Vurdering av framtidig skolestruktur - Rana kommune · 2015-06-02 · Vurdering av framtidig skolestruktur 5 Forord Kommunen må redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er

Rana kommune

Vurdering av framtidig skolestruktur

Sluttrapport

12. mai 2015

R8927

2

Oppdragsgiver: Rana Kommune

Rapportnr.: 8927

Rapportens tittel: Vurdering av framtidig skolestruktur

Ansvarlig konsulent: Finn Arthur Forstrøm

Dato: 12. mai 2015


3

Innhold

1 MANDAT, ORGANISERING OG DISPONERING AV RAPPORT 7

1.1 MANDAT 7 1.2 ORGANISERING 7 1.3 DISPONERING AV RAPPORTEN 8

2 HVORFOR BØR SKOLESTRUKTUREN ENDRES? 9

2.1 ER UTGIFTSREDUKSJON MED 27 MILLIONER UTEN ENDRET STRUKTUR MULIG? 9 2.1.1 Hva vil skje hvis ikke strukturen endres? 10 2.2 FORHOLDET MELLOM STRUKTUR OG UTGIFTSNIVÅ/KVALITET 10 2.2.1 Hva innebærer funnene? 11 2.2.2 Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse 12 2.3 ELEVTALLSUTVIKLINGEN OVER TID 12 2.4 DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN 14 2.4.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? 14 2.4.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet 15 2.4.3 Driftsøkonomiske forhold 16 2.4.4 Investeringer og drift av skolebygg 19 2.4.5 Avstander og skyss 21 2.5 DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG 22

3 METODE OG VALG AV ALTERNATIVER 26

3.1 VALG AV ALTERNATIVER 26 3.1.1 Beskrivelse av de ulike alternativene 26 3.1.2 Alternativ 1. 26 3.1.3 Alternativ 2. 27 3.1.4 Alternativ 3. 28 3.1.5 Alternativ 4. 29 3.1.6 Alternativ 5. 30 3.1.7 Endringer av areal, investeringer og utgifter til drift av skolebygg 31 3.1.8 Endringer skyss og avstand 33 3.2 METODISK TILNÆRMING 35 3.2.1 Likestilling økonomisk. 36 3.2.2 Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene 36

4 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE 39

4.1 ALTERNATIV 1. 39 4.2 ALTERNATIV 2. 41 4.3 ALTERNATIV 3. 44 4.4 ALTERNATIV 4. 47 4.5 ALTERNATIV 5. 50 4.6 OPPSUMMERING, RÅD OG ANBEFALING 53 4.6.1 Sammenlikning mellom de ulike alternativene 53 4.6.2 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen 57

R8927

4

4.6.3 Agenda Kaupangs anbefaling 58

5 VEDLEGG 60

5.1 VEDLEGG 1. TIDLIGERE VURDERINGER/ UTREDNINGER/SAKSFRAMLEGG VEDR

SKOLESTRUKTUREN. 60 5.2 PROSESS OG INNSPILL 62 5.3 VEDLEGG 3 SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER 66 5.3.1 Utvalg av kommuner 66 5.3.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner 67 5.3.3 Kostnadsnivået innenfor ulike delområder 69 5.3.4 Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Rana 69 5.3.5 Grunnskole 71 5.3.6 Skolelokaler 74 5.3.7 Skyss 75 5.3.8 Konklusjon 76 5.4 VEDLEGG 2. STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I SKOLER 77 5.4.1 Hvilke utgifter er strukturavhengige? 77 5.4.2 Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? 79 5.5 VEDLEGG 6 SSBS FRAMSKRIVING ALT MMMM. 85 5.5.1 Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra statistikk/ framskriving 85 5.6 VEDLEGG 6. FORHOLDET MELLOM ANTALL ELEVER, ELEVKAPASITET OG PROGNOSER.

DAGENS STRUKTUR 90 5.7 VEDLEGG 7. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VED BEREGNING AV ULIKE

STRUKTURALTERNATIVER 97 5.8 VEDLEGG 8. EFFEKT PRIVATSKOLE. 98


5

Forord

Kommunen må redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor opptatt av best mulig

ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen.

Rana kommune har derfor ønsket å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg

av framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet.

Agenda Kaupang har vært engasjert til å lage utredningen. Finn Arthur Forstrøm har skrevet

rapporten. Utredningen er gjennomført i en dialog med oppnevnt prosjektgruppe og to

referansegrupper og gjennomført i perioden fra medium februar til medium mai.

Rapporten skal danne grunnlag for beslutningsfasen.

Selv om ulike spørsmål er drøftet i prosjektgruppen, står vurdering og konkrete forslag som

fremkommer i rapporten, for Agenda Kaupangs regning alene.

Vi takker for samarbeidet og ønsker og lykke til med videre prosess i en sak som berører de fleste i

Ranasamfunnet.

Stabekk, 12. mai 2015

Agenda Kaupang AS

R8927

6


7

1 Mandat, organisering og disponering av rapport

1.1 Mandat Økonomiplanen for kommende fireårsperiode viser at Rana kommune har betydelige økonomiske

utfordringer. Kommunen skal i perioden redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor

opptatt av best mulig ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen.

Rana kommune ønsket derfor å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg av

framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet.

Oppgaven har vært todelt:

1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de

samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring.

Opplæringen skal gis i tidsriktige skoleanlegg som sammen med bedre ressursutnyttelse,

økonomisk og personellmessig, skal sikre at elevene har gode sosiale og fysiske rammer, får

ei god opplæring og oppnår gode faglige resultater.

2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best

ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske

utfordringer.

1.2 Organisering

Skolesjef Jørn Håkon Halmøy har vært prosjektansvarlig, rapportert til styringsgruppen1 og utvalg

for oppvekst og kultur, vært prosjektleders daglige kontaktpunkt i kommunen sammen med

rådgiver Rune Botten og leder for prosjektgruppen.

Konsulent Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang har vært prosjektleder.

Prosjektgruppen2 har i tillegg til Halmøy, Botten og Forstrøm bestått av:

• Rektor Ståle Krokstrand – Båsmo ungdomsskole

• Rektor Synnøve F. Jenssen – Selfors barneskole

• Inspektør Vegard Olsen – Storforshei barne- og ungdomsskole

• Byggdriftsjef Karsten Holgersen

• Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Johannes Lillevold / Kenneth Johansen

• Tillitsvalgt for Fagforbundet Mona Pedersen/ Bente Steinmo

• Ronny Holthe FAU Gruben barneskole

• Petter Nymo FAU Utskarpen

• Elevrepresentant Ragnar Moen Hansen, Båsmo ungdomsskole

• Elevrepresentant Nina Johansen/ Ivan Bartok, Gruben ungdomsskole

Prosjektgruppen har i alt hatt 3 møter.

1 Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for arbeidet. Rådmannen har vært prosjektet prosjekteier.

2 De fire sistnevnte ble oppnevnt i mars og inngikk i gruppen fra og med møtet 8.april

R8927

8

Prosjektgruppa har bistått konsulent med kunnskap om skole og skoleavdelinga i Rana kommune,

lokal kunnskap mht. bygg, kunnskap på økonomisiden, kunnskap av lokale forhold etc. Utvalg av

alternativer, vurdering av alternativene og konklusjoner står for konsulentens regning alene.

Det er ikke første gang temaet skolestruktur er belyst de senere årene. Tidligere vurderinger/

utredninger/saksframlegg vedr. skolestrukturen er lagt til vedlegg 1.

De to referansegruppene (Skolenes rådsorganer og rektorkollegiet) har gitt nyttige innspill i

prosessen. Det har i alt vært to møter i referansegruppen «skolens rådsorganer» og tre møter i

rektorkollegiet. Prosjektleder har deltatt på begge møtene med skolens rådsorganer og det siste

møte i rektorkollegiet.

Prosess og innspill i denne prosessen er lagt til vedlegg 2.

1.3 Disponering av rapporten Rapporten er skrevet i en prosess. I løpet av prosessen har ulike faktagrunnlag og premisser blitt

drøftet med prosjekt- og referansegrupper. Formatet i denne prosessen har vært power-point.

Resten av denne rapporten er skrevet med samme inndeling som power-point rapporten på

følgende måte:

Kapittel 2 tar opp spørsmålet: " Hvorfor bør skolestrukturen endres?". Det danner viktige

oppspill til å lage utvalget av alternativer. For at dette kapittelet ikke skal bli for oppfattende er

det referert til i flere vedlegg. Vedlegg som er avsnitt i kapittel 5

Kapittel 3 består av to deler. Valg av alternativer og beskrivelse av hvilke metode og kriterier

som brukes for å vurdere de alternative skolestrukturene opp mot hverandre

Kapittel 4 består av to deler. Den første delen inneholder beskrivelse, beregning og vurdering

av de alternative skolestrukturene i forhold til dagens struktur. Den andre delen består av

oppsummering, råd og anbefaling

Kapittel 5 er vedlegg som det refereres til ellers i rapporten. Som nevnt særlig i kapittel2, men

også i de andre kapitlene

Rapporten er lang og inneholder forhåpentligvis nyttig informasjon for den videre prosessen. For

utålmodige lesere kan det være en ide å starte med å lese siste avsnitt i kapittel 4 og bruke resten

av rapporten som ytterlige informasjonstilfang.


9

2 Hvorfor bør skolestrukturen endres? Det åpenbare svaret er at Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig, at det

finnes stor kapasitet på skolene og at det er mer driftsmessig rasjonelt i drifte større enn mindre

skoler.

I dette kapittelelet utdypet dette i tillegg til at vi ser på noe flere tema:

I avsnitt 1 stiller vi spørsmål om det er mulig å redusere utgiftene med 27 millioner uten å endre

struktur på basis av blant annet en sammenlikning av andre kommuner.

I avsnitt 2 ser vi litt nærmere på forholdet mellom struktur, utgiftsnivå og kvalitet

Avsnitt 3 er viet elevtallsutviklingen i Rana fram til nå

Avsnitt 4 beskriver en del sentrale forhold ved dagnes skole og struktur i Rana

Tema i avsnitt 5 er elevtallsutviklingene framover

2.1 Er utgiftsreduksjon med 27 millioner uten endret struktur mulig?

Sammenlikning med andre kommuner3.

Sammenlikningen med andre kommuner viser at skole er høyt prioritert i Rana. Med kommunens

behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til dette prioriterte

området slik det legges opp i økonomiplanen.

Det er store ressurser til undervisning og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i

forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget.

Relativ sett små skoler i Rana gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye

areal) og bruk av ledelses-/pedagogressurser (både skole og klassenivå; tallene viser at det i

størst grad gjelder klassenivå)

Mye ressurser til spesialundervisning/særskilt språkopplæring er en annen årsak

Det er derfor svært ufordrende å gjennomføre kostnadsreduksjoner uten å endre skolestrukturen.

Dette er illustrert i neste figur ved angivelse av hvor Rana ressursmessig hadde ligget i forhold til

andre kommuner dersom reduksjonen på 27 millioner kroner4 hadde vært gjennomført

inneværende skoleår.

3 Er lagt til vedlegg 3. Dette er konklusjonen.

4 Som blir ca. kr 8600 når de fordeles på 3148 innbyggere i alderen 6-15 år.

Bud 2015Øk plan 2016

Øk plan 2017

Øk plan 2018 Totalt

Rammereduksjon skoleavdleingen mill kr 7,9 8,8 7,3 3,0 27,0

R8927

10

Figur 2.1 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål

grunnskole) og spesialskole. Skoleåret 2014-2015

2.1.1 Hva vil skje hvis ikke strukturen endres?

Rektorene er i ferd med å planlegge neste skoleår med første del av innsparingskravet.

Rektorkollegiet brukte deler av siste referansegruppemøte til å beskrive effekten av gjennomføring

av 0-alternativet. (dvs. reduksjon med 27 millioner kroner med dagens struktur. Her er

oppsummeringen vedr. virkninger;

Sammenslåtte grupper og klasser i flere timer enn i dag, (mindre vikarbruk)

Større grupper i språkfag/valgfag. Vil gi redusert valgmulighet

Praktisk-estetiske fag må kjøres i fulle klasser. Det blir da mer teoretisk undervisning. For

eksempel må eleven «tegne pannekaker» i stedet for å steke og spise dem

Viktige støttefunksjoner som sekretær, inspektør, IKT-veileder, TPO-veileder, teamledere og

plangruppe blir borte. Dette fører til ytterligere press på ledelsen. Dette vil igjen medføre

dårligere service og tilgjengelighet for elever, foresatte, og eksterne samarbeidspartnere

Risiko for at enkeltvedtak ikke vil bli i tråd med sakkyndige vurderinger. Risiko for flere

klagesaker i henhold §9a og §5.1 i opplæringsloven

Ikke mulig å prioritere forebyggende systemtiltak for elever med ekstra behov, og elever som

har behov for ekstra samtaler med voksne

IKT-utvikling stagnerer og reverseres.

2.2 Forholdet mellom struktur og utgiftsnivå/kvalitet I rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester –

delrapport skole, som Agenda Kaupang utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner i april

y = 311900x-0,238

R² = 0,5754

60

65

70

75

80

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

135

140

145

150

155

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550

Tu

se

n k

ron

er

Gjennomsnittlig antall elever pr. skole

Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov)

Rana i dag

Gj snitt k grRana med alt 0


11

2011, illustrerte vi hovedfunnene i form av variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik

skolestørrelse, som vist i figur 2.2.

Figur 2.2 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse5.

Årsaken til forholdet mellom utgiftsnivå og skolestørrelse bygger på empiri og er nærmere utdypet i

første avsnitt av vedlegg 4.

Når det gjelder forholdet mellom kvalitet/trivsel6 og skolestørrelse, oppsummerte vi at det ikke var

forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for

skoler med ulik størrelse. Dette er nærmere utdypet i andre avsnitt av vedlegg 4.

Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere

enn større skoler:

Forskningen7 viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler)

har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler.

2.2.1 Hva innebærer funnene?

Konklusjonene en kan trekke fra denne gjennomgangen, betyr ikke nødvendigvis at Rana

kommune bør ha som målsetting å sentralisere strukturen innen en viss tidsperiode. Det vil alltid

være andre argumenter som vil telle med, som f.eks. hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever,

eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt

tomtespørsmål.

5 Strengt tatt er det her antall elever pr. barneskole/ungdomsskole som er angitt. 6 Samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.),

elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og

samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet 7 Referanser som bygger oppunder denne finnes i vedlegg 2.

4

6

8

10

12

14

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Niv

å u

tgif

tsn

ivå

og

kval

ite

t

Antall elever

Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen

Utgiftsnivå

Kvalitet inkl trivsel

R8927

12

Hovedpoenget er hva en tar utgangspunkt i når en skal utforme bærekraftige strukturalternativ. En

tilnærming (som er utgangspunktet for alternativ 5) er at man starter planleggingen med å si at man

bygger skoler med en minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en tre-parallell barneskole

eller en 6-parallell ungdomsskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet.

En slik tanke brukt i Rana ville gi behov for 4 barneskoler og 2 ungdomsskoler.

Økte kompetansekrav vil trolig innebære større mulighet for kvalitetsforbedring ved større

enn mindre skoler

Skal en planlegge for fremtiden, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbakeskuende. En må

også se hen til viktige utviklingstrekk fremover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene,

slik de har vært så langt.

Den viktigste endringen med spesifikk betydning for problemstillingen, er følgende tiltak iverksatt

for å tilrettelegge for en skole der en setter faglighet høyere enn i dag:

kompetansekrav8 i ungdomsskolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk

todeling9 av lærerutdanningen

Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn– og faglærere enn allmennlærere i tiden

som kommer - endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for

mangfoldet av fagkompetanse skolen har "råd" til å ha

hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærerne som har den etterspurte kompetanse

De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet. Effekten av disse

punktene har vi ikke sett fullt ut ennå. De ligger derfor ikke til grunn for den forskningen som er

oppsummert tidligere i avsnittet, men vil over tid komme som et tilleggsmoment.

2.2.2 Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse

Som angitt ovenfor er det vanskelig å konkludere entydig med at en bør ha en minimumskapasitet

på drøyt 50 elever, dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Funnene tilsier riktig nok at

utgiftsnivået reduseres med økende skolestørrelse, men at det ikke er forskningsmessig grunnlag

for å kunne hevde at skoler med 500 elever har bedre kvalitet enn skoler på 200 elever.

Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det imidlertid rimelig å

konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 500 elever for

fremtiden, som utgangspunkt. Deretter må en se seg om i kommunen: hvilke skoleanlegg har vi,

hvor stor reiseavstand vil dette medføre for elevene, hvordan vil det påvirke bygdene som mister

sin skole mv.

2.3 Elevtallsutviklingen over tid

Rana har i dag seks kommunale barneskoler, en privat barneskole og en ungdomsskole. Figur 2.3

viser elevtallsutviklingen10

over tid fordelt pr. skole for de kommunale barneskolene.

8 60 poeng tilsvarende grunnfag. Kravene gjelder fra 1.8.2008, men det er vedtatt

overgangsordninger

9 To retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervise på 1. t.o.m. 7.

trinn, den andre gjelder lærer som skal undervise på 5. t.o.m. 10. trinn

10 Tallene er hentet fra GSI. Det er trolig ikke fullstendige for Grønnfjelldal.


13

Figur 2.3: Elevtallsutvikling pr. barneskole. 1992-2014.

Merk at økningen fra skoleåret 1997-98 skyldes at en da fikk syv årskull i barneskolen. For å få et

komplett bilde av situasjonen i 2014/15 framgår det fra GSI11

at antall elever ved den private skolen

i Hattfjelldal var 19.

11

Forkortelse for Grunnskolens informasjonssystem. Dette er basert på oppgavepliktig informasjon pr. skole

og kommune innrapportert av hver skole/ kommune. Tallene viser status pr. 1. oktober.

1992-93

1993-94

1994-95

1995-96

1996-97

1997-98

1998-99

1999-00

2000-01

2001-02

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

2006-07

2007-08

2008-09

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13

2013-14

2014-15

Ytteren skole 212 219 207 200 212 257 289 280 285 304 292 305 303 296 299 288 276 260 244 249 242 247 229

Utskarpen barne- og ungdomsskole 74 83 77 76 71 86 85 91 102 111 115 103 112 118 108 105 83 74 72 63 58 63 60

Storvoll skole 11 10 11 8 9 18 15 19 17 14 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Storforshei barne- og ungdomsskole 75 86 90 93 100 108 112 108 110 125 125 139 141 140 125 118 115 110 107 104 103 90 68

Skonseng skole 84 86 94 95 102 130 127 130 124 126 129 130 126 127 114 113 102 92 92 85 88 83 90

Selfors barneskole 147 150 152 156 153 178 186 181 181 180 198 192 195 194 193 178 190 196 186 173 182 191 195

Røvassdalen Skole 12 12 16 14 14 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Lyngheim skole 238 247 272 286 300 381 414 423 426 407 433 423 428 441 432 415 395 389 372 360 345 357 356

Langvassgrenda Skole 5 4 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Hauknes skole 100 103 95 109 114 138 156 166 191 197 210 222 225 237 248 241 230 230 232 240 223 229 232

Grønfjelldal skole 17 17 21 23 24 23 16 15 15 11 8 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Gruben barneskole 399 431 470 469 454 534 530 559 526 539 551 551 530 519 485 499 480 466 444 455 451 445 458

Dalsgrenda skole 59 64 58 60 67 79 86 86 92 90 87 87 98 93 81 76 68 64 62 51 51 53 53

Båsmo barneskole 275 264 253 259 267 317 293 294 299 287 303 311 294 302 310 300 301 294 291 294 283 278 286

Alteren skole 28 29 40 47 40 58 58 68 69 81 81 81 80 81 78 82 74 66 68 65 61 65 59

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Antall barneskoleelever . Kilde GSI

R8927

14

Figur 2.4. Elevtallsutviklingen i ungdomsskolen 1992-93 til 2014-15.

Vurdering

Vi ser at antall elever har gått ned i barneskolen de siste 10 årene, de siste fem årene også i

ungdomsskolen. En endring som aktualiserer spørsmålet om strukturendringer om det forventes å

fortsette, da nedgangen de 10 siste årene har ført til at antall elever på barnetrinnet ved Utskarpen,

Dalsgrenda og Alteren skole er 60 elever eller under. Opprettelsen av privatskolen i Grønfjelldal

har også ført til at elevtallet på Storsforshei bare er 68 på barnetrinnet.

2.4 Dagens skole og skolestruktur i kommunen

2.4.1 Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag?

Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da

opplæringsloven ble endret 02.07.03, var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse

skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene.

Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole12

» er det viktigste utgangspunktet for å

angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen13

framgår følgende.

Inneareal (læringsareal)

Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i

nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en

arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i

nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev.

Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen.

12

Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS-2073 13 Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I

prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd.

1992-93

1993-94

1994-95

1995-96

1996-97

1997-98

1998-99

1999-00

2000-01

2001-02

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

2006-07

2007-08

2008-09

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13

2013-14

2014-15

Utskarpen barne- og ungdomsskole 30 26 34 37 44 42 37 41 33 33 34 48 48 45 43 45 66 58 50 46 41 37 30

Storforshei barne- og ungdomsskole 113 106 105 97 100 114 107 120 113 115 113 109 119 110 108 108 122 115 115 108 89 79 74

Selfors ungdomsskole 186 173 175 185 182 173 159 167 181 195 195 202 196 191 192 200 204 208 221 222 210 194 192

Mo ungdomsskole 206 198 203 211 220 210 217 218 229 251 260 278 275 287 317 310 330 345 366 346 340 333 305

Gruben ungdomsskole 209 192 174 172 200 216 215 218 237 234 220 228 224 234 251 236 230 218 240 215 192 183 188

Båsmo ungdomsskole 153 158 162 155 142 137 157 151 161 161 165 169 167 167 152 151 152 163 174 177 185 178 166

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

Antall ungdomsskoleelever . Kilde GSI


15

Uteareal

Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m2

justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet):

For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003):

• Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2.

• Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 m2.

• Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2 med tillegg på 25 m

2 for hver elev

over 300.

Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i

skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfreds-

stillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like

viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig.

Forutsatt kapasitet pr. skole

Angivelse av kapasitet bygger på tidligere gjennomførte undersøkelser. De er vurdert av rektorene

på nytt i forbindelse med dette arbeidet.

Tabell 2-1: Antall elever og kapasitet i antall elever pr. skole.

2.4.2 Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet

Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i neste figur.

Antall rom

som

benyttes,

eller kan

benyttes til

klasserom:

Gjennomsnittli

g kapasitet i

rom som

benyttes eller

kan benyttes

til klasserom:

Alteren 59 85 6 24 69 %

Båsmo 286 395 16 26 72 %

Dalsgrenda 53 129 6 26 41 %

Gruben 458 651 24 27 70 %

Hauknes 232 442 16 28 52 %

Lyngheim 356 576 21 26 til 28 62 %

Selfors 195 280 10 28 70 %

Skonseng 90 140 5 23 64 %

Ytteren 229 400 16 25 57 %

Båsmo u 166 245 9 27 68 %

Gruben u 188 250 13 25 75 %

Mo u 305 416 16 50 73 %

Selfors u 192 225 9 25 85 %

Storforshei b og u 142 323 19 25 44 %

Utskarpen b og u 90 180 12 19 50 %

Totalt 3041 4737 198 64 %

Dagens struktur Belegg i %

Antall klasserom

Antall

elever

2014/15

Kapasitet

R8927

16

Figur 2.5: Antall elever skoleåret 2014-15 med hensyn til kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS.

