Norsk Vann Årsberetning 2011

Årsberetning

2011

2

SAMFUNNSUTVIKLING

Kommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - 5

Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 - 9

EFFEKTIVITET OG KVALITET

Erfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 - 12

Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSE

Utdanning og rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 - 15

Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 - 17

Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 - 19

ORGANISASJON

Medlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 - 22

Medlemsutvikling og økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 - 25

Årsberetning og revisjonsberetning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 - 27

VEDLEGG

Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 - 29

Medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 - 31

NORSK VANN er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann-

og avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om

rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for

kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

NORSK VANN eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper,

kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk.

Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca 95 % av landets

innbyggere. Virksomheten fi nansieres i hovedsak gjennom

kontingenter fra medlemmene.

NORSK VANN styres av eierne gjennom årsmøtet og av

et styre sammensatt av representanter for eierne.

Rent vann vår framtid

VISJON

3

Direktørens tilbakeblikk på 2011

En organisasjon som Norsk Vann kommer aldri i «mål».

Utfordringer, forutsetninger og forventninger er i stadig endring.

Hvis ikke hele organisasjonen er i bevegelse og søker nye muligheter,

vil vi stagnere og på sikt ikke ha livets rett.

Med dette bakteppet har 2011 vært et godt år for Norsk Vann. Vi har feiret våre første

25 år med en vellykket årskonferanse på Svalbard. Fordi vi skal ha fokus på utvikling

og framtiden, vil jeg påstå at historie og røtter er spesielt viktig. På Svalbard gjorde

vi noen tilbakeblikk og så at vi har mye nyttig erfaring med på lasset og mye å lære

av historien.

Samtidig rettet vi blikket framover. Årsmøtet vedtok ny organisasjonsplan med

fag komiteer og arbeidsgrupper. Komiteene tok fatt på arbeidet med det samme, og

vi kan allerede slå fast at dette har gitt økt medlemsengasjement og dermed styrket

organisasjonen Norsk Vann. Et solid «organisasjonshjul» trenger både eiker og nav.

Det gode samspillet mellom utviklingsorienterte representanter for medlemmene og

engasjerte medarbeidere i sekretariatet, er et godt grunnlag for å møte morgendagens

utfordringer i VA-sektoren. Kompetansen i sekretariatet er ytterligere utvidet i 2011

ved ansettelse av egen jurist.

Behovet for kompetansebygging og opplæring har aldri vært større i VA-bransjen.

I 2011 har Norsk Vann brukt mye ressurser på utvikling av fagkurs, lærebok for inge-

niører og opplæringstilbud i videregående skole. I VAnnforsk er det etablert et godt

samarbeid mellom VA-virksomheter, leverandørindustri, rådgivere og FoU-institusjoner

om aktuell VA-forskning. I Norsk Vanns prosjektsystem er det i også i 2011 utgitt en

rekke rapporter, i hovedsak veiledninger for VA-virksomhetene.

Det internasjonale arbeidet har fått et løft i 2011. Med dansk president i EUREAU har

de nordiske VA-organisasjonene bestemt seg for å koordinere og øke den nordiske

innsatsen for å øke innfl ytelsen på europeisk vannpolitikk. Vi ser allerede «fotavtrykk»

av denne satsingen.

Jeg vil takke alle ansatte, styret og medlemmer i komiteer og arbeidsgrupper som i

2011 har lagt ned en stor innsats til VA-fellesskapets beste.

Einar Melheim

Einar Melheim,

direktør i Norsk Vann

4

SA

MF

UN

NS

UT

VIK

LIN

G

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør.

Magasinet «Verdier i vann» ble utgitt bl.a. som bilag til Teknisk Ukeblad.

Omdømme strategi er vurdert i eget forprosjekt og erfaringer med bruk av sosiale

medier er drøftet i et fagtreff. Nasjonalt brukerforum bidrar til god kontakt med

representanter for kunder av VA-tjenester. Alle punkter i strategi- og

handlingsplan er gjennomført.

Forprosjekt omdømme

I løpet av 2011 ble forprosjekt omdømme gjennom-

ført. Det kartla de nesten 1000 interessentene som

sektoren forholder seg til og foretok en prioritering av

de viktigste. I tillegg ble det gjort en gjennomgang

av dagens omdømme blant de mange interessentene.

En av konklusjonene er at vi har for lite systematisk

informasjon om hva viktige interessegrupper vet om

oss. Blant annet vet vi ikke hva eierne (ordførere,

rådmenn og folkevalgte) mener om sektoren. Det

er om lag 8000 oppslag om sektoren i media, men

i hovedsak er dette omtale av hendelser og de aller

fl este er i lokalaviser.

Det er verdt å merke seg at omdømme ikke eies av oss

selv, men av omgivelsene. Det er derfor grunnleggende

å ha kunnskap om interes sentene, hvis en ønsker å

endre deres oppfatning – på kort eller lang sikt.

I forprosjektet er det vurdert hvorfor vann- og avløp

ikke er så interessant for riksmedier, om vi bør ha fl ere

felles utadrettede aktiviteter eller felles innsats overfor

utdanningsgrupper.

For de som kan tenke seg å jobbe i sektoren, er utstil-

lingsvinduet lite synlig. Hvorfor er det så få kommuner

som stiller opp med lærlingeplass, trainee-ordninger

eller sommerjobb? Det er også påfallende hvor lite

den internasjonale dimensjonen av karrieremuligheter

utnyttes til å lokke utdanningssøkende til sektoren.

Kundeservice

Et utkast til mal for kundeservicestrategi er utformet.

Mange norske kommuner har utviklet gode rutiner for

kontakt med VA-kundene. Gode eksempler fra kommu-

nene kan fi nnes i brosjyren «ABC Kundeservice» og på

prosjektbloggen va-kundeservice.no

Knyttet til prosjektet ABC Kundeservice ble det arran-

gert et fagtreff om bruk av sosiale medier i VA-sekto-

ren i Trondheim 26. oktober med 27 del takere.

Verdier i vann

Magnet Media AS produserer sektorvise magasiner

som innstikk til blant annet Teknisk Ukeblad. I 2011

var ett av disse «Verdier i vann», hvor Norsk Vann

og fl ere medlemskommuner bidro med både penger

og oppslag. Slike magasiner er med på å profi lere og

presentere sektoren mot utvalgte målgrupper. I dette

tilfellet abonnenter på Teknisk Ukeblad.

KOMMUNIKASJON OG OMDØMME

Befolkningsvekst gir høyere krav til VA / Vann- og avløpsnettet - en miljøutfordring / Grønt liv på taket

VERDIER I VANNEt annonsebilag fra Magnet Media

5

Nasjonalt brukerforum

Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren ble opprettet i

2005 på initiativ fra Norsk Vann og er en viktig møte-

plass mellom leverandører av VA-tjenester og kunder

av VA-tjenester. På møte i forumet 1. november var

det stort engasjement rundt mange dagsaktuelle

problemstillinger.

Svein Håkon Høyvik fra Stavanger kommune ble takket

av for fl ott innsats i brukerforumet siden starten i

2005.

Deltakerne i Nasjonalt brukeforum for VA-sektoren er fra venstre: Jostein Drevdal, NBBL, Roy Thomassen, Østre Toten

kommune, Hildegunn Bjerke, FNO, Steinar Høie, NHO Mat og Drikke, Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune, Einar Melheim,

Norsk Vann, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Dag Refl ing, Huseierens Landsforbund. Jo Inge Bjørntvedt fra Forbrukerrådet var ikke

til stede da bildet ble tatt.

Foto

: CF

Wes

enber

g/K

olo

nih

aven

Foto

: Rag

nar

Skj

øld

Jo Inge Bjørntvedt

Svalbard.

6

SA

MF

UN

NS

UT

VIK

LIN

G

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren

Norsk Vann har i 2011 videreført arbeidet med å påvirke VA-sektorens

ramme betingelser. Norsk Vann har avgitt 9 høringsuttalelser til myndighetenes

høringer, holdt 5 innlegg i Stortingets høringer samt tatt opp en rekke andre

interessesaker med myndigheter og politikere. Norsk Vann har videreført et

utstrakt samarbeid med andre organisasjoner i felles interessesaker, samt

økt innsatsen for påvirkning av rammebetingelsene på europeisk nivå.

Alle punkter i strategi- og handlingsplanen er gjennomført.

