of 21 /21
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Bachelor i sykepleie Kull: GRSD11 Ny / Utsatt prøve Emnekode og navn/namn: BSD30A - Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell patologi og generell farmakologi Eksamensform: Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: 24.08.12 Eksamenstid: 5 timer Antall sider/antal sider: 7 (inkludert denne) Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Fred Ivan Kvam / Elhoucine Messaoudi Merknader/merknadar: Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAGhome.hib.no/eksamensoppgaver/ahs/2012U/desentralisert... · Web viewAnatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell patologi og generell far

  • Author
    lynhi

  • View
    219

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAGhome.hib.no/eksamensoppgaver/ahs/2012U/desentralisert... · Web...

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG

Avdeling for helse- og sosialfag

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGVE

Utdanning:Bachelor i sykepleie

Kull: GRSD11

Ny / Utsatt prve

Emnekode og navn/namn: BSD30A - Anatomi, fysiologi, ernring, mikrobiologi, generell patologi og generell farmakologi

Eksamensform: Skriftlig under tilsyn

Eksamensdato: 24.08.12

Eksamenstid: 5 timer

Antall sider/antal sider: 7 (inkludert denne)

Tillatte hjelpemidler/

tillatte hjelpemiddel: Ingen

Fagansvarlig/fagansvarleg: Fred Ivan Kvam / Elhoucine Messaoudi

Merknader/merknadar:

Bokml: Alle oppgavene skal besvares. Faglrer kommer ikke rundt i

eksamenslokalene. Eventuelle sprsml til oppgaveteksten formidles til

faglrer via eksamensvaktene.

Tallene til venstre p oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppns 80 poeng.

Nynorsk: Alle oppgvene skal svarast p. Faglraren kjem ikkje rundt i

eksamenslokala. Eventuelle sprsml til oppgveteksten m formidlast til

faglraren via eksamensvaktene.

Tala til venstre p oppgvearket syner vektinga. Ein kan til saman f 80 poeng.

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokml)Bachelor i sykepleie, Hgskolen i Bergen 24. august 2012.

Celler og vev:41a)Gjr rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertirstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.31b)Forklar hva som skjer med en erytrocytt nr omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone?21c)Hvilke hovedtyper vev har vi?

ret og hrsel

42a)Figuren under er en skisse av ret. Sett p navn der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn p de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

32b) Gjr rede for hvordan det er mulig hre forskjell p lyder med ulik frekvens

Hjertet og sirkulasjonssystemet:53a) Gjr rede for hjertets oppbygning. Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store rer som frer blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 33b)Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres.Hva er det som skjer nr hjertelydene dannes?

33c)Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

Nyre og urinveier:24a)Hvilke av flgende stoffer finnes normalt i urinen?-kreatinin-erytrocytter-hemoglobin-glukose-albumin-Na+-K+-fibrinogen-karbamid (urea)44b)Forklar hvordan nyrene kan vre med p regulere blodtrykket.Kjnnsorganene:55a)Gjr rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet.15b)Hvilken hovedfunksjon har prostata?25c)Hvilke to hovedfunksjoner har testiklene?

Skjelett, ledd og muskulatur:

16a)Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)?

16b)Hva er funksjonen til den rde beinmargen?

26c)Hva heter flgende knokler p norsk:

Fibula

Tibia

Ulna

Radius

46d) Gjr kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.

36e)Hvor ligger musculus deltoideus?

Hvor ligger musculus latissimus dorsi?

Hvor ligger musculus gluteus maximus?

Mikrobiologi:

37a) Forklar om tre ulike mter klassifisere bakterier p.

37b)E. coli er en svrt vanlig mikroorganisme. Beskriv den.

27c)Hva er smittemten for:

iHepatitt B virus

iiMeslingevirus

iiiCampylobacter

iv Mycobacterium tuberculosis

27d)Nevn 3 bakterier som er vanlige som rsak til akutt blrebetennelse (cystitt)?

27e) Forklar hva som er forskjellen mellom eksotoksiner og endotoksiner.

Generell farmakologi:

48a)Nevn ulike faktorer som kan medvirke til ulik individuell respons p et

legemiddel.

28b)Hva menes med terapeutisk virkningsbredde?

Hva betyr det nr den terapeutiske virkningsbredden er smal? Gi et eksempel.

