17

Årsrapport 2011

Innledning

Bidrar til kundelojalitet

Kundekonto utjevner store svingninger

Bedre beslutninger med lønnsomhetsstyring

Fra kundeservice til kundeopplevelse

Styrets beretning

Resultatregnskap 2011

Balanse 31. desember

Kontantstrømoppstilling

Noter til årsregnskapet 2011

Revisors beretning

Betalingsforholdene i 2011

1

3

5

7

9

10

14

15

17

18

24

26

1

Offensiv og langsiktig

I Kredinor møter vi denne situasjonen offensivt og langsiktig. Mens store deler av næringslivet preges av finansielle aktører med kortsiktig økonomisk gevinst som mål, kan vi som et gjensidig selskap tenke mer industrielt. Også vi må tjene penger, men vi trenger ikke å ha fokus på avkastning i form av gevinst for aksjeeiere. Overskuddet kommer først og fremst oppdrags-giverne våre til nytte, gjennom videreutvikling av gode produkter og tjenester. Våre offensive holdninger kommer til syne gjennom tunge investeringer i å skape nye, fleksible og fremtidsrettede løsninger. På dette området er vi en ledende aktør i bransjen. Innovasjonsevnen er avgjørende både innenfor kjernevirksomheten vår og i utviklingen av nye for-retningsområder, produkter og tjenester. Kundenes behov endrer seg raskt. Det samme gjør vi for å kunne være best mulig til nytte. Morgen-dagens utfordringer må vi forberede oss på i dag. Det er utfordrende for bransjen og spennende for oss i Kredinor.

Kredinors forretningsområder:- Kunde- og betalingsservice - Analyse og Business Intelligence- Consulting og lønnsomhetsstyring- Kundeservice og CRM

De to siste årene har vært utfordrende for vår bransje. Endrede rammevilkår har redusert inntektspotensialet.

Samtidig har nye behov og rask teknologisk utvikling gjort det enda mer spennende å jobbe med inkasso og innfordring.

“ “

Nye behov og rask teknologiutvikling byr på utfordringer for bransjen. I Kredinor satser vi offensivt og langsiktig på investeringer, produktutvikling og teknologi.

- Rune Brandstadmoen, administrerende direktør

2

S e r v i c e

3

I Kredinor ser vi innfordring i et større perspektiv. Det handler om mer enn å få betalt.

Vårt hovedfokus er å løse oppdragene samtidig som vi opprettholder kundelojaliteten for våre oppdragsgivere.

Bidrar til kundelojalitet

Innfordring er en utilstrekkelig betegnelse på det vi gjør for kundene våre. Selvsagt handler det fortsatt om å inndrive utestående pengekrav, men like mye om å jobbe forebyggende, ved å bidra til gode kredittrutiner som reduserer behovet for etterfølgende inkassobistand. Innfordring har allikevel en kortsiktig effekt hvis sluttkunden føler seg dårlig behandlet og vender ryggen til virksomheten straks betalingskravet er gjort opp. Derfor er også god kundebehandling og dialog viktige kvaliteter, som skaper langsiktig lønnsomhet og lojalitet. Verden har blitt kompleks. Holdningen til å betale er endret. Av alle krav vi behandler for næringslivet er det mindre enn 10 prosent som skyldes reelle betalingsproblemer. Det dreier seg oftere om kortvarige likviditets-

problemer, rot og forglemmelser. De konkrete årsakene er nesten like mange og unike som menneskene bak. Derfor er det lite hensiktsmessig å arbeide kun etter faste og forhåndsavtalte tiltak. Som regel er ikke spørsmålet om man får betalt eller ikke, men om hvor raskt det skjer. Gjennom teknologi og kompetanse finner vi i hvert enkelt tilfelle den optimale løsningen. Moderne og fleksible systemer gir oss i slike situasjoner svært presis beslutningsinformasjon, som gjør at vi legger opp en betalingsplan som blir fulgt av kunden. For å sikre at vi også bidrar til at oppdragsgiverne våre får lønnsomme og lojale kunder, utfører vi jevnlig målinger på løsningsgrad, churn rate, samt KTI-målinger hvor vi i dag kan dokumentere svært gode resultater.

Faste og forhåndsavtalte prosedyrer er i stor grad avløst av individuelt tilpassede løsninger der mennesket bak den enkelte sak danner premissene.

- Ole Marius Thorstensen, Direktør kunde- og betalingsservice

“ “

4

Kundekonto gir forbrukerne forutsigbar, jevn og oversiktlig månedsøkonomi. Bedriften får

bedre likviditet og omdømme. - Aud Brouwer, Driftssjef

“ “

5

Løsningen kan bestå i å la kundene fordele regn-ingene jevnt utover året. For å legge til rette for dette har Kredinor utviklet Kundekonto. Produktet passer godt for oppdragsgivere som kjennetegnes av at kundenes forbruk svinger i løpet av et år, som for eksempel i energibransjen. Selve tjenesten er forholdsvis enkel, men det kreves komplekse underliggende strukturer for at den skal bli kostnadseffektiv og sikker. Først og fremst må det være en finansiell organisasjon på plass. Prosesser som søknad, vurdering, beslutningsstøtte og oppfølging må i stor grad automatiseres. Teknologien som skal støtte systemet må skreddersys. I Kundekonto fra Kredinor er dette ferdig tilrettelagt. Effekten er i første rekke kundelojalitet og bedret omdømme. Virkninger som bedre likviditet og kredittid er også vesentlig.

Mange mennesker lever i det vi kan kalle en månedsøkonomi og bruker hele sin inntekt

før neste lønningsdag. Da kan svingninger i betalingsbyrden by på utfordringer både for

forbrukere og leverandører.

Kundekonto utjevner store svingninger

B a l a n s e

Regning1

Regning2

Regning3

Regning4

Regning5

Regning6

KundekontoVanlig fakturering

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

5

6

I n n s i k t

7

Prosessene rundt en bedrifts pengestrømmer er gjerne formet etter systemene. Isteden burde ut-gangspunktet være å skape optimale prosesser først, og deretter sørge for at systemene støtter opp under dem. I tillegg ser vi ofte at virksomheter har et fragmentert og mangelfullt bilde av egne masterdata. Dette gjør det vanskelig for forretningsledere å bli enige om hva som er riktige tiltak for å øke lønnsomheten.

Kredinor har utviklet verktøy som kan gi innsikt i:- Aktiviteter som koster mer enn de gir.- Manuelle operasjoner som burde

vært automatisert.- Aktiviteter som kunne gitt større effekt

med annen kompetanse og fokus.- Tungvinte og ulønnsomme prosesser

man burde avviklet.

Mange bedrifter har de senere årene prøvd å kom- pensere for mangelfulle masterdata og styrings- informasjon ved å bygge kostbare datavarehus og løsninger for å visualisere såkalte KPI-er (Key Performance Indicators). Slike systemer øker imidlertid ikke forretnings-verdien uten at de er forankret i de prosessene som skal sikre optimal inntjening. Kredinor kan bidra med prosesskartlegging, analyser og verktøy for målstyring som påviser årsak og virkning i de forhold som påvirker selskapets lønnsomhet.

God innsikt i hvordan kostnader og inntekter fordeler seg på kunder, aktiviteter og prosesser er viktig for å kunne fininnstille forholdet

mellom ressursforbruk og inntjening. Lønnssomhetsstyring er ofte et

anvendelig verktøy.

Bedre beslutninger med lønnsomhetsstyring

I vårt arbeid med å effektivisere og forbedre prosessene rundt

pengestrømmer, har vi opplevd at det ofte er de små, konkrete

tiltakene som har størst effekt.

- Geir Dyran, Forretningsutvikler ogSigne Bjarttun Jørgensen, Økonomidirektør

“ “

8

I n n s i k t o g d i a l o gD i a l o g

9

Kunder har mer makt enn noen gang, og de kan enkelt utøve den. Derfor er ikke lenger pris og kvalitet isolert sett viktigst for å lykkes.

