RAMMEPLAN for spesialundervisning

Hverdagslivstrening Arbeidslivstrening

2

FORORD Kommer…

Rammeplanen er utarbeidet og revidert av en arbeidsgruppe bestående av:

Kvadraturen skolesenter

v/ Tone Ullestad

KKG v/ Sissel Søllesvik

Herlofsen

Tangen vgs. v/ Helge Amble

Vennesla vgs. v/ Sissel Berglien

Mandal vgs. v/ Anne Synnøve

Sundsteigen

Lister vgs. v/ Monika Austad

PPT v/ Sigrid Leland

og Hege Ask

Utdanningsavdelingen v/ Marianne Kvanvik

Lorentzen

Kontaktperson:

Marianne Kvanvik Lorentzen

Tlf. 38 07 47 05

3

INNHOLD Forord ........................................................................................................................ 2

Innledning ................................................................................................................. 5

Informasjon om rammeplanen ............................................................................. 6

Planlagt grunnkompetanse ...................................................................................... 7

Organisering .......................................................................................................... 7

Ansvar og prosess ................................................................................................ 8

Opplæringsmål ...................................................................................................... 9

Samhandling ....................................................................................................... 10

Søknads- og inntaksprosessen ............................................................................. 11

Rettigheter ........................................................................................................... 11

Ansvar og prosess .............................................................................................. 12

Styringsdokumenter ............................................................................................... 13

Lov og forskrift .................................................................................................... 13

Læreplanverket for Kunnskapsløftet ................................................................. 14

Lokal rammeplan ................................................................................................ 14

Vurdering ................................................................................................................. 15

Dokumentasjon ....................................................................................................... 17

Sosial kompetanse.............................................................................................. 19

Årshjul .................................................................................................................. 21

Hvordan utarbeide innholdet i en individuell opplæringsplan? ......................... 22

Arbeidslivstrening .................................................................................................. 23

Fellesfag .............................................................................................................. 24

Norsk ................................................................................................................ 24

Engelsk ............................................................................................................. 25

Matematikk ....................................................................................................... 26

Naturfag ............................................................................................................ 27

Samfunnsfag .................................................................................................... 28

Kroppsøving .................................................................................................... 29

Yrkesfaglige programområder ........................................................................... 30

Felles programfag – prosjekt til fordypning .................................................. 30

Bygg og anleggsteknikk ................................................................................. 31

Design og håndverk ........................................................................................ 32

4

Helse- og oppvekstfag .................................................................................... 33

Naturbruk ......................................................................................................... 34

Restaurant- og matfag .................................................................................... 35

Service og samferdsel .................................................................................... 36

Teknikk og industriell produksjon ................................................................. 37

Hverdagslivstrening ............................................................................................... 38

Grunnleggende ferdigheter i Hverdagslivstrening........................................... 39

Fellesfag .............................................................................................................. 40

Norsk ................................................................................................................ 40

Matematikk ....................................................................................................... 41

Naturfag ............................................................................................................ 41

Samfunnsfag .................................................................................................... 42

Kroppsøving .................................................................................................... 42

Engelsk ............................................................................................................. 43

Fokusområder ..................................................................................................... 44

Dagliglivets aktiviteter ADL – "activities of daily life" .................................. 44

Kommunikasjon og samspill .......................................................................... 44

Estetiske aktiviteter ......................................................................................... 45

Fysisk trening og aktivitet .............................................................................. 45

Mat og helse ..................................................................................................... 46

Forberedelse til aktiviteter i dagsenter, arbeidsliv og fritid ......................... 46

IKT ..................................................................................................................... 47

5

INNLEDNING I Norge har alle ungdommer rett til videregående opplæring, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringsloven) § 3-1. Livskvalitet, levekår og tilknytning til arbeidslivet som voksen viser å være direkte koblet til gjennomføring av videregående opplæring. Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning at så mange ungdommer som mulig gjennomfører. Det er også igangsatt en nasjonal satsing, hvor målet er å få flest mulig ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. For noen ungdommer er det ikke realistisk å gjennomføre videregående opplæring med studiekompetanse eller yrkeskompetanse som sluttkompetanse. For disse ungdommene vil den videregående opplæringen dreie seg om å oppnå en planlagt grunnkompetanse, jf. opplæringsloven § 3-3.1 I Vest-Agder fylkeskommune regner vi med at ca. 4 % av elevene gjennomfører videregående opplæring med grunnkompetanse som opplæringsmål. Målet for disse ungdommene er i størst mulig grad å oppnå en tilknytning til arbeidslivet og ellers mestre en hverdag som gir mening. Den videregående opplæringen er forankret i prinsippet om at alle har rett til likeverdig opplæring. Likeverdig opplæring betyr at skolen må ta hensyn til de ulike forutsetninger, egenskaper og bakgrunn som ungdommer møter skolen med. I dette ligger at opplæringen ikke kan være lik for alle, men tar hensyn til at alle er ulike. Prinsippet ligger til grunn for at unge med funksjonsnedsettelser og/eller kroniske sykdommer skal ha et opplæringstilbud med lik sjanse til realisering av mål, som andre. Prinsippet om likeverdighet i opplæringstilbudet gjelder uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet, forutsetninger og behov. Et sentralt prinsipp i utdanningssektoren er inkludering. Alle elever skal tilhøre fellesskapet. Skolen må organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt tar hensyn til ungdommenes ulike forutsetninger og behov – i organisering, innhold og pedagogikk. Dette er et verdigrunnlag som har sterk oppslutning i samfunnet vårt, og er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf § 1-1.2 Hver enkelt elev skal også sikres et forsvarlig opplæringstilbud. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmål som er realistiske for eleven. I vurderingen av hva som er et forsvarlig utbytte, må det legges særlig vekt på elevens utviklingsmuligheter, jf. opplæringsloven § 5-1.

1 På side 7 i rammeplanen kan du lese mer om hva som menes med planlagt grunnkompetanse i Vest-Agder fylkeskommune. 2 Veileder - Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov

6

INFORMASJON OM RAMMEPLANEN Rammeplanen erstatter tidligere rammeplaner fra 2009 for tilrettelagte grupper, for Hverdagslivstrening og Arbeidslivstrening. Ved utarbeidelse av rammeplanen har arbeidsgruppen, bestående av representanter fra videregående skoler, PPT og Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune, tatt utgangspunkt i tidligere rammeplaner, endringer som er gjort i lov og forskrift, samt erfaringer og tilbakemeldinger fra skolene. Et foreløpig utkast av rammeplanen ble presentert på en fagforumsdag for lærere/fagarbeidere tilknyttet spesialundervisning i april 2015. Samtlige videregående skoler i Vest-Agder har også hatt anledning til å komme med innspill og tilbakemeldinger underveis i dette arbeidet. De videregående skolene har utvist stort engasjement, og alle skriftlige innspill og tilbakemeldinger har blitt vurdert i arbeidsprosessen med utarbeidelse av rammeplanen. Skolene uttrykker et behov for å forbedre samarbeidet med NAV og næringsliv, for å få til gode overganger fra skole til fremtidig arbeid eller aktivitetstilbud. Skolene ønsker å bidra til å utvikle dette samarbeidet. Rammeplanen for spesialundervisning er delt inn i en fellesdel, som gjelder både for arbeidslivstrening og hverdagslivstrening, samt en del for arbeidslivstrening og en del for hverdagslivstrening. Rammeplanen er utarbeidet til bruk for skoleledere, lærere, fagarbeidere, elever, foresatte og andre som samarbeider om opplæringen. Den gjøres gjeldende fra høsten 2015, og skal revideres senest etter to år. Behov for endringer i rammeplanen meldes til Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune. I skoleåret 2015/2016 vil det bli lagt opp til en ny fagdag, der erfaringer med bruk av rammeplanen vil løftes frem. Arbeidet med å tilpasse rutiner og retningslinjer må videreføres på den enkelte skole og i Utdanningsavdelingen. Vest-Agder fylkeskommune vil arbeide videre med å sikre gode overganger til arbeid eller aktivitetstilbud for elever, som trenger oppfølging fra andre offentlige instanser. Rammeplanen vil være tilgjengelig på www.vaf.no.

I rammeplanen er det lagt ved bilder av elever som er under opplæring i Vest-Agder fylkeskommune.

Rammeplanen inneholder bilder/

tekstbokser med lenker som fører deg videre til nyttige og aktuelle nettsteder.

