Upload
others
View
8
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Digital kompetanse og vurderingsformer
Utfordringar, moglegheiter og dilemmaa..
13. februar. 2008
Rune J. KrumsvikFørsteamanuensis, dr. philos.
Universitetet i Bergen
Måler vi det vi trur vi måler…?
�����������
1. Den digitale revolusjonen1. Den digitale revolusjonen
2. K-06 eleven og det digitale terrenget2. K-06 eleven og det digitale terrenget
3. IKT, vurdering og undervising3. IKT, vurdering og undervising
4. Kva er digital kompetanse?4. Kva er digital kompetanse?
5. Digital kompetanse og vurderingsformer5. Digital kompetanse og vurderingsformer
������������ ���
• ��� ��������� ��� ������� ����������������������
• ������������� ���������� �������������� � ��� ������!
• ������������� �������" �������������������� � ����������
• ������������� ������������#�����$�� ������������������ � ��������
• �����������������% � "����������"�� � ��������!
• &� ���� ����� �������� ���� ���������������������
• �'�������� ������ ������������ ����"� ���������"������(
�'�������� ������
)*+����� � ���,���
���������� ����������
Nettbasert leksehjelpDiskusjonsforumBlogging, o.l.
Nettsamfunn:www.Myspace.comYoutube.comwww.facebook.com
Digitale læremiddelNettleksikonNettordbøkerNettbasert "atlas"
ChatSMSE-post, o.l.
LæringsplattformSøkjemotorarTekstbehandlar, o.l.
Web 2.0
Undervising
Lærebøker
Føresette
Lærar
R97-eleven
Lokalsamfunn
K06-eleven
http://www.lexin.no/
Berbare PC’ar
• ���,� ��"������������������"������ ������������ ��������
�������- "����"��������������"��������.���/����������
"��� "�� %� ��� ���������������������� �����
0.����� �����������"������
• ���������"������ ����.����� ����������
���"�&�1������������������������� "�
����"�� "�&�1� "��� ������� ��"������
����� �������.���� ������������
������� � �"����������� #���� �"/�
���+$(
Praktisk kyndig
Sjølv-bevisstheit
Ubevisst,inkompetent
GrunleggendeIKT-ferdigheter
Pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn
Lærings-strategiar
Bevisst, inkompetent
Høg bevisstheitog kompetanse
DIGITALDANNING
Høg HøgLåg
Høg
Digital kompetansemodell for lærarar(Krumsvik, 2007)
Bevisst, kompetent
��������"������ ����
������� �����
• 2����� ��� ������ ���������
3 �������� ���"������
• ���� "����� ��������������������� "����
• 4 �������� �����������������"������ ��
�.������ "���������� ����� �����
3 ��"���������5 ��� ������ ������� ������#3 (���(�
���+$
Kartlegging – individ- og skulenivå (t.d. skoleporten.no)
Karakter- og lærings-støttande prøver
Veiledningsmateriell(t.d. ”Bedre vurderingspraksis)”
Nasjonale prøver
Avgangsprøve og eksamen/fag-og svenneprøve
Internasjonale studiar
Tre hovudutfordringar: 1. Vurderingsformer som fangar opp eit breiare kunnskapssyn og klarare retningslinjer frå
Utdanningsdirektoratet
2. At einskilde vurderingsformer får ein overdriven posisjon i media og brukt retorisk i politikken3. Lærarar treng etterutdanning i elevvurdering og digital kompetanse
Opplæringslova
Kunnskapsløftet
Lokalt læreplanarbeid
• § 3-7. Grunnlaget for vurdering med karakterar i fag• Grunnlaget for vurdering med karakterar er kompetansemåla i læreplanane for fag
slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, så nær som i faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt både på oppnådd kompetanse og på føresetnadene til den enkelte eleven. Vurdering i orden og i åtferd skal ikkje inngå i fag-vurderinga.
���������� ���� ����
� �������� ��
�������������� �����
�����������������������
Skulen Kjenneteiknfor vurdering
Lokal tolking
1��"��� ��� "�� ����"�����"�
Tolkingsfellesskap
Lærar Nasjonalekspertise
LærarteamInternasj.studier
IIII
���6�'� ��� ������ "���#3 (���(�
���+$
3 ����� ���"��6
•Uke 39: Du skal holde en tale. Denne vurderes med karakter (muntlig).•F� tilbakemelding fra medelever p� talen•Uke 37: Du skal skrive en tekst i selvvalgt sjanger. Vurderes med karakter (skriftlig)•F�r h�stferien (husk �avtale tid med norskl.rer): Du skal sammenligne tekster om en person/et tema. Du velger selv om du vil presentere skriftlig eller muntlig. Vurderes uten karakter.