Fra figuren ser vi at det finnes til dels stor ledig kapasitet ved alle skolene i dag. Dette er

hovedårsaken til at Rana i dag har mye areal pr. elev som skal renholdes og vedlikeholdes.

2.4.3 Driftsøkonomiske forhold

Pedagogårsverk viktigst

Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er

ca. 90 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil

konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk

tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen.

Vi tar utgangspunkt i antall årsverk brukt i skolen skoleåret 2014-15 innrapportert i GSI. Det er vist i

neste tabell.

Alteren BåsmoDalsgren

daGruben Hauknes

Lyngheim

SelforsSkonsen

gYtteren Båsmo u

Grubenu

Mo u Selfors uStorforshei b og

u

Utskarpen b og

u

Ledig kapasitet 26 109 76 193 210 220 85 50 171 79 62 111 33 181 90

Antall elever 59 286 53 458 232 356 195 90 229 166 188 305 192 142 90

0

100

200

300

400

500

600

700

Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2014/15


17

Tabell 2-2: Antall årsverk pr. skole. Kilde: GSI

Begrepet "pedagogressurser" inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ

ledelse, men ikke til kontorteknisk personale. Ved omgjøring til antall pedagogårsverk i neste tabell

er det forutsatt at en assistenttime koster 50 % av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan

benyttes i 1 667 årstimer.

Tabell 2-3 Antall pedagogressurser i årsverk pr. skole og antall elever. Skoleåret 2014-15.

Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom

barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene.

Alteren skole 0,8 7,0 1,0 0,1 8,9

Båsmo barneskole 1,8 20,7 4,6 0,8 27,8

Båsmo ungdomsskole 1,5 21,9 2,2 0,4 26,0

Dalsgrenda skole 0,5 6,6 0,4 0,3 7,9

Gruben barneskole 2,2 37,0 11,4 0,9 51,5

Gruben ungdomsskole 1,6 20,6 2,8 0,8 25,7

Hauknes skole 1,6 19,7 2,3 0,8 24,3

Lyngheim skole 2,5 32,9 8,8 1,1 45,3

Mo ungdomsskole 2,6 34,3 3,3 1,0 41,1

Selfors barneskole 1,6 19,6 2,7 0,5 24,3

Selfors ungdomsskole 1,6 20,3 1,8 0,5 24,2

Skonseng skole 1,0 8,6 1,0 0,5 11,1

Storforshei barne- og ungdomsskole2,1 19,9 4,0 0,8 26,7

Utskarpen barne- og ungdomsskole1,3 9,9 1,6 0,5 13,3

Ytteren skole 1,6 21,5 3,7 0,5 27,3

Totalt 24,3 300,1 51,6 9,3 385,3

Årsverk 2014/15

Undervisning

spersonale

Administrativ

e og

pedagogiske

lederoppgaver

TotaltÅrsverk

assistenter

Kontortek

nisk/

skolebibl

Lærere/ adm Ass (omregnet)Totalt

Alteren skole 7,75 0,85 8,60 59

Båsmo barneskole 22,47 3,86 26,33 286

Dalsgrenda skole 7,18 0,35 7,53 53

Gruben barneskole 39,18 9,59 48,77 458

Hauknes skole 21,25 1,97 23,22 232

Lyngheim skole 35,38 7,40 42,78 356

Selfors barneskole 21,11 2,28 23,39 195

Skonseng skole 9,56 0,84 10,40 90

Ytteren skole 23,08 3,16 26,24 229

Storforshei b og u 21,95 3,63 25,58 142

Utskarpen b og u 11,18 1,40 12,58 90

Båsmo ungdomsskole 23,39 2,13 25,52 166

Gruben ungdomsskole 22,16 2,66 24,82 188

Mo ungdomsskole 36,89 3,10 39,99 305

Selfors ungdomsskole 21,85 1,72 23,57 192

Alle skolene 324,38 44,93 369,31 3041

Pedagogåsverk Antall

elever

R8927

18

For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, har vi delt inn

ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr.

elev.

1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er

beregnet slik:

– Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime

– 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14 elev på barne- og 15 elev på ungdomstrinnet

– 2 assistenttimer pr uke til leksehjelp pr.15 elev på barnetrinnet

– 1,5 timer pr. uke pr. ”klasse” på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom

undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5 % av ett årsverk + 0,75 timer

pr. 25 elev til b-trinn.

– 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs

– Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet:

• 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler

• 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 ”klasser” pr. skole.

• 0,75 time pr. uke til andre skoler

– Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år.

2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i

dag.

3. Styrking, som bl.a. består av):

– Ressurser til delingstimer

– Ressurser til styrking på barnetrinnet og tilpasset opplæring utover det som ligger i

byrdefull ressurs.

– Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator, teamleder, TPO koordinator etc.

– Ressurser til utviklingsarbeid, prosjektarbeid og vikarer

4. Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet

5. Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til særskilt norskopplæring etter

enkeltvedtak.

I neste tabell vises ressursene samlet14

for alle de kommunale grunnskolene i Rana.

14 Er beregnet pr. skole, men bare vist samlet fordi beregninger til dels bygger på opplysninger fra GSI som er unntatt

offentlighet.


19

Tabell 2-4 Antall pedagogårsverk 2013-14. Samlet for de kommunale grunnskolene i Rana.

2.4.4 Investeringer og drift av skolebygg

Behov for investeringer

Når vi skal gjøre en vurdering av ulike alternative strukturer er det viktig at vi stiller de samme

standardkravene. Dette gjelder også kravet til bygningsmassen.

Kommunen har ikke utarbeidet en slik oversikt. I forbindelse med dette arbeidet har Byggdrift laget

anslag for de skolene som ikke inngår i dette eller flere alternativer. Dette for å kunne ha grunnlag

for å vurdere hvilke investeringer kommunen slipper å gjøre dersom kommunen velger et alternativ

der en aktuell skole ikke inngår. Dette framgår av neste tabell.

Merk spesielt at investeringsbehovet knyttet til Båsmo U og Selfors U er beregnet ekskl. gymareal.

Dette er gjort fordi opprustning av gymarealet på Båsmo og Selfors må gjøres av hensyn til

barneskolene, fordi de benytter felles anlegg. Disse forutsetningene forebygger at vi ikke beregner

at man slipper å rehabilitere gymarealet dersom man legger ned de to ungdomsskolene og bygger

ny på Ytteren.

Ressurser skoleåret 14/15

Alternativ Dagens struktur uten reduksjon

Minimum etter regelverket 184,6

Pedagogisk/adm. ledelse 24,3

Styrking 69,9

Spesialundervisning 74,4

Flerspråklige elever 16,1

Sum som inngår i vurderingene 369,3

R8927

20

Tabell 2-5 Investeringsbehov for å komme til akseptabel standardbehov (for skoler der det er forskjell mellom

alternativene.) For andre skoler – bare

Utgifter til drift og vedlikehold av skolebygg

Arealet som skal vaskes, driftes og vedlikeholdes vil endres, dersom skolestrukturen endres. I

neste tabell viser vi en beregning av areal pr. elev(kapasitet) og utgift pr. m2 i 2014 inkl.

forutsetninger.

Tabell 2-6 Kapasitetstall elever, antall m2 areal

15, utgifter til skolelokaler 2014, areal pr. m

2 og utgifter pr m

2.

15

Kilde: Byggdrift Rana kommune

Bruttoareal m²Millioner kroner Status/ kommentarer

1721 ALTEREN BARNESKOLE 890 34,0 Fortsatt drift krever utvidelse av gymsal, heis etc.

1722 BÅSMO BARNESKOLE 3070 11,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc.

1723 DALSGRENDA BARNESKOLE 2064 30,0 Omfattende utskifting, tilleggsisolering - erfaringstall tilsier ca kr 15.000 pr m2.

1724 GRUBEN BARNESKOLE 6969 14,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc.

1726 HAUKNES SKOLE 3364 0,0 Ombygging og nybygging pågår

1727 LYNGHEIM BARNESKOLE 5463 3,2 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc.

1728 SELFORS BARNESKOLE 3600 1,0 Nyrenovert

1729 SKONSENG BARNESKOLE 1825 0,2 Nyrenovert

1731 YTTEREN BARNESKOLE 3472 42,0 En fløy er gammel og i dårlig stand, asbestsanering - erfaringstall tilsier et snitt på ca kr 12.000 pr m2.

1732 BÅSMO UNGDOMSSKOLE 4733 71,0 Dårlig stand, foruten bæresystem må det meste av bygget strippes - erfaringstall tilsier ca kr 15.000 -20. 000 pr m2. Er anslått eks gymsal

1733 GRUBEN UNGDOMSSKOLE 5478 125,0 Forutsetter riving, nybygg for 250 elever, 13,5 m2 pr elev, kr 35.000 pr m2.

1734 MO UNGDOMSSKOLE 6779 0,4 Renovert

1735 SELFORS UNGDOMSSKOLE 5763 117,0 Forutsetter riving, nybygg for 230 elever, 13,5 m2 pr elev (eksl. gymsal), kr 35.000 pr m2.

1736 STORFORSHEI BARNE og UNGD-SKOLE 4252 55,0 Dårlig stand, bør rives og erstattes med nybygg, ca kr 35.000 pr m2. Gjelder U-skolebygget

1737 UTSKARPEN BARNE og UNGD-SKOLE 3272 0,0 Nyrenovert

1)

2)

Modernisering 0-alterantivet (Kursiv, for skoler der det er forskjell mellom alternativene) 1) , Bygningsmessig vedlikehold, skoler der det ikke er forskjell mellom

alternativene 2)

Tallene er grove estimater og baserer seg på erfaringstall og skjønn, usikkerheten anslås til +/- 30 %.For å

kunne operere med sikrere tall mht kostnader for ombygging, utvikling, nye læreplaner etc. må brukere og

planlegger kobles inn.

gjelder kun utsatt vedlikehold, erfaringsmessig må det påplusses 80-200% or å ivareta utvikling, ombygging,

tilpassing til nye lærerplaner etc.

Skole

Praktisk

kapasitet

elever

Bruttoareal

m²

Herav inngår

areal idrett

felles med

barneskole

samme sted

Renhold

Andre

utgifter

direkte skole

Driftsteknike

/

fellesutgifter

fordelt likt pr

m2

Totalt

Areal pr elev

(kapasitet), tatt hensyn til

fellesareal gym

Selfors og

Båsmo

Utgift per m2

(kr)

Alteren 85 890 330 237 86 654 10,5 734

Båsmo 395 3070 1065 1025 296 2386 10,1 777

Dalsgrenda 129 2064 463 269 199 931 16,0 451

Gruben 651 6969 1652 1516 673 3841 10,7 551

Hauknes 442 3364 906 628 325 1858 7,6 552

Lyngheim 576 5463 1385 1198 527 3110 9,5 569

Selfors 280 3600 1226 389 348 1963 16,3 545

Skonseng 140 1825 616 735 176 1528 13,0 837

Ytteren 400 3472 800 900 335 2035 8,7 586

Båsmo u 245 4733 1471 1439 996 457 2892 15,6 611

Gruben u 250 5478 1385 1650 529 3564 21,9 651

Mo u 416 6779 1599 1066 654 3320 16,3 490

Selfors u 225 5763 1717 1385 1593 556 3534 21,4 613

Storforshei b og u 323 4252 1293 1563 410 3266 13,2 768

Utskarpen b og u 180 3272 706 823 316 1844 18,2 564

Totalt 4737 60104 16250 14586 5888 36724 12,7 611

Elevtall, kapasitetstall og

bruttoarealUtgifter til Skolelokaler 2014 i 1000 kr Beregnet ut areal/ praktisk

kap


21

2.4.5 Avstander og skyss

Rana kommune er en vidstrakt kommune med store avstander. Dette gjør en skolestruktur hvor

avstanden til sentrum er relativ lang. Dette er vist i neste tabell.

Tabell 2-7 Avstand og kjøretid fra mo Sentrum til skolene. Kilde: Google map.

Årsaken til at skolene ligger geografisk spredt skyldes ikke først fremst innbyrdes avstand. En

vesentlig årsak er at elever bor langt unna de skolene som i dag ligger lengst unna sentrum.

Det er vanskelig å få et godt bilde av hvor lang total reisetid hvert enkelt skolebarn har til skolen.

Med skyssoperatør som kilde framkommer følgende tidsbruk på buss for de elevene som i dag har

lengst vei til skole. I tillegg kommer gangtid til buss og ventetid.

• Dalsgrenda:

– Øverdalen – Hauknes skole 07:45 - 08:10

– Kommunegrense sør – Hauknes skole 07:50 – 08:10

• Storforshei U:

– Hjartåsen (nordligste elev) – Storforshei skole 07.50 - 08:50.

• Tilførselsruter Skonseng – E6

– Plurdalen (de som bor lengst unna) - Skonseng skole 07:30- 08:25

• Alteren:

– Altermark (de som bor lengst unna) – Alteren barneskole: 07:20 – 08:20.

• Utskarpen:

– Flostad Nord-Sjona (elever som bor lengst vest) – Utskarpen: 7:45 – 8:45

Dette er basert på dagens skyssopplegg. Et opplegg der hensynet til akseptable reisetider er

balansert opp mot hva er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres

raskeste vei til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. F.eks. er det slik

at strekningen Nord–Sjona til Utskarpen tar ca. 20 min å kjøre direkte med buss. Med skoleruta tar

det 1 time via sideveier.

Kilometer Minutter Gj snitts fart

Alteren skole 12,4 14 52

Båsmo barneskole 7,4 11 40

Båsmo ungdomsskole 7,4 11 40

Dalsgrenda skole 12,8 13 55

Gruben barneskole 3,3 8 23

Gruben ungdomsskole 3,5 9 23

Hauknes skole 6,2 8 45

Lyngheim skole 1,6 4 21

Mo ungdomsskole 0,8 2 22

Selfors barneskole 3,2 6 31

Selfors ungdomsskole 3,4 6 31

Skonseng skole 14,1 15 54

Storforshei barne- og ungdomsskole25,5 24 63

Utskarpen barne- og ungdomsskole36,4 34 64

Ytteren skole 6,4 9 40

Avstand og kjøretid fra Mo sentrum (Rådhuset); Kilde:

Google map

R8927

22

Antall og andel som skysses

Neste tabell viser antall og andel som hadde krav på skyss pr. 1. oktober 2014 pr. skole.

Tabell 2-8 Antall elever med og uten skyss pr. 1. oktober 2014. Kilde:GSI

2.5 Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig

En viktig premiss for framtidig skolestruktur er hvor mange elever det blir i framtiden, Vi har

følgende kilder vedr. utviklingen:

• Framskrivning basert på dagens elevtall oktober 2014 og tall pr. 1.1 2015 for innbyggere under

skolealder (Kilde SSB)

– Tall pr. barneskolekrets. Forutsetter ingen flytting

• SSBs framskriving, alternativ MMMM16

for kommunen totalt. Basert på antall innbyggere pr.

1.1. 2014.

• Kommunes kretsvise prognose. Basert på antall innbyggere pr. 1.1. 2014.

– Forutsetter større vekst enn SSBs, alt MMMM.

Neste figur viser tallene for kommunen samlet. Figurer som viser sammenhengen mellom

kommunens prognose, antall elever uten flytting og kapasitetsgrenser pr. krets med dagnes

struktur er lagt til vedlegg 6.

16

Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring

1. trinn2 -10.

trinnTotalt 1. trinn

2 -10.


2 -10.


2 -10.

trinnTotalt

Alteren skole 5 29 34 2 15 17 55,56 58,00 57,63 4 21 25

Båsmo barneskole 2 19 21 1 12 13 4,65 7,82 7,34 41 224 265

Båsmo ungdomsskole 0 35 35 1 1 0,00 21,08 21,08 0 131 131

Dalsgrenda skole 3 15 18 12 12 50,00 31,91 33,96 3 32 35

Gruben barneskole 44 85 129 3 47 50 60,27 22,08 28,17 29 300 329

Gruben ungdomsskole 0 33 33 12 12 0,00 17,55 17,55 0 155 155

Hauknes skole 10 6 16 13 13 32,26 2,99 6,90 21 195 216

Lyngheim skole 3 23 26 1 21 22 6,25 7,47 7,30 45 285 330

Mo ungdomsskole 0 131 131 4 4 0,00 42,95 42,95 0 174 174

Selfors barneskole 0 8 8 2 2 0,00 4,68 4,10 0 163 163

Selfors ungdomsskole 0 50 50 7 7 0,00 26,04 26,04 0 142 142

Skonseng skole 9 62 71 1 37 38 60,00 82,67 78,89 6 13 19

Storforshei barne- og ungdomsskole 2 65 67 1 12 13 28,57 48,15 47,18 5 70 75

Utskarpen barne- og ungdomsskole 8 47 55 17 17 80,00 58,75 61,11 2 33 35

Ytteren skole 0 3 3 3 3 0,00 1,49 1,31 27 198 225

Rana 86 611 697 9 215 224 29,35 22,23 22,92 183 2136 2319

Storforshei U 49 66,00 25

Antall elever med rett til skyss

jf. opplæringsloven § 7-1 og §

7-3 og privatskoleloven § 3-7?

Andel elever med rett til skyss

(prosent)Navn

Elever uten skyssAv disse skyss pga farlig

skolevei


23

Figur 2.6 Antall barn i grunnskolealder totalt i Rana kommune.Ulike grunnlag

Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever man vil ha i Rana framover.

SSB utarbeider befolkningsframskrivinger hvert år. Fra figuren ser vi følgende;

I henhold til middelalternativet tilsier dette at man får en netto innflytting. Elevtallet er stabilt de

nærmeste 5 årene. Dette forutsetter en netto innflytting av om lag 130 barn, da prognosen

basert på barn som i dag bor i kommunen vil synke med ca. 130 elever de neste 5 årene.

SSBs prognose videre framover tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever

igjen vil være ca. 3 400 like etter 2030.

SSBs prognose forutsetter tilflytting av unge voksne med barn omtrent som Rana har erfart de

siste årene. Mer om dette i vedlegg 5.

Kommunen har utarbeidet egne prognoser med større vekst enn SSB. Fra figuren ser vi dette

forutsetter en tilflytting av unge voksne med barn som er noe høyere enn Rana har erfart de siste

årene. I henhold til kommunens prognose vil antall elever øke med ca. 30 de første 5 årene. Antall

elever vil i henhold til prognosen øke med 350 fra 2020 til 2030 og komme opp i ca. 3600 elever i

2040 – omtrent som nivået i 2005.

Hvordan blir utviklingen?

Det er svært vanskelig å konkludere vedr. dette. En konklusjon kan være at kommunens prognose

bør kunne anses som et sannsynlig alternativ dersom Rana lykkes med næringsutviklingen.

Elevtall og skolekapasitet i framtiden

Spørsmålet er hvor stor del skolekapasiteten skal være i framtiden. Det er rimelig sikkert at en kan

klare seg med rundt 3500–3600 skoleplasser de nærmeste 10 årene. Som vi senere skal komme

tilbake til, vil kommunen kunne redusere driftsutgiftene relativt mye dersom man reduserer

kapasiteten. Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny

skolekapasitet. Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet ”gjenoppstår” på en slik måte at

det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi,

2000

2200

2400

2600

2800

3000

3200

3400

3600

3800

5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Årstall fratrukket 2000. Tall pr. 1 januar

Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt

SSBs framskriving

Kommunens prognose, bef stat fram til 2014

SSB bef stat. Fra 2016. antall barn pr. 1.1. 2015 uten flytting

R8927

24

størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene. Dette er vanskelige og viktige

avveiningsspørsmål.

Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det

er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for

kommunen å opprettholde strukturen fram til da. Viktig å følge utviklingen nøye og ha en strategi

som gjør tilpasninger underveis mulig.

Fordi vi blant annet beregner virkningene av endret skolestruktur på basis av elever/befolkning pr.

krets uten flytting er dette siste tema i dette kapittelet.

Elever/barn pr. krets uten flytting

I neste tabell vises befolkningen i førskolealder og antall skolebarn fordelt pr. skolekrets. Her framgår

også forskjellen mellom antall elever høsten 2014 (GSI pr. 1. oktober), og antall innbyggere i alderen

6-15 år i henhold til befolkningsstatistikken 1. januar 2015. Vi ser at Rana har omtrent like mange

barn i skolen som antall innbyggere folkeregisterregistrert (SSB) i aktuell alder.

Tabell 2-9 Befolkning/skolebarn pr. krets

I neste tabell 2.10 viser vi en framskriving basert på barn pr. skolekrets (dvs. forrige tabell) som bor

i kommunen i dag17

.

Her har vi også beregnet antall klasser ut fra de gamle klassedelingsreglene. Dette innebærer blant

annet at en klasse med elever fra et årstrinn skal ha maks 28 elever på barnetrinnet og 30 på

ungdomstrinnet og at en klasse med to årstrinn skal ha maks 24 elever. I disse beregningene er

det ikke tatt hensyn til andre ting, som for eksempel hørselshemming og små klasserom.

17

Pr. 1.10. 2014 var det 19 elever ved den private skolen i Grønnfjelldal. Når vi lager prognoser og ser på kapasiteten

inngår elevene der i Storforshei krets. Bakgrunnen for det er at kommunen bør ha kapasitetsmessig beredskap til å gi

elevene tilbud ut fra den skolestrukturen en vedtar.

Alteren Båsmo

Dalsgre

nda Gruben

Haukne

s Lyngheim

Selfor

s

Skon

seng

Storfo

rshei

Utska

rpen

Yttere

n

Grønfj

elldal

Mo Mo U Totalt

0 år 4 27 5 52 20 60 18 14 17 4 27 248 248

1 år 7 38 5 56 24 53 20 21 20 6 18 268 268

2 år 8 28 6 66 28 51 25 20 18 5 30 285 285

3 år 9 37 8 55 26 51 23 19 20 11 29 288 288

4 år 6 44 10 63 29 50 20 14 23 8 39 306 306

5 år 8 33 11 77 30 58 33 12 22 6 38 328 328

1.klasse 9 43 6 73 31 48 24 15 7 10 27 3 296 298

2.klasse 10 44 8 55 36 56 30 12 7 8 37 1 304 312

3.klasse 9 41 10 61 30 49 25 14 15 7 33 3 297 295

4.klasse 5 41 5 71 34 45 27 15 7 9 34 3 296 299

5.klasse 10 35 11 58 40 53 23 11 8 9 33 5 296 299

6.klasse 8 39 5 76 31 59 36 12 13 5 32 2 318 318

7.klasse 8 43 8 64 30 46 30 11 11 12 33 2 298 301

8.klasse 52 59 66 22 11 83 293 288

9.klasse 57 63 64 29 7 105 325 330

10.klasse 57 66 62 23 12 117 337 335

Sum 8-10 kl 0 166 0 188 0 0 192 0 30 0 955 953

Sum 1-10 kl 59 452 53 646 232 356 387 90 142 90 229 19 305 3060 3075

SSB 1.1

2015.Født/ skole

Befolkning/ Skolebarn pr krets

Ele

ver

pr

skole

Befo

lknin

gssta

t

per

kre

ts 1

.1.

2015 (

0-5

år)


25

Tabell 2-10 Antall elever pr. skole. Framskriving basert på hvem som går på skolen i dag og hvilke

førskolebarn som bor i hver skolekrets.

