MØTEINNKALLING - KORRIGERT - UiT20172401142707... · • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme • Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom,

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Saksliste

Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse

Reisebrev fra AMEE i Barcelona 27. -31.august 2016 v/Trond

Flægstad

Utsatte saker

SPU 36-16 2016/4690-6 Endring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjoner

SPU 55-16 2016/8644-4 Endring i delemnebeskrivelse 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1

Ordinære saker

SPU 1-17 2016/136-3 Endring i emnebeskrivelse for MED-1501 Medisin år 1

SPU 2-17 2016/136-4 Endring i arbeidskrav i delemne 1.1 Hel-Fel for medisin- og

odontologistudentene

SPU 3-17 Eventuelt

Torsten Risør

Leder av SPU / Studieplansjef

Eilif J Nilssen

Prosjektkoordinator

Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-1 ENI001 Dato: 05.01.2017

MØTEINNKALLING - KORRIGERT

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

Møtetid: 10.januar 2017, kl 13:15 – 15:00

Møtested: Rådsrommet U7.220

Endring i delemnebeskrivelse 3.6 Endokrine funksjoner Delemneleder Ragnar Joakimsen har oversendt ny delemnebeskrivelse for delemnet 3.6 Endokrine funksjoner. Den ble sendt på sirkulasjon blant medlemmene i SPU 21.9.16 med merknadsfrist 28.9.16. Kommentarene var så omfattende at Studieplansjefen valgte å fremme saken i møte i SPU.

Vedlagt følger forslag til ny delemnebeskrivelse datert 6.1.16, nåværende delemnebeskrivelse med siste oppdatering 6.2.2014 og kommentarer fra medlemmene i SPU etter høringsrunden 21.-28.9. 2016.

Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak

Torsten Risør Studieplansjef

Vedlegg:

1. Delemnebeskrivelse Delemne 2: Ernæring/Metabolisme/Endokrinologi, datert 6.1.16 2. Delemnebeskrivelse Delemne 3.6 Endokrine funksjoner 3. Kommentarer til DEB 3.6 Endokrine funksjoner


SAK SPU 36-16

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 20.desember 2016 10.januar 2017

Sakspapirer SPU 10.januar 2017______________________________________________________________________________________________________

Side 2 av 35

Delemne 2.: Ernæring/Metabolisme/Endokrinologi Inngår i emne: MED-2501 Oppdatert dato: 06.01.2016 Godkjent Programstyret for medisin: Skrevet av: Delemnekomite, - Ellen Aasum, Vidar Isaksen, Nils Erik Husebye, Yngve Figenschau, Georg Sager, Hugo Nilssen, Johan Svartberg, Marcus Roalsø, Ragnar M Joakimsen Godkjent av Programstyret for medisin: Omfang: 4 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne:

• Redegjøre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi råd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen

• Redegjøre for hvordan inntak av proteiner, karbohydrater og fett innvirker på energiinntak og påvirker kroppens lagring av energi, samt kunne beregne hvor stor %-andel av energien som kommer fra disse forskjellige makronæringsstoffene

• Kjenne til og kunne anvende pedagogiske verktøy som forenkler valg av sunne matvarer • Kunne foreta en forenklet kostanamnese, og ut fra denne kunne gi individualiserte kostråd

til overvektige og/eller pasienter med diabetes 2. • Redegjøre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse,

binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester)

• Beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester).

• Redegjøre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, både mhp. feed-back sløyfer og nervøs regulering.

• Ta opp anamnese og gjøre klinisk undersøkelse av pasient med kliniske presentasjoner forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77).

• Redegjøre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primær hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

• Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen.

• Planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 70-77, og redegjøre for supplerende undersøkelser.

• Redegjøre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.


Side 3 av 35

Faglig innhold: • Klinisk ernæring • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme • Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom, som ofte diagnotiseres og

monitoreres med hormonprøver. • Klinisk håndtering av pasienter med pasienter med endokrin sykdom • Diagnostisk tankegang utfra de definerte kliniske presentasjonene. • Ferdigheter knyttet til endokrin utredning: Blodsukkermåling, klinisk undersøkelse endokrin

sykdom. • Samfunnsmedisinske aspekter mhp. diabetes, overvekt og osteoporose.

Kliniske problemstillinger

Overlapp med andre emner: 71 vektoppgang dekkes i hovedsak i delemne gastro, 76 unormalt serum natrium dekkes i hovedsak i delemne nyre, 33 og 34 økt og lavt blodtrykk dekkes i hovedsak i delemne hjerte, 89 menstruasjonsforstyrrelser dekkes i hovedsak i delemne gyn.

Undervisning og arbeidsform: • Forelesninger, totalt 48 timer • Case basert arbeid, totalt 9 timer • Seminar/klinikker med pasient tilstede 8 timer • Seminar uten pasient: 24 timer • Praktisk klinisk undervisning : Ingen

Arbeidskrav:

• Deltagelse i case gruppene • Deltagelse i seminarer • Gjennomført delemnetest

Om fordeling av undervisning/arbeidsform: Kurset går over 4 uker, og forelesningene utgjør 12 timer per uke (omtrent som tidligere, men noen av timene er endret fra vanlig forelesning til introduksjon av cases). Forelesninger er basert på fag-inndeling (biokjemi, fysiologi, patologi, klinikk, farmakologi), fordi forelesere er inndelt slik, - og tar oftest utgangspunkt i organ eller sykdom. Seminarene tar utgangspunkt i problemstillinger, - men er også inndelt etter faggrenser.

70 Vekttap 71 Vektoppgang 72 Økt hårvekst/hirsutisme 73 Økt svetting 74 Økt tørste 75 Unormalt blodsukker 76 Unormalt serum natrium 77 Økt serum kalsium 33 Høyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 89 Menstruasjonsforstyrrelser


Side 4 av 35

Den case-baserte undervisningen vil forsøke å bøte på inndelingen som fag-grensene skaper ved å ta utgangspunkt i de 11 kliniske presentasjonene, og tilhørende ”algoritmer” for diagnostisk tankegang. Vi har ikke plass til 11 case, men ofte er kliniske presentasjoner sammensatte, - slik at vi skal ha til sammen 5 cases (vektoppgang og unormalt blodsukker, hirsutisme og menstruasjonsforstyrrelser, unormal tørste, svetting og høyt blodtrykk, og unormal natrium-verdi). Arbeidsformen med case vil være at 1-4 cases blir presentert for hele kullet i starten av uken, - og det blir gjennomgang av cases i smågruppene (klinisk rettede elementer i gruppene ledet av kliniker, - og basalfaglige elementer i gruppearbeidet ledet av basalfaglige lærere). Det er nokså mye ”luft” i timeplanen for den enkelte student, - slik at det skulle være tid til å arbeide individuelt med case gjennom uken. PROFKOM Problemstillinger som vil være viktige å ta inn i praktisk undervisning med trening av kommunikasjons-ferdigheter med ledsagende problemstillinger knyttet til etikk og samhandling vil være: Samtale med pasient med diabetes mellitus med dårlig sykdomskontroll, samtale med pasient med hypotyreose (som skal startes og følges i almenpraksis), og samtale med pasient om kosthold og helse. VITKOM Et emne som egner seg særlig godt for fokus på vitenskapelig kompetanse vil være hvordan vi forholder oss til tilfeldige oppdagete tumores i binyrer, - en problemstilling som har blitt særs vanlig ettersom bruk av CT og MR øker. Emner som da kunne belyses er: Studiedesign (hva er vår kunnskap tuftet på), testkarakteristika (hvor gode er våre tester til å avklare patologi), klinisk epidemiologi (hvordan utarbeide beslutningstrær og behandlingsretningslinjer), og vilkår for screening.


Side 5 av 35

Anbefalte læringsressurser: MED og ODO på NH biblioteket):

• http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223, Utgangs-side for å fagressurser knyttet til medisin, omfatter anatomy & physiology online, samt mange E-bøker.

• Harrison TR, Fauci AS: Harrison's principles of internal medicine. New York, McGraw-Hill, 2008.

• Williams RH, Kronenberg HM: Williams textbook of endocrinology. Philadelphia, Saunders Elsevier, 2008.

• Werner S: Endokrinologi. Stockholm, Liber, 2004. • Greenspan FS, Gardner DG, Shoback D: Greenspan's basic & clinical endocrinology.

New York, McGraw-Hill Medical, 2011. • Aanderud S, Bjøro T: Thyreoideasykdommer : Arsaker, diagnostikk og behandling.

Oslo, Gyldendal akademisk, 2002. • Vaaler S, Møinichen T, Grendstad I: Diabeteshandboken. Oslo, Gyldendal akademisk,

2004.

• Barrett et al.; Ganong’s Review of Medical Physiology eller Hall; Guyton and Hall Textbook of Medical Physiology. (siste utgaver). Denne boken anbefales for fysiologi knyttet til delemner 3.2, 3.3, 3.4, 3.6 og 3.7.

• Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk (siste utgave) • Løvås K, Husebye E. Endokrinologi. En medisinsk lærebok. Oslo, Gyldendal, 2013.


Side 6 av 35

http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223

Plan for vurdering av studentene Kunnskaper vil bli testet i delemnetest, som er et arbeidskrav. I spørsmål med klinisk presentasjon må studentene anvende kunnskaper, slik at spørsmål med klinisk presentasjon vil ligge på et høyere taksonomisk nivå. Vekten som er oppgitt angir antall spørsmål i delemnetesten , - men meningen er at den relative vektingen skal være omtrent lik i emnetesten.

Læringsutbytte Antall spm uten klinisk presentasjon

Antall spm med klinisk

presentasjon Redegjøre for hovedtrekkene av sammensetningen av et norsk kosthold, og kunne gi råd om optimalt kosthold for normalbefolkningen, som inkluderer spesielle grupper som spedbarn, barn, ungdom, svangre, gamle og tungarbeidere.

2 2

Redegjøre for sammensetning av de viktigste næringsstoffer med henblikk på proteiner, karbohydrater, vitaminer, fett og mineraler, og kunne anvende en ernæringstabell

2 2

Beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, gonader, glandula thyroidea og parathyroidea).

4 2

Redegjøre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse, binyrer, gonader, glandula thyroidea og parathyroidea).

4 2

Redegjøre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, både mhp. feed-back sløyfer og nervøs regulering.

4 2

Redegjøre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primær hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

6 4

Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2, hypotyreose eller gonadesvikt i ulike stadier av sykdommen.

4 4

Planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 33, 34, 70-77, 89, og redegjøre for supplerende undersøkelser.

6 6

Redegjøre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.

2 2

Totalt 34 26


Side 7 av 35

Ferdigheter Læringsmål knyttet til ferdigheter:

• Foreta kostholdsanamnese • Ta opp anamnese og gjøre klinisk undersøkelse av pasient med kliniske presentasjoner

forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77). Disse ferdigheten vil vurderes i tilknytning til praktisk undervisning. Profkom? OSCE i emne-eksamen?

Holdninger Det er ikke planlagt vurdering av profesjonalitet eller holdninger i delemnet.


Side 8 av 35

Delemne 3.6: Endokrine funksjoner Inngår i emne: MED-2501 Oppdatert: 15.mai 2014, 06.februar 2015 Godkjent Programstyret for medisin: 20. februar 2014 Skrevet av: Ragnar Joakimsen, Ellen Aasum, Vidar Isaksen, Nils Erik Husebye, Yngve Figenschau, Georg Sager, Hugo Nilssen, Johan Svartberg, Marcus Roalsø Omfang: 4 uker Faglig innhold:

• Klinisk ernæring • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme • Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom, som ofte diagnotiseres og

monitoreres med hormonprøver. • Klinisk håndtering av pasienter med pasienter med endokrin sykdom • Diagnostisk tankegang utfra de definerte kliniske presentasjonene. • Ferdigheter knyttet til endokrin utredning: Blodsukkermåling, klinisk undersøkelse endokrin

sykdom. • Samfunnsmedisinske aspekter mhp. diabetes, overvekt og osteoporose.

Kliniske problemstillinger1

33 Høyt blodtrykk 34 Lavt blodtrykk 70 Vekttap 71 Vektoppgang 72 Økt hårvekst/hirsutisme 73 Økt svetting

74 Økt tørste 75 Unormalt blodsukker 76 Unormalt serum natrium 77 Økt serum kalsium 89 Menstruasjonsforstyrrelser

Overlapp med andre delemner: 71 vektoppgang dekkes i hovedsak i delemne gastro, 76 unormalt serum natrium dekkes i hovedsak i delemne nyre, 33 og 34 økt og lavt blodtrykk dekkes i hovedsak i delemne hjerte, 89 menstruasjonsforstyrrelser dekkes i hovedsak i delemne gyn.

Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne:

• møte pasienter med ovennevnte kliniske problemstillinger empatisk og respekttfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon få frem pasientens sykehistorie

• anvende kunnskap om ernæring, metabolisme og endokrinologisk fysiologi og patologi i løsning av caseoppgaver

• redegjøre for hovedtrekkene av sammensetningen av et norsk kosthold, og kunne gi råd om optimalt kosthold for normalbefolkningen, som inkluderer spesielle grupper som spedbarn, barn, ungdom, svangre, gamle og tungarbeidere.

• redegjøre for sammensetning av de viktigste næringsstoffer med henblikk på proteiner, karbohydrater, vitaminer, fett og mineraler, og kunne anvende en ernæringstabell

• foreta en kostholdsanamnese

1 Dette er de kliniske problemstillinger som det er fokus på i dette delemnet. Samlet liste over kliniske problemstillinger for utdanningen finnes på http://site.uit.no/nystudieplan/delemnebeskrivelser/


Side 9 av 35

• redegjøre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi mhp. endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester)

• beskrive embryologien til endokrine organer (hypofyse, binyrer, glandula thyroidea og parathyroidea). (Gonader dekkes i delemner nyrer/urinveier/genitalia og i internasjonalt semester).

• redegjøre for og forklare prinsippene for styringen av hormoner, både mhp. feed-back sløyfer og nervøs regulering.

• ta opp anamnese og gjøre klinisk undersøkelse av pasient med kliniske presentasjoner forenlig med hormonell sykdom (Problemstillinger 70 til 77).

• redegjøre for og kunne forklare utfra fysiologiske prinsipper de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primær hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

• legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen.

• planlegge utredning av pasient med klinisk presentasjon 70-77, og redegjøre for supplerende undersøkelser.

• redegjøre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose. Undervisning og arbeidsform:

• Forelesninger – 46 t • Case basert gruppe arbeid – 9 t • Seminar/klinikker med pasient tilstede – 8 t • Seminar uten pasient – 5 t (1 t diabetes sykepleie, 2 timer ernæring, 2 timer patologi) • Labkurs anatomi, embryologi, patologi – 5 timer (1 t pancreas, 1 t thyroidea, 1 t

parathyroidea, 1 t binyre, 1 t hypofyse/hypothalamus) • Praktisk klinisk undervisning – 0 t

Arbeidskrav:

• Deltagelse i seminarer med pasient (8 t) Praksis: ingen praksis Anbefalte læringsressurser: MED og ODO på NH biblioteket):

• http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223, Utgangs-side for å fagressurser knyttet til medisin, omfatter anatomy & physiology online, samt mange E-bøker.

• Harrison TR, Fauci AS: Harrison's principles of internal medicine. New York, McGraw-Hill, 2008.

• Williams RH, Kronenberg HM: Williams textbook of endocrinology. Philadelphia, Saunders Elsevier, 2008.

• Werner S: Endokrinologi. Stockholm, Liber, 2004. • Greenspan FS, Gardner DG, Shoback D: Greenspan's basic & clinical endocrinology. New

York, McGraw-Hill Medical, 2011. • Aanderud S, Bjøro T: Thyreoideasykdommer : Arsaker, diagnostikk og behandling. Oslo,

Gyldendal akademisk, 2002. • Vaaler S, Møinichen T, Grendstad I: Diabeteshandboken. Oslo, Gyldendal akademisk, 2004. • Barrett et al.; Ganong’s Review of Medical Physiology eller Hall; Guyton and Hall

Textbook of Medical Physiology (siste utgaver)


Side 10 av 35

http://uit.no/ub/finndittfag/fagomrade/fag?p_document_id=245709&p_ans=41223

Kommentarer til DEB 3.6 Endokrine funksjoner Sendt på høring 21.9.16 med høringsfrist 28.9.16 SPU 36-16 Godkjenning av oppdatering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner Fra: Maja-Lisa Løchen Sendt: 25. september 2016 22:25 Til: Eilif J. Nilssen <[email protected]>; Maria Perander <[email protected]>; Rasmus Goll <[email protected]>; Trond Flægstad <[email protected]>; Katrine Wennevold <[email protected]>; [email protected]; Henrik Schirmer.fw <[email protected]>; Finn Egil Skjeldestad <[email protected]>; Unni Ringberg <[email protected]>; [email protected]; Torsten Risør <[email protected]>; Siv Kvernmo <[email protected]> Emne: RE: Ny SPU-sak på sirkulasjon - frist 28.9. Hei Ser veldig bra ut.

• Angående Ferdigheter: Dette er vel også en ferdighet? «kunne anvende pedagogiske verktøy som forenkler valg av sunne matvarer» (minner om det vi lærer studentene 2. studieår når det gjelder røykeslutt – en forebyggende ferdighet)

• Ser at delemneprøven er et arbeidskrav. Jeg hadde forstått det slik at delemneprøven ikke kunne være arbeidskrav. Mulig jeg har misforstått her.