Kundeopplevelsen og etterlatt inntrykk er i større grad blitt suksessfaktorer.

Fra kundeservice til kundeopplevelse

Undersøkelser viser at opp mot 90 prosent av de som velger å avslutte et kundeforhold oppgir dårlig opplevelse som årsak. En tilsvarende andel sier at de gjerne kunne betalt en høyere pris for god kundeopplevelse. Det hjelper lite med gode produkter, konkurransedyktig pris og effektiv kredittadministrasjon hvis kundene forsvinner på grunn av dårlig service. En forutsetning for å kunne skape gode kundeopplevelser er at man har presis og korrekt grunnlagsinformasjon. Det får man med Kredinors nye plattform. Samtidig er det avgjørende at organisasjonen virkelig er kundesentrert. Alle ansatte må ha som mål å skape tilfredse kunder. En serviceorientert kultur må være tilstede i alle ledd. Gjennom avansert teknologi har mange virksom- heter mistet de naturlige kontaktpunktene med kundene sine. Paradoksalt nok er det først hvis noe går galt at den personlige kontakten trer i funksjon. Ofte blir klagebehandling og innfordring blant de få situasjoner som gjenstår for å utøve direkte kundeservice. Gjennom vår kundebehandling har vi i Kredinor tilegnet oss kompetanse som vi nå tar et skritt videre og leverer som selvstendig produkt.

For å levere god service må vi skape gode

kundeopplevelser og ta kontroll over vårt

etterlatte inntrykk. - Trine Lise Ness Grimstad, Direktør kundeservice

“ “

10

Styrets beretningStyret

Valgt på generalforsamlingen 28. april 2010:

Adm. dir. Sverre Gjessing,Fjordkraft AS, styreleder

Direktør Odd Sørensen,SG Finans AS, nestleder

Kredittsjef Bodil Sandvik,YIT Building Systems AS, styremedlem

Økonomisjef Daniel Storli,Revisorgruppen AS, styremedlem

Økonomisjef Tore Snekkestad,EB Kontakt AS, styremedlem

Produktsjef Kort Hanne Rischmann, Landkreditt Bank AS,

varamedlem som har møtt på alle styremøter

Ansattes representanter:Jon Glærum-Gaupseth

Knut Erik Toftner

Valgkomité:Kredittsjef Ragnar Juul,

Electrolux Home Products Norway AS, leder

Økonomisjef Anders Haug,YX Energi AS, medlem

Credit Manager Kjetil Liland,Also Norway AS, medlem

Rune Brandstadmoen, administrerende direktør

Ole Marius Thorstensen, direktør kunde- og betalingsservice

Signe Bjarttun Jørgensen, økonomisjef

Terje Veblungsnes, strategidirektør

Tor Berntsen, leder juridisk avdeling

Anne-Marie Villa, HR-sjef

Lars Owe Berge Nyland, salgsdirektør

Ledelsen

11

Foreningens virksomhetKredinor ble etablert 9. januar 1905 som Kredi-torforeningen i Christiania, og styret legger herved frem Foreningens beretning nr. 107. Kredinor er en av de største aktørene i markedet innen virksomhetsområdet kunde- og betalingsservice. Med sin struktur, som medlems- og interesseorganisasjon og med sin faglige tyngde, er Kredinor også en sentral aktør overfor myndigheter og media innen virk-somhetsområdet. Medlemmene får tilbud om kurs, juridisk bistand, et internasjonalt nettverk, informasjon og faglig møtevirksomhet. Tyngdepunktet i den økonomiske virksomheten er innfordringstjenester. Verdikjeden omfatter bistand til alle fordringsadministrative rutiner, først og fremst i egen regi, men også i nært samarbeid med andre aktører. Innfordrings-produktene er så langt det viktigste forretnings-området for Foreningen både volum- og resultatmessig. Kredinor er landsdekkende i sin øko- nomiske virksomhet og har for tiden 8 kontorer over hele landet. Foreningsarbeidet drives delvis i egen regi, delvis i nært samarbeid med lokale foreninger. De samarbeidende lokale foreninger er nå Foreningen Kredinor Møre og Kredinor Narvik/Harstad.

RammebetingelserEn generelt tøffere konkurransesituasjon har ført til betydelig lavere marginer innenfor selskapets kjernevirksomhet. Endringer i rammebetingelsene pr. 1. januar 2010 har redusert inntektene i størrelsesorden 120 - 135 mill. kroner. Kredinor har imidlertid møtt disse utfordringene gjennom økt vekst så vel i markedsandeler som i økt løsningsgrad. Dette har gitt selskapet mulighet til fortsatt å fokusere på utvikling av selskapets vekstrategi. Kredittveksten for husholdningene lå i årene 2000 – 2008 over 10 prosent, i 2011 har den ligget på vel 6 prosent og har vist seg å være noe økende mot årets slutt. Finanskrisen har ikke preget norske husholdninger nevneverdig gjennom 2011, og året har vært preget av god økonomi for de aller fleste. I 2011 merket man seg en begynnende innstramming fra myndighetene og banker vedrørende låneopptak, dette vil bidra til å holde kredittveksten på et forsiktig nivå. Ved utgangen av 2011 var det registrert 101 inkassoforetak i Norge, en reduksjon på 6 foretak i løpet av året. Bransjestatistikken viser en økning i antall nye saker på 8,6 prosent. Kredinor har hatt en tilsvarende vekst på 6 prosent og har derfor en marginal ned-

gang i markedsandelen fra 19,3 prosent til 18,9 prosent. Bransjen har en vekst i inkasso-inntekter på 2,6 prosent og på innkasserte midler på 2,7 prosent. Tilsvarende tall for Kredi-nor er henholdsvis 10,4 prosent og 7,6 prosent. Kredinor opplever en presset situasjon i kjernevirksomheten og fokuserer i større grad på nye inntektsområder gjennom nye produkter og tjenester. I 2011 ble blant annet Kundekonto eller Energikonto som konsept etablert og selskapet vil satse på dette, samt Kundeservice og Consulting-tjenester, gjennom 2012. Fortsatt usikkerhet rundt fremtidige rammebetingelser og en presset markedssituasjon gjør det nødvendig å finne nye inntektskilder. Kredinor hadde i 2011 stedlig tilsyn av Finanstilsynet. Det ble foretatt et grundig tilsyn, og Kredinor er positiv til tilsynets rolle. Selskapet ser fortsatt frem til et godt og nært samarbeid med både Finanstilsynet og Datatilsynet. Inkassoklagenemnda, som er et lov- bestemt samarbeid mellom bransjeforeningen og Forbrukerrådet, behandler klager på inkassobyråenes saksbehandling. 28 saker har vært behandlet av Inkassoklagenemnda hvor Kredinor har vært innklaget i 2011. Av disse har Nemnda gitt klager medhold i 11 saker mot 17 saker i 2010.