•L.rergjennomgang•Klasseaktiviteter•Individuelt arbeid•Samarbeid i grupper
Du skal kunne:•Sette deg inn i skriftlig materiell, reflektere over innholdet og gi uttrykk for din personlige mening om temaet•Skrive og holde en tale•F�lge med p�, vurdere og gi tilbakemelding p� andres taler•Skrive referat fra en debatt•Vite om virkemidler som brukes for � p�virke•Kjenne igjen og vurdere virkemidlene partiene bruker for � overbevise velgerneSkrive en tekst i selvvalgt sjanger som illustrerer en aktuell sak
-uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon- vurdere egne og andres muntlige framf�ringer- gjennomf�re enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert p� tolkning og refleksjon- bruke tekstbehandlingsverkt�y til arkivering og systematisering av eget arbeid- bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier p� en kritisk m�te, dr�fte tekstene og referere til benyttede kilder- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi p�virkes av lyd, spr�k og bilder- gj�re rede for prinsipper for opphavsrett og personvern
VURDERINGSFORMER
ARBEIDSM�TEMINE M�LKJENNETEGN P�M�LOPPN�ELSE
M�L FRA L-06
�������� �������� ���� � � �� � � ���� � ����
7 �������6
• Uke 39: Du skal holde en tale. Denne vurderes med karakter (muntlig).
• F�tilbakemelding fra medelever p� talen
• Uke 37: Du skal skrive en tekst i selvvalgt sjanger. Vurderes med karakter (skriftlig)
• F�r h�stferien (husk � avtale tid med norskl.rer): Du skal sammenligne tekster om en person/et tema. Du velger selv om du vil presentere skriftlig eller muntlig. Vurderes uten karakter.
• L.rergjennomgang
• Klasseaktiviteter
• Individuelt arbeid
• Samarbeid i grupper
2:-Du skal vite hva en tale er-du skal kunne bruke kilder for � finne informasjon-du skal kunne framf�re din egen tekst
3/4:-Du skal kunne skrive en tale-du skal kunne bruke kilder p� en noks� selvstendig m�te-du skal kunne vurdere kildene (mene noe om dem)-du skal kunne fylle grunnleggende sjangerkrav-du skal kunne framf�re teksten delvis frigjort fra manuset
ditt5/6:-Du skal ha funnet relevant kildestoff og gjort en god
research-du skal kunne velge bort unyttig/irrelevant stoff-du skal kunne dokumentere kilder-du skal kunne tolke og vurdere kildestoff og sette det i
sammenheng med andre kilder, og vise at du reflekterer over det du leser og l.rer
-Du skal kunne arbeide selvstendig -du skal fylle sjangerkravene -du skal kunne framf�re teksten din godt frigjort fra manus-du skal kunne vise god presentasjonsteknikk
(pusteteknikk, snakke tydelig, kontakt med publikum)
-du skal gjennom framf�ringen vise at du kan stoffet ditt skikkelig
- uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
- vurdere egne og andres muntlige framf�ringer
-gjennomf�re enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere
- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert p� tolkning og refleksjon
- bruke tekstbehandlingsverkt�y til arkivering og systematisering av eget arbeid
- bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier p� en kritisk m�te, dr�fte tekstene og referere til benyttede kilder
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi p�virkes av lyd, spr�k og bilder
- gj�re rede for prinsipper for opphavsrett og personvern
VURDERINGSFORMER
Arbeids-m�terKJENNETEGN P� M�LOPPN�ELSEM�L FRA L-06
�������� �������� ���� � � �� � � ���� � ����
������������"��""����� �� �������#���� �" ���8$
�� �% � " "�� ���
DigitalDidaktikk
Kompetansemål*Eleven skal kunne beskrive opp-bygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06)
Fagleg Innhald• Læringstrykk og markert
fagleg fokus• Læremiddel som skal
brukast i undervisinga
Undervisings- og arbeidsmåtar• Rammefaktorar for undervising i digitale
læringsmiljø• Tydeleg lærarrolle og klasseleiing
Elev•Læringsstrategiar ogelevvurdering
•Tett på eleven•Kompetansemål
•Differensiering•Kvalitetssikrafaglenkjer somlæraren har valt
Vurdering•Formativ vurdering•Framovermelding
•Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesabåde skriftleg, munnleg og multimedialt•E-testar/kartlegging•E-test/Quiz
Ressursbank: Starthjelp for lærarNaturfag.no
Innføring i fotosyntese
MobilfrisoneKlare reglar og
sanksjonar
Ipod-frisone
Differensiering
Off-line nårlærar under-viser
„Realistiskrettleiing i detdigitale rom“
Organisering avklasseromMobilt kateter
Arbeid kun medoppgitte
faglenkjer
Stram strukturog tydelegklasseleiing
������������"��""����� �� ������� #���� �" ���8$
�� ��������#"�� $���
DigitalDidaktikk
Fagleg Innhald• Digitale læremiddel som
vart brukt i undervisinga• Faglege tekstar frålærebøker og digitale
læremiddel• Film om temaet
Undervisings- og arbeidsmåtar• Fleksible arbeidsmåtar etter eige ønskje
Elev•Får bruke sin digitale sjølvtryggleik•Ulikelæringsstrategiar, menfokus meir på innhaldenn form
Vurdering•Formativ vurdering•Framovermelding•Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt.