Vennlig hilsen Maja-Lisa

Fra: Unni Ringberg Sendt: 26. september 2016 16:21 Til: Maja-Lisa Løchen <[email protected]>; Eilif J. Nilssen <[email protected]>; Maria Perander <[email protected]>; Rasmus Goll <[email protected]>; Trond Flægstad <[email protected]>; Katrine Wennevold <[email protected]>; [email protected]; Henrik Schirmer.fw <[email protected]>; Finn Egil Skjeldestad <[email protected]>; [email protected]; Torsten Risør <[email protected]>; Siv Kvernmo <[email protected]> Emne: RE: Ny SPU-sak på sirkulasjon - frist 28.9. Hei Formalia: Det heter vel fortsatt Delemne 3.6, og ikke Delemne 2? Jeg forstår det slik at delemnet skal endre navn fra Endokrine funksjoner til Ernæring/Metabolisme/Endokrinologi. Det synes å være mer i samsvar med innholdet. Delemnet inngår vel i emnet MED-2510 og ikke MED-2501? Jeg synes Læringsutbytte i alle delemner bør ha med en formulering om hvordan studenten skal møte pasienten, dvs. integrasjonen av kommunikasjon, medisinsk og pasientperspektivet. Mitt forslag, som er revidert utgave av Læringsutbyttet slik det er beskrevet i versjon 6. februar 2015:


Side 11 av 35

mailto:[email protected]
























• møte pasienter med kliniske problemstillinger (70-77 og 33-34) empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon få frem pasientens sykehistorie med fokus på både det medisinske og pasientens perspektiv.

Under PROFKOM står: «Problemstillinger som vil være viktige å ta inn i praktisk undervisning med trening av kommunikasjons-ferdigheter med ledsagende problemstillinger knyttet til etikk og samhandling vil være: Samtale med pasient med diabetes mellitus med dårlig sykdomskontroll, samtale med pasient med hypotyreose (som skal startes og følges i allmennpraksis), og samtale med pasient om kosthold og helse.» Dette er ikke diskutert med PROFKOM komiteen. Men er absolutt interessant og bør diskuteres/planlegges nærmere. Hilsen Unni

Fra: louise carlsen [mailto:[email protected]] Sendt: 26. september 2016 22:39 Til: Unni Ringberg <[email protected]> Kopi: Maja-Lisa Løchen <[email protected]>; Eilif J. Nilssen <[email protected]>; Maria Perander <[email protected]>; Rasmus Goll <[email protected]>; Trond Flægstad <[email protected]>; Katrine Wennevold <[email protected]>; [email protected]; Henrik Schirmer.fw <[email protected]>; Finn Egil Skjeldestad <[email protected]>; Torsten Risør <[email protected]>; Siv Kvernmo <[email protected]> Emne: Re: Ny SPU-sak på sirkulasjon - frist 28.9. Hei Kan det stemme at de endokrine sykdommene som diabetes og hypo/hyperthyreodisme har fått mindre plass i delemnet, enn det hadde tidligere? I så fall synes jeg det bør få litt mer plass! Jeg synes og godt man bør ha et forhold til behandling og behandlingsprinsipper av type 1 diabetes, det virker det til at det er mange ute i den kliniske hverdagen som ikke har… — Louise Carlsen [email protected] (0047)48069637


Side 12 av 35















Endring i delemnebeskrivelse 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1

Delemnebeskrivelsen ble vedtatt av Programstyret for medisin 6.12.2012 (PM 45-12). Det er senere gjort mindre endringer som er godkjent av studieplansjefen.

Delemneleder Terje Steigen har kommet med en ny versjon som ble sendt medlemmene i SPU på høring med høringsfrist 23.9.16. Det er kom inn tre innspill. Disse er innarbeidet som spor endringer i vedlegget. Det vises også til vedlagte epost fra delemneleder Terje Steigen.

Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak.

Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

Vedlegg: Delemnebeskrivelse med forslag til endringer epost fra delemneleder Terje Steigen, 23.11.2016


SAK SPU 55-16

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 20.desember 2016 10.januar 2017


Side 13 av 35

Side 1 av 3

Delemnenavn: 2.3 Klinisk Undersøkelse I Inngår i emne: MED-2501, Medisin 2. året Oppdatert dato: 02.09.2016 Godkjent av Programstyret for medisin: 6.12.2012 Skrevet av: Terje Steigen og Simon Davis Omfang: 1 uke Faglig innhold: Kurset er delt i 2 deler: Klinisk Topografi I (1 dag) og Klinisk Undersøkelsesmetodikk I (4 dager). Klinisk Topografi I består av 2 forelesninger (topografi & ultralyd), 90 minutter praksis i topografi (kullet er delt i 18-20 smågrupper med maksimum ca. 6 studenter, en gruppelærer per gruppe). Klinisk Undersøkelsesmetodikk I består av 7 timer forelesninger om anamnese, status presens, kommunikasjon og 2. års delemner sentrale symptomer & anatomi. Etter forelesningene er det 3 timer praksis hver dag med fokus på sentrale aspekter i 2. års fagene. Studenter undersøker hverandre for å lære om normale funn. Kliniske problemstillinger: Kurset skal gi oversikt over topografisk normalanatomi og funn ved normal klinisk undersøkelsesmetodikk relevant for 2. års pensum. Det legges vekt på å forberede studenten på møtet med pasienter hva angår anamnese, kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk i de spesialiteter som undervises i 2. års pensum. Studentene får omfattende gruppeundervisning for å lære seg normale funn og å få prøve ut undersøkelsesmetodikk i praksis. Merknad: Kurset er beskrevet som en faglig enhet/sammenheng med Klinisk Undersøkelse II på 3. året (1 + 1 uker) da den praktiske gruppeundervisningen må sees i sammenheng med påbygning i 3. året.

Kommentert [IS1]: Katrine Wennevold: Såvidt jeg har fått beskjed om fra May-Lill Johansen skulle allmennmedisin inn med anamnese og allmennmedisinsk konsultasjon i dette kurset?

Kommentert [IS2]: Unni Ringberg: Del 2 som nå heter «Klinisk Undersøkelsesmetodikk» bør endre navn til «Anamnese, kommunikasjon og Klinisk Undersøkelsesmetodikk». Det blir litt langt, men 6 av de 7 timene i del 2 omhandler anamnese og kommunikasjon som bør gjenspeiles i tittel.

Side 2 av 3

Læringsutbytte: Etter å ha gjennomgått delemnet skal studenten kunne: Kunnskap

• Kjenne til normal topografisk anatomi: hode, hals, nakke, perifere arterier/vener/nerver som beskrevet i håndboka som er utarbeidet for kurset.

• Kjenne til hvordan man tar opp en generell medisinsk anamnese. • Redegjøre for etiske og juridiske forhold ved den medisinske journal (taushetsplikt, innsyn

kun i relevante journaler mv.) Ferdigheter

• Ta opp en sykehistorie. • Utføre basal undersøkelsesmetodikk av skulder, rygg, hofte og kne. • Utføre basal undersøkelsesmetodikk av visus, synsfelt, pupillereflekser og oftalmoskopi. • Utføre basal undersøkelsesmetodikk med tanke på ryggmarg testing (sensorisk, motorisk

+ reflekser). • Utføre basal undersøkelsesmetodikk øre,nese, hals; otoskopi, anterior rhinoskopi og 256

eller 512Hz stemmegaffel testing. • Utføre basal undersøkelsesmetodikk for hals inspeksjon og palpasjon i anteriore og

posteriore halstrekanter (lymfeknuter, glandula Thyroidea).

Undervisning, arbeidsform og vurdering: Metodene i kurset er:

• Forelesning og praksisøkter for hele kullet. Studenter jobber som et par så alle involveres.

• Trening topografi og undersøkelsesmetodikk på medstudenter i gruppe med en erfaren lege som instruktør. Forståelse av normale funn som basis for senere patologiske funn.

• Bruk av medstudents anatomi/legeme, markeringspenner og ultralyd i topografiøkter. • Bruk av medstudents anatomi/legeme, markeringspenner, senger, lyspenner, Snellens

tavle, oftalmoskop, otoskop, stemmelgaffler og annet utstyr i undersøkelsesmetodikk økter.

• Det gis kontinuerlig tilbakemelding med korreksjon, og vurderinger fra gruppelærer (lege) under de praktiske deler av kurset.

• Fra 2015-16 har læringsmål vært testet med en «objective structured clinical examination» (OSCE prøve).