Produkter og markeder Innfordringsvirksomheten er den bærende økonomiske aktivitet i bedriften og står for vel 90 prosent av inntektene. Foreningen mottok 1 059 797 inkassooppdrag i 2011, en økning på 6 prosent fra 2010. Totalt innfordret Kredinor i 2011 4,9 milliarder kroner, en økning på 13 prosent fra året før. Fakturaservice er en naturlig forlengelse av produktutviklingen til Kredinor, hvor selskapet administrerer fordringene også før forfall med oppfølging og avstemming av reskontro og kundens bankkonto. Kredinor forvalter også løsninger for finansiell factoring i samarbeid med Kredinor Finans AS. Parkeringsservice er et spesialisert produkt for reskontrooppfølging før forfall. Parkeringsservice tilbyr tjenester i samarbeid med NetPark Systems AS til parkeringsselskapene, produktet sikringsservice tilbyr innhenting av biler og kredittkort i forbindelse med mislighold. Juridisk bistand til Foreningens medlem-mer og Foreningens kursvirksomhet er viktige elementer i Foreningens tjenestespekter, samtidig som enheten støtter opp om virksom-heten innenfor Kunde- og Betalingsservice. I 2011 relanserte selskapet sin webportal,

samtidig som selskapet tilbyr nye og forbedrede beslutnings- og styringsverktøy. Nye produkter og tjenester er under utvikling, så vel innenfor de etablerte som nye forretningsområder, eksempler på dette er Kundekonto/Energikonto, som et nytt produkt i energibransjen. Formålet er å rulle produktet ut i det nordiske markedet. Consulting-tjenester viser seg å være svært interessant både mot eksisterende og nye kunder. Kundeservice er også et satsingsområde og i 2011 ble det gjennomført endringer som økte både kvantitet og kvalitet. Utnyttelse av selskapets strategiske plattform, gjennom etablering av nye produkter og tjenester, vil gi muligheter for nye inntektsstrømmer fremover. Selskapet har representanter i ledende roller i Norske Inkassobyråers Forening og i den europeiske samarbeidsorganisasjonen, European Collectors Association.

Interne prosesserKredinor har absorbert vekst gjennom de siste årene med eksisterende organisasjon. Selskapet har bevisst valgt å fokusere på høy kvalitet i leveransene/høy løsningsgrad, noe som i 2010 og 2011 har gått på bekostning av marginer og inntjening, men som nå gradvis gjennom den nye forretningsmodellen vil kunne føre til kostnadsreduksjoner uten at det skal gå ut over leveranser. I tillegg kommer nye produkter og forretningsområder, som forberedes så vel til inn - som utland. I november 2011 gjennomførte Kredinor oppkjøpet av Emendo Kapital AS. 2011 har vært preget av fortsatt utvikling av strategisk plattform, herunder ny arkitektur, nytt datavarehus, beslutningsstøtte og nytt kjernesystem for forbedring av dagens tjenester samt tilrettelegging for nye tjenester. Markedsføringstiltak, herunder blant annet sponsorprogrammet, benyttes til å underbygge det nye Kredinor, gjennom produkter, forretningsområder, kultur og atferd.

ResultatDe totale driftsinntekter utgjorde i 2011 394,2 mill. kroner mot 363,2 mill. kroner i 2010, en økning på 9 prosent. Driftskostnadene har økt med 15 prosent, men må ses i sammenheng med fjorårets inntektsføring av AFP-pensjon etter regelendring på 17 mill. kroner. Regnskapet er gjort opp med et ordinært resultat på 19 mill. kroner. Etter skatt gir dette et overskudd på 12,3 mill. kroner som i sin helhet tillegges egenkapitalen. For konsernet er driftsinntektene 401,3 mill. kroner og resultat etter skatt 9,9 mill. kroner.

12

Kredinor har en robust og solid økonomi til å kunne ivareta selskapets vekststrategi. Videreutvikling vil også skje sammen med eksterne finansielle aktører. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at vilkåret for denne forutsetningen er til stede.

MedlemmerVed årsskiftet hadde Kredinor 2 588 medlem-mer. Herunder hadde de to samarbeidende kreditorforeningene, Kreditorforeningen Møre og Kreditorforeningen Narvik/Harstad, henholdsvis 199 og 3 medlemmer.

Personal- og arbeidsforholdAntall utførte årsverk utgjorde i 2011 296 års-verk mot 295 årsverk i 2010. Av antall ansatte utgjør kvinneandelen 57 prosent. Blant kvinner utgjør deltid 21 prosent av utførte timeverk, blant menn utgjør deltid 11 prosent. Det er overvekt av kvinner blant saksbehandlere i mange avdelinger. I ledergruppen har kvinne-andelen utgjort 28 prosent. I styret er 25 prosent av styremedlemmene kvinner. Lønns-messig er det ingen forskjeller mellom kvinner og menn i de enkelte stillingskategorier. Det er utarbeidet en HR-strategi som tydeliggjør forhold og mål som prioriteres innen HR-arbeidet i organisasjonen. Det er gjennomført lederutviklingsprogram, og det er gjennomført 360 graders lederevaluering med oppfølging og coaching. ROS-samtaler tas løpende i hele bedriften. Prestasjonsbaserte målinger er satt i gang og videreutvikles for å få et verktøy som gir høy presisjon og som er motiverende for medarbeiderne. Et godt arbeidsmiljø og gode prosesser sikrer et godt samspill mellom enkeltindivider, avdelinger og organisasjonen for øvrig. Det er gjennomført personaltilfreds- undersøkelse som viser fortsatt positiv utvikling i forhold til tidligere år. Kredinor har gått fra å måle sykefravær til å måle friskhetsgrad. Utviklingen har vært positiv, og selskapet har et totalnivå som ikke har vært høyere siden 2008. Friskhetsgraden for 2011 var på 93,8 prosent. Kredinor har som mål å øke friskhetsgraden ytterligere til 95 prosent. Alle ledere har gjennomgått opplæring i oppfølging av sykemeldte, og vi jobber kontinuerlig med informasjonsarbeid ift sykeoppfølging, da vi ser at dette har god effekt. Samarbeidet mellom ledelse og ansatte fungerer godt både i det daglige arbeid og gjennom samarbeidsutvalget. De ansatte deltar i styret med to representanter.

Styret takker medarbeiderne for en vel gjennomført jobb i 2011.

Miljø og risikoDet fysiske miljøet er godt. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Energiforbruket er basert på elektrisk kraft. All virksomhet er i leide lokaler, og selskapet påvirker i liten grad energiforbruket. IT-utstyr som avvikles, leveres til destruksjonsselskap. Selskapets hovedkontor skal flytte i nye lokaler i Rådhusgaten 27 i september 2012. Kontorfasilitetene vil være moderne utformet og medarbeiderne vil sitte i åpne kontorland-skaper. I forbindelse med flytting i nye lokaler vil selskapet fokusere på større bruk av elek-tronisk kommunikasjon og mindre bruk av papir. De nye arealene vil også være mer energi- og miljøvennlige. Flytteprosessen er definert i et eget prosjekt sammen med et overordnet kulturutviklingsprogram for virksomheten. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Virksomheten arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeids-vilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Selskapet er ikke eksponert for finansiell risiko utover rentenivået for bankinnskudd.

Utsiktene for 2012Kredinor fortsetter sin satsing på Kunde – og Betalingsservice med uforminsket kraft i 2012. I tillegg er det stort fokus på ekspandering gjennom nye produkter og tjenester basert på pågående investering i strategisk plattform. Fokus for utvikling av nye produkter og tjen-ester vil i stor grad være mot kundenes behov, slik at utviklingen vil gå i takt med markedets til enhver tid gjeldende behov. Selskapet etablerer seg i Sverige i første halvår 2012 og ser en geografisk satsing i Norden som nød-vendig og spennende for å komme i posisjon i disse markedene. Utnyttelse av strategisk plattform der informasjon benyttes som beslut- ningsstøtte er tatt i bruk og selskapet forventer ytterligere vekst innenfor området i 2012. Kredinor Finans AS tilbyr finansierings-løsninger for eksisterende og nye kunder, i tillegg til kjøp av porteføljer. Investering i strategisk plattform som ble satt i gang i 2008 fortsetter inn i 2012. Styret forventer et positivt resultat i 2012.

Odd SørendenNestleder

Daniel StorliStyremedlem

Rune BrandstadmoenAdministrerende direktør

Sverre Kristian GjessingStyreleder

John Glærup-GaupsethStyremedlem

Bodil SandvikStyremedlem

Tore SnekkestadStyremedlem(Var ikke til stede da bildene ble tatt.)