0-alt2014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Alteren 59 59 57 56 59 57 85 4 4 4 4 4 4

Båsmo 286 276 281 283 270 267 395 14 14 14 14 13 13

Dalsgrenda 53 56 61 58 59 54 129 4 4 4 4 4 4

Gruben 458 471 458 455 450 445 651 20 20 20 19 19 18

Hauknes 232 232 230 216 210 204 442 14 14 14 13 12 11

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 195 198 182 182 180 175 280 10 10 9 9 9 9

Skonseng 90 91 93 101 106 113 140 6 6 7 7 7 7

Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12

Båsmo u 166 160 150 143 138 141 245 6 6 6 6 6 6

Gruben u 188 186 199 198 205 190 250 8 8 8 8 8 8

Mo u 305 272 262 283 283 277 416 11 10 10 11 11 10

Selfors u 192 193 197 187 185 175 225 9 9 9 8 8 7

Storforshei b og u 142 152 158 167 178 187 323 7 8 8 8 9 9

Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4737 147 148 147 145 144 139

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 108 110 109 107 106 103

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 39 38 38 38 38 36

KapasitetElever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser

R8927

26

3 Metode og valg av alternativer

3.1 Valg av alternativer Sammenlikninger med andre viser at Ranas skolestruktur og store skolekapasitet er en av

årsakene til kommunens høye utgiftsnivå. Reduksjon av skolenes ramme medfører at dagens

struktur blir svært utfordrende å drive.

Ut fra dagens situasjon og viktige premisser for framtiden, har vi derfor utformet noen alternativer til

dagens struktur, hvorav fem beregnes/ vurderes fullt ut. I tillegg gjøres det en vurdering av annen

variant av to av alternativene i oppsummeringen.

Best mulig kvalitet for pengene viktig. Gjennomgang av forskning og utredningsarbeid vedrørende

forhold mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet/trivsel, indikerer at en bør bygge store skoler

før en trekker inn forhold som avstand, eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) og

nærmiljø.

Nærmiljø, skolevei (først og fremst avstand i tid, men også mulighet for å gå og sykle) og

eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) er viktig – også ved valg av alternativer

3.1.1 Beskrivelse av de ulike alternativene

Beskrivelse av de ulike alternativene er gjort på de neste sidene

Først en beskrivelse av de konkrete forutsatte endringene i forhold til alternativ 0. Deretter angis en

prognose for antall elever i henhold til kommunens prognose for dette alternativet. Dette er først og

fremst et grunnlag for å gjøre en vurdering av behov for nødvendig utbygging av kapasitet. Vi gjør

oppmerksom på at tallene for 2014 er basert på SSBs befolkningssatstikk og ikke antall elever. Her

vil det derfor være avvik.

Deretter følger en beregnet marginal endring i forhold til alternativ 018

når det gjelder:

• Investeringer.

• Areal til skolebygg (inkl. utgifter til drift og vedlikehold). Vi har tidligere sett at gjennomsnittlig

utgift pr. m2 var drøyt kr 600 i 2014. Vi har brukt kr 600 pr. m

2 for å beregne netto endringer.

• Antall elever som må skysses (både flere og de som må skysses lengere) med utgifter. Dette

er beregnet at fra dagens elevtall og antall som får skyss. Det er også angitt avstander mellom

nåværende og ny skole.

3.1.2 Alternativ 1.

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned.

Dette gir følgende struktur:

• Ni barneskoler. Alteren, Båsmo, Ytteren, Selfors, Lyngheim, Hauknes, Dalsgrenda, Gruben og

Skonseng

• Tre ungdomsskoler

• Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Alteren, Båsmo, Selfors og Ytteren

• Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim

18

Alternativ 0 er dagens struktur der rammen er redusert med skoleavdelingens innsparingskrav på 27 millioner i

kommende 4-års periode. Nærmere begrunnelse kommer vi tilbake til senere.


27

• Gruben ungdomsskole for elever fra barneskolen på Gruben

• To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen

Tabell 3-1 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alternativ 1

Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med 360 elever.

3.1.3 Alternativ 2.

Alteren og Dalsgrenda skole legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U

og Selfors U legges ned.


• Syv barneskoler. Båsmo (Omfatter Båsmo og Alteren krets), Ytteren, Selfors, Lyngheim,

Hauknes (Omfatter Dalsgrenda og Hauknes krets), Gruben og Skonseng


• Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Båsmo, Selfors og Ytteren

• Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes og Lyngheim


• To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen


Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040

Kapasite

t uten

utvidelse

Kap

utvidelse

Alteren 53 53 49 50 53 54 53 53 54 55 55 85

Båsmo B 282 275 282 285 279 278 274 283 295 299 300 395

Dalsgrenda 52 52 57 52 51 50 50 48 49 48 49 129

Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 651

Hauknes 224 223 218 205 202 197 195 203 215 217 217 442

Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576

Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 280

Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 140

Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 400

Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 250

Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 416

Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 323

Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180

Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 360

Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 4267 360

Antall elever - kommuens prognose

alternativ 1

R8927

28

Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med 360 elever.

3.1.4 Alternativ 3.

Alteren, Dalsgrenda og Skonseng19

skole legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren

bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned.


• Seks barneskoler. Båsmo (Omfatter Båsmo og Alteren krets), Ytteren, Selfors(Omfatter

Selfors og deler av Skonseng krets), Lyngheim, Hauknes (Omfatter Dalsgrenda og Hauknes

krets),\ og Gruben (Omfatter Gruben og deler av Skonseng krets)


• Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Båsmo og Ytteren

• Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes, Selfors og Lyngheim


• To kombinerte skoler. Storforshei (også fra deler av Skonseng krets) og Utskarpen

Tabell 3-3 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alt. 3

19

I alternativ 3,4 og 5 har vi beregningsmessig forutsatt; Storforshei 60 %, Selfors 30 %, Gruben 10 %

Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040

Kapasite

t uten

utvidelse

Kap

utvidelse

Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 336 350 354 355 395

Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 651

Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442

Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576

Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 280

Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 140

Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 400

Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 250

Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 416


Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180

Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 360

Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 4053 360


alternativ 2


29

Behov for følgende kapasitetsmessige utbygginger:

• Planlagt bygging av ny ungdomsskole på Ytteren med en kapasitet på 270 elever. (Mindre enn

planlagt)

• I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole (90 elever) om

drøyt 10 år

3.1.5 Alternativ 4.

Alteren, Dalsgrenda, Ytteren20

og Skonseng legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren

bygges. Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned.

Fem barneskoler

Båsmo21

(Omfatter Båsmo, Alteren og deler av Yttern krets), Selfors (Omfatter Selfors,

deler av Yttern og Skonseng krets), Lyngheim, Hauknes (Omfatter Dalsgrenda + Hauknes

krets), og Gruben (Omfatter Gruben og deler av Skonseng krets)

To ungdomsskoler

Ytteren (ny planlagt). Ungdomsskole for elever fra barneskolene Båsmo og Selfors

En utvidet Mo ungdomsskole22

. Ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes,

Gruben og Lyngheim

To kombinerte skoler: Storforshei (Omfatter Storforshei og deler av Skonseng krets) og Utskarpen.

20 I alternativ 4 og 5 har vi beregningsmessig forutsatt; Selfors 20 %, Båsmo 80 % 21 Båsmo U tas i bruk som barneskole i alternativ 4 og 5 22 Dette er variant A. En variant B, med ny Gruben U tas opp i oppsummeringen.

Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2025 2029 2030 2035 2040

Kapasite

t uten

utvidelse

Kap

utvidelse

Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 325 336 348 350 354 355 395

Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 534 571 604 609 618 620 651

Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 246 251 263 264 266 266 442

Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 449 496 521 524 530 529 576

Selfors B 221 227 215 224 227 227 227 233 249 259 260 263 263 280

Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 205 200 214 215 216 216 400

Gruben u 192 190 198 202 216 204 203 209 217 244 246 257 261 250

Mo u 390 371 379 408 403 393 405 412 401 446 448 464 468 416 90

Storforshei b og u 209 217 226 236 241 245 249 258 272 280 283 289 291 323

Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 69 68 70 70 69 69 180

Yttern U (NY) 284 273 262 247 241 240 253 249 249 251 254 263 266 270

Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3189 3312 3500 3523 3589 3605 3913 360

Antall elever - kommuens prognose alternativ 3

R8927

30



• Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med en kapasitet på 360 elever blir

for knapp etter 2030 i henhold til prognosene. Da vil det bli nødvendig med en utvidelse av en

parallell til (til 450 elever)

• I henhold til prognosene vil det bli behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 220

elevplasser. Halvparten før iverksettelse og resten om drøyt 10 år

3.1.6 Alternativ 5.

Utskarpen, Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på

Ytteren bygges. Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned. Storforshei gjøres om

til en ren barneskole.

Seks barneskoler

Båsmo (Omfatter Båsmo, Alteren og deler av Yttern krets), Selfors (Omfattes Selfors, deler

av Yttern og Skonseng krets), Lyngheim, Hauknes (Omfatter Dalsgrenda + Hauknes krets),

Gruben (Omfatter Gruben og deler av Skonseng krets) og Storforshei (Omfatter Storforshei

og deler av Skonseng krets)

To ungdomsskoler

Yttern (ny planlagt). Ungdomsskole for elever fra barneskolene Båsmo og Selfors

En utvidet Mo ungdomsskole23

. Ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes,

Gruben, Lyngheim og Storforshei.

23 Dette er variant A. En variant B, med ny Gruben U tas opp i oppsummeringen.

Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040

Kapasite

t uten

utvidelse

Kap

utvidelse

Båsmo B 509 501 508 510 503 496 485 496 521 527 528 640

Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 651

Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442

Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576

Selfors B 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 280

Mo u 510 484 488 519 529 512 510 530 591 615 622 416 220


Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180

Yttern U (NY) 355 350 350 339 331 324 350 338 357 370 373 450

Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 3508 670


alternativ 4


31



• Den nye ungdomsskolen på Ytteren må bygges med en kapasitet på 450 elever

• I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 270

elevplasser. Ca. 150 før iverksettelse og resten om ca. 15 år

3.1.7 Endringer av areal, investeringer og utgifter til drift av skolebygg

Endring av investeringer

Tabell 2-5 anga investeringsbehov for at skoleanleggene skal komme opp på en akseptabel

standard med dagens struktur.

Tidligere i dette avsnittet har vi gjort en vurdering av behovet for kapasitetsmessig utvidelse av de

ulike anleggene som inngår i de ulike alternativene. Utvidelsene er omregnet til investeringsbeløp

basert på samme forutsetninger som for nye anlegg som må bygges med dagens struktur.

Hvor mye mer eller mindre investeringer enn må gjøre i de ulike strukturalternativene i forhold til

dagens struktur framstår som differensen mellom:

Hvilke investeringer en må gjøre hvis en fortsetter med dagenes struktur, men slipper å gjøre24

med det aktuelle alternativet

Hvilke kapasitetsmessige utvidelser en må gjøre i det aktuelle alternativet pga. endring av

strukturen

Tallene framgår av neste tabell. Merk følgende;

Når vi sammenlikner alternativene i forhold til hverandre tar vi ikke hensyn til investerings-

tidspunktene. Det kan likevel være viktig for å vurdere økonomien. Det kommer vi tilbake til.

Vi bruker gjerne brutto investeringsutgifter. Siden kommunen får refusjon har vi brukt tall eks.

MVA i de videre regnestykkene.

24 I alternativ 5 vil en ikke klare seg bare med den nyoppussede barneskoledelen på Storforshei. En er derfor nødt til å

pusse opp deler av ungdomsskolearealet. Vi har beregningsmessig forutsatt at en slipper 2/3 av oppgraderingen i 0-

alternativet ved valg av alternativ 5.

Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040

Kapasite

t uten

utvidelse

Kap

utvidelse

Båsmo B 575 560 565 568 556 543 533 542 569 574 575 640

Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 651

Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442

Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576

Selfors B 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 280

Mo u 551 519 522 556 561 547 541 578 637 663 671 416 270

Storforshei b 145 154 163 169 177 177 185 193 203 205 206 323

Yttern U (NY) 407 407 406 393 387 382 406 392 413 427 431 450

Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 3328 720


alternativ 5

R8927

32

Tabell 3-6 Netto endring i investeringer i forhold til 0-alternativet, millioner kroner.

Fra tabellen ser vi at det bare er i alternativ 2 og 3 at netto investeringsbeløp avviker mye i forhold

til alternativ 0.

Det er også verdt å merke seg at deler av behovet for kapasitetsutvidelse framover i alternativ 4 og

5 skyldes en forventet økning av ungdomsskoleelever om ca. 10 år. Framtidens utvikling vil avgjøre

om det blir slik, jfr. vår tidligere vurdering av om at kommunens prognose (som er grunnlaget) bør

kunne anses som et sannsynlig alternativ dersom Rana lykkes med næringsutviklingen.

Endring av utgifter til drifts og vedlikehold av skoleareal.

Tabell 2-6 viste blant annet areal og utgiftsnivå pr. m2 til drift og vedlikehold. På tilsvarende måte

som for investeringer viser vi i neste tabell:

Hvor mye areal en slipper å drifte og vedlikeholde med det aktuelle alternativet i forhold til

alternativ 025

.

Hvor mye mer areal en må drifte pga. kapasitetsmessige utvidelser i det aktuelle alternativet

pga. endring av strukturen

Når det gjelder utgifter pr. m2 var det forskjell mellom skolene i 2014. Det vil imidlertid svinge. Vi

har brukt kr 600 pr. m2 for alle skolene. Dette er i underkant av kommunens gjennomsnitt for 2014

på kr 611.

25 Merk at dette er det samme som i dag. 0-alternativet forutsetter blant annet utbygging av mer arealeffektive

ungdomsskoler til erstatning for dagens ungdomsskoler på Gruben og Selfors.

Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5

Alteren -34,0 -34,0 -34,0 -34,0

Dalsgrenda -30,0 -30,0 -30,0 -30,0

Skonseng -0,2 -0,2 -0,2

Ytteren -42,0 -42,0

Båsmo u -71,0 -71,0 -71,0

Gruben u -125,0 -125,0

Selfors u -117,0 -117,0 -117,0 -117,0 -117,0

Storforshei b og u -40,8

Utskarpen b og u 0,0

Sum en ikke behøver å bygge ut -188,0 -252,0 -252,2 -348,2 -389,0

Yttern U 186,0 186,0 141,8 236,3 236,3

Mo 47,3 115,5 141,8

Sum nybygg eller påbygg 186,0 186,0 189,0 351,8 378,0

Netto endring ink l MVA -2,0 -66,0 -63,2 3,6 -11,0

Netto endring eksk l mva -1,7 -55,0 -52,7 3,0 -9,2

Netto endring i investeringer i forhold til 0-alternativet. Millioner kroner


33

Tabell 3-7 Netto endring i areal (med medfølgende beregnede endringer i driftsutgifter) i forhold til 0-

alternativet.

3.1.8 Endringer skyss og avstand

Tabell 2-8 viste antall elever med og uten skyss inneværende skoleår.

På basis av beskrivelsen av alternativene har ansette i skoleavdelingen gjort en vurdering av

endring av andel som skysses26

. Dette er gjort i forhold til i dag. Endringene i form av hvor mange

nye elever som må skysses og hvor mange som i dag skysses som vil få lengere skyss, fram-

kommer av neste tabell.

Merk at vi tar utgangspunkt i hvilken skole elevene går på i dag. I all hovedsak ser vi at dette vil

føre til en økning. Det er imidlertid unntak; det vil trolig være færre av ungdomsskoleelevene som i

dag går på Selfors ungdomsskole som vil ha behov for skyss med ungdomsskole på Ytteren.

Tabell 3-8 Netto endring av antall elever med skyss i forhold til 0-alternativet. Er gjort med utgangspunkt i

elevtall inneværende skoleår

Kommunen betaler bussbillett som kommunal egenandel. Den er avhengig av avstand (antall

soner). Taksten er som følger.

26 Merk at vurderingen er gjort uten at nye kretsgrenser er klart definert (gjelder Skonseng og Ytteren i noen alternativer).


Alteren -890 -890 -890 -890

Dalsgrenda -2 064 -2 064 -2 064 -2 064

Skonseng -1 825 -1 825 -1 825

Ytteren -3 472 -3 472

Båsmo u -3 262 -3 262 -3 262

Gruben u -3 375 -3 375

Selfors u -3 100 -3 100 -3 100 -3 100 -3 100

Storforshei b og u

Utskarpen b og u -3 272

Sum redukson -6 362 -9 316 -11 141 -14 726 -17 998

Yttern U 4 860 4 860 4 050 6 750 6 750

Mo 1 350 3 300 4 050

Sum nytt areal 4 860 4 860 5 400 10 050 10 800

Netto endring bruttoareal -1 502 -4 456 -5 741 -4 676 -7 198

Endring i tusen kroner -901 -2 674 -3 445 -2 806 -4 319

Netto endirng i årlige utgifter til årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter av skolebygg. Kr 600 pr. m2

Endring i brutto areal til skolelokaler i forhold til 0-alterativet

Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5

Alteren skole 0 34 34 34 34 0 25 25 25 25

Båsmo ungdomsskole 35 35 35 35 35 8 8 8 8 8

Dalsgrenda skole 0 18 18 18 18 0 35 35 35 35

Gruben ungdomsskole 0 0 0 33 33 0 0 0 75 75

Selfors ungdomsskole 0 0 0 0 0 -15 -15 -15 -15 -15

Skonseng skole 0 0 71 71 71 0 0 19 19 19

Storforshei barne- og ungdomsskole 0 0 0 0 74 0 0 0 0 25

Utskarpen barne- og ungdomsskole 0 0 0 0 55 0 0 0 0 35

Ytteren skole 0 0 0 3 3 0 0 0 31 31

Rana 35 87 158 194 323 -7 53 72 178 238

Nye med skyssAntall elever som må skysses lengere

1 sone 2 soner 3 soner 4 soner 5 soner

Pr elev hver vei 20 24 34 44 54

Pr år 7600 9120 12920 16720 20520

R8927

34

Avstand mellom skolene er viktig både når det gjelder skyss. Dette er vist i neste tabell.

Tabell 3-9 Avstand fra nåværende til ny skole ved endring av skolestruktur (kilde: Google Map)

Dette er brukt som grunnlag for å angi hvor mye lengere tid med buss elevene vil få med bytte til

nytt skolested. Da en buss vil bruke noe lengre tid på strekningen grunnet mange stopp samt at

den nok vil holde noe lavere fart enn en bil på en del av veiene, er det lagt til noen minutter. Hvor

mye lengere kjøretid for den enkelte elev det faktisk blir, vil avhenge av hvor eleven bor i forhold til

avreiseskolen.

Vi har kartlagt hva man må betale (antall soner) hvis man skulle ta buss fra nåværende til ny skole.

Den kostnaden er det lagt til grunn for elevene som ikke har skyss i dag, men som vil ha krav på

skyss med endret skolestruktur. For eksempel kr 16 720 for elever fra Utskarpen i alternativ 5.

Dette framgår av neste tabell.

Tabell 3-10 Antall soner til ny aktuell skole. Forutsatt kostand pr. elev.

For elever som har skyss i dag men får lengere skyss, har vi forutsatt at kommunen må betale

skyss mellom ny og gammel skole – fratrukket takst for sone 1. For eksempel kr 9 120 for elever

fra Utskarpen i alternativ 5.

På bakgrunn av disse forutsetningene har vi beregnet endring i kommunens utgifter til skoleskyss.

Det framkommer av neste tabell.

Nåværend skole Ny skole Aktuelt alternativKilometer Minutter Gj snitts fart

Alteren skole Båsmo barneskole 2,3,4,5 5,8 6 53

Dalsgrenda skole Hauknes skole 2,3,4,5 7,5 8 56

Skonseng skole Storforshei barne- og ungdomsskole3,4,5 14 12 69

Skonseng skole Selfors barneskole 3,4,5 11 11 60

Skonseng skole Gruben barneskole 3,4,5 16,8 20 50

Utskarpen barne- og ungdomsskoleBåsmo b/u skole 5 30,1 26 67

Storforshei barne- og ungdomsskoleNye Ytteren u-skole 5 27,1 24 66

Avstand og kjøretid fra nåværende skole til skole i ny struktur; Kilde: Google map

Alteren skole 9120 1520 2

Båsmo ungdomsskole 7600 0 1

Dalsgrenda skole 9120 1520 2

Gruben ungdomsskole 7600 0 1

Selfors ungdomsskole 7600 0 1

Skonseng skole 9120 1520 2

Storforshei barne- og ungdomsskole 12920 5320 3

Utskarpen barne- og ungdomsskole 16720 9120 4

Ytteren skole 7600 0 1

Kostnad pr elev ny

elev med skyss

Kostnad pr elev

lengere skyss

Antall soner til ny

skole


35

Tabell 3-11 Antall elever, kommunens utgifter (kr 1 000) og kommunes utgifter pr. elev (kroner). Netto endring

i forhold til i dag (alternativ 0). Fordelt mellom nye med skyss og elever som vil lengere skyss.

3.2 Metodisk tilnærming Skolestrukturendringer gir både økonomiske og ulike kvalitative endringer. Erfaring tilsier at en

strukturdebatt preges av en miks av disse ulike argumentene.

Vi har derfor valgt en tilnærming der alle strukturalternativene likestilles økonomisk (for kommunen)

og vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. Her ligger også i realiteten

økonomiske virkninger for andre – først og fremst elever med foreldre, men også f.eks.

fylkeskommunen og staten.

De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur med redusert ressurs-

ramme. (0-alternativet).

Med kommunens behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til

dette prioriterte området slik det legges opp til i økonomiplanen. Dette innebærer en reduksjon på

27 millioner kr, beregnet ut fra nivået inneværende skoleår. I økonomiplanen er det lagt opp til

rammereduksjonen for skoleavdelingen skal gjøres over flere år. I beregningene illustrerer vi

hvordan effekten hadde blitt om hele effekten hadde blitt tatt ut umiddelbart.

For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser –

nøkkelressursen. Neste figur viser forskjellene mellom dagens struktur og 0-alternativet, der

rammen er redusert med 27 millioner som tilsvarer 43,3 pedagogårsverk.


Lengere skyss 35 87 158 194 323

Nye med skyss -7 53 72 178 238

Lengere skyss 0 79 187 187 1082

Nye med skyss -54 494 667 1473 2381

Totalt -54 573 854 1660 3464

Lengere skyss 0 909 1183 964 3351

Nye med skyss 7600 9323 9269 8274 10004

Netto endring i forhold til alt 0

Elever

Utgift pr elev

(kr)

Utgifter

(1000 kr)

totalt

Skyss

R8927

36

Figur 3.1 Antall pedagogårsverk til ulike formål. Dagens struktur uten reduksjon sammenliknet med

alternativ 0.

Vi har tidligere gjengitt rektorkollegiets vurdering av hvilke effekter dette vil ha for muligheten for å

kunne opprette et godt tilbud. Vår konklusjon er at dette vil gi et svært dårlig grunnlag for å kunne

gi et godt tilbud, godt tilpasset den enkelte elev.

3.2.1 Likestilling økonomisk.

Strukturendringer gir reduserte gruppeavhengige ressurser27

, reduserte administrasjonsressurser,

økte skysskostnader, reduserte DV-kostnader28

og endring i investeringsutgifter.

For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser:

nøkkelressursen vi tidligere har beskrevet. Det er også viktig at kravet til bygningsmessig standard

etc. er det samme i alle alternativene. Derfor har vi som tidligere nevnt forutsatt ombygging/

modernisering av skolebygg opp til akseptabel standard i 0-alternativet.

Netto kostnader for skyss-, FDV- og investeringskostnader som veksles inn i pedagogårsverk, gjør

at det er ulik mengde årsverk som inngår i de ulike alternativene.

Et pedagogårsverk koster i gjennomsnitt kr 630 000 pr. år. Andre sentrale økonomiske

forutsetninger som ikke er angitt tidligere i dette kapittelet er lagt til vedlegg 7.

3.2.2 Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene

Strukturalternativene er som sagt gjort sammenliknbare økonomisk.

Dette innebærer at vi kan gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke strukturalternativ som er best.