Arbeidskrav: Den praktiske gruppeundervisningen er obligatorisk. Signeres for oppmøte og kontrolleres i studieadministrasjonen. Praksis: Ingen klinisk praksis (d.v.s pasientundersøkelse) er planlagt/obligatorisk i dette delemnet. En stor del av undervisningen involverer likevel undersøkelse av andre mennesker (medstudenter) samt bruk av samme instrumenter og inventar som finnes i kliniske sammenhenger. Aktivitet etter kurset Studenter oppfordres til å bruke ferdighetssenteret, undersøke hverandre og å oppsøke pasienter på avdelingen (etter klar avtale med lege i avdelingen) selvstendig for videre praksis. Anbefalte læringsressurser:

Kommentert [IS3]: Henrik Schirmer: Foreslår å bruke norsk betegnelse for OSKE i stedet for OSCE

Side 3 av 3

Litteratur/videoer. Norsk felles e-læringsressurser for universitetene. elæringhelse.no Douglas G. "MacLeod's Clinical Examination, 14.ed." ISBN: 9780443068485. Denne boken inneholder også DVD med demonstrasjon av sentrale undersøkelsesteknikker som anbefales brukt. (Læringsressurser fra anerkjente universiteter og lærebøker finnes også på internett, f. eks. på ”You Tube” under søkeord som ”Macleod’s clinical examination”) Som tilleggslitteratur anbefales: Lumley J.S.P.: Surface anatomy. The anatomical basis of clinical examination. Churchill Livingstone; 4. utgave, juni 2008. ISBN: 978-0443067945. Utstyr. Svart merkeringspenn. Målband (Schobers test). Lyspenn (vanlig hvit versjon med pupillestørrelse markering). Rød penn (synsfelts testing). Otoskop hvis man har kjøpt (ikke absolutt nødvendig). Reflekshammer

Fra: Steigen Terje <[email protected]> Sendt: 23. november 2016 15:26 Til: Torsten Risør Emne: Til SPU v/ Torsten Risør Til SPU v/ Torsten Risør Viser til min rapport til SPU om Klinisk undersøkelsesmetodikk I og II høsten 2016 og møte med SPU. Der har jeg anført utfordringer med KU I og manglende kontakt og interesse fra delemnelederne på 2. året. Jeg tror tiden er inne for å ta kontakt med disse delemnelederne og stille uken til rådighet for dem hvis de ønsker å holde noe forberedende undervisning i forhold til sine kurs i 2. året. Enten som gruppearbeid, forelesninger eller annen undervisningsform. Det vil kanskje være nyttig. Jeg mener at dette kurset ikke har en plass i dagens form hvis ikke delemnelederne på 2. året ønsker det og vil delta. I forbindelse med OSCE bør dette drøftes med kommende OSCE-leder. Vennlig hilsen Terje Steigen

http://www.med-utv.uio.no/elaringsportalen/


Endring i emnebeskrivelsen for MED-1501, Medisin og odontologi år 1 Emneleder Maria Perander har oversendt en oppdatering av emnebeskrivelsen for MED-1501. Någjeldende emnebeskrivelse ble vedtatt av Programstyret for medisin 20.2.2014.

Det er gjort en rekke endringer og i tillegg til det nye forslaget er det vedlagt en utgave som viser endringer som er gjort i forhold til nåværende emnebeskrivelse. Vedlagt følger også universitetets krav til innhold i emnebeskrivelser. En del av disse er valgfrie, mens andre er obligatoriske. Den nye versjonen tilfredsstiller disse kravene.

Forslag til vedtak:

1. Studieplanutvalget anbefaler at Programstyret for medisin godkjenner framlagte reviderte emnebeskrivelse for MED-1501 Medisin og odontologi år 1.

2. Emnebeskrivelsen bes gjelde fra om med studieåret 2017/18.

Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef

Eilif J. Nilssen utvalgssekretær

Vedlegg:

1. Forslag til revidert emnebeskrivelse for MED-1501Medisin og odontologi år 1. 2. Nåværende emnebeskrivelse med de endringer som er gjort i det nye forslaget 3. Emner og årsstudier: oppretting, endring og krav til innhold (sist oppdatert 13.3.2016)


SAK SPU 1-17

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 10.januar 2017


Side 17 av 35

Medisin og odontologi år 1 Emnekode og emnenivå - MED-1501 Omfang – 50 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- 50 sp med MED-100 og 2 sp med ERN-1000. Forkunnskapskrav – opptakskravene til studieprogrammet. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet består av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgående temaer (ProfKom og VitKom) som inngår i noen av delemnene:

• 1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs • 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet • 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 • 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 • 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft • 1.6 Infeksjon og inflammasjon • Profesjonell kompetanse (ProfKom 1) • Vitenskapelig kompetanse (VitKom 1)

Delemne 1.1 har undervisning sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende siktemål som omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon. Delemnet gir også en innføring i læring i en akademisk kontekst med vekt på muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start på de langsgående temaene ProfKom og VitKom. Det inneholder obligatorisk utplassering i sykehjem.

Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som inkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis også en introduksjon til medisinsk nomenklaturlære. Delemnet inneholder obligatorisk førstehjelpskurs og utplassering på legekontor/tannlegekontor.

Delemne 1.3 omhandler fordøyelse, metabolisme og ernæring, med fokus på biokjemi, fysiologi og histologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. Delemnet omfatter også introduksjon til medisinsk statistikk der de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi.

Delemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslære) og onkologi (kreftlære).

Delemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Hygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema. Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter


Side 18 av 35

og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil være i fokus.

Læringsutbyttebeskrivelse Læringsutbytte generell kompetanse Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og

samarbeid • Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder

Læringsutbytte ferdighet Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for å kunne yte umiddelbar

livreddende innsats og organisering • Utføre enkle eksperimenter og øvelser på laboratorium

Læringsutbytte kunnskap Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet • Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer • Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagspråket • Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler, organisering av celler i vev og

sentrale funksjoner i en organisme • Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av næringsstoffer, herunder samspill mellom aktuelle

histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur

• Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger • Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi,

samt beskrive deres normal funksjon i forhold reguleringen av O2 tilførsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, væskebalanse og syre-base balanse

• Definere begreper i forbindelse med hvordan legemidler virker på kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hånd om legemidler (farmakokinetikk)

• Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres

• Beskrive Mendelsk nedarvingsmønster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell på arvelig og sporadisk kreft

• Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylære mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi

• Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjøre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak for å begrense smitteoverføring.

• Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.

• Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.

• Beskrive medfødte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immune toleranse.

• Forklare hensikten med og virkemåte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner.


Side 19 av 35

Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger • Gruppearbeid • Laboratoriearbeid • Arbeid i digitalt klasserom • Ferdighetstrening • Omvisning og demonstrasjoner • Klinisk praksis og samtale med pasient • Skriftlige oppgaver

Eksamen og vurdering Se også Utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501. Eksamen består av en 6 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes til bestått/ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjons- / utsatt eksamen. Arbeidskrav For å få framstille seg til eksamen i MED-1501, er det flere arbeidskrav som skal være godkjent. Arbeidskrav vil spesifiseres for hvert delemne og kravene beskrives nærmere i dokumentet «Arbeidskrav» som gjøres tilgjengelig i Fronter ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter vil være:

• Skriving av akademisk tekst med korrekt vitenskapelig kildehenvisning • Utplassering i sykehjem og legekontor/tannlegekontor • Deltakelse i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient • Deltakelse i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser • Deltakelse i laboratorieøvelser, gjennomføring av sikkerhetsopplæring og skriving av laboratorie-

journaler • Deltakelse i førstehjelpskurs

Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (1 dag). Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi år 1.


Side 20 av 35

Medisin og odontologi år 1 Emnekode og emnenivå - MED-1501 Omfang – 50 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper50 sp med UiTs emne MED-100, og 10 studiepoeng overlapp2 sp med Hel-0700ERN-1000. Forkunnskapskrav – opptakskravene til studieprogrammet. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet består av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgående temaer (ProfkomProfKom og Vitkom):VitKom) som inngår i noen av delemnene:

• 1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs (Hel-Fel) • 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet • 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 • 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 • 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft • 1.6 Infeksjon og inflammasjon • Profesjonell kompetanse (ProfkomProfKom 1) • Vitenskapelig kompetanse (VitkomVitKom 1)

Alle delemner og temaer følges opp i Delemne 1.1 har undervisning på 2. og/eller 3. studieår (se MED-2501 og MED-2510).

Hel-Fel er nettbasert og omfatter en studieforberedende og en sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende del som start på de langsgående temaer i Profkom og Vitkom. Hensikten med dette felles delemne er å virkeliggjøre visjonen om helsefagstudentensiktemål som en aktivt lærende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen helsefagene er felles og grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet. Gjennom læringsstier får studentene innføring i kritisk kildevurdering (informasjonskompetanse),omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon, kjennskap til helsevesenets oppbygging og finansiering og samhandling i helsetjenesten.