RAMMEBETINGELSER

Viktig år for arbeidet etter vannforskriften

2011 har vært et viktig år for arbeidet etter vann-

forskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i

norsk rett. Norsk Vann har påvirket til en mest mulig

hensiktsmessig gjennomføring av arbeidet sett med

VA-sektorens øyne, gjennom deltakelse i nasjonal

referansegruppe og høringsuttalelser til vann regioner

og sentrale myndigheter. Norsk Vann har i 2011 fått

gjennomført en utredning av vannforskriftens økono-

miske konsekvenser for kommune sektoren og avløps-

anleggene (rapport B15/2011). Rapporten viser at

det er et stort behov for statlige incentivordninger

for å sikre gjennomføring av vannforskriften rundt

om i landet, noe som er kommunisert til alle aktuelle

miljøer.

Eierskapsregulering

Norsk Vann har i fl ere år arbeidet for en mer helhetlig

sektorlovgivning for vann- og avløpstjenestene. En

viktig milepæl ble nådd i dette arbeidet i 2011, da

forslaget til ny lov om kommunale vass- og avløps-

anlegg ble oversendt Stortinget. Lovforslaget videre-

fører gebyrbestemmelsene fra tidligere lov, samt

sikrer offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene

sam tidig som andelslagsmodellen kan videreføres.

Lovforslaget sluttbehandles av Stortinget primo 2012

og er et viktig skritt på vegen mot en mer helhetlig

sektorlovgivning.

Vannsaker i kommunevalgkampen

For å skape engasjement om vann- og avløps sektoren

blant folkevalgte, sendte Norsk Vann ut brosjyren

«Viktige vannsaker» til politikere på lokalt, regionalt

og nasjonalt nivå i god tid før kommunevalget 2011.

Norsk Vanns medlemmer fi kk tilbud om å få tilsendt

brosjyren kostnadsfritt for lokal profi lering. Temaene

i brosjyren er fornyelse av vann- og avløpsledninger,

klimatilpasning i kommunene, arbeidet etter vannfor-

skriften, enøk og energiproduksjon i VA-sektoren og

fordeler med verktøyet bedreVA.

Innspill til Stortingets arbeid

Norsk Vann har i 2011 deltatt i Stortingets høringer 5

ganger. Det var viktige VA-temaer å ta opp med Stor-

tinget både i forbindelse med Kommuneproposisjonen,

i høring av lovforslag om kommunale vass- og avløps-

anlegg, samt i til sammen 3 budsjett høringer. Norsk

Vann opplever at Stortinget er lydhøre for saklige

innspill, og understreker i dialogen at det er innbygger-

nes beste som hele tiden er styrende for VA-sektorens

behov for gode rammebetingelser.

B15 2011

RapportNorsk Vann

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene

iktige annsaker V V

ANDRE INITIATIVER OG

PÅVIRKNINGER I 2011:

❱ Tilsynsavgiften for vannverk fjernet fra 2012

❱ Rammebetingelser for klimatil pasning og utpeking av nasjonal over-vannsmyndighet

❱ Rammebetingelser for ENØK og energiproduksjon

❱ Ikke spylbare tøybleieinnlegg, våt servietter mv.

❱ Krav om CE-merking av kommunalt avløpsrenseanlegg

❱ Samordning av gravearbeider for ledninger i grunnen

❱ Skattefritak for andelsvannverk

❱ Oppstart av revisjon av drikkevanns-forskriften

❱ Mattilsynets tilsynsaksjon for ledningsnett 2012

❱ Praktisering av kulturminneloven overfor ledningsanlegg

❱ Revisjon av selvkostretningslinjer

❱ Akkreditering av prøvetakere på avløpsrenseanlegg

❱ Finansiering av tømmestasjoner for bobiler mv.

❱ Praktisering av damsikkerhetsfor-skriften

❱ Deltakelse i fl ere Standard Norge komiteer

❱ Deltakelse i KOSTRAs VAR-gruppe

❱ Deltakelse i Nasjonal referansegruppe for vanndirektivet

Norsk Vann har i 2011 avgitt følgende høringsuttalelser:

❱ Uttalelse til NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring

(Miljøverndepartementet, 07.03.2011)

❱ Uttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter


❱ Uttalelse til NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister

(Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 14.04.2011)

❱ Uttalelse til ny geodataforskrift (Miljøverndepartementet, 29.04.2011)

❱ Uttalelse til forslag til endrede legionella-bestemmelser

(Helsedirektoratet, 12.05.2011)

❱ Uttalelse til modell for overordnet styring av risiko for kritisk infrastruktur

(DSB, 20.05.2011)

❱ Uttalelse til Kommuneproposisjonen 2012

(Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 24.05.2011)

❱ Uttalelse til forslag til planprogrammer for 11 vannregioner

(fellesuttalelse til vannregionmyndigheter og statlige myndigheter, 01.06.2011)

❱ Uttalelse til nye regler om europeisk standardisering

(Nærings- og handelsdepartementet, 06.09.2011)

❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Finansdepartementet

(Finanskomiteen på Stortinget, 17.10.2011

❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Landbruks- og matdepartementet

(Næringskomiteen på Stortinget, 18.10.2011)

❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2012 – Miljøverndepartementet og Olje- og energi-

departementet (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 26.10.2011)

❱ Uttalelse til lovforslag om kommunale vass- og avløpsanlegg

(Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 27.10.2011)

❱ Uttalelse til endringer i vannforskriften som følge av 3 nye EU-rettsakter


– alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no

7

Svalbard.

8

SA

MF

UN

NS

UT

VIK

LIN

G

Samarbeid om bedre rammebetingelser

Norsk Vann har et etablert godt samarbeid med KS

og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjen-

nomslag i felles interessesaker.

Gjennom «Strategigruppe for ledninger i grunnen»

har Norsk Vann hatt et utstrakt samarbeid gjennom

hele 2011 med blant annet Energi Norge, Telenor, KS

Bedrift, RIF, Geomatikkbedriftene, BA-nettverket og

myndighetsrepresentanter. Strategigruppen arbeider,

både seg imellom og overfor myndighetene, for bedre

samordning av ledningsarbeider i grunnen og bedre

utveksling av geodata.

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre

organisasjoner fra sak til sak.

Internasjonalt samarbeid

Globalt

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt

sekretariat for International Water Association (IWA)

og den nordiske avleggeren NORDIWA.

RAMMEBETINGELSER

Fra Nordisk

avløpskonferanse

i Helsingfors

november 2011.

Nordisk

300 fagfolk fra hele Norden møttes i Helsingfors i

november til Nordisk avløpskonferanse. Konferansen

hadde et stort spekter fra spissfaglige tema som gjen-

vinning av fosfor i rejekt vann til overordnede tema

som trender og erfaringer innen organisering av vann-

sektoren i Sverige.

Norsk Vann har et godt samarbeid med

søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark

og Finland. Det avholdes jevnlige nordiske

kontaktmøter på både direktørnivå og faglig

nivå, og det samarbeides om å arrangere

nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle

fellesprosjekter.

I 2011 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske kontakt-

møter:

❱ Økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk

❱ Nordisk kompetanseutveksling og videreutvikling av

konseptet for de nordiske konferansene

❱ Økt nordisk FoU-samarbeid

❱ Europeisk benchmarking

Europeisk

Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske para-

plyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner

på VA-området. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel

og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra

EU. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de

tre fagkommisjonene. I 2011 er det etablert et felles

nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU.

Gjennom etableringen av Norsk Vanns tre nye fagko-

miteer er det fra 2011 god nasjonal forankring av

Norsk Vanns arbeid innenfor EUREAUs til svarende

fagkommisjoner.

Noen aktuelle saker for Norden som er behandlet i

EUREAU i 2011 :

❱ Evaluering, og veien videre for EU’s vannpolitikk

(Blueprint)

❱ Europeisk slampolitikk

❱ Anskaffelsesregelverket

❱ Ansettelse av ny generalsekretær

De nordiske direktørene samar beider godt – også i skiløypa. Inngangspartiet til EUREAUs nye kontorer i Brussel. I bakgrunnen EU-parlamentet.

Svalbard.

9

10

EF

FE

KT

IVIT

ET

OG

KV

AL

ITE

T ERFARINGSOVERFØRING / MØTEPLASSER

BedreVA for tilstandsvurdering av

VA-tjenestene

Oppslutningen om den årlige tilstandsvurderingen av

VA-tjenestene med bedreVA fortsetter å øke. I 2011

deltok 61 kommuner. Økningen er et resultat både av

at kommunene anser dette for å være et nyttig hjelpe-

middel og av aktiv markedsføring. Dette innebærer at

det nå begynner å bli et stort mangfold av kommuner

både mht. type og størrelse, noe som bidrar til å øke

nytteverdien.

