Click here to load reader

Geoteknisk rapport - Birkenes

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Geoteknisk rapport - Birkenes

Vedlegg til planforslaget
Oppdragsrapport Nr. Labsysnr.
Geoteknisk rapport for reguleringsplan
Daniel Jergling
Geofag Utbygging
På oppdrag fra Agder Fylkeskommune har Statens vegvesen, fagressurs geofag fra divisjon utbygging og divisjon dri og vedlike- hold, utført grunnundersøkelser og foreta geotekniske vurderinger for Senumstad bru i Birkenes kommune. Rapporten innehold- er geotekniske data og vurderinger i forbindelse med forprosjekt til reguleringsplan.
Utførte totalsonderinger viser i hovedsak lagdelt fast grunn av sand, grus og stein over morene og berg. I områder ved eksister- ende landkar er det registrert fyllmasser av anta sprengstein. Undersøkelsen viser en sterkt økende dybde til berg fra vest mot øst. Største registrerte bergdybde er ca.39m. Ved vestre landkar er det fjell i dagen.
Bru foreslås fundamentert på sålefundamenter og på stålrørspeler.
Fv 406 Senumstad bru
Geoteknikk
Prosjektnummer
Geot ekn isk rappo rt nr . 220006 1- GEOT- RAP- l
GEOTEKNISK KLASSIFISERING OG KRA V TIL KONTROLL Geoteknisk kategori Konsekvensklasse
Klasse Beskrivelse Valg av geoteknisk kategori styres av prosjektets Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, kompleks itet og risiko . CC l og sma elle r uvesentlige okonomiske , sosiale
Geoteknisk kategori velges iht. Eurocode 7 og eller miljøme ssige konsekvenser.
N200. Middels stor konsekvens i form ava tap av CC2 menneskeliv, betydelige økonomiske , sosiale
N200 kap. 202.1 g ir egne presiseringer for valget eller miljømessige konsekvenser. hvis prosjektet involverer kvikkleire , fyllinger i sj o og armert jo rd . Der beskrives det også hvordan Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, geoteknisk kategori velges med hensyn til CC3 eller svært store økonomiske, sosiale eller bergskjæ ringer miljømessige konsekvenser.
m er detaljert beskrive/se g itt i Tabell 0 - 1 i V220
Valg Geoteknisk kategori 2 Valgt konsekvensk lasse CC2
Klassifisering fast satt av Valg av palitelighetsklasse
Navn Dato Konsekvensklasse Palit elig hetsklasse
Inge Grosås 20 .11.20 20 CCl RCl
CC2 RC2
CC3 RC3 / RC4 ved endring underveis i p rosj ek t må dette dok um enteres og endring en begrunnes. Valgt palite lig hetskl asse RC2
Kommentarer t il valgt klass ifisering Se avsn it t 3 . l My nd ighet skrav og kont ro ll form
Fastsettelse av prosj ekterings- / utforelseskontrol lkl asse
Geoteknisk Palitelighetsklasse (RC) kategori 1 2 3 4
1
Ved prosj ektering Ved utforelse
Egen Intern Utvidet Egen Intern Utvidet kontroll systemat isk kont roll kont roll systemat isk kontroll
kontroll kontroll
PKKl / UKKl
PKK2 / UKK2 Kreves Kreves Kreves ' Kreves Kreves Kreves ' PKK3/ UKK3
II Is e utdyp ende beskn ve/ser for kontrollform og forklaring av og i N200 kap. 203
Kontroll Utført av Signat ur Dato
Egen kont roll Inge Grosas Inge Grosao5 °"""'_ ..,IngeGm.., 20 .11.2020Dato 20.20,11.20 11.1200 +0 1'00
Intern systematisk Daniel Jergl ing Daniel Jergling %77 1 22 20 .11.2020kontroll
Utvidet kont roll Ingrid Nokland ha Nall «,- 30 41. 202 0PKK2/ UKK2
Utvidet kont roll PKK3/ UKK3
[ iu i<io n f r l lt h u a a in a F a re <c ur s o r - Go n f a a
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
Utbygging– Fagressurs geofag
3 Borpunktoversikt
16 Lengdesnitt 1:400 A3
Utbygging– Fagressurs geofag
1 Innledning/orientering På oppdrag fra Agder Fylkeskommune har Statens vegvesen, fagressurs geofag fra divisjon utbygging og divisjon drift og vedlikehold, utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for Senumstad bru i Birkenes kommune. Rapporten inneholder geotekniske data og vurderinger i forbindelse med forprosjekt til reguleringsplan.
Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1:50.000 for området.
2 Bakgrunnsinformasjon
2.1 Tidligere utførte grunnundersøkelser Det er utført noen enkle sonderinger i forbindelse med bygging av eksisterende bru. Dokumentasjonen antas å være fra 1949 og utarbeidet av Veglaboratoriet i Vegdirektoratet. Det vises til vedlegg 4.
2.2 Kvartærgeologi og berggrunnsgeologi Kvartærgeologisk kart over prosjektområdet er hentet fra NGUs sin kartportal og vist i Figur 1. Kartet angir i hovedsak løsmasser av morene i prosjektområdet.
Figur 1 - Kvartærgeologisk kart over prosjektområdet
2.3 Kvikkleire og kvikkleiresoner Marin grense i område antas ut fra NGU kart til ca. kote +50 (se figur 2). Det er lite sannsynlig med marine avsetninger over vannivå i prosjektområdet. Marine avsetninger under vannbunn kan imidlertid ikke utelukkes.
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
Figur 2 - Oversikt marin grense (NGU)
3 Regelverk og krav til partialfaktor
3.1 Myndighetskrav og kontrollform Med bakgrunn i tabell NA.A1(901) i Eurocode 0 [2] og tabell 0-1 i V220 er konsekvens- og pålitelighetsklasse satt til CC02 og RC02. ÅDT er ca. 900 < 8000.
Med bakgrunn i kap. 2.1 i Eurokode 7 [3] plasseres prosjektet i geoteknisk kategori 2, da det ikke er spesielt vanskelige grunnforhold og at fundamenteringsmetode for brua er godt kjent.
I henhold til Tabell 203.1 og 203.3 i Hb N200 [4] havner prosjektet i prosjekterings- og utførelseskontrollklasse PKK02 og UKK02. Dette medfører at det skal utføres følgende:
• egenkontroll • intern kontroll (kollegakontroll). • utvidet kontroll iht. PKK2 (verifisering av at egen- og kollegakontroll er utført).
Skjema for valg av geoteknisk kategori, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse, kontrollform samt dokumentasjon av utført kontroll er vist på side 2 i rapporten.
3.2 Krav til lokalstabilitet
Utbygging– Fagressurs geofag
Dette utgjør γM=1,4 for effektivspenningsanalyse og γM=1,4 for totalspenningsanalyser.
3.3 Krav til områdestabilitet Det forutsettes ut fra utførte grunnundersøkelser ikke sprøbruddmateriale i prosjektområdet.
3.4 Krav til tillatte setninger Setninger skal vurderes etter prinsipper gitt i håndbok N200 [4], beregningene er utført i bruksgrensetilstand (dvs. γM=1,0). Det stilles 3 typer krav til setninger som ikke skal overstiges i løpet av 40 år etter ferdigstillelse av anlegget. Kravene avhenger av vegens dimensjonerende fartsgrense, som i dette tilfellet er 60 km/t.
1. Totalsetninger skal iht. Tabell 206.1 ikke overskride 45 cm i enkelt profil 2. Setningsforskjell på langs skal iht. Figur 206.1 ikke overskride 0,75 cm/m mellom
beregningsprofiler. 3. Tverrfallsavvik på grunn av setninger skal iht. Tabell 206.2 ikke overskride 1,1 %.