7

PLANLAGT GRUNNKOMPETANSE Videregående opplæring kan planlegges slik at eleven gjennomfører og blir vurdert mot utvalgte kompetansemål i læreplanen. Elevens sluttkompetanse blir da grunnkompetanse. Eleven får et kompetansebevis, som viser hvilke mål opplæringen har vært bygd opp rundt. Skolen må fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning, som beskriver avvik fra nasjonale læreplaner og eventuelt andre avvik fra opplæringsloven med forskrift. Opplæringen kan planlegges med 3 år i skole, eller ved at hele eller deler av opplæringen organiseres som opplæring i bedrift (opplæringskontrakt). Opplæring i bedrift forutsetter at det finnes en bedrift som vil inngå en opplæringskontrakt med ungdommen. Vest-Agder fylkeskommune ser i fremtiden ulike løsninger i overgangen fra skole til bedrift. Dette er et område vi ønsker å utvikle og jobbe videre med.

ORGANISERING

Organisering av planlagt opplæring mot grunnkompetanse i Vest-Agder

Planlagt grunnkompetanse

Enkeltvedtak om spesialundervisning

Hverdagslivstrening (HT) Avvik fra nasjonale

læreplaner Avvik fra organisering i

basisgrupper

Arbeidslivstrening (AT) Avvik fra nasjonale

læreplaner Avvik fra organisering i

basisgrupper

Andre individuelle mål

Avvik fra nasjonale læreplaner

Kan organiseres i ordinære basisgrupper

Opplæring i bedrift

Opplæringskontrakt Utvalgte mål fra læreplaner

8

ANSVAR OG PROSESS Opplæring mot planlagt grunnkompetanse krever enkeltvedtak og annen tilhørende dokumentasjon. All dokumentasjon skal ta utgangspunkt i elevens realistiske opplæringsmål og retten til et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Elever som ikke får et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. PPT for videregående opplæring skal utarbeide en sakkyndig vurdering for den 3-årige videregående opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal beskrive elevens behov for spesialundervisning og ta stilling til opplæringens innhold, organisering, omfang og kompetanse. Tilrådingen fra PPT angir realistiske opplæringsmål med utgangspunkt i læreplanene for fag. Rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning på grunnlag av den sakkyndige vurderingen. Skolen (kontaktlærer) utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP), med utgangspunkt i den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. Årlig rapport om spesialundervisning skal vurdere elevens utbytte av spesialundervisningen, og si noe om videre behov. Elever med rett til spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre elever får. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå sine mål, som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære tilbudet.

Elevens utbytte av

opplæringen

Sakkyndig vurdering

(PPT)

Enkeltvedtak om spesial-

undervisning (rektor)

Individuell opplærings-

plan (kontaktlærer)

Årlig rapport om spesial-

undervisning (skolen)

9

OPPLÆRINGSMÅL Realistiske opplæringsmål for planlagt grunnkompetanse Mål for den 3-årige videregående opplæringen fastsettes ut i fra elevens læreforutsetninger og kompetansemål gitt i nasjonale læreplaner. Grunnkompetanse vil være et realistisk mål når vurdering med karakter i flere fag, innenfor ønsket programområde, ikke er mulig eller hensiktsmessig. Realistiske opplæringsmål knyttet til planlagt grunnkompetanse kan være:

• Arbeidslivstrening for ordinært eller tilrettelagt arbeid i bedrift. Vurdering med tallkarakter er kanskje mulig i enkelte fag på sikt.

• Hverdagslivstrening for fremtidig bo-situasjon, arbeid knyttet til dagsenter, eller tilrettelagt arbeid i bedrift. Vurdering med tallkarakter vil unntaksvis være en mulighet.

• Andre individuelle realistiske mål, som fører frem til videre skolegang eller arbeid. Vurdering med tallkarakter i inntil flere fag anses som mulig.

Skolen skal arbeide for å etablere opplæringskontrakt mellom elev og bedrift, dersom det er ønskelig og realistisk. Her er det imidlertid store individuelle forskjeller som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En eventuell opplæringskontrakt bør senest være etablert innen utgangen av elevens andre eller tredje opplæringsår. Opplæringen gjennomføres ellers i skole. Elever som ikke har nådd sine realistiske opplæringsmål, kan søke om inntil to ekstra opplæringsår, dersom de ha behov for det, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd. For å ha rett til to års ekstra opplæring er det to vilkår som begge må være oppfylt. Det ene vilkåret er at eleven har rett til spesialundervisning eller omfattes av de særskilte rettighetene i §§ 3-9, 3-10 eller 3-12. Det andre vilkåret er at eleven har behov for mer tid til videregående opplæring for å nå de målene som er satt for eleven. Det vil si at eleven må ha utbytte av mer opplæring.

10

SAMHANDLING Samhandling med bedrifter/opplæringskontor Hele eller deler av den planlagte opplæringen mot grunnkompetanse kan foregå i bedrift. Dette forutsetter at en offentlig eller privat bedrift vil inngå en opplæringskontrakt med eleven. Bransjenes opplæringskontor har en viktig rolle i etablering og oppfølging av en opplæringskontrakt. Skolen vil også arbeide for at så mange som mulig får praksisperiode(r) i ordinær bedrift, elevbedrift eller tilrettelagt bedrift, som en del av opplæringen. Se opplæringsloven kapittel 4 om videregående opplæring i bedrift og forskrift til opplæringsloven kapittel 6A om formidling til læreplass.

Samhandling med andre hjelpeinstanser For at eleven skal oppnå en tilknytning til arbeidsliv, dagsenter eller andre offentlige tjenester, vil samhandling med hjemkommune, NAV, HABU, barnevern og spesialisthelsetjenesten med flere, være nødvendig. Skolen skal allerede ved starten på den videregående opplæringen samarbeide med andre instanser, der dette er nødvendig for at elever med behov for koordinerte tjenester får den hjelpen de trenger. Elevens realistiske opplæringsmål og langsiktige plan for den videregående opplæring må være utgangspunktet for samhandlingen. Dette samarbeidet er også utgangspunktet for elevens individuelle plan (IP), jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 7-1.

Ved omfattende behov for medisinskfaglig eller pleiefaglig oppfølging i skoletiden, kan det være nødvendig å etablere en samhandlingsavtale med hjemkommunen. For øvrig vil hjemkommunen være ansvarlig for elevens fremtidige bo-situasjon og tilbud om aktivitet etter endt videregående opplæring. Kort tid etter oppstart av elevens tredje opplæringsår må hjemkommune varsles, og samhandling om overgang fra videregående skole til hjemkommunen starte.

Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov

- Helsedirektoratet (23.01.2015)

Veileder - Elever med behov for pleiefaglig-medisinskfaglig oppfølging i skoletiden

(Vest-Agder fylkeskommune arbeider med å lage en lokal veileder, som skal utdype legemiddelhåndtering)

11

SØKNADS- OG INNTAKSPROSESSEN

RETTIGHETER Rett til videregående opplæring I Norge har alle med lovlig opphold i landet rett til 3 år videregående opplæring. Retten skal normalt tas ut i alderen 16-24 år. Når ungdom søker inntak til videregående opplæring Vg1, har de rett til å bli tatt inn til ett av tre valgte utdanningsprogram, jf. opplæringsloven § 3-1. Hovedregelen er at alle søkere tas inn på grunnlag av oppnådd karakterpoeng. Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning og som mangler vurdering med tallkarakterer, skal vurderes individuelt ved inntak til videregående opplæring etter bestemmelser gitt i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 (forskrift til opplæringsloven) kapittel 6. Søkere med behov for og ønske om å gjennomføre videregående opplæring med en planlagt grunnkompetanse, kan søke om individuell vurdering etter følgende bestemmelser: Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 6-17/6-30 Søkere som trenger omfattende tilrettelegging i videregående opplæring, har anledning til å søke på en skole som er særskilt tilrettelagt. For denne gruppen søkere er organisering av opplæringen viktigere enn valg av utdanningsprogram. For å kunne bruke bestemmelsen må fire vilkår være oppfylt:

1. Søkeren må ha vedtak om spesialundervisning gjeldende for 10. trinn. 2. Søkeren må ha sterkt nedsatt funksjonsevne, psykisk og/eller fysisk. 3. Søkeren må på grunn av den sterkt nedsatte funksjonsevnen ha et særlig

behov for å gå på en skole som er tilrettelagt. 4. Søkeren må kunne dokumentere de særlige behovene.

Hjemkommune/skole skal melde søkeren til Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune innen 1. oktober. Individuell vurdering for søkere med omfattende behov for spesialundervisning og som mangler mer enn halvparten av karakterene, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 6-22/6-35 Søkere med behov for omfattende spesialundervisning og avvik fra nasjonale læreplaner kan søke om individuell vurdering i forbindelse med inntak. Fylkeskommunen skal sikre at eleven blir tatt inn på ett av tre valgte utdanningsprogram på Vg1, og at eleven tas inn til et tilbud som sikrer en 3-årig planlagt opplæring mot grunnkompetanse.