Resultatene fra tilstandsvurderingen med data fra

2010 gir grunnlag for optimisme. Andelen av kommu-

ner som oppfylte kvalitetskriteriene var noe høyere i

2010 enn året før. Tilstanden på vannforsyning er god i

mange kommuner og utviklingen er positiv. På avløp er

ikke tilstanden like god, men det er en positiv utvikling

å spore også her.

Imidlertid er det mange kommuner som har store

utfordringer. Flere av disse kommunene har lave

VA-gebyrer, hvilket skulle bety at det bør være fullt

mulig å heve standarden opp på nivå med de beste og

fortsatt ha et akseptabelt gebyrnivå.

For å kunne sammenlikne kostnadseffektivitet er det

nødvendig å øke kvaliteten på kommunenes regn-

skapsdata.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse blant

deltakerkommunene i 2011 for å kartlegge nytten og

tilfredsheten med bedreVA. Svarprosenten var 41.

Resultatene viste at kommunene mener at nytten

særlig er god mht. vurdering av tjenestens standard og

som hjelpemiddel for å formidle resultatene til andre.

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet.

Tilstadsvurdering av VA-tjenestene (benchmarking) får stadig større oppslutning.

I 2011 har 61 kommuner deltatt. Disse representer over halvparten av landets inn-

byggere. 1550 personer har deltatt på arrangementer i regi av Norsk Vann og

samarbeidspartnere i 2011. Se detaljert liste på side 28 og 29. Alle punkter

i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Alle kriterier oppfylt,

% av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt,

% av antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år,

% av lengde ledningsnett

Vannforsyning 8,2 (7,7) 24,6 (23,1) 0,83 (0,88)

Avløpshåndtering 10,2 (5,9) 28,8 (19,6) 0,73 (0,75)

Antall kommuner: 61 (52)

Kvalitet på VA-tjenestene – data for 2010 (2009 i parentes)

Antall deltakerkommuner i bedreVA

80

70

60

50

40

30

20

10

0 2007 2008 2009 2010 2011 2012

25 25 42 52 61 70

11

Samling for de interkommunale selskapene

Styreledere og direktører i de interkommunale VA-

selskapene samles hvert år for å utveksle erfaringer

og drøfte felles problemstillinger. I 2011 var NRV IKS

og NRA IKS lokalt vertskap for arrangementet, som

fant sted på Losby Gods. Temaer som var oppe til

debatt var bl.a. vannforskriften, benchmarking samt

eierstrategier og organisering.

VA-jus konferansen

Den 12. konferansen om «Vann, avløp og nye retts-

regler» gikk av stabelen 23. – 24. november på Garder-

moen. Oppslutningen om Tekna og Norsk Vanns årlige

VA-jus konferanse øker stadig, og i 2011 deltok hele

235 personer. Temaene spente vidt – fra ansvar for

vannskader til retten til uttak av vann til allmenn vann-

forsyning. På konferansen ble Norsk Vanns nye VA-jus

portal va-jus.no lansert.

VASK-samling

De 10 største kommunene hadde sin årlige VA-samling

i Bergen med Bergen kommune som lokalt vert-

skap. De viktigste temaene var energieffektivisering,

ledningsnettfornyelse, abonnementsforhold og over-

vann. 30 personer deltok på samlingen.

Norsk Vanns årskonferanse

I anledning Norsk Vanns 25-årsjubileum ble årskon-

feransen lagt til Svalbard. Konferansen ble arrangert

i samarbeid med Longyearbyen Bydrift, som er Norsk

Vanns nordligste medlem. Miljøet på Svalbard er

sårbart for klimaendringer og det var derfor naturlig å

fokusere på klimaendringer og klimatilpasning i tillegg

til rekruttering, nordisk samarbeid og VA-tekniske

problemstillinger.

Fra IKS-samlingen

på Nedre Romerike

vannverk.

Fra årskonferansen på Svalbard.

12

EF

FE

KT

IVIT

ET

OG

KV

AL

ITE

T MORGENDAGENS UTFORDRINGER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å møte morgendagens utfordringer.

Klimatilpasning er tema både i prosjekter og for egen arbeidsgruppe.

Energinettverket er godt etablert og arbeider med reduksjon av energibruk

og klimagassutslipp. Bransjenorm slam vil øke kvalitet og sikkerhet

på slam produktet.

Klimatilpasning

Prosjektet «Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i

kommunale planer» ble startet i 2011 med rapporte-

ring i 2012. En tverrfaglig arbeidsgruppe med repre-

sentanter fra arealplan, byggesak, osv har bistått i

prosjektet.

Arbeidsgruppe klimatilpasning og overvann ble etablert

i september. Gruppen støtter sekretariatet med arbei-

det knyttet til strategier, påvirkningsarbeid, behovsav-

klaringer med videre.

Norsk Vann har arbeidet aktivt opp mot statlige

myndigheter i oppfølgingen av NOU 2010-10. Synlig-

gjøring av behov for ansvarsavklaring og regelverks-

utvikling har vært høyt prioritert. Det har også vært

samarbeid med andre aktører, som Kommunenes

Sentralforbund og Forsikringsnæringens Hovedorga-

nisasjon.

Bransjenorm for slam

Bransjenorm for slam er utviklet i et pilotprosjekt

i samarbeid med MOVAR IKS. Målet er å øke kvali-

tet og sikkerhet på det slammet som tilbys ulike

brukere. MOVAR IKS, IVAR IKS og Larvik kommune

har implementert normen som tilbys i Norsk Vann

sin e.læringsportal med kurs og grunnlagsmateriale.

Det er etablert en referansegruppe for normarbeidet

med representanter fra Bondelaget, Mattilsynet, KLIF,

Bioforsk, Norges landbruksrådgivning og anleggseiere.

Reduserte klimagassutslipp

Energinettverk i VA har begynt på et arbeid med å få

en klimastatus på norsk VA-sektor. Gjennom rappor-

ten «Energianalyse av den kommunale VA-sektoren»

fi kk vi et ganske nøyaktig tall på hva energifor bruket

i sektoren bidrar med i CO2-utslipp. Dette utgjør

ca 156 000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg anslår

rapporten at dette trolig bare utgjør 20 prosent av det

totale klimautslippet i sektoren. De øvrige utslippene,

knyttet til prosessutslipp fra anlegg, ledningsnett,

graving, transport og innkjøp vet vi imidlertid for lite

sikkert om per i dag. Her må det gjøres et større arbeid

for å få oversikt over kilder og beregne utslippene.

Kurssamling i bransjenorm for slam.

13

Vi vet at rehabilitering av ledningsnett uten oppgraving

(NoDig) er blant tiltakene som kan redusere utslip-

pene betydelig og slik møte morgendagens utfordrin-

ger. I tillegg vil det å designe anlegg mer energi- og

klimavennlig være et viktig bidrag, samt at «grønne

innkjøp» vil bli svært viktig.

Figuren viser et samlet estimat på totale klimagassutslipp fra VA-sektoren

indikert i henhold til GHG-protokollen. Totalt angir dette estimatet et utslipp

på snaut 800 000 CO2-ekvivalenter. I kommunal sektor er dette et betydelig

utslipp.

13

Avskåret rør som har vært rehabilitert med «NoDig».

utslipp.

49%Andre indirekte utslipp

(Scope 3)

31%Direkte utslipp

(Scope 1)

20%Indirekte utslipp

(fra forbruk av elektrisetet, varme eller damp.

Scope 2)

Topptur i midnattsol på Svalbard.

Foto

: Christ

en R

æst

ad

14

KO

MP

ET

AN

SE UTDANNING OG REKRUTTERING

Læreplan kjemiprosess – pilotprosjekt

Måler med pilotprosjektet er å få reetablert VA-opplæ-

ring i videregående skole. I første omgang utvikles det

læreplaner for kjemiprosess for bruk under prosjekt

til fordypning på Vg1 og Vg2, samt for lærling i

VA-bedrift. Det er utviklet en egen portal der elever

og lærere får en innføring i vann og avløp. På Vg3

(lærling) brukes Norsk Vann sine 3-ukers kurs som

opplæring i bedrift. Et eget kurs innen biologi/kjemi er

planlagt for at elever som ikke rekrutteres fra kjemi-

prosess (såkalt kryssløp) skal få faglig grunnlag for å

avlegge tverrfaglig eksamen før fagprøven. 3 elever

fra Vg2 tar i 2011 prosjekt til fordypning innen VA.

Pilotprosjektet drives i Hedmark, men andre regioner

har allerede vist interesse for opplegget.