18c)Hva menes med generisk navn p et legemiddel?

18d)Hva menes med seponering av et legemiddel?

Generell patologi:

29a)Nevn de 5 klassiske kjennetegnene p akutt betennelse i et vev.

29b)Hva er forskjellen p inflamasjon og infeksjon?

Hvilken rolle spiller nytrofile granulocytter i betennelsesprosessen?

29c)Hva er en embolus og hvor kan den komme fra?

29d)Hva er forskjellen p hyperplasi og hypertrofi i et vev?

Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk)Bachelor i sjukepleie, Hgskolen i Bergen 24. august 2012.

Celler og vev:41a)Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertirstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.31b)Forklar hva som skjer med ein erytrocytt nr omgjevnadane vert hypotone?Forklar hva som skjer med ein erytrocytt nr omgjevnadane vert hypertone?21c)Kva hovedtypar vev har vi?

yre og hrsel:

42a)Figuren under er ei skisse av yra. Sett p namn der pilane peiker. Skriv inn nummer

og namn p dei anatomiske strukturane p svararket.

Skissa skal ikkje leverast inn.

32b) Gjer greie for korleis det er mogeleg hyra forskjell p lydar med ulik

frekvens.

Hjarte og sirkulasjonssystemet:53a) Gjer greie for hjarte sin bygnad. Du skal i svaret ha med kor hjarte ligg, form, endokard, myokard, perikard, store rer som frer blod til/fr hjarte, klaffar, hjarte sin eigen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 33b)Forklar korleis hjarte sin kontraksjon vert regulert.Kva er det som skjer nr hjartelydane vert danna?

33c)Forklar dei tre trinna som hemostasen (blodstansinga) kan delast inn i.

Nyre og urinvegar:24a)Kven av stoffa som er nemde under finn vi normalt i urinen?-kreatinin-erytrocytter-hemoglobin-glukose-albumin-Na+-K+-fibrinogen-karbamid (urea)44b)Forklar hvordan nyrene kan vre med p regulere blodtrykketKjnnsorgana:55a)Gjer greie for menstruasjonssyklusen. Ta med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet.15b)Kva hovudfunksjon har prostata?25c)Kva to hovudfunksjonar har testiklene?

Skjelett, ledd og muskulatur:

16a)Kva er hovedfunksjonen til synovialhinna (leddhinna)?

16b)Kva er funksjonen til den raude beinmargen?

26c)Kva heiter flgjande knoklar p norsk:

Fibula

Tibia

Ulna

Radius

46d) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme.

36e)Kvar ligg musculus deltoideus?

Kvar ligg musculus latissimus dorsi?

Kvar ligg musculus gluteus maximus?

Mikrobiologi:

37a) Forklar om tre ulike mtar klassifisera bakterier p.

37b)E. coli er ein svrt vanleg mikroorganisme. Beskriv den.

27c)Kva er smittemten for:

iHepatitt B virus

iiMeslingevirus

iiiCampylobacter

iv Mycobacterium tuberculosis

27d)Nemn 3 bakterier som er vanlege som rsak til akutt blrebetennelse (cystitt)?

27e) Forklar kva som er skilnaden mellom eksotoksin og endotoksin.

Generell farmakologi:

48a)Nemn ulike faktorar som kan medverk til ulik individuell respons p eit

lkjemiddel.

28b)Kva forstr ein med terapeutisk verknadsbreidde?

Kva tyder det nr den terapeutiske verknadsbreidden er smal? Gje eit dme.

18c)Kva forstr ein med generisk namn p eit lkjemiddel?

18d)Kva forstr ein med seponering av eit lkjemiddel?

Generell patologi:

29a)Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna p akutt betennelse i eit vev.

29b)Kva er ulikskapen mellom inflamasjon og infeksjon?

Kva rolle spelar nytrofile granulocyttar i betennelsesprosessen?

29c)Kva er ein embolus og hvor kan den komma fr?

29d)Kva er ulikskapen mellom hyperplasi og hypertrofi i eit vev?

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRSD11 24.08.12Anatomi, fysiologi, generell patologi, generell farmakologi, genetikk, ernring og mikrobiologi.Ny / Utsett prve

Sensorveiledning

Pensum:

Bertelsen, B. I. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 18 - 105.

Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. red. (2007) Legemidler og bruken av dem. Oslo, Gyldendal akademisk.

Sand, O., Sjaastad, . V., Haug, E. & Bjlie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Sjen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernringsbok. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-10.

Steen, M. & Degr, M. (2009) Mikrober, helse og sykdom. Oslo, Gyldendal akademisk.

Noen pensumsider i genetikk oppgis ved studiestart.

Sensurering:

Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm

De kvalitative mlene som er anbefalt er flgende:

Symbol

Betegnelse

Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C

God

Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende p de fleste omrder.

D

Noks god

Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.

E

Tilstrekkelig

Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

F

Ikke besttt

Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

For lette sensureringen foreslr jeg allikevel at vi ogs bruker kvantitative ml. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette m vre en riktig tilnrming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjr til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet m vre med for at kandidaten skal best, kan vi prve flgende skala:

Symbol

%

A

100 - 90

B

89 - 78

C

77 - 64

D

63 - 52

E

51 - 40

F

39 - 0

Det er mulig at dette systemet gjr det svrt vanskelig oppn toppkarakterer p kvantitativt grunnlag. Det er da viktig huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som er viktigst!

Celler og vev:41a)Gjr rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen) . Du skal i din redegjring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertirstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.Detaljnivet i redegjringen kan variere, men det br vektlegges at det er en viss forstelse for hovedgangen i proteinsyntesen.- kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA)- gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein- transkripsjon: Overfring av den genetiske informasjonen i DNA til mRNA- mRNA:Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier p 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overfres den genetiske inforasjonen om aminosyre-sekvensen i ett protein til mRNA = messanger Ribo Nucleic Acid, som er s lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma.- translasjon: mRNA molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkeflgen) av aminosyrer til proteiner.- ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregr her. - proteiners tertirstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertirstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett delagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert.Proteinet m ha sin tertirstruktur for kunne fungere.31b)Forklar hva som skjer med en erytrocytt nr omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone?I hypertone omgivelser er det flere partikler/ioner utenfor enn inne i cellene. Cellemembranen er semipermeabel og tillater ikke strre partikler vandre gjennom membranen. Partiklene utver en trekkraft p vannmolekylene. Vske trekkes derfor av cellene p grunn av osmose og erytrocytten krymper.I hypotone omgivelser er det frre partikler utenfor enn inne i cellene. P grunn av osmose vil vske trenge inn i erytrocytten, den sveller og kan sprekke (hemolyse).21c)Hvilke hovedtyper vev har vi?Epitelvev (dekkvev, kjertelvev, sanseepitel)Stttevev (binde-, brusk- og beinvev)Flytende vev (blod)Muskelvev (glatt-, hjerte- og tverrstripet muskel)Nervevev

ret og hrsel:

42a)Figuren under er en skisse av ret. Sett p navn der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn p de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

1) remuslingen (pinna)9) retrompeten (tuba auditiva,

2) Ytre regang (meatus acusticus externus)tuba Eustachi)

3) Trommehinnen (membrana tympani)10) Nesesvelget (nasofarynx)

4) Hammer (malleus)11) Det ovale vindu

5) Ambolt (incus)12) Buegangene (canalis semicircularis)

6) Stigbyle (stapes)13) Likevektsnerven (n. vestibularis)

7) Mellomret14) Hrenerven (n. choclearis)

8) Hrenerven (n. choclearis)15) Sneglehuset (cochlea)

n. choclearis + n. vestibularis = n. vestibulochoclearis (VIII - hjernenerve)

Det er ikke krav om latinsk nomenklatur for f fullt hus.

32b) Gjr rede for hvordan det er mulig hre forskjell p lyder med ulik frekvens.

I det indre ret fr lave frekvenser (lave toner) basilarmembranen i sneglehuset (cochlea) til svinge mest nr toppen av sneglehuset, mens hye frekvenser (hye toner) fr basilarmembranen til svinge mest nr bunnen av sneglehuset. Sansehr p

basilarmembranen presses mot tektorialmembranen og elektriske signaler dannes og sendes via hrenerven til hjernen.

(Det forventes ikke i denne oppgaven at det skal redegjres for hvordan disse signalene behandles videre i hrselsnerven/hrselsbarken).

