i dette delemnet. En stor del av undervisningen involverer likevel underskelse av andre mennesker (medstudenter) samt bruk av samme instrumenter og inventar som finnes i kliniske sammenhenger. Aktivitet etter kurset Studenter oppfordres til bruke ferdighetssenteret, underske hverandre og oppske pasienter p avdelingen (etter klar avtale med lege i avdelingen) selvstendig for videre praksis. Anbefalte lringsressurser:

    Kommentert [IS3]: Henrik Schirmer: Foreslr bruke norsk betegnelse for OSKE i stedet for OSCE

  • Side 3 av 3

    Litteratur/videoer. Norsk felles e-lringsressurser for universitetene. elringhelse.no Douglas G. "MacLeod's Clinical Examination, 14.ed." ISBN: 9780443068485. Denne boken inneholder ogs DVD med demonstrasjon av sentrale underskelsesteknikker som anbefales brukt. (Lringsressurser fra anerkjente universiteter og lrebker finnes ogs p internett, f. eks. p You Tube under skeord som Macleods clinical examination) Som tilleggslitteratur anbefales: Lumley J.S.P.: Surface anatomy. The anatomical basis of clinical examination. Churchill Livingstone; 4. utgave, juni 2008. ISBN: 978-0443067945. Utstyr. Svart merkeringspenn. Mlband (Schobers test). Lyspenn (vanlig hvit versjon med pupillestrrelse markering). Rd penn (synsfelts testing). Otoskop hvis man har kjpt (ikke absolutt ndvendig). Reflekshammer

    Fra: Steigen Terje Sendt: 23. november 2016 15:26 Til: Torsten Risr Emne: Til SPU v/ Torsten Risr Til SPU v/ Torsten Risr Viser til min rapport til SPU om Klinisk underskelsesmetodikk I og II hsten 2016 og mte med SPU. Der har jeg anfrt utfordringer med KU I og manglende kontakt og interesse fra delemnelederne p 2. ret. Jeg tror tiden er inne for ta kontakt med disse delemnelederne og stille uken til rdighet for dem hvis de nsker holde noe forberedende undervisning i forhold til sine kurs i 2. ret. Enten som gruppearbeid, forelesninger eller annen undervisningsform. Det vil kanskje vre nyttig. Jeg mener at dette kurset ikke har en plass i dagens form hvis ikke delemnelederne p 2. ret nsker det og vil delta. I forbindelse med OSCE br dette drftes med kommende OSCE-leder. Vennlig hilsen Terje Steigen

    http://www.med-utv.uio.no/elaringsportalen/mailto:[email protected]
  • Endring i emnebeskrivelsen for MED-1501, Medisin og odontologi r 1 Emneleder Maria Perander har oversendt en oppdatering av emnebeskrivelsen for MED-1501. Ngjeldende emnebeskrivelse ble vedtatt av Programstyret for medisin 20.2.2014.

    Det er gjort en rekke endringer og i tillegg til det nye forslaget er det vedlagt en utgave som viser endringer som er gjort i forhold til nvrende emnebeskrivelse. Vedlagt flger ogs universitetets krav til innhold i emnebeskrivelser. En del av disse er valgfrie, mens andre er obligatoriske. Den nye versjonen tilfredsstiller disse kravene.

    Forslag til vedtak:

    1. Studieplanutvalget anbefaler at Programstyret for medisin godkjenner framlagte reviderte emnebeskrivelse for MED-1501 Medisin og odontologi r 1.

    2. Emnebeskrivelsen bes gjelde fra om med studieret 2017/18.

    Torsten Risr Leder for SPU / Studieplansjef

    Eilif J. Nilssen utvalgssekretr

    Vedlegg:

    1. Forslag til revidert emnebeskrivelse for MED-1501Medisin og odontologi r 1. 2. Nvrende emnebeskrivelse med de endringer som er gjort i det nye forslaget 3. Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold (sist oppdatert 13.3.2016)

    Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/136-3 ENI001 Dato: 05.01.2017

    SAK SPU 1-17

    Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Mtedato: 10.januar 2017

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 17 av 35

  • Medisin og odontologi r 1 Emnekode og emneniv - MED-1501 Omfang 50 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp p profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- 50 sp med MED-100 og 2 sp med ERN-1000. Forkunnskapskrav opptakskravene til studieprogrammet. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet bestr av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgende temaer (ProfKom og VitKom) som inngr i noen av delemnene:

    1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet 1.3 Fordyelse, metabolisme og ernring 1 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft 1.6 Infeksjon og inflammasjon Profesjonell kompetanse (ProfKom 1) Vitenskapelig kompetanse (VitKom 1)

    Delemne 1.1 har undervisning sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende sikteml som omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon. Delemnet gir ogs en innfring i lring i en akademisk kontekst med vekt p muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start p de langsgende temaene ProfKom og VitKom. Det inneholder obligatorisk utplassering i sykehjem.

    Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som inkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis ogs en introduksjon til medisinsk nomenklaturlre. Delemnet inneholder obligatorisk frstehjelpskurs og utplassering p legekontor/tannlegekontor.

    Delemne 1.3 omhandler fordyelse, metabolisme og ernring, med fokus p biokjemi, fysiologi og histologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av nringsstoffer. Delemnet omfatter ogs introduksjon til medisinsk statistikk der de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

    Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi.

    Delemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslre) og onkologi (kreftlre).

    Delemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, bde som normalflora hos mennesker, men ogs som rsak til infeksjonssykdom. Hygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema. Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 18 av 35

  • og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil vre i fokus.