VA-yngre

VA-yngre er et nettverk for yngre personer i VA-bran-

sjen. Antall medlemmer er økt til 270.

VA-yngre tar ansvar for rekruttering av nye studenter

og ansatte til VA-bransjen. Medlemmene har stilt på

stand med godt synlig t-skjorter og markert seg med

en fantastisk fl ott fyr i front på ulike rekrutterings-

arrangementer (Vassfi x og BM-dagene i Trondheim og

Vanndammen i Narvik).

VA-yngre er medarrangør i Juniorvannprisen, en årlig

konkurranse for ungdoms- og videregående skoler der

målet er å skape engasjement for vannfaglige spørs-

mål. Elevene sender inn spennende prosjektoppgaver

om et tema i sitt nærmiljø.

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse.

I 2011 er det startet et pilotprosjekt med VA-opplæring for praktikere i den

videregående skole. Gjennom høgskolenettverket og studentarrangementer

arbeides for å øke rekrutteringen til VA-studiet på universiteter og høgskoler.

Manus for ny lærebok i grunnleggende VA er skrevet i 2011, læreboka trykkes

sommeren 2012. Alle punkter i strategi og handlingsplan er gjennomført.

Første elev på

plass. Ansvar-

lig faglig kontakt

ved HIAS IKS

(arbeidsformann

Roy Rindal, til

venstre) og første

elev fra Vg2

Industriteknologi

på Hamar Kate-

dralskole (Kristian

Nordstad).

Samarbeid med universitet og høgskoler

Den årlige nettverkssamlingen for høgskolene ble i juni

arrangert for 5. gang i samarbeid med RIF og VA-yngre.

Tall fra skolene viser nå at det er fl ere studenter som

tar minst 1 VA-fag. Mange høgskoler har problem med

å skaffe lærekrefter. Ny forskrift om rammeplan for

ingeniørutdanning gjelder fra 01.01.12. Rammeplanen

krever integrering av fag og samarbeid mellom lærere

og mellom læresteder. Mange VA- virksomheter deltar

i et spleiselag for å opprettholde en stilling som profes-

sor II i ledningsteknologi ved NTNU.

SubjectAid

Norsk Vann samarbeider med SubjektAid om distri-

busjon av brosjyrer og læremateriell til skoleverket.

I 2011 ble det sendt ut til sammen 22.000 av følgende

materiell:

❱ Verden er urettferdig

❱ Uten rent vann stopper det meste

Hallvard Ødegaard (red.)

❱ Vannkunnskap.no

❱ Jobbe med VA? DVD

❱ Når enden er god. Tegneserie

❱ Drikk meg. Tegneserie

Lærebok i vann- og avløpsteknikk

Læreboka skal dekke behovet for læremateriell for

grunnkurs VA på universitet og høgskoler.

Den foreligger i manusform ved utgangen av 2011 og

vil bli utgitt sommeren 2012. Dette blir en omfattende

og rikt illustrert bok. Det er i løpet av 2011 tegnet

mer enn 175 nye illustrasjoner – i tillegg til utstrakt

bruk av fotos. Omfanget blir ca. 650 sider fordelt på

21 kapitler.

Lærebok i vann- og avløpsteknikk.VA-yngre representantene Mads, Vebjørn, Karl, Stian og Stian på markedsføring på NTNU og HiST.

Svalbard.

15

16

KO

MP

ET

AN

SE KUNNSKAPSFORMIDLING / KURS

norskvann.no

norskvann.no fi kk ny drakt i 2011. Hovedmålsettingen

er at medlemmer og andre raskt og effektivt skal fi nne

den informasjonen de er ute etter. Sidene har fått ny

grafi sk design og strukturen er bygget om for å samle

informasjonen mer tematisk.

En av de største forandringene er at VA-arrangementer

som kurs, fagtreff og lignende har fått en mer frem-

tredende og synlig plassering. Samtidig er det lagt

opp til online påmelding til alle disse arrangementene.

VA-jus.no

Norsk Vanns introduserte ny nettside «va-jus.no»

i 2011. Nettsiden gjør det enklere å fi nne frem til hva

som er gjeldende rett på va-feltet. Portalen gir enkel

tilgang til alle sentrale rettskilder som lover, forskrif-

ter, dommer, forarbeider mv. Videre inneholder den

en utdyping av sentrale juridiske spørsmål på VA-områ-

det, med den elektroniske utgaven av boken Vann- og

avløpsrett og Norsk Vanns selvkostveiledning.

Nyhetsbrev

Norsk Vann har sendt ut 11 elektroniske nyhetsbrev i

2011. Viktige nyhetssaker i tillegg til arrangementer

og kurs har vært prioritert. Statistikk fra utsendelsene

viser at av ca 3000 mottakere er det ca 1000 som hver

gang åpner brevene og ikke minst klikker videre på

nyhetssakene. Statistikken gir også Norsk Vann nyttig

informasjon om hvilke temaer mottakerne viser størst

interesse for.

Norsk Vann bulletin

Norsk Vann bulletin utkom i 4 nummer i 2011. Bulle-

tinen er den tradisjonelle hovedkanalen for informa-

sjon til medlemmer og andre. Artikler fra ansatte hos

medlemmer utgjør en viktig del av innholdet, i tillegg

til stoff fra våre nordiske søsterorganisasjoner og ikke

minst stoff som produseres av Norsk Vanns ansatte.

Nytt 3-ukerskurs for driftsoperatører

Norsk Vann har utviklet et nytt 3-ukerskurs for drift og

vedlikehold av VA-transportsystemene etter samme mal

som de eksisterende 3-ukerskursene om hhv vannbe-

handling og avløpsrensing. Det nye kurset har fått tittel

«Grunnkurs for driftsoperatører på VA-transportsyste-

mene» og omhandler drift og vedlikehold av lednings-

nett, pumpestasjoner, bassenger, overløp med mer. Det

ble gjennomført et prøvekurs i årsskiftet 2011/12.

Internkurs hos medlemmene

I forbindelse med prøveprosjektet VA Senior, utviklet

Norsk Vann et tilbud til medlemmene om interne kurs/

diskusjoner hos medlemmene om konkrete driftsrela-

terte spørsmål med seniorer som kursledere. Tilbudet

er blitt videreført også etter at VA Senior ble avviklet.

I 2011 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca 130 delta-

gere. Tema har vært pumping av vann og avløpsvann

samt overvannsteknikk.

Flere kurs er utviklet spesielt for driftsassistansene og

lagt til rette for at driftsassistansene kan tilby kursene

til egne medlemmer.

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurs-tilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren.

Norsk Vann bulletin har kommet ut med 4 fyldige nummer også i 2011.

Norsk Vanns hjemmesider har fått ny struktur og nytt utseende fra 2011.

Flere nye kurs er utviklet og igangsatt. Alle punkter i strategi- og

handlingsplan er gjennomført.

Norsk Vann

bulletin nr 1 mars 2

011

Kommunale

gebyrforskrifter

14

Damsikkerhets-

forskriften

20-21

Tema:

Energi og miljø

22-31

Luftveislidelser

blant avløpsarbeidere

39

Norsk Vann

bulletin nr 2 juni 2011

Tema:

Vannforskriften

14-20

Overvanns-

plan

22-25

Q-tipsene

møter veggen

26-27

Kartlegging av

flomveger

30-31

Norsk Vannbulletin nr 3 oktober 2011

BedreVA

4-5Årskonferansen Svalbard

12-20

Ledig stilling i Norsk Vann34

Kildesporing av påslipp38

Norsk Vannbulletin nr 4 desember 2011

Norsk Vann samler fagtreffene2

Ansvar for tilstopping10–13

Europeisk VA-samarbeid30

Lærlingskole for VA36–37

17

Nye elektrokurs

Norsk Vann har hatt en omfattende revidering av de

gamle elektrokursene, og kunne i 2011 tilby to nye

kurs: Elektro for ikke-elektrikere og Elektrofagbevis

for driftsoperatører. Det første kurset er en innføring

i elektrofaget, mens det andre kurset gir godkjent

teoretisk faglig påbygning for de som allerede har

et fagbrev. Gjennomføring av begge disse kursene

sammen med teoretisk og praktisk gjennomgang av

stedlige instrukser, tilfredsstiller kompetanse for utnev-

nelse til driftsoperatør med elektrofagbevis. Det ble

gjennomført to prøvekurs og 3 ordinære kurs i 2011

Nytt kurs – Innføring i vann og avløp

Kurset er et tilbud til personer som er ansatt i

VA-sektoren, men mangler teoretisk bakgrunn i faget.