Relevante e-testar: E-testar/quiz �
kompetansemål
Lekser med klart fokus på Innføring i fotosyntese
Kompetansemål*Eleven skal kunne beskrive opp-bygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06)
Ressursbank: Naturfag.no
Mobilaktiv soneNettikette, digital
Danning, o.l.
Ipod-aktiv soneYouTube, Myspace
On-line medmedelevar,venarog andre
Blogging, dig.læremiddel,
It‘s Learning, o.l.
Chat, SMS,Skype, e-post
Word, Powerpoint,
Excel,…
Internett, lærebøker,læringsplattform,individuell-ogsamarbeidslæring
9 �� �������
1. Digitalt kompetent lærar er særs viktig1. Digitalt kompetent lærar er særs viktig
2. “Must know, should know, nice to know”2. “Must know, should know, nice to know”
3. Elevvurdering må få eit sterkare fokus3. Elevvurdering må få eit sterkare fokus
4. Ein ny, digital didaktikk er naudsynt4. Ein ny, digital didaktikk er naudsynt
5. Nye vurderingsformer er naudsynt5. Nye vurderingsformer er naudsynt
:"��������"����• ; ; ; (��������(�� #�����������������������.���� � �� �� �����.�����$
• ; ; ; ( "������(�� #��� ����������.���� � �� ��$
• ; ; ; (��<�����(<��
• #���� �� ������.�����$
• ���,�5 = �� #��������� ���������,$
• ; ; ; (������(�� #��� ����� �� ��$
• ����6--����(��- -��� ����� �� ��$
• ; ; ; (���(�� #��������$
• ; ; ; (����� ���" ����(��
• ; ; ; ("����� �(<�� #����"������$
• ; ; ; (��� ����(�� #���������������$
• ; ; ; (�>��(�� #�����"$
• ; ; ; (�������""(��� #�������""$
• ����6--; ; ; ( ��������(��- ����<-��-���>(���$�#?7 ���"���$
• ; ; ; (; �"�����(��� #����� /������ ����" �"��$
• ����6--; ; ; (��"���(���(��-�����" �"@�%��� "(���� #����� /������ ��������"$�
• ����6--�����"��(�� #7 ���"��$
• ����6--���; � ( % ���(�"-<�-�����-2���-; ����(����-��% �"-��% �"(��� #�% � "���� ������$
• ����6--; ; ; (; ���������(�-����-���>(����
• 7; ��� ��(���
• ����6--; ; ; (; ���������(�-����-<���� ���(���
• ����6-- ����������(������(<��-:���� -�������< -A��"-A��":����(����
• ����6--; ; ; (����<(�� �(��(��-�����- <��< -B�% '<�-���-"����< -������-B�����(���
�����• Almås, A. G. & Krumsvik, R. (2007). Digital literate teachers in Leading Edge schools in Norway. Journal of In-
Service Education, 33(4), 279-297.Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell• Arnseth, H. C, Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. & Ottestad, G.(2007). ITU Monitor 2007 Skolens digitale
tilstand 2007 [ITU Monitor The Digital Conditions in School 2007; in Norwegian]. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning.
• Buckingham, D. (2003). Media education. Literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity• Press.• Erstad, O. (2005). Digital kompetanse – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.• ITU (2005). Digital skolehverdag. Henta frå: http://www.itu.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf, 20.08.06• Cuban, L., & Tyack D. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press.• ETS (Educational Testing Service) (2001). Digital Transformation. A Framework for• ICT Literacy. Princeton: ETS• Eurostat (2006). The Digital Divide in Europe. Report 38/2005 (Luxembourg, European Communities).• Fornyings- og adminsitrasjonsdepartementet (FAD) [Ministry of Government Administration and Reform] (2007).