Knut Erik ToftnerStyremedlem

14

2011 2010 Note 2011 2010

Driftsinntekter

359 200 651 333 719 497 Inkassotjenester 1 359 583 653 333 719 497

35 163 318 29 520 816 Øvrige tjenester 1 41 738 950 35 084 637

394 363 970 363 240 313 Sum driftsinntekter 401 322 602 368 804 134

Driftskostnader

0 0 Varekostnader 706 016 1 107 964

197 253 472 164 660 388 Lønnskostnader m.m. 11 201 187 901 168 445 152

145 233 116 133 208 660 Andre adm. og salgskostnader 3 143 972 845 132 265 384

38 617 763 29 269 778 Avskrivning på varige driftsmidler 3 38 881 277 29 648 816

463 117 3 646 442 Tap på krav 2 302 896 -4 012

381 567 468 330 785 268 Sum driftskostnader 385 050 935 331 463 304

12 796 502 32 455 045 Driftsresultat 16 271 667 37 340 830

Finansinntekter og -kostnader

6 218 220 6 024 006 Annen renteinntekt 5 549 679 5 861 897

29 442 178 666 Annen finanskostnad 145 540 65 520

6 188 778 5 845 340 Resultat av finansposter 5 404 138 5 796 377

18 985 280 38 300 385 Resultat før skatt 21 675 805 43 137 207

6 705 988 12 712 754 Skattekostnad 9 11 750 608 12 839 405

12 279 293 25 587 631 ÅRETS RESULTAT 9 925 198 30 297 802

Overføringer

12 279 293 25 587 631 Avsatt til annen egenkapital 7 9 925 198 30 297 802

KonsernetMorselskapet

Resultatregnskap

15

2011 2010 Note 2011 2010

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

0 701 641 Utsatt skattefordel 9 0 701 641

15 009 892 Goodwill 3 15 009 892

15 009 892 701 641 SUM IMMATRIELLE EIENDELER 15 009 892 701 641

Varige driftsmidler

6 299 922 6 458 016 Tomter, bygninger o.a fast eiendom 3 6 299 922 6 458 016

109 506 591 107 628 769 System, EDB-utstyr, inventar, biler m.v. 3 109 834 994 107 996 925

115 806 513 114 086 785 Sum varige driftsmidler 116 134 916 114 454 941

Finansielle driftsmidler

Andre fordringer 20 000 10 000

6 364 287 5 077 287 Netto pensjonsmidler 10 6 364 287 5 077 287

45 471 400 34 883 795 Lån til foretak i samme konsern 12 0 0

50 541 001 43 792 298 Investeringer i datterselskap 4 0 0

102 376 688 83 753 381 Sum finansielle driftsmidler 6 384 288 5 087 287

233 193 093 198 541 807 SUM ANLEGGSMIDLER 137 529 097 120 243 869

OMLØPSMIDLER

0 0 Varelager 60 258 0

Fordringer

52 878 260 46 812 000 Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter 6 52 878 260 47 273 965

62 516 38 684 Utlegg 2 62 516 38 684

15 536 493 12 225 232 Kundefordringer 2,16 24 765 219 66 554 714

4 620 630 5 881 321 Andre fordringer 2 66 462 208 6 107 886

73 097 900 64 957 237 SUM FORDRINGER 144 168 203 119 975 249

146 006 668 184 305 170 Bankinnskudd og kontanter 5,8 177 455 292 210 270 130

219 104 569 249 262 407 SUM OMLØPSMIDLER 321 683 753 330 245 379

452 297 662 447 804 214 SUM EIENDELER 459 212 850 450 489 248

KonsernetMorselskapet

Balanse 31. desember

16

Oslo, 23. mars 2011

Sverre Kristian GjessingStyreleder

Odd SørensenNestleder

Bodil SandvikStyremedlem

Daniel StorliStyremedlem

Tore SnekkestadStyremedlem

John Glærup-GaupsethStyremedlem

Knut Erik ToftnerStyremedlem

Rune BrandstadmoenAdministrerende direktør

Balanse 31. desember

2011 2010 Note 2011 2010

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Opptjent egenkapital

325 485 751 299 898 120 Kapitalkonto 7 328 265 744 297 601 323

12 279 293 25 587 631 Årets resultat 7 9 925 198 30 327 802

337 765 043 325 485 751 SUM OPPTJENT EGENKAPITAL 338 190 942 327 929 125

337 765 043 325 485 751 SUM EGENKAPITAL 338 190 942 327 929 125

GJELD

Avsetning for forpliktelser

17 219 0 Utsatt skatt 9 3 429 993 0

Annen langsiktig gjeld

407 702 407 702 Gjeld til konsernselskaper 0 0

Kortsiktig gjeld

31 635 101 32 804 000 Mottatt, ikke opptjente inkassoinntekter 5 31 635 101 32 804 000

20 108 555 26 757 672 Leverandørgjeld 20 770 986 26 799 053

6 310 694 9 796 065 Betalbar skatt 9 8 241 825 9 922 716

17 915 836 14 795 102 Skyldige offentlige avgifter 18 420 386 15 227 499

37 615 130 37 235 541 Annen kortsiktig gjeld 13 38 523 617 37 806 855

522 381 522 381 Gjeld til datterselskap 12 0 0

114 107 698 121 910 761 SUM KORTSIKTIG GJELD 117 591 915 122 560 123

114 532 619 122 318 463 SUM GJELD 121 021 908 122 560 123

452 297 662 447 804 214 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 459 212 850 450 489 248

KonsernetMorselskapet

17

KonsernetMorselskapet

Kontantstrømoppstilling

2011 2010 2011 2010

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

18 985 38 300 Resultat før skattekostnad 21 676 43 137

-9 796 -15 021 Periodens betalte skatt -9 923 -15 021

38 618 29 270 Ordinære avskrivninger 38 885 29 649

-8 141 -3 266 Endring kundefordringer, periodiserte inntekter -24 193 -62 478

-7 818 2 508 Endring leverandørgjeld, periodiserte kostnader -7 197 2 303

-1 287 -13 196 Forskjell kostnadsført pensjon - betalte premier o.l. -1 287 -13 196

3 825 -3 649 Endring i andre tidsavgrensningsposter -10 470 -1 655

34 386 34 946 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 7 491 -17 261

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

619 510 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 619 0

-40 702 -64 600 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -40 925 -64 849

-22 013 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler 0 0

-62 096 -64 090 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -40 306 -64 849

-10 588 -34 884 Utbetaling av lån til datterselskap 0 0

-10 588 -34 884 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0

-38 298 -64 028 Netto endring i kontanter og kontantekv. -32 815 -82 110

184 305 248 333 Beholdning av kontanter og kontantevk. 1.1. 210 270 292 380

146 007 184 305 Beholdning av kontanter og kontantekv. 31.12 177 455 210 270

18

Rammebetingelser

Morselskapets virksomhet er inkassovirksomhet i henhold til Lov om

inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven),

og låneadministrasjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet kap. 4, jfr.

Kredittilsynets rundskriv 17/91 og 26/91.

“I tillegg drives finansieringsvirksomhet i henhold til lov om finansierings-

virksomhet, Lov av 1988-06-10 gjennom datterselskapet Kredinor Finans AS.“

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven.

Forskrift om årsregnskap m.m for inkassovirksomhet og Finanstilsynets

forskrifter for årsregnskap i finansieringsselskaper. Det er utarbeidet etter

norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk.

Omløpsmidler

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Inntektsføring

Inntektsføring av salærer, provisjoner mv skjer ved fordeling av innbetalinger på sak.

Størrelsen på disse avhenger av beløpets størrelse og løsningstid.

Inntekter av finansieringsvirksomheten opptjenes ved finansiering av fordringer

og periodiseres etter hvert som renteinntekter påløper.

Inkassosaker i arbeid/forskuddsbetalte inntekter

Inkassosaker i arbeid er beregnet i henhold til Forskrift om årsregnskap m.m. for

inkassovirksomhet, fastsatt av Finans- og tolldepartementet 28.05.99. Beregn-

ingen er foretatt ut fra direkte produksjonskostnader for saker under arbeid pr.

31.12.11 justert for 50% fullføringsgrad og erfaringsmessig løsningsgrad.