    Lringsutbyttebeskrivelse Lringsutbytte generell kompetanse Etter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og

    samarbeid Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder

    Lringsutbytte ferdighet Etter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for kunne yte umiddelbar

    livreddende innsats og organisering Utfre enkle eksperimenter og velser p laboratorium

    Lringsutbytte kunnskap Etter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagsprket Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler, organisering av celler i vev og

    sentrale funksjoner i en organisme Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av nringsstoffer, herunder samspill mellom aktuelle

    histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur

    Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi,

    samt beskrive deres normal funksjon i forhold reguleringen av O2 tilfrsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, vskebalanse og syre-base balanse

    Definere begreper i forbindelse med hvordan legemidler virker p kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hnd om legemidler (farmakokinetikk)

    Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledd reguleres

    Beskrive Mendelsk nedarvingsmnster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell p arvelig og sporadisk kreft

    Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylre mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi

    Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak for begrense smitteoverfring.

    Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.

    Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.

    Beskrive medfdte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immune toleranse.

    Forklare hensikten med og virkemte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 19 av 35

  • Undervisning og arbeidsform

    Forelesinger Gruppearbeid Laboratoriearbeid Arbeid i digitalt klasserom Ferdighetstrening Omvisning og demonstrasjoner Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver

    Eksamen og vurdering Se ogs Utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501. Eksamen bestr av en 6 timers skriftlig skoleeksamen som bedmmes til besttt/ikke besttt. Kontinuasjonseksamen Ved vurdering til ikke besttt eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjons- / utsatt eksamen. Arbeidskrav For f framstille seg til eksamen i MED-1501, er det flere arbeidskrav som skal vre godkjent. Arbeidskrav vil spesifiseres for hvert delemne og kravene beskrives nrmere i dokumentet Arbeidskrav som gjres tilgjengelig i Fronter ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter vil vre:

    Skriving av akademisk tekst med korrekt vitenskapelig kildehenvisning Utplassering i sykehjem og legekontor/tannlegekontor Deltakelse i gruppearbeid og seminar basert p praksisbesk og samtale med pasient Deltakelse i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Deltakelse i laboratorievelser, gjennomfring av sikkerhetsopplring og skriving av laboratorie-

    journaler Deltakelse i frstehjelpskurs

    Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (1 dag). Undervisnings- og eksamenssprk - I hovedsak norsk, men undervisning kan ogs forekomme p andre skandinaviske sprk og engelsk. Eksamensoppgaver er p bokml/nynorsk. Besvarelser kan vre p norsk, dansk eller svensk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi r 1.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 20 av 35

  • Medisin og odontologi r 1 Emnekode og emneniv - MED-1501 Omfang 50 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp p profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper50 sp med UiTs emne MED-100, og 10 studiepoeng overlapp2 sp med Hel-0700ERN-1000. Forkunnskapskrav opptakskravene til studieprogrammet. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet bestr av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgende temaer (ProfkomProfKom og Vitkom):VitKom) som inngr i noen av delemnene:

    1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs (Hel-Fel) 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet 1.3 Fordyelse, metabolisme og ernring 1 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft 1.6 Infeksjon og inflammasjon Profesjonell kompetanse (ProfkomProfKom 1) Vitenskapelig kompetanse (VitkomVitKom 1)

    Alle delemner og temaer flges opp i Delemne 1.1 har undervisning p 2. og/eller 3. studier (se MED-2501 og MED-2510).

    Hel-Fel er nettbasert og omfatter en studieforberedende og en sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende del som start p de langsgende temaer i Profkom og Vitkom. Hensikten med dette felles delemne er virkeliggjre visjonen om helsefagstudentensikteml som en aktivt lrende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen helsefagene er felles og grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet. Gjennom lringsstier fr studentene innfring i kritisk kildevurdering (informasjonskompetanse),omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon, kjennskap til helsevesenets oppbygging og finansiering og samhandling i helsetjenesten.

    Studentene kommer tidlig i kontakt. Delemnet gir ogs en innfring i lring i en akademisk kontekst med pasienter og lrer enkle underskelser. De trenes i vurdere egen og andres kommunikasjon. Vedvekt p muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start p de langsgende temaene ProfKom og VitKom. Det inneholder obligatorisk utplassering ved legekontor/tannlegekontor og i sykehjem fr studentene direkte kjennskap til faglige utfordringer i lege- og tannlegeyrket og i case-undervisning arbeides med kobling mellom humanbiologisk teori og klinisk praksis. Frstehjelp introduserer akutte kliniske problemstillinger i norsk dagligliv og den frste livreddende hndtering herav..

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 21 av 35

  • Introduksjon bestr hovedsakelig i Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som forspill til de etterflgende tematiske delemnene i emnet. Undervisningen omfatter: Lokalisasjoninkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis ogs en introduksjon til medisinsk nomenklaturlre. Delemnet inneholder obligatorisk frstehjelpskurs og utplassering p legekontor/tannlegekontor.

    FordyelseDelemne 1.3 omhandler fordyelse, metabolisme og ernring introduseres, med fokus p biokjemi, fysiologi, og histologi, anatomi og farmakologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av nringsstoffer. I tillegg inneholder delemnet Delemnet omfatter ogs introduksjon til medisinsk statistikk for gi kunnskap om statistisk usikkerhetder de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

    Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger.sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi.

    Lunger, nyrer, hjerte og sirkulasjon presenteres med fokus p fysiologi, anatomi og histologi. Basale forhold om billeddiagnostikk og farmakologi introduseres. Studentene lrer om basale kliniske mlemetoder.

    Gener, celleproliferasjon og kreftDelemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslre) og onkologi (kreftlre).

    I infeksjon og inflammasjon introduseres studentensDelemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, bde som normalflora hos mennesker, men ogs som rsak til infeksjonssykdom. Immunsystemet, vaksiner og antibiotika er sentrale temaerHygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema. Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil vre i fokus.

    Lringsutbyttebeskrivelse Lringsutbytte generell kompetanse De 7 overordnede lringsml for studiet gjenfinnes her p et lavere taksonomisk niv. MED-1501 har sammen med MED-2501 relativt strre fokus p det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studierene.