Hjertet og sirkulasjonssystemet:

53a) Gjr rede for hjertets oppbygning.

Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard,

perikard, store rer som frer blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen

blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.

Br ha med:Ligger i brystet (mediastinum) med ca to tredjedeler til venstre for

midtlinjen. Strrelse som en knyttet hnd (250-300 g). Ligger i perikard (hjerteposen),

innsiden er kledd med endokard og hoveddelen av hjertet er bygget av

hjertemuskelvev (myokard).

Basis, apex, septum, 4 kammer, hyre/venstre atrium, hyre/venstre ventrikkel.

Atrioventrikulr klaffene er seilklaffer, tricuspidalklaffen og mitralklaffen.

Truncus pulmonalis og aorta har lommeklaffer. Vena cava inferior/superior. 4 lungevener. To coronararterier (kransarterier). A. coronaria cordis dexter og sinister.

A. coronaria sinister deles i ramus desendens anterior (LAD) p hjertets framside

og ramus circumflexus. Ledningssystemet bestr av sinusknuten verst i hyre forkammer, atrioventrikulrknuten p overgangen mellom for- og hjertekamre og Hiske bunt i hjertekamrene.

43b)Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres.

Hjertet har et eget ledningssystem for koordinere og effektivisere kontraksjonen. Signal til kontraksjon gis normalt fra sinus (SA)-knuten. Forkamrene kontraherer. Atrioventrikulr (AV)-knuten hemmer det elektriske signalet noen tidels sekunder slik at forkamrene rekker presse blodet ned i hjertekamrene. Signalet ledes langs Hiske bunt ned til apex og spres s hurtig i myokard via purkinjefibrene. Hjertekamrene kontraherer samlet nedenfra og oppover for mest mulig effektivt presse blodet ut i truncus pulmonalis (hyre side) og aorta (venstre side).

Hva er det som skjer nr hjertelydene dannes?

Frste hjertetone: AV-klaffene lukkes.

Andre hjertetone: Aorta- og pulmonalklaffene lukkes.

33c)Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

1) Kontraksjon av det skadde blodkaret.

2) Trombocyttene aktiveres og kleber seg sammen (danner plateplugg)

3) Koagulasjonssystemet aktiveres.

Nyre og urinveier:

24a)Hvilke av flgende stoffer finnes normalt i urinen?

-kreatinin

-erytrocytter

-hemoglobin

-glukose

-albumin

-Na+

-K+

-fibrinogen

-karbamid (urea)

Normalt finnes kreatinin, Na+, K+ og karbamid (urea) i urinen.

44b)Forklar hvordan nyrene kan vre med p regulere blodtrykket.

Afferente arteriole ligger tett inn mot distale tubulus i det juxta glomerulre apparat. Reduksjon i blodtrykk kan registreres i afferente arteriole og renin skilles ut. Renin spalter angiotensinogen fra leveren til angiotensin I, som i lungene ved hjelp av et enzym (ACE = Angiotensin Converting Enzyme) spaltes til angiotensin II. AII konstringere arteriolene og blodtrykket ker. Videre stimuler AII til frigjring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron virker p distale tubulus og ker reabsorbsjonen av salt (Na+). Saltet binder vann og blodtrykket ker. AII ser ogs ut for ke utskillelsen av ADH fra hypothalamus.

Kjnnsorganene:

55a)Gjr rede for menstruasjonssyklusen.

Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet.

1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Bldningsdag.

Prolifasjonsfasen:

FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) fr follikler til modne, og de begynner skille ut strogen. strogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Hyt strogenniv stimulerer til kraftig kning av LH (Luteiniserende Hormon). LH fr follikkelen til briste og egget slynges ut.

Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron.

Sekresjonsfasen:

Progesteron forbereder livmorslimhinnen p implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, nringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet.

Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes

Menstruasjonsfasen:

strogen og progesteron mengden faller og blodrene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsbldning (30 - 50 ml).

Egglsningen er 12. -14. dag i syklus.

Befruktningen skjer i tuba uterina.

15b)Hvilken hovedfunksjon har prostata?

Produsere et basisk sekret som er en hovedbestanddel i sd.

25c)Hvilke to hovedfunksjoner har testiklene?

Produsere det mannlige kjnnshormonet - testosteron.Produsere sdceller.

