Veiledning til Kunnskapsl¸ftet

  • View
    219

  • Download
    3

Embed Size (px)

Text of Veiledning til Kunnskapsl¸ftet

  • Veiledning tilKunnskapslftet

    En veiledningfor styrke

    trafikkopplringen1. 10. klasse.

    Utviklet av Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet

  • 2

  • 3

    ForordKunnskapslftet har kompetanseml om trafikk i kroppsving og i naturfag hvor det heter: Elevene skal kunne flge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsving, 4. trinn) Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel (kroppsving 7. trinn) Elevene skal kunne gjre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag, 10. trinn)

    For n kompetansemlene anbefaler vi at du:- tar utgangspunkt i elevenes egne kunnskaper og

    erfaringer som trafikanter - arbeider med trafikkopplring bde faglig og tverrfaglig- srger for at opplringen skjer over lengre tid- sikrer at trafikkopplringen styrker elevenes evne til

    ta egne valg og ker deres risikoforstelse- legger opp til bde individuelle oppgaver og samar-

    beidsoppgaver- er en god rollemodell og legger til rette for foreldre-

    samarbeid i trafikkopplringen

    Hver skole br lage en plan som viser hvordan trafikk opplringen gjennomfres - eksempler p lokale planer finnes p www.trafikkogskole.no/laerer.

    Gode rd i planarbeidet:- planen br knyttes til intensjonene i faget,

    kompetansemlene og viser nsket progresjon- planen br vre lokalt forankret og basere seg p aktuelle

    utfordringer i trafikkmiljet

    - planen br avklare ansvarsforhold internt p skolen og diskuteres i elevrd og FAU

    - planen br evalueres og revideres rlig

    Her finner du veiledning til lokalt arbeid med kompe-tansemlene i trafikk. Veiledningene viser eksempler p hvordan kompetansemlene kan tolkes og settes ut i praksis, og er ment som sttte og inspirasjon i det lokale arbeidet der man har bruk for det.

    Veiledningene er utviklet i samarbeid med Trygg Trafikk- ambassadrer. Vi takker dem for arbeidet. Utdanningsdirek-toratet er ansvarlige for innholdet i veiledningene. Det fore-ligger ogs to hefter som heter Trafikkopplring i skolen, Stttemateriell til lrere p barnetrinnet og Trafikkopplring i skolen, Stttemateriell til lrere p ungdomstrinnet og i videregende opplring. Begge heftene kan lastes ned fra utdanningsdirektoratet.no og tryggtrafikk.no.

    VEILEDNINGER TIL KUNNSKAPSLFTET

    FORORD

  • VEILEDNINGER TIL KUNNSKAPSLFTET

    1.-4.RSTRINN

    4

  • 5

    VEILEDNINGER TIL KUNNSKAPSLFTET

    1.-4.RSTRINN

    Drfting av kompetansemlet

    Hovudomrdet aktivitet i ulike rrslemilj omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rrsler i ulike aktivitetsmilj, bde inne og ute. Eit slikt milj er trafikken som vi alle ferdast i dagleg, og som elevane treng opplring for kunne bevege seg i p ein trygg og sikker mte. kunne flgje trafikk-reglane bde som fotgjengar og syklist er sleis eit viktig ml.

    For n kompetansemlet anbefaler vi at de jobbar jamt med trafikk som tema, bde teoretisk inne i klasserommet men frst og fremst med praktisk ving ute i trafikken som fotgjengar og syklist.

    Saman i trafikken Skulevegen er ein arena for dagleg fysisk og sosial aktivitet og trafikktrening. Den beste og viktigaste opplringa og vurderinga undervegs skjer ute i trafikken. P turar i skuletida er det lurt nytte tida til innarbeide gode vanar i trafikken. Dette er ogs viktig p turar i SFO-tida/aktivitetskulen.

    Kunnskapslftet vektlegg at elevane skal bli bde sjlvstendige og dyktige til samarbeide. Ein god trafikant tek heile tida sjlv-stendige val og gjer eigne vurderingar. Desse vurderingane skjer i eit kontinuerleg samspel med andre. Difor m vi og sj trafikk-opplringa i relasjon til sosial utvikling.

    Lokal lreplan kunne flgje trafikkreglane for fotgjengarar og syklistar er eit stort ml som br brytast ned til delml for kvart rstrinn, og vi anbefaler at skulane har ein lokal lreplan for trafikkopplring.

    Kva kunnskapar ein vel leggje vekt p frst vil avhenge av kva trafikkmilj ein har rundt skulen. Det er og viktig trekke fram opplevingar, kunnskapar og erfaringar som elevane har med seg om trafikk.

    Trafikkopplring er eit tema som med fordel kan og br job-bast med tverrfagleg. I tillegg til det spesifikke kompetansemlet i kroppsving, finn ein og ml i mange andre fag som gjer det naturleg jobbe tverrfagleg.

    Grunnleggjande ferdigheiter i trafikkopplringa kunne utrykkje seg munnleg og skriftleg: kunne forklare ord og omgrep knytt til temaet trafikk og kunne formidle inntrykk fr opplevingar, aktivitetar og oppgver t.d. gjennom samtale.

    kunne lese: kunne lese skilt i trafikken og hente informasjon fr faglege tekstar.

    kunne rekne: ha kjennskap til mleeiningane meter, km, mil, sekund, minutt, time. Kunne namna p dei ulike geometriske

    Aktivitet i ulike rrslemilj - trafikkopplring

    4.rstrinn:Eleven skal kunne - flgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar.