    1. Det primre lringsml (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lre mte pasienten empatisk og respektfullt og med sikte p denne sentrale relasjon beskrive og diskutere de viktigste forhold som

    forrsaker lidelse og gir behandlingsmuligheter med srlig fokus p kroppens fysiologiske funksjoner og systemer herunder fordyelse, metabolisme, vekst, respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, immunforsvar og endokrine systemer, samt interaksjoner med miljet av betydning for helse herunder kreft, infeksjoner og ernring. Dette skal skje med tanke p resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 22 av 35

  • I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primre lringsml. Studenten skal lre kunne

    2. beskrive og diskutere de srlige muligheter og plikter knyttet til legens/tannlegens rolle i mte med pasienter (arbeide med posisjoner),

    3. beskrive kroppens fysiologiske funksjoner og systemer og anvende denne kunnskapen i problemlsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med beslutninger),

    4. innhente og anvende kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkr og risiko for sykdom i problemlsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med informasjon),

    5. identifisere elementer som inngr i kommunikasjon og gjennom utfre sentrale kommunikative og diagnostiske handlinger (arbeide med handling).

    Dette skal skje med oppmerksomhet p og respekt for pasientens nsker om og rett til medbestemmelse. VidereEtter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og

    samarbeid Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder

    Lringsutbytte ferdighet Etter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: samarbeide om Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for kunne yte

    umiddelbar livreddende innsats og organisering Utfre enkle eksperimenter og velser p laboratorium

    Lringsutbytte kunnskap Etter gjennomfrt MED-1501 skal studenten kunne: Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagsprket Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler, organisering av celler i vev og

    sentrale funksjoner i en organisme Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av nringsstoffer, herunder samspill mellom aktuelle

    histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur

    Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger i case-basert problemlsning i grupper (arbeide

    Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi, samt beskrive deres normal funksjon i forhold reguleringen av O2 tilfrsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, vskebalanse og syre-base balanse

    Definere begreper i forbindelse med forebyggende og helsefremmendehvordan legemidler virker p kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hnd om legemidler (farmakokinetikk)

    Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledd reguleres

    Beskrive Mendelsk nedarvingsmnster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell p arvelig og sporadisk kreft

    Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylre mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 23 av 35

  • 6. Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak), for begrense smitteoverfring.

    7. anvende tilbakemelding om egen prestasjon til videre kunnskapsinnhenting og ferdighetstrening (arbeide med livslang lring).

    Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.

    Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.

    Beskrive medfdte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immune toleranse.

    Forklare hensikten med og virkemte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner. Undervisning og arbeidsform

    Forelesinger Casegrupper Basisgrupper Gruppearbeid Laboratoriearbeid Lringsstier p nett Arbeid i digitalt klasserom Ferdighetstrening Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater Omvisning og demonstrasjoner Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver

    Eksamen og vurdering - Skriftlig Se ogs Utfyllende bestemmelser for eksamen med MED-1501. Eksamen bestr av en 6 timers varighet ved avslutning p studieret. Det gis vurderingen skriftlig skoleeksamen som bedmmes til besttt/ikke besttt. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en lpende tilbakemelding til studenten som hjelp til fokusere lringsinnsats. Kontinuasjonseksamen - Ved vurdering til ikke besttt eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamenkontinuasjons- / utsatt eksamen. Arbeidskrav Skrive oppgaver om informasjon, plagieringFor f framstille seg til eksamen i MED-1501, er det flere arbeidskrav som skal vre godkjent. Arbeidskrav vil spesifiseres for hvert delemne og kravene beskrives nrmere i dokumentet Arbeidskrav som gjres tilgjengelig i Fronter ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter vil vre:

    Skriving av akademisk skriving og egen lringtekst med korrekt vitenskapelig kildehenvisning DeltaUtplassering i sykehjem og legekontor/tannlegekontor

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 24 av 35

  • Deltakelse i gruppearbeid og seminar basert p praksisbesk og samtale med pasient DeltaDeltakelse i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser DeltaDeltakelse i laboratorievelser og skrive, gjennomfring av sikkerhetsopplring og skriving

    av laboratorie-journaljournaler Delta i demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) DeltaDeltakelse i frstehjelpskurs Gjennomfre delemneprver

    Sikkerhetsopplring integrert i undervisningen vil vre opplring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngr bde praktisk opplring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (2 dager1 dag). Undervisnings- og eksamenssprk - I hovedsak norsk, men undervisning kan ogs forekomme p andre skandinaviske sprk og engelsk. Eksamensoppgaver er p bokml/nynorsk. Besvarelser kan vre p norsk, dansk eller svensk. Pensum Lringsmlene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lrebker/lringsverkty de nsker bruke for tilegne seg den ndvendige kunnskapen. Det er utarbeidet en liste over anbefalte bker/lringsverkty for emnet. Denne listen revideres rlig og samkjres med litteraturanbefalinger for seinere studier. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi r 1.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 25 av 35

  • (https://idp.feide.no/simplesaml/saml2/idp/SingleLogoutService.php?ReturnTo=https://uit.no/startsida)

    Min side (/minside)

    Kommunikasjon (https://intranett.uit.no/kommunikasjon?p_dimension_id=88109)

    Organisasjon

    Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold (https://intranett.uit.no/formmaster?p_style_id=152138&p_form_back_url=/intranett/vis-artikkel?men=65815^p_document_id=432321^p_dimension_id=88203&p_document_id=432321)

    Sist oppdatert: 1.10.2015 av Hege Svendsen (https://uit.no/om/enhet/ansatte/person?p_document_id=43525&p_dimension_id=88203)Ansvarlig: Avdeling for utdanning

    Sist oppdatert 16.03.2016 av Grethe Karlsen (mailto:[email protected]) - Ansvarlig: Hege Svendsen

    Forml

    Sida skal bidra til en kvalitetsmessig god forvaltning av universitetets emner og rsstudier.

    Innhold

    1. Virkeomrde2. Regelverk3. Terminologi4. Ansvarsfordeling5. Krav til innhold i emnebeskrivelser6. rsstudier7. Tidsfrister

    1. Virkeomrde

    Dette dokumentet omhandler de felles krav og bestemmelser som gjelder for oppretting, endring og nedlegging av emner og rsstudier, herunder krav til innholdi emnebeskrivelser. Ph.d.-emner og etter- og videreutdanningsemner er beskrevet i egne kapitler.