12

ANSVAR OG PROSESS

1.år

• Kommunen melder fra om elever på 10.trinn med sterkt nedsatt funksjonsevne og dermed har fortrinnsrett innen 1. oktober. • Elever som søker inntak etter forskrift til opplæringsloven § 6-17 eller § 6-22 har søknadsfrist 1. februar - Avgiverskole (10.trinn) bistår med overføring av nødvendig tilleggsinformasjon. • Søkere med fortrinn etter § 6-17 får inntaksvedtak ca 1. mars. • Skolen innkaller elever til overføringsmøter og PPT starter sakkyndighetsarbeid i mars - juni. • Andre søkere med behov for planlagt grunnkompetanse etter § 6-22 blir innkalt til skolen for nærmere avklaring i mars - juni

2.år

• Den videregående skolen melder fra om elever som har behov for å videreføre sin planlagte opplæring mot grunnkompetanse innen 1. november. • Dersom elevens behov eller forhold rundt eleven endrer seg vesentlig i løpet av denne perioden, ber vi skolen og eller foresatte ta kontakt med PPT for en ny sakkyndig vurdering. • Elever søker via www.vigo.no - kun ny tilleggsinformasjon sendes. • Elever med fortrinnsrett får inntaksvedtak ca 1. mars. • Elever med intensjon om avtale for opplæring i bedrift, tar kontakt med Fagopplæring for videre bistand.

3.år

• Den videregående skolen melder fra om elever som har behov for å videreføre sin planlagte opplæring mot grunnkompetanse innen 1. november. • Elever søker via www.vigo.no - kun ny tilleggsinformasjon sendes. • Elever med fortrinnsrett får inntaksvedtak ca 1. mars. • Elever med intensjon om avtale for opplæring i bedrift, tar kontakt med Fagopplæring for videre bistand. • Noen elever kan ha behov for utvidet opplæringstid i videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd. PPT er sakkyndig instans.

13

STYRINGSDOKUMENTER Gjeldende styringsdokumenter, som meldinger og innstillinger til Stortinget og lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn i all planlegging av elevens opplæring.

LOV OG FORSKRIFT Opplæringsloven regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring og retten til videregående opplæring: Kapittel 1: Formål og virkeområder Kapittel 3: Retten til videregående opplæring Kapittel 5: Spesialundervisning Forskrift til opplæringsloven regulerer nærmere ulike sider ved opplæringen som: Kapittel 1: Innholdet i opplæringen Kapittel 3: Individuell vurdering i videregående opplæring Kapittel 6: Inntak til videregående opplæring

1. Lov og forskrift

• Formål med opplæring • Rett til videregående

opplæring • Inntak til videregående

opplæring • Rett til spesial-

undervisning • Vurdering

2. Læreplanverket

• Generell del • Læringsplakaten • Grunnleggende

ferdigheter • Kompetansemål i fag

og for PTF • Sosial kompetanse

3. Rammeplanen

• Innhold i tilbudet arbeidslivstrening og hverdagslivstrening

14

LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET Nasjonale læreplaner danner grunnlaget for all opplæring. De består av:

• Den generelle delen av læreplanen • Prinsipper for opplæring • Læreplaner for fag • Fag/timefordeling

Elever med rett til spesialundervisning kan ha avvik fra nasjonale læreplanmål i deler av eller hele opplæringen. Disse elevene går mot en planlagt grunnkompetanse.

LOKAL RAMMEPLAN Rammeplanen er et lokalt utarbeidet dokument for elever med store avvik fra nasjonale læreplaner. Rammeplanen skal sammen med nasjonale lover og forskrifter være styrende for innholdet i opplæringstilbudene: Arbeidslivstrening (AT) og Hverdagslivstrening (HT). Konkretisering av kompetansemål vil komme fram i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Rammeplanen er delt inn i følgende fag og fagområder: Arbeidslivstrening:

• Fellesfag • Programfag • Prosjekt til fordypning

Hverdagslivstrening:

• Fellesfag • Fokusområde

15

VURDERING Det følger av forskrift til opplæringsloven § 3-1 at alle elever har rett til individuell vurdering. Dette gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrykke elevens kompetanse. For å understreke at vurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis og skal gi informasjon om elevens kompetanse og utvikling, samt gi en retning for planlegging og gjennomføring av videre opplæring. Vurderingen skal også gi en tilbakemelding og veiledning til eleven, som fremmer elevens mestringsfølelse.

Det følger av forskrift til opplæringsloven at vurdering for læring skal ta utgangspunkt i fire prinsipper:

Disse fire prinsippene skal følges så langt det er mulig i vurderingen av elever som får opplæring rettet mot arbeidslivstrening eller hverdagslivstrening.

DE FIRE PRINSIPPER FOR VURDERING FOR LÆRING

• Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem (§ 3-1)

• Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller noe om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§ 3-11)

• Elevene skal få råd om hvordan de skal forbedre seg (§ 3-11) • Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid med blant

annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§ 3-12)

16

Elever med opplæring rettet mot arbeidslivs- eller hverdagslivstrening skal få sine opplæringsmål vurdert etter forskrift til opplæringsloven §§ 3-11, 3-13 og 3-17. Underveisvurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11 Underveisvurdering er all vurdering som blir gitt gjennom skoleåret, både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Dette innebærer at underveisvurdering må foregå systematisk, som en planlagt innsamling av informasjon om elevens framgang og måloppnåelse. På bakgrunn av innsamlet informasjon, vurderer lærerne om måten opplæringen foregår på er den beste for å fremme elevens læring eller om den bør justeres. Halvårsvurdering i fag for elever, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13 Halvårsvurdering er en del av underveisvurderingen, og skal vise elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene. Det skal gjennomføres en halvårsvurdering midt i opplæringsperioden på hvert års trinn. Elever som er fritatt fra vurdering med karakter, skal også ha halvårvurdering. Denne vurderingen gis på bakgrunn av kompetansemålene gitt i læreplanen, eller elevens individuelle opplæringsplan. Det er en forventing om at målene i den individuelle opplæringsplanen vurderes skriftlig hvert halvår. Dette vil gjøre vurderingen lettere tilgjengelig for elev/foresatte. Sluttvurdering i fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-17

Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutning av opplæring i et fag/fokusområde.

Elever som har avvik fra nasjonale læreplaner oppnår karakteren IV - (ikke vurderingsgrunnlag). Årlig rapport, jf. opplæringsloven § 5-5 annet ledd Det skal utarbeides en årlig oversikt over den spesialundervisningen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. Den årlige rapporten skal gi en vurdering av elevens utvikling ut i fra de målene som er ført i elevens individuelle opplæringsplan. Den årlige rapporten skal sendes til fylkeskommunen og elev/foresatte.

17

DOKUMENTASJON Kompetansebevis Alle elever i videregående skole har rett til å få sin opplæring dokumentert, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-38. For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og omfattende avvik fra læreplanene for fag, vil det ikke foreligge vurderingsgrunnlag etter forskrift til opplæringsloven § 3-3, jf. § 3-38. Disse elevene vil likevel få sin kompetanse dokumentert gjennom et kompetansebevis. Kompetansebeviset skal være en dokumentasjon av gjennomført videregående opplæring, som ikke kvalifiserer til vitnemål eller fag-/svennebrev, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-45, og utstedes av fylkeskommunen. I et vedlegg til kompetansebeviset skal elevens kompetanse etter endt opplæring dokumenteres. Her skal det føres opp hvilken opplæring eleven har fått, og hvilke av de individuelle målene i elevens opplæringsplan som er nådd, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-46.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt et formular for kompetansebevis, som skal benyttes som dokumentasjon på gjennomgått videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-38.

18

(Det arbeides med å utvikle en felles mal på et vedlegg til kompetansebevis. Vedlagt følger et eksempel på hvordan et slikt vedlegg kan bli seende ut.)

Kompetansebevis – Arbeidslivstrening Servicemedarbeider: helse- og oppvekst, barne- og ungdomsarbeid

Elevens navn:

Helse- og oppvekst, barne- og ungdomsarbeid tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen som servicemedarbeider. Opplæringen retter seg mot arbeidslivet og arbeidet med oppgaver og arbeidsprosesser som er aktuelle i et serviceyrke. Etter avsluttet utdanning skal eleven ha oppnådd yrkesfaglig, personlig og sosial kompetanse. Yrkesfaglige kvalifikasjoner

• Kan kommunisere med barn i alderen 0-3 år, og ha samtaler som

tar utgangspunkt i barnets interesser og utviklingsnivå. • Kan yte omsorg og gi hvert enkelt barn annerkjennelse. • Kan igangsette lek, finne frem utstyr som fremmer god lek og er

deltakende i barns lek, 0 – 3 år. • Kan lese barnelitteratur, synge sanger, og gjøre rim og regler

sammen med en gruppe inntil 8 barn. • Lage enkle planer sammen med personalet, og gjennomføre

aktiviteter for barn. • Kan utføre bleieskift og veilede barn med toalett besøk. • Kan hjelpe til i garderobesituasjon med riktig av- og påkledning. • Kan løse konflikter hensiktsmessig og sette grenser for barn 0 – 3

år. • Tar initiativ til og kan gjennomføre praktiske oppgaver. • Er kjent med rutiner og regler knyttet til hygiene i barnehagen. • Kan ta ansvar for en gruppe med inntil 4 barn.