Studentene kommer tidlig i kontakt. Delemnet gir også en innføring i læring i en akademisk kontekst med pasienter og lærer enkle undersøkelser. De trenes i å vurdere egen og andres kommunikasjon. Vedvekt på muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start på de langsgående temaene ProfKom og VitKom. Det inneholder obligatorisk utplassering ved legekontor/tannlegekontor og i sykehjem får studentene direkte kjennskap til faglige utfordringer i lege- og tannlegeyrket og i case-undervisning arbeides med kobling mellom humanbiologisk teori og klinisk praksis. Førstehjelp introduserer akutte kliniske problemstillinger i norsk dagligliv og den første livreddende håndtering herav..


Side 21 av 35

Introduksjon består hovedsakelig i Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som forspill til de etterfølgende tematiske delemnene i emnet. Undervisningen omfatter: Lokalisasjoninkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis også en introduksjon til medisinsk nomenklaturlære. Delemnet inneholder obligatorisk førstehjelpskurs og utplassering på legekontor/tannlegekontor.

FordøyelseDelemne 1.3 omhandler fordøyelse, metabolisme og ernæring introduseres, med fokus på biokjemi, fysiologi, og histologi, anatomi og farmakologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. I tillegg inneholder delemnet Delemnet omfatter også introduksjon til medisinsk statistikk for å gi kunnskap om statistisk usikkerhetder de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger.sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi.

Lunger, nyrer, hjerte og sirkulasjon presenteres med fokus på fysiologi, anatomi og histologi. Basale forhold om billeddiagnostikk og farmakologi introduseres. Studentene lærer om basale kliniske målemetoder.

Gener, celleproliferasjon og kreftDelemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslære) og onkologi (kreftlære).

I infeksjon og inflammasjon introduseres studentensDelemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Immunsystemet, vaksiner og antibiotika er sentrale temaerHygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema. Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil være i fokus.

Læringsutbyttebeskrivelse Læringsutbytte generell kompetanse De 7 overordnede læringsmål for studiet gjenfinnes her på et lavere taksonomisk nivå. MED-1501 har sammen med MED-2501 relativt større fokus på det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studieårene.

1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lære å møte pasienten empatisk og respektfullt og med sikte på denne sentrale relasjon beskrive og diskutere de viktigste forhold som

• forårsaker lidelse og • gir behandlingsmuligheter med særlig fokus på kroppens fysiologiske funksjoner og systemer – herunder fordøyelse, metabolisme, vekst, respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, immunforsvar og endokrine systemer, – samt interaksjoner med miljøet av betydning for helse – herunder kreft, infeksjoner og ernæring. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.


Side 22 av 35

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Studenten skal lære å kunne

2. beskrive og diskutere de særlige muligheter og plikter knyttet til legens/tannlegens rolle i møte med pasienter (arbeide med posisjoner),

3. beskrive kroppens fysiologiske funksjoner og systemer og anvende denne kunnskapen i problemløsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med beslutninger),

4. innhente og anvende kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkår og risiko for sykdom i problemløsning knyttet til kliniske problemstillinger (arbeide med informasjon),

5. identifisere elementer som inngår i kommunikasjon og gjennom å utføre sentrale kommunikative og diagnostiske handlinger (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og rett til medbestemmelse. VidereEtter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og

samarbeid • Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder

Læringsutbytte ferdighet Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • samarbeide om Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for å kunne yte

umiddelbar livreddende innsats og organisering • Utføre enkle eksperimenter og øvelser på laboratorium

Læringsutbytte kunnskap Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: • Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet • Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer • Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagspråket • Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler, organisering av celler i vev og

sentrale funksjoner i en organisme • Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av næringsstoffer, herunder samspill mellom aktuelle

histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur

• Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger i case-basert problemløsning i grupper (arbeide

• Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi, samt beskrive deres normal funksjon i forhold reguleringen av O2 tilførsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, væskebalanse og syre-base balanse

• Definere begreper i forbindelse med forebyggende og helsefremmendehvordan legemidler virker på kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hånd om legemidler (farmakokinetikk)

• Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres

• Beskrive Mendelsk nedarvingsmønster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell på arvelig og sporadisk kreft

• Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylære mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi


Side 23 av 35

6.• Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjøre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak), for å begrense smitteoverføring.

7. anvende tilbakemelding om egen prestasjon til videre kunnskapsinnhenting og ferdighetstrening (arbeide med livslang læring).

• Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.

• Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.

• Beskrive medfødte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immune toleranse.

• Forklare hensikten med og virkemåte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner. Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger • Casegrupper • Basisgrupper • Gruppearbeid • Laboratoriearbeid • Læringsstier på nett • Arbeid i digitalt klasserom • Ferdighetstrening • Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater • Omvisning og demonstrasjoner • Klinisk praksis og samtale med pasient • Skriftlige oppgaver

Eksamen og vurdering - Skriftlig Se også Utfyllende bestemmelser for eksamen med MED-1501. Eksamen består av en 6 timers varighet ved avslutning på studieåret. Det gis vurderingen skriftlig skoleeksamen som bedømmes til bestått/ikke bestått. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Kontinuasjonseksamen - Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamenkontinuasjons- / utsatt eksamen. Arbeidskrav Skrive oppgaver om informasjon, plagieringFor å få framstille seg til eksamen i MED-1501, er det flere arbeidskrav som skal være godkjent. Arbeidskrav vil spesifiseres for hvert delemne og kravene beskrives nærmere i dokumentet «Arbeidskrav» som gjøres tilgjengelig i Fronter ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter vil være:

• Skriving av akademisk skriving og egen læringtekst med korrekt vitenskapelig kildehenvisning • DeltaUtplassering i sykehjem og legekontor/tannlegekontor


Side 24 av 35

• Deltakelse i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient • DeltaDeltakelse i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser • DeltaDeltakelse i laboratorieøvelser og skrive, gjennomføring av sikkerhetsopplæring og skriving

av laboratorie-journaljournaler • Delta i demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) • DeltaDeltakelse i førstehjelpskurs • Gjennomføre delemneprøver

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (2 dager1 dag). Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk. Pensum – Læringsmålene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lærebøker/læringsverktøy de ønsker å bruke for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Det er utarbeidet en liste over anbefalte bøker/læringsverktøy for emnet. Denne listen revideres årlig og samkjøres med litteraturanbefalinger for seinere studieår. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi år 1.


Side 25 av 35

(https://idp.feide.no/simplesaml/saml2/idp/SingleLogoutService.php?ReturnTo=https://uit.no/startsida)

Min side (/minside)

Kommunikasjon (https://intranett.uit.no/kommunikasjon?p_dimension_id=88109)

Organisasjon

Emner og årsstudier: oppretting, endring og krav til innhold

(https://intranett.uit.no/formmaster?p_style_id=152138&p_form_back_url=

/intranett

/vis-artikkel?men=65815^p_document_id=432321^p_dimension_id=88203&

p_document_id=432321)

Sist oppdatert: 1.10.2015 av Hege Svendsen (https://uit.no/om/enhet/ansatte

/person?p_document_id=43525&p_dimension_id=88203)

Ansvarlig: Avdeling for utdanning

Sist oppdatert 16.03.2016 av Grethe Karlsen (mailto:[email protected]) - Ansvarlig: Hege Svendsen

Formål

Sida skal bidra til en kvalitetsmessig god forvaltning av universitetets emner og årsstudier.

Innhold

1. Virkeområde

2. Regelverk

3. Terminologi

4. Ansvarsfordeling

5. Krav til innhold i emnebeskrivelser

6. Årsstudier

7. Tidsfrister

1. Virkeområde

Dette dokumentet omhandler de felles krav og bestemmelser som gjelder for oppretting, endring og nedlegging av emner og årsstudier, herunder krav til innhold

i emnebeskrivelser. Ph.d.-emner og etter- og videreutdanningsemner er beskrevet i egne kapitler.

2. Regelverk

Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347791&dim=179017)

Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347795&dim=179017)

Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018)

Språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347818&dim=179017)

3. Ansvarsfordeling

Myndigheten til å opprette, endre og legge ned emner og årsstudier er delegert til fakultetene selv. Prosedyrer og rutiner for dette arbeidet skal være beskrevet i

enhetenes egne prosedyrebeskrivelser (jf. Kvalitetssystemet del 1 (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356718&p_dimension_id=88200&

p_menu=65815)).

Videre er fakultetene ansvarlig for å jevnlig gjennomgå sine emneporteføljer for å sikre at disse er tilpasset studieprogramporteføljen, både med hensyn til

relevans og god ressursutnyttelse.