Klientmidler

I henhold til ovennevnte forskrift er klientmidler og klientansvar for

inkassovirksomheten og for advokatvirksomheten ikke medtatt i balansen.

For låneadministrasjon gjelder andre regler, her er klientmidler og klientansvar

tatt med i balansen.

Verdsettelse av utlån, prinsipper for verdsettelse

av tapsutsatte og misligholdte lån

Utlån balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Dersom det

foreligger objektive bevis på at utlån har vært gjenstand for verdifall beregnes

det nedskrivning. Selskapet foretar en gruppevis objektiv vurdering av

fordringene. Fordringer som overføres til langtidsovervåkning bokføres som

realiserte tap. Innbetalinger inngått på tidligere avskrevne fordringer blir bokført

på denne posten i resultatregnskapet.

Anleggsmidler

Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost og nedskrives til virkelig verdi

når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler avskrives lineært

over 5 år. Det er tatt hensyn til utsatt skatt for forskjeller i regnskapsmessig og

skattemessig avskrivningsgrunnlag oppstått tidligere år, jfr. note 2.

Pensjonsmidler/Pensjonsforpliktelser

Det er foretatt implementering av pensjonsforpliktelsene i henhold til norsk

standard (NRS). Så vel forsikrede som ikke forsikrede ordninger (AFP) er tatt med

i vurderingen.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter NRS og indirekte modell.

Konsolideringsprinsippet

Datterselskapene Kredinor Finans AS, Emendo Kapital AS, Heffermehl AS,

Sikringsservice AS, Oslo Consulting Group AS og NetPark Systems AS inngår i

konsernet. Eliminering av mellomværende og transaksjoner mellom selskapene er

foretatt i konsernregnskapet. Noteopplysningene er felles for selskapsregnskapet

og konsernregnskapet.

Systemutvikling

Selskapet aktiverer utvikling av IT systemer. Det skilles mellom utvikling av nye

systemer og tilpasninger av eksisterende systemer. Sistnevnte kostnadsføres direkte.

Kun kostnader til eksterne anskaffelser/konsulenter er gjenstand for aktivering.

Note 1 Driftsinntekter

Mor Konsern

Inkassoinntekter 359 200 651 359 583 653

Andre inntekter 35 163 318 41 738 950

Sum 394 363 969 401 322 603

Note 2 Kundefordringer, utlegg, tap på utlån

I morselskapet er bedriftsøkonomisk avsetning for tap på fordringer foretatt med

10 % av utestående, med unntak av utestående som gjelder mva-fakturering.

Avsetningen er totalt på kr 1.620.397.

I Kredinor Finans AS er det foretatt en generell avsetning til tap på

kr 340.000 tilsvarende 0,5 % av brutto utlån, i tillegg til en tapsavsetning på

kr 75.493 vedrørende Park Nordic.

Noter til årsregnskapet 2011

19

Note 3 Varige driftsmidler Mor Mor Konsern Konsern

Fast eiendom Biler/ Inventar Fast eiendom Biler/ Inventar

EDB og systemer EDB og systemer

Anskaffelseskost pr. 1.1.11 7 159 064 172 661 140 7 159 064 174 949 848

+ Tilgang 40 702 082 40 925 460

- Avgang i året til kostpris 619 000 619 000

Anskaffelseskost pr. 31.12.11 7 159 064 212 744 222 7 159 064 215 256 308

- samlet av- og nedskrivn. pr. 31.12. 859 142 103 237 634 859 142 105 421 322

Bokført verdi 31.12.11 6 299 922 109 506 591 6 299 922 109 834 994

Årets ordinære av- og nedskrivninger 158 094 38 205 264 158 094 38 468 396

Avskrivningssatser i % 20-33% 20-33%

Mor Konsern

Goodwill Goodwill

Anskaffelseskost pr. 1.1.11 0 0

+ Tilgang 15 264 297 15 264 297

- Avgang i året til kostpris 0 0

Anskaffelseskost pr. 31.12.11 15 264 297 15 264 297

- samlet av- og nedskrivn. pr. 31.12. 254 405 254 405

Bokført verdi 31.12.11 15 009 892 15 009 892

Årets ordinære av- og nedskrivninger 254 405 254 405

Avskrivningssatser i % 20 % 20 %

Ervervet goodwill i løpet av 2011 har oppstått i forbindelse med kjøp av Emendo Kapital AS.

Anskaffelseskost var kr 22.013.000. Egenkapital i Emendo Kapital AS var pr anskaffelsestidspunkt

30.11.2011 kr 6.748.703.

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler: -

Husleien i 2011 utgjorde kr 15 260 835

Note 4 Aksjer i datterselskaper

Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter kostmetoden.

Firma Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel

Emendo Kapital AS 30.11.11 Sandefjord 100 % 100 %

Oslo Consulting Group AS 2.6.03 Oslo 100 % 100 %

NetPark Systems AS 6.12.02 Oslo 92 % 92 %

Kredinor Finans AS 17.6.03 Oslo 100 % 100 %

Heffermehl AS 15.6.04 Oslo 100 % 100 %

Sikringsservice AS 1.1.07 Oslo 100 % 100 %

Egenkapital Årets resultat Egenkapital

1.1.11 31.12.11

Emendo Kapital AS 5 941 739 11 870 618 17 812 357

Oslo Consulting Group AS 99 441 - 99 441

NetPark Systems AS -2 701 540 -72 417 -2 773 957

Kredinor Finans AS 44 086 672 1 758 743 45 845 416

Heffermehl AS 522 382 - 522 382

Sikringsservice AS 308 260 - 308 260

Sum 48 256 954 13 556 944 61 813 899

20

Note 5 Klientmidler

Klientmidler og tilhørende klientansvar for inkassovirksomheten er ikke medtatt

i balansen. Dette utgjør kr 18.983.871.

Innbetalinger blir bokført pr. bankens bokføringsdato, men er først

disponible for avregning ved melding fra bank. Klientansvaret for inkassovirk-

somheten er sum av uavregnede innbetalinger på kr 11.364.235, avregnede

innbetalinger klar for utbetaling på kr 6.982.222 og forskudd fra oppdragsgivere

på kr 637.914.

Klientmidler og tilhørende klientansvar for advokatvirksomheten er ihh til

advokatforskriften § 3a-3 presentert netto i balansen som bankinnskudd.

Innestående bank utgjør kr 4.727.421 og tilhørende klientansvar utgjør

kr 1.209.475 per 31.12.11. Per 31.12.10 utgjorde innestående på bank

kr 2.533.714 og tilhørende klientansvar utgjorde kr 382.174.

Note 6 Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter

Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter representerer rene produksjons-

kostnader og forventede gebyrinntekter for saker under arbeid pr. 31.12.11,

justert for fullføringsgrad, som er beregnet til 50%, og erfaringsmessig

løsningsgrad. Se for øvrig under Regnskapsprinsipper.

Mottatte, ikke opptjente inkassoinntekter representerer innkasserte

salærer på de samme sakene. Prinsippet baserer seg på forskrifter nevnt under

regnskapsprinsipper, som igjen bygger på en betraktning av inkassosaker som

langsiktige tilvirkningskontrakter.

Note 7 Egenkapital

Mor Konsern

Egenkapital 01.01.11 325 485 751 327 929 125

Årets resultat 12 279 293 9 925 198

Andre endringer ført direkte mot egenkapital - 336 619

Egenkapital 31.12.11 337 765 043 338 190 942

Note 8 Bundne midler

Bedriftens bundne midler utgjør: 2011 2010

Skattetrekkskonto 6 879 833 6 735 179

Sum 6 879 833 6 735 179

Note 9 Skatter

Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til

det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar

skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt), endring i netto utsatt skatt og skatt

av formue. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av

ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget.