Personlig og sosial kompetanse

• Er blid og positiv • Er pliktoppfyllende og engasjert • Møter presis på arbeidsplassen, og gir beskjed dersom hun er

forhindret fra å møte. • Er samarbeidsvillig • Gjennomfører oppgaver som er avtalt • Tar imot veiledning, og viser evne til endring og utvikling.

19

SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er vesentlig for å få innpass i arbeidslivet og for å kunne fungere godt i fritiden. Utvikling av sosial kompetanse må derfor prioriteres høyt innen tilpasset opplæring, slik at elevene kan oppnå størst mulig grad av sosial mobilitet. Sosial kompetanse kan defineres som "et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling."3 Sosial kompetanse kan dermed innebære å vise respekt, kunne samhandle med andre, overholde tider, kunne gi beskjed ved fravær, være pålitelig, vise selvstendighet, ta ansvar for egne oppgaver og være behjelpelig overfor andre. Sosial kompetanse er ikke definert som et eget fag, men skal være gjennomgående i all opplæring. Det betyr at sosial kompetanse ikke bare er en personlig, spontan og intuitiv størrelse, men et reflektert område som det kan planlegges og undervises i. Sosial kompetanse som utviklingsområde må konkretiseres i de individuelle opplæringsplanene. Dersom det er aktuelt å utarbeide en individuell opplæringsplan, med sosial kompetanse som et av målområdene, er et forsterket foreldresamarbeid av avgjørende betydning. Sosial kompetanse skal da synliggjøres i enkeltvedtaket, og vurderes på samme måte som fokusområde innen hverdagslivstrening.

3 Garbarino, J. (1985): Adolescents development. An ecological perspective. Ohio: Charles Merill s.85

20

Kompetansemålområdene kan presenteres med følgende inndeling:

Ansvarlighet

• Følge regler og beskjeder • Vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid • Ta ansvar for egne oppgaver og sin del av fellesoppgaver

Samarbeid

• Dele med og hjelpe andre • Vise hensyn og høflighet • Samarbeide om fellesoppgaver • Holde arbeidsro, og kunne skifte aktivitet og arena på en god måte

Selvkontroll

• Tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre • Takle uenighet og konflikter på en hensiktsmessig måte • Utsette egne behov • Vente på tur • Uttrykke følelser på en god og situasjonstilpasset måte

Selvhevdelse

• Uttrykke egne meninger og uavhengighet • Presentere seg selv og reagere på andres handlinger • Ta initiativ og sosial kontakt på en passende måte, "lese" sosiale situasjoner

og innrette seg • Be om hjelp og informasjon • Hevde sine rettigheter på en akseptabel måte og skaffe seg venner

Empati

• Gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser • Se situasjoner fra andres ståsted, kunne lytte og ta hensyn • Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter • Rose andre og glede seg over andres prestasjoner

For elever med behov som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen, kan målene også være knyttet til grunnleggende ferdigheter på områder som:

• Egenomsorg; å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse • Kommunikasjon; å kunne gjøre seg forstått og forstå andre • Nærhet og samhørighet; å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker • Verdsette sosiale roller • Praktiske ferdigheter

21

August • Elevsamtale • Kartlegging/ståsted • Vurdering/ mål for året, utdanningen

September • Utforming og ferdigstilling av IOP • Samarbeid med foresatte

Oktober/November • Evt. søknad om ekstra skoleår • Elevsamtale • Trippelmøter • Samarbeid med foresatte

Januar • Halvårsvurdering • Ved behov revisjon av IOP • Innsøkning • Samarbeid med foresatt

Februar/Mars • Elevsamtale • Trippelmøter

Mai • Vurdering og oppsummering • Årlig rapport om spesialundervisning

ÅRSHJUL Årshjul for kontaktlærers arbeid

22

HVORDAN UTARBEIDE INNHOLDET I EN INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN? Alle elever med vedtak om spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP), som konkretiserer realistiske opplæringsmål angitt i sakkyndig vurdering.

Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemålene i et fag, omformulering av kompetansemålene eller andre opplæringsmål. Opplæringsmål kan hentes fra læreplaner i fag fra valgt programområde eller fokusområde, og fra aktuelle fellesfag. Enkelte kompetansemål kan også hentes fra andre utdanningsprogrammer, enn det eleven er tatt inn på. Det kan hentes kompetansemål fra Vg1, Vg2 og Vg3 uavhengig av opplæringsår. Arbeidslivstrening kan også hente sine kompetansemål fra hverdagslivstrening, og tilsvarende hverdagslivstrening fra arbeidslivstrening. Dersom sosial kompetanse er definert som opplæringsmål, skal dette synliggjøres i elevens IOP. (En felles mal for hvordan en IOP skal skrives er under utvikling).

23

ARBEIDSLIVSTRENING Arbeidslivstrening er et opplæringstilbud for elever som har ulike grader av funksjonsnedsettelse og lærevansker, og som tar sikte på å oppnå en kompetanse som gir muligheter i arbeidslivet. Med utgangspunkt i praktisk rettet opplæring skal elever på arbeidslivstrening få kunnskap om hvordan det er å være i et arbeid og hvilke krav som stilles i arbeidslivet. Dette gjelder både faglig og arbeidsmessig kompetanse, samt sosial kompetanse. Målet er at eleven i størst mulig grad skal gjøre valg og ta ansvar for egen framtid. Eleven skal følge årstimetallet til det programområdet eleven er tatt inn på. Gjeldende årstimetall er 981 på yrkesfaglige programområder. Fordelingen av aktuelle fellesfag, programfag og prosjekt til fordypning skal fremkomme i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Eventuelle avvik skal fremkomme i enkeltvedtaket. Elevene søker inntak til videregående opplæring enten etter forskrift til opplæringsloven § 6-17, om fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, eller etter § 6-22, for de som mangler mer enn halvparten av karakterene og har omfattende behov for spesialundervisning. Aktuelle fellesfag

• Norsk • Engelsk • Matematikk • Naturfag • Samfunnsfag • Kroppsøving

Yrkesfaglige programområder

• Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverk • Helse- og oppvekstfag • Naturbruk • Restaurant- og matfag • Service og samferdsel • Teknikk og industriell produksjon

24

FELLESFAG Fellesfag er fag som alle elevene skal ha tilbud om. Det skal utarbeides planer for alle fag som følger strukturen for fagene i læreplanen for LK06. De grunnleggende ferdighetene må vektlegges i alle fag. IOP-en skal konkretisere opplæringsmålene i de valgte fellesfag i samråd med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og elevens valg. Fagene kan organiseres på ulike måter, tilpasset den enkelte skole og avdeling.

NORSK Formål Norskfaget skal lære elevene å kunne nytte språk i kommunikasjon med andre, både muntlig og gjennom produksjon av egne tekster og kjennskap til andres tekster. Gjennom aktiv bruk av språk blir de deltakere i kultur og samfunnsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst. Et hovedmål for opplæringen i norsk er derfor å utvikle språklig selvtillit, aktiv samfunnslæring, samt livslang læring. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale, tale, forstå og vurdere innholdet i en muntlig kommunikasjon.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, en metode for å lære og en kommunikasjonsform.

Å kunne lese i norsk innebærer å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag, oppleve å forstå resonnementer og fremstillinger. Gjennom å lese tekster og bøker får elevene erfaringer som åpner for læring og for å forstå seg selv og samfunnet.

Å kunne regne i norsk er med å gi en utvidet begrepsforståelse for å kunne løse problemer i arbeid og fritid.

Å kunne nytte digitale verktøy i norsk for å støtte og utvikle elevenes muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Kompetansemål i faget

Eleven skal opparbeide seg kompetanse innenfor et eller flere av hovedområdene i norskfaget: muntlige tekster, sammensatte tekster, språk og kultur.

Læreplan i norsk

25

ENGELSK Formål Engelskfaget skal gi elevene kunnskap og trygghet slik at de vil, våger og kan bruke språket, samt gi elevene kjennskap til hverdagsliv og kultur i ulike engelsktalende land. Faget skal motivere elevene til å bruke språket og utvikle det videre.

Engelsk er morsmål i mange land og et dominerende kommunikasjonsspråk i verden. Å kunne snakke og forstå engelsk er derfor viktig både i skole, på arbeidsplasser og på reiser til utlandet. Engelsk blir mye brukt i film, litteratur, sang, sport, internett, dataspill, handel, produkter, yrker og underholdning. Gjennom disse kanalene har mange engelske ord og uttrykk funnet veien til vårt språk. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk er sentralt i utviklingen av språkkompetanse. Muntlige ferdigheter innebærer å kunne både lytte og snakke engelsk.