Fakultetets emneportefølje skal vedlikeholdes årlig via Emneplanlegging på Nett (EpN). I dette arbeidet inngår oppretting av nye emner, endring i og nedlegging

av eksisterende emner når vedtak om dette foreligger. Avdeling for utdanning skal legge til rette for at dette arbeidet kan gjennomføres innen de til enhver tid

gjeldende frister. Avdeling for utdanning overfører oppdatert emneinformasjon til Felles studentsystem (FS) og utfører nødvendig etterarbeid knyttet til spesielle

forhold (f.eks. endringer i vurderingskombinasjoner). En detaljert oversikt over emneinformasjonen som skal legges inn i EpN/FS, hvordan dette gjøres og

hvordan informasjon om emner blir publisert på universitetets nettsider finnes i kapittel 8 Studiepublisering (https://uit.no/om/enhet

/artikkel?p_document_id=356730&p_dimension_id=88200&men=28714).

4. Terminologi

Emner og årsstudier: oppretting, endring og krav til innhold https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_document_id=432321&...

1 of 4 06.01.2017 09:15


Side 26 av 35

Et emne er den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Et årsstudium er en samling av emner på til sammen 60 studiepoeng som

tematisk hører sammen.

5. Krav til innhold i emnebeskrivelser

For alle emner skal det være utarbeidet en emnebeskrivelse som oppfyller bestemte krav til innhold. I tabellen/malen nedenfor gis en oversikt over samtlige krav

til innhold i en emnebeskrivelse.

Obligatoriske elementer i en emnebeskrivelse

Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn

Emnet skal ha et dekkende navn som gir informasjon om emnets

innhold både til studenter og fagpersoner. Emnenavn skal foreligge

på bokmål, nynorsk og engelsk.

Emnekode og emnenivå

Hvert emne skal ha en emnekode (f.eks. GEO-3104). Bokstavene i

koden er en forkortelse av navnet på faget (GEO = geologi).

Emnene har sju generelle nivå: 0000 - 1000 - 2000 - 3000 - 5000 -

6000 - 8000. Numrene i koden viser til det faglige nivået på emnet.

0000-emner er innføringsemner, 1000-emner er første og andre

året på bachelornivå, 2000-emner er fordypingsemner på bachelor

(vanligvis tredje året) og 3000-emner er på masternivå. 5000-emner

er praktisk-pedagogisk utdanning, 6000-emner er etter- og

videreutdanning og 8000-emner er doktorgradsutdanning.

Emnetype

Her gis opplysninger om hvorvidt emnet kan tas av

enkeltemnestudenter. Forslag til tekst: ”Emnet er forbeholdt

studenter med studierett på [navn på studieprogram]”, eller ”Emnet

kan tas som enkeltemne”.

Omfang Emnets arbeidsomfang skal angis i studiepoeng.

Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper

Eventuelle obligatoriske forkunnskapskrav må angis. Dersom visse

forkunnskaper er ønskelige, men ikke nødvendige, må det tydelig

framgå at disse er anbefalte forkunnskaper.

Faglig innhold Beskrivelse av faglig innhold i emnet.

Relevans i

studieprogram

Emnets relevans i studieprogrammet det inngår i (bør angis, men er

ikke påkrevet).

Læringsutbytte

Læringsutbytte skal være klart formulert – gjerne slik at det fremgår

hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studenten skal ha

når emnet er fullført og bestått. Når språklig kompetanse er en del

av læringsutbyttet, skal dette fremgå. Læringsutbyttet skal

formuleres slik at det kan etterprøves.

Undervisning og

arbeidsform

Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt

undervisnings- og eksamensfrekvens skal beskrives. I tilfeller der

det ikke gis undervisning i emnet hvert semester, bør

emnebeskrivelsen inneholde opplysninger om mulighet for å

avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. Det skal være

tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og

de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet.

Arbeidskrav

Opplysninger om eventuelle arbeidskrav , omfanget av disse og

hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs,

praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner,

laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre

skriftlige oppgaver.

Eksamen og vurdering

Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke

vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i

beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet,

skal angis. Vurderingsuttrykk skal angis (bokstavkarakter eller

bestått/ikke bestått). Det skal være tydelig sammenheng mellom

emnets forventede læringsutbytte og de eksamens- og

vurderingsform(er) som er valgt for emnet.

KontinuasjonseksamenOpplysninger om eventuell kontinuasjonsadgang og

kontinuasjonsavvikling skal angis.

1

2


2 of 4 06.01.2017 09:15


Side 27 av 35

Vurdering med flere

deleksamener

Emnebeskrivelser for emner med flere deleksamener skal ha med

følgende momenter:

opplysninger om hvorvidt det gis separate delkarakterer for

deleksamenene undervegs, eller om det gis én samlet

karakter for alle deleksamenene til slutt, vekting av

deleksamenene som inngår i en eventuelt samlet

karakter/gjennomsnittskarakter,

opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk for de

enkelte deleksamener/hele emnet, og opplysninger om

eventuell kontinuasjonsadgang og hvilke deleksamener som

må tas opp igjen dersom kandidaten ikke har bestått emnet.

Sikkerhetsopplæring

For emner med laboratorium, tokt, felt og studier i utlandet o.l. skal

det fremgå hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at

studentene skal kunne gjennomføre emnet. Det skal i

emnebeskrivelsen fremgå at dette er et arbeidskrav.

Praksis

Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan.

Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til

forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og

den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Undervisningsspråk skal angis som obligatorisk informasjon i alle

emnebeskrivelser. Undervisningsspråket skal normalt være norsk.

For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk

fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller integrere studenter

med annet morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan

undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk skal angis som obligatorisk informasjon i alle

emnebeskrivelser. Fakultetene velger selv hvilket språk som skal

benyttes ved eksamen, men studenter bør ikke være nødt til å

skrive eksamenssvar på engelsk i emner der dette ikke er en del av

egenarten til, eller læringsmålet med, emnet.

For språkfag kan det gjelde særegne bestemmelser for

undervisnings- og eksamensspråk.

Pensum

Angivelse av pensum er ikke en obligatorisk del av

emnebeskrivelsen, men det er et krav at pensumoversikt er

utarbeidet for det enkelte emne, og at oppdatert oversikt foreligger

innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den

organiserte delen av undervisningen, som for eksempel

forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som

en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med

utgangspunkt i dette, skal dette framgå av pensumlisten.

Privatister

Fakultetene må ta stilling til hvordan eventuelt eksamensordningen

og eksamensgebyr skal være for studenter som ikke er tatt opp til

emnet, privatister. Dette trenger imidlertid ikke være beskrevet i

emnebeskrivelsen.

Andre bestemmelserAndre bestemmelser av betydning for gjennomføringen,

kvalitets¬sikringen og evalueringen av emnet angis.

Læringsutbytte

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse det forventes at alle kandidater som har

fullført en utdanning på det aktuelle nivået skal ha. Rammeverket er knyttet til studieprogramnivået. Emnene må imidlertid ses i sammenheng med

studieprogrammet de inngår i, og emnesammensetningen må nøye vurderes med tanke på det totale læringsutbyttet programmet skal gi. Emneansvarlig må

derfor kunne godtgjøre hvordan emnet er relevant og hvordan det bidrar i forhold til studieprogrammets samlede læringsutbytte. Les mer om krav til utforming

og kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser i kapittel 1 Studieprogram, studieretninger og studieplaner: Oppretting/endring/nedlegging.

(https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel?p_dimension_id=88200&p_document_id=435026&p_menu=65815#laringsutbyttebeskrivelser)

Krav til sikkerhetsopplæring for emner med laboratorium, tokt, m.v.

Det skal fremgå i alle emnebeskrivelser for emner med laboratorium, tokt, felt og studier i utlandet o.l. hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at

studentene skal kunne gjennomføre emnet . I emnebeskrivelsen skal det fremgå at dette er et arbeidskrav. Det betyr at sikkerhetsopplæringen skal være

fullført før studenten kan avlegge eksamen i emnet. Hvilken sikkerhetsopplæring studenten har tatt skal fremgå i FS, og fakultetet skal registrere dette i FS på

samme måte som øvrige arbeidskrav.

6. Årsstudier

Oppretting, nedlegging og endring av årsstudier foretas av fakultetene selv. Årsstudier skal være beskrevet i en studieplan. Krav til innhold i studieplaner

fremgår av kapittel 1 Oppretting/endring av studieprogram og studieretninger (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=356731&p_dimension_id=88200&

men=28714).

3

4


3 of 4 06.01.2017 09:15


Side 28 av 35

Til toppen

Universitetsstyret har ansvar for den samlede studieprogramporteføljen og skal derfor orienteres om nyetableringer og nedlegginger av årsstudier i den årlige

styresaken om studieprogramporteføljen og dimensjonering.

7. Tidsfrister

Fakultetene fastsetter selv frister for arbeidet med oppretting, endring og nedlegging av emner. Fakultetenes frister må likevel innordnes slik at emnene er

bearbeidet i EpN og klargjort for publisering innen fristene som til enhver tid gjelder for dette (jf. kapittel 8 Studiepublisering (https://uit.no/om/enhet

/artikkel?p_document_id=356730&p_dimension_id=88200&men=28714#emner)).