    2. Regelverk

    Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Troms (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347791&dim=179017)Forskrift for studier ved Universitetet i Troms (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347795&dim=179017)Forskrift for eksamener ved Universitetet i Troms (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018)Sprkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Troms (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347818&dim=179017)

    3. Ansvarsfordeling

    Myndigheten til opprette, endre og legge ned emner og rsstudier er delegert til fakultetene selv. Prosedyrer og rutiner for dette arbeidet skal vre beskrevet ienhetenes egne prosedyrebeskrivelser (jf. Kvalitetssystemet del 1 (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356718&p_dimension_id=88200&p_menu=65815)).

    Videre er fakultetene ansvarlig for jevnlig gjennomg sine emneportefljer for sikre at disse er tilpasset studieprogramportefljen, bde med hensyn tilrelevans og god ressursutnyttelse.

    Fakultetets emneporteflje skal vedlikeholdes rlig via Emneplanlegging p Nett (EpN). I dette arbeidet inngr oppretting av nye emner, endring i og nedleggingav eksisterende emner nr vedtak om dette foreligger. Avdeling for utdanning skal legge til rette for at dette arbeidet kan gjennomfres innen de til enhver tidgjeldende frister. Avdeling for utdanning overfrer oppdatert emneinformasjon til Felles studentsystem (FS) og utfrer ndvendig etterarbeid knyttet til spesielleforhold (f.eks. endringer i vurderingskombinasjoner). En detaljert oversikt over emneinformasjonen som skal legges inn i EpN/FS, hvordan dette gjres oghvordan informasjon om emner blir publisert p universitetets nettsider finnes i kapittel 8 Studiepublisering (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356730&p_dimension_id=88200&men=28714).

    4. Terminologi

    Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_document_id=432321&...

    1 of 4 06.01.2017 09:15

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 26 av 35

  • Et emne er den minste enheten som kan inng i et fag eller et studieprogram. Et rsstudium er en samling av emner p til sammen 60 studiepoeng somtematisk hrer sammen.

    5. Krav til innhold i emnebeskrivelser

    For alle emner skal det vre utarbeidet en emnebeskrivelse som oppfyller bestemte krav til innhold. I tabellen/malen nedenfor gis en oversikt over samtlige kravtil innhold i en emnebeskrivelse.

    Obligatoriske elementer i en emnebeskrivelse

    Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

    Navn

    Emnet skal ha et dekkende navn som gir informasjon om emnetsinnhold bde til studenter og fagpersoner. Emnenavn skal foreliggep bokml, nynorsk og engelsk.

    Emnekode og emneniv

    Hvert emne skal ha en emnekode (f.eks. GEO-3104). Bokstavene ikoden er en forkortelse av navnet p faget (GEO = geologi).Emnene har sju generelle niv: 0000 - 1000 - 2000 - 3000 - 5000 -6000 - 8000. Numrene i koden viser til det faglige nivet p emnet.0000-emner er innfringsemner, 1000-emner er frste og andreret p bachelorniv, 2000-emner er fordypingsemner p bachelor(vanligvis tredje ret) og 3000-emner er p masterniv. 5000-emnerer praktisk-pedagogisk utdanning, 6000-emner er etter- ogvidereutdanning og 8000-emner er doktorgradsutdanning.

    Emnetype

    Her gis opplysninger om hvorvidt emnet kan tas avenkeltemnestudenter. Forslag til tekst: Emnet er forbeholdtstudenter med studierett p [navn p studieprogram], eller Emnetkan tas som enkeltemne.

    Omfang Emnets arbeidsomfang skal angis i studiepoeng.

    Forkunnskapskrav,anbefalte forkunnskaper

    Eventuelle obligatoriske forkunnskapskrav m angis. Dersom visseforkunnskaper er nskelige, men ikke ndvendige, m det tydeligframg at disse er anbefalte forkunnskaper.

    Faglig innhold Beskrivelse av faglig innhold i emnet.

    Relevans istudieprogram

    Emnets relevans i studieprogrammet det inngr i (br angis, men erikke pkrevet).

    Lringsutbytte

    Lringsutbytte skal vre klart formulert gjerne slik at det fremgrhvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studenten skal hanr emnet er fullfrt og besttt. Nr sprklig kompetanse er en delav lringsutbyttet, skal dette fremg. Lringsutbyttet skalformuleres slik at det kan etterprves.

    Undervisning ogarbeidsform

    Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samtundervisnings- og eksamensfrekvens skal beskrives. I tilfeller derdet ikke gis undervisning i emnet hvert semester, bremnebeskrivelsen inneholde opplysninger om mulighet for avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. Det skal vretydelig sammenheng mellom emnets forventede lringsutbytte ogde undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet.

    Arbeidskrav

    Opplysninger om eventuelle arbeidskrav , omfanget av disse oghvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs,praksis, vinger, fremfringer, feltkurs, ekskursjoner,laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andreskriftlige oppgaver.

    Eksamen og vurdering

    Eksamensordning, prve- og vurderingsform, herunder hvilkevurderinger som kommer p vitnemlet eller som inngr iberegningsgrunnlaget for en karakter som kommer p vitnemlet,skal angis. Vurderingsuttrykk skal angis (bokstavkarakter ellerbesttt/ikke besttt). Det skal vre tydelig sammenheng mellomemnets forventede lringsutbytte og de eksamens- ogvurderingsform(er) som er valgt for emnet.

    KontinuasjonseksamenOpplysninger om eventuell kontinuasjonsadgang ogkontinuasjonsavvikling skal angis.

    1

    2

    Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_document_id=432321&...