Å kunne lese engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen, og innebærer at man kan lese enkle tekster med forståelse. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også kunne medvirke til å styrke leseferdigheten generelt.

Å kunne regne i engelsk innebærer at man supplerer regnekompetansen på morsmålet, med nødvendige uttrykk på engelsk. Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk åpner for flere læringsarenaer i faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy medvirke til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kompetansemål i faget Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet kompetanse innenfor et eller flere av hovedområdene i engelskfaget: Hovedområder Språkopplæring Kommunikasjon Kultur

Læreplan i engelsk

26

MATEMATIKK Formål Matematikk er en del av den globale kulturarven vår, og vi trenger alle en matematisk kompetanse for å klare oss best mulig i samfunnet. Vi er omgitt av tall, penger, mengder, mål og vekt i alle sammenhenger. Kompetanse i matematikk blir derfor et viktig redskap for den enkelte. Opplæringen må være mest mulig praktisk rettet og knyttet til elevens dagligliv. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål og argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på løsninger. Man lager tegninger, figurer, tabeller og diagram. I tillegg bruker man matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Å kunne lese i matematikk utgjør en grunnstamme i faget. Det handler om problemløsing og utforsking, som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problem. For å greie det, må man kjenne godt til og mestre regneoperasjoner.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler om å kjenne til bruk av digitale hjelpemidler til problemløsing og til å finne informasjon. Kompetansemål i faget Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet kompetanse innenfor et eller flere av hovedområdene i matematikkfaget.

Hovedområder Tall Geometri Målinger Økonomi Statistikk

Læreplan i matematikk

27

NATURFAG Formål Naturfaget skal gjøre eleven i stand til å greie ut om og forklare omverden ut i fra et naturvitenskapelig perspektiv. Samtidig skal naturfag medvirke til at barn og unge utvikler kunnskap og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Faget skal gi elevene respekt for naturen og økt interesse for naturen, som i sin tid kan føre til mer aktiv fritid.

Kunnskaper om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og medvirke til en bærekraftig utvikling. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner i naturen.

Å kunne lese i naturfag innebærer å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagram og symbol.

Å kunne regne i naturfag innebærer å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultat av egne målinger, og lage tabeller og diagram med naturfaglig innhold.

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag innebærer å kunne bruke slike verktøy til utforsking, måling, visualisering, registrering og dokumentasjon ved forsøk og feltarbeid. Digitale kommunikasjonssystem gir mulighet for å diskutere naturfaglige problemstillinger. Kompetansemål for faget Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet kompetanse innenfor et eller flere av hovedområdene i naturfaget. Hovedområder Forskerspiren Bærekraftig utvikling Ernæring og helse Energi for fremtiden

Læreplan i naturfag

28

SAMFUNNSFAG Formål Samfunnsfaget skal gi eleven en forståelse av deres plass i samfunnet. Faget skal stimulere dem til å få en opplevelse av at vi som bor i Norge, inngår i en historisk sammenheng, og at en lang rekke historiske hendelser har vært medvirkende til at vårt samfunn er blitt slik det er. De skal også få kjennskap til andre land i verden og lære om hvordan menneskene lever der. Faget skal også gi innsikt i det politiske systemet i Norge og gi elevene en opplevelse av at de kan delta og være med å påvirke samfunnsutviklingen. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortiden og samtiden, samt å kunne presentere resultat av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og kunne samtale om egne og andres presentasjoner.

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige og skjønnlitterære tekster, med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. For å kunne forstå og delta aktivt i samfunnet en lever i, er det tjenlig å kunne lese/lytte til og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett og diskutere/vurdere dette.

Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid.

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og andre land. Kompetansemål i faget Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet kompetanse i samfunnsfaget innenfor et eller flere av hovedområdene i samfunnsfaget.

Hovedområder Individ og samfunn Arbeids- og næringsliv Politikk og demokrati Kultur Internasjonale forhold

Læreplan i samfunnsfag

29

KROPPSØVING Formål Kroppsøvingsfaget skal inspirere til bevegelse, kreativitet og selvstendighet hos den enkelte. Det skal være med på å gi elevene naturopplevelser og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på en miljøvennlig måte. Sentralt i kroppsøvingsfaget står derfor bevegelseslek, dans, allsidig idrett og friluftsliv.

Opplæringen i faget skal medvirke til at elevene opplever mestring og mestringsglede, samt glede, inspirasjon og selvforståelse ved å være i bevegelse og samspill med andre. Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving innebærer å formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. Man uttrykker seg muntlig i utforming av regler for lek, ulike typer spill og andre samhandlinger.

Å kunne skrive i kroppsøving innebærer å fortelle om hva man har gjort og eventuelt gi skriftlige meldinger i forbindelse med lek og spill.

Å kunne regne i kroppsøving innebærer å kunne måle lengde, tid og krefter. Å forstå tall er viktig når man skal planlegge å gjennomføre treningsarbeid.

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving kan være tjenlig når man skal hente inn informasjon for å planlegge aktiviteter, dokumentere og rapportere. Kompetansemål i faget Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet kompetanse innenfor et eller flere av hovedområdene i kroppsøvingsfaget. Hovedområder Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil

Læreplan i kroppsøving

30

YRKESFAGLIGE PROGRAMOMRÅDER FELLES PROGRAMFAG – PROSJEKT TIL FORDYPNING Eleven skal få sitt kompetansebevis fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet han/hun er tatt inn på. Kompetansemålene kan hentes fra ett eller flere programfag innenfor utdanningsprogrammet. Yrkesfagene i hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kalles felles programfag, og blir beskrevet under sine respektive programområder. I tillegg har de yrkesfaglige utdanningsprogrammene et felles fag, Prosjekt til fordypning (PTF). Prosjekt til fordypning kan være ungdomsbedrift/entreprenørskap, arbeidspraksis, opplæring i bedrift, utprøving av ulike yrker og utdanningsvalg. Elevens interesser, forutsetninger og behov skal være utgangspunktet for innholdet i faget. Formålet med prosjekt til fordyping er blant annet å gi elever mulighet til å prøve ut aktuelle lærefag, få kjennskap til innhold, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter i ulike yrker. Ofte er det ønskelig og aktuelt å prøve seg på flere arbeidsfelt. Dette arbeidet bør starte allerede det første året, slik at eleven får prøvd ut ulike arbeidsområder. Skolens lokale læreplan innenfor valgt programområde, skal så langt det er mulig være utgangspunkt for den individuelle opplæringsplanen eleven skal følge i prosjekt til fordypning. Den individuelle opplæringsplan kan gi den enkelte mer tid til arbeid i bedrift og kan regulere hvilke kompetansemål eleven skal ha.

31

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK Felles programfag skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i bygg- og anleggsteknikk, fremme arbeidsglede, gode arbeidsvaner og evne til samarbeid. Opplæringen skal også bidra til allmenndanning og legge grunnlag for livslang læring. I opplæringen skal den enkelte møte flere av kravene som stilles til yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Opplæringen må ses både i individ-, bransje- og samfunnsmessig sammenheng, nasjonalt og internasjonalt. Felles programfag er strukturert i to programfag; produksjon og tegning og bransjelære. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Produksjon Programfaget produksjon dreier seg om produkter og tjenester innenfor bygg- og anleggsteknikk. Materialene tre, betong, ulike typer metaller og kjemiske stoffer er sentrale deler av produksjonen og inngår i programfaget. Samme gjelder verktøy og maskiner, som spenner seg fra håndverktøy til industrimaskiner og anleggsmaskiner. Praktisering av helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssikring er også viktige deler av programfaget. Det skal benyttes varierte arbeidsoppgaver tilpasset Vg1-nivå innenfor oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner og med praktisk anvendelse av materialer og verktøy som det sentrale. Utførelse av arbeidsoppgaver innenfor programfaget innebærer planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid. Tegning og bransjelære I programfaget tegning og bransjelære inngår utførelse av enkle tegninger og dokumentasjon av produkter som produseres i bygg- og anleggsbransjen, og praktisk bruk av måleverktøy. Bruk av IKT-baserte tegneprogrammer og enkle kalkulasjons- og beregningsprogrammer inngår også i programfaget. Regelverk og planlegging av tiltak i forbindelse med helse, miljø og sikkerhet inngår i programfaget. Programfaget tegning og bransjelære dreier seg også om forholdet mellom de ulike yrkene som inngår i organisering og produksjon i bygg- og anleggsbransjen. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan.