Etablering av nye eller nedlegging av årsstudier som skal gjelde fra og med kommende studieår skal meldes til universitetsdirektøren innen 1. oktober.

Fotnoter

1 Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet.

Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.

2 Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått sensuren ikke bestått ved siste ordinære eksamen.

3 Bestemmelsene om undervisnings- og eksamensspråk er gitt i ”Språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Tromsø” (https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347818&dim=179017).

4 Dette er besluttet som direkte følge av pålegg fra Arbeidstilsynet gitt i brev til universitetet datert 22.6.2010 (arkivref. 2009/7084-74)

Lik denne

Følg denne siden

Bokmerk denne siden

Del med en kollega

Del denne siden med en kollega

Navn på den du vil tipse: Begynn å skrive for å sø

Velg en bruker først

Kommentar (valgfritt)

Avbryt

Utskriftsvennlig versjon (/utskrift?p_document_id=432321)


4 of 4 06.01.2017 09:15


Side 29 av 35

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Korrigert versjon

Endring i arbeidskrav 1.1 delemne 1.1 Hel-Fel for medisin- og odontologistudentene

I MED-1501 Medisin og odontologi år 1 inngår deler av HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet som

delemne 1.1. Hel-Fel

Dette er allikevel ulikt for medisin- og odontologistudentene og de andre studentene i og med at de

ikke har eksamen, mens det er et emne med eksamen for øvrige studenter.

Emnekomitéen for MED-1501 har i vedlagte notat argumentert for at arbeidskrav 3 (AK3) tas ut som

arbeidskrav for medisin- og odontologistudentene i og med at dette dekkes av den øvrige aktiviteten

innen MED-1501 og at det er et stort arbeidspress på studentene i aktuelt tidsrom i og med at de i

motsetning til mange av de øvrige studentene også tar ex.phil.

Forslag til vedtak:

Studieplanutvalget for medisin anbefaler at arbeidskrav 3 (AK3) fjernes i delemne 1.1 Hel.fel på

MED-1501 Medisin og odontologi år 1.

Torsten Risør

Leder for SPU / Studieplansjef

Eilif J. Nilssen

Prosjektkoordinator

–

Vedlegg: Notat fra emnekomiteen 5.12.2016


SAK SPU 2-17

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

Møtedato: 10.januar 2017

1. Bakgrunn i forbindelse med erfaringer høsten 2016

MED-1501 er et emne på 50 studiepoeng som består av 6 delemner (Delemne 1.1 - 1.6). Delemne 1.1 overlapper med HEL-0700 og defineres som starten på de langsgående temaene Profkom og Vitkom. HEL-0700 inneholder to arbeidskrav (AK1 og AK2) og en hjemmeeksamen. Studentene på MED-1501 tar ikke ordinær HEL-0700 eksamen, men gjennomfører den som arbeidskrav 3 (AK3). Alle de tre arbeidskravene i delemne 1.1 må være godkjent før studentene får gå opp til eksamen i MED-1501 (avholdes normalt i juni). Kort oppsummert består AK1 av gruppearbeid med fokus på kommunikasjon og etikk, AK2 er innlevering av skriftlig oppgave der evne til å skrive akademisk tekst med korrekt angivelse av referanser og oppbygning av referanseliste testes, mens AK3 (eksamen) består av en case med påfølgende oppgaver der elementer i AK1 og AK2 berøres samt at studentene testes i kunnskap om organisering og samhandling i helsevesenet (sjølstudium). Nedenfor er læringsutbyttene relatert til delemne 1.1 fra Med-1501 sin korrigerte emnebeskrivelse listet opp.

Studentene skal kunne:

• Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og samarbeid (generell kompetanse)

• Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder (generell kompetanse)

• Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet (kunnskap)

Styringsgruppen for HEL-0700 har ved et tidligere tidspunkt vedtatt at studentene på HEL-0700 skal få 2 forsøk på å bestå AK1 og AK2. Dersom de da ikke har bestått, får de ikke gå opp til eksamen. For MED-1501 studentene vil det i praksis si at de ikke får gjennomføre AK3 og dermed heller ikke MED-1501 eksamen. Den strenge praktiseringa rundt antall forsøk på arbeidskrav gjelder ikke for resten av MED-1501 emnet. Den er heller ikke nedfelt i emnebeskrivelsen for MED-1501.

Høsten 2016 kom vi for første gang opp i en situasjon der 4 studenter på MED-1501 ikke fikk bestått AK2 etter 2 forsøk. I første omgang fikk disse studentene tilbakemelding fra administrasjonen på IHO at de ikke fikk gjennomføre AK3. Konsekvensen av dette ville blitt at studentene allerede nå ble stoppet på MED-1501. Dette utløste et hastemøte mellom emneleder og administrasjonen på MED-1501 (18. nov: Stine Skogdal, Eva Gjerdrum, Karen Sørensen, og Maria Perander). Det ble identifisert at den strenge praktiseringa rundt «arbeidskrav» på HEL-0700 får urimelig store konsekvenser for MED-1501 studentene som står i fare for å miste et helt studieår. Basert på dette ble det avholdt et møte 23. november med Inger Njølstad, prodekan for utdanning, medisin- og odontologi. Et brev gikk i etterkant til IHO administrasjonen med anmodning om å tillate studentene å gjennomføre AK3 selv om de ennå ikke hadde fått godkjent AK2. Dette baserer seg på at i emnebeskrivelsen for MED-1501 ikke står skrevet at studentene kun får to forsøk på å gjennomføre arbeidskrav, samt at det heller ikke står beskrevet at arbeidskrav må bestås i en bestemt rekkefølge. 28. november havnet saken hos fakultetsdirektøren, og det ble endelig bestemt at studentene skulle få mulighet å gjennomføre AK3.

2. Forslag til justeringer i inkorporering av Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs i MED-1501 – fjerning av AK3.

I kjølvannet av erfaringene fra høsten 2016 ble det avholdt et møte 30. november (Karin Eilertsen, Stine Skogdal, Eva Gjerdrum, Karen Sørensen, Bård Smedsrød og Maria Perander) der videre organisering av HEL-0700/delemne 1.1 i MED-1501 ble diskutert. Saken ble også diskutert i møte i emnekomiteen for MED-1501 samme dag. Vi ser behov for at det gjøres noen små endringer for å få


Side 31 av 35

til en bedre administrasjon av HEL-0700/delemne 1.1 inn i MED-1501 og for at MED-1501 skal framstå som et enda mer helhetlig emne. I praksis foreslår vi at MED-1501 studentene i framtiden ikke gjennomfører AK3, men at tematikken belyses på andre måter i MED-1501.

Vi argumenterer for forslaget utfra følgende:

2.1. Læringsutbytte jfm. Emnebeskrivelsen for MED-1501 og eksisterende case-undervisning:

To av læringsutbyttene dekkes godt av AK1 og AK2. AK3 er en case-basert oppgave med påfølgende spørsmål der organisering av helsevesenet og samhandling er sentrale temaer. Disse temaene dekkes allerede delvis av casene på MED-1501.

Delemne 1.2: «EN ULYKKE I STALLEN»

Relevante læringsmål angitt i casen:


• Angi noen grunner til at god kommunikasjon er viktig i legens og tannlegens møte med pasienten • Anvende etiske argumenter ved analyse av case i basisgrupper • Gi noen eksempler på pasientforløp • Beskrive organisering og oppgavefordeling i helsetjenesten i Norge

Eksempel på oppgave fra casen:

Tema: Oppfølging i primærhelsetjenesten

a) Hvem kan Lise kontakte i primærhelsetjenesten for å få hjelp etter sykehusoppholdet?

b) Får Lises fastlege automatisk informasjon fra sykehuset etter at Lise har vært innlagt der? Hva heter notatet som sykehuset sender fastlegene angående utskrevne pasienter?

c) Hvilke instanser innenfor helsevesenet kan fastlegen henvise Lise til?

d) Får Lises fastlege automatisk informasjon fra tannhelsetjenesten etter en slik omfattende tannbehandling som Lise har vært gjennom?