Bredbånd. Dekningsanalyse 2007. [Broadband. Coverage analysis 2007]. Oslo: Teleplan• Green, H., Facer, K., Rudd, T., Dillon, P. & Humphreys, P. (2006). Personalisation and Digital Technologies (London,
Futurelab).• Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd • Harrison, C., T. Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils'
Learning and Attainment.. Coventry, DfES• Johnson, D. C., Cox, M. J., & Watson, D. M. (1994). Evaluating the impact on pupils' achievements. Journal of
Computer Assisted Learning, 10(3), 138-156.• Kløvstad, V., Erstad, O., Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i
grunnoplæringen. Rapport 2/2005. Oslo: Universitetsforlaget.• Khalili, A. og Shashaani, L.(1994): The effectiveness of computerapplications: A meta analysis. Journal of• research on computing in education. Volume 27, Number 1.• Kløvstad, V., Erstad, O, Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. Skolens digitale tilstand 2005 [The
digital conditions in school 2005]. Oslo: Universitetsforlaget
������#���� ($• Krumsvik, R. (2006). ICT in te school. ICT-initiated school development in llower secondary
school . Doktoravhandling. Dr. philos. Bergen. Universitetet i bergen. • Krumsvik, R. (2006b). The digital challenges of school and teacher education - some urgent
questions and the search for answers. Education and Information Technologies, 3 & 4(11), 239- 256.
• Krumsvik, R. (2007). Digitale utfordringar i skule og lærarutdanning. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget.
• Krumsvik, R. (2007). Digitale kompetanse i Kunnskapsløftet. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget.
• Kulik, J. A. (1994): Meta-analytic studies of findings on computer-based instruction. Baker, E., O’Neil, H.F.
• Jr. (eds.) Technology assessment in education and training. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum
• Associated, Publishers.• Kunnskapsdepartementet (KD, 2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo:
Statens Forvaltningsteneste.• Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. In R. Slagstad, O. Korsgaard, & L. Løvlie (Eds.),
Dannelsens forvandlinger (pp. 347-371). Oslo: Pax Forlag.• Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A new
framework for teacher knowledge. Teachers College Record. 108(6), 1017-1054.• Negroponte, N. (1995). Being Digital. New York: Vintage Books• Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) (2003). Education at a
Glance 2003. Retrieved August 20th 2005 from: http://www.oecd.org/document/52/0,2340,en_2649_34515_13634484_1_1_1_1,00.html
������#���� ($• OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2001). Understanding the digital divide. Access
date: 20.02.2003, http://www.oecd.org/dataoecd/38/57/1888451.pdf• OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2003). Education at a Glance 2003. Access date:
01.08.03,• http://www.oecd.org/document/52/0,2340,en_2649_34515_13634484_1_1_1_1,00.html• PIRLS (2003). International Comparisons in Fourth-Grade Reading Literacy: Findings from the Progress in
International Reading Literacy Study (PIRLS) of 2001. U.S. Department of Education, NCES. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. Access date: 20.02.07, (<http://nces.ed.gov/surveys/pirls/ >)
• PISA (2000). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 29.11.06, http://www.pisa.oecd.org/pages/0,2987,en_32252351_32235731_1_1_1_1_1,00.html
• PISA (2003). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 24.10.06 http://www.pisa.oecd.org/document/0/0,3343,en_32252351_32236173_33694144_1_1_1_1,00.html
• PISA (2006). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 10.12.07: http://www.pisa.oecd.org/document/45/0,3343,en_32252351_32236191_33699949_1_1_1_1,00.html
• Rushkoff, D. (1996). Playing the Future: What We Can Learn From Digital Kids – Children of Chaos in the UK. New York: Riverhead Books.
• Safety, Awareness, Facts and Tools (SAFT, 2006). SAFT Barneundersøkelse 2006. Oslo: SAFT. Nettversjon,tilgangsdato25.05.06: http://www.saftonline.no/vedlegg/2875/Sammendrag%20resultater%20SAFT%20Barneunders?kelse%202006.pdf
• Sarason, S. B (1971). The culture of the school and the problem of change. Boston: Allyn and Bacon, Inc.• Scardamalia, M., Bereiter, C. & Lamon, M. (1994). The CSILE Project: Trying to bring the classroom into World 3.
McGilly, K. (Ed.). Classroom Lessons: Integrating cognitive theory and classroom practice. Cambridge, MA.: The MIT Press.
• Synovate MMI (2006). Barns medievaner. Oslo: Synovate MMI. Nettversjon, tilgangsdato 22.06.06: http://www.synovate.no
• Tapscott, D. (1998). Growing up Digital. New York: Mcgraw-Hill• Tyner, K. (1998). Literacy in a Digital world: Teaching and learning in the age of information. New Jersey: Lawrence
Erlbaum.• Utdanningsdirektoratet (2007). Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007.Oslo:
Utdanningsdirektoratet. • Vaage, O.F. (2005). Norsk Mediebarometer 2004. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. • Vaage, O.F. (2007). Stadig mer tid foran skjermen [Continuous more time in front of the screen]. Samfunnspeilet, 4.
1�� C�7 %���"�
���&�1
A�"���"����������
��������� ���
������ �����
���������������
�D(�������(