Kurset er basert på omfattende e-læring kombinert

med samlinger der temaer blir utdypet samt befaringer

på VA-anlegg.

Et prøvekurs med 12 deltakere er gjennomført i 2011

med positiv evaluering. Kurset vil bli en del av Norsk

Vanns kurstilbud fra 2012.

Fra kurset

innføring i

vann og

avløp.

Norsk Vann startet opp med 3-ukers grunnkurs for drifts-

operatører i 2001, og det er i perioden 2001-2011 gjennomført

ca. 20 kurs i vannbehandling og ca. 25 kurs i avløpsrensing

med til sammen ca. 750 deltagere.

Svalbard.

18

KO

MP

ET

AN

SE KUNNSKAPSUTVIKLING / PROSJEKTER

Norsk Vann prosjekt

Prosjektsystemet har god oppslutning og, med en viss

tidsforskyvning i forhold til bevilgningsåret, gjennom-

føres de aller fl este vedtatte prosjekter etter planen.

Det er aktuelle problemstillinger innen VA-faglige

samt relevante samfunnsorienterte tema som ut redes.

Prosjektrapportene sendes fritt til alle deltakere og kan

lastes ned i pdf fra norskvann.no etter behov. I tillegg

formidles prosjektresultatene ved 2-siders info-ark,

artikler, foredrag, osv,

VAnnforsk

VAnnforsk har 31 medlemmer pr. 01.01.2012. VAnn-

forsk har god forankring i interkommunale selskaper

og store kommuner på Østlandet, forskningsinstitusjo-

ner, rådgivere og universitetene. I tillegg til de leve-

randører som er medlem i VAnnforsk, arbeides det mot

leverandørbransjen via Vannklyngen og Smart Water

Community Cluster. VAnnforsk er innvilget støtte til

drift fra Forskningsrådet gjennom BIA programmet.

Det er to hovedpilarer i handlingsplanen til VAnnforsk;

påvirkning av rammevilkår for FoU innen VA og skape

arenaer for prosjektsamarbeid. I 2011 er det gjennom-

ført tre samlinger for å styrke prosjektarbeidet, i tillegg

til to arbeidsmøter i et konkret prosjekt. En av samlin-

gene ble holdt i Tønsberg sammen med Vannklyngen.

Kartlegging av FoU behovet i VA-sektoren ble på begynt

i 2011, ført i pennen av Hallvard Ødegaard. Utred-

ningen vil danne grunnlag for å arbeide videre med

synliggjøring av behovene i VA-sektoren inn mot

Forsk ningsrådet og andre aktører.

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren.

De fleste av Norsk Vanns medlemmer deltar i prosjektsystemet. I 2011 er det

utgitt 8 prosjektrapporter og 2 B-rapporter. VAnnforsk har fått god oppslutning og

arbeider for påvirkning av rammevilkår for FoU innen VA og å skape arenaer for

prosjektsamarbeid. Alle punkter i strategi og handlingsplan er gjennomført.

Prosjektutvalget

Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prosjektprioritering. Per 31.12.11 har

utvalget følgende sammensetning. I parentes er vist hvilken gruppe medlemmene representerer:

❱ Anne Kristine Misund,

Trondheim kommune (VASK)

❱ Bjørn Zimmer Jacobsen,

Stavanger kommune (VASK)

❱ Ellisiv Hovig,

Nord-Odal kommune (driftsassistansene)

❱ Sigurd Larsen,

Songdalen kommune (driftsassistansene)

❱ Tanya Breyholtz,

VIV (IKS)

❱ Hanne Rolsdorph,

GIVAS (IKS)

Satsingsområder

Norsk Vanns årsmøte har vedtatt følgende

satsingsområder for perioden 2009–2012:

A) Synliggjøring

B) Kompetansebygging

C) Sikker vannforsyning

D) Energi, vannmiljø og klima

❱ Målfrid Storfjell,

Hias (vannkomiteen)

❱ Rune Lejon,

Tromsø kommune (vannkomiteen)

❱ Arne Haarr,

VEAS (avløpskomiteen)

❱ Jørgen Fidjeland,

TAU (avløpskomiteen)

❱ Kari Fagernæs,

Oslo kommune (samfunnsutviklingskomiteen)

❱ Sigbjørn Åge Fossdal

(samfunnsutviklingskomiteen)

179 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp

Veiledning i utarbeidelse av

kommunale gebyrforskrifter for

vann og avløp (179)

Alle kommuner må vedta kommunale

forskrifter som gir regler for hvordan

vann- og avløpsgebyrene i kommu-

nen skal beregnes. Veiledningen viser

hvordan kommunene kan bygge opp

et gebyrregelverk med de mange valg

og prioriteringer som må gjøres, samt

konsekvenser av de ulike valgene.

180 2011

RapportNorsk Vann

Fjernavlesing av vannmålere

Vannforbruk

I år I fj or

Fjernavlesing av vannmålere (180)

Rapporten er et grunnlag for anleggsei-

ere som planlegger eller er i ferd med å

installere vannmålere hos sine abonnen-

ter og som vurdere om man skal satse

på fjernavlesing direkte eller forberede

for senere installasjon av fjernavlesing.

Rapporten ser på fordeler og eventuelle

ulemper ved fjernavlesing samt kost/

nytte av forskjellige løsninger.

181 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng

Veiledning i bygging og drift av

drikkevannsbasseng (181)

Veiledning for en tilfredsstillende

prosjektering, bygging, drift og sikring

av drikkevannsbasseng. Rapporten gir

også informasjon om status for drikke-

vannsbasseng i Norge i dag, aktuelle

aktører og regelverk, kostnader ved

bygging og drift, eksempler på sjekk-

lister mm.

182 2011

RapportNorsk Vann

Prøvetaking av avløpsvann og slam

Prøvetaking av avløpsvann

og slam (182)

Rapporten gir en bred innføring i

grunnleggende ferdigheter vedrørende

prøvetaking av avløpsvann og slam og

fokuserer på arbeidsoppgavene og plik-

tene som prøvetakeren har. Det er også

gitt eksempler på situasjoner der det er

aktuelt å ta prøver, både av avløpsvann

og slam.

183 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning om regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri

Veiledning om regulering

av VA-tjenester til nærings-

middelindustri (183)

Veiledningen beskriver hvordan forholdet

mellom kommune og næringsmiddelin-

dustri skal reguleres, både når det gjel-

der leveranse av drikkevann og påslipp

av industrielt avløpsvann.

184 2011

RapportNorsk Vann

Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde

Tilsyn med utslipp fra avløps-

anlegg innen kommunens

myndighetsområde (184)

Rapporten gir veiledning om organise-

ring, planlegging og gjennomføring av

tilsyn, og retter seg særlig mot kommu-

ner som skal starte opp arbeidet med

tilsyn. Rapporten gir også eksempler på

kommuner som har valgt ulik organise-

ring av tilsynet og som er kommet ulikt

langt i arbeidet.

186 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning i omorganisering av andelsvannverk til samvirkeforetak

Veiledning i omorganisering

av andelsvannverk til samvirke-

foretak (186)

Som en følge av innføring av ny samvir-

kelov i 2008, må alle eksisterende andel-

svannverk omorganiseres til samvirke-

foretak innen 1.1.2013. Rapporten viser

hvordan prosessen med omdanning til

samvirkeforetak kan foregå for å oppfylle

lovens krav.

187 2011

RapportNorsk Vann

Kommunal overtakelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak

idetr

ykk.n

o

Kommunal overtakelse av vannverk

omorganisert som andelslag eller

samvirkeforetak (187)

Rapporten gir veiledning til hvordan

et andels- eller samvirkevannverk og

kommunen kan samarbeide i en prosess

når kommunen skal overta vannverket.

Det blir stadig mer krevende å ivareta

ansvaret som vannforsyningsleverandør,

og mange verk ønsker derfor at kommu-

nen skal overta ansvaret.

B15 2011

RapportNorsk Vann

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene

Vannforskriftens økonomiske

konsekvenser for kommunesektoren

og avløpsanleggene (B15)

Rapporten beskriver den ressursbruk

som forventes av kommunene og avløps-

sektoren som følge av Vannforskriften.

Videre beskrives aktuelle incentiver for å

sikre en kostnadseffektiv gjennomføring

av arbeidet.

B16 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning for kartlegging av energibruk i VA – sektoren

Veiledning for kartlegging av

energibruk i VA-sektoren (B16)

VA sektoren har i dag et stort uutnyttet

potensial for energieffektivisering og økt

produksjon av fornybar energi. Hoved-

elementet i rapporten er maler for hvilke

data for energibruk som kan kartlegges

på de ulike VA anlegg for å komme i

gang med arbeidet med energieffekti-

visering og økt produksjon av fornybar

energi.

