Evaluering av

Kunnskapsløftet Samisk Et prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Nordlánda dutkam (Nordlandsforskning) i samarbeid med:

Høgskolen i Finnmark og Norut Áltá

Presentasjon ved Marit Solstad (NF)

Avslutningskonferanse Evaluering av

Kunnskapsløftet.

31. okt. 2012 Radisson, Holbergs Plass, Oslo

Vil LK06S medvirke til at vi nærmar oss idealet om likeverdig skole og

opplæring for de samiske folkegruppene i Norge?

Delprosjekt 1:Har forberedelsene på sentralt, regionalt og lokalt nivå vært hensiktsmessige for implementeringen av LK06-S?

Delprosjekt 2:Har de ulike virkemidleneknyttet til LK06S vært hensiktsmessige for implementeringen av læreplanen?

Delprosjekt 3:Hvordan virker selvelæreplanen styrendefor arbeidet for en merlikeverdig samisk skole?

DatagrunnlagSpørreskjemaundersøkelser (2008 og 2009+)

– Forvaltningsnivået – Elever - Lærere - Rektorer – Foreldre– Utvalg: Alle, men liten respons, så oppfølging for å få bred

dekning.

Kvalitative intervju)

- Forvaltningsnivå: Skoleeiere, Sametinget og fylkesmenn (2009 og 2011)

- Skolenivå: Rektorer – Lærere – Elever – Foreldre (vinter 2009/10)- Utvalg: Typiske kasus og varierte kasus. Tilgjengelighet.

Seminarer (høst/vinter-2010)- Lærere, skoleledere m.fl. og elevseminarer/gr.intervju- Utvalg: Noe ulikt – mål å samle ulike synspunkt .

1. Samisk opplæring under LK06S. Analyse av læreplan og tidlige tiltak for implementering. NF-rapport 3/2009Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Britt Kramvig, Kitt Lyngsnes, Vigdis Nygaard og Karl Jan Solstad (red.)

2. Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk. NF-rapport 6/2010 Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Kitt Lyngsnes, Marit Solstad og Karl Jan Solstad (red.)]

3. Rett til samisk opplæring –ideal eller realitet NF-rapport 3/2011Forfattere: Karl Jan Solstad (red.), Annelin Gustavsen og Marit Solstad.

4. Kunskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? NF-rapport 1/2012Karl Jan Solstad (red.), Vigdis Nygaard og Marit Solstad.

Rammeverk for sluttrapporten

• Læreplanen i en samfunnskontekst– Symbolsk funksjon, legitimering

• Læreplanen på institusjonsnivå- Pragmatiske løsninger

• Læreplanen i undervisningskonteksten- Sosialt samspill- Den didaktiske relasjonsmodellen i en samfunnskontekst

Doyle (1992)”Pedagogy and curriculum”

Samiske rettigheter

• Sameparagrafen i Grunnloven (§ 110A, 1988):

Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv.

• ILO-konvensjonen (nr.169 1989 / 1990)

• FNs Urfolkserklæring (1994) § 15• Rett til eget språk, kultur og utdanningssytem. • Tilgang til statens utdanningssystem• Staten forpliktet til å tilrettelegge

Nordisk samekonvensjon (under utarbeidelse) •Samer i samisk distrikt: Undervisning i og på samisk.•Samer utenfor samisk distrikt: Undervisning i samisk, på om mulig.•Nasjonale læreplaner skal utvikles i samarbeid med sametingene.

Opplæringsloven 1998 § 6-2•I samiske distrikt:

– Alle rett til opplæring i og på samisk.

•Utanfor samiske distrikt:– Alle samer rett til opplæring i samisk. – Om minst ti elever i kommune ønsker det, har de også rett til opplæring på

samisk, så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa.