Dette er gjort ut fra følgende kriterier:

27 Som følge av et redusert antall klasser, økt mulighet for bruk av ressurser i spesialundervisning

mv. 28 Utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler

Dagens struktur uten reduksjon Alt 0

Flerspråklige elever 16,1 16,1

Spesialundervisning 74,4 74,4

Styrking 69,9 26,6

Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3

Minimum etter regelverket 184,6 184,6

0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0

400,0

Alternativ

Antall lærerårsverk i grunnskolen


37

• Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, spesielt for muligheten til å

få til god kvalitet i undervisningen. Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen

er

• Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen

• Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. Akseptabel reiseavstand er nærmere

utdypet i eget avsnitt

• Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. Hvis dette f.eks. betyr

bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere

tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre

skoler

• Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet. Er utdypet i eget avsnitt

• Størrelse på fagmiljø

• Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging

• Mulighet for å få tilfredsstillende uteareal

Akseptabel reisetid

Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av

grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i

nært samarbeid med kommunen.

I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så

kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk

forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til

koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet

om hva som er akseptabel reisetid, avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken

opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid29

.

Dette er et viktig tema i høringsprosessen

Skolens betydning for lokalsamfunnet

Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte ved at

skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet. Dels indirekte ved ulike

typer ringvirkninger som f.eks. at:

• Fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med

bl.a. økt behov for skyssing, økt tidsklemme for foreldre og en redusert mulighet for å få

oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat

• Lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale

m.m.

• Lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området

Vi nøyer oss med denne generelle beskrivelsen og vil bar angi hvilke og hvor mange lokalsamfunn

som mister skolen sin.

29Akseptabel reisetid er den totale tiden underveis, dvs. summen av reisetid + gangtid + ventetid én vei.

R8927

38

Hvor omfattende virkningene blir, avhenger blant annet av reelle forhold, innstilling og evnen til å

sette inn avbøtende tiltak.

Dette er et viktig tema i høringsprosessen.


39

4 Vurdering av de ulike alternativene

4.1 Alternativ 1.

Endringer i forhold til alternativ 0

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned.

Ytteren ungdomsskole tar imot for elever fra barneskolene Båsmo, Selfors og Ytteren.

Drifts – og vedlikeholdsutgiftene reduseres med ca. 0,9 millioner kroner fordi arealet som tas ut av

bruk er drøyt 1500 m2 større brutto enn det som skal bygges

Investeringene i dette alternativet blir 1,7 millioner kroner (eks MVA) mindre enn i 0-alternativet.

7 færre blir skysset, 35 blir skysset lengere.

I tabellen nedenfor viser antall elever og klasser pr. år for dette alternativet. Det danner grunnlaget

for vurderingene nedenfor.

Tabell 4-1 Elever og klasser pr. skole. Alternativ 1.

Alternativ 1 gir en reduksjon med 1 skole og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende

skoleår ville dette ført til en reduksjon med to klasser. Det varierer noe over tid (fra en til tre), men

ligger i gjennomsnitt på ca. 2 klasser, som er lagt til grunn for beregningene.

I neste tabell er endringene i skyss-, drifts og vedlikehold-, og årlige investeringsutgifter «vekslet

inn» i pedagogsårsverk.

Alt 12014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Alteren 59 59 57 56 59 57 85 4 4 4 4 4 4

Båsmo 286 276 281 283 270 267 395 14 14 14 14 13 13

Dalsgrenda 53 56 61 58 59 54 129 4 4 4 4 4 4

Gruben 458 471 458 455 450 445 651 20 20 20 19 19 18

Hauknes 232 232 230 216 210 204 442 14 14 14 13 12 11

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 195 198 182 182 180 175 280 10 10 9 9 9 9

Skonseng 90 91 93 101 106 113 140 6 6 7 7 7 7

Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12

Gruben u 188 186 199 198 205 190 250 8 8 8 8 8 8

Mo u 305 272 262 283 283 277 416 11 10 10 11 11 10


Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6

Yttern U (NY) 358 353 347 330 323 316 360 13 13 12 12 12 12

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4627 145 146 144 143 142 138

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 108 110 109 107 106 103

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 37 36 35 36 36 35

Elever i skolen totalt (startsår skoleår)Kapasitet

Beregnet antall klasser

R8927

40

Tabell 4-2 Årlig endring av kostnader i forhold til alternativ 0, viktige forutsetninger og omregning til

pedagogårsverk.

Antall pedagogårsverk sammenliknet med dagens struktur – alternativ 0

Ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer, adm. ressurs og større muligheter for

tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer bli redusert. Dette fører til at

ressurser til styrking totalt øker med 4,5 årsverk

Reduserte endrede kostnader til DV, skyss og investeringskostnader gjør at det er totalt 1,6

årsverk flere enn i Alternativ 0.

Dette gjør at ressurser til styrking totalt øker med 6,1 årsverk slik der framgår av neste figur.

Figur 4.1 Antall pedagogårsverk sammenliknet med alternativ 0.

Investeringene slår ulikt ut budsjettmessig over tid

De totale anslåtte investeringene er ca. 1,7 mill. kroner lavere i Alternativ 1 enn i Alternativ 0.

Omregnet til årlige utgifter utgjør dette drøyt 0,1 mill. kroner, tilsvarende 0,1 pedagogårsverk.

Alt 1

Endring DV kostnader -901

Endring årlige investeringskostnader -72

Økte skysskostnader -54

Totalt -1027

Antall barn som må skysses -7

Antall elever som må skysses lengre 35

Endringer i netto investeringsbehov i

forhold til dagens struktur millioner

kroner -1,7

Endring i pedagogårsverk årsverk 1,6

Årlig endring i

kostnader 1000

kroner i forhold til

Viktige forutsetniger

Alt 0 Alt 1



Styrking 26,6 32,7



0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0

Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt


41

De ulike investeringene kommer imidlertid på ulikt tidspunkt.

• Investeringene knyttet til utbygging av Ytteren U vil komme med en gang i form av en

investering foreløpig anslått til 186 mill. kroner inkl. MVA. Utgjør ca. 6,7 mill. kroner i årlige

utgifter, tilsvarende 10,7 pedagogårsverk

• Investeringene i 0 – alternativet (201 mill. inkl. MVA) vil ikke nødvendigvis gjøres i samme

tempo. Det vil være avhengig av hvor høyt om/utbyggingene vil bli prioritert. Dette utgjør ca.

6,8 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 10,8 pedagogårsverk

Vurdering i forhold til alternativ 0

Kan gjennomføres når utbyggingen av Ytteren U står ferdig. Vil trolig ikke være tilstrekkelig grep for

å føre til stabilitet

Forhold som taler for:

• Ressurser til styrking øker noe (6,1 årsverk)

• Større og mer robust fagmiljø der to skoler blir til en

• Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring med en

ungdomsskole i stedet for to for området Ytteren/Båsmo/Selfors

• Noen færre elever må skysses

Forhold som taler imot:

• Noen av elever som i dag har skyss får lengere skyss

• Endringer for ansatte, elever og foreldre ved de skolene som slås sammen

• Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for de som flytter fra liten til stor skole

• Investeringene må gjøres i forkant av besparelsene

4.2 Alternativ 2.


Alteren og Dalsgrenda barneskoler legges ned Alteren krets inngår i ny utvidet Båsmo krets.

Dalsgrenda inngår i ny utvidet Hauknes krets.

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned. Ytteren

ungdomsskole tar imot for elever fra barneskolene Båsmo, Selfors og Ytteren.

Alteren, Dalsgrenda, Båsmo U og Selfors U tas ut av bruk som skole. Drifts – og vedlikeholds-

utgiftene reduseres med ca. 2,7 millioner kroner, fordi arealet som tas ut av bruk er drøyt 4500 m2

større brutto enn det som skal bygges.

Totalt elevkapasitet reduseres fra 4737 til 4413 elever. Investeringene i dette alternativet blir ca. 55

millioner mindre enn i 0-alternativet.

53 flere blir skysset, 87 blir skysset lengere.



R8927

42


Alternativ 2 gir en reduksjon med 3 skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende

skoleår ville dette ført til en reduksjon med to klasser på ungdomstrinnet og 8 klasser på

barnetrinnet. Det varierer noe over tid (fra en til tre), men ligger i gjennomsnitt på 2 klasser på

ungdoms- og 6,7 på barnetrinnet. Dette gjennomsnittet er lagt til grunn for beregningene.




pedagogårsverk.



tilrettelagt undervisning i grupper vil, pga. strukturelle endringer bli redusert.

Fører til at ressurser til styrking totalt øker med 16,1 årsverk.




Alt 22014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Båsmo 345 335 338 339 329 324 395 14 14 14 14 14 14

Gruben 458 471 458 455 450 445 651 20 20 20 19 19 18

Hauknes 285 288 291 274 269 258 442 14 14 14 14 14 14

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 195 198 182 182 180 175 280 10 10 9 9 9 9

Skonseng 90 91 93 101 106 113 140 6 6 7 7 7 7

Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12

Gruben u 188 186 199 198 205 190 250 8 8 8 8 8 8

Mo u 305 272 262 283 283 277 416 11 10 10 11 11 10


Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6

Yttern U (NY) 358 353 347 330 323 316 360 13 13 12 12 12 12

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4413 137 138 136 136 137 134

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 100 102 101 100 101 99

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 37 36 35 36 36 35



Alt 2



Økte skysskostnader 573

Totalt -4482

Antall barn som må skysses 53




kroner -55,0


Årlig endring i kostnader

1000 kroner i forhold til

alternativ 0



43



De totale anslåtte investeringene er ca. 55 mill. kroner lavere i Alternativ 2 enn i Alternativ 0.

Omregnet til årlige utgifter utgjør dette drøyt 2,4 mill. kroner, tilsvarende 3,8 pedagogårsverk

De ulike investeringene kommer på ulikt tidspunkt.

Investeringene knyttet til utbygging av Ytteren U vil komme med en gang i form av en

investering foreløpig anslått til 186 mill. kroner.(inkl. MVA). Utgjør ca. 6,7 mill. kroner i årlige


Investeringene i 0 – alternativet (252 mill. kroner inkl. MVA) vil ikke nødvendigvis gjøres i

samme tempo. Det vil være avhengig av hvor høyt om/utbyggingene vil bli prioritert. Dette

utgjør ca. 9,1 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 14,4 pedagogårsverk


Kan gjennomføres når utbyggingen av Ytteren U står ferdig. Vil kanskje være tilstrekkelig grep for å

føre til stabilitet.


• Ressurser til styrking øker en god del (23,2 årsverk). Er ca. 20 pedagogårsverk lavere enn med

dagens struktur uten reduksjon

• Større og mer robust fagmiljø der skolene blir større

• Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring på de skolene

som blir større


Alt 0 Alt 2



Styrking 26,6 49,8



0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0


R8927

44

• Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 1,8 % av antall

elever totalt - til 24,7 % med denne modellen.

• Noen av elevene som i dag har skyss får lengere skyss. Noen av disse elevene får svært lang

reisetid. Se utdypning i eget avsnitt.

• Tap av skolen for 2 lokalsamfunn.

• Endringer for ansatte, elever og foreldre ved de skolene som slås sammen

• Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for de som flytter fra liten til stor skole

• Investeringene på ungdomstrinnet må gjøres i forkant av besparelsene

Elever med svært lang reisevei

Elever fra Altmark vil få ca. 10 minutter lengere bussreise til Båsmo enn til Alteren, totalt 1 time og

10 min hver vei. Dette er tid med buss med dagens skyssopplegg. I tillegg kommer gangtid

hjemmefra til buss og ventetid.

4.3 Alternativ 3.


Alteren, Dalsgrenda og Skonseng barneskoler legges ned.

Alteren krets inngår i ny utvidet Båsmo krets. Dalsgrenda inngår i ny utvidet Hauknes krets. I

beregningene har vi forutsatt at 60 % av elevene fra Skonseng går på Storforshei, 30 % på

Selfors og 10 % på Gruben. Nye kretsgrenser vil ikke bli fastsatt før man har valgt struktur-

alternativ.

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Utvidelse på Mo etappevis.

Båsmo U legges ned. Ytteren ungdomsskole tar imot for elever fra barneskolene Båsmo og

Ytteren

Selfors U legges ned. Mo ungdomsskole tar i mot elever fra Selfors barneskole. Mo utvides

når/om kapasiteten blir sprengt. Ut fra prognosene skjer det om ca.10 år

Alteren, Dalsgrenda, Skonseng, Båsmo U og Selfors U tas ut av bruk som skole.

Drifts – og vedlikeholdsutgiftene reduseres med ca. 3,4 millioner kroner, fordi arealet som tas ut av

bruk er drøyt 5700 m2 større brutto enn det som skal bygges. Investeringene i dette alternativet blir

ca. 53 mill. kroner mindre enn i 0-alternativet.

Totalt elevkapasitet reduseres fra 4737 til 4273 elever. 72 flere blir skysset, 158 blir skysset

lengere.




45


Alternativ 3 gir en reduksjon med 4 skoler og fører til reduksjon i antall klasser.

Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med en klasse på ungdomstrinnet og 7 klasser

på barnetrinnet. Det varierer noe over tid, men ligger i gjennomsnitt på 1,8 klasser på ungdoms- og

4 på barnetrinnet. Dette gjennomsnittet er lagt til grunn for beregningene.

I neste tabell er endringene i skyss-, drift og vedlikeholds-, og årlige investeringsutgifter «vekslet



pedagogårsverk.






årsverk flere enn i Alternativ 0


Alt 32014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Båsmo 345 335 338 339 329 324 395 14 14 14 14 14 14

Gruben 467 480 467 465 461 456 651 21 21 21 21 21 21

Hauknes 285 288 291 274 269 258 442 14 14 14 14 14 14

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 222 225 210 212 212 209 280 13 13 12 13 13 12

Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12

Gruben u 188 187 201 201 209 194 250 8 8 8 8 8 8

Mo u 393 362 358 372 369 352 506 14 13 13 14 14 13


Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6

Yttern U (NY) 270 267 258 251 248 253 270 11 10 9 9 9 9

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4273 139 139 137 140 141 139

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 101 103 102 104 105 104

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 38 36 35 36 36 35



Alt 3




Totalt -4871





kroner -52,7


Årlig endring i

kostnader 1000

kroner i forhold til


R8927

46




Omregnet til årlige utgifter utgjør dette drøyt 1,9 mill. kroner, tilsvarende 3 pedagogårsverk


Investeringene knyttet til utbygging av en noe mindre Ytteren U antas å koste ca. 142 mill.

kroner. Utgjør ca. 5,1 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 8,1 pedagogårsverk

Investeringene knyttet til utvidelse av Mo U på 47 mill. kroner er ut fra prognosene forventet å

bli nødvendig om 10 år. Utgjør ca. 2,2 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 3,4

pedagogårsverk

Investeringene i 0 – alternativet (252 mill. kroner inkl. MVA) vil ikke nødvendigvis gjøres i

samme tempo. Det vil være avhengig av hvor høyt om/utbyggingene vil bli prioritert. Dette

utgjør ca. 9,1 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 14,4 pedagogårsverk


Gjennomføring og langsiktig planlegging:

Endring i u-skolestrukturen når utbyggingen av Ytteren U står ferdig. Nedleggelse av

Dalsgrenda, når Hauknes skole er ferdig ombygget. Nedleggelse av Alteren og Skonseng

skole er ikke avhengig av ut- eller ombygging.

Vil kanskje være tilstrekkelig grep for å føre til stabilitet


Ressurser til styrking øker en god del (22,2 årsverk). Er ca. 21 pedagogårsverk lavere enn med


Større og mer robust fagmiljø der skolene blir større

Alt 0 Alt 3



Styrking 26,6 48,8



0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0

400,0



47

Større mulighet for samarbeid på trinnet og å organisere tilpasset opplæring på de skolene

som blir større


Flere elever må skysses fra nærmiljøet. Andelen som skysses øker med ca. 2,8 % av antall


Noen av elevene som i dag har skyss får lengere skyss. Noen av disse elevene får svært lang

reisetid. Se utdypning i eget avsnitt.

Tap av skolen for 3 lokalsamfunn. Elevene fra Skonseng fordeles på 3 ulike skoler.

Endringer for ansatte, elever og foreldre ved de skolene som slås sammen

Større grupper, med mindre nærhet i skolehverdagen for de som flytter fra liten til stor skole



10 min. hver vei.

Elever fra Plurdalen vil få ca. 15 min. lengere bussreise til ny skole enn til Skonseng – totalt 1 time

og 10 min. hver vei.

Dette er tid med buss med dagens skyssopplegg. I tillegg kommer gangtid hjemmefra til buss og

ventetid.

4.4 Alternativ 4.


Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng barneskoler legges ned.

Alteren krets inngår i ny utvidet Båsmo krets. Dalsgrenda inngår i ny utvidet Hauknes krets. I

beregningene har vi forutsatt at 60 % av elevene fra Skonseng går på Storforshei, 30 % på

Selfors og 10 % på Gruben. 80 % av elevene fra Ytteren går på Båsmo, 20 % på Selfors. Nye

kretsgrenser vil ikke bli fastsett før en har valgt strukturalternativ.

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges i to etapper. Utvidelse på Mo etappevis.

Båsmo U, Selfors U og Gruben U legges ned. Ytteren ungdomsskole tar imot for elever fra

barneskolene Båsmo, Ytteren og Selfors. Mo fra Gruben, Hauknes og Lyngheim.

Alteren, Dalsgrenda, Skonseng, Selfors U og Gruben U brukes ikke til skoleformål. Båsmo U tas i

bruk som en del av en større Båsmo B.



ca. 3 millioner høyere enn i 0-alternativet.

Totalt elevkapasitet reduseres fra 4737 til 4188 elever.




R8927

48



Inneværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med 3 klasser på ungdomstrinnet og 12

klasser på barnetrinnet. Det varierer noe over tid, men ligger i gjennomsnitt på 3,3 klasser på

ungdoms- og 8,5 på barnetrinnet. Dette gjennomsnittet er lagt til grunn for beregningene.





pedagogårsverk.








Alt 42014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Båsmo 528 522 531 529 515 498 640 21 21 21 21 21 21

Gruben 467 480 467 465 461 456 651 21 21 21 21 21 21

Hauknes 285 288 291 274 269 258 442 14 14 14 14 14 14

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 268 272 258 260 258 253 280 14 14 14 14 14 14

Mo u 493 459 463 484 492 471 636 18 16 16 17 18 18


Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6

Yttern U (NY) 358 356 354 340 334 328 450 13 13 12 12 12 12

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4178 132 132 131 133 135 136

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 96 98 98 99 100 101

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 36 34 33 34 35 35



Alt 4


Endring årlige investeringskostnader 128


Totalt -1017





kroner 3,0


Årlig endring i

kostnader 1000 kroner

i forhold til alternativ 0



49



De totale anslåtte investeringene er ca. 3 mill. kroner høyere i Alternativ 4 enn i Alternativ 0.

Omregnet til årlige utgifter utgjør dette drøyt 0,1 mill. kroner, tilsvarende 0,2 pedagogårsverk


Investeringene knyttet til utbygging av Ytteren U (større enn det som nå planlegges) antas å

koste ca. 236 mill. kroner inkl. MVA samt første påbygging av Mo U (ca. 60 mill. kroner) på

bygges med en gang. Utgjør ca. 10,5 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 16,8

pedagogårsverk

Investeringene knyttet til ytterligere utvidelse av Mo U på knapt 60 mill. kroner er ut fra

prognosene forventet å bli nødvendig om drøyt ti år. Utgjør ca. 2,2 mill. kroner i årlige utgifter,

tilsvarende 3,4 pedagogårsverk.

Investeringene i 0 – alternativet (352 mill. inkl. MVA) en slipper å gjøre vil ikke nødvendigvis

vært gjennomført i samme tempo. Det vil være avhengig av hvor høyt om/utbyggingene vil bli

prioritert. Utgjør ca. 12,6 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 20 pedagogårsverk



Endring i u-skolestrukturen når utbyggingen av Ytteren U og påbyggingen av Mo står ferdig.

Nedleggelse av Dalsgrenda, når Hauknes skole er ferdig ombygget, Ytteren B når Båsmo U

kan tas i bruk som del av en større barneskole. Nedleggelse av Alteren og Skonseng skole er

ikke avhengig av ut- eller ombygging

Vil trolig være tilstrekkelig grep for å føre til stabilitet


Ressurser til styrking øker en god del (24,8 årsverk). Er 18,4 pedagogårsverk lavere enn med


Alt 0 Alt 4



Styrking 26,6 51,4



0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0


R8927

50

Større og mer robust fagmiljø der skolene blir større


som blir større



elever totalt - til 28,8 % med denne modellen

En del elever som i dag har skyss får lengere skyss. Noen av disse elevene får svært lang

reisetid. Se utdypning eget avsnitt

Tap av skolen for 4 lokalsamfunn. Elevene fra Skonseng fordeles på 3 ulike skoler, fra Ytteren

på 2



Større utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer – spesielt ved ungdomsskolene.



10 min hver vei.

Elever fra Plurdalen vil få ca. 15 min. lengere bussreise til ny skole enn til Skonseng – totalt 1 time

og 10 min hver vei.


ventetid.

4.5 Alternativ 5.


Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng barneskoler samt Utskarpen kombinerte skole legges

ned. Storforshei gjøres om til en ren barneskole

Alteren og Utskarpen krets inngår i ny utvidet Båsmo krets. Dalsgrenda inngår i ny utvidet

Hauknes krets. I beregningene har vi forutsatt at 60 % av elevene fra Skonseng går på

Storforshei, 30% på Selfors og 10% på Gruben. 80 % av elevene fra Ytteren går på Båsmo, 20

% på Selfors. Nye kretsgrenser vil ikke bli fastsett før en har valgt strukturalternativ.

Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Utvidelse på Mo etappevis.

Båsmo U, Selfors U og Gruben U legges ned. Ytteren ungdomsskole tar imot for elever fra

barneskolene Båsmo og Selfors. Mo fra Gruben, Hauknes, Lyngheim og Storforshei.

Alteren, Dalsgrenda, Skonseng, Selfors U, Gruben U, Utskarpen og deler av Storforshei U brukes

ikke til skoleformål. Båsmo U tas i bruk som en del av en større Båsmo B.



ca. 9 millioner mindre enn i 0-alternativet.

Totalt elevkapasitet reduseres fra 4737 til 4188 elever.


51





Alternativ 5 gir en reduksjon med 7 skoler og fører til reduksjon i antall klasser. Inneværende

skoleår ville dette ført til en reduksjon med 4 klasser på ungdomstrinnet og 14 klasser på

barnetrinnet. Det varierer noe over tid, men ligger i gjennomsnitt på 4,8 klasser på ungdoms- og

10,7 på barnetrinnet. Dette gjennomsnittet er lagt til grunn for beregningene.




pedagogårsverk.





Reduserte endrede kostnader til DV, skyss og investeringskostnader gjør at det er totalt 2 årsverk

flere enn i Alternativ 0.