Rapport nr 185, Fett i avløpsnettet vil bli trykket i 2012.

Utgitte prosjektrapporter 2011

19

20

OR

GA

NIS

AS

JO

N MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

Årsmøtet

Årsmøtet 2011 ble holdt på Svalbard 22. august. 45

andelseiere var representert. Møteleder var Morten

Finborud, Hias. I tillegg til behandling av de vanlige

sakene, fullførte årsmøtet omorganiseringen av Norsk

vann ved å vedta ny organisasjonsplan for Norsk Vann

og velge 27 representanter til de nye fagkomiteene.

Valgkomiteen

Etter årsmøtet 2011 har valgkomiteen

følgende sammensetning:

❱ Magnar Sekse, Bergen kommune (leder)

❱ Ann-May Berg, Tromsø kommune

❱ Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune

Styret

Etter årsmøtet 2011 har styret

følgende sammen setning:

❱ Eli Grimsby, Oslo kommune (leder)

❱ Ingar Tranum, NRV/NRA (nestleder)

❱ Trude Haug, Andøy kommune og

Driftsassistansen i Nordre Nordland

❱ Lisbeth Iversen, Bergen kommune

❱ Odd Atle Tveit, Trondheim kommune

❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune

Vararepresentanter:

1. Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF

2. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune

3. Leif Grande, Rauma kommune

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene.

Ny organisasjonsplan ble vedtatt på årsmøtet. Målet er å styrke medlemskontakt

og medlemsinvolvering. Fagkomiteer og arbeidsgrupper har fått en god start

høsten 2011. Sekretariatet har høy og relevant kompetanse på et bredt fagfelt.

Kartlegging viser at arbeidspresset er for stort. Strengere prioritering av opp-gaver er nødvendig. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Sekretariat

Kontorleder

Sekretærer

Ass.dir.

Rådgivere/prosjektledere

Direktør

FagkomitéVann

FagkomitéAvløp

FagkomitéSamfunnsutvikling

Prosjektutvalg

Arbeidsgrupper

Årsmøte

Styre

Nytt organisasjonskart for

Norsk Vann BA 2011

Ansatte i Norsk Vann 2011. F.v. Svein Erik Moen, Steinar K. Nybruket, Fred Ivar Aasand, Ketil Kjenseth, Hilde M. Støen, Kjetil Furuberg, Liv Ragnhild Sandvold, Turid Nybruket, Toril Hofshagen, Ole Lien, Einar Melheim, Trond Andersen, Sissel Løvås-Hauge, Ingrid Holøyen Skjærbakken og Elin Riise.

Fagkomiteene

Årsmøtet valgte følgende representanter til fagkomiteene:

Vannkomiteen

❱ Tanja Breyholtz, VIV (leder)

❱ Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder)

❱ Målfrid Storfjell, Hias

❱ Rune Lejon, Tromsø kommune

❱ Svein Ove Moen, Bodø kommune

❱ Johnny Sundby, MOVAR

❱ Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune

❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune

❱ Lars Enander, Sweco

Avløpskomiteen

❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder)

❱ Arne Haarr, VEAS (nestleder)

❱ Kristine Akervold, Bergen kommune

❱ Eline Nilsen Furre, IVAR

❱ Frode Hult, Oslo kommune

❱ Jørgen Fidjeland, TAU

❱ Arne Eikefet, Lindås kommune

❱ Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune

❱ Steinar Muri, Powel

Samfunnsutviklingskomiteen

❱ Morten Finborud, Hias (leder)

❱ Live Johannessen, Drammen kommune (nestleder)

❱ Geir Helø, Tromsø kommune

❱ Kari Fagernæs, Oslo kommune

❱ Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune

❱ Bjarte Koppen, Molde VAR

❱ Signe Kvandal, Sandnes kommune

❱ Sveinung Sægrov, NTNU

❱ Arne Christian Vangdal, Breivoll inspection

Arbeidsgrupper

Arbeidsgrupper er et nytt element i Norsk Vanns organisa-

sjonsplan. De skal bidra til en sterkere prioritering ved å

fokusere på noen aktuelle problemstillinger som krever svar

innenfor en avgrenset tidsramme. Deltakerne er ansatte

hos medlemmene som har spisskompetanse på det aktuelle

området. Med grunnlag i ny organisasjonsplan har styret

vedtatt å opprette de fi re første arbeidsgruppene i 2011:

❱ Klimatilpasning og overvann

❱ Gjennomføring av vannforskriften

❱ Ledningsnettfornyelse

❱ Utdanning og rekruttering

Medlemskontakt

Den viktigste medlemskontakten skjer gjennom styre, komi-

teer, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Utover dette bruker

ansatte i sekretariatet en stor del av sin tid til medlemskon-

takt på ulike arrangementer og medlemsbesøk. Det legges til

rette for medlemsservice og –medvirkning på norskvann.no

Sekretariatet

Ved utgangen av 2011 består sekretariatet i Norsk Vann av

13 årsverk.

Hovedoppgavene er knyttet til sekretærfunksjon for styre,

komiteer og arbeidsgrupper, prosjektledelse, arrangementer,

kurs, interessearbeid, formidling, medlemskontakt og kontakt

med samarbeidende organisasjoner.

Medarbeiderne har relevant spisskompetanse på ulike områ-

der og dekker til sammen et meget bredt fagfelt. Sykefravæ-

ret var 2,8 % i 2011. Ingen fast ansatte har sluttet i 2011.

Psykososialt arbeidsmiljø

Høsten 2011 er det gjennomført en kartlegging og risikovur-

dering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet. Resulta-

tet viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling,

selvbestemmelse, respekt og konfl ikthåndtering vurderes

som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser

vurderes som «middels» til «ikke akseptable». Det vil bli

gjennomført tiltak for stressmestring og strengere prioritering

av arbeidsoppgaver i sekretariatet.

21

De nye fagkomiteene hadde felles oppstartmøte på Gardermoen i september 2011.

22

OR

GA

NIS

AS

JO

N MEDLEMSUTVIKLING OG ØKONOMI

nenes driftsassistanser og noen private andelsvann-

verk. Gjennom samarbeidsavtaler med 11 drifts -

assistanser er 165 kommuner, med i alt ca 730.000

innbyggere, med i Norsk Vanns nettverk. Disse

kommunene får mange av de samme fordelene som

andelseierne. Våre andelseiere representerer 4,6 milli-

oner innbyggere, som er 95% av Norges befolkning.

Norsk Vann har 84 tilknyttede organisasjoner. Dette

er vesentlig leverandører, rådgivere og undervisnings-

institusjoner.

Prosjektøkonomi

I 2011 har prosjektkontingenten vært 1,45 krone per

innbygger. Deltakelsen er frivillig for andelseierne i

Norsk Vann. I 2011 ble det innbetalt ca kr 6,2 millioner.

Det betyr at ca 90 % av innbyggerne hos andelseierne

i Norsk Vann er «representert» i prosjektsystemet.

Økonomi

I 2011 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt

(«omsetning») på 28,6 millioner kroner. Driftsutgiftene

var 27,8 millioner. Dette gir et driftsoverskudd på 0,8

millioner kroner, som tilsvarer ca 3% av omsetningen.

Totalkapitalen ved utgangen av året er 15,3 millioner

kroner og egenkapitalen 73%. Det vises til fullstendig

regnskap på side 23. Norsk Vanns regnskap er revidert

av Hamar Revisjon AS, se side 27.

Medlemmer

Aktiv markedsføring har resultert i 5 nye andelseiere

(kommuner) i 2011, 1 kommune har meldt seg ut.

For tilknyttede organisasjoner er det 8 innmeldinger

og 4 utmeldinger.

31.12.2011 hadde Norsk Vann 217 andelseiere. Dette

er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommu-

Resultatmål:

Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver.

Norsk Vann har en omsetning på 28,6 millioner kroner og et overskudd på

0,8 millioner som tilsvarer 3%. Styret får løpende rapportering om økonomi og

aktiviteter. Medlemstallet viser en jevn økning. Planlagt medlemsundersøkelse

er ikke gjennomført i 2011.

0

50

100

150

200

250

2007 2008 2009 2010 2011

Andelseiere DA-kommuner Tilkn.org.

196 155 78 206 153 79 209 150 77 213 165 80 217 165 84

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

REGNSKAP

23

24

OR

GA

NIS

AS

JO

N BALANSE

25

NOTER TIL REGNSKAP 2011

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann

BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning

som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i

samsvar med regnskapsloven av 1998.