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Betalbar selskapsskatt 5 301 310

Formuesskatt (0,3% av kr 336.387.961) 1 009 134

Brutto endring utsatt skatt i balansen 719 111

For mye avsatt skatt i 2010 -323 566

Årets totale skattekostnad 6 705 989

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:

Ordinært resultat før skattekostnad 18 985 280

Permanente forskjeller 2 516 220

Endring midlertidige forskjeller -2 568 251

Grunnlag betalbar skatt 18 933 250

Betalbar skatt årets resultat 28% 5 301 310

Spesifikasjon utsatt skatt

Midlertidige forskjeller 2011 2010 Endring

Driftsmidler 2 334 955 532 036 1 802 919

Fordringer -5 701 072 -5 179 403 -521 669

Andre regnskapsmessige forskjeller -2 935 782 -2 935 782 0

Pensjonsmidler/forpliktelse 6 364 287 5 077 287 1 287 000

Sum midlertidige forskjeller 62 388 -2 505 863 2 568 251

Andre forskjeller

Sum endringer i midlertidige forskjeller 62 388 -2 505 863 2 568 251

Utsatt skatt/utsatt skattefordel 28 % 17 470 -701 642 719 111

Skattefordel knyttet til datterselskaper er ikke oppført i balansen.

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 2011 2010

Betalbar skatt på årets resultat 5 301 310 -701 641

Formuesskatt (0,3% av kr 336.387.961) 1 009 134 937 829

Sum betalbar skatt 6 310 444 236 188

Note 10 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 335 personer i morselskapet.

Ordningene omfatter en lukket ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjons-

ordning. I tillegg er selskapet omfattet av finansnæringens AFP-ordning.

Beregningene er foretatt av aktuar og er basert på foreliggende norsk

regnskapsstandard.

Årlig pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnad, og består av endring

i forpliktelse og pensjonsmidler, samt betalte premier på kollektiv pensjon.

Sikret avtale i Vital 2011

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 469 110

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 1 511 058

Periodisert arbeidsgiveravgift 415 749

Administrasjonskostnad 273 503

Avkastning på pensjonsmidler -2 205 317

Pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift 1 464 103

Resultatført planendring 0

Resultatført estimatavvik 385 568

Netto pensjonskostnad 1 849 671

21

Faktisk Estimat

Kredinor 31.12.2011 31.12.2012

Påløpte pensjonsforpliktelser -43 571 493 -45 223 603

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 44 990 944 48 605 839

Beregnede pensjonsforpliktelser før AGA 1 419 451 3 382 236

Peridisert AGA

Ikke resultatførte estimatendringer og avvik 7 948 482 7 248 693

Netto pensjonsmidler 9 367 933 10 630 929

Netto pensjonsforpliktelser gammel AFP-ordning -2 132 911

Pensjonsmidler Netpark AS -871 629

Netto pensjonsmidler i balansen 6 364 287

Økonomiske forutsetninger: 2011 2010

Avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 %

Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 %

Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 %

Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 %

Årlig reg. av pensjoner under utbetaling 0,10 % 1,30 %

Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg.faktor 14,10 % 14,10 %

Anvendt uttaksprosent AFP 100,00 % 100,00 %

Frivillig avgang/turnover 2,00 % 2,00 %

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt

til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 11 Lønnskostnader

Lønnskostnader (beløp i 1000 kr) 2011 2010

Lønninger 155 241 134 858

Arbeidsgiveravgift 22 100 19 799

Pensjonskostnader 11 185 16 791

Inntektsføring gammel AFP-ordning 0 -17 534

Andre ytelser 8 728 10 746

Sum mor 197 253 164 660

Gjennomsnittlig antall ansatte 296 295

Lønnskostnader (beløp i 1000 kr) 2011 2010

Lønninger 157 378 137 619

Arbeidsgiveravgift 22 564 20 260

Pensjonskostnader 11 185 16 995

Inntektsføring av gammel AFP-ordning 0 -17 534

Andre ytelser 10 061 11 104

Sum konsern 201 188 168 444

Gjennomsnittlig antall ansatte 305 300

Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret

Lønn 2 375 409 650 000

Andre ytelser 231 708

Bedriften har en bonusordning der bonus kommer til utbetaling hvis driftsresul-

tatet overstiger 8% av omsetningen. Bonus utgjør inntil 24% av driftsresultatet

og fordeles likt på alle ansatte. For 2011 er det påløpt 800.000 kr i bonus.

Revisor

Godtgjørelsen til revisor fordeles på følgende måte:

Beløp eks mva

Lovpålagt revisjon 383 157

Andre attestasjonstjenester 153 044

IT-revisjon 73 967

Andre tjenester utenfor revisjonen 128 068

Kostnadsført godtgjørelse til revisor for 2011 738 236

Note 12 Mellomværende med selskaper i samme konsern

Fordringer Gjeld

Emendo Kapital AS - -

Netpark Systems AS - -

Heffermehl AS - 522 381

Kredinor Finans AS 45 471 400 -

Oslo Consulting Group AS - 99 441

Sikringsservice AS - 308 260

Note 13 Annen kortsiktig gjeld

I posten annen kortsiktig gjeld inngår følgende (beløp i 1000 kr)

Mor Konsern

Skyldige feriepenger inkl AGA 19 445 19 790

Avsetning bonus 800 800

Avsetning styrehonorar og honorar til kontrollkomité 650 650

Påløpte kostnader 4 750 5 205

Mellomværende med kreditorforeninger 37 37

Avsetning payback kunder 11 743 11 743

Annen kortsiktig gjeld 191 299

Sum kortsiktig gjeld 37 615 38 524

Note 14 Sikkerhetsstillelser /ansvar

KrediNor er lovpålagt til enhver tid å ha sikkerhetsstillelse som utgjør 1/40 av

klientansvaret, jfr. Forskrift til inkassoloven §3-2 til §3-4.

Note 15 Finansiell risiko vedrørende finansieringsvirksomheten

Kreditt og markedsrisiko

Med kredittrisiko mener vi risiko for at kunden ikke kan overholde sin forpliktelse

til å betale. Selskapet vurderer risikoen for tap i nåværende portefølje som liten.

Dette skyldes iverksatte kredittvurderingsrutiner i forbindelse med løpende

engasjementer, motregningsadgang ved manglende betaling samt god spredning

på fordringene.

Maksimal kredittrisiko er lik brutto utlån på til sammen kr 70.239.805.

22

Renterisiko

All utlåning og innlåning skjer til variabel rente. Selskapet er finansiert gjennom

sitt morselskap Kredinor.

Renter på såvel innlån som utlån er basert på NIBOR med beregning fra dag

til dag. Likviditetsoverskudd vil ligge i bank med samme forrentning som

innlånsrente. Det er ingen renterisiko.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko forebygges og reguleres gjennom å dokumentere interne

prosesser. Disse følges opp gjennom en årlig risikogjennomgang.

Note 16 Kapitaldekning vedrørende finansieringsvirksomheten

Kapitaldekningen per 31.12.11 er beregnet på følgende måte:

Kredinor Finans AS 2011 2010

Kjernekapital:

Innbetalt aksjekapital 43 000 000 43 000 000

Overkursfond 1 031 000 1 031 000

Annen egenkapital 1 814 416 55 674

Kjernekapital 45 845 416 44 086 674

Tilleggskapital utover kjernekapital - -

Sum ansvarlig kapital 45 845 416 44 086 674

Kapitaldekning 31.12.11

Netto ansvarlig kapital 45 845 416

Kapitaldekningen er beregnet på følgende måte:

Beregningsgrunnlag Risikofaktor Kapitalkrav

Massemarked 62 483 089 75 % 3 748 985

Forfalte engasjementer 6 702 316 100 % 536 185

Beregningsgrunnlag operasjonell risiko 1 759 000 15,00 % 263 850

Sum beregningsgrunnlag 70 944 405 4 549 021

Kapitaldekning 80,62 %

Venn deg til å reagere positivt på en ny idé. Begynn med å finne alle grunnene til at den er god. Det vil alltid være folk nok til å fortelle deg hvorfor den ikke er noe tess.