    2 of 4 06.01.2017 09:15

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 27 av 35

  • Vurdering med fleredeleksamener

    Emnebeskrivelser for emner med flere deleksamener skal ha medflgende momenter:

    opplysninger om hvorvidt det gis separate delkarakterer fordeleksamenene undervegs, eller om det gis n samletkarakter for alle deleksamenene til slutt, vekting avdeleksamenene som inngr i en eventuelt samletkarakter/gjennomsnittskarakter,opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk for deenkelte deleksamener/hele emnet, og opplysninger omeventuell kontinuasjonsadgang og hvilke deleksamener somm tas opp igjen dersom kandidaten ikke har besttt emnet.

    Sikkerhetsopplring

    For emner med laboratorium, tokt, felt og studier i utlandet o.l. skaldet fremg hvilken sikkerhetsopplring som er ndvendig for atstudentene skal kunne gjennomfre emnet. Det skal iemnebeskrivelsen fremg at dette er et arbeidskrav.

    Praksis

    Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan.Opplegg for og gjennomfring av praksis skal vre relatert tilforventet lringsutbytte for emnet, den vrige undervisningen ogden kompetansen studenten skal ha nr emnet er fullfrt og besttt.

    Undervisnings- ogeksamenssprk

    Undervisningssprk skal angis som obligatorisk informasjon i alleemnebeskrivelser. Undervisningssprket skal normalt vre norsk.For oppn instrumentelle ml om utvikle kompetanse i engelskfagsprk hos norsksprklige studenter og/eller integrere studentermed annet morsml enn norsk/annet skandinavisk sprk, kanundervisningssprket ogs vre engelsk.

    Eksamenssprk skal angis som obligatorisk informasjon i alleemnebeskrivelser. Fakultetene velger selv hvilket sprk som skalbenyttes ved eksamen, men studenter br ikke vre ndt til skrive eksamenssvar p engelsk i emner der dette ikke er en del avegenarten til, eller lringsmlet med, emnet.

    For sprkfag kan det gjelde sregne bestemmelser forundervisnings- og eksamenssprk.

    Pensum

    Angivelse av pensum er ikke en obligatorisk del avemnebeskrivelsen, men det er et krav at pensumoversikt erutarbeidet for det enkelte emne, og at oppdatert oversikt foreliggerinnen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom denorganiserte delen av undervisningen, som for eksempelforelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forsts somen del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis medutgangspunkt i dette, skal dette framg av pensumlisten.

    Privatister

    Fakultetene m ta stilling til hvordan eventuelt eksamensordningenog eksamensgebyr skal vre for studenter som ikke er tatt opp tilemnet, privatister. Dette trenger imidlertid ikke vre beskrevet iemnebeskrivelsen.

    Andre bestemmelserAndre bestemmelser av betydning for gjennomfringen,kvalitetssikringen og evalueringen av emnet angis.

    Lringsutbytte

    Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hyere utdanning beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse det forventes at alle kandidater som harfullfrt en utdanning p det aktuelle nivet skal ha. Rammeverket er knyttet til studieprogramnivet. Emnene m imidlertid ses i sammenheng medstudieprogrammet de inngr i, og emnesammensetningen m nye vurderes med tanke p det totale lringsutbyttet programmet skal gi. Emneansvarlig mderfor kunne godtgjre hvordan emnet er relevant og hvordan det bidrar i forhold til studieprogrammets samlede lringsutbytte. Les mer om krav til utformingog kvalitetssikring av lringsutbyttebeskrivelser i kapittel 1 Studieprogram, studieretninger og studieplaner: Oppretting/endring/nedlegging.(https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_dimension_id=88200&p_document_id=435026&p_menu=65815#laringsutbyttebeskrivelser)

    Krav til sikkerhetsopplring for emner med laboratorium, tokt, m.v.

    Det skal fremg i alle emnebeskrivelser for emner med laboratorium, tokt, felt og studier i utlandet o.l. hvilken sikkerhetsopplring som er ndvendig for atstudentene skal kunne gjennomfre emnet . I emnebeskrivelsen skal det fremg at dette er et arbeidskrav. Det betyr at sikkerhetsopplringen skal vrefullfrt fr studenten kan avlegge eksamen i emnet. Hvilken sikkerhetsopplring studenten har tatt skal fremg i FS, og fakultetet skal registrere dette i FS psamme mte som vrige arbeidskrav.

    6. rsstudier

    Oppretting, nedlegging og endring av rsstudier foretas av fakultetene selv. rsstudier skal vre beskrevet i en studieplan. Krav til innhold i studieplanerfremgr av kapittel 1 Oppretting/endring av studieprogram og studieretninger (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356731&p_dimension_id=88200&men=28714).

    3

    4

    Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_document_id=432321&...

    3 of 4 06.01.2017 09:15

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 28 av 35

  • Til toppen

    Universitetsstyret har ansvar for den samlede studieprogramportefljen og skal derfor orienteres om nyetableringer og nedlegginger av rsstudier i den rligestyresaken om studieprogramportefljen og dimensjonering.

    7. Tidsfrister

    Fakultetene fastsetter selv frister for arbeidet med oppretting, endring og nedlegging av emner. Fakultetenes frister m likevel innordnes slik at emnene erbearbeidet i EpN og klargjort for publisering innen fristene som til enhver tid gjelder for dette (jf. kapittel 8 Studiepublisering (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356730&p_dimension_id=88200&men=28714#emner)).

    Etablering av nye eller nedlegging av rsstudier som skal gjelde fra og med kommende studier skal meldes til universitetsdirektren innen 1. oktober.

    Fotnoter1

    Arbeidskrav er alle former for arbeider og prving som settes som vilkr for framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngr i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis p vitnemlet.

    Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vre godkjent/ikke godkjent.

    2 Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og ftt sensuren ikke besttt ved siste ordinre eksamen.

    3 Bestemmelsene om undervisnings- og eksamenssprk er gitt i Sprkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Troms (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347818&dim=179017).