Krav til maks tillatte setninger for konstruksjoner som fundamenteres på løsmasser finnes i Håndbok N400 [6].
3.5 Trafikk- og terrenglaster i stabilitetsberegninger For trafikklaster ved stabilitetsberegninger benyttes en jevnt fordelt last på 19,5 kPa over hele vegbredden, dette omfatter også vegskuldre og tilstøtende parkeringsplasser. For gang- og sykkelveger benyttes en jevnt fordelt last på 13 kPa. GS-veger som også benyttes som adkomst til boliger ol. prosjekteres med full trafikklast. Lastene er i samsvar med krav i Håndbok N200 [4] og inkluderer en lastfaktor på γQ=1,3.
Det er ikke vanlig å regne med snølast på terreng i stabilitetsanalyser.
Laster som har en plassering slik at de påvirker stabiliteten positivt tas ikke med i beregningene.
3.6 Krav til kontroll av murer Prosjektet kan medføre behov for murer ved landkar.
Murer med konstruksjonshøyde ≥ 5,0 m skal godkjennes i henhold til godkjenningsordningen i Statens vegvesen. Krav til dokumentasjon for kontrollen finnes i kapittel 2 i Hb N400 [6]. Det skal foreligge godkjente arbeidstegninger og godkjenningsbrev før byggestart.
For alle murer under 5,0 m skal dokumentasjon av gjennomført prosjekteringskontroll i riktig kontrollklasse foreligge før byggestart.
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
Undersøkelsen er utført i perioden august -september 2020 av grunnboringsmannskaper fra Statens vegvesen, Agder riggen. Det er brukt borerigg av typet Geomaskin 8 (GM8).
Undersøkelsen er utført iht. Statens vegvesen egne retningslinjer [9]. Det bemerkes at terrengreferanse for alle boringene på flåte samsvarer med vannnivå (ref. oversikt boringer tegn 01).
Borpunkter på land er målt inn med GPS, som normalt gir en nøyaktighet for xyz-posisjon innenfor ca. 10 cm.
Borpunkter fra flåte er beregnet ved bruk av referansepunkter og siktelinjer på land. Det må forventes en nøyaktighet på x,y-posisjon innenfor 1-2m. Z-posisjon forventes å ha en nøyaktighet innenfor ca. 20cm.
Det brukes koordinatsystem EUREF89 NTM sone 8 med høydereferanse NN 2000.
En samlet oversikt over plassering, boredybder og data for identifisering av de forskjellige boringene er gitt i vedlegg 3.
4.2 Grunnvann Det er ikke utført grunnvannstandsmålinger i området. Normalvannstanden i vassdraget ved brua er kote +59. Det må forventet et stigende grunnvannsspeil innover land.
5 Grunn og fundamenteringsforhold
Oversiktskart med boringer: Tegn. 01 Lengdesnitt: Tegn. 16 Tverrsnitt: Tegn. 02-15
Utførte totalsonderinger viser i hovedsak lagdelt fast grunn av sand, grus og stein over morene og berg. I områder ved eksisterende landkar er det registrert fyllmasser av antatt sprengstein.
Totalsonderingene viser en sterkt økende dybde til berg fra vest mot øst. Største registrerte bergdybde er ca.39m. Ved vestre landkar er det fjell i dagen.
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
Morenelagets tykkelse er også sterk økende fra vest mot øst.
5.2 Fundamenteringsforhold Landkar i vest, akse 1, foreslås fundamentert direkte på berg eller såle i steinfylling over berg.
Ut fra vanndybder i elva synes det mest aktuelt å foreslå bruk av peler i akse 2 til 7. Stålrørspeler borede til berg eller rammede ned i fast grunn kan være aktuell løsning.
Landkar i øst, akse 8, foreslås fundamentert på sålefundament i sprengsteinfylling.
Andre alternativer kan være aktuelle og må vurderes ifm. byggeplan.