23

24

Tel: 23 11 91 00 Fax: 23 11 91 01 www.bdo.no

BDO AS Munkedamsveien 45 Postboks 1704 Vika 0121 Oslo

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA

Til Generalforsamlingen i KrediNor

REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert årsregnskapet for KrediNor som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, resultatregnskap som viser et overskudd på kr 12 279 293 og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, oppstilling over totalresultat som viser et årsresultat på kr 9 925 198 og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets ansvar for årsregnskapet

Styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foreningens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foreningens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon om selskapsregnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet.

Revisors beretning

25

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA.

Konklusjon om selskapsregnskapet

Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av selskapets resultater og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Konklusjon om konsernregnskapet

Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for det avsluttede regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foreningens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringskikk i Norge.

Oslo, 20. mars 2012

BDO AS Øyvind Hjemgård Statsautorisert revisor

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA.

Konklusjon om selskapsregnskapet

Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av selskapets resultater og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Konklusjon om konsernregnskapet

Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for det avsluttede regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foreningens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringskikk i Norge.

Oslo, 20. mars 2012

BDO AS Øyvind Hjemgård Statsautorisert revisor

26

InkassobransjenVed utgangen av 2011 var det 101 inkassoforetak under tilsyn av Finanstilsynet. Av disse hadde 5 foretak bevilling til å drive oppkjøp av forfalte pengekrav, for selv å inndrive disse. I 2010 var det 107 inkassoforetak under tilsyn, det vil si en nedgang på 6. Det er antatt at antall inkassoforetak kan bli ytterligere redusert.

Svært liten økning i antall inkassosakerAv Finanstilsynets statistikk for 2011 fremgår at inkassoforetakene mottok 5 616 132 inkassosaker til behandling i løpet av 2011. I utgangspunktet er dette en ikke ubetydelig økning på 8,6% fra 2010, men den reelle veksten er vesentlig mindre. Årsaken til dette er at inkassobyråene har utviklet produkter og tjenester som medfører at byråene i tillegg til behandling av rene inkassosaker også bistår oppdragsgiverne med gjennomføring av selve purreløpet og oppfølging etter forfall. Svært mange av de kravene som kommer inn blir imidlertid oppgjort på purrestadiet og for å finne den reelle veksten i det som går til inkasso må disse sakene trekkes fra. 32% av innrapporterte saker ble betalt og avsluttet på purrestadiet. Dette utgjør 1 795 000 saker, hvilket medfører at inkassobyråene mottok 3 821 132 saker til ordinær inkasso. Dette er en økning på 0,5% fra foregående år.

De senere år har altså den reelle økningen vært vesentlig lavere enn det man umiddelbart kan se av inkassostatistikken, et forhold som fort kan gi omverdenen en oppfatning om at betalingsforholdene, herunder betalingsmoralen og adferden, er vesentlig forverret. Kredinor kan ikke se at dette er riktig. Betalingsadferden og herunder betalingsmoralen har ligget på et stabilt nivå de senere år.

Økt bruk av tvangNær 93% av inkassosakene løses uten bruk av rettslig skritt. I dette ligger at hoveddelen av alle inkasso-sakene løses gjennom dialog, forhandlinger og omforente nedbetalingsløsninger. Kun i noe over 7% av sakene benyttes rettslige skritt og tvangsmidler for å fremskaffe oppgjør. Dette er et særegent norsk fenomen. Bruken av rettslige skritt har imidlertid økt med et par prosent de senere årene, grunnet den inntektsreduksjon som ble iverksatt ved en redusert salærtariff i 2009.

1991 –

1993 –

1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

Antall inkassosaker+ - %

0

1 mill

2 mill

3 mill

4 mill

5 mill

6 mill

-10

-5

0

5

10

15

20

25

Antall inkassosaker

Kilde: Finanstilsynet

Kilde: Finanstilsynet

Betalingsforholdene i 2011

ÅR 2008 2009 2010 2011

Antall mottatte saker 4 416 326 5 224 917 5 172 610 5 616 132

Ant. avsluttet purresaker 1 200 000 1 485 000 1 365 000 1 795 000

Antall saker til inkasso 3 216 326 3 739 917 3 807 610 3 821 132

ÅR 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 +/- 10/11

Tvangssalg løsøre + salgspant 5 017 5 371 7 212 7 557 6 271 7 442 8 527 9 845 9 994 10 681 10 103 -5,41

Tvangssalg eiendom 8 417 9 309 10 848 11 382 10 373 11 195 11 710 10 581 12 825 13 823 16 146 16,81

Utlegg 165 082 171 280 194 930 178 099 152 255 179 400 180 512 182 176 218 810 234 295 241 501 3,08

Forliksklage 214 014 226 575 233 402 218 157 190 000 150 000 137 631 117 868 131 021 129 808 117 351 -9,60

Fravikelse 12 977 14 207 11 469 11 959 9 994 7 801 9 268 9 300 9 446 11 470 10 904 -4,93

Gjeldsordning 1 599 1 641 2 002 2 561 2 673 2 144 2 091 2 188 3 000 3 291 3 403 3,40

Konkurs 3 562 4 473 5 223 4 297 3 540 3 032 2 845 3 598 5 013 4 435 4 355 -1,80

SUM Rettslige skritt 410 668 432 856 465 086 434 012 375 106 361 014 352 584 335 556 390 109 407 803 403 763 -0,99

27

I 2011 ble det uttatt 403 763 rettslige skritt hvorav brorparten, 241 000, er begjæringer om utlegg og trekk i lønn og 117 000 forliksklager. Norske inkassobyråer innkasserte godt over kr 21,0 mrd. i løpet av 2011. Dette er en moderat vekst på 2,7% fra 2010. Den totale verdien av misligholdte forpliktelser ved utløpet av 2011 var på ca. kr 63,0 mrd. Dette er tilnærmet det samme beløpet som i 2010.

Kredittvurdering uten nødvendig forankringOverskriften er hentet fra Forbrukerrådets prosjektrapport av juli 2011. I denne rapporten kritiseres nærings-livet for ikke å gjennomføre en tilfredsstillende kredittvurdering før kreditt ytes, særlig i relasjon til forbrukere. Kritikken er spesielt rettet mot økningen i forbrukslån. I følge kredittopplysningsbyrået Soliditet ble det i 2011 innrapportert i overkant av 716 000 betalingsanmerkninger i forbindelse med inkassosaker. Måler man dette mot antall inkassosaker, det vil si saker fratrukket purreinkasso, er det bare litt i overkant av hver 5. inkas-sosak som resulterer i en betalingsanmerkning. Dette er en følge av de konsesjonsvilkår Datatilsynet har vedtatt for registrering av betalingsanmerkninger.

Med en slik restriktiv praksis, hvor bare hver 5. inkassosak blir en betalingsanmerkning, vil enhver kreditt-vurdering med basis i dette være dårlig forankret. Dette skyldes ikke næringslivets interesse i å gjennomføre en god kredittvurdering, men de begrensninger i bruk av denne informasjonen det offentlige har skapt. «Kredittvurdering uten nødvendig forankring» er altså en naturlig følge av de begrensninger det offentlige har satt og ikke en følge av manglende vurderingsevne eller vilje. I de noe over 700 000 betalingsanmerkningene som ble registrert i 2011 burde vært 5-6 ganger så mange hvis det offentliges hensikt er å hindre at kreditt ytes til de som ikke bør ha det.

Behandling av forliksklagerForliksrådene er første instans i forbindelse med krav uten tvangsgrunnlag og hovedtyngden av de saker som behandles i forliksrådene gjelder krav på penger. De nye reglene om direkte tvangsinndrivelse av uimot-sagte krav hvor utleggsforretning kan begjæres direkte med bakgrunn i uimotsagte fakturakrav, har medført en betydelig reduksjon av antall saker, dog mindre enn forventet. Det ble behandlet 117 351 forliksklager ved landets forliksråd i 2011. Resultatet av behandlingen som finner sted i forliksrådene endres lite fra år til år, men antallet fraværs-dommer er fremdeles økende. 66% av sakene som kom til forliksrådet ble avgjort ved såkalt fraværsdom, det vil si avsigelse av dom uten tilsvar eller møte fra skyldner. Ca. 4% av sakene blir forlikt og det avsies dom i rundt 10% av sakene.

