Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsl¸ftet - en ny forst¥else av kunnskap? Ny GIV h¸sten 2013

  • View
    32

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013. Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? . - PowerPoint PPT Presentation

Text of Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsl¸ftet - en ny forst¥else av kunnskap? Ny GIV...

Slide 1

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapslftet

- en ny forstelse av kunnskap?

Ny GIV hsten 2013Si noe om literacyVi skal fram til lrenplanrevisjonen S til skriveplanen for Oslo kommune1Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? Kurt har vrt truckfrer i mange r. Nesten helt siden han var liten. Frst gikk Kurt p skole slik alle barn gjr. Det likte Kurt drlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte g mer p skole, skaffet han seg truck og ble truckfrer. Det liker han mye bedre (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthy).

2

3St.mld. Nr 30, 2003 2004: Kultur for lring2004: vedtak i Stortinget om innfring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30 2003-2004, Kultur for lring): kunne uttrykke seg muntlig kunne uttrykke seg skriftlig kunne lese kunne regne kunne bruke digitale ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene gr p tvers av alle fag i Kunnskapslftet, og er (skal vre) innarbeidet i kompetansemlene i fagene

Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for lring), er helt ndvendige forutsetninger for lring og utvikling bde i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet Literacy som favner bredere enn bare det kunne lese. 33 20032004 St.meld. nr. 30 Kultur for lring

Kunnskapslftet som literacy-reform et nytt kunnskapssynFor frste gang i norsk skolehistorie var det sltt fast at det forst, lre og utve et fag ikke kan ses uavhengig av det skape mening med sprket (). Reformen innebrer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende ml er at elevene settes i stand til utve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005)

En ny forstelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregr eller hviler inne i hodet p elevene - lre et fag er snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

litaracy, sprkrdet, literacitet, skriftkyndighet, skriftkunneFra lreplanml til kompetansemlL-97 I opplringen skal elevene f kunnskap om:- jdenes historie i Norge- dialog mellom religioner og livssyn

KunnskapslftetElevene skal kunne:- beskrive og reflektere over srtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jdedommen- drfte utvalgte tekster fra jdisk skrifttradisjon

Reformen innebrer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende ml er at elevene settes i stand til utve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet, sitat: Kjell Lars Berge7Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO)

Tar sikte p definere noen key competencies som landets borgere trenger for kunne fungere godt i utdanning og yrke

handle autonomt fungere sosialt i heterogene grupper bruke redskap interaktivt (redskap=sprk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

PISA 1997Nkkelkompetanser / kjernekompetanser - Dette er blitt til grunnleggende ferdigheter8

Evalueringer av LK06 viser:

at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forsttt

at det ikke har frt til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

grunnleggende ferdigheter blir forsttt som noe elementrt som hrer smskolen og norskfaget til

9 To forutsetninger for jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter:

Tverrfaglig samarbeidSkolens ledelse m sette av tid til tverrfaglig samarbeid

10

I 2010 fr Utdanningsdirektoratet i oppdrag

utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som p et overordnet niv beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene

Gjennomg lreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk p bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

11Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag kunne skrive i naturfag er bruke naturfaglige tekstsjangere til formulere sprsml og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebrer ogs beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebrer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset forml og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag gr fra bruke enkle uttrykksformer til gradvis ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebrer kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger p kritisk og variert kildebruk tilpasset forml og mottaker.

Bl: sjangere som har status i fagetOransje: skriveprosessenGrnn: det utvikle skriveferdigheter er utvikle seg faglig i naturfag

12Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk kunne skrive i norsk er uttrykke seg i norskfaglige sjangere p en hensiktsmessig mte. Det vil si kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og kunne ta i bruk norskfaglige begreper. skrive i norskfaget er ogs en mte utvikle og strukturere tanker p og en metode for lre. Norskfaget har et srlig ansvar for utvikle elevenes evne til planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset forml og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebrer kunne uttrykke seg med stadig strre sprklig sikkerhet p bde hovedml og sideml.

Argumenterende skrivingNaturfag 8. 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

kunne skrive i matematikk:Utvikling i skrive i matematikk gr fr bruke enkle uttrykksformer til gradvis ta i bruk eit formelt symbolsprk og ein presis fagterminologi. Vidare gr utviklinga fr beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Norsk:Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende teksterEtter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mnster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til forml og mottakerEtter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster p hovedml og sideml med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, forml og mediumVg1 og Vg2: gjre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster p hovedml og sidemlVg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og sprklige virkemidler til planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Grunnleggende ferdigheter i LK06 (og i revisjonen)

tydeliggjre sprkopplringsperspektivet i fagene

Ny GIV handler ikke om spesialpedagogikk, men om gjre elevene i stand til bruke sprket i fagene

Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis?Nr vi skriver forsksrapport i naturfag, m vi definere oss som skrivelrere.

Nr vi leser om hendingar som har vore med forme dagens Noreg i samfunnsfag, m vi definere oss som leselrere.

Nr vi leser og skriver i realfagene, m vi definere oss som regne-, lese- og skrivelrere p fagets premisser.Vis eksemplet fra Camilla og TIMMSKan ikke gi lekse lese fra side 52 58 i samfunnsfag, m vise hvordan elevene skal lese samfunnsfaglige tekster, hvordan vi bruker BISON, hvordan vi ser p kilder etc Kan ikke gi elevene lekse skrive en argumenterende tekst i tredje klasse: Skal elevene skrive argumenterende tekster s tidlig m de har rammer, frskrivehjelp, hjelp til sette opp argumenter for og i mot. 16To forutsetninger for lykkes med skoleutvikling1 Vi m vre enige om hva elevene skal lre

2 Vi m tro at det nytter og at det vil gjre en forskjell