  • 6

    VEILEDNINGER TIL KUNNSKAPSLFTET

    1.-4.RSTRINN

    formene til skilt, og bruke enkel statistikk for synleggjere teljingar og registreringar i trafikken.

    kunne bruke digitale verkty: kunne orientere seg og bruke oppgvene p www.trafikkogskole.no

    SyklingSykling er ein viktig del av kvardagen for dei fleste elevane. Dei brukar sykkelen bde som leikety og framkomstmiddel i fritid og p skuleveg. For barn i denne alderen er det stor skilnad p modningsnivet og dermed fresetnadene for det vere trafikant. Elevane m difor f grundig opplring og kunne meistre det lokale trafikkmiljet dei ferdast i fr dei kan byrje sykle leine i trafikken. All sykling i blanda trafikk br g fre seg saman med vaksne p dette nivet.

    I tillegg br ein ogs fokusere p at alle brukar sykkelhjelm.

    Det er fleire gode grunnar til at skulane skal bruke tid p sykkelopplring:

    Skulen kan leggje til rette for at alle fr den same gode opplringa, og p den mten medverke til tryggare syklistar og frre ulykker. Sykkelen hver godt til fysisk trening og til ving av motoriske ferdigheiter som t.d. muskeltrening, balanse og koordinering av sanseapparatet. Legge grunnlag for velje sykkel som miljvenleg framkomst- middel i framtida.

    ForeldresamarbeidSkulen har saman med dei fresette ansvar for trafikkopplringa.Det br settast av tid til trafikk p foreldremter slik at dei kan f informasjon om utfordringar og reglar som elevane treng hjelp til ve p. I tillegg er oppdateringar og informasjon via brev, vekeplaner o.l. ein grei mte n dei fresette p.

    Rammefaktorar/utstyrDu m vurdere kva som er relevant bruke tid p i forhold til dei utfordringane du har bde med tanke p elevgruppa, trafikk-miljet i nromrdet og p skulevegen.

    Vi anbefaler at skulen legg til rette for utln av sykkelhjelmar og helst ogs syklar til bruk i skuletida.

    Trykt materiell til bruk i opplringa kan ein skaffe fr Trygg Trafikk. Dei har ogs ein gratis digital lringsressurs: www.trafikkogskole.no

    Operasjonalisering av kompetansemlet

    arbeide med trafikk som tema og lre elevane trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar kan gjerast p ulike mtar.

    Vi anbefaler at trafikkopplringa kjem inn som sm drypp gjen-nom heile skulegangen, og ikkje berre som ein enkeltstande temadag i skuleret. Dette er eit fagomrde der elevane treng repetisjon og mykje praktisk trening for vere best mogleg rusta til ferdast leine i trafikken.

    Trygg Trafikk anbefaler flgjande progresjon trafikkopplringa1. trinn: Trafikktrening i skulen sitt nromrde2. trinn: Enkle trafikkreglar. Skulevegen; glype og gprve3. trinn: Undersking av eigen skuleveg, teljingar og registreringar4. trinn: Trafikkreglar. Frebuande sykkelopplring; enkel teori og trening i trygge omgjevnader

    Kjenneteikn p mloppning

    Dme p kjenneteikn p mloppning kan beskrivast p tre niv for 1.-4.trinn, lg, middels og hg mloppning. Det er likevel mogleg for skulane definere kompetanseniva annleis. Skulane br i strst mogleg grad knytte mloppninga til lokale stader eller kjenneteikn i nrmiljet.

    VurderingKjenneteikna kan nyttast til vurdering undervegs t.d. ved turar, trening i glyper og sykkellyper og testar. Vurderingar un-dervegs kan vere munnlege tilbakemeldingar eller samtalar der elevane kan reflektere over eigen eller andre sin tferd i trafikken.Sluttvurdering skjer ved gprve, sykkelprve og eventuell teor-etisk test.

  • 7

    Vi anbefaler at trafikkopplringa kjem inn som sm drypp gjennom heile skulegangen, og ikkje berre som ein enkelt-stande temadag i skuleret.

    Dme p formulerte kjenneteikn p mloppning for 1.-4.rstrinn.

    LG MLOPPNING

    Eleven kan fortelje korleis han skal oppfre seg p bussen og busshaldeplassen.

    Eleven veit at han skal g p venstre side, men veit ikkje forskjell p hgre og venstre.

    Eleven veit kvar og korleis ein krys-sar ein veg p rett stad og p rett mte.

    Eleven brukar sjeldan refleks i den mrke rstida.

    Eleven veit korleis han skal oppfre seg trygt i stor gruppe i trafikken.

    Eleven veit kva trafikkskilta i skulen sitt nrmilj heiter.

    Eleven kan nokon av dei viktigaste trafikkreglane for syklistar.

    MIDDELS MLOPPNING

    Eleven oppfrer seg trygt og sikkert p bussen og p busshaldeplassen.

    Eleven veit og viser at han skal g p venstre side av vegen.

    Eleven viser i ein gprve kvar og korleis ein kryssar ein veg p rett stad og p rett mte.

    Eleven freistar alltid bruke refleks i den mrke rstida.

    Eleven viser at han kan g trygt i stor gruppe i trafikken.

    Eleven veit kva trafikkskilta i skulen sitt nrmilj tyder.

    Eleven kan dei viktigaste trafikk-reglane for syklistar.

    HG MLOPPNING

    Eleven oppfrer seg trygt og sikkert p bussen og p busshaldeplas-sen, og kan forklare kvifor han skal oppfre seg p denne mten.

    Eleven veit kvifor det som oftast er tryggast g p venstre sida.