Bygg- og anleggsteknikk

32

DESIGN OG HÅNDVERK Opplæringen skal rettes mot aktuell og framtidig yrkesutøvelse og fokusere på det grunnleggende i yrkene, som spenner fra industri til kunsthåndverk og helse. Gjennom egne og medelevers ulike arbeid skal elevene utvikle forståelse for produksjonsprosesser i design- og håndverksyrker og videre utdanningsmuligheter. Opplæringen skal legge vekt på praktisk og skapende arbeid med relevante materialer, redskaper og teknikker. Det skal legges til rette for samarbeid med kunder, brukere og andre medarbeidere. Gjennom opplæringen skal det skapes kultur for innovasjon og nyskapning for å fremme entreprenørskap i yrkesfagene innen utdanningsprogrammet. Felles programfag er strukturert i to programfag; kvalitet og dokumentasjon og produksjon. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Kvalitet og dokumentasjon Programfaget omfatter kvalitetssikring og hensiktsmessig dokumentasjon av idéutvikling og valg av produkt eller tjeneste. Videre er kvalitetssikring og dokumentasjon av planlegging, produksjon og vurdering av eget arbeid sentralt. Kvalitetssikring omfatter vurdering og læring av eget og andres arbeid. Dokumentasjon omfatter hensiktsmessig visuell og verbal presentasjon av arbeidsprosesser, produkter og tjenester. Presentasjon og dokumentasjon av egen kompetanse inngår i programfaget og innebærer bruk av digitale verktøy. Programfaget handler om forholdet mellom egen produksjon, marked og økonomi i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Etiske problemstillinger i håndverksfagene og forhold knyttet til en bærekraftig håndverksproduksjon i yrker innen design og håndverk inngår i opplæringen. Innovasjon, entreprenørskap og samarbeid er sentrale elementer i programfaget. Produksjon Programfaget handler om yrkesrelevante og helhetlige produksjonsprosesser i utvikling av enkle håndverksprodukter og tjenester. En produksjonsprosess omfatter valg og konkretisering av arbeidet som skal utføres, planlegging, produksjon, vurdering og læring av arbeid med design og håndverk på grunnleggende nivå. Opplæringen innbefatter bruk av digitale verktøy i arbeid med håndverksprodukter og tjenester. Kreativitet er sentralt i utforming av design og valg av arbeidsmåter. Programfaget omfatter grunnleggende håndverksutøvelse og håndverksdesign i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Programfaget inkluderer forholdet mellom form, farge, materialer, redskaper, teknikker og funksjon, med tanke på marked og kunders bruk og opplevelse av håndverksprodukter. Helse, miljø og sikkerhet knyttet til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet inngår. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen tas fra fagets ordinære læreplan.

Design og håndverk

33

HELSE- OG OPPVEKSTFAG Helse- og oppvekstfagene skal gjøre elevene skikket til å yte god service og ta medansvar for arbeidsmiljøet. Opplæringen i felles programfag skal utvikle kunnskapene og ferdighetene til elevene innenfor kommunikasjon og samhandling, og gi et grunnlag for arbeid med mennesker i alle livssituasjoner. Videre skal opplæringen i fagene medvirke til yrkesforståelse og yrkesstolthet gjennom bevisstgjøring av egne holdninger og ferdigheter. Denne kompetansen vil kunne bli overført til andre livssituasjoner, og vil være et godt grunnlag for livslang læring. Felles programfag er strukturert i tre programfag; helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutøving. Programfagene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid som programfag handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien av sunt kosthold og fysisk aktivitet, forebygging av livsstilssykdommer og hindring av smitte. Programfaget handler videre om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp og ergonomi er en del av faget. Kommunikasjon og samhandling Programfaget kommunikasjon og samhandling handler om møtet mellom mennesker uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Programfaget omfatter bevisstgjøring av egen væremåte og egen atferd overfor brukere. Det handler også om de kravene samfunnet setter til at yrkesutøverne innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren viser sosial kompetanse og ansvar, yter service og legger vekt på brukermedvirkning. Yrkesutøving Programfaget yrkesutøving handler om hvordan oppvekst-, helse- og sosialtjenestene er bygd opp, egenarten til de ulike yrkene, kravene som må settes til god yrkesutøving og verdien av tverrfaglig samarbeid. Helse- og sosialtjenester og oppvekstmiljø i et flerkulturelt perspektiv inngår i programfaget. Programfaget omfatter også sentrale lover og allmenne spilleregler som gjelder i arbeidslivet. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan.

Helse- og oppvekstfag

34

NATURBRUK Opplæringen i felles programfag for naturbruk skal gi mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter og gi innsikt i prosesser som inngår i naturbaserte produksjoner og aktiviteter, med stor variasjon i arbeidsoppgaver og krav til forståelse i økologisk og samfunnsmessig perspektiv. Opplæringen skal legge til rette for opplevelse og mestring av arbeidsoppgaver under varierende natur- og klimaforhold, og bidra til utvikling av samarbeidsevne og omsorg for mennesker, dyr og miljø. Grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse og framtidsrettet kompetanse blir lagt ved at den enkelte skal få mulighet til å arbeide med konkrete aktiviteter der produksjonsprosess, teknikk og kvalitet henger sammen. Felles programfag er strukturert i to programfag; naturbasert produksjon og naturbasert aktivitet. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Det skal i begge fagene benyttes varierte arbeidsoppgaver fra alle deler av en produksjonsprosess, som er tilpasset Vg1-nivå, og som har relevans for bredden av yrker i utdanningsprogrammet. Naturbasert produksjon Programfaget omfatter grunnleggende arbeidsoppgaver og yrkesutførelse innen norske naturbruksproduksjoner, og bygger på naturfaglig forståelse og kunnskap om tradisjonelle og moderne driftsmetoder. I dette inngår stell av planter, fisk og dyr, høsting og fangst av naturressurser og fordeling, drift og tjenesteyting, samt planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid. Programfaget dreier seg videre om livsprosesser og ulikheter i livsformer og miljøkrav hos dyr og planter, sammenhenger i naturen, og sammenhengen mellom innsatsfaktorer, menneskelig aktivitet og endelig produkt. Naturbasert aktivitet Programfaget omfatter ulike perspektiver ved naturbaserte aktiviteter, slik disse utøves i lokalt natur- og kulturlandskap. I dette inngår å planlegge, gjennomføre og vurdere på et grunnleggende nivå aktiviteter knyttet til bruk av natur innen tradisjonelle og nye næringer. Det kan gjelde turisme, helse og omsorg, pedagogisk tilrettelegging og utvikling av nye produkter og tjenester. Aktivitetene omfatter det å kunne orientere seg i naturen, beskrive naturtype, gjenkjenne typiske arter, beskrive landskapsutforming og klima og forholde seg til dette i utøvelsen av yrkesrelevante aktiviteter. Programfaget skal dyktiggjøre eleven til seinere å kunne utvikle næringsvirksomhet og entreprenørskap. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan.

Naturbruk

35

RESTAURANT- OG MATFAG Opplæringen i restaurant- og matfag skal medvirke til å utvikle erfaring og innsikt hos den enkelte, evner til å velge og vurdere råvarer, produkt, produksjonsmetoder og måltid. I restaurant- og matfag skal fokuset være på verdikjeden fra råvare til ferdig produkt. Opplæringen i felles programfag skal legge vekt på mattrygghet, hygieniske produksjonsmetoder og bærekraftig utvikling. Gjennom praktisk arbeid og helhetlige, tverrfaglige arbeidsoppgaver skal opplæringen fremme arbeidsglede og gode arbeidsvaner. Felles programfag er strukturert i tre programfag; råstoff og produksjon, kosthold og livsstil samt bransje, fag og miljø. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Råstoff og produksjon Programfaget omfatter både bruk og behandling av de mest brukte råvarene i restaurant- og matfagene, grunnleggende trening i ulike produksjonsmetoder og prosesser, samt matlaging, servering og omsetning. Kunnskap om behandling av råvarer, mat og drikke i samsvar med lover og forskrifter er sentralt i programfaget. I tillegg er hygiene og mattrygghet i alle ledd viktige tema for å sikre god kvalitet og for å forebygge sykdomssmitte via mat. Kosthold og livsstil Programfaget handler om sammenhengen mellom livsstil, helse og kosthold, også med utgangspunkt i anbefalinger fra helsestyresmaktene. I tillegg inngår emnet mat og drikke som kulturbærer i et flerkulturelt samfunn og i et internasjonalt perspektiv. Bransje, fag og miljø Programfaget handler om sammenhengen mellom de ulike fagene innen restaurant- og matbransjene og yrkesutøvelse. Videre inngår yrkesetikk og holdninger som fremmer godt arbeidsmiljø. God kommunikasjon, service og forståelse av ansvaret som ligger i å lage og tilby mat og drikke til andre, er viktige tema. I tillegg handler programfaget om det ansvaret bransjene har for det ytre miljøet. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan.