    4 Dette er besluttet som direkte flge av plegg fra Arbeidstilsynet gitt i brev til universitetet datert 22.6.2010 (arkivref. 2009/7084-74)

    Lik denneFlg denne siden

    Bokmerk denne siden

    Del med en kollega

    Del denne siden med en kollega

    Navn p den du vil tipse: Begynn skrive for sVelg en bruker frst

    Kommentar (valgfritt)

    Avbryt

    Utskriftsvennlig versjon (/utskrift?p_document_id=432321)

    Emner og rsstudier: oppretting, endring og krav til innhold https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_document_id=432321&...

    4 of 4 06.01.2017 09:15

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 29 av 35

  • Postboks 6050 Langnes, N-9037 Troms / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

    Korrigert versjon

    Endring i arbeidskrav 1.1 delemne 1.1 Hel-Fel for medisin- og odontologistudentene

    I MED-1501 Medisin og odontologi r 1 inngr deler av HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet som

    delemne 1.1. Hel-Fel

    Dette er allikevel ulikt for medisin- og odontologistudentene og de andre studentene i og med at de

    ikke har eksamen, mens det er et emne med eksamen for vrige studenter.

    Emnekomiten for MED-1501 har i vedlagte notat argumentert for at arbeidskrav 3 (AK3) tas ut som

    arbeidskrav for medisin- og odontologistudentene i og med at dette dekkes av den vrige aktiviteten

    innen MED-1501 og at det er et stort arbeidspress p studentene i aktuelt tidsrom i og med at de i

    motsetning til mange av de vrige studentene ogs tar ex.phil.

    Forslag til vedtak:

    Studieplanutvalget for medisin anbefaler at arbeidskrav 3 (AK3) fjernes i delemne 1.1 Hel.fel p

    MED-1501 Medisin og odontologi r 1.

    Torsten Risr

    Leder for SPU / Studieplansjef

    Eilif J. Nilssen

    Prosjektkoordinator

    Vedlegg: Notat fra emnekomiteen 5.12.2016

    Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/136-2 ENI001 Dato: 06.01.2017

    SAK SPU 2-17

    Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

    Mtedato: 10.januar 2017

  • 1. Bakgrunn i forbindelse med erfaringer hsten 2016

    MED-1501 er et emne p 50 studiepoeng som bestr av 6 delemner (Delemne 1.1 - 1.6). Delemne 1.1 overlapper med HEL-0700 og defineres som starten p de langsgende temaene Profkom og Vitkom. HEL-0700 inneholder to arbeidskrav (AK1 og AK2) og en hjemmeeksamen. Studentene p MED-1501 tar ikke ordinr HEL-0700 eksamen, men gjennomfrer den som arbeidskrav 3 (AK3). Alle de tre arbeidskravene i delemne 1.1 m vre godkjent fr studentene fr g opp til eksamen i MED-1501 (avholdes normalt i juni). Kort oppsummert bestr AK1 av gruppearbeid med fokus p kommunikasjon og etikk, AK2 er innlevering av skriftlig oppgave der evne til skrive akademisk tekst med korrekt angivelse av referanser og oppbygning av referanseliste testes, mens AK3 (eksamen) bestr av en case med pflgende oppgaver der elementer i AK1 og AK2 berres samt at studentene testes i kunnskap om organisering og samhandling i helsevesenet (sjlstudium). Nedenfor er lringsutbyttene relatert til delemne 1.1 fra Med-1501 sin korrigerte emnebeskrivelse listet opp.

    Studentene skal kunne:

    Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og samarbeid (generell kompetanse)

    Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder (generell kompetanse)

    Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet (kunnskap)

    Styringsgruppen for HEL-0700 har ved et tidligere tidspunkt vedtatt at studentene p HEL-0700 skal f 2 forsk p best AK1 og AK2. Dersom de da ikke har besttt, fr de ikke g opp til eksamen. For MED-1501 studentene vil det i praksis si at de ikke fr gjennomfre AK3 og dermed heller ikke MED-1501 eksamen. Den strenge praktiseringa rundt antall forsk p arbeidskrav gjelder ikke for resten av MED-1501 emnet. Den er heller ikke nedfelt i emnebeskrivelsen for MED-1501.

    Hsten 2016 kom vi for frste gang opp i en situasjon der 4 studenter p MED-1501 ikke fikk besttt AK2 etter 2 forsk. I frste omgang fikk disse studentene tilbakemelding fra administrasjonen p IHO at de ikke fikk gjennomfre AK3. Konsekvensen av dette ville blitt at studentene allerede n ble stoppet p MED-1501. Dette utlste et hastemte mellom emneleder og administrasjonen p MED-1501 (18. nov: Stine Skogdal, Eva Gjerdrum, Karen Srensen, og Maria Perander). Det ble identifisert at den strenge praktiseringa rundt arbeidskrav p HEL-0700 fr urimelig store konsekvenser for MED-1501 studentene som str i fare for miste et helt studier. Basert p dette ble det avholdt et mte 23. november med Inger Njlstad, prodekan for utdanning, medisin- og odontologi. Et brev gikk i etterkant til IHO administrasjonen med anmodning om tillate studentene gjennomfre AK3 selv om de enn ikke hadde ftt godkjent AK2. Dette baserer seg p at i emnebeskrivelsen for MED-1501 ikke str skrevet at studentene kun fr to forsk p gjennomfre arbeidskrav, samt at det heller ikke str beskrevet at arbeidskrav m bests i en bestemt rekkeflge. 28. november havnet saken hos fakultetsdirektren, og det ble endelig bestemt at studentene skulle f mulighet gjennomfre AK3.

    2. Forslag til justeringer i inkorporering av Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs i MED-1501 fjerning av AK3.

    I kjlvannet av erfaringene fra hsten 2016 ble det avholdt et mte 30. november (Karin Eilertsen, Stine Skogdal, Eva Gjerdrum, Karen Srensen, Brd Smedsrd og Maria Perander) der videre organisering av HEL-0700/delemne 1.1 i MED-1501 ble diskutert. Saken ble ogs diskutert i mte i emnekomiteen for MED-1501 samme dag. Vi ser behov for at det gjres noen sm endringer for f

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 31 av 35

  • til en bedre administrasjon av HEL-0700/delemne 1.1 inn i MED-1501 og for at MED-1501 skal framst som et enda mer helhetlig emne. I praksis foreslr vi at MED-1501 studentene i framtiden ikke gjennomfrer AK3, men at tematikken belyses p andre mter i MED-1501.