Alt 52014 2015 2016 2017 2018 2019 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Båsmo 588 576 588 588 570 552 640 23 22 23 23 23 23

Gruben 467 480 467 465 461 456 651 21 21 21 21 21 21

Hauknes 285 288 291 274 269 258 442 14 14 14 14 14 14

Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15

Selfors 268 272 258 260 258 253 280 14 14 14 14 14 14

Mo u 567 531 530 547 554 537 686 20 19 19 20 20 19

Storforshei b 122 134 145 162 176 185 323 7 8 9 10 11 12

Yttern U (NY) 388 383 375 356 346 341 450 15 15 14 13 12 12

Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4048 129 129 129 130 130 130

Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 94 95 96 97 98 99

Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 35 34 33 33 32 31



Alt 5




Totalt -1252





kroner -9,2


Årlig endring i

kostnader 1000 kroner i

forhold til alternativ 0


R8927

52




Omregnet til årlige utgifter utgjør dette 0,4 mill. kroner, tilsvarende 0,6 pedagogårsverk


Investeringene knyttet til utbygging av Ytteren U (større enn det som nå planlegges) antas å

koste ca. 236 mill. kroner inkl. MVA. Første påbygging av MO u (ca. 80 mill.) på bygges med

en gang. Utgjør totalt til ca. 11,3 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 18,1 pedagogårsverk

Investeringene knyttet til ytterligere utvidelse av Mo u på drøyt 60 millioner kroner er ut fra

prognosene forventet å bli nødvendig om ca. femten år. Utgjør ca. 2,3 mill. kroner i årlige


Investeringene i 0 – alternativet (389 mill. inkl. MVA) en slipper å gjøre vil ikke nødvendigvis

vært gjennomført i samme tempo. Det vil være avhengig av hvor høyt om/utbyggingene vil bli

prioritert Utgjør ca. 14 mill. kroner i årlige utgifter, tilsvarende 22,3 pedagogårsverk



Endring i u-skolestrukturen når utbyggingen av Ytteren U og påbyggingen av Mo står ferdig

Nedleggelse av Dalsgrenda, når Hauknes skole er ferdig ombygget, Ytteren B og Utskarpen B

når Båsmo U kan tas i bruk som del av en større barneskole. Nedleggelse av Alteren og

Skonseng skole er ikke avhengig av ut- eller ombygging.

Vil være tilstrekkelig grep for å føre til stabilitet


Ressurser til styrking øker relativt mye (32,6 årsverk). Er 10,7 pedagogårsverk lavere enn med

dagens struktur uten reduksjon.

Alt 0 Alt 5



Styrking 26,6 59,2



0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0



53

Større og mer robust fagmiljø ved de fleste skoler


som blir større




Mange elever som i dag har skyss får lengere skyss. Noen av disse elevene får svært lang

reisetid. Se utdypning eget avsnitt

Tap av skolen for 5 lokalsamfunn. Elevene fra Skonseng fordeles på 3 ulike skoler, fra Ytteren

på 2



Større utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer – spesielt ved ungdomsskolene.


Elever fra Altmark vil få ca. 10 minutter lengere bussreise til Båsmo enn til Alteren, totalt 1 time

og 10 min hver vei

Elever fra Plurdalen vil få ca. 15 min. lengere bussreise til ny skole enn til Skonseng – totalt 1

time og 10 min hver vei

Elever fra Nord-Sjona (elever som bor lengst vest) vil få 45 min lengere bussreise til ny skole

på Båsmo - totalt 1 time og 45 min hver vei

Elever (bare på u-trinnet) fra Hjartåsen vil få ca. 30 min lengere bussreise til ny skole på

Ytteren U - totalt 1 time og 30 min hver vei


ventetid.

4.6 Oppsummering, råd og anbefaling

4.6.1 Sammenlikning mellom de ulike alternativene

Så langt har vi redegjort for alternativene relativt detaljert. Sammenligningen innskrenker seg til å

se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen - fordelt etter formål for skolene samlet - vil

variere i de ulike alternativene.

Før vi ser på resultatene, viser vi på neste side hvordan strukturalternativene gir ulike klasser og

antall skoler i skoleåret 2014-15.

R8927

54

Tabell 4-11 Antall skoler og klasser, gjennomsnittlig klasse- og skolestørrelser.

Skoleåret 2014/15.

I neste figur ser vi at det er ulikt antall årsverk til styrking i de ulike alternativene

Vi ser at alternativ 5, som har flest årsverk til styrking og dermed kommer best ut økonomisk, har

59,2 årsverk til formålet. Det er 32,5 årsverk flere enn alternativ 0, men knapt 11 årsverk mindre enn

dagens struktur uten reduksjon.

Antall skoler B -trinn U -trinn SkolerGj snitt lig

skolestørrelse

Alt 0 11 6 15 203

Alt 1 11 5 14 217

Alt 2 9 5 12 253

Alt 3 8 5 11 276

Alt 4 7 4 9 338

Alt 5 6 2 8 380

Antall klasser B -trinn U -trinn Sum

Alt 0 108 39 147

Alt 1 108 37 145

Alt 2 100 37 137

Alt 3 101 38 139

Alt 4 96 36 132

Alt 5 94 35 129

Gj snittlig klasse

størrelseB -trinn U -trinn Sum

Alt 0 19,3 24,5 20,7

Alt 1 19,3 25,8 21,0

Alt 2 20,9 25,8 22,2

Alt 3 20,7 25,1 21,9

Alt 4 21,7 26,5 23,0

Alt 5 22,2 27,3 23,6


55

Figur 4.6 Antall pedagogårsverk. Ulike alternativ.

Fra figuren ser vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det

er forskjell i netto kostnader til skyss- og FDV mellom de ulike alternativene, forskjeller som er

"vekslet inn" i pedagogårsverk til kr 630 000 pr. stykk. Denne sammenhengen framgår av neste

tabell.

Tabell 4-12 Årlig endring av kostnader i forhold til dagens struktur, viktige forutsetninger og omregning av

pedagogårsverk. Ulike alternativer

Fra tabellen ser vi at det er alternativ 3 som gir flest pedagogårsverk totalt.

Lang reisevei for enkelte elever

En del elever har i dag svært reisetid til skolen med dagens struktur. I de fleste strukturalternativer,

men spesielt i alternativ 5, vil avstanden for en del elever øke. Uten økt prioritering av kortest mulig

reisetid i skyssopplegg tilpasset ny struktur, innebærer det at enkelte alternativene blir uaktuelle

pga. lang reisetid til skolen.

Dagensstruktur uten

reduksjonAlt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5

Flerspråklige elever 16,1 16,1 15,9 15,1 15,0 14,8 14,4

Spesialundervisning 74,4 74,4 73,4 70,0 69,2 68,4 66,5

Styrking 69,9 26,6 32,7 49,8 48,8 51,4 59,2

Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3 23,7 22,8 22,5 21,3 20,3

Minimum etter regelverket 184,6 184,6 182,0 175,3 178,2 171,7 167,6

0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0

400,0



Endring DV kostnader -901 -2674 -3445 -2806 -4319

Endring årlige investeringskostnader -72 -2382 -2280 128 -396

Økte skysskostnader -54 573 854 1660 3464

Totalt -1027 -4482 -4871 -1017 -1252

Antall barn som må skysses -7 53 72 178 238

Antall elever som må skysses lengre 35 87 158 194 323



kroner -1,7 -55,0 -52,7 3,0 -9,2

Endring i pedagogårsverk årsverk 1,6 7,1 7,7 1,6 2,0

Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0


R8927

56

Et revidert skyssopplegg må lages i nært samarbeid med fylkeskommunen.

Råd

Vi har tidligere konkluderte med at det er svært krevende å redusere driftsutgiftene med 27 mill.

kroner uten å endre skolestrukturen. Endring av skolestruktur framstår derfor som et svært aktuelt

virkemiddel.

Oppgaven framover blir derfor å foreta et valg av struktur som aller helst unngår at en får debatten

opp på nytt i løpet av få år. I denne vanskelige avgjørelsen kan beskrivelsene og vurderingene

være nyttige for å skille økonomiske og kvalitative argumenter.

Endring av struktur med de virkninger som er redegjort for i dette kapittelet, fordrer ikke bare et

flertall i kommunestyret, men også en mer allmenn aksept. I vedlegg 8 er det laget en vurdering av

hvordan etablering av privatskole(r) vil påvirke effektene, og hvilke virkemidler et eventuelt

kommunestyreflertall har for å påvirke kostnadene til skolelokaler for eventuelle nye privatskoler.

Det tradisjonelle svaret på hva en "sparer" på de ulike alternativene, følger på neste side.

Når dette tolkes, understrekes det likevel at det ikke nødvendigvis er lik kvalitet mellom

undervisning i en klasse med 22 elever (gjennomsnitt for barnetrinnet med alternativ 5) enn i en

klasse med 19 elever, slik gjennomsnittet er med dagnes struktur.

Tabell 4-13 Årlig beregnede endringer i forhold til alternativ. 1 000 kroner.

Merk at dette er endringer for kommunen totalt.

Vi ser at strukturendringer både føre til gevinster som ligger innenfor skoleavdelingens og

byggdrifts (som nå blir kommunalt foretak) ansvarsområde.

Vi har likevel sammenliknet gevinsten med skoleavdelingens budsjettreduksjon på 27 mill. kroner i

økonomiplanperioden. Dette er rimelig fordi gevinsten innenfor byggdrifts ansvarsområde ikke

skyldes effektivisering, men behov for mindre investeringer og drift/vedlikehold av færre antall

kvadratmeter enn å fortsette med dagens skolestruktur. Sagt på en annen måte. En mindre

«bestilling» fra skoleavdelingen til utføreren byggdrift.

Investeringsvalgene er avgjørende

Behovet for å redusere driftsrammene er som sagt et viktig argument for å endre strukturen.

Et annet viktig moment er å investere riktig.

Kommunen har de siste årene investert i opprustning av Utskarpen, Selfors B, Storforshei (b-trinn),

Skonseng og Mo ungdomsskole og er i ferd med å fullføre om/påbygging av Hauknes

Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5Lønnsutgifter pedagoger, endring

antall klasser, endret mulighet for å

drive spes. und i grupper med mer -2,4 -9,2 -8,0 -12,7 -16,7

Lønnsutgifter adm. og ped ledelse -0,4 -0,9 -1,1 -1,9 -2,5

Endring DV kostnader -0,9 -2,7 -3,4 -2,8 -4,3

Endring årlige investeringskostnader -0,1 -2,4 -2,3 0,1 -0,4

Økte skysskostnader -0,1 0,6 0,9 1,7 3,5

Totalt -3,9 -14,6 -14,0 -15,6 -20,5

Årlige beregnde endringer i forhold til alternativ 0 - millioner kroner


57

Kommunen har budsjettert med utbygging av ny ungdomsskole på Ytteren og en påbygging av Mo

ungdomsskole i økonomiplanen.

Kommunen har store ombygging/moderniseringsbehov ved blant annet Storforshei (U. Trinn),

Gruben U, Ytteren, Alteren og Dalsgrenda dersom en skal videreføre dagens vedtatte struktur

(alternativ 1).

Spesielt viktig er valg av ungdomsskole nr. 2 i sentrum (i tillegg til Nye Ytteren u-skole) dersom en

går for alternativ 4 eller 5. Så langt er det variant A (Mo ungdomsskole) som er vurdert. I neste

avsnitt følger en marginal vurdering av forskjellen mellom denne varianten av utbygging av ny

Gruben U (variant B)

Bygge ut Mo eller satse på en ny ungdomsskole på Gruben

Forskjellen mellom de to variantene er hovedsakelig knyttet til forskjellen i investeringer fratrukket

salgsverdi og muligheten til å ha store klasser. Mo ungdomsskole har i dag klasserom som gjør at

de ikke kan romme klasser med mer enn 25 elever.

Det vil være stor usikkerhet knyttet til salgsverdi (som en ikke vil vite med sikkerhet før det legges

ut for salg) og hvor mange klasser ekstra en vil pga. små klasserom på Mo U (i dagens

bygningsmasse).

Gitt følgende forutsetninger vil Mo U (Variant A) komme ut med 4,1 pedagogårsverk mer enn

Gruben U (Variant B).

Salgsverdi av Mo U er 75 millioner høyere enn Gruben U

Man vil ha 3 flere klasser ved Mo U enn ved en nybygget Gruben pga. små klasserom på Mo U

(i dagens bygningsmasse)

Investeringene ved utbygging av en kapasitet på 616 elever (alternativ 4). Utbygging av Mo

med 200 elever antas å koste ca. 105 millioner, ny U-skole på Gruben vil koste 320 millioner

Variant B vil gi mindre utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer enn variant A.

Tabell 4-14 Forskjell mellom å bygge ut MO eller satse på en ny ungdomsskole på Gruben. Beregninger og

forutsetninger

4.6.2 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen

Alternativ 1 er den planlagte utbyggingen av ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors

U og Båsmo U.

Alternativ 2 er i tillegg til alternativ 1 to isolerte endringer

• Nedleggelse av Alteren skole

Mo U

(Variant A)

Gruben u

(Variant B) Forkskjell

Inveringer 105,0 320 215,0

Salgsverdi (forskjell) 75

Netto inv 105,0 320,0 140,0

5,1

Forskjell i netto investeringsutgifter 8,0

3 klasser mer pga for små klasserom 4,0

Netto forskjell 4,1

Forskjeller omregnet i pedagogårsverk

Investeringer og salgsverdii mill kroner

Årlige netto inv utgifter (milll kr)

R8927

58

• Nedleggelse av Dalsbygda skole

Alternativ 4 er i tillegg til alternativ 2 tre isolerte endringer

• En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. To varianter; påbygging av Mo eller bygging av ny stor

Gruben U.

• Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes til en større Båsmo B.

• Nedleggelse av Skonseng skole

Alternativ 5 er i tillegg til alternativ 4 to til tre isolerte endringer

– Nedleggelse av Utskarpen skole som kan deles i to trinn, hvorav den første er

omgjøring til barneskole

– Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole.

Dette gjør at en i prinsippet kan vedta og gjennomføre disse endringene relativt uavhengig av

hverandre.

4.6.3 Agenda Kaupangs anbefaling

Kommunes økonomiske utfordringer gjør at kommunen må redusere resursene til skole. En slik

reduksjon er ikke tilrådelig å gjøre med dagens struktur – alternativ 0.

Forskning viser at en struktur med store skoler gir mest effektiv drift; dvs. mest mulig kvalitet for

pengene. Skoler med minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en 3-parallell barne-skole eller

en 6-parallell ungdomsskole) anbefales dersom andre forhold tilsier noe annet. Andre forhold er

først og fremst hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, men også skoleanleggenes

geografiske beliggenhet.

Disse hensynene må som tidligere sagt veies opp mot hverandre.

Vår vurdering er at gjennomføring av alle endringene som inngår alternativ 5 er det beste

langsiktige valget gitt et vesentlig vilkår; At elevens reisetid blir akseptabel gjennom et forbedret

skyssopplegg kombinert med forbedret veistandard. Når det gjelder valg mellom å bygge på Mo U

eller bygge ny Gruben vil vi ut fra nåværende informasjon anbefale å bygge videre på Mo U.

Hva er akseptabel reisetid

Et forbedret skyssopplegg må lages i et nært samarbeid med fylkeskommunen. Hvis det likevel er

enkelte elever som likevel ikke får akseptabel reisetid til skole bør kommunen vurdere å ta større

deler av den økonomiske belastningen hvis der f eks er drosje som må brukes.

Hva som er akseptabel reise tid er ikke definert i lovverket. Dette er et vanskelig spørsmål.

Barneombudet kloke vurdering gjengitt nedenfor er god å ha med seg.

Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt

følgende når det gjelder ”akseptabel” tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei):(heftet

N-4/85I henvist til i NOU 1995:18

• For 1.-3. klasse: inntil 45 minutter



Dette heftet er nå trekt tilbake.


59

Barneombodet meiner det er grunn til å stille spørsmål ved om anbefalinga var i overkant av

kva som er det beste for barnet. Reisetid som overstig det som i si tid blei anbefalt, vil etter vår

meining vere i strid med kva som er det beste for barnet. Særlig gjeld det for dei yngste

elevane og funksjonshemma elevar. Når ein skal vurdere kva som er det beste for barnet, må

ein i tillegg til tida ta andre omsyn, så som standarden og kvaliteten på vegen, og servicenivået

på skulebussen.

Hvordan gjennomføre alternativ 5 etappevis

Alternativene henger som sagt sammen. Gjennomføring av de ulike endringene som til sammen

utgjør alternativ 5 kan gjøres på følgende måte (tidligste tidspunkt).

Høsten 2015

• Nedleggelse av Alteren skole

• Nedleggelse av Dalsbygda skole

• Nedleggelse av Skonseng skole

Når utbygging av nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 360 elever står ferdig

• Ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U

• Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes

Når nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 450 elever er bygget ut og elevene har fått

akseptabel reiseavstand til skolen.

• Nedleggelse av Utskarpen skole

• Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole

Når påbygging av Mo ungdomsskole står ferdig.

• En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. Gruben U legges ned.

R8927

60

5 Vedlegg

5.1 Vedlegg 1. Tidligere vurderinger/ utredninger/saksframlegg vedr

skolestrukturen.

2010

Forslag mai 2010

Ungdomstrinnet

Utskarpen, Storforshei, Mo og ny sentral ungdomsskole

o Båsmo, Selfors og Gruben U-skole ble foreslått nedlagt

o Ny sentral u-skole utredes (med gode involverende prosesser) og bygges så snart som

mulig

Barnetrinnet

Utskarpen, Storforshei, Båsmo, Skonseng, Gruben. Lyngheim og Hauknes

o Alteren, Dalsgrenda, Grønnfjelldal, Storvoll og Ytteren skole (etter realisering av ny

ungdomsskole) nedlegges.

Vedtak juni 2010

Ungdomstrinnet

Utskarpen og Storforshei består som kombinerte skoler i uoverskuelig framtid

Mo ungdomsskole er nyrenovert og vil bestå

Kommunestyret ba om utredning av følgende alternativer angående ungdomsskole for dagens

Båsmo, Selfors og Gruben ungdomsskolekretser i tillegg en avklaring av kapasitet på Mo

ungdomsskole.

o En ny u-skole.

o To u-skoler forutsatt at Selfors-elevene kan gå til Mo; Utvidet Båsmo og ny Gruben U

o To u-skoler; ny felles for Selfors og Gruben (lokalisering Selfors) og Båsmo

o To u-skoler; ny felles for Selfors og Gruben (lokalisering Gruben) og Båsmo

Med eller uten kretsgrenser i det bynære området

Barnetrinnet

Ingen reduksjoner i antall skoler der det gis undervisning

Grønfjelldal skole tas i bruk igjen som undervisningssted

Felles adm. ledelse for

o Hauknes og Dalsgrenda

o Båsmo og Alteren

o Storforshei, Grønnfjelldal og Storvoll

Utredning angående ungdomsskole for dagens Båsmo, Selfors og Gruben skolekretser

De ulike alternativene ble utredet, med følgende informasjon angående byggene:


61

Vedtak

Arbeidet med utredning av ungdomsskolealternativene avsluttes

Ny 1–10-skole på Selfors og totalrenovering av Båsmo ungdomsskole og Gruben

ungdomsskole, totalt 193 mill. kr legges inn i investeringsbudsjettet for 2012–2014.

Økonomiplanen 2013 og 2014

2013

Skolestrukturen ligger fast.

Det utredes nå en mulig samlokalisering av ungdomsskolene Båsmo og Selfors.

o Om samlokaliseringen realiseres, vil dette gi en skole med høyere elevtall og dermed

større bredde i kompetanse og tilbud.

o Slike grep bør vurderes også når det gjelder andre skolekretser.

2014

Bygging av ny ungdomsskole på Ytteren er fulgt opp,

o det skal utredes om denne kan bygges noe større, slik at det blir plass til ca. 450

elever, en utvidelse på 1000 kvadratmeter.

Det foreslås videre et tilbygg på Mo ungdomsskole på 2000 kvadratmeter, slik at skolen får

plass til ca. 500 elever.

Ny ungdomsskole på Ytteren er planlagt ferdig i 2016, mens tilbygget på Mo er planlagt ferdig

til skolestart høsten 2017.

De to ungdomsskolene vil til sammen kunne håndtere alle elevene på ungdomstrinnet i Rana.

Dette representerer den største endringen i forhold til tidligere plan.

Vedtatte endringer i kommunestyret

Ny ungdomsskole på Yttern (kommunestyret nov. 2013)

Skolekrets for ny ungdomsskole på Ytteren skal bestå av barneskolekretsene Alteren, Båsmo,

Ytteren og Selfors

Ungdomsskolene på Selfors og Båsmo legges ned.

Iverksettes når nytt skoleanlegg på Ytteren er ferdigstilt.

Det etableres ny skolekrets for Storforshei skoles barnetrinn (kommunestyret jun. 2014).

Ny skolekrets skal bestå av grunnkretsene: Storforshei, Nevernes, Grønfjelldalen, Dunderland,

Krokstrand og Stormdalen

Skolestedene Storvoll og Grønfjelldal legges ned

Iverksettes fra 01.08.14

Økonomiplanen 2015

Hauknes skole er ferdig prosjektert, og det planlegges byggestart ved årsskiftet.

Selfors U Gruben U Båsmo U

Byggeår 1964 /siste byggetrinn 1969 1978

Byggteknisk vurdering Dårlig, anbefales revet

Mulighet for renovering og

tilpasing til moderne krav til

skolebygg

Mulighet for renovering og

tilpasing til moderne krav til

skolebygg

Planløsning/funksjonalitet For små klasserom, lite grupperom

Kostnader renovering ikke beregnet 77 mill 56,6 mill kr

R8927

62

Når skolen står ferdig til skolestart 2016, er det kapasitet til å ta imot elevene fra Dalsgrenda

skole ved at de går inn i eksisterende klasser ved Hauknes skole.

De vil møte et større elevfellesskap, flere lærere og dermed større faglig bredde i et nytt,

moderne skoleanlegg.

Arbeidet for å etablere ny ungdomsskole på Ytteren for ungdomsskolene Båsmo og Selfors pågår.

Om framdriften holdes, vil denne være etablert høsten 2016. En samlokalisering av disse

skolene vil gi betydelig reduksjon i utgiftene til opplæring og samtidig redusere kostnadene til

drift av bygg.

Skolen vil, når den står ferdig, ha kapasitet til å huse også elevene fra Utskarpens

ungdomstrinn som skoleåret 2016–2017 vil ha rundt 25 elever.

Mo ungdomsskole har pr. i dag kapasitet til å ta imot flere elever enn den i dag rekrutterer fra

barneskolene Lyngheim, Hauknes og Dalsgrenda.

Skolen er renovert og er i teknisk god stand

Skolen har likevel en arkitektur som ikke oppleves som tidsriktig

En moderat utbygging av skolen vil øke kapasiteten til også å kunne ta imot

ungdomsskoleelever fra Gruben krets. Samtidig vil dette kunne bidra til å gjøre skolen mer

moderne.

Slike strukturelle grep for opplæringen på ungdomstrinnet vil gi kommunen to større

ungdomsskoler, der Mo ungdomsskole vil gi opplæring til rundt 550 elever, og Ytteren

ungdomsskole nærmere 400 elever.

Det kan vurderes om elever fra Storforshei skal sokne til skolen på Ytteren.

Det vil gi 2 ungdomsskoler av relativt lik størrelse, men ikke gjøre avdelingen i stand til å håndtere

omstillingsbehovet tidlig i økonomiplanperioden.

5.2 Vedlegg 2. Prosess og innspill

Rektorer

Oppgaven var todelt, og kollegiet ble bedt om å komme frem til innspill på

alternativ struktur

kriterier for vurdering av struktur

Rektorene ble delt i 4 grupper, hvor hver av gruppene var representert med rektorer fra barneskole

og ungdomsskole.

Først var det lagt opp til 5 minutter individuell refleksjon, deretter 15 min gruppediskusjon, før det

ble fremlegg i plenum.

Det ble gitt innspill til konsulenten i form av et sammendrag av gruppene, ikke en felles konklusjon.

FAU-er

På første møte i referansegruppen ble FAU-ene anmodet om å komme med innspill til

hvilke alternativer til framtidig skolestruktur som bør vurderes

hvilke kvalitative kriterier som bør brukes når aktuelle alternativer stilles opp mot hverandre.