Hovedregel for vurdering og klassifisering

av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifi sert som

anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifi sert som omløpsmidler.

Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifi sert som

omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til

pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avset-

ning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de

enkelte fordringene.

Ved klassifi sering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende

kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av

anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til

gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi,

og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler

med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til påly-

dende beløp.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter,

bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som

er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet.

Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Inntekter og kostnader

Medlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert.

Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt.

Prosjekter

Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke

inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under

prosjektfi nansiering

Note 1: Bankinnskudd

Av bokførte bankinnskudd er kr 569 144 bundet som

sikkerhet for inntrukne skattemidler.

Note 2: Påløpte kostnader/avsetninger

Posten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer

2011 som utbetales i 2012, avsetning til ekstraord.

kostnader 2012, kostnad lærer og arbeid med ny hjem-

meside.

Note 3: Likviditetsfond

Fondet er tilført kr 436.800 fra overskuddet i 2010.

Saldo per 31.12.2011 er kr 3,0 mill.

Note 4: Faggrupper

Faggruppenes beholdning per 31.12.2011 (til sammen

kr 357.000) er avsatt som disponibelt for de nye

fag komiteene.

Note 5: Kansellerte prosjekter

To energiprosjekter vedtatt i 2011 er ikke oppstar-

tet. Sum bevilgning på kr 300.000 er disponert ved

prosjektbevilgningen i 2012.

Note 6: Konferanseinntekter (post 2).

Konferanseutgifter (post 16)

Kurs- og konferanseaktiviteten har vært mindre enn

forventet og gitt et mindre dekningsbidrag enn budsjet-

tert. Flere nye kurs er oppstartet i 2011. Aktivite-

ten forventes å øke 2012. Kr 300.000 er overført til

prosjekt 76014 for videre kursutvikling.

Note 7: Øvrige inntekter (poster 3-8) og øvrige utgifter

(poster 5-22, unntatt post 16)

Postene øvrige driftsinntekter har økt vesentlig i forhold

til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak ny avtale på

bankinnskudd, refusjon sykelønn og økt salg rapporter.

Økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte

info-utgifter, utvikling av nye hjemmesider og tiltak for

økt synlighet.

Note 8: Arbeidsinntekter. Inntekter prosj. og faggr. (post 9 og

10) og utgifter prosj. og faggr. (post 24 og 25)

Økning i arbeidsinntekter fra prosjekter og faggrupper

skyldes at større prosjektaktivitet og at sekretariatet

har arbeidet fl ere timer med prosjekter og avslutning

av faggrupper enn budsjettert.

Note 9: Bundet

Bundne midler i løpende prosjekter per 31.12.11 er kr 6,9 mill.

Note 10: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000

kroner)

Inntekter

1. Kontingenter, merinntekt + 249

2. Konferanser, mindreinntekt ÷ 649

3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt + 768

4. Arbeidsinntekter, merinntekt + 1099

SUM Merinntekt + 1467

Driftsutgifter

1. Lønn og sos.kostn., mindreutgift ÷ 534

2. Konferanser, mindreutgift ÷ 84

3. Øvrige driftsutg., merutgift + 1234

SUM Merutgift + 616

Overskudd driftsregnskapet 851

26

STYRETS BERETNINGÅ

RS

BE

RE

TN

ING

OG

RE

VIS

JON

SB

ER

ET

NIN

G

Styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening.

Selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings-

og avløpssektor.

Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregn-

skapet for 2011.

Forretningsadresse

Selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar.

Fortsatt drift

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld,

fi nansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes at forut setningen

om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Arbeidsmiljø

Kartlegging og risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø i sekretariatet viser at forhold

som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konfl ikthåndtering

vurderes som «gode». Arbeidspress og krav i forhold til ressurser vurderes som «middels» til

«ikke akseptable». Det vil bli gjennomført tiltak for en strengere prioritering av arbeidsopp-

gaver i sekretariatet. Sykefraværet er redusert fra 5,1% i 2010 til 2,8% i 2011.

Norsk Vann er IA-bedrift.

Likestilling

Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 6

kvinner og 8 menn. Av 3 ledere er 2 kvinner.

Oslo 21. mars 2012

Eli Grimsby Ingar Tranum Trude Haug

styrets leder styrets nestleder

Lisbeth Iversen Odd Atle Tveit Jostein Aanestad

Trude Rostrup Bertnes Terje Lilletvedt Einar Melheim

1. vara 2. vara Direktør

27

REVISORS BERETNING

28

ARRANGEMENTERV

ED

LE

GG

Seminarer, konferanser, kurs og fagtreff i 2011

Tilsammen 43 kurs/arrangementer med i alt ca. 1550 deltagere.

❱ Grunnkurs driftsoperatører vann

Kristiansand uke 3, 7 og 11

Ca. 15 deltakere


Mo i Rana uke 3, 8 og 14

Ca. 15 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp

Trondheim uke 5, 10 og 15

Ca. 20 deltakere

❱ Seminar for landets driftsassistanser

Hamar 18.- 19. januar

Ca. 25 deltakere

❱ Internkurs om overvannsteknikk

Bærum kommune 27. januar 2011

Ca 15 deltagere


Hias uke 6, 12 og 18

Ca. 15 deltakere

❱ Internkurs om avløpspumping

Larvik kommune 17. februar 2011

Ca 10 deltagere

❱ Internkurs om forankring av trykkledninger

Bærum kommune 9. mars 2011

Ca 15 deltagere

❱ Modelleringstreff

Stavanger 16. – 17. mars

Ca. 75 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe

for vannforsyning

Stavanger 24. mars

Ca. 40 deltakere


for avløpsrensing

Oslo 30. mars

Ca. 45 deltakere

❱ VA-yngre seminar

Trondheim 4. – 5. april

Ca. 45 deltakere

❱ Samling VA Senior

Strømmen 5. april

Ca. 10 deltakere

❱ IKS-samling

Lillestrøm 2. – 3. mai

Ca. 20 deltakere

❱ Kurs om avløpspumping

Ålesund 3. mai 2011

Ca 15 deltagere


Molde 4. mai 2011

Ca 10 deltagere

❱ Erfaringsseminar ODP/GDP

Oslo 4, mai

Ca. 35 deltakere

❱ VASK-samling

Bergen 10. – 12. mai

Ca. 30 deltakere


Kristiansund 11. mai 2011

Ca 10 deltagere

❱ Kurs Elektro for ikke-elektrikere

Alta 6. - 7. juni

Ca. 15 deltakere

❱ Kurs Elektrofagbevis for driftsoperatører

Alta 8. - 9. juni

Ca. 15 deltakere

❱ Fellesmøte styre og alle fagutvalg

Høsbjør 14.– 15. juni

Ca. 40 deltakere

❱ Årskonferansen

Svalbard 22. – 24. august

Ca. 170 deltakere



Ca. 15 deltakere


for avløpsrensing

Oslo 31. august

Ca. 55 deltakere



Ca. 15 deltakere

29


Bergen uke 39, 43 og 47

Ca. 15 deltakere


Sandefjord kommune 8. september 2011

Ca 15 deltagere


Tromsø kommune 16. september 2011

Ca 45 deltagere


Oslo kommune 22. september 2011

Ca 15 deltagere

❱ Oppstartsmøte fagkomiteer

Gardermoen 28. september

Ca 35 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører

VA-transportsystemer

Hias uke 41, 49 og Bergen uke 2 i 2012

Ca. 15 deltakere

❱ Fagtreff i Forum påslipp

Oslo 13. oktober

Ca. 50 deltakere


for ledningsnett i samarbeid med MEF

og lokal arrangementskomité

Kristiansand 13. oktober

Ca. 90 deltakere

❱ 2 dagers fagtreff i Norsk Vanns

faggruppe for Slam

Gardermoen 27. – 28. oktober

Ca. 65 deltakere


for avløpsrensing

Oslo 31. august

Ca. 55 deltakere


for vannforsyning

Gardermoen 2. november

Ca. 45 deltakere

❱ Kurs i prøvetaking av avløpsvann

og slam

Gardermoen 8. – 10. november

Ca. 15 deltakere


Jessheim 21.- 22. november

Ca. 20 deltakere


Lillehammer 21.- 22. november

Ca. 20 deltakere

❱ Kurs Elektrofagbevis for driftsoperatører

Lillehammer 21. - 22. november

Ca. 10 deltakere

❱ Vann, avløp og nye rettsregler,

Gardermoen (Tekna og Norsk Vann)

Gardermoen 23. – 24. november

Ca. 235 deltakere

❱ Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam

Kristiansand 6. – 8. desember

Ca. 20 deltakere

God deltakelse på fagtreff i avløpsrensegruppa.