– Kommunen bestemmer organiseringa

Skoleeiers informasjon om samisktilbud

• Store forskjeller mellom kommuner

• Generelt liten informasjon

• Casekommunene vurderer behovet ulikt, delvis overlatt til skolenivå

• Overgang til vgs. ulik mulighet til å krysse av for språkvalg

24.04.23 8

24.04.23 9

Alle (344)kommunene

%

Kommuner med samisk

(38) %

Den enkelte skole informerer foresatte muntlig og/eller skriftlig ved innskriving til skolen

27 63

Kommunen sender brosjyre/informasjonsbrev som formidles til alle foresatte ved hver skolestart

3 11

Det informeres om samiske elevers rettigheter gjennom annonse i lokalpressa for skolestart

1 5

Kommunen sender informasjon direkte til foresatte med samisk bakgrunn

10 18

Samisk opplæring under LK06S– Samisk læreplan for hele grunnopplæringa.– Generell del lite spesifikt samisk.– Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet – Samisk – Inkl. Læringsplakaten:

”Den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.”

– Særskilte samiske planer – Parallelle og likeverdige læreplaner – Styringsreform– Resultatfokusert: Kompetansemål – Metode og organiseringsfrihet– Grunnleggende ferdigheter, – Vurdering og elevmedvirkning

Organisering av grunnskoleopplæring i eller på

samiskINNAFOR SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDET– Alle følger LK06S– Kommunen kan kreve at alle skal ha samiskopplæring

OPPLÆRING PÅ SAMISK: •Sameskoler•Samiske/norske klasser i samisk-norske skoler•Egen samiskklasse i norsk skole

OPPLÆRING I SAMISK•Stedlig lærer: Lærer reiser rundt/elevene samles•Fjernundervisning•Ressursskoler: Stedlig, ambulerende og fjernundervisning 24.04.23 11

Fylkeskommunal organisering

• Finnmark; mest stedlig lærer

• Troms; Kongsbakken stedlig, Nordreisa også fjernundervisning.

• Nordland og sørover; Røros og Grong stedlig, ellers fjernundervisning.

24.04.23 12

Hva bestemmer organisering?

– Lang/kort erfaring med samisk

– Antall elever med samisk (nivå, språk, begrenset/åpent tilbud, distribuert)

– Skolestruktur, antall skoler, avstand mellom skoler

– Tilgang på lærere/kompetanse13

LK06S på skolenivå - datagrunnlaget

• 68 rektorer – ¼ fra språkforv. kommuner

• 129 lærere – nesten ¾ fra språkforv omr.

– Flest rektorer og lærere fra store skoler,

– ¾ bare 1-10 elever som tar samisk

– Timeplanlegging vanskelig

Rektorers vurdering av lærersituasjonen

Spørsmål Skole innaforforvaltningsområde

Skole utaforforvaltningsområde

Stemmer heilt eller delvis (%) N

Stemmer heilt el.delvis (%) N

Skolen har lærere med formell kompetanse for å kunne undervise i samisk språk. 100 18 54 48Skolen har lærere som underviser i eller på samisk uten formell kompetanse. 29 17 35 46Det er vanskelig å få lærere med tilstrekkelig kompetanse til å undervise i/på samisk.

72 18 7046

Skolen har lærere med god kompetanse innen samisk kultur, historie og næringsliv. 100 18 63 46Opplæring ette LK06S må i stor grad baseres på fjernundervisning og samlinger ved samiske ressurssentra.

11 17 40 47

Implementeringa av LK06S i skolen og

undervisningskonteksten• Lærernes oppfatning og arbeid med LK06S

• Den erfarte læreplanen

• Språklige forutsetninger for opplæringa

• Arbeidet i klasserommet/ulike arenaer

• Læringsarbeidet i lokal kontekst

Lokalt læreplanarbeid• Forutsetter stedlige lærere/lærernettverk

• Skoleeier lite aktiv, ofte delegert

• Svært ulikt resultat

• Statlig nivå kommer inn med veiledning i læreplan for samisk 1. og 2. språk.

24.04.23 17

Lærernes vurdering av kompetansemålene

1)LK06S gir presise og gode målformuleringer for opplæringen (60%).

2)LK06S forutsetter et grundig og systematisk l pl. arb. v sk./komm/fkomm (90%).

3)Vanskelig å bryte ned kompetansemålene (67 %)

4)Skolens ledelse tilrettelegger for drøfting av hvordan målene skal brytes ned og brukes i pl.l (31%)

5)¾ mener at lærerne selv har komp i å bryte ned læreplanmålene i samisk.