Utkast til kriterier ble presentert av konsulenten i referansegruppemøte.


63

I det samme møtet ble det valgt to representanter fra FAU til prosjektgruppen.

Det kom innspill fra Skonseng og Ytteren i forkant av møte 2 i referansegruppen. Senere er det

kommet innspill fra Utskarpen og Gruben.(disse er ikke tatt med i dette vedlegget, har likevel gitt

nyttig informasjon inn i prosessen)

Elever

Representantene for elevrådene ble bedt om å komme med innspill til kriterier for vurdering av

struktur. Etter 5 min på egen hånd ble det gruppearbeid. Gruppene presenterte i plenum. En

oppsummering av gruppenes arbeid ble oversendt konsulent.

Alternativ struktur

Rektorkollegiet – sammendrag av gruppenes arbeid – ingen felles konklusjon.

Ungdomstrinn

Sentralisere ungdomsskolene i sentrum. En, to eller tre skoler. Bevare Utskarpen og

Storforshei

En stor felles ungdomsskole i sentrum

Tre ungdomsskoler: Gruben, Ytteren (Båsmo + Ytteren), Mo eller Selfors (Selfors + Mo)

To ungdomsskoler: Ytteren (Båsmo + Selfors) og Gruben (Mo + Gruben)

To ungdomsskoler: Ytteren (Båsmo + Selfors) Mo eller Gruben (Mo + Gruben)

Barnetrinn

Gjøre endringer i sentrum. Bevare Utskarpen og Storforshei

Hauknes (Dalselv + Hauknes), Båsmo (Alteren + Båsmo + Ytteren), Selfors fordeles på

Lyngheim og Gruben B, Skonseng Utskarpen og Storforshei bevares

Hauknes (Dalselv + Hauknes), Båsmo (Alteren + Båsmo), Ytteren fordeles på Båsmo og

Selfors, Skonseng fordeles på Selfors og Storforshei

Alternativ struktur – innspill fra Ytteren

Vårt hovedalternativ er (1) nedleggelse av Alteren og Dalselv samt (2) å ha to ungdomsskoler.

Bør samtidig presisere at vurdering av alternativene er vanskelig på nåværende tidspunkt når

det ikke foreligger faktaopplysninger om ”baseline” knyttet til totale kostnader innenfor

skolesektoren (inkl. Bygg mv.) Dette mener vi er sentralt å ha som grunnlag for å kunne gi

noen konstruktive innspill på alternativ, sett opp mot overordnede målsettinger med hensyn til

kostnadsnivå

Kriterier for vurdering av struktur – fra elevrådene

Klasser

Fordel å unngå sammenslåtte klasser fra ulike trinn. Eks elever fra 6. og 7. i samme klasse

Læreren får mindre tid til hver enkelt elev ved store klasser

Lærere

Fordel med flere lærere på samme skole (samarbeid, bedre fagmiljø)

Mindre bruk av vikarer "fra gata" – mer fleksibelt å finne vikarer innenfor skolen dersom flere

jobber der

Større mulighet for å få flere lærere i samme time hvis vi kjører større og færre klasser

R8927

64

Skyss

Negativt med lang bussing til skolen. Går ut over fritiden til elevene (tidsklemma)

Må settes en maksgrense for reisetid

Elever

Elever med spesielle behov kan prioriteres bedre hvis det er flere på samme skole. Bedre

trivsel og større fellesskap.

Læreren får mindre tid til hver enkelt elev ved store klasser

Negativt for noen elever å gå i store klasser/skoler (utrygt, alle kjenner ikke alle lengre)

Bedre tilbud ved skolen ved større skoler. (valgfag, språkfag)

Lokalsamfunn/skolebygg

Mister samlingslokale i lokalsamfunnet

Hva skal utrangerte skoler brukes til?

Lengre avstand til å treffe klassevenner på fritiden

Hva med idrett/aktiviteter som i dag foregår ved skolene ettermiddag/helg?

Positivt hvis dette fører til nye / renoverte / oppdaterte skolebygg

Bedre utstyr på skolene (faglige hjelpemidler, IKT, utearealer/lek)

Kriterier for vurdering av struktur – fra innspill fra Ytteren FAU

Kombinasjon av kvantitative effekter (prisgitte effekter) og kvalitative effekter (ikke-prisgitte

effekter) er naturlig.

Kvantitative effekter (i dag og i fremtiden) hvor en beskriver og vurderer de totale kostnadene

for de ulike alternativene, og bør minimum inneholde følgende element

o Investeringsbehov (bygg, inventar, IKT, kompetanse mv.) totalt for de ulike

alternativene og spesifisert innenfor de ulike skolene

o Driftskostnader med spesifisering mht. kostnader i naturlige kostnadsgrupper og de

ulike skolene

Kvalitative effekter

o Overordnet bør det vurderes hvorvidt alternativene bidrar til å øke kvaliteten i

skolesektoren, ref. mandat/forventninger til politikerne.

o Når vi tenker på kvalitet, er det ”slutteffekten” som materialiseres gjennom

kompetansen til elevene når de er ferdig med endt utdannelse i grunnskolen, hvor

underliggende faktorer i praksis er virkemiddel for å oppnå dette, f.eks.

Lærertetthet

Reisevei

Trygt læringsmiljø

mv.

Viktige forutsetninger i forhold til å vurdere de kvantitative effektene:

o Alternativene er neddiskontert til ”år 0” for å kunne sammenligne dem

o Forventninger til elevutvikling for kommunen og de ulike bydelene

o Kostnadene justeres for forventninger til inflasjon

o Tydelig beskrivelse av nåsituasjon mht. kostnader (1) totalt innenfor skolesektoren og

(2) innenfor de enkelte skolene


65

Dagens situasjon / kriterier for vurdering av struktur – innspill fra Skonseng FAU

Store avstander og utfordringer med skoleskyss

Skonseng skole har et vidstrakt elevgrunnlag. Skolen har elever fra Skardet i Plurdalen, fra Stor-

Røvatnet i Røvassdalen, fra Litlvatnet i Langvassgrenda, fra Tverrvatnet, samt fra Plurheia,

Sandheia og Jamtlia i tillegg til Røssvoll og Skonseng. Det er ca. 20 km fra Skonseng skole til

Skardet og Stor-Røvatnet, 32 km fra Litlvatnet. Dette er daler som går i hver sine retninger, og

ungene bruker mye av sin tid i buss.

Vi ser det som helt uaktuelt å frakte disse ungene lengre i buss enn det de gjør i dag.

Skolen som naturlig og viktig samlingspunkt

Skonseng er ei aktiv bygd på mange måter, og skolen er det naturlige samlingspunktet. Her driver

barn og voksne diverse fritidsaktiviteter, her feirer vi 17. mai, har julemesse, diverse avslutninger,

fester for barn og voksne, forestillinger og konserter. Skolens elever har i tillegg ofte diverse

arrangement som bygda stiller opp på, f.eks. middagsservering, utstillinger og oppsett.

Det er både vondt og vanskelig å tenke seg en framtid uten skolen.

Stabilt elevtall

Røssvoll og Skonseng samt tilhørende dalfører, opplever en jevn tilflytting. Mange barnefamilier

ønsker å bosette seg her. Vi har skole og barnehage, aktivt idrettslag, butikk og ubegrenset

utfartsmuligheter. Samtidig er det fullt overkommelig å ha arbeid på Mo. Skonseng og Røssvoll

bøgdalag jobber stadig med å utarbeide/frigjøre tomter til folk som ønsker å flytte hit. Skonseng

barnehage har lange ventelister.

Skolen har et stabilt elevtall, og prognoser viser en liten økning.

Vi er den største barneskolen i Utkant-Rana, og mener skolen er stor nok til å forsvare et godt

pedagogisk tilbud for ungene våre.

Aktivt idrettslag og korps

Skonseng Ungdomslag har ca. 500 medlemmer og tilbyr aktiviteter som ski, skiskyting, fotball og

turn. Det er rundt 70 stk. møter for å gå cuprenn hver tirsdag i vinterhalvåret. Vi vet alle noe om

verdien av å ha en fritidsaktivitet, gjerne sammen med klassekompiser! Idrettslag og korps er helt

avhengig av foreldredugnad for å opprettholde et godt tilbud for barna våre. Vi vil påstå at

dugnadsviljen blant foreldrene her er meget god! Alt henger sammen! Resultatet blir samhold og

gode oppvekstsvilkår! Skonseng skole er limet i bygda vår!

R8927

66

Konsekvenser ved nedlegging av Skonseng – innspill fra Skonseng FAU

Dersom Skonseng skole blir nedlagt, vil de geografiske forholdene tilsi at elevene våre fordeles på

2–3 ulike skoler. Dette er ikke skremselspropaganda, men logisk tenking i forbindelse med

skoleskyss og kapasitet på de omkringliggende skolene.

Grovt bilde kan være elever fra Plurdalen til Gruben, Røssvoll og nordover til Storforshei,

Reinforshei og Jamtlia til Selfors. Uansett utfall fører det til total splittelse av bygda vår.

Kapasitet

Selfors barneskole

Jeg har sett over, og må be om at dere ser nærmere på nettoarealet på Selfors barneskole.

Det ser helt merkelig ut når jeg sammenligner med andre skoler som jeg har til dels inngående

kjennskap til.

Vi ligger registrert med 4000 m2. Da er det tatt med 3 loft, som totalt utgjør 1149,7 m2. Der er

det verken golv, vindu eller annet. Skal det virkelig regnes med?

I tillegg er hele kjelleren medregnet. Den tilsvarer omtrent det samme i antall m2. Kjelleren har

ikke vindu eller ventilasjon, og disponeres derfor ikke. Halve kjelleren er heller ikke renovert, og

fordi det ventes å frigjøre asbest når den renoveres, så avventes dette til skolen kan holdes

stengt ei stund.

Det vi disponerer er 2 etasjer, som til sammen utgjør 2 298 m2.

Selfors ungdomsskole

I forhold til areal blir det kanskje noe feil. Selfors barneskole har en del sambruk (mat og helse

– kroppsøving - helsesøster) med oss og det fremkommer ikke i statistikken, men jeg vet ikke

hvor pine nøyaktig du ønsker denne innmeldingen.

Båsmo barneskole

Makskapasitet gjelder jo hvis elevtallet er jamt fordelt på klasser

Areal pr elev innbefatter også ganger mv.

5.3 Vedlegg 3 Sammenlikning med andre kommuner

5.3.1 Utvalg av kommuner

Det er gjennomført en sammenligning med et knippe jevnstore kommuner i samme

kommuenegruppe, samt med gjennomsnittet for kommunegruppen. Kommuner med lavere

utgiftsnivå totalt enn Rana har i dag er valgt, pga. den store økonomiske utfordringen kommunen

står overfor i økonomiplanperioden – selv om Rana har større utfordringer knyttet til areal

Kommunene, befolkningsstørrelse og vekst fremgår av tabellen nedenfor.


67

Tabell 5-1 Oversikt over referansekommunene

Av tabellen ser vi at sammenlikningskommunene har fra 24676 til 27858 innbyggere og at det totalt

sett bor drøyt 1,0 millioner innbyggere i kommunene som inngår i kommunegruppe 1330

.

I neste tabell viser vi hovedtall knyttet til skolestruktur. Fra tabellen ser vi at det er forskjeller

struktur.

Tabell 5-2 Antall skoler og elever i de kommunale skolene. Skoleåret 2014/15

5.3.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner

I neste figur ser vi på hvor mye kommunene bruker i netto driftsutgifter pr. relevant innbygger31

.

30

Kommunegruppe 13 er angitt som "gruppe 13 14". Dette betyr gjennomsnittet for kommunegruppe 13

basert på tall for året 2014 (forkortet 14). På samme måte er "Rana 14" tall for Rana basert på 2014–tall. 31

Som for de viktigste sektorene betyr pr. innbygger justert for behov, der behovet varierer på samme måte som

delkriteriesettene som inngår i KRDs tildeling av midler til kommunesektoren

2005 2015

Rana14 25320 26078 3,0 % 6,2 13

Molde14 24124 26392 9,4 % 74,0 13

Kongsberg14 23244 26711 14,9 % 35,1 13

Askøy14 22020 27858 26,5 % 296,6 13

Horten14 24768 26903 8,6 % 393,4 13

Lillehammer14 25075 27300 8,9 % 60,3 13

Harstad14 23108 24676 6,8 % 9,9 13

Gruppe 1314 1647996 1900841 15,3 % 79,0 13

Befolkning 1.1 Vekst 2005 -

2015

Innbygger pr.

km2 areal

Utvalgskommuner K

gruppe

Antall elever

Antall B-

skoler

Antall U-

skoler

Antall

Kominert

e skoler Totalt

Rana 3041 9 4 2 15

Molde 3027 7 2 4 13

Kongsberg 3029 9 3 1 13

Askøy 4047 12 3 2 17

Horten 3052 7 4 0 11

Lillehammer 2981 9 2 1 12

Harstad 2792 6 3 3 12

Gruppe 13 218700 785

R8927

68

Figur 5.1 Netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov. Ulike sektorer

I neste figur viser vi hvor mye mer eller mindre Rana kommune ville brukt, dersom kommunen

hadde brukt samme beløp pr. relevant innbygger som sammenligningskommunene.

Figur 5.2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i de andre

kommunene.

Fra figuren kan vi konkludere med at en tilpasning til det samme kostnadsnivået som

sammenligningskommunene, vil gi store kostnadsreduksjoner innenfor bl.a. undervisning.

Rana14 Molde14Kongsberg

14Askøy14 Horten14

Lillehammer14

Harstad14Gruppe

1314

Administrasjon og styring 4222 3314 5379 3743 4422 4565 3887 4281

Tekniske formål ekskl. VAR 1374 1315 2236 734 1559 2169 1645 1939

Sosialtjeneste og barnevern 5798 6239 4281 2824 3782 4628 4678 3997

Helse 2437 2587 2400 2084 2194 2231 2218 2162

Samhandling 893 1172 1006 809 1296 1020 1107 1033

Pleie og omsorg 15596 18692 15831 14539 14094 16797 17064 15592

Kirke og kultur 2858 2425 2340 1509 1794 2282 2636 2416

Undervisningsformål 13200 11302 12095 10991 11418 13130 12781 11701

Barnehage sektoren 7277 7856 8374 7747 7235 8672 7000 7760

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000K

r p

r. in

nb

yg

ger

Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål

Molde14 Kongsberg14 Askøy14 Horten14Lillehammer

14Harstad14 Gruppe 1314

Administrasjon og styring -22,1 28,1 -11,6 4,9 8,3 -8,1 1,4

Tekniske formål ekskl. VAR -1,5 22,5 -16,7 4,8 20,7 7,1 14,7

Sosialtjeneste og barnevern 8,6 -30,2 -59,6 -40,0 -23,3 -21,8 -36,5

Helse inkl samhandling 11,5 2,2 -11,2 5,1 -1,7 0,4 -3,0

Pleie og omsorg 87,4 6,6 -29,8 -42,4 33,9 41,4 -0,1

Kirke og kultur -11,3 -13,5 -35,2 -27,7 -15,0 -5,8 -11,5

Undervisningsformål -49,9 -29,3 -58,4 -46,7 -1,7 -11,4 -39,5

Barnehage sektoren 14,0 26,6 11,4 -1,0 33,8 -6,7 11,7

-250

-200

-150

-100

-50

0

50

100

150

Mil

l. k

r

Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger

Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor"


69

Dette innebærer at Agenda Kaupang mener det er behov for å redusere ressursene også til dette

prioriterte området slik det legges opp til i økonomiplanen.

5.3.3 Kostnadsnivået innenfor ulike delområder

I neste figur viser vi hvordan utgiftene i 2014 kan brytes ned på ulike formål eller delområder.

Figur 5.3 Netto driftsutgift pr. innbygger i alder 6-15 år

Fra figuren ser vi at utgiftene til undervisning inkl. spesialundervisning både er den dominerende

utgiftsposten, og at det er her variasjonen i forhold til de andre kommunene er størst.

5.3.4 Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Rana

Neste figur viser hvordan kostnadene i Rana ville vært dersom kommunen hadde samme netto

driftsutgifter pr. relevant innbygger32

som de utvalgte kommuner. Det understrekes at beregningene

i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene, uten å ta hensyn til

eventuelle forskjeller i behov (først og fremst forskjeller når det gjelder totalt omfang av spesielle

behov) og forskjeller i geografi/samferdsel (gir utslag i muligheten for å etablere "kostnadseffektive"

skolestrukturer og størrelsesorden på skysskostnader). Forskjellene i behov/geografi mv. er forsøkt

synliggjort i resten av dette kapittelet.

32

Som er antall barn/ungdom i alderen 6-15 år for alle områder, utenom SFO, der vi har brukt antall barn i alderen 6-9 år.


14Askøy14 Horten14

Lillehammer14

Harstad14Gruppe1314

SFO 1424 1592 1398 1523 1176 769 2642 1304

Skyss 1664 1174 1968 1622 1968 1376 1941 1379

Lokaler 17082 16442 13592 13284 11717 20431 18483 14968

Undervisning 85 631 72 389 82 967 74 599 78 534 82 752 83 793 78 317

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

Kro

ner

pr.

in

nbyg

er

i a

lde

ren

6-1

5 å

r

Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 årTallene for undervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever

R8927

70

Figur 5.4 Endring i Rana kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål, dersom kommunen

hadde samme kostnadsnivå som sammenligningskommunene

Figuren skal tolkes på følgende måte, med gjennomsnittet for kommunegruppen som eksempel.

Dersom Rana hadde samme kostnadsnivå33

som gjennomsnittet for kommunegruppen, ville Rana i 2012 ha brukt

– 23 mill. kr mindre til undervisning34

– 6,7 mill. kr mindre til skolelokaler – 0,4 mill. kr mindre til SFO – 0,9 mill. mindre til skyss – 8,5mil kroner mindre til grunnskoleopplæring for voksne

35

Dette indikerer at Rana kommune først og fremst bruker mye ressurser til undervisning (dvs. i all

hovedsak lønn til pedagoger), selv om netto utgiftsnivå til lokaler og grunnskoleundervisning for

voksne også er relativt høyt.

Når det gjelder utgifter til lokaler, vil en diskusjon vedrørende reduksjon være todelt:

Nivået vedrørende daglig vedlikehold, dvs. renhold og vaktmestertjeneste og tiltak som kan påvirke energiforbruket

Strukturelle forhold, som går på skolestrukturen, men også hvor mye areal som brukes til gymsal, haller mv.

Innenfor grunnskoleundervisning, som i all hovedsak er lønn til pedagoger og assistenter, vil en

diskusjon vedrørende reduksjoner være snakk om endring av skolestruktur og tilpasning av

kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur. Dette er tema for det neste avsnittet.

33

Definert som netto kostnader pr. innbygger i alderen 6-15 år (6-9 år for SFO). For grunnskoleundervisning for voksne

er det definert pr innbygger. 34

Som nesten utelukkende er lønn til pedagoger/assistenter i skolen 35 Er utenfor oppgavens mandat og er derfor ikke forfulgt videre.

Molde14Kongsber

g14Askøy14 Horten14

Lillehammer14

Harstad14

Gruppe1314

Lokaler -2,0 -11,0 -12,0 -16,9 10,5 4,4 -6,7

SFO 0,6 -0,4 0,0 -0,6 -1,9 3,4 -0,4

Gr skole for voksne -5,3 -10,5 -11,6 -7,8 -0,4 -14,2 -8,5

Skyss -1,5 1,0 -0,1 1,0 -0,9 0,9 -0,9

Undervisning inkl spes skole -41,7 -8,4 -34,7 -22,3 -9,1 -5,8 -23,0

-70

-60

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

Mil

l. k

ron

er

Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger


71

5.3.5 Grunnskole

I dette avsnittet presenterer vi en nærmere analyse av utgiftene knyttet til undervisning. Vi tar for

oss følgende punkter:

Årsverk pr. elev

Strukturelle forhold

Gruppestørrelse

Skolestørrelser

Spesielle forhold

Årsverk pr. elev

Figur 5.5 Antall årsverk pr. 100 elever i de kommunale skolene. Skoleåret 2014/15. Kilde: GSI.

Fra figuren ser vi at Ranas høye utgiftsnivå reflekteres i mange årsverk pr. elev. Vi ser videre at

Rana relativt sett bruker mye ressurser på spesialundervisning/ særskilt språkopplæring (også til

assistenter som i hovedsak brukes til samme formål) og til ordinær undervisning.

Strukturelle forhold

Så langt har vi sett på kostnader og ressursbruk pr. elev. I dette avsnittet skal vi se på om det er

ulikheter i behov eller struktur som kan forklare variasjonene i utgiftsnivået kommunene imellom.

Skolestørrelse og betydning for kostnadsnivå

Selv om en har gått bort fra klassebegrepet, er det en kjensgjerning at en trenger mer ressurser til

”normal undervisning” i små skoler enn i store. Når vi skal se på forskjeller i struktur, er derfor

gjennomsnittlig skolestørrelse en indikator.

Rana Molde Kongsberg Askøy Horten Lillehammer Harstad Gruppe 13

Kontorteknisk personale 0,30 0,25 0,24 0,28 0,27 0,26 0,26 0,28

Skolebib og annet elevrettet arbeid ut.undervisning 0,11 0,07 0,05 0,01 0,01 0,19 0,30 0,15

Assistent i skolen 1,75 1,55 1,55 1,09 1,31 0,98 0,95 1,20

Undervisningspersonale til annet enn undervisning 0,92 0,86 0,87 1,03 0,95 1,13 1,10 0,95

Ordinær undervisning 6,98 5,59 6,31 5,61 6,36 5,80 6,39 5,80

Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 2,14 1,81 1,63 1,28 1,64 1,54 2,22 1,77

Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,80 0,66 0,81 0,83 0,68 0,80 0,85 0,72

0

2

4

6

8

10

12

14

Årsverk pr. 100 elever 2014-15 Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

R8927

72

Tabell 5-3 Antall årsverk og gjennomsnittlig skolestørrelse.

I neste figur har vi sett på kostnadsnivået i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på skolene.

Figur 5.6 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål

grunnskole) og spesialskole. Skoleåret 2014-2015

Vi har også her trukket inn den statistiske sammenhengen, men har funnet at kostnaden varierer

sterkere enn en ren lineær sammenheng. Regresjonslinjen, som viser en brukbar statistisk

sammenheng (R2 = 57 %), er derfor trukket ut fra en sammenheng i første potens.

Fra figuren ser vi at:

Rana ligger under landsgjennomsnittet, korrigert for skolestørrelse

Gjennomsnittet for kommunegruppen ligger omtrent på samme nivå i forhold til kurven. Vi har tidligere sett at Rana ville brukt 23 millioner korner mindre til undervisning med samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppen.

Administrativ

e og

pedagogiske

lederoppgave

r

Sum

undervisning

spersonale Assistent i

skolen

Skolebib og

annet

elevrettet

arbeid

ut.undervisni

ng

Kontorteknis

k personale Årsverk

totalt

Gj antall

elever pr.

skole

Rana 24,3 305,1 53,2 3,4 9,2 395,18 203

Molde 19,9 249,8 47,0 2,1 7,7 326,54 233

Kongsberg 24,4 266,9 47,1 1,4 7,2 347,04 233

Askøy 33,7 320,7 44,1 0,5 11,4 410,35 238

Horten 20,9 273,4 40,1 0,4 8,2 343,02 277

Lillehammer 24,0 252,7 29,2 5,8 7,7 319,33 248

Harstad 23,7 271,2 26,6 8,3 7,2 336,96 233

Gruppe 13 1580,2 18648,7 2627,6 319,0 603,7 23779,08 279

Antall årsverk, elever og enheter, 2014/15. Kilde: GSI

y = 311900x-0,238

R² = 0,5754

60

65

70

75

80

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

135

140

145

150

155

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550

Tu

sen

kro

ner

Gjennomsnittlig antall elever pr. skole

Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov)

Rana

Molde

Kongsberg

Askøy Horten

Lillehammer

Ski

Gj snitt k gr

Harstad


73

Mer gunstig skolestruktur gjør det enklere for sammenlikningskommunene å drifte skolen med mindre midler pr. elev.