TvangsfullbyrdelseDet ble begjært 241 000 utleggsforretninger i 2011, hvorav 57% var ordinære utleggsbegjæringer, mens 43% ble begjært i henhold til bestemmelsen i Tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 f. 32% av utleggsforretningene ender med intet til utlegg, det vil si at namsmannen ved sin undersøkelse konkluderer med at skyldneren ikke er søkegod. I de tilfellene hvor det blir gitt utlegg blir det gjennomført lønnstrekk i 56% av sakene, mens det ble tatt pant i bolig i 30% av sakene. Foranstående medfører at det er i hovedsak bolig og løpende inntekt som er de dekningsobjekter namsmannen finner å kunne ta utlegg i.

BortfallInnstiltForlikDomF-dom

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

45000

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

100000

110000

120000

130000

140000

150000

160000

170000

180000

–1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2007 –

2009 –

2011

0

50000

100000

150000

200000

250000

1993 –

1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

Totalt antall begjæringerAvholdte med utlegg

Avholdt med intet til utleggStanset

1958 –

1987 –

1989 –

1991 –

1993 –

1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

Antall mottatte sakerFraværsdom

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

Resultatet av forliksrådsbehandlingen

Forliksråd, ant. saker vs fraværsdommer

Tvangsfullbyrdelse

ÅR 2008 2009 2010 2011

Antall purreinkassosaker 1 200 000 1 485 000 1 365 000 1 795 000

Antall mottatte saker 4 416 326 5 224 917 5 172 610 5 616 132

Antall saker til inkasso 3 216 326 3 739 917 3 807 610 3 821 132Ant. bet. anm. fra inkasso/år 320 000 418 641 401 266 433 269Bet anm av motatte saker i % 7,25 8,01 7,76 7,71Bet anm av saker til inkasso i % 9,95 11,19 10,54 11,34

28

TvangssalgDet ble begjært 6 043 tvangssalg vedrørende løsøre i 2011. Dette er en nedgang på 7%. I tillegg ble det begjært 16 146 tvangssalg over fast eiendom og dette er en økning på 17%. Det karakteristiske trekket ved tvangssalg generelt er at de fleste krav blir betalt etter at begjæring er fremmet. For tvangssalg løsøre ble hele 84% trukket, mens 62% av begjæringene ble trukket for tvangssalg fast eiendom.

FravikelseBegrepet for fravikelse av fast eiendom erstatter det tidligere begrepet utkastelse og benyttes hovedsakelig ved mislighold av leiekontrakter. I 2011 ble det begjært 10 904 fravikelser, en nedgang på 5%. Det er kun 26% av de fremsatte begjæringene som blir gjennomført.

Konkursutviklingen i 2011Antallet konkurser har vært stabilt fra 2010 til 2011, med en nedgang på 2% i 2011. Det ble åpnet 4 355 konkurser totalt sett. Den største nedgangen i prosentvise tall finner vi i Troms, med 30% færre konkurser. Nominelt er det Oslo fylke som har den største nedgangen med 88 konkurser. 7 av 10 konkurser, i alt 3 174, var foretakskonkurser som omfatter alle foretak unntatt enkeltpersonforetak. Dette er noe mer enn i 2010. Som tidligere var nesten 1/3 av disse konkursene innen varehandelen. De resterende 1 081 konkursene gjaldt enkeltpersonforetak og personlige konkurser. Dette var en nedgang på 7,3% i forhold til 2010. 1 av 3 enkeltforetak som gikk konkurs var innenfor bygg- og anlegg. Selv om det var en nedgang totalt sett med konkurser i 2011 var det en økning i 4. kvartal i forhold til 4. kvartal året før med 5%.

GjeldsordningerDet ble åpnet 3 403 gjeldsordninger i Norge i 2011, mot 3 291 i 2010. Siden Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 er det åpnet til sammen 42 876 gjeldsordninger. Antall gjeldsordninger i 2011 er det høyeste årlige antall som er registrert så langt. Det faktum at vi de senere år har hatt en jevn og betydelig økning i antall gjeldsordninger bekrefter det faktum at det ikke bare er økonomiske rammevilkår generelt som har betydning for de som kommer i økonomiske vanskeligheter.

Utleggsregisteret i LøsøreregisteretSom følge av lovmessige krav om tinglysing av utleggsforretning med intet til utlegg og utleggsforretninger med trekk i lønn i eget utleggsregister som føres av Løsøreregisteret har man de senere år bygget opp en base med god informasjon til inkassobransjen. Både de alminnelige namsmennene og særnamsmennene, det vil si de statlige og kommunale innfordringsenhetene, rapporterer til registeret. I 2011 ble det registrert 690 000 utleggsforretninger hvorav 155 000 var utlegg avholdt med intet til utlegg, og 535 000 var trekk i lønn.

Utlegg tatt i 2011 2010 2009 2008

Intet til utlegg 86 748 85 291 78 696 65 941

Lønn 67 364 62 294 57 297 46 259

Trygd 35 837 34 206 28 165 18 851

Eiendom 45 366 45 285 40 950 29 160

Borettslag 10 355 10 896 9 126 5 233

Motorvogn 18 451 18 760 17 936 13 105

Bankinnskudd 4 674 4 121 2 843 1 737

VPS 432 526 363 272

Annet 491 510 493 518

Statens landbruksforvaltning 698 467 368 306

NIS/NOR 242 207 157 60

Aksjer/Verdipapirer 147 149 102 89

Småbåt 75 65 61 29

SUM 270 880 262 777 236 557 181 560

Tvangssalg

Fravikelse

Gjeldsordninger i Norge

1985 –

1987 –

1989 –

1991 –

1993 –

1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

19

85

19

86

19

87

19

88

19

89

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

Fast eiendomLøsøre

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

–1990 –

1992 –

1994 –

1996 –

1998 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

Antall begjærte fravikelserAntall avholdtefravikelser

0

3000

6000

9000

12000

15000

1993 –

1995 –

1997 –

1999 –

2001 –

2003 –

2005 –

2007 –

2009 –

2011

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

29

Kredinor Oslo Postboks 782 Sentrum 0106 Oslo Tlf. 22 00 91 00Fax 22 42 23 71 marked@kredinor.no

Kredinor Fredrikstad Postboks 9181670 Kråkerøy Tlf. 69 35 46 00 Fax 69 35 46 01 fredrikstad@kredinor.no

Kredinor Skien Postboks 280 Sentrum3701 SkienTlf. 35 58 71 11Fax 35 58 71 10 skien@kredinor.no

Kredinor Hamar Postboks 1292301 HamarTlf. 62 54 14 30Fax 62 52 88 39hamar@kredinor.no

Kredinor BergenPostboks 1874 Nordnes5817 BergenTlf. 55 11 41 20 Fax 55 11 41 39bergen@kredinor.no

Kredinor Kristiansund Industrivn. 76517 Kristiansund NTlf. 71 57 04 70Fax 71 57 04 80kristiansund@kredinor.no

Kredinor Trondheim Jonsvannsveien 827051 TrondheimTlf. 73 95 28 00 Fax 73 95 28 01trondheim@kredinor.no

Kredinor Tromsø Postboks 12019262 Tromsø Tlf. 77 66 11 22Fax 77 66 11 23 tromso@kredinor.no

Kredinor P

b 782 Sentr., 0106 O

slo

de

sig

n: re

ac

torre

tail.c

om

tryk

k: p

rinth

ou

se

.no

marked@

kredinor.no | ww

w.kredinor.no

Årsrap

po

rt 2011