Geoteknisk vurdering områdestabilitet NCO AS...4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet. 1 Innledning Oppdragsgiverne Harald Solberg

NCO AS Våghalsen 1 0458 Oslo

1

NCO AS

Geoteknisk vurdering områdestabilitet

NCO AS

Svenskerud, Gbnr 83/7 og 83/70 Enebakk kommune

Prosjektnr: 426 Dato: 07.02.2020 Saksbehandler Sigrid Hägg Berge

Kvalitetssikrer Andreas Nielsen

Fylke: Viken Kommune: Enebakk

Adresse: Svenskerud Gnr./Bnr: 83/7 og 83/70


2

NCO AS

Innhold Sammendrag ......................................................................................................................... 3

1 Innledning ........................................................................................................................... 3

2 Grunnlag ............................................................................................................................ 3

2.1 Beskrivelse av eventuelt eksisterende, kartlagt kvikkleiresone ...................................... 3

2.2 Oppsummering av utførte grunnundersøkelser ............................................................. 4

2.3 Feltbefaringer inkl. vurdering av erosjon ....................................................................... 5

3 Terreng og grunnforhold ..................................................................................................... 8

3.1 Kart med marin grense ................................................................................................. 8

3.2 Beskrivelse av topografi ................................................................................................ 8

3.3 Kvartærgeologiske kart – løsmasser ............................................................................. 9

4 Soneavgrensning og klassifisering ..................................................................................... 9

4.1 Soneavgrensning .......................................................................................................... 9

4.2 Faregradklassifisering ............................................................................................ 12

5 Sikkerhetskrav for planlagte tiltak ......................................................................................13

6 Grunnlag for stabilitetsvurderinger .....................................................................................14

6.1. Tolkning av lagdeling, grunnvannstand og poretrykksforhold ..................................... 14

6.2 Tolkning av kvalitet på undersøkelsene ...................................................................... 15

7 Stabilitetsvurderinger .........................................................................................................16

7.1 Vurdering av sikringsbehov ......................................................................................... 16

8 Avgrensning av utløpsområde ...........................................................................................17

9 Konklusjon .........................................................................................................................17

10 Referanser ......................................................................................................................18

Tegningsliste ........................................................................................................................18

Vedleggsliste ........................................................................................................................18


3

NCO AS

Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering av område 83/7 og 83/70 så har NCO

utført analyser av områdestabiliteten. I rapporten og vedlagte tegninger så redegjøres det for

nødvendige tiltak for å oppnå nettopp dette. Sammendrag av disse konklusjoner er følgende:

1. Det bør oppføres erosjonssikring langs bekken for å forhindre et initielt rotasjons-

skred. Området for erosjonssikring er tegnet inn på tegning G100 Områdestabilitet.

Detaljprosjekteringen av denne erosjonssikringen er ikke utarbeidet i dette

dokumentet.

2. Området omkring lekeplassen: Denne delen av planområdets nedre del tilfredsstiller

ikke kravet om sikkerhetsfaktor > 1,4. Topografiske endringer må utføres. Løsmasser

over 114 moh må fjernes i dette markerte området for å minske belastning på topp av

terreng. Området er merket med skravur på tegning G100 Områdestabilitet. Dagens

naturlige terreng tilstreber seg å legge seg på et stabilt nivå. Endring av topografi som

medfører tilførsel av masser i dette området vil kunne utløse skred. Ytterligere

belastning på topp av terreng i dette området kan virke destabiliserende.

3. Det bør sikres et belte av vegetasjon langs bekken. Dersom det blir nødvendig å felle

trær i dette området så bør det erstattes av annen type vegetasjon som er egnet for å

beholde rotsystem i grunnen. Dette for å ivareta et naturlig geonettt i grunnen.

4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet.

1 Innledning Oppdragsgiverne Harald Solberg og Oline Lindbäck har engasjert NCO AS for geoteknisk

vurdering av områdestabilitet i forbindelse med detaljregulering av et 15 daa stort

planområde på Svenskerud i Enebakk kommune (planID REG470). Planområdet består av

følgende eiendommer: 83/33, 83/39, 83/64 og 83/47 og deler av 83/7 og 83/70. Det er 83/7

og 83/70 som er i fokus for dette oppdraget vedrørende områdestabilitet.

NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» stiller krav til vurdering av

områdestabilitet når det er funnet kvikkleire i et område. Prosjektet kategoriseres i

tiltakskategori K4 iht. NVEs retningslinjer og veileder. Krav til sikkerhetsfaktor for

områdestabilitet er F≥1,4, alternativt % - vis forbedring/vesentlig forbedring for brudd.

2 Grunnlag

2.1 Beskrivelse av eventuelt eksisterende, kartlagt kvikkleiresone

Det er ikke tidliger kartlagt kvikkleire på Svenskerud, se bilde 1 og 2. Andre kartlagte

områder (rød, gul og lilla skravur på bilde 1) ligger lenger unna Svenskerud.


4

NCO AS

2.2 Oppsummering av utførte grunnundersøkelser

Utførte grunnundersøkelser viser overordnet grunt til fast grunn/antatt fjell på den østlige

delen av eiendommen. Det er stedvis registrert fjell i dagen og borpunkt 4, 5 og 6b viser høy

bormotstand og ca 1 – 2 m til fast grunn/ant. fjell.

Sondering 2 og 8 på øvre delen av tomta mot syd viser relativt høy bormotstand gjennom et

ant fastere topplag av tørrskorpig grunn over middels fast og lite sensitiv silt/leire. Dybden til

fast grunn/ant fjell er registrert 3,6 til 5,6 m under terreng i borpunktene.

Det er registrert bløtere og mer sensitive grunnforhold med og økende dybde til fast

grunn/antatt fjell i borpunktene 1, 3 og 9 ned mot elva i nord. Boringene viser høy/varierende

bormotstand i et topplag av ant. fyllmasser eller tørskorpige forhold ned til ca 2 m under

terreng. Derunder der det registrert avtagende eller konstant bormotstand ned til stopp mot

Bilde 1 og 2: Området er ikke tidligere

kartlagt som faresone. Svenskerud er

tegnet inn i rød sirkel. Områder i rød, gul

og lilla skravur er tidligere kartlagte

områder med kvikkleire. Kart hentet fra

nve.no.


5

NCO AS

fast grunn/antatt fjell 4.3-15.0 m under terreng. Avtakende eller konstant bormotstand tyder

på meget bløt og sensitiv grunn av silt/leire, mulig kvikkleire.

Sondering 7 langs Svenskerudveien nord for elva viser også samme tendens som 1,3 og 9

med noe bløt og sensitiv leire i grunnen. Dybden til fast grunn/ant. fjell i borpunktet er 5,3 m.

Da det ble registrert lav bormotstand og mulig sensitiv grunn mot nord og langs elva ble det

utført en naverboring og en CPTU sondering ved borpunkt 1. Naverboring 1 viser masser

bestående av fyllmasser, leire, silt, sand og grus ned til ca. 2 m over bløt leire med omrørt

skjærsstyrke på 0.5-1 kPa i dybden. Målt omrørt skjærstyrke indikerer kvikkleire fra ca 3 m

dybde. Prøvetakingen ble avsluttet i løsmasser 6 m under terreng.

CPTU-sondering 1 gir generelt et bra helhetsinntrykk, med bra samsvar mellom

målestørrelser og tilsynelatende god poretrykksrespons. For sonderingen er det forboret 3 m

og sonderingen er utført fra denne dybden til 15,6 m dybde under terreng. Iht. NGF-melding

nr. 5 «Utførelse av CPTU-sondering» klassifiserer forsøket til klasse 1 (beste klasse) sett

bort fra helningsavviket, som vurderes å ha liten innflytelse på måleresultatene. [ref 6,

Grunnteknikk Geoteknisk Datarapport].

Detaljer fremgår av rapporten.

2.3 Feltbefaringer inkl. vurdering av erosjon

Befaring ble derfor gjennomført 20.01.2020 av to representanter fra NCO AS: Andreas

Nielsen (bygningsingeniør) og Sigrid Hägg Berge (Cand. Scient Geolog). Det var mildvær og

ingen snø på tomten.

Tomten står i hellende terreng og vi observerte fjell i dagen på de stedene som er markert på

borplanen utarbeidet i forbindelse med grunnundersøkelsene [ref 6]. Den nordlige del av

planområdet avgrenses av en bekk. I den sydlige delen av planområdet er det godt synlig

fjell i dagen bak og mellom husene som står der.

Bilde 3 og 4: Fjell i dagen der husene står i dag. Nærbilde av fjell i dagen rett ved Svenskerudveien 15.


6

NCO AS

Grunnundersøkelselsene ble utført i august 2019. På befaringen identifiserte vi borpunkt nr 1

og kunne observere vannstand i dette hullet ca 1 meter under terrengoverflate. Det indikerer

at grunnvannet har en hellningsgradient ned mot bekken. Det kan derfor antas at bekken får

tilsig fra omgivelsene og ikke omvendt. Ut fra grunnundersøkelsene så ble det målt

grunnvannstand på 1,5 m under terreng. Vi registrerte altså en variasjon av grunnvannstand

satt i sammenheng med årstiden.

Vi sjekket bekkens opptreden både langs planområdets avgrensning, men også videre

oppover og nedover dette området. Det er helt tydelig at bekken påfører erosjon på

omgivelsene. Langs sidene på bekken så er det tydelige at de leirholdige massene slumper

ned i bekken og vaskes videre ut.

Bilde 5: Borpunkt nr 1. Her

måles vannstand ca 1

meter under

terrengoverflate.

Bilde 6 og 7: Bekken nedenfor planområdet. Vi observerte leirholdige masser langs bekkeleiet som slumper ned

i bekken. Det ble også observert større hull og flere meter fra bekkeløpet som vitner om at erosjon pågår også i

en sone flere meter borte fra bekkeløpet. Vegetasjon omkring bekkeløpet virker sannsynligvis stabiliserende.


7

NCO AS

På naboeiendommen observerer vi at det er lagt ut en erosjonssikring ned mot bekkeløpet.

Denne erosjonssikringen består av en slags blanding av armeringsjern og sprøytebetong.

Det kan også observeres at massene under erosjonssikringens nederste del er delvis vasket

ut.

Bilde 9 og 10: På naboeiendom er det lagt en

erosjonssikring ned mot bekken.

Erosjonssikring i dette tilfelle er lagt ut som en

kombinasjon av armeringsjern og

sprøytebetong.

Bilde 8: Bekken nedenfor planområdet. Vi observerte Det

ble også observert større hull og flere meter fra bekkeløpet

som vitner om at erosjon pågår også i en sone flere meter

borte fra bekkeløpet. Her er det tatt bilde av et slikt hull.


8

NCO AS

3 Terreng og grunnforhold

3.1 Kart med marin grense

Planområdet ligger under marin grense.

3.2 Beskrivelse av topografi

Eiendommen ligger inntil Svenskerudveien, syd for Lillestrømveien i Enebakk kommune.

Terrenget over eiendommen faller mot nord ned til ei elv som danner nordre

eiendomsgrense. Nordøstre delen, omkring Svenskerudveien 11 er noe kupert og det er

stedvis fjell i dagen. Forøvrig viser boringene innmålt terreng fra kote +120,5 i syd til +111 til

+114 langs elva. (terrenghelning gjennomsnittlig ca 1:6). Nord for elva stiger terrenget svakt

opp mot Lillestrømveien [ref 6].

Bilde 12 viser flyfoto fra Google maps med den aktuelle eiendommen omtrentlig skissert.

Bilde 11: Planområdet ligger

under maringrense.

Bilde 12: Bilde fra

google maps som

angir den aktuelle

eiendommen.


9

NCO AS

3.3 Kvartærgeologiske kart – løsmasser

Løsmassekart fra NGU sine nettsider (bilde 13) indikerer forventede grunnforhold og

beskriver løsmassene innenfor planområdet som «Tynn hav-/strandavsetning» (lys blå

farge), «Tykk havavsetning» (mørkere blå farge). Dette er masser som erfaringsvis

domineres av finkornige løsmasser (leire/silt). Massene er avsatt under maringrense og kan

ha sprøbruddegenskaper (kvikkleire). Mot syd er det markert «bart fjell, stedvis tynt dekke»

(rosa farge).

4 Soneavgrensning og klassifisering

4.1 Soneavgrensning

På bakgrunn av grunnundersøkelser og registrerte topografiske forhold med tilhørende synlig

fjell i dagen så avgrenses faresonen i detaljreguleringsplanen til å gjelde områdene omkring

borpunkt 1, 3 og 9. Det er ellers registrert fjell i dagen (østlige del), og mot sør så

fremkommer det relativt høy bormotstand gjennom et antatt fastere topplag av tørrskorpig

grunn over middels fast og lite sensitiv silt/leire.

Borpunkt 7 som ligger utenfor planen er også en mulig faresone, men den henger ikke

sammen med faresonen som er registrert innenfor detaljreguleringen for Svenskerud.

Topografiske forhold avgrenser dem fra hverandre.

Det er vurdert mange terrengsnitt i planområdet, men det er kun to snitt (snitt 2 og 6) som er

må belyses nærmere for å evaluere faresone. Disse snittene er plassert på tegning G100

Områdestabilitet.

Bilde 13: Løsmassekart fra NGU som angir forventede løsmasser innenfor planområdet.


10

NCO AS

Løsneområde er området som glir ut når et skred inntreffer. Ifølge [ref 1] kan løsneområdet

(L) i faresonen avgrenses av 15x høydeforskjellen (L=15H). Ref. [7] presenter en metode for

avgrensning av løsneområder på reguleringsplannivå. Metoden er basert på data fra en

rekke historiske skredhendelser i Norge, og det er utarbeidet et klassifiseringssystem som

ivaretar de viktigste parameterne (f. eks. terrengforhold, kvikkleire morfologi, fasthet i leire)

som har betydning for utbredelse av kvikkleireskred. For detaljert beskrivelse henvises det til

ref. [7]. Tabell 1 viser klassifiseringssystemet som foreslås lagt til grunn for avgrensing av

kvikkleireskred.

Indikator Vekttall Stor L/H Middels L/H Lav L/H Null

3 2 1 0

b/D ved L1 1 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0

b/D ved 3L1 2 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0

Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma

1 x1L1

Forhold ved skredporten

2 Stor elv eller dal

Bekkedal/Ravine med bredde av samme størrelse som skredporten

Flere hindringer og/eller veldig trang ravine

Tidligere skredhendelser

1 L/H>10 5


11

NCO AS

Basert på de forskjellige parameterne med tilhørende vekttall, oppnås en samlet poengsum

som gir en størrelse av løsneområdet relativt til skråningens høyde (L/H– forhold). Det skilles

mellom «stor», «middels» og «lav» L/H, hvor «stor» L/H tilsvarer dagens praksis ved «1:15–

prinsippet (L=15H)».

Terrengsnitt 2:

Indikator Vekttall Stor L/H Middels L/H Lav L/H Null Score Sum

3 2 1 0

b/D ved L1 1 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 3 3

b/D ved 3L1 2 >0,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 0 0


1 x1L1 3 3





2 4


1 L/H>10 50,5 0,25-0,5 Opptil 0,25 0 0 0


1 x1L1 3 3





2 4


1 L/H>10 5


12

NCO AS

4.2 Faregradklassifisering

Tabell for evaluering av faregrad, fra Sikkerhet mot kvikkleireskred, veileder nr.7 [ref 1].

0‐17 poeng gir lav faregrad, 18‐25 poeng gir middels og 26‐51 poeng høy faregrad.

Faktorer Vekttall Faregrad, score

3 2 1 0

Tidligere skredaktivitet

1 Høy Noe Lav Ingen

Skråningshøyde, meter

2 >30 20-30 15-20 2,0

Poretrykk. Overtrykk, kPa: Undertrykk, kPa:

3 -3

>+30 >-50

10-30 -(20-50)

0-10 -(0-20)

Hydrostatisk

Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 100 30-100 20-30


13

NCO AS

borpunkt 3, 9 og 7 at det kan være sensitiv eller kvikkleire i grunnen med en mektighet på opptil 10 meter.

Sensitivitet 1 2 2 Definert som «normal» kvikkleire sensitivitet 30-100.

Erosjon 3 3 9 Aktiv erosjon av bekkeløp i nordre del av planområdet.

Inngrep: Forverring Forbedring

3 -3

3

-9

Terrenginngrep vil medføre stabilitetsforbedring dersom forbehold og tiltak beskrevet i kapittel 9 utføres.

Sum 23

% av maksimal poengsum

Poengsum = 23. Faregrad defineres derfor som Middels (poeng mellom 18-25).

5 Sikkerhetskrav for planlagte tiltak NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» stiller krav til vurdering av

områdestabilitet når det er funnet kvikkleire i et område. Prosjektet kategoriseres i

tiltakskategori K4 iht. NVEs retningslinjer og veileder. Krav til sikkerhetsfaktor for

områdestabilitet er F≥1,4, alternativt % - vis forbedring/vesentlig forbedring for brudd. Dette

er lagt til grunn for våre vurderinger. Bilde 15 viser et utklipp av NVEs veileder.

Bilde 15: Krav til

sikkerhetsfaktor for

områdestabilitet.

Tabell 5: Tabell for evaluering av faregrad.


14

NCO AS

Metoden med prosentvis forbedring kan bare nyttes ved å gjøre topografiske endringer og

ved bruk av lette masser. Dersom man velger å bedre områdestabiliteten ved

grunnforsterkningstiltak, må en oppnå beregningsmessig sikkerhetsfaktor F ≥1,4 etter at

tiltaket er utført, se figur 16.

6 Grunnlag for stabilitetsvurderinger Det er undersøkt for Initialskred (rotasjonsskred) som følge av erosjon langs bekkeleiet. Det

er også undersøkt for skred som følge av belastning på topp av terreng. Det er brukt

GeoSlope fra GeoStudio til å undersøke disse snittene. Snittene som presenteres her er de

snittene som vurderes som aktuelle å forholde seg til på dette nivået av utarbeidelse av

reguleringsplan. Se bilde 14 for plassering av snitt i terrenget.

6.1. Tolkning av lagdeling, grunnvannstand og poretrykksforhold

Det er hentet tolkningsresultater fra Grunnteknikk Geoteknisk Datarapport, [ref 6]:

Bilde 16: Krav til

prosentvis

forbedring ved

topografiske

endringer eller bruk

av lette masser.


15

NCO AS

6.2 Tolkning av kvalitet på undersøkelsene

CPTU-sonderingen gir generelt et bra helhetsinntrykk, med bra samsvar mellom

målestørrelser og tilsynelatende god poretrykksrespons.


16

NCO AS

7 Stabilitetsvurderinger Stabilitetsanalysen som er utført er en Morgenstern-Price analyse. Det er brukt

grunnundersøkelsesresultater fra dette prosjektet. Programmet GeoSlope fra GeoStudio har

blitt brukt til å vurdere området.

Det er området nederst mot bekken som er gjenstand for stabilitetsberegninger. Snitt 2

oppnår ikke tilfredsstillende sikkerhetsfaktor i dagens situasjon med løsmasser over kote 116

moh. Her er det nødvendig med tiltak for å oppnå dette.

I snitt 2 oppnås sikkerhetsfaktor > 1,4 dersom det utføres topografiske endringer. Løsmasser

over kote 114 moh må fjernes for å oppnå krav til sikkerhetsfaktor > 1,4.

Materialparametere er hentet fra Ref [6].

Resultatene av disse terrengsnittene er presentert i tegning G202 og G206.

7.1 Vurdering av sikringsbehov

Erosjonssikring av bekken vil virke stabiliserende mot videre utrasning av leirmasser ut i

bekken. En erosjonssikring vil også virke stabiliserende i skråningsfoten.

Erosjonssikring av bekken skal utføres i henhold til NVE sine anbefalinger, ref [8].

Område for boligbygging, næringsbygg og lignende, skal være sikre mot 200-års flommer.

Bilde 17: Prinsippskisse for erosjonssikring.


17

NCO AS

Hellingen på sikringer bør være så slak som mulig og kan gjerne variere langs sikringen.

Slake sikringer er mer stabile en brattere sikringer. Typiske hellinger er fra 1:2 – 1:4.

Det er nedstrøms ende av sikringen som vil være mest utsatt for erosjon. Sikringen må

forankres godt i begge ender og grunnes godt inn i skråningen og en bør tilstrebe å få en

mest mulig jevn overgang mellom sikring og naturlig elvekant.

Anlegg av sikringen avhenger av størrelsen på vassdraget og høyden på skråningen. Sikring

av lave skråninger der en kan grave fotgrøft fra elvekanten og dumpe stein nedover

skråningen er vanligvis enkle å utføre. Det er vanlig å slake ned skråningen og ta unna og ta

vare på hengetorv og jord- og vegetasjonslaget.

Generelt bør sikringen føres godt forbi det erosjonsutsatte området og avsluttes der

belastningen er liten. Sikringen kan med fordel avsluttes mot ikke eroderbare områder, f.eks.

der det er fjell i dagen, eller i områder som er skjermet mot strømmen.

Skal sikringen forbli stabil, er en omhyggelig utført fot nødvendig og at den ligger dypere enn

erosjonen vil nå.

Dette kapittel er i henhold til ref [8].

Arealet av denne erosjonssikringen er tegnet inn i tegning G100 Områdestabilitet, men

detaljprosjektering av denne medfølger ikke denne rapporten.

8 Avgrensning av utløpsområde Utløpsområde er området der skredmasser avsettes nedenfor skredgropa. Sannsynlige

utløpsområder vil være langs bekken.

Tegning G300 angir hva som vurderes som løsne og utløpsområde dersom foreslåtte tiltak

ikke gjennomføres.

9 Konklusjon 1. Det bør oppføres erosjonssikring langs bekken for å forhindre et initielt rotasjons-

skred. Området for erosjonssikring er tegnet inn på tegning G100 Områdestabilitet.

Detaljprosjekteringen av denne erosjonssikringen er ikke utarbeidet i dette

dokumentet.

2. Området omkring lekeplassen: Denne delen av planområdets nedre del tilfredsstiller

ikke kravet om sikkerhetsfaktor > 1,4. Topografiske endringer må utføres. Løsmasser

over 114 moh må fjernes i dette markerte området for å minske belastning på topp av

terreng. Området er merket med skravur på tegning G100 Områdestabilitet. Dagens

naturlige terreng tilstreber seg å legge seg på et stabilt nivå. Endring av topografi som

medfører tilførsel av masser i dette området vil kunne utløse skred. Ytterligere

belastning på topp av terreng i dette området kan virke destabiliserende.

3. Det bør sikres et belte av vegetasjon langs bekken. Dersom det blir nødvendig å felle

trær i dette området så bør det erstattes av annen type vegetasjon som er egnet for å

beholde rotsystem i grunnen. Dette for å ivareta et naturlig geonettt i grunnen.

4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet.


18

NCO AS

10 Referanser [1] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Veileder nr 7 – 2014 Sikkerhet mot

kvikkleireskred

[2] TEK 17 § 7-3

[3] NGU, «Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase - kvartærgeologiske kart»

[4] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): atlas.nve.no

[5] Statens Vegvesen: Håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging, 2014

[6] Grunnteknikk AS: Geoteknisk Datarapport 114302r1, Enebakk Svenskerud

Grunnundersøkelser

[7] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Rapport nr 14 - 2016 Metode for

vurdering av løsne – og utløpsområder for områdeskred

[8] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE): Veileder nr 4 – 2009 Veileder for

dimensjonering av erosjonssikringer av stein

Tegningsliste

Vedleggsliste 1. Grunnteknikk AS: Geoteknisk Datarapport 114302r1, Enebakk Svenskerud

Grunnundersøkelser

Documents

Geoteknisk vurdering områdestabilitet NCO AS...4. Det skal utarbeides geoteknisk vurdering spesifikt for tiltak i reguleringsområdet. 1 Innledning Oppdragsgiverne Harald Solberg