Delemne 1.3: «KRISTOFFER (8 ÅR) FÅR DIABETES»

Relevante læringsmål angitt i casen:


• Redegjøre for hvilke aktører som samhandler omkring et barn med kronisk sykdom i og utenfor helsevesenet

• Redegjøre for noen enkle strategier som kan brukes for å forebygge kroniske livsstilssykdommer på individnivå


Kristoffer går i tredje klasse på barneskolen. Hvert år arrangerer skolen sosiale turer for barna i skog og mark, men lærerne har uttrykt at de ikke tør å ha med Kristoffer på den neste turen fordi de er redde for at han skal bli syk så langt borte fra lege og bilvei. Moren har flere ganger forsøkt å forklare lærerne at Kristoffer er flink til å passe på blodsukkeret sitt, og at han har sukkergele og glukagonsprøyte som de kan gi ham hvis han får føling. Lærerne er likevel skeptiske og mener at det er uforsvarlig at de skal ta et slikt ansvar. Moren kontakter fastlegen for å diskutere problemet. Fastlegen tar kontakt med en diabetessykepleier ved barneavdelingen og de avtaler at


Side 32 av 35

hun skal komme ut til skolen for å undervise lærere om diabetes og de behandlingsformene som kan bli aktuelle for dem.

a) Reflektér over hvordan det ville vært for fastlegen om hun ikke hadde fått slik rask og god

hjelp fra sykehuset, og ble stående med denne problemstillingen alene sammen med moren i

en kommune langt fra spesialisthelsetjenesten.

b) Kontakt et legekontor på telefon eller e-post og forhør deg om hvordan helsetjenesten i

kommunen deres forholder seg til problemstillingen i siste avsnitt. Diskutér med dine

medstudenter i gruppen hva du fant ut.

c) Hvordan kan lærerne gjøres trygge på situasjonen og læres opp til å sette glukagon-sprøyte?

d) Ta utgangspunkt i det dere har lært i biokjemi om opptak av karbohydrater til blodet og blodsukkerregulering ved diabetes. Hva kan gjøres for å redusere risikoen for at Kristoffer blir syk på turen?

Delemne 1.5: «ARVELIG BRYSTKREFT»

Under læringsmål:

Casen skal gi en introduksjon til samhandlingen mellom primærhelsetjeneste og ulike disipliner innenfor spesialisthelsetjenesten.


Tema: pasientforløp

Før behandlingen på sykehuset

a) Kari er naturlig nok bekymret og redd for den forestående behandlingen. Hun har søkt på nettet og funnet masse informasjon, og dette har skremt henne ytterligere. Hun bestiller seg time hos fastlegen for å snakke mer om dette. Tilfeldigvis har hun en time hos tannlegen sin dagen etter at hun fikk kreftdiagnosen, og benytter anledningen til å ta opp noe av sin bekymring med henne. Hvordan kan du som helsearbeider ivareta henne fram til behandlingen starter? Nevn noen punkter du synes det er viktig å fokusere på her.

Etter behandlingen på sykehuset

b) Som dere har lært vil noen pasienter få tilbud om medikamentet Tamoxifen/Nolvadex i etterkant av behandlingen av brystkreft. Dette er et antiøstrogen, som har vist seg å signifikant redusere tilbakefall av sykdommen og øke 10-års overlevelse. Bruk www.felleskatalogen.no til å finne ut hvilke bivirkninger medikamentet gir.

c) Finn ut om det er komplikasjoner i munnhulen som påvirker tannhelsen i forbindelse med kreft og kreftbehandling ved å søke på www.helsebiblioteket.no. Tror dere det er vanlig å henvise unge kreftpasienter til tannlege rutinemessig?

d) Under ser dere et bilde av en brystkreftpasient med tilstanden lymfødem hentet fra nettsiden www.oncolex.no. Det er vanlig at kvinner som er operert for brystkreft får lymfødem i den armen på samme side som brystet er operert. Finn ut hva lymfødem er ved å søke på helsebibloteket.no. Kjenner dere til yrkesgrupper som kan bidra med god forebygging og behandling av denne tilstanden?

Delemne 1.6: «CASE 2: HENRIK OG KATRINE HAR VÆRT PÅ SYKEHUS I LONDON»


Side 33 av 35


Oppgave 2. Smittevern

c. Hvilke typer resistente bakterier kan det være aktuelt å screene henholdsvis ansatte / studenter og pasienter for etter å ha vært på helseinstitusjoner i utlandet? Er slik testing frivillig eller lovpålagt?

g. I Norge legges det ned en stor innsats for å hindre spredning av MRSA i sykehus. Forklar hvorfor man gjør denne innsatsen og hva som er de viktigste tiltakene.

Delemne 1.6: «CASE 3: MARIT HAR DIABETES OG HYPPIG VANNLATING»

Oppgave 4. Antibiotikaresistens

i. Hvor finner fastlegen nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika og hvem har laget disse?

2.2. Stram timeplan i forbindelse med eksamen i FIL-0700 Examen philosophicum og gjennomføring av AK2 og AK3 for MED-1501 studentene:

Høstsemesteret er kort, og vi ser at studentene må gjennomføre AK2 og AK3 i en tidsperiode der de også har eksamen i FIL-0700 Examen philosophicum (Ex phil). Høsten 2016 så timeplanen slik ut for MED-1501 studentene:

• Uke 43: Innlevering av AK 2 i HEL-0700/delemne 1.1. • Uke 44/45: Innlevering av omarbeidet AK 2 for de som strøk på første forsøk. • Uke 45: Innlevering av ca 5 siders skriftlig eksamen i Ex.phil • Uke 47: Muntlig eksamen for Ex.phil • Uke 48: Innlevering av AK 3 i HEL-0700/delemne 1.1.

Vi ser også at det er noe overlapp mellom læringsutbyttebeskrivelsen i Ex.phil og på delemne 1.1. Eksempel fra Ex.phil:

• Studentene skal får en elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving.

Ved å fjerne AK3 i dagens format, vil vi kunne gi litt mer fleksibilitet i tidsrammen rundt AK2 til MED-1501 studentene. Det er verdt å merke seg at studentene på de fleste andre studieprogrammene som tar HEL-0700, ikke tar Ex.phil.

2.3. Mulighet til å administrere gjennomføring av alle arbeidskrav på emnenivå.

Ved oppstart av studiet får MED-1501 studentene gjort tilgjengelig et dokument i Fronter som inneholder beskrivelse av samtlige arbeidskrav på MED-1501. Dette er et ryddig system for både studenter, faglærere og administrasjonen. Ved å fjerne dagens AK3, får vi et system der man slipper å kandidat-nummerere en studentgruppe for å ta et arbeidskrav. Dette vil være lettere å håndtere både for administrasjon på MED-1501 og for administrasjonen på IHO. Kommunikasjonen på emnenivå på MED-1501 blant delemnelederne og også mellom delemneledere og administrasjon, er generelt svært god når det gjelder både håndtering av arbeidskrav og andre studieanliggende saker.


Side 34 av 35

3. Tiltak for å sikre at fjerning av AK3 ikke får noen konsekvens for læringsutbytte av MED-1501.

1) Vi vil i delemne 1.2 tilføre flere oppgaver i case som går på samhandling og organisering av helsevesenet. Dette vil enten gjøres ved å utvide allerede eksisterende case, eller lage en ny case inspirert av siste års AK3.

2) Studentene kan allerede i dag testes i delemne 1.1 på MED-1501 eksamen. Vi vil i framtida i enda større grad sikre at delemne 1.1-relaterte spørsmål kommer på eksamen.

4. Praktiske konsekvenser av å fjerne AK3

Vi ser i utgangspunktet ingen store praktiske konsekvenser av å fjerne AK3 for MED-1501 studentene, men noen momenter vil trå inn.

1) Det må ses på problematikken rundt overlapp og innpasning av studiepoeng fra HEL-0700. Man kan se for seg at all innpasning fjernes eller at overlapp reduseres ned til f. eks. 5 studiepoeng.

2) På lærerressurssiden vil det bli færre besvarelser å sensurerer på eksamen/AK3. Dersom ny case utarbeides på 1.2, må en ha case-veiledere også til denne casen.

3) En viktig grunnpilar i HEL-0700/delemne 1.1 er at studenter på ulike helsefag/medisin-relaterte studier skal ta et felles kurs der problemstillinger relevant for alle profesjonene belyses. MED-1501 studentene vil fremdeles delta i all fellesundervisning på kurset (kick-off arrangement, gruppeundervisning og forelesning) selv om AK3 fjernes. AK3 er basert på selvstudium.

5. Oppsummering og konklusjon

Vi foreslår herved å fjerne AK3 på delemne 1.1 (tilsvarende eksamen HEL-0700) på MED-1501. Dette vil kompenseres med å fokusere enda mer på samhandling og organisering av helsevesenet på case-undervisning i delemne 1.2. Emnekomiteen og eksamenskommisjonen vil sikre at delemne 1.1 relaterte spørsmål kommer på MED-1501 eksamen.

Dokumentet er gjennomlest av alle delemneledere på MED-1501 (emnekomiteen), Karen Sørensen, Stine Skogdal og Karin Eilertsen.

5. desember 2016.

Maria Perander


Side 35 av 35

Documents

MØTEINNKALLING - KORRIGERT - UiT20172401142707... · • Anatomi og fysiologi mhp. endokrine organer og beinmetabolisme • Biokjemi og klinisk biokjemi relatert til endokrin sykdom,