Spesialundervisning

Figur 5.7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

Fra figuren ser vi at andel elever som får spesialundervisning i Rana er høy både på mellomtrinnet

(5-7 trinn) og på ungdomstrinnet (8-10 klasse)

Rapporteringen av andel elever som får spesialundervisning, er basert på de elevene som har fått

tilleggsressurser gjennom enkeltvedtak. Utdanningsdirektørene i flere fylker har oppfordret til å

begrense enkeltvedtakene til bare å omfatte de mest ressurskrevende elevene, men her er det

fortsatt svært ulik praksis i kommunene.

Forskjellene her kan derfor si vel så mye om praksis som om det reelle behovet for spesial-

undervisning. Det kan f.eks. tenkes at en god del av elevene som får noen få timer

spesialundervisning (og som dermed slår ut på andelen), ikke får dette i andre kommunene, fordi

en her har "bakt inn" i de "normale" timene ressurser for elever med et relativt sett lite behov for

spesialundervisning.

I neste figur ser vi nærmere på omfanget av spesialundervisning, fordi dette i større grad avspeiler

forskjeller i behov (elever med omfattende behov utgjør samlet sett den største delen av

spesialundervisningen).

1-4 trinn 5-7 trinn 8-10 trinn Alle

Rana14 3,8 % 12,1 % 16,8 % 10,3 %

Molde14 6,6 % 10,3 % 10,5 % 9,0 %

Kongsberg14 5,6 % 8,4 % 10,8 % 7,9 %

Askøy14 4,0 % 6,4 % 8,9 % 6,1 %

Horten14 4,1 % 7,6 % 7,5 % 6,2 %

Lillehammer14 2,9 % 8,4 % 7,8 % 6,0 %

Harstad14 4,0 % 7,7 % 7,4 % 6,2 %

Gruppe 1314 4,9 % 8,9 % 10,0 % 7,6 %

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

18%

An

de

l av

alle

ele

ver

Andel av elevene som får spesialundervisning

R8927

74

Figur 5.8 Andel av lærertimer som går til spesialundervisning

Fra figuren ser vi at 17,4 % av Rana kommunes lærerressurser går med til spesialundervisning.

Det er en gjennomsnittlig andel. Siden vi tidligere har vist at Ranas ressursbruk til summen av

ressursbruk til ordinær undervisning og spesialundervisning (som andelen regnes av) pr. elev er 20

% høyere enn gruppegjennomsnittet blir ressursbruken pr. elev høy. Tar vi også hensyn til

omfanget av assistentressursen – som i all hovedsak går til spesialundervisning også er relativt

sett høyt understøtter dette tidligere konklusjon om at Rana bruker relativt sett mye ressurser til

spesialundervisning.

5.3.6 Skolelokaler

Vi har tidligere vist at Ranas netto driftsutgiftsnivå til skolelokaler ligger relativt høyt.

I neste figur er utgiftsbildet splittet i to: antall kvadratmeter pr. elev og netto utgift pr. kvadratmeter.


14Askøy14 Horten14

Lillehammer14

Harstad14Gruppe1314

Andel timer spesialundervisning av antalllærertimer totalt

17,4 19,2 17,5 12,2 16 15,4 21,8 17,3

0

5

10

15

20

25

Pro

sen

t Andel av lærertimer som går til spesialundervisning


75

Figur 5.9 Driftsutgifter til skolelokaler fordelt på to multiplikative størrelser: areal pr. innbygger 6-15 år

og utgift pr. areal.

Fra figuren ser vi at det relativt sett høye utgiftsnivået ikke skyldes driftsutgiftsnivå pr.

kvadratmeter, men snarere at en har mange kvadratmeter pr. elev.

5.3.7 Skyss

Forskjeller i kostnader til skoleskyss har vanligvis sammenheng med bosettingsmønster og hvor

trafikksikre skoleveiene i kommunene er. For å splitte opp årsaker til forskjell i skyssutgiftene er

utgiften pr. elev splittet i to faktorer i neste figur, utgift pr elev som får skyss og andel elever som får

skyss. Dette er vist i neste figur.

Rana14

Molde14

Askøy14

Horten14

Lillehammer

14

Harstad14

Gruppe 1314

Areal pr. 100 innbygger 6-15 år 2030 1900 1500 1760 1800 2100 1730

Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter 841 865 886 666 1135 880 865

0

200

400

600

800

1000

1200

0

500

1000

1500

2000

2500

Netto d

rift

sutg

ifte

r pr.

kvadra

tmete

r

Are

al pr.

100 innbyg

gere

6-1

5 å

r

Kostnader skolelokaler totalt fordelt på to faktorer:Antall kvadratmeter pr. 100 aktuelle innbyggere

Driftsutgifter pr. kvadratmeter

R8927

76

Figur 5.10 Skyssutgifter fordelt på to faktorer: andel med skyss og driftsutgifter til skyss

Fra figuren ser vi at det er hele 23,4 % av elevene i Rana som får skyss, og at den gjennomsnittlige

utgiften pr. elev som skysses er relativt lav: kr 7 200 pr. elev.

5.3.8 Konklusjon

Sammenlikningen med andre kommuner viser at skole er høyt prioritert i Rana. Med kommunens behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til dette prioriterte området slik det legges opp i økonomiplanen

Det er store ressurser til undervisning og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i

forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget.

• Relativ sett små skoler i Rana gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses-/pedagogressurser (både skole og klassenivå; tallene viser at det i størst grad gjelder klassenivå)

• Mye ressurser til spesialundervisning/særskilt språkopplæring er en annen årsak

Det er derfor svært utfordrende å gjennomføre kostnadsreduksjoner uten å endre skolestrukturen.

I neste avsnitt ser vi nærmere på forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet.

Dette bygger blant annet på gjennomgang av aktuell forskning om temaet.

Rana14

Molde14

Kongsberg14

Askøy14

Horten14

Lillehammer1

4

Harstad1

4

Gruppe

1314

Andel elever i grunnskolen som får tilbud omskoleskyss

23,4 13,3 15,2 28,9 10,8 18,5 26,5 14,9

Kommunale kostnader per elev som fårskoleskyss målt i tusen kroner

7,2 8,7 12,8 5,7 18,7 7,4 8,5 9,5

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

18,0

20,0

0

5

10

15

20

25

30

35

Drift

sutg

ifte

r til skole

skyss p

r. e

lev s

om

får

skole

skyss m

ålt i 1

000 k

roner

Andel av e

lever

med s

kole

skyss

Skyssutgifter fordelt på to faktorer:Andel av elevene som får skyss målt i prosent av antall elever

Driftsutgifter til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss målt i 1000 kroner

Bud 2015Øk plan 2016

Øk plan 2017

Øk plan 2018 Totalt

Rammereduksjon skoleavdleingen mill kr 7,9 8,8 7,3 3,0 27,0


77

5.4 Vedlegg 4. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i skoler

Dette vedlegget inneholder utdrag fra rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av

grunnenheter i kommunale tjenester – delrapport skole (Agenda Kaupang, 2011).

5.4.1 Hvilke utgifter er strukturavhengige?

Ut fra erfaringer fra arbeid med bl.a. skolestruktur – og ressursfordelingsprosjekter i flere titalls

kommuner - har vi laget følgende inndeling av type utgifter.

Elevavhengige: utgifter som enten er like pr. elev (f.eks. fritt skolemateriell), eller som ikke varierer med størrelsen av skolen (f.eks. spesialundervisning)

Klasseavhengige: utgifter som i hovedsak knyttes til klassen

Skoleavhengige: utgifter som helt eller delvis varierer for kommunen ut fra antall skoler

Helt faste

Siden de elevavhengige og de helt faste utgiftene vil være like store selv om skolestrukturen

endres, er det de klasseavhengige og skoleavhengige utgiftene som vil variere med

skolestrukturen – dvs. gi eventuelle skalaeffekter når størrelsen på skolene økes.

Som vi skal komme til, er det ikke slik at utgiftene er helt elev-, gruppe- eller skoleavhengige. Det

mer typiske er at de av karakter er det ene eller det andre, men med islett av en eller flere av de

andre. I resten av dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke typer av utgifter som tilhører de ulike

kategoriene av utgifter.

I tabell 5.4 søker vi å vise to forhold:

Hvor viktig er de ulike utgiftselementene, vist i form av andel av kommunens totale netto utgifter til sektoren?

I hvilken grad finnes det skalaeffekter knyttet til de ulike utgiftselementene, ved at de avhenger enten av antall klasser (grupper) eller skoler?

Tabell 5-4 Hvor betydningsfulle er de ulike utgiftselementene for kommunen, og i hvilken grad er de rent

elevavhengige, avhengig av antall skoler eller grupper eller helt faste

Ca andel

av totale

netto

utgifter

Ca andel

av totale

utgifter 1)

Fast for

kommSkole Gruppe Elev Annet

Adm/ped ledelse 5 % X

Rådgiver (sosped/yrkesvei),

kontaktlærer elevråd etc 4 % X

Ordinær undervisning,

kontaktlærerfunksjon 44 % X X

Spes und og særskilt

språkopplæring 17 % X

Investeringsutgifter Avh av inv aktivitet X

ForvaltingLiten, ca 5 %

av drift/ve.ho X X

Drift og vedlikehold X

Driftsutgifter

skolene5 %

5 % X

Skyss 1% til 2% X

SFO (netto) 1% til 3% X X

Overordnet skoleledelse,

stab,PPT etc 4% til 6% X X X

Merkantilt personell skolen 1% til 2% X

1) For lønnsutgifter i skolen er fordelingen beregnet ut fra tall fra GSI for skoleåret 2009/10 for landet totalt

Alle andre

utgifter10 %

X

Avhengighet

X

Hovedinndeling Fininndleing

X

Lønnsutgifter

til pedagoger,

assistenter og

adm/pedagogis

k ledelse

70 %

X

15 %Lokaler

X

X

R8927

78

Ut fra størrelsen på de ulike utgiftselementene og grad av skole og/eller gruppeavhengighet (som

gir skalaeffekt), har vi delt utgiftselementene inn i fire kategorier:

Store skalaeffekter (rød)

Lønnsutgifter til lærere som går til ordinær undervisning,

utgjør en stor andel av ressursene (44 %)

går i all hovedsak til å ha en lærer i klassen (minstetimetall), og er derfor sterkt avhengig av oppfylling av gruppene (klassene)

siden gjennomsnittlig gruppe-/klassestørrelse henger nøye sammen med størrelsen på skolen, er utgiftsnivået pr. elev avtakende med økende skolestørrelse for disse utgiftene. De avtar riktig nok ikke jevnt, fordi en vil ha gunstige gruppe-/klassesammensetninger med gjennomsnittlig antall elever pr. trinn i underkant av de gamle klassedelingstallene

36 og en

ugunstig sammensetning rett i overkant (f.eks. 35 elever pr. trinn i gjennomsnitt).

Elevens rett til å gå på nærmeste skole (opplæringsloven) begrenser kommunenes mulighet til å

fylle opp gruppene (klassene).

Moderate skalaeffekter (oransje)

Adm./ped. ledelse, rådgiverfunksjoner.

– Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 9 %).

– Siden en er avhengig av å ha de ulike funksjonene ved hver skole, finnes det et minimumsnivå pr. skole. Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse for disse utgiftene.

Investeringer i lokaler, samt drift og vedlikehold av disse lokalene37

.

– Utgjør samlet sett en relativt stor andel av ressursene (ca. 15 %).

– Arealbehovet pr. skole38

er i noen grad avhengig av skolestørrelsen, siden en bl.a. må bygge en del spesialrom (eksempelvis ulike rom for kunst og håndverk og idrett) uavhengig av størrelse på skolen.

– Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse for disse utgiftene.

Andre driftsutgifter i skolen.

– Betyr noe ressursmessig (ca. 5 %)

– Utgiftene er dels knyttet til ansatte (som pga. skalaeffekter ellers reduseres pr. elev med skolestørrelsen), dels likt pr. elev (fritt skolemateriell) og dels skole– eller romrelatert (f.eks. ulike typer utstyr og inventar). Dette gjør at utgiftsnivået pr. elev er svakt avtakende pr. elev med økende skolestørrelse også for disse utgiftene.

Små skalaeffekter (gul)

Merkantilt personell i skolen (liten andel) og netto driftsutgifter til SFO (liten andel, samt at utgiftene

netto i hovedsak er knyttet til elever med spesielle behov).

Ingen eller svært små skalaeffekter (ikke fargelagt)

Utgifter til elever med spesielle behov (spesialundervisning) og særskilt språkopplæring er i

utgangspunktet elevavhengige utgifter39

, dvs. utgifter pr. elev uavhengig av skolestørrelse.

36 For barnetrinn med 28 som delingstall innebærer det gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på 22-26, 46-54

etc.

37 En arealnorm ville kunne si noe av nærmere om dette. Det finnes imidlertid ingen slik norm, bare en

veiledende norm: minimum 2 kvm pr. elev i et vanlig klasserom. Dette sier ikke noe om eventuell skalaeffekt.

38 Investeringene og drift- og vedlikeholdsutgiftene pr. kvm anses å være omtrent likt pr. skole avhengig av

skolestørrelse.


79

5.4.2 Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen?

Om skolen er liten eller stor, vil kunne gi forskjeller i kvalitet og trivsel for elever, foreldre, lærere og

andre. Noen resultater fra forskning om slike forhold blir drøftet i dette avsnittet i form av to nylig

gjennomførte oppsummeringer, henholdsvis gjort av Agderforskning og Asplan.

Oppsummering gjort av Agderforskning

Friestad/Jensen, Agderforskning har i en skolestrukturrapport for Porsgrunn kommune40

gjort en

oppsummering av relevant forskning, bl.a. bygget på

Bonesrønning et al. 2008.

Birkemo og Bonesrønning (2006) "Kan skolen forbedres?"

Falch og Naper 2008

Hægeland, Kirkebøen, Raaum, & Salvanes (2005)

Rutter, Maughan, Mortimore, Ouston, & Smith (1994)

Nordenbo, Larsen, Tiftikçi, Wendt, & Østergaard (2008).

Salvanes et al. (2008)

Rutter et al. (1994)

Schanke & Skålholt, (2008)

Hanushek (2002)

Hægeland et al. (2005)

Utdrag av relevante deler av dette gjengis her.

Hovedkonklusjon

Norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre

oppnåelse av skolens målsettinger enn større skoler. Ei heller gir forskningen grunnlag for å hevde

det motsatte. Imidlertid har forskningen funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang

på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dersom dette gjelder generelt for små skoler uavhengig av

hvor i landet de ligger, og sett i lys av lærerens betydning, er det naturlig å trekke den konklusjon at

for å sikre gode og kvalifiserte lærere til alle elever i kommunen, bør skolene ha en viss størrelse.

Størrelsen på skolen ikke viktigste faktor

Generelt synes det altså å være liten sammenheng mellom økonomisk satsing på skolen og

elevenes læringsutbytte. Spørsmålet er: Hva er det da som har betydning for variasjoner i elevenes

læringsutbytte? Som referert til nedenfor viser studier (Birkemo og Bonesrønning, 2006) at hvis

elevene fungerer godt på ett område, fungerer de også godt på andre områder. Med det forstår vi

at gode faglige prestasjoner og positiv, prososial atferd henger sammen. Derimot finner man ingen

systematisk sammenheng mellom bygninger, organisering, administrative forhold eller ressurser på

skolene.

I sum er det altså skolen som sosial institusjon, forstått som vektlegging på faglig læring, lærernes

undervisningsatferd, belønningssystemer, arbeidsforhold for elevene og elevenes muligheter for å

vise ansvar, som er viktig. Alt dette er forhold som læreren kan kontrollere i klasseromssituasjonen.

39 Selv om dette ikke er absolutt fordi vurdering av behov i forhold til ressurssituasjonen i gruppen/skolen

inngår i vurderingen av ressursen pr. elev, og muligheten for undervisning i grupper vil avhengige av

størrelsen på skolen.

40 Liv Bente Hannevik Friestad/Hanne Cecilie Jensen. Skolestrukturanalyse – Porsgrunn kommune.

Agderforskning Prosjektrapport nr. 4/2009 (2009)

R8927

80

Skolestørrelse

Bonesrønning et al. (2008) refererer til flere ulike studier som viser at klassestørrelse innenfor de

relevante intervaller ikke har noen effekt på elevprestasjoner. Bonesrønning refererer videre til

litteraturen oppsummert i Salvanes et al. (2008), hvor det konkluderes med at endringer i

ressursbruk bare har en begrenset effekt på elevenes skoleprestasjoner på dagens norske nivå.

Samlet sett viser forskning at elever i små klasser ikke presterer systematisk bedre (Birkemo &

Bonesrønning, 2006). Den samme rapporten viser til at klassestørrelsen jevnt over øker med

størrelsen på skolen. At sammenhengen er sterk i Norge, kan skyldes reglene om maksimal

klassestørrelse41

.

Rutter et al. (1994) fant i sin studie at andelen uønsket elevatferd (delinquency rates) var lavere i

skoler der elevene hovedsakelig fulgte faste klasser. Dette kan indikere at omorganisering av

etablerte klasser bør unngås, eller i det minste avveies mot andre hensyn.

Skolens ressurser og resultater

Sett i en internasjonal sammenheng har Norge relativt høye utgifter pr. elev i grunnskolen, om lag

40 % 42

over OECD-gjennomsnittet (Bonesrønning et al. 2008).

I skolen kommer dette til uttrykk gjennom høyere lærertetthet (ca. 28 % over OECD-

gjennomsnittet) og lavere undervisningstid for et normalårsverk (ca. 7-8 % under OECD-

gjennomsnittet). Totalt sett er realressurser i skolen om lag 20 % over OECD-gjennomsnittet

(Bonesrønning et al. 2008). Dersom høy ressursbruk henger sammen med gode elevprestasjoner,

hadde denne ressursbruken vært enkel å forsvare. Dessverre viser undersøkelser at mange land

med lavere ressursbruk pr. elev har bedre elevprestasjoner enn Norge. De siste årene har media

satt søkelys på dette, og man har samtidig forsøkt å finne ulike forklaringer på dette.

Noe av forskjellen kan forklares ved at vi i Norge har mye spredt bosetting, slik at vi har mange

små skoler med såkalte smådriftsulemper. Bonesrønning et al. (2008) viser imidlertid til

effektivitetsanalyser som sier at en gjennomsnittskommune vil kunne redusere ressursbruken med

vel 20 % uten at elevprestasjonene trenger å bli dårligere. De viser videre til at høy ressursbruk og

dårlige resultater hos elevene kan henge sammen med at skolen har oppgaver innen mange

områder. Samtidig kan det også skyldes svakheter i det gamle innsatsstyringssystemet, hvor det

f.eks. er en fare for at skolekvalitet oppfattes som det samme som stor ressursinnsats.

Birkemo og Bonesrønning (2006) viser i boka "Kan skolen forbedres?" at det ikke er antall timer

som er viktig, men hvordan timene faktisk brukes. Med det menes at hvordan den tilgjengelige

tiden brukes er viktig.

Egenskaper ved skolen

Birkemo og Bonesrønning (2006) har undersøkt hva som kjennetegner de såkalt effektive skolene.

Disse kjennetegnes ved at rektor er målrettet, men verken for autoritær eller for demokratisk. Både

rektor og andre ansatte har eierskap til skolen, og lærere, kolleger og elever involveres i skolen.

Selve undervisningen er organisert på en strukturert og arbeidssentrert måte og den er intellektuelt

krevende. Denne måten å organisere på minimerer stresset for alle, og lærerne blir gode

rollemodeller. Slik dannes en skole som behandler elevene verdig og følger dem systematisk opp

samtidig som skolen involverer elevenes foreldre i sitt virke.

41 Det norske datagrunnlaget for studien er før reglene i lovverket ble tatt bort

42 Dersom vi ser på grunnskoleutgifter pr. elev i forhold til BNP pr. innbygger, ligger Norge så vidt over OECD-

gjennomsnittet


81

Motsatt beskriver Birkemo og Bonesrønning (2006) at skoler med dårlig faglig utbytte hos elevene

preges av turnover, svak ledelse, lave forventninger til elevene, lav arbeidsmoral hos personalet,

høyt fravær og manglende konsekvens i skolens policy.

Den samme boken beskriver at de såkalte effektive skolene er effektive for alle elevene –

uavhengig av elevenes sosiale bakgrunn, etnisitet, skolestørrelse og foreldreinvolvering. Med

hensyn til å skape effektive skoler er de viktigste forklaringsvariablene hvordan tiden faktisk blir

brukt i timen samt kvaliteten på undervisningen. Med det siste menes at lærerne bruker tid på å

gjennomgå stoff fremfor å organisere eller la elevene gjøre individuelle oppgaver. Dette samsvarer

med funn beskrevet av Rutter et al. (1994), hvor man beskriver at forskjellene mellom skoler er

systematisk relatert til deres kjennetegn som sosiale institusjoner, kjennetegnet ved faktorene

nevnt over. Boken beskriver videre at alle disse faktorene kan påvirkes av de ansatte, heller enn at

de er gitt av eksterne rammefaktorer. Både fysiske faktorer som skolestørrelse, bygningsalder, og

tilgjengelig plass, samt mer organisatoriske faktorer som administrativ status eller organisering, er

underordnet med tanke på å skape effektive skoler.

Det som har betydning, er med andre ord hvordan man utnytter det handlingsrommet man faktisk

har. Dette kan illustreres ved at i Norge har de mer effektive skolene ry for å være åpne og

inkluderende mot samfunnet, mens de ineffektive skolene er mer preget av anonymitet (Birkemo &

Bonesrønning, 2006).

På den annen side relateres effektive skoler til tre grupper faktorer som bidrar til godt faglig utbytte

hos elevene (Birkemo & Bonesrønning, 2006):

Egenskaper ved det sosiale miljø i klassen og skolen. Dette kjennetegnes ved gjensidig

respekt, prososial atferd og det å følge sosiale regler.

Egenskaper ved undervisningen. Dette betyr at den er preget av systematikk, struktur, faglig

fokus, hyppig vurdering, vekt på hjemmearbeid, vekt på elevaktiviteter samt høye forventninger

til elevene.

Faktorer knyttet til skolen som institusjon. Dette innebærer kollektiv holdning blant personalet,

god kontakt med aktive foreldre samt rektor som spiller en aktiv lederrolle blant personalet.

Med tanke på å skape et godt læringsmiljø hvor elevene har en ønskelig prososial atferd, beskriver

Rutter et al. (1994) at elevenes atferd og holdninger skapes og påvirkes av deres erfaringer på

skolen, og særlig av kvalitetene ved skolen som sosial institusjon. Denne prosessen beskrives som

for en stor del kausal.

Bygningsutforming

Selve utformingen av skoleanlegget kan også ha betydning. De senere år har åpne, fleksible skoler

økt i popularitet, men forskningen er ikke entydig med hensyn til om klasseromsskoler eller åpne,

fleksible skoler er best. En kartlegging gjort av Østlandsforskning våren 2008 (Schanke & Skålholt,

2008) finner at det har betydning for læring og utvikling til elevene, men at leder- og

lærerkompetansen ved skolen betyr atskillig mer. Dette er også i tråd med hva vi tidligere har

beskrevet, hvor det viktigste ikke er hvordan skolen er eller hvilke ressurser den har tilgjengelig,

men hvordan skolen evner å organisere læringen ut fra forutsetningene som ligger til grunn.