    Vi argumenterer for forslaget utfra flgende:

    2.1. Lringsutbytte jfm. Emnebeskrivelsen for MED-1501 og eksisterende case-undervisning:

    To av lringsutbyttene dekkes godt av AK1 og AK2. AK3 er en case-basert oppgave med pflgende sprsml der organisering av helsevesenet og samhandling er sentrale temaer. Disse temaene dekkes allerede delvis av casene p MED-1501.

    Delemne 1.2: EN ULYKKE I STALLEN

    Relevante lringsml angitt i casen:

    Studentene skal kunne:

    Angi noen grunner til at god kommunikasjon er viktig i legens og tannlegens mte med pasienten Anvende etiske argumenter ved analyse av case i basisgrupper Gi noen eksempler p pasientforlp Beskrive organisering og oppgavefordeling i helsetjenesten i Norge

    Eksempel p oppgave fra casen:

    Tema: Oppflging i primrhelsetjenesten

    a) Hvem kan Lise kontakte i primrhelsetjenesten for f hjelp etter sykehusoppholdet?

    b) Fr Lises fastlege automatisk informasjon fra sykehuset etter at Lise har vrt innlagt der? Hva heter notatet som sykehuset sender fastlegene angende utskrevne pasienter?

    c) Hvilke instanser innenfor helsevesenet kan fastlegen henvise Lise til?

    d) Fr Lises fastlege automatisk informasjon fra tannhelsetjenesten etter en slik omfattende tannbehandling som Lise har vrt gjennom?

    Delemne 1.3: KRISTOFFER (8 R) FR DIABETES

    Relevante lringsml angitt i casen:

    Studentene skal kunne:

    Redegjre for hvilke aktrer som samhandler omkring et barn med kronisk sykdom i og utenfor helsevesenet

    Redegjre for noen enkle strategier som kan brukes for forebygge kroniske livsstilssykdommer p individniv

    Eksempel p oppgave fra casen:

    Kristoffer gr i tredje klasse p barneskolen. Hvert r arrangerer skolen sosiale turer for barna i skog og mark, men lrerne har uttrykt at de ikke tr ha med Kristoffer p den neste turen fordi de er redde for at han skal bli syk s langt borte fra lege og bilvei. Moren har flere ganger forskt forklare lrerne at Kristoffer er flink til passe p blodsukkeret sitt, og at han har sukkergele og glukagonspryte som de kan gi ham hvis han fr fling. Lrerne er likevel skeptiske og mener at det er uforsvarlig at de skal ta et slikt ansvar. Moren kontakter fastlegen for diskutere problemet. Fastlegen tar kontakt med en diabetessykepleier ved barneavdelingen og de avtaler at

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 32 av 35

  • hun skal komme ut til skolen for undervise lrere om diabetes og de behandlingsformene som kan bli aktuelle for dem.

    a) Reflektr over hvordan det ville vrt for fastlegen om hun ikke hadde ftt slik rask og god

    hjelp fra sykehuset, og ble stende med denne problemstillingen alene sammen med moren i

    en kommune langt fra spesialisthelsetjenesten.

    b) Kontakt et legekontor p telefon eller e-post og forhr deg om hvordan helsetjenesten i

    kommunen deres forholder seg til problemstillingen i siste avsnitt. Diskutr med dine

    medstudenter i gruppen hva du fant ut.

    c) Hvordan kan lrerne gjres trygge p situasjonen og lres opp til sette glukagon-spryte?

    d) Ta utgangspunkt i det dere har lrt i biokjemi om opptak av karbohydrater til blodet og blodsukkerregulering ved diabetes. Hva kan gjres for redusere risikoen for at Kristoffer blir syk p turen?

    Delemne 1.5: ARVELIG BRYSTKREFT

    Under lringsml:

    Casen skal gi en introduksjon til samhandlingen mellom primrhelsetjeneste og ulike disipliner innenfor spesialisthelsetjenesten.

    Eksempel p oppgave fra casen:

    Tema: pasientforlp

    Fr behandlingen p sykehuset

    a) Kari er naturlig nok bekymret og redd for den forestende behandlingen. Hun har skt p nettet og funnet masse informasjon, og dette har skremt henne ytterligere. Hun bestiller seg time hos fastlegen for snakke mer om dette. Tilfeldigvis har hun en time hos tannlegen sin dagen etter at hun fikk kreftdiagnosen, og benytter anledningen til ta opp noe av sin bekymring med henne. Hvordan kan du som helsearbeider ivareta henne fram til behandlingen starter? Nevn noen punkter du synes det er viktig fokusere p her.

    Etter behandlingen p sykehuset

    b) Som dere har lrt vil noen pasienter f tilbud om medikamentet Tamoxifen/Nolvadex i etterkant av behandlingen av brystkreft. Dette er et antistrogen, som har vist seg signifikant redusere tilbakefall av sykdommen og ke 10-rs overlevelse. Bruk www.felleskatalogen.no til finne ut hvilke bivirkninger medikamentet gir.

    c) Finn ut om det er komplikasjoner i munnhulen som pvirker tannhelsen i forbindelse med kreft og kreftbehandling ved ske p www.helsebiblioteket.no. Tror dere det er vanlig henvise unge kreftpasienter til tannlege rutinemessig?

    d) Under ser dere et bilde av en brystkreftpasient med tilstanden lymfdem hentet fra nettsiden www.oncolex.no. Det er vanlig at kvinner som er operert for brystkreft fr lymfdem i den armen p samme side som brystet er operert. Finn ut hva lymfdem er ved ske p helsebibloteket.no. Kjenner dere til yrkesgrupper som kan bidra med god forebygging og behandling av denne tilstanden?

