Spesialundervisning under Kunnskapsløftet

Thomas Nordahl31.10.12

Hovedproblemstilling

• Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i grunnskolen?

Thomas Nordahl

Forskningsstudier som ligger til grunn for presentasjonen

• Evaluering av spesialundervisningen under Kunnskapsløftet. Oppdragsgiver Utdanningsdirektoratet. Tidsperiode 2007 – 2009

• Evaluering av spesialundervisning 1 – 4 timer. Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet. Tidsperiode 2010 – 2011.

• Evaluering av spesialundervisning i Østre Toten og Lillehammer Lillehammer kommune. Tidsperiode 2009 – 2012.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Vanskegruppe Prosentvis andel

Prosent som mottar

spesialundervisning

Hørselshemming 0,7 % 54,2 %

Synsvansker 0,7 % 3,8 %

ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 %

Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 %

Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli)

6,9 % 40,7 %

Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 %

Andre vansker 5,1 % 18,1 %

Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

Vanskegrupper og skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk

Evelever med spesialundervisning

Skolefaglige prestasjoner i norsk,

matematikk og engelsk

516

382

384

300 350 400 450 500 550 600

Ingen

1-4

Over 4

Poengscore

Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning

• Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever

• Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever

• De trives noe dårligere enn andre elever og er mer utsatt for mobbing

• De siste 10 årene har kjønnsfordelingen vært 70 % gutter og 30 % jenter

Sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og praksis• Den realiserte spesialundervisningen i skolen ser

generelt ut til å ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap.

• Ideologien framstår som lite konkretisert for praksisutøvere.

• Den individuelle rettighetsorienteringen ser ut til å være for sterk. Det er påfallende liten interesse for spesialundervisningen etter at vedtaket er fattet.

• Vi finner lite eller ingen kvalitetssikring av spesialundervisning.

• Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir oppfattet som kritikk av ”det gode”

Thomas Nordahl

Konklusjon- Evaluering av spesialundervisning under Kunnskapsløftet

• Økningen i både omfanget av spesialundervisningen og segregeringen er ikke i samsvar med målsettinger i Kunnskapsløftet tilknyttet inkludering og tilpasset opplæring.

• Sammenhengene mellom innsatsfaktorene i spesial-undervisningen og til dels lite tilfredsstillende resultater kan betraktes som både sterke og omfattende.

• Det sterke individperspektivet, assistentbruk, manglende kvalitetssikring, lav motivasjon og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring.

SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark

Effektundersøkelse i Danmark

• Tidlig innsats og forebygging av problemer

• Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte

• Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat

• Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende

• Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet

• Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen

• Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres

• Økning i segregering og omfang av spesialundervisning

• Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen

• Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte,

Thomas Nordahl

Forsøk på forklaringer på økning i omfang og til dels lav kvalitet i spesialundervisning

• Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert og målorientert undervisning kan bidra til at stadig flere elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen.

• Kunnskapsløftet som styringsreform kan ha gitt kommuner et ansvar de ikke har kompetanse til å forvalte sett i forhold til alle interessene som finnes i dette feltet i skolen.

• Nasjonale prøver og en internasjonalisering av skolen kan ha bidratt til et faglig press som virker ekskluderende.

• Spesialundervisning kan ha en stabiliserende funksjon i grunnskolen. Den skjuler utfordringene i grunnskolen ved at fokuset rettes på individet.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Grunnleggende spørsmål

Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på

det å mislykkes i skolen?

SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Referanser

• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press.

• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

• Nordahl, T (2012) (red): Læring for alle elever. Oslo: Gyldendal forlag.

• Nordahl, T., Aasen, A. M., Kostøl, A. K., & Wilson, D. (2010). "Onger er rare": evaluering av spesialundervisning i Østre Toten kommune (Vol. nr. 4-2010). Elverum: Høgskolen. 

•  Nordahl, T., Knudsmoen, H., Løken, G., & Overland, T. (2011). "Tilfeldighetenes spill": en kartlegging av spesialundervisning 1-4 timer pr. uke (Vol. nr. 9-2011). Elverum: Høgskolen.

•  Nordahl, T og Hausstatter, R. (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Rapport 9-2009

Thomas Nordahl