Oppsummering gjort av Asplan

I forbindelse med utføring av et skolestrukturprosjekt for Askim kommune i 2008 gjennomførte

Asplan en oppsummering av forskning gjort vedrørende sammenhengen mellom skolestørrelse og

kvalitet. På bakgrunn av dette publiserte Tone H. Sollien en artikkel på nettstedet til

rådgivingstjenesten for skoleanlegg bl.a. bygget på:

Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski

R8927

82

Herbst 2004, EPPI (2004)

Sergiovanni, (1994)

Howley, Strange, Bickel (2000)

Nordlandsforskning (Solstad 2006)

Doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004)

Mehlbye og Ringsmose 2004

St.meld. nr. 16 (2006-2007)

Elevundersøkelsene i skoleporten.no

Undersøkelser av resultatene på nasjonale prøver

Danielsen, Skaar og Skaalvik (2007)

Konklusjonen er gjengitt her, mens hele artikkelen med vedlegg finnes tilgjengelig på

www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027/1/2027_1.pdf.

http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027/1/2027_1.pdf


83

Oppsummering

Elevenes faglige utbytte

– Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene.

Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.)

– Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.

Elevenes motivasjon for læring

– Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring.

Elevmedvirkning

– Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen.

Tilpasset opplæring og like muligheter

– Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at ”mindre skoler” i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler.

Samarbeid med hjemmene

– Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole/hjem.

Samarbeid med lokalsamfunnet

– Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever.

Ut fra dette konkluderer Asplan med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens

virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av

valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til

det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen:

Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og

karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn).

Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll.

Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til

lærerne og planlegger sammen med dem.

Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare

prosesser for utvikling.

Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevene tilbys

intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner.

Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal

konkretiseres i hverdagen.

De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige

spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver.

Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte

undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv.

Utdrag fra oppsummeringen om hva den internasjonale forskningen sier (fra samme

artikkel)

Mye av den internasjonale forskningen som foreligger i dag, er amerikansk. Det meste av denne

forskningen konkluderer med at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever

R8927

84

(Andrews, Duncombe and Yinger 2002, i Herczynski og Herbst 2004). Dette står i skarp kontrast til

udanningsloven § 9-5, der bl.a. følgende fremgår:

"Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar."

Den internasjonale forskningen er også samstemte i at den optimale skolestørrelsen varierer med

elevenes alder, fra mindre skoler på barnetrinnet til større skoler på videregående. En sentral

forskningsstudie som gjennomgår forskningsfeltet, konkluderer med at man finner ulike

sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer,

jf. også den norske læreplanens ulike kvalitetsdimensjoner: ”Thus, researchers and policy analysts

who are most concerned with ’community’ (Sergiovanni, 1994) will tend to recommend the smallest

schools for nearly everyone; those concerned with outcomes will advise small schools but only for

a portion of the population; and those most concerned with inputs will recommend schools that are

larger than those recommended by other researchers” (Howley, Strange, Bickel 2000).

At sammenhengene mellom skolestørrelse og kvalitet varierer etter hvilke sider av skolens

virksomhet man ser på, bekreftes også av en annen såkalt metastudie. Et engelsk forskningssenter

har vurdert all foreliggende forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i

"secondary schools" (ungdomstrinn og videregående skoler). Forskerne understreker at man skal

være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men

funnene antyder at stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre

skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål:

Jo større skolen er, desto bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen.

Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene.

Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres

oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte

noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene.

Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale

kompetansen til elevene.

Kostnader pr. elev blir redusert med økt skolestørrelse.

Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe

sikkert om årsaker. Det kan f.eks. være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige

resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig

fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen.

Vurderinger og konklusjoner

På bakgrunn av oppsummeringene gjort av forskningsresultater43

om temaet er det grunnlag for å

trekke følgende hovedkonklusjoner:

Det er andre forhold enn skolestørrelse som er de viktigste for å få en kvalitativ god skole med

god trivsel.

Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet

sett44

varierer for skoler med ulik størrelse.

43 Hovedfunn som også sammenfaller godt overens med den store metastudiene. John Hattie.

Visable learning – a syntheses of over 800 meta-analyses relating to achievement (2009)

44 Når man samlet sett tar med seg faktorer som elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale

kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like

muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet.


85

Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse

(mobbing, trivsel etc.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset

opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. Forskningsresultatene knyttet til ulike

forhold spriker. Følgende taler for at skoler opp til viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger

noe lavere enn større skoler:

Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler)45

har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler.

5.5 Vedlegg 5 SSBs framskriving alt MMMM. SSBs befolkningsframskriving er viktig for planleggingen. Her er vist alternativ MMMM med basis i

tall fra 1. januar 2014.

Første tabell viser antall innbyggere totalt.

Tabell 5-5 Befolkningsutvikling 1987-2015. Framskrivning deretter med justering av kjent «feil» første år.

5.5.1 Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra statistikk/ framskriving

For planleggingen for skole og barnehager er det antall innbyggere under 16 år som er avgjørende.

I neste figur viser vi hvordan utviklingen av antall barn i alder vil bli i henhold til framskrivingen.

45 Det er ikke helt entydig hva små skoler er. Den norske forskningen om skolestørrelse er ofte tatt

utgangspunkt i svært små skoler i små bygder. Dette er også utgangspunktet før inntegningen av

dette i figur 4.6.

1990 1995 2000 2005 2010 1990

1990 1995 2000 2005 2010 2015 1995 2000 2005 2010 2015 2015

1833 Rana 24646 25150 25255 25320 25282 26078 0,4 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,6 % 0,2 %

2015 2020 2025 2030 2035 2015

2015 2020 2025 2030 2035 2040 2020 2025 2030 2035 2040 2040

1833 Rana 26078 26801 27467 28092 28565 28937 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % 0,4 %

Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring

Befolkningsstatistikk

Gjennomsnitllig årlig befolkningsendringBefolkning per 1 januar, justert for forskjell

mellom stat og framskrivning 1.1. 2015SSBs framskriving alt

MMMM

Befolkning per 1 januar

R8927

86

Figur 5.11 Gjennomsnittlig antall barn pr. trinn. 1990-2015 (befolkningsstistikk), 2016-2040 (SSBs

framskriving, alt MMMM)

Forutsetninger vedrørende netto fødsler og innflytting

I neste tabell viser vi hvor mange som ble født i Rana de siste 20 årene, og hvordan de ulike

årskullenes størrelse har utviklet seg over tid. Endringen skyldes at noen flytter inn i kommunen og

noen flytter ut.

Tabell 5-6 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). Historisk utvikling

Fra tabellen ser vi følgende, med fødselsåret 2000 (dagens 9.–klassinger) som eksempel:

Ved utgangen av 2000 viser SSBs befolkningsstatistikk at det var bosatt 307 barn i kommunen.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040

Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull

Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til

1995 384 386 382 384 385 386 385 391 385 390 400 394 393 394 390 393 1996 2001 1 9

1996 365 370 374 377 379 374 376 388 388 390 390 393 396 394 399 400 1997 2002 11 18

1997 353 360 362 361 366 373 369 368 375 372 373 368 369 367 369 372 1998 2003 16 -2

1998 334 332 332 342 338 343 345 347 343 337 339 335 343 342 341 341 1999 2004 11 -3

1999 330 338 336 339 334 332 330 333 329 329 327 335 341 338 341 335 2000 2005 0 8

2000 307 312 300 305 308 306 310 316 315 317 320 320 325 326 330 2001 2006 3 16

2001 271 268 266 276 279 281 277 278 280 282 284 284 286 288 2002 2007 6 11

2002 277 281 288 290 286 285 290 292 294 293 297 301 301 2003 2008 13

2003 300 307 305 302 303 309 308 316 318 318 320 318 2004 2009 8

2004 274 286 283 288 291 289 288 293 295 297 299 2005 2010 14

2005 274 266 267 270 275 285 289 285 292 299 2006 2011 15

2006 273 274 292 288 300 297 293 298 295 2007 2012 20

2007 277 286 291 296 305 309 309 312 2008 2013 32

2008 279 283 291 292 297 297 298 2009 2014 19

2009 297 298 310 317 320 328

2010 276 292 309 308 306 Gjennomsnitt 12 8

2011 271 275 282 288

2012 280 282 285

2013 261 268

2014 248

Endring i

barneskole

alder

Antall barn i ulik alder over tid 1833 Rana

Fød

t

Periode Endring

årskull

førskole

alder


87

Da barna begynte på skolen høsten 2006, viser den samme statistikken at det nå er 310 barn.

Dette innebærer en netto innflytting mens barna var i førskolealder (fra 2000 til 2006) på 3

barn.

Da disse ungdommene begynte i 8. klasse høsten 2013, var antallet 326, 16 flere enn når en

begynte i barneskolen syv år tidligere. Netto utflytting i barneskolealder (fra 2006 til 2013) har

vært 16 barn.

Tabellen viser videre

at netto innflytting i gjennomsnitt har vært 12 barn i førskolealder og 8 barn i barneskolealder i

perioden

at antall fødte (0-åringer) varierer mye og at 2014 kullet er lite.

I neste tabell skal vi vise hvordan utviklingen forventes å bli, i henhold til SSBs framskriving.

R8927

88

Tabell 5-7 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). SSBs framskriving alternativ MMMM.

Fra tabellen ser vi bl.a.

at netto innflytting i førskolealder forutsettes å være 24, høyer enn nivået tradisjonelt har vært

at netto innflytting i barneskolealder forventes å være 12, noe høyere enn nivået har vært

at antall fødsler (her angitt som 0-åringer) antas å øke til et nivå på ca. 300 - det er betydelig høyere enn i dag

Det sistnevnte er som kjent knyttet til antall kvinner i fertil alder som bor i kommunen, samt hvor

mange barn hver kvinne føder.

Konklusjon

For planleggingsformål innenfor sektoren er det viktig å ta høyde for netto innflytting av barn i

førskole– og skolealder.

Rana har de siste årene hatt en netto innflytting som i gjennomsnitt har vært 12 barn i førskolealder

og 8 barn i barneskolealder. Dette tilsier at ungdomsskolekullene i gjennomsnitt har vært 20 barn

større enn antall fødte i kommunen for de aktuelle kullene skulle tilsi. Det betyr at en vil få for liten

kapasitet både i barnehage og skole dersom en bare planlegger for at kullene som i dag blir født,

er like mange når de blir skolebarn seks år fram i tid.

I SSBs framskriving - som viser en økning i antall barnehagebarn og ungdomsskoleelever fra

dagens nivå - er det tatt hensyn til dette.

Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever og barn i førskolealder en vil ha i

Rana framover - også knyttet til SSBs middelalternativ (MMMM). Befolkningsutviklingen vil være

avhengig av utviklingen innenfor det regionale arbeidsmarkedet (arbeidsplasser), utviklingen

innenfor samferdsel, villigheten til å pendle og hvor attraktiv ulike boligområder vil framstå overfor

mulige tilflyttere til regionen.

SSBs framskriving vedrørende årlig befolkningsvekst forutsetter i stor grad at utviklingen de siste

fem årene gjentas de nærmeste årene. For Rana betyr dette at en forventer en befolkningsvekst de

neste 25 årene på 0,3-0,6 % pr. år.

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til

2000 307 312 300 305 308 306 310 316 315 317 320 320 325 326 330 327 2001 2006 3 16

2001 271 268 266 276 279 281 277 278 280 282 284 284 286 288 290 288 2002 2007 6 11

2002 277 281 288 290 286 285 290 292 294 293 297 301 301 303 303 305 2003 2008 13 13

2003 300 307 305 302 303 309 308 316 318 318 320 318 323 323 324 324 2004 2009 8 15

2004 274 286 283 288 291 289 288 293 295 297 299 301 302 303 303 304 2005 2010 14 15

2005 274 266 267 270 275 285 289 285 292 299 296 297 299 301 302 301 2006 2011 15 12

2006 273 274 292 288 300 297 293 298 295 302 304 308 308 309 310 310 2007 2012 20 16

2007 277 286 291 296 305 309 309 312 313 315 317 319 319 321 321 321 2008 2013 32 12

2008 279 283 291 292 297 297 298 302 305 309 310 311 312 313 313 314 2009 2014 19 15

2009 297 298 310 317 320 328 322 326 327 331 332 333 335 336 336 336 2010 2015 25 14

2010 276 292 309 308 306 309 314 317 318 321 324 324 325 327 327 327 2011 2016 38 13

2011 271 275 282 288 285 288 292 294 297 300 302 304 306 306 307 306 2012 2017 21 14

2012 280 282 285 286 289 292 295 298 301 303 306 307 308 309 310 310 2013 2018 15 14

2013 261 268 267 271 274 277 282 284 287 290 291 294 295 295 296 296 2014 2019 21 13

2014 248 275 279 282 287 289 292 296 299 300 304 306 307 306 307 307 2015 2020 44 14

2015 278 281 286 290 294 299 301 304 306 308 310 312 314 314 313 313 2016 2021 23 13

2016 286 290 293 298 302 306 309 312 315 317 318 320 321 321 321 321 2017 2022 23 12

2017 296 300 305 309 313 318 320 322 326 326 329 331 331 333 332 331 2018 2023 24 13

2018 300 306 310 316 318 323 325 327 331 333 334 336 337 338 338 337 2019 2024 25 13

2019 304 310 314 319 323 326 329 331 335 336 339 338 339 340 340 339 2020 2025 25 11

2020 307 312 318 320 325 329 331 334 337 338 340 342 343 343 343 342 2021 2026 24 12

2021 309 314 318 323 327 331 333 336 338 340 343 343 343 344 343 343 2022 2027 24 11

2022 308 314 319 323 327 331 334 336 339 341 342 343 345 345 345 345 2023 2028 26 11

2023 308 315 318 324 327 331 333 336 339 340 341 343 344 345 345 343 2024 2029 25 12

2024 307 313 318 322 326 329 331 335 338 339 341 341 343 343 343 343 2025 2030 24 12

2025 306 312 316 321 325 328 330 333 336 338 339 341 342 342 342 2026 2031 24 12

Gjennomsnitt2014-24 24 12

Fød

t

Endring i

barneskole

alder

Antall barn i ulik alder over tid 1833 Rana Med framskriving SSB til høyre for gule tall Periode

Endring

årskull

førskole

alder


89

For årskullene som er relevante for sektoren, forutsetter SSBs framskriving en tilflytting av unge

voksne med barn på nivå med det Rana har erfart de siste årene (vist i neste figur) og en økning i

fødselstallet. Vår oppfatning er at denne framskrivingen kan brukes som et sannsynlig

utgangspunkt og at kommunens prognose – som ligger høyere, forutsetter at en lykkes med

næringsutviklingen.

Figur 5.12 Aldersfordeling netto innflytter i Rana kommune. Tre siste fem-årsperioder.

-8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56

End

rin

g av

an

tall

inn

byg

gere

av

sam

me

årga

ng

fra

et å

r ti

l et

ann

et. G

j sn

itt

for

hve

r p

erio

de

Gj s

nit

t 5

årg

ange

r

Alder

Aldersfordeling netto innflyttere 1833 Rana

2000 - 2005

2005 - 2010

2010 - 2015

R8927

90

5.6 Vedlegg 6. Forholdet mellom antall elever, elevkapasitet og prognoser. Dagens struktur

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ve

r to

talt

Årstall skoleåret starter

Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Alteren

Elevtall; etter 2014 framskriving uten flytting

Innbyggere i grunnskolealder, bef stat/ prognose

Kapasitet

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ve

r to

talt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Båsmo



Kapasitet


91

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Dalsgrenda



Kapasitet

0

100

200

300

400

500

600

700

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Gruben



Kapasitet

R8927

92

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Hauknes



Kapasitet

0

100

200

300

400

500

600

700

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Lyngheim



Kapasitet


93

0

50

100

150

200

250

300

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Selfors



Kapasitet

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Skonseng



Kapasitet

R8927

94

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Ytteren



Kapasitet

0

50

100

150

200

250

300

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Båsmo u



Kapasitet


95

0

50

100

150

200

250

300

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Gruben u



Kapasitet

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Mo u



Kapasitet

R8927

96

0

50

100

150

200

250

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Selfors u



Kapasitet

0

50

100

150

200

250

300

350

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

Anta

ll ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Storforshei b og u



Kapasitet


97

5.7 Vedlegg 7. Økonomiske forutsetninger ved beregning av ulike strukturalternativer

Endring i kommunale kostnader for hvert alternativ er vurdert marginalt i forhold til Alternativ 0, i

faste 2014-kroner

Endring av ”behovet” for pedagogårsverk i ulike strukturer er i utgangspunktet gjort ut fra

”regelverket” for et skoleår. Det er imidlertid også vurdert over flere år ved å ta for seg

framskrivinger framover.

Endring skysskostnader for kommunen

Er redegjort for i relativ detalj i avsnitt Feil! Fant ikke referansekilden. og ikke gjengitt her.

Endring i drift og vedlikeholdskostnader, skolelokaler

Gjort ut fra innhentede opplysninger om hvilke kostnader som blir borte hvis lokalet tas ut av

bruket. Utgangspunkt her er regnskap 2014. I praksis er dette gjort i to steg;

• Endring i antall brutto kvadratmeter skolelokaler

• Omregnet til kroner ved å bruke kr 600 pr m2, litt i underkant av gjennomsnittet for kommunen i

2014

Salgsverdi

En frigjøring til alternativ bruk av selve lokalene vil ha relativt liten verdi, siden skolebygg er bygget

spesielt for formålet.

Det som derimot er viktig for kostnadene, er at kommunen slipper DV-kostnadene knyttet til bygget

– ved at det enten tas i bruk til andre formål eller avhendes.

Vi har derfor ikke satt noen verdi på alternativ anvendelse eller salgsverdi når det gjelder de fem

alternativene. Unntak gjøres når vi skal se varianter av alternativ 4 og 5 opp mot hverandre.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038

An

tall

ele

ver

tota

lt


Utvikling i forhold til kapasitet Dagens struktur Utskarpen b og u



Kapasitet

R8927

98

Endring i investeringskostnader

For å kunne prioritere mellom uilke tiltak må investeringsutgifter omgjøres til årlige utgifter. I

Direktoratets for økonomistyrings (DFØ) veileder for samfunnsøkonomiske analyser framgår / kan

en tolke følgende:

• Investeringsutgiftene fordeles på objektets økonomiske levetid (brukes nåverdimetoden, er det

inntekter som beregnes for den samme perioden), her 40 år – vurdert ut fra minimumsavdrag

som kommunen benytter ved lån til investeringer og som forenklet medfører at lån til skolebygg

nedbetales over 40 år.

• Det beregnes en kalkulasjonsrente som skal gjenspeile hva det koster å binde opp kapital i

langsiktige anvendelser. Den er fallende med økt levetid, 4% for 0-40 år og 3% for 40-75 år. Vi

har her brukt 3 %.

Nedbetalingstid på 40 år, og 3 % realrente innebærer at årlige investeringskostnader blir lik 4,33 %

av investeringen

5.8 Vedlegg 8. Effekt privatskole. Skolestruktur engasjerer og enkelte skolekretser har en allerede kommet langt i diskusjonen om å

få opprettet privatskole – dersom skolen nedlegges. I dette vedlegget trekker vi fram noen

vurderinger i den sammenheng.

Trekk i rammetilskudd ved etablering av privatskoler i forhold til dagens utgiftsnivå

Dersom det etableres en ny privatskole i skolen vil dette gi følgende virkninger for skolen

Kommunene blir trukket i inntekter ved etablering av privatskoler. Her er det skilt mellom tre

kategorier (tall for 2013):

elever som får vanlig undervisning: 78 700

elever i spesialskoler: 260 100

elever med opphold / som er innlosjerte ved skolen: kr 274 800

Det er kommunens utgifter til skolelokaler, grunnskole (unntatt spesialundervisning og tilrettelagt

tilbud for flerspråklige) og skolelokaler som faller bort ved privatisering.

Kommunen vil fortsatt betale for skyss, spesialundervisning og tilrettelagt tilbud for flerspråklige

etter samme regelverk som tidligere. Disse utgiftene er i prinsippet uavhengig av om skolen er

privat eller kommunal. Ulike incentiver med hensyn til privat eller kommunal drift kan imidlertid

føre til høyere kommunale utgifter til spesialundervisning når skolen er privat, selv om

regelverket er likt.

Vi har ikke gjort konkrete beregninger av effekten pr. skole i Rana. Erfaring fra andre kommuner

tilsier imidlertid kostnaden som falles bort er tilnærmet lik trekk i rammetilskuddet slik intensjonen

for ordningen tilsier.

De kommunaløkonomiske konsekvensene av at vedtak som nedlegging av Dalsgrenda og Alteren

«møtes» ved etablering av privatskoler begge steder vil derfor bli at de beskrevne og beregnede

effektene uteblir.

Der strukturalternativene krever investeringer i form av utbygging av ny kapasitet (gjelder som

beskrevet i hovedsak på ungdomstrinnet) vil ikke bare effektene utebli. Kommunen vil også få enda

større overkapasitet og større investeringsutgifter.

De kommunaløkonomiske virkningene og utgiftene til etablering av privatskoler vil imidlertid

avhenge av muligheten for private skoler til å bruke eksisterende skoler. Alternativ bruk av skoler


99

som nedlegges, er søkt tatt med i de ulike alternativene.

I resten av dette vedlegget skal vi si noe om den kommunaløkonomiske effekten av ulik prising av

skoler ved salg til private – dersom det ikke er aktuelt å bruke skolebyggene til andre formål.

Kommunaløkonomisk effekt knyttet til salg av nedlagte skoler til private

Dersom kommunestyret gjør en beslutning om å endre strukturen, vil initiativtakere i grendene som

mister sin skole kunne ta en omkamp gjennom etablering av privatskoler. Som beskrevet tidligere

vil dette føre til at kommunestyrets ønskede effekt av beslutningen faller bort og at en i noen

strukturalternativer i tillegg vil få økte utgifter.

For å redusere muligheten for en slik omkamp kan kommunestyret gjøre det vanskeligere å

etablere privat skole, ved å øke kostnadene til lokaler for den private skolen. Enten ved å ta i bruk

skolen til annen virksomhet, sette klausul ved salg at eiendommen ikke kan brukes til skoleformål

eller forlange markedspris.

De viktigste effektene kommunaløkonomisk er at det er mulig å ta ut de beregnede effektene, dvs.

at kommunene slipper utgifter knyttet til nedlagte skolebygg og at en unngår etablering av private

skoler.

Dersom salg for etablering av privatskole likevel blir aktuelt er det trolig viktig for diskusjonen at

størrelsen på salgsverdien for eiendommen vil påvirke kommunens netto driftsresultat – om ikke

nødvendigvis det året salget gjennomføres. At effekten av tap eller gevinst ved salg av eiendom

ikke påvirker resultatet direkte, skyldes spesielle forhold i kommunalt regnskap.

Ved salg av eiendom vil salgsgevinsten i kommunalt regnskap føre til at kommunens kapitalkonto

økes. Effekten på driftsresultatet kommer når denne økte kapitalen brukes til å redusere avdrag på

gjeld, da avdrag finansiert fra kapitalkonto ikke får resultateffekt.

Documents

Vurdering av framtidig skolestruktur - Rana kommune · 2015-06-02 · Vurdering av framtidig skolestruktur 5 Forord Kommunen må redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er