Embed Size (px)
Citation preview
NORGESDOMSTOLER
Jordskifteretten
En problemløser for eiere og brukere av fast eiendom
Foto: Nord-Trøndelag jordskifterett
Jordskifteretten er en særdomstol som arbeider med
• klarlegging av grenser• klarlegging og omforming av eiendoms-
og bruks rettsforhold • skjønn
Norges 34 jordskifteretter behandler årlig • 1500 saker• 900 tvister• 3000 km grenser• et samlet areal på 250 000 dekar• 500 km private veier
Hvert år er cirka 12 000 parter involvert i sakene.
Jordskifteloven Jordskifteloven legger til rette for at partene kan være selvprosederende. Loven gjelder for alle typer fast eiendom.
Sakstyper:
1. Rettsavklaring
RettsutgreiingI disse sakene avklarer jordskifteretten eiendoms-forhold og rettigheter i• sameier• områder med sambruk mellom eiendommer• det samiske reinbeiteområdet• områder der det er sambruk av utearealer tilhø-
rende eierseksjoner
GrensefastsettingI en sak om grensefastsetting avklares grenser for fast eiendom eller rettigheter. Grensene kan fastsettes både når det er tvist om grensene eller hvis de bare er uklare. Det kan gjelde grenser for grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og uteareal som ligger til eierseksjoner. Grensene blir avmerket i terrenget og kartfestet. I tillegg blir de matrikkelført og tinglyst.
RettsmeklingRettsmekling kan brukes for å få til et forlik mellom partene. Meklingen ledes av en dommer eller ingeniør ved jordskifteretten. Mekleren har taushetsplikt. Hvis partene blir enige, kan det inngås rettsforlik som har samme virkning som en rettskraftig dom. Fører rettsmeklingen ikke fram, blir saken behandlet videre på vanlig måte i jordskifteretten.
2. Omforming av eiendommer og rettigheter – jordskifte
Jordskifteretten har en rekke virkemidler for å løse vanskeligheter ved bruk av eiendom eller rettigheter. De viktigste virkemidlene i jordskifteloven er:
Ny utforming av eiendom og alltidvarende bruksrettJordskifteretten kan omforme eiendommer og bruksretter for at de skal passe bedre til dagens bruk og behov. Det kan gjøres for alle typer eiendommer. Omforming er også aktuelt tiltak for å tilpasse eien-dommer som berøres av for eksempel utbygging av offentlige og private veier.
Etablering av sameieNoen ganger kan det være hensiktsmessig at arealer eies i fellesskap. Det kan være veier, opplagsplasser for tømmer, parkeringsområder, lekeplasser i bolig-området og så videre. Jordskifteretten kan opprette slike sameier.
Oppløsning av sameie og sambruk Jordskifteretten kan helt eller delvis oppløse etablerte sameier og felles bruksretter (sambruk) slik at hver av andelshaverne får sin del som egen eiendom.
Deling av eiendomEiendommer som eies av flere personer (personlig sameie) kan deles av jordskifteretten basert på ande-lene de enkelte har i sameiet. Hver enkelt får da sin part utlagt til egen eiendom. Også delinger som følger av salg av tilleggsjord, kan gjennomføres i jordskifte-sak. Da må kommunen først ha gitt delingstillatelse.
Regler om sambruk (bruksordning)Jordskifteretten kan gi regler om bruken hvis flere eiere utnytter et område eller en bruksrett i felles-skap. Det kan for eksempel være jakt- og fiskeret-tigheter, sand- og grusressurser, veier og parke-ringsplasser, beite, vannfall eller private vann- og kloakkledninger.
Det kan også stiftes et lag som blir ansvarlig for gjennomføringen av bruksordningen. Regler om felles bruk kan også gjelde utearealene til eierseksjoner.
JordskifteJordskifte
Pålegg om felles tiltak og investeringerJordskifteretten kan pålegge felles tiltak og inves-teringer. Det kan for eksempel gjelde gjerder, veier, parkeringsplasser, private vann- og kloakkledninger. Kostnadene blir fordelt av jordskifteretten. Også uvillige parter kan bli pålagt å delta.
Jordskifteretten kan imidlertid ikke pålegge parter å delta i investeringer med stor økonomisk risiko.
Vilkår for å gjennomføre jordskifteFølgende vilkår må være oppfylt før jordskifte kan gjennomføres:• Minst én eiendom må være vanskelig å utnytte.• Jordskiftet må samlet sett føre til bedre eiendoms-
struktur.• Ingen part kan påføres større kostnader og ulemper
enn den nytten parten har av jordskiftet.
Fordeling av planskapt netto verdiøkningReguleringsplaner kan medføre betydelig verdiøkning på eiendommer og arealer. Planmyndigheten (for eksempel kommunen) kan bestemme at verdiøknin-gen innenfor planområdet fordeles på eiendommene og at jordskifteretten gjennomfører dette.
3. Skjønn
Jordskifteretten kan blant annet avholde følgende typer skjønn• vegskjønn for private veier • gjerdeskjønn• beiteskjønn• skjønn etter servituttloven• skjønn etter reindriftsloven• avtaleskjønn• ekspropriasjonskjønn (når jordskifte brukes ved
offentlige utbygginger)
En fullstendig oversikt over alle skjønn jordskifteret-ten kan holde, finner du i jordskifteloven § 5–3.
Saksgangen
Hvem kan kreve sak?Sak for jordskifteretten kan kreves av grunneiere, rettighetshavere eller festere. Det er tilstrekkelig at én grunneier eller rettighetshaver krever sak. I noen tilfeller kan offentlig myndighet kreve sak uten selv å være grunneier. Skjema for krav om sak får du ved å kontakte jordskifteretten eller på www.domstol.no/jordskifte.
Hva koster det?Kostadene som partene i saken må betale er i hoved-sak gebyrer, godtgjøring til eventuelle meddommere og utgifter til grensemerker. I enkelte saker kan det også være aktuelt å oppnevne sakkyndige. Kostna-dene fordeles som hovedregel mellom partene etter den nytten partene har av saken.
Utgifter til advokatbistand og til sakkyndig som ikke er oppnevnt av retten, dekker hver enkelt part selv. Dette gjelder imidlertid ikke i forbindelse med rettslige tvister. Da er hovedregelen at den som får medhold får dekket sine kostnader til advokat og/eller sakkyndig av motparten.
Advokat i jordskiftesakerJordskifteloven legger til rette for at partene skal kunne håndtere saken selv. Selv om de fleste parter er selvprosederende, velger noen å la seg representere ved advokat.
Sammensetningen av jordskifterettenI den enkelte sak består retten som hovedregel av en jordskiftedommer som enedommer. Dersom en part krever det, eller jordskiftedommeren mener det er nødvendig, skal retten settes med to jordskiftemed-dommere i tillegg.
Teknisk arbeid i jordskiftesakerJordskifterettens ingeniører har ansvaret for det tekniske arbeidet i sakene. Ingeniørene bistår jord-skiftedommeren i saksforberedelsen, utarbeider kart, lager forslag til verdsetting og løsninger, merker og måler inn. Enkelte ingeniører er også rettsmeklere.
AnkeJordskifterettens avgjørelser kan ankes til lagmanns-retten. Ved anke over tvister om grenser, eiendoms-rett, bruksrettigheter og lignende, må verdien av det det ankes over vanligvis være på over 125 000 kroner. For anke over andre avgjørelser gjelder ingen slik verdigrense.
Jordskifte