30

VE

DL

EG

G MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2011 ❱ nye medlemmer i 2011

ANDELSEIERE

Alstahaug kommune

Alta kommune

Arendal kommune

Asker kommune

Asker og Bærum vannverk IKS

Askim kommune

Askim, Hobøl og Spydeberg

Avløpssamarbeide

Askvoll kommune

Askøy kommune

Aurland kommune

Aurskog-Høland kommune

Balestrand kommune

Bamble kommune

Bardu kommune

Bergen kommune

Bergen Vann KF

Berlevåg kommune

Bjerkreim kommune

Bjugn kommune

Blaker Vannverk BA

Bodø kommune

Bokn kommune

Brønnøy kommune

Bykle kommune

Bærum kommune

Bærum Vann AS

Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS

Drammen kommune

Helgeland driftsassistanse

(13 komm.)

Driftsassistansen for VA i Vest-Agder

(11 komm.)

Driftsassistansen for VA i Oppland

(13 komm.)

Driftsassistansen for VAR i Hedmark

(13 komm.)

Driftsassitansen i Hordaland

(13 komm.)

Driftsassistansen i Aust-Agder

(11 komm.)

Driftsassistansen i Nordre Nordland

(22 komm.)

Driftsasssitansen i Buskerud

(15 komm.)

Driftsassistansen i Møre og Romsdal

(33 komm.)

Driftsassistansen i Telemark

(14 komm.)

Driftsassistansen i Østfold

(7 komm.)

Eid kommune

Eidfjord kommune

Eidsberg kommune

Eidsvoll kommune

Eigersund kommune

Enebakk kommune

Engerdal kommune

Fedje kommune

Fet kommune

Finnøy kommune

FjellVAR

Flateby Vannverk BA

Flekkefjord kommune

Flora kommune

Forsand kommune

Forsvarsbygg Utleie

Fredrikstad kommune

FREVAR KF (Fredrikstad)

Frosta Vassverk A/L

Fusa kommune

Førde kommune

Gimilvann BA

GIVAS IKS (Glåmdalen)

Gjerdrum kommune

Gjesdal kommune

Gjøvik kommune

Glitrevannverket

Gloppen kommune

Gran kommune

❱ Granvin Herad

Hadsel kommune

Halden kommune

Hamar kommune

Hammerfest kommune

Harstad kommune

Haugesund kommune

Hemne kommune

Hemnes kommune

Hias IKS (Hamar-regionen)

Hof kommune

Holmestrand kommune

Holtålen kommune

Horten kommune

Hurdal kommune

Hvaler kommune

Hå kommune

Inderøy kommune

IVAR IKS (Stavanger-regionen)

Jevnaker kommune

Karmøy kommune

❱ Kautokeino kommune

Kirkebygden og Ytre Enebakk

Vannverk SA

Klepp kommune

Klæbu kommune

Kongsberg kommune

Kristiansand kommune

Kroksjøen vannverk

Kvalsund kommune

Kvam Herad

Kvæfjord kommune

Kåfjord kommune

Lardal kommune

Larvik kommune

Leksvik kommune

Lenvik kommune

Levanger kommune

Lier kommune

Lillehammer kommune

Lillesand kommune

Lindesnes kommune

Lindås kommune

Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF

Luster kommune

Lørenskog kommune

Løten kommune

Malvik kommune

Mandal kommune

Meldal kommune

Melhus kommune

Midtre Gauldal kommune

Molde Vann og Avløp KF

Moss kommune

MOVAR IKS

Målselv kommune

Namsos kommune

Nannestad kommune

Nannestad Vannverk A/S

Narvik VAR KF

Nedre Eiker kommune

Nes kommune

Nesodden kommune

Nittedal kommune

Nordkapp kommune

Nord-Odal kommune

Nordre Land kommune

Nordreisa kommune

Notodden kommune

NRA IKS

NRV IKS

Nøtterøy kommune

Odda kommune

Oppdal kommune

Oppegård kommune

Orkdal kommune

Os kommune (Hordaland)

Oslo kommune, VAV

Oslo Lufthavn AS

Porsgrunn kommune

Rakkestad kommune

Rana kommune

Randaberg kommune

Re kommune

Rennebu kommune

Ringerike kommune

Ringsaker kommune

Rygge kommune

❱ Rælingen kommune

Røros kommune

Røyken kommune

Sandefjord kommune

Sandnes kommune

Sarpsborg kommune

Sauda kommune

Skaun kommune

Skedsmo kommune

Ski kommune

Skien kommune

Skjervøy kommune

Smøla kommune

Sogndal kommune

Sokndal kommune

Sola kommune

Stange kommune

Stavanger kommune

Steinkjer kommune

Stjørdal kommune

Stord kommune

Stokke kommune

Stryn kommune

Suldal kommune

Sund vatn og avlaup AS

❱ Sveio kommune

Svelvik kommune

Søndre Land kommune

Sørum kommunalteknikk KF

Sør-Varanger kommune

❱ Tana kommune

TAU IKS

Tjøme kommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tysvær kommune

Tønsberg kommune

Ullensaker kommune

Ulvik Herad

Vadsø VAR KF

Valle kommune

VEAS

Vefsn kommune

Verdal kommune

Verran kommune

Vestre Toten kommune

Vik kommune

Vikna kommune

Vindafjord kommune

VIV IKS

Voss kommune

Vågsøy kommune

Våler kommune (Østfold)

Våler Vannverk SA

Ølen Vassverk A/L

Østre Toten kommune

Øyer kommune

Åfjord kommune

Ålesund kommune

Åmot kommune

Årdal kommune

Årnes Vannverk A/L

Ås kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONER

Rådgivende ingeniører

Ancistrus AS

❱ Aprova

Aquateam AS

Asplan Viak AS (19 kontorer)

Barlindhaug consult

Breivoll Inspection Techn.

Cowi AS (13 kontorer)

DHI Water & Environment

Drange Rådgivningstjenester

Hjellnes Consult as

Infratech AS

Kinei AS

LabForum

Multiconsult AS (5 kontorer)

Norconsult AS ( 16 kontorer)

Norner AS

Norsk Vekstjord

Norsk Rørsenter AS

Powel ASA

Promitek AS

Provar AS

Rambøll AS (7 kontorer)

Reinertsen Engineering AS

sb-VA consult AS

Siv.ing. Christen Ræstad

Siv.ing. Steinar Skoglund AS

Siv.ing. Tobias Dahle

Sweco Norge AS (10 kontorer)

VA-support AS

Leverandører

7-Technologies AS

ABB AS, Divisjon Kraft

Ahlsell Norge AS

AVK Norge AS

Ax Flow

Basal AS

Biovac

❱ Biowater Technology AS

Brimer Kvamsøy AS

Brødrene Dahl AS

❱ Cardo Flow Solutions Norway

Cardo Flow Solutions Norway,

❱ Stavanger, avd.kontor

❱ Geodata AS

ITT Flygt AS

❱ Kamstrup AS

Kemira Chemicals AS

Kemira Chemicals AS, Fredrikstad

Krüger Kaldnes AS

❱ Lindum AS

Nessco AS

Norsk Wavin AS

Pipelife Norge AS

Saint-Gobain Vann og Avløp AS

❱ Salsnes Filter AS

TS Electro Engineering AS

ØPD Solutions

Undervisningsinstitusjoner

Bardufoss videregående skole

Breivika Tekniske Fagskole

Fagskolen i Gjøvik

Fauske videregående skole

Forsvarets logistikkskole

Høgskolen i Gjøvik

Høgskolen i Narvik

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark avd. teknologi

Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Ålesund

Melhus videregående skole

NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk

Time videregående skole

UMB, Inst. for matematiske realfag

Vannlaboratoriet DA

Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs)

Andre

Bekkelaget Vann

KLP Skadeforsikring

Leverandørforeningen for Godkjente

Minirenseanlegg i Norge

Maskinentreprenørenes Forbund

Nordiske Plastrørgrupen Norge

Norges geologiske undersøkelse

Norsk institutt for vannforskning

Rørinspeksjon Norge

SINTEF, avd. Vannrensing og VA

Statens Vegvesen, Vegdir., Bibl.

VA og VVS produsente

31

idet

rykk

.no

Norsk Vann BA

Vangsvegen 143

2321 Hamar

norskvann.no

Svalbard.Foto: Ragnar Skjøld

Documents

Norsk Vann Årsberetning 2011