Årsberetning 2011 - Stavanger kommune og kommunale foretak

Layou

t: Imp

ress Med

ia – imp

ressmed

ia.no

. Trykk: Gu

nn

arshau

g. Fo

rsidefo

to: Elisab

eth Tø

nn

essen. Ø

vrige fo

to: R

einert R

ygh

, Siv Egeli, O

lav Stav, Relo

ad, Stian

Ro

bb

erstad, B

irger H

araldseid

, Bo

real Transp

ort / Su

ne A

abø

Parker, Elisab

eth Tø

nn

essen, To

rgeir E. Sø

rensen

, Emile A

shley, Svein

Olav Jo

akimsen

, Min

na Su

ojo

ki, Egil B

ow

itz, Od

d Fu

renes/D

’Turb

ine, Jo

n In

gem

un

dsen

, Stavang

er mu

seum

, An

ne B

ucle

/Glad

mat

Årsberetning 2011

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede – vil gå foran – skaper framtiden

Årsb

eretnin

g 2011