Restaurant- og matfag

36

SERVICE OG SAMFERDSEL Grunnleggende kunnskaper om mellommenneskelige relasjoner, kulturforståelse og etikk står sentralt i opplæringen av den som skal utøve handel og leveranse av tjenester og produkter. Opplæringen i felles programfag skal bidra til utvikling av kompetanse innen planlegging, oppfølging og kvalitetssikring av virksomheters ressursbruk og arbeidsprosesser. I opplæringen skal elevene møte flere av kravene som stilles til profesjonell yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Opplæringen skal legge til rette for samarbeid, selvstendig arbeid og praktisk anvendelse av kunnskap. Opplæringen skal også legge grunnlag for entreprenørskap. Felles programfag er strukturert i tre programfag; planlegging, drift og oppfølging og kommunikasjon og service. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. I de tre programfagene skal det benyttes varierte arbeidsoppgaver fra alle deler av en produksjonsprosess som er tilpasset Vg1-nivå og som har relevans for bredden av yrker i utdanningsprogrammet. Planlegging Planlegging dreier seg om å utarbeide og vurdere viktige beslutningsgrunnlag for etablering og utvikling av små virksomheter, produkter og tjenester. Programfaget handler om anvendelse av teknikker og hjelpemidler fra fagområdene økonomi og markedsføring, og bruk av informasjonsteknologi. Forebyggende sikkerhetsarbeid og forberedelse av arbeidsfunksjoner som ivaretar en sikker, tidsriktig og miljøvennlig forflytting av mennesker og leveranse av varer og tjenester, er viktige temaer. Drift og oppfølging Drift og oppfølging dreier seg om sentrale administrative arbeidsprosesser. Programfaget handler om å følge opp virksomheters ressursbruk, og vurdere og sikre kvalitet på arbeidsprosesser. Ivaretakelse av menneskelige, økonomiske og miljømessige verdier gjennom ulike sikkerhetstiltak, beredskap og helse, miljø og sikkerhet er viktige temaer. Programfaget dekker også logistikkfunksjonen i en virksomhet. I faget inngår regelverk som setter rammer for virksomheters drift. Kommunikasjon og service Kommunikasjon og service dreier seg om samspillet mellom kunde og selger, og hvordan den enkeltes språk, kulturelle identitet og verdigrunnlag påvirker dette. Her inngår teorier og modeller innen etikk, kundebehandling, motivasjon og behovsanalyse. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan. Service og samferdsel

37

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Felles programfag skal gi den enkelte en praktisk, variert og teknisk grunnopplæring og en bred faglig plattform. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle praktiske ferdigheter, faglig innsikt, refleksjon og kritisk vurderingsevne.. Opplæringen i felles programfag skal gi elevene grunnleggende og enkel trening i alle deler av en produksjonsprosess, med planlegging, produksjon, vedlikehold, dokumentasjon og kvalitetssikring. Felles programfag er strukturert i tre programfag; produksjon, tekniske tjenester og dokumentasjon og kvalitet. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. I de tre programfagene skal det benyttes varierte arbeidsoppgaver som er tilpasset Vg1-nivå og som har relevans for bredden av yrker i utdanningsprogrammet. Produksjon Programfaget omfatter oppgaver og arbeidsmåter som er felles og grunnleggende for all type produksjon innenfor utdanningsprogrammet. Videre inneholder programfaget planlegging, produksjon og kvalitetssikring av en arbeidsoppgave og arbeid med maskiner, materialer og produksjonsutstyr. Tekniske ferdigheter, nøyaktighet, selvstendighet, samarbeidsevne og kommunikasjon inngår i produksjonsarbeid.

Tekniske tjenester Programfaget omfatter metoder og teknikker for måling, regulering, montering, demontering og vedlikehold av maskiner og utstyr. Videre dreier det seg om forståelse av oppdrag, gjennomføring av dem og beskrivelse og dokumentasjon. Programfaget omfatter bruk av verktøy, utstyr og måleinstrumenter. Systemforståelse, tverrfaglighet, kommunikasjon og samarbeid inngår i faget. Dokumentasjon og kvalitet Programfaget omfatter bruk av tegninger, skjemaer, prosedyrer, standarder og digitale verktøy som grunnlag for produksjon og tekniske tjenester. Kvalitetssikring er sentralt i programfaget og inngår i alt fra planlegging, utføring og vurdering til dokumentasjon av en arbeidsoppgave. Arbeid med kvalitetssystemer innebærer også registrering og avviksrapportering. Kompetansemål til den individuelle opplæringsplanen hentes fra fagets ordinære læreplan.

Teknikk og industriell produksjon

38

HVERDAGSLIVSTRENING Hverdagslivstrening er et opplæringstilbud for elever med ulike grader av funksjonsnedsettelse eller store sammensatte lærevansker, og som har et stort behov for tilrettelegging. Hverdagslivstrening skal bidra til en allsidig utvikling, som kan danne grunnlag for et meningsfylt og mest mulig selvstendig voksenliv. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elev og legge grunnlaget for at eleven blir rustet til et aktivt liv i dagsenter, arbeid, hjem og fritid etter fullført videregående opplæring. Målet er at eleven i størst mulig grad skal kunne påvirke sin hverdag og kunne ta egne valg. Kommunikasjon og sosial kompetanse er en viktig del av opplæringen. Elevens kommunikasjonsform og utviklingsnivå skal være utgangspunkt for all opplæring. Hvis en elev har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal det fattes enkeltvedtak om det. Når eleven har rett til spesialundervisning, kan retten til ASK fremgå av spesialundervisningsvedtaket, jf. opplæringsloven § 3-13. Eleven skal ha opplæring med et årstimetall på 841 timer. Fordelingen mellom aktuelle fellesfag og aktuelle fokusområder skal fremkomme i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Eventuelle avvik skal fremkomme i enkeltvedtaket. Elevene søker inntak til videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven § 6-17, om fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne. Aktuelle fellesfag

• Norsk • Engelsk • Matematikk • Naturfag • Samfunnsfag • Kroppsøving • IKT

Aktuelle fokusområder

• Dagliglivets aktiviteter ADL • Kommunikasjon og samspill • Fysisk trening og aktivitet • Estetiske aktiviteter • Mat og helse • Forberedelse til arbeid og aktivitet på dagsenter, arbeidsliv og fritid

39

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I HVERDAGSLIVSTRENING I hverdagslivstrening kan de fem grunnleggende ferdigheter forstås slik:

• Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Å kunne utrykke seg muntlig innebærer å kommunisere med kroppsspråk, tegn, symboler, tale, bilder eller digitale hjelpemidler.

• Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å kunne uttrykke seg skriftlig innebærer å uttrykke seg med tegn, symbol, bilde, konkreter eller skrift.

• Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Å kunne lese innebærer å forstå og nyttiggjøre seg tegn, bilde, symbol, konkreter og skriftspråk.

• Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Å kunne regne innebærer å nyttiggjøre seg og forstå og/eller kjenne igjen konkreter, enkle matematiske begreper, tall og mengder.

• Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å bruke disse som kommunikasjonsmiddel og som læremiddel/hjelpemiddel i hverdagen.

40

FELLESFAG Fellesfag er fag som alle elevene skal ha tilbud om. Det skal utarbeides planer for alle fag som følger strukturen for fagene i læreplanen for LK06. De grunnleggende ferdighetene må vektlegges i alle fag. IOP-en skal konkretisere opplæringsmålene i de valgte fellesfag, i samråd med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og elevens valg. Fagene kan organiseres på ulike måter, tilpasset den enkelte skole og avdeling.

NORSK Formål Norskfaget skal legge til rette for den enkelte elevs utvikling av språk- og begrepsforståelse, med utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger. Vektlegging av grunnleggende ferdigheter er sentralt i faget. Kompetansemål

• Erfare og få kjennskap til tekster, bildebøker, lydbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sanger, film og teater

• Improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer

• Kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og turtaking

• Delta i bruk av sang, musikk, drama og bilde i framføringer og presentasjoner • Kunne bruke digitale hjelpemidler til lesing, skriving og presentasjoner • Kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, med egen håndskrift og

på tastatur • Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

41

MATEMATIKK Formål Matematikkfaget skal være med å bidra til at eleven får forståelse for mengder, rekkefølger, størrelser og figurer. Kompetansemål

• Kunne telle, dele og sammenligne tall • Forstå tall og tallsymboler • Ha kjennskap til begreper om ulike størrelser • Kunne klokka og ha begrep om tid, dager og måneder • Kjenne til penger og bruke penger i kjøp og salg • Ha kjennskap til måleenheter • Ha kjennskap til geometriske figurer • Lage og utforske geometriske mønster, både med og uten digitale verktøy, og

kunne beskrive disse muntlig • Kunne bruke matematikk i praktiske oppgaver i dagliglivet • Få innsikt i personlig økonomi • Få kjennskap til bruk av bankkort

NATURFAG Formål Målsettinger med naturfaget er å bidra til økt bevissthet om naturen og forståelse av egen kropp og utvikling. Kompetansemål

• Øke kroppsbevissthet. Sette navn på og beskrive funksjoner til indre og ytre deler av menneskekroppen

• Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute/inne • Delta i aktiviteter ute i naturen og kunne fortelle om dette etterpå • Gjenkjenne og beskrive ting i naturen som for eksempel planter og dyr • Observere og beskrive de ulike årstider, døgn, månefaser og været • Delta med å så, plante og høste • Øke bevissthet for naturen • Øke forståelse for forsvarlig fremferd i naturen. Rydding i naturen og

omgivelsene • Delta i søppelsortering og kjennskap til gjenbruk

42

SAMFUNNSFAG Formål Samfunnsfaget skal bidra til økt kunnskap og forståelse av samfunnet rundt oss. Kompetansemål

• Beskrive og samtale om familie og ulike familierelasjoner. Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin

• Kjennskap til tradisjoner og feiringer av høytider og merkedager • Kjennskap til hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet vårt • Kjennskap til andre land, folk og tradisjoner • Forstå regler for samspill med andre, toleranse og respekt for ulike meninger

og holdninger • Kjennskap til lover og regler, og hvorfor vi har disse • Gjøre bruk av trykte og digitale medium for å orientere seg i samfunnet • Planlegge reiser i nærområdet i forbindelse med besøk på ulike

kulturinstitusjoner eller serviceinstitusjoner • Samtale om historiske hendelser som har vært viktige for oss • Kunnskap om samliv, kjærlighet og familie • Øke bevissthet om forsvarlig oppførsel i trafikken

KROPPSØVING Formål Kroppsøving skal medvirke til at eleven opplever glede, inspirasjon og selvinnsikt i det å være i bevegelse og fysisk aktivitet, i samhandling med andre. Opplæringen skal ta sikte på å utvikle positive holdninger til egen kropp og egne aktivitetsmuligheter. Faget skal bidra til å opprettholde og styrke elevens fysiske funksjonsnivå. Kompetansemål

• Kunne gjøre erfaringer med hvordan egen kropp fungerer • Utnytte og utvikle sitt eget bevegelsespotensial • Vedlikeholde og bedre kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og

koordinasjon • Styrke psykisk og fysisk utvikling gjennom grovmotoriske og finmotoriske

aktiviteter inne og ute, og i ulike terreng • Styrke sosial kompetanse gjennom å delta i ulike spill og aktiviteter • Oppleve glede og motivasjon ved fysisk aktivitet • Mestre personlig hygiene etter fysisk aktivitet

43

ENGELSK Formål Engelskfaget skal medvirke til å kunne lytte til, forstå og bruke det engelske språket i ulike muntlige sammenhenger og sosiale situasjoner. Kompetansemål

• Lytte til og forstå ord og uttrykk i engelskspråklige rim, regler, sanger, eventyr og fortellinger

• Forstå og bruke engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser

• Hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke høflighetsuttrykk

44

FOKUSOMRÅDER DAGLIGLIVETS AKTIVITETER ADL – "ACTIVITIES OF DAILY LIFE" Formål Fokusområdet dagliglivets aktiviteter skal utvikle elevens evne og vilje til å delta mest mulig selvstendig i framtidig bosituasjon, dagaktivitet, dagtilbud og fritid. Kompetansemål

• Gi utrykk for basale behov • Være mest mulig selvstendig ved måltid • Bruke sansene i forbindelse med matlaging • Delta i enkel matlaging, tilbereding og opprydding • Forstå oppskrifter ved bruk av digitale verktøy eller andre

kommunikasjonshjelpemidler • Være selvstendig i egne hygienerutiner • Delta aktivt i av- og påkledning • Delta aktivt i vask og stell av tøy • Delta aktivt i renhold • Delta i planlegging og gjennomføring av innkjøp • Delta i planlegging og gjennomføring av sosiale sammenkomster og

høytidsrelaterte aktiviteter • Utvikle sosiale ferdigheter i naturlige trenings- og opplæringssituasjoner • Mestre å orientere seg i nærmiljøet og forflytte seg, f.eks. ved å bruke kollektiv

transport KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL Formål Kommunikasjon og samspill skal bidra til å gi eleven best mulig forutsetninger for en aktiv kontakt med omgivelsene. Kompetansemål

• Ta kontakt, holde fast på og avslutte kommunikasjon med personer i omgivelsene

• Delta i sosialt samspill med jevnaldrende og voksne • Samhandle med andre i turtaking, lek, dramatisering og samtale • Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing • Mestre hensiktsmessige kommunikasjonsferdigheter • Kunne gjøre fornuftig bruk av sosiale medier • Uttrykke seg og gjøre seg forstått ved å bruke alternative og supplerende

kommunikasjonshjelpemidler (ASK)

45

ESTETISKE AKTIVITETER Formål Estetiske aktiviteter skal gi eleven opplevelser og motivere til egenaktivitet og skaperglede. Elevene skal også få kjennskap til og bli vant med å bruke kulturelle arenaer i nærmiljøet. Kompetansemål

• Oppleve et mangfold av lyd, rytme, sang, musikk, smak, lukt, bevegelse, berøring og synsinntrykk, og selv være med å skape

• Være åpen og mottakelig for ulike sanseinntrykk • Delta i aktiviteter med et variert repertoar av sanger, sangleker, rim, regler og

danser • Framføre sang, spill, dans og drama i samhandling med andre • Spille på ulike instrumenter • Oppleve ulike kunst- og håndverksformer • Eksperimentere med ulike farger, former, materialer og teknikker • Bruke måling og telling som hjelpemidler i kunst og håndverk • Kunne bruke IKT i estetiske fag • Gi eleven anledning til å kjenne til ulike store kunstnere

FYSISK TRENING OG AKTIVITET Formål Gjennom fysisk trening og aktivitet skal elevene bygge et best mulig grunnlag for å kunne delta aktivt i ulike aktiviteter i dagtilbud og fritid. Kompetansemål

• Lære ulike måter å forflytte seg på • Oppleve gleden ved å bruke kroppen • Stabilisere og utvikle motoriske ferdigheter • Bli trygg i vann, svømmetrening og vannaktiviteter • Få erfaring med uteaktiviteter tilpasset årstider • Opprettholde helse- og

funksjonsnivå og forebygge slitasje

• Nyttiggjøre seg fritidstilbud i nærmiljøet

46

MAT OG HELSE Formål Faget skal være med å stimulere til gode matvaner og bevissthet om en helsefremmende livsstil. Kompetansemål

• Velge ut mat og drikke som er med i et variert og sunt kosthold • Bruke mål og vekt i forbindelse med oppskrifter og matlaging • Praktisere regler for god hygiene • Bidra til trivsel rundt måltidene • Lære god bordskikk • Undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser • Forstå enkel merking av matvarer • Fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk • Kunne delta i planlegging og gjennomføring av fest og høytider • Lage mat i naturen og bruke naturens ressurser

FORBEREDELSE TIL AKTIVITETER I DAGSENTER, ARBEIDSLIV OG FRITID Formål Fokusområdet skal medvirke til å gi eleven erfaring i aktiviteter som relateres til framtidig dagtilbud, arbeidsliv og fritid. Elevens interesser, forutsetninger og behov skal være utgangspunktet for innholdet i faget. Kompetansemål

• Kunne utnytte sine sterke sider i opplæring mot et framtidig dag- eller arbeidstilbud

• Bli bevisst på egne muligheter og begrensninger • Kunne mestre aktiviteter på skolen som tilsvarer aktiviteter og

arbeidsoppgaver i et dagtilbud, arbeidsliv og fritid. • Kunne utføre aktiviteter og arbeidsoppgaver ved utplassering på framtidig

dagtilbud og arbeidsliv. • Kunne videreutvikle særinteresser og styrke egne fritidsmuligheter • Erfare andre utdanningsprogram eller andre arenaer utenfor skolen • Kunne videreutvikle sin IKT-kompetanse

Veileder – Læreplan i mat og helse

47

IKT Formål IKT skal være med å styrke elevens ferdigheter og skape interesse for moderne teknologi, og aktivt ta i bruk mulighetene dette gir på ulike områder i livet.

Kompetansemål

• Utvikle forståelse for IKT gjennom bruk av egen digital plattform • Skape samhandling med jevnaldrende, og styrke kontakt med familie

uavhengig av avstand • Utvikle sosiale ferdigheter i naturlig omgang med jevnaldrende • Kunne gjøre fornuftig bruk av sosiale medier • Dele sitt liv og sine interesser med andre gjennom sosiale medier og bilder på

en trygg og utviklende måte • Skape digital historie gjennom blant annet å ta bilder, lage fotobøker og film • Øke trygghet og oversikt over egen hverdag • Utvikle forståelse for hva velferdsteknologi og omsorgsteknologi kan gjøre i

deres liv • Uttrykke seg og gjøre seg forstått ved å bruke alternative og supplerende

kommunikasjonshjelpemidler (ASK)