6)70% oppgir at det er utarbeidet lokale l.pl. i samisk

7)60% svarer at skolen har utarbeidet årsplaner der komp mål er brutt ned til læringsmål.

8)Fire av fem sier at teamet/læreren bestemmer selvPlanarbeid ensomt?

Elevene om samiskefagets status.

• S1 elever samsikfagets status i som høyere enn S2 elever

• Foreldre til S1 elever prioriterer samisk høyere enn S2 elever

• Også skolens prioritering av faget oppleves lavere blant S2 elevene.

• LS og SS elevenes gir faget høyere prioritering med årene, foreldrene og skolen motsatt

• NS elever mener skolens prioritering er høyere i vg enn gr.sk.

Elevmaterialets sammensetning

Språkvariant Forvaltnings-kommune

Ikke forvalt-ningskommune

Alle N

Nordsamisk 79,7 % 20,3 % 100 % 644

Lulesamisk 46,7 % 53,3 % 100 % 45

Sørsamisk 27,3 % 72,7 % 100 % 22

Språkvariant 5.-7. klasse 8.-10. klasse videregående Alle % /N

Nordsamisk 49,2 % 34,8 % 16,0 % 100/643

Lulesamisk 35,6 % 22,2 % 42,2 % 100/45

Sørsamisk 27,3 % 50,0 % 22,7 % 100/22

Språkvariant Samisk 1.språk Samisk 2.språk Samlet NNordsamisk 47,5 52,5 100 % 644

Lulesamisk 46,7 53,3 100 % 45

Sørsamisk 31,8 68,2 100 % 22

Samlet antall 334 377 100 % 711

Elevenes vurdering av samiskfaget

Spørsmål om fagene NS LS SS Alle

Synes du samisk er et spennende fag? 51 69 68 53

Tror du at du vil få god bruk for

kunnskaper i samisk i framtida?

67 84 91 69

Har du bruk for det du lærer i samisk

utafor skolen?

63 70 86 65

Nordsamiske elevers syn på samiskfaget

Nordsamisk I språkforv. Omr. Utafor spr.forv.omr

Spørsmål om fagene NS1 NS2 NS1 NS2

Synes du samisk er et spennende fag? 48 43 71 76

Synes du samisk er et vanskelig fag? 24 42 21 31

Har du bruk for det du lærer i samisk utafor

skolen?

71 50 71 67

Tror du at du vil få god bruk for kunnskaper

i samisk i framtida?

74 55 71 72

Antall N for hver kolonne 292 216 14 117

Språkstøtten i hjemmet• 364 foreldre har svart

• Andelen mødre med samisk språktilhørighet er høyere.

• 1/3 begge NS og tilsvarende bare No.

Foreldres egenrapporterte språkkompetanse

• 56% forstår det meste som sies på samisk

• 33% sier det snakkes mest samisk hjemme

• 45% har fått opplæring i samisk på skolen

• Hhv 7% og 9% leser og skriver best på samisk.

• 41% oppgir å ikke ha tilknytning til samisk

Elevenes vurdering av egne ferdigheter og bruk av samisk språk.

% som svarer ja.

Spørsmål om ferdigheterog bruk av samisk

Nord-samisk

Lule-samisk

Sør-samisk

Alle

Forstår du det aller meste som sies på samisk? 66 70 57 66

Foretrekker du å snakke samisk når du har mulighet til det? 52 51 29 51

Snakker dere for det meste samisk hjemme?

42 33 24 40

Snakker du for det meste samisk med vennene dine? 40 9 10 37

Elevenes vurdering av egen forståelse og bruk

NS innafor (%) NS utafor (%) LS/SS alle (%)

NS1 NS2 NS1 NS2 LS SS

Forstår du det aller meste som sies på samisk? 88 50 70 43 70 57

Foretrekker du å snakke samisk når du har mulighet til det?

74 26 57 44 51 S29

Snakker minst én av foreldrene dine samisk? 86 9 36 7 79 62

Snakker dere for det meste samisk hjemme? 78 12 50 7 33 24

Snakker du for det meste samisk med vennene dine? 77 9 36 7 9 10

Antall elever for spørsmålene 282-285

215-216

14 116-117

23-24 21

Elevenes vurdering av egne ferdigheter i samisk skriftspråk etter språkform.