Skjelett, ledd og muskulatur:

16a)Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)?

Danne leddvske

16b)Hva er funksjonen til den rde beinmargen?

Danner alle typer blodlegemer (med unntak av lymfocyttene)

26c)Hva heter flgende knokler p norsk:

Fibulaleggbenet

TibiaSkinnebenet

Ulna Albubenet

Radius Spolebenet

46d) Gjr kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.

1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner

synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet).

2)Acetylcholin frigjres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen.

3)Det utlses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen.

4)Aksjonspotensialet ledes inn i T-rrsystemet. Dette frer til at Ca2+ frigjres fra det sarcoplasmatiske retikulum.

5)Myosinhoder bindes til aktinfilamentene.

6)Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene.

7)ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes.

8)ATP spaltes og den frigjorte energien overfres til myosinhodene som rettes opp igjen.

9)Trinnene fra 5 til 8 gjentas s lenge Ca2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er hy.

10)Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum.

11)Muskelfiberen slapper av.

36e)Hvor ligger musculus deltoideus?

Som en kappe over skulderleddet og vre del av humerus

Hvor ligger musculus latissimus dorsi?

Stor muskel som har utspring fra et bredt omrde p ryggen og som fester

verst p humerus. Svar: Midt p ryggen

Hvor ligger musculus gluteus maximus?

Den store setemuskelen ligger ytterst av setemusklene

Danner hoveddelen av seteballene.

Mikrobiologi:

37a) Forklar om tre ulike mter klassifisere bakterier p.

1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for

staver, eller de kan vre spiralformede.

2) Ulikheter i celleveggene gjr at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved

Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder p fargen og blir bl) og Gram negative som ikke holder p fargen og blir rde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for pvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier.

3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier m ha oksygen for vokse, fakultative bakterier kan leve bde med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft.

37b)E. coli er en svrt vanlig mikroorganisme. Beskriv den.

Gram negativ, stavbakterie som finnes i tarmen hos alle mennesker. (Tilhrer slekten Enterobacteriaceae, ikke sporedannende, fakultativt anaerob).

Antall mles og brukes som ml p drikkevanns- og nringsmiddelhygiene.

rsak til en rekke utgaver av alvorlige tarminfeksjoner.

Hva er EHEC?

Enterohemoragiske Eshericia Coli. Alvorligste tarmpatogene variantene i i-land. En variant gir blodig diar med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) der gjerne barn under 10 r fr akutt nyresvikt. Har ofte gitt utbrudd med kjttmat som smittekilde (derfor kalt hamburgerbakterien). Men i det siste ogs kjent fra et utbrudd der bnnespirer var smittekilde.

27c)Hva er smittemten for:

iHepatitt B virusInokulasjon, seksuell kontakt, mor til barn ved fdsel.

iiMeslingevirusDrpesmitte (luftbren smitte)

iiiCampylobacterFekal oral

iv Mycobacterium tuberculosis Aerosol (luftsmitte)

27d)Nevn 3 bakterier som er vanlige som rsak til akutt blrebetennelse (cystitt)?

En rekke alternativer. Eshericia coli, Klebsiella pneumniae, Enterobacter spp, Proteus mirabilis, Pseudomonas aeruginosa, Stafylococcus epidermidis, Stafylococcus saprofyticus, Enterococcus faecalis.

27e) Forklar hva som er forskjellen mellom eksotoksiner og endotoksiner.

Eksotoksin

Endotoksin

Er giftige bakterielle proteiner som frigjres fra celler i vekst. Noen kan ligge i cytoplasma og frigjres frst nr bakterien delegges

Er i celleveggen (lipopolysakkarid=LPS), og frigjres frst ved cellens dd

Lages hovedsakelig av Gram+ bakterier

Produseres av Gram- bakterier

Ulike bakterier lager toksiner som angriper ulike celletyper og har ulik virkning

Gir kvalitativt samme virkning uansett hvilke bakterier som lager det

Gir en kraftig stimulering av immunapparatet

Gir en drlig stimulering av immunapparatet

Kan omdannes til toksoider som brukes i vaksiner.

Det har ikke lykkes lage vaksine

Er meget sterke toksiner

Er svake toksiner

Generell farmakologi:

48a)Nevn ulike faktorer som kan medvirke til ulik individuell respons p et legemiddel.