5.2.1 Stabilitetsforhold Det er ikke utført stabilitetsanalyser av sålefundamentene og fyllingsstabilitet for tilløpsfylling og ny fylling langs eksisterende Rv 41. Behov for eventuelle tiltak må vurderes i forbindelse med byggeplan. Endring av fundamentnivå (landkar) eller fyllingshelning foran landkar kan være mest aktuelt.
5.2.2 Setningsforhold Det er generelt god grunn i hele prosjektområde. Forutsatt god komprimering av tilløpsfyllinger forventes setningene å bli små.
6 Videre arbeider Følgende arbeider må inngå i neste planfase:
• Behov for supplerende grunnundersøkelser • Vurdering av fasthetsparametere i grunnen • Detaljprosjektering av brufundamenter (inkl. valg av peleløsning med dimensjonering). • Dimensjonering av erosjonssikring (lagtykkelser, steinstørrelse) • Dokumentering av fyllingsstabilitet • Dimensjonering av murløsninger ved landkar.
7 HMS-forhold I henhold til byggherreforskriften skal det for dette arbeidet lages byggherrens SHA-plan.
Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved pelearbeider.
Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare ved arbeider på flåte og sikkerhet knyttet til nærliggende høyspentkabler i luft.
Berg Per Olav
Det er entreprenøren som skal lage HMS-plan i flg. HMS-rådgivere
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan
8 Referanser
[1] NVE (2014), Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder 7/2014.
[2] Standard Norge (2016), NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016. Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner.
[3] Standard Norge (2016), NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler.
[4] Statens vegvesen (2018), Vegbygging. Håndbok N200.
[5] Direktoratet for byggkvalitet, «Byggteknisk forskrift (TEK17),» Direktoratet for byggkvalitet, 15 09 2017. [Internett]. Available: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/. [Funnet 16 08 2019].
[6] Statens vegvesen (2015), Bruprosjektering. Håndbok N400.
[7] Bane NOR, «Teknisk regelverk,» Bane NOR, 5 Februar 2020. [Internett]. Available: https://trv.banenor.no/wiki/Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Laster. [Funnet 27 Februar 2020].
[8] Standard Norge (2014), NS-EN 1998-1:2004+A1:2013+NA:2014. Eurocode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 1: Almenne regler, seismiske laster og regler for bygninger..
[9] Statens vegvesen (2014), Feltundersøkelser. Håndbok R211.
[10] Statens vegvesen (2016), Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210.
[11] Statens vegvesen (2018), Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220.
[12] Kartverket, «Se havnivå,» Kartverket, 21 08 2019. [Internett]. Available: https://www.kartverket.no/sehavniva/.
Geoteknisk rapport nr. 2200061-GEOT-RAP-1 Senumstad bru
Utbygging– Fagressurs geofag
[13] NIFS (2014), Naturfareprosjektet Dp.6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer. Rapport nr. 14/2014..
[14] Carl J. Frimann Clausen (1990), Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Method of Slices. Reposrt 8302-2. Revision 4, 24. April 2003..
[16] NGI (2008), Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport nr. 20001008-2 Rev. 3..
[17] Statens vegvesen (2014), Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221.
[18] Statens vegvesen (2014), Geoteknisk opptegning. Håndbok V223.
St at ens vegvesen Blankett nr. 497
TEGN IN GSFOR KLARING for geot ekniske kart og profi ler Bilag 1A
Oppt egning i plan / på oversikt skart. TEGNINGSSYMBOLER Nummerering i henhold t il borpunkt list e GeoPlot.
Symbol Metode Anmerkning Symbol Metode Anmerkning
• 2401 Sondering m . regist rering 2410 Nivellem ent spunkt. Dreiesondering av mot st and. SetningsmOling
@ 2402 Prøvene t att m ed bor ings- @ 2411 St andard Penet ra t ion Test Prøveserie redskap (skovlbor , pro vet ager, S.P.T.
diam ant kjernebor m .m .) (X 2412 Boring ned t il og i f jell.