% som svarer ja.

Spørsmål om ferdigheter i samisk Nord-samisk

Lule-samisk

Sør-samisk

Alle

Synes du det er lett å lese samisk tekst? 59 50 38 66

Synes du det er enklest å lese norsk tekst? 81 89 81 82

Leser du helst samisk tekst når du kan velge mellom samisk og norsk? 17 11 10 16

Skriver du samisk bedre enn norsk? 14 2 0 13

Gjennomføringen av læreplanen

• Lærernes vurdering av samiskplanene:

LK06S– Sikrer progresjon mot mål (4/5)–½ mener S1 plan ikke er egnet som

vurderingsgrunnlag–½ mener det er vanskelig å integrere

gr.l.fh.

Bevisstgjøring av elevene• Uke- og arbeidsplan:

– Læringsmål oppgis (70%)

– Arbeidsmåter oppgis (60%)

– Vurderingskriterier oppgis (50%)

Arbeidsmåter

4/5 mener fagplanen i samisk innbyr til variert bruk av arbeidsmåter.

– Ingen utvikling mot mer variasjon – Press mot målbar komp. – Lite bruk av lokal kunnskap og nærmiljø

(prinsippdelen)– Regneferdigheter utelates

Læremidler• 9/10 lærere mener at samiskplanene

forutsetter et bredt tilgang av læremidler

• 6/10 mener læreboka er det viktigste læremidelet for å realisere målene i læreplanen

Lærernes vurdering av læremiddeltilfang

Heilt eller

nokså enig

Heilt eller

nokså enig

Heilt eller

nokså enig

Utsagn NS LS SS

Vi har tilfredsstillende lærebøker i samisk som

førstespråk.

31 0 0

Vi har tilfredsstillende lærebøker i samisk som

andrespråk.

28 0 10

Skolen har god tilgang på

konkretiseringsmateriell for undervisning på

samisk.

24 0 18

Skolen har tilgang på digitale læremidler på

samisk.

32 33 17

Antall 88-95 7-9 10-12

Læremidler som brukesLærere Helt eller nokså enig

Utsagn NS LS SS

Vi bruker mye av lærebøkene fra arbeidet med

L97-S/L97/R94.

84 63 75

Vi kopierer ofte fra diverse bøker og bruker i

undervisningen.

90 89 86

Vi utvikler og bruker mye egenproduserte

læremidler.

81 89 77

Vi bruker ofte Internett som kilde. 70 56 77

Antall 99-100 8-9 12-14

Elevenes vurdering av læremiddelsituasjonen i samisk

% som svarer jaNordsamisk Lulesamisk Sørsamisk

S1 S2 S1 S2 S1 S2

Har du gode lærebøker i samiskopplæringa

47 40 29 22 14 40

Finnes det gode nettsider som du kan bruke i samiskopplæringa?(*Uklart om på samisk)

13 27 38 25 29 20

Forutsentingene for samiskopplæring:

• Miljøstøtten for samisk språklæring er dårligere enn tilsvarande for norsk for alle de samiske grupperingene.

• Nær sammenheng mellom organisering av samiskundervisning og lokale språksituasjon.

• Lærerressursene er presset, knappe og sårbare for alle gruppene, aller mest for sørsamisk.

• Opplæringen i og på samisk blir sjelden sett på som skoleeiers og hele skolens ansvar.

• Dårlig tilgang til lærebøker og andre læremidler. • Opplæring på samisk i andre fag svikter i svært stor

grad.

Er den samiske opplæringa likeverdig?

• Den første rapporten dokumenterte at tida mellom godkjent læreplan og implementering var vesentleg kortare for LK06S enn for LK06.

• Samisk skole er mer tidkrevende for elevane enn ”norsk” skole.

• Miljøstøtta for samisk språklæring er vesentlig dårligere for opplæring i samisk enn i norsk, til og med i det nordsamiske kjerneområdet.

• Skolen sine innsatsfaktorar (lærarar, lærebøker, organisering) er mindre gunstige for LK06S-elever enn for LK06-elever.

• Gjennomføringa av LK06S overskygges avprekær situasjon omkring opplæringen