Alder:

Nyfdte har ikke ferdig utviklede organer. Dette gjelder spesielt lever og nyrer

som er viktige for eliminasjon av legemidler. Hos eldre endrer flere fysiologiske

funksjoner seg. Nyrene taper mye kapasitet, og eldre er derfor ikke i stand til

skille ut legemidler like raskt som yngre.

Vekt:

Man kan f ulik konsentrasjon p grunn av volumforskjeller. En stor person har

store omrder fordele legemidlet p, og trenger ofte hyere dose av et

legemiddel for f hy nok konsentrasjon ved virkestedet.

Variasjon i type vev kan ogs gi forskjeller fordi legemidler fordeler seg ulikt i

ulike typer vev (for eksempel fettvev kontra muskelvev).

Genetikk:

Enzymaktiviteten i lever er genetisk forskjellig. Visse enzymer finnes kun hos en

viss andel av befolkningen, mens de er fravrende hos andre. Dette kan f store

konsekvenser for de legemidlene det berrer.

Sykdom:

Spesielt ved sykdom i eliminasjonsorganer: lever og nyrer. Dette vil fre til

langsommere utskillelse av legemiddel og dermed strre effekt. Sykdom i tarm

(diar eller kroniske tarmsykdommer) kan ogs bety drligere opptak fra tarmen.

Polyfarmasi:

Ved bruk av to eller flere legemidler samtidig vil man kunne se interaksjoner slik

at legemidlene virker annerledes enn de ville gjort alene hver for seg.

Placebo-effekt

Compliance Dette kan vel ogs vre gode forslag!

Toleranseutvikling

OBS! Oppgaveformuleringen er nevn kan derfor neppe kreve mer enn oppramsing av hovedpunktene.

28b)Hva menes med terapeutisk virkningsbredde?

Hva betyr det nr den terapeutiske virkningsbredden er smal? Gi et eksempel.

Terapeutisk virkningsbredde eller terapeutisk vindu er differansen mellom den minste

dosen som gir nsket effekt og dosen som gir tegn til overdosering.

Smal terapeutisk bredde betyr at det er kort avstand mellom dosene som gir virkning

og bivirkninger. Doseringen er derfor vanskelig og ofte m man mle serum-

konsentrasjonen av legemiddelet for sikre at man ikke overdoserer. Eksempler p legemidler med smal terapeutisk bredd er litium som brukes ved bipolar affektiv

lidelse (manisk depressiv sinnslidelse) og fenytoin som brukes ved epilepsi.

18c)Hva menes med generisk navn p et legemiddel?

Navnet p legemiddelets aktive innholdsstoff (virkestoffet).

18d)Hva menes med seponering av et legemiddel?

avslutte behandling med dette medikamentet.

Generell patologi:

29a)Nevn de 5 klassiske kjennetegnene p akutt betennelse i et vev.

Rubor (rdme)

Tumor (hevelse)

Calor (varme)

Dolor (smerte)

Functio laesa (nedsatt funksjon)

29b)Hva er forskjellen p inflamasjon og infeksjon?

Hvilken rolle spiller nytrofile granulocytter i betennelsesprosessen?

Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon p en vevsskade.

En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon.

De nytrofile granulocyttene lokkes til et omrde med invasjon av mikroorganismer av kjemiske stoffer som skilles ut fra vevsmakrofager. Der vil granulocyttene ha hovedansvaret for fagocytere (spise) og uskaldeliggjre inntrengerne.

29c)Hva er en embolus og hvor kan den komme fra?

En embolus er en kompakt masse av fast materiale, vske eller gass som befinner seg

i blodsirkulasjonen. Oftest tromber som har lsnet. Tromber fra legg-, lr-, bekken-

venene kan sette seg fast i lungearteriene (lungeemboli). Tromber fra venstre forkammer

eller hjertekammer setter seg ofte fast i hjernens arterier.

Har ogs fettembolus, gassembolus, fostervannsembolus og fremmedlegeme embolus.

29d)Hva er forskjellen p hyperplasi og hypertrofi i et vev?

Ved hyperplasi vokser vevet ved at antall celler ker. Ved hypertrofi vokser

vevet ved at hver celle blir strre.

14