    Delemne 1.6: CASE 2: HENRIK OG KATRINE HAR VRT P SYKEHUS I LONDON

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 33 av 35

  • Eksempel p oppgave fra casen:

    Oppgave 2. Smittevern

    c. Hvilke typer resistente bakterier kan det vre aktuelt screene henholdsvis ansatte / studenter og pasienter for etter ha vrt p helseinstitusjoner i utlandet? Er slik testing frivillig eller lovplagt?

    g. I Norge legges det ned en stor innsats for hindre spredning av MRSA i sykehus. Forklar hvorfor man gjr denne innsatsen og hva som er de viktigste tiltakene.

    Delemne 1.6: CASE 3: MARIT HAR DIABETES OG HYPPIG VANNLATING

    Oppgave 4. Antibiotikaresistens

    i. Hvor finner fastlegen nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika og hvem har laget disse?

    2.2. Stram timeplan i forbindelse med eksamen i FIL-0700 Examen philosophicum og gjennomfring av AK2 og AK3 for MED-1501 studentene:

    Hstsemesteret er kort, og vi ser at studentene m gjennomfre AK2 og AK3 i en tidsperiode der de ogs har eksamen i FIL-0700 Examen philosophicum (Ex phil). Hsten 2016 s timeplanen slik ut for MED-1501 studentene:

    Uke 43: Innlevering av AK 2 i HEL-0700/delemne 1.1. Uke 44/45: Innlevering av omarbeidet AK 2 for de som strk p frste forsk. Uke 45: Innlevering av ca 5 siders skriftlig eksamen i Ex.phil Uke 47: Muntlig eksamen for Ex.phil Uke 48: Innlevering av AK 3 i HEL-0700/delemne 1.1.

    Vi ser ogs at det er noe overlapp mellom lringsutbyttebeskrivelsen i Ex.phil og p delemne 1.1. Eksempel fra Ex.phil:

    Studentene skal fr en elementr innfring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving.

    Ved fjerne AK3 i dagens format, vil vi kunne gi litt mer fleksibilitet i tidsrammen rundt AK2 til MED-1501 studentene. Det er verdt merke seg at studentene p de fleste andre studieprogrammene som tar HEL-0700, ikke tar Ex.phil.

    2.3. Mulighet til administrere gjennomfring av alle arbeidskrav p emneniv.

    Ved oppstart av studiet fr MED-1501 studentene gjort tilgjengelig et dokument i Fronter som inneholder beskrivelse av samtlige arbeidskrav p MED-1501. Dette er et ryddig system for bde studenter, faglrere og administrasjonen. Ved fjerne dagens AK3, fr vi et system der man slipper kandidat-nummerere en studentgruppe for ta et arbeidskrav. Dette vil vre lettere hndtere bde for administrasjon p MED-1501 og for administrasjonen p IHO. Kommunikasjonen p emneniv p MED-1501 blant delemnelederne og ogs mellom delemneledere og administrasjon, er generelt svrt god nr det gjelder bde hndtering av arbeidskrav og andre studieanliggende saker.

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 34 av 35

  • 3. Tiltak for sikre at fjerning av AK3 ikke fr noen konsekvens for lringsutbytte av MED-1501.

    1) Vi vil i delemne 1.2 tilfre flere oppgaver i case som gr p samhandling og organisering av helsevesenet. Dette vil enten gjres ved utvide allerede eksisterende case, eller lage en ny case inspirert av siste rs AK3.

    2) Studentene kan allerede i dag testes i delemne 1.1 p MED-1501 eksamen. Vi vil i framtida i enda strre grad sikre at delemne 1.1-relaterte sprsml kommer p eksamen.

    4. Praktiske konsekvenser av fjerne AK3

    Vi ser i utgangspunktet ingen store praktiske konsekvenser av fjerne AK3 for MED-1501 studentene, men noen momenter vil tr inn.

    1) Det m ses p problematikken rundt overlapp og innpasning av studiepoeng fra HEL-0700. Man kan se for seg at all innpasning fjernes eller at overlapp reduseres ned til f. eks. 5 studiepoeng.

    2) P lrerressurssiden vil det bli frre besvarelser sensurerer p eksamen/AK3. Dersom ny case utarbeides p 1.2, m en ha case-veiledere ogs til denne casen.

    3) En viktig grunnpilar i HEL-0700/delemne 1.1 er at studenter p ulike helsefag/medisin-relaterte studier skal ta et felles kurs der problemstillinger relevant for alle profesjonene belyses. MED-1501 studentene vil fremdeles delta i all fellesundervisning p kurset (kick-off arrangement, gruppeundervisning og forelesning) selv om AK3 fjernes. AK3 er basert p selvstudium.

    5. Oppsummering og konklusjon

    Vi foreslr herved fjerne AK3 p delemne 1.1 (tilsvarende eksamen HEL-0700) p MED-1501. Dette vil kompenseres med fokusere enda mer p samhandling og organisering av helsevesenet p case-undervisning i delemne 1.2. Emnekomiteen og eksamenskommisjonen vil sikre at delemne 1.1 relaterte sprsml kommer p MED-1501 eksamen.

    Dokumentet er gjennomlest av alle delemneledere p MED-1501 (emnekomiteen), Karen Srensen, Stine Skogdal og Karin Eilertsen.

    5. desember 2016.

    Maria Perander

    Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

    Side 35 av 35

    Mteinnkalling SPU 2017-01-10SakslisteSPU 36-16 Endring av delemenbeskrivelse 3_6 Endokrine funksjoner_med vedleggEndring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjonerDelemne 2.: Ernring/Metabolisme/EndokrinologiPlan for vurdering av studenteneFerdigheterHoldningerFra: Maja-Lisa Lchen Sendt: 25. september 2016 22:25 Til: Eilif J. Nilssen ; Maria Perander ; Rasmus Goll ; Trond Flgstad ; Katrine Wennevold