2403 Prøvene t att i gropvegg. Fjellkontroll-
Prøvegrop boring
2404 Peler, t errengplat er, 0 2413 Inkluder t m uling av grunn- Prøvebelastning f undam ent er o.l. Poret rykks- vannst and.
ml ing
0 2405 Sondering ut en regist rer ing av Enkel sondering m ot st ., f. eks. spylebor ing, 2414 In fil t rasjon sfor sok , prøve-
slagboring m.m. In situ pumping m.m. permeabilitets-
2406 Maskinsondering m ed muling Dreietrykk- aut om at isk regist rering.
+ 2415 Måling av uom rart og omrart sondering Vingeboring udrenert skjærst yrke.
2407 Sondering der spissm ot st and, .n. 2416 Elekt r isk mot st and, korro- CPTU lokal fr iksjon og poret rykk Elektrisk sivit et et c.
regist reres under nedpressing sondering
8 2408 Kom pressom et er o.l. EI 2417 lnklinom et er. Skruplateforsøk Helnings-
ml ing y 2409 Sondering der borst ang slds
Ramsondering ned. St angdiamet er, loddvekt @ 2418 Kom binasjonsboring gjennom
og fa llhøyde er norm ert. Totalsondering løsm asser og f jell. regist reres.
NIVÅER OG DYBDER (i meter) , 12,8 +g 5+3 0+_57° .
OPPTEGNING I PROFIL Generelt
Under linjen :
kot e t erreng eller elvebunn, sjøbunn ved bor ing i van n (12,8) . boret dybde i lesmasser (18,5). Evt . boret dybde i f jell angis ett er plusst egn (+ 3,0) . sikker f jellkot e.
XXX XXX Fjell Vannst and
FORBORING (Gjelder alle sonderingstyper)
AVSLUTNING AV BORING (Gjelder alle sonderingstyper)
I I . - . Boring avslutt et Ant. st ein, blokk Ant. f j ell, berg.
k t Boret i ant. f jell
eller fast grunn. Ring= bergindikat or Boret i f jell og kjerne oppt att
- 1-
+ 1,3( 081195) + 1,3( 081195)
Vannst and m ålt i a) Åpent hull og b) rer besk yt t et m ot
overfl at evann.
a) b) Angivelse av kot e og m dledat o.
P1
P2 ?
Pore t rykk , u, fr emst illes i et diagram . En t eo- retis k lin je for hydro- st at isk t rykkfordeling 6 z kan vises.
P3
u kNImn
VANNSTAND ... RAMSONDERING HFV HRV LRV HHV LLV HV LV MV V GV
Høyest e flom vannst and Høyest e reguler t e vannst and Lavest e regulert e vannst and Høyest e høyvannst and Lavest e lavvannst and Norm al høyvannst and Norm al lavvannst and Norm al m iddelvannst and Vannst and ( dat o angis) Grunnvannst and ( dat o angis)
Ram m emot st anden Q an gis som brut t o ram m eenergi i kNm pr . m synk av boret.
Q w X H s
der W Tyngde av lodd (kN)
H = Fallhayde (m)
0 50
0, kNm/m
O ENKEL SONDERING + VINGEBORING
Boringer som bare har til hen sikt d regist rere dybder t il f jell eller fast lag, ut en regist rering av neddr ivingsm ot st and.
+
+
+ +
+ +
sek/m synk
S, kNIm?
Borhullet m arkeres m ed enkel t ykk st rek. Skjer st yrk en s og s' ] an gis i kN/m? m ed t egn et + . Verdier m erka ( + ) ansees ikke represent at ive. Verdien som angis er den kalibrert e om rørt e og uom - rør t e skjærst yrke.
DREI ETRYKKSONDERI NG e DREIESONDERI NG
G
Pum ping
F DT kN 30
Borhullet m arkeres m ed en enkel t ykk st rek. Målt nedpressingskraf t er vist som f unksjon av dybden. Kra f t en er regist rer t ved aut om at isk skr iver .
0,25 0,50 0,75
35 1,00 75
Forbor ingsdybde m arkeres og diam et er angis i m m . Ver t ikal- last en i kN angis på borhullet s v. side. Endr ing i belast ning vises ved t verrst rek. Synk ut en drein ing m arkeres m ed skygge- legging eller ra st er.
Hel t ver rst rek for hver 100 halv- om drein ing. Halv t verrst rek for hver 25 halvom dreining. Mindre enn 100 halvom dreininger vises ved a skr ive an t . halvom dr. pd h. side. Neddr iving ved slag på boret vises m . kryss, s lagant. og redskap kan angis. Endret ned- drivingsm dt e vises m . hel t verr st r.
-2-
+, CPT / TRYKKSONDERI N G
Trykksondering m ed poretr ykksm l ing og fr iksjonsmåling. Borhullet m arkeres med en t ykk st rek hvor spiss- mot st andskurven t egnes inn. Pore t rykkskurven og fr iksjonskurven t egnes inn i høvelig nærhet t il spissm ot st andskurven. Skala velges ett er (opptr edende) m ålt e spenninger.
0 4 8 12 16 20 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 Spisstrykk IMPa] Poretr ykk IMPal Friksjon IMPa]
@ TOTALSONDERI N G (alt. 1) F DT kN
0 5 10 20 30
@ TOTALSONDERI N G (alt. 2)
c::, z J o >-«t.-'n
100 200 300
Bort id s/m 400 500 400 300 200 100 0 0
0 1 2 3 4 S Bortid s/m 522 Spyletry kk MPa 9,4
5 10 20
MATEKRAFT 30 kN
Met oden er en kom binasjon av dre ietrykk son deri ng og f jellkont rollbor ing, m ed 57 m m borkrone.
Målt nedpressingskra ft vises som funksjon av dybden der hvor boringen er ut ført m ed prosedyre som for dreiet rykksonderin g. k t rot asjonshast ighet vises m ed kryss for denne delen av bor ingen.
Ved boring m ed slag og spyling m arkeres dett e m ed skra vur. Bort id t egnes i blokker for hver 0,2m , evt . 1,0m ( alt ernat iv 1 ) . Alt ernat ivt kan nedpressingskra ft t egnes også for denne delen av boringen. Bort id t egnes da i blokker for hver 0,2m , evt . 1,0m, pd m ot satt side av diagram m et (alt. 2).
KODELISTE Dat a som regist reres kan kom plett eres m ed borlederens egne innt rykk. For å hjelpe bor lederen finnes det en kodelist e som anbefa les brukt. Kodene kan om ønskelig t egnes t il høyre for bordiagra mm et. Disse koder benyt t es:
GENERELLE KODER
00 Foreg. kode feil, skal være kode ... 01 St art nivå for følgende kode 02 Met odebytt e ved fort satt sondering
i samm e hull ( kom b. m . ang. ny met. ) 03 Yt t erl igere info. finnes
ANMERKNINGSKODER
10 St oppnivå for t idligere fors ok (komb. m . st oppkode) .
11 Lengre opphold i sond. (m er enn 5min.) 12 Dreini n g ikke utført fra det markert e nivå. 13 Son den synker ut en loddet s vekt ( ram sond.) . 14 Sonden synker m ed loddet s t yngde. 15 Son deringsmot st an d registrer es ikke. 16 St opp for pore trykk sut jevn ing (CPT). 17 Poret rykksut jevning avslutt et.
FRIE KODER (EKSEMPEL)
60 Borst angen bøyer seg. 61 Trolig grunnvannsnivå. 62 Markert m ott rykk under oppbygging. 63 S ut t mott rykk.
BEDOMMEL SESKODER
30 FyI m asse 31 Torrskorp e 32 Leire 33 Silt 34 San d 35 Grus 36 Moren e 37 Torv 38 Gyt je 40 Forekomst av st ein 41 St ein, blokk eller berg. 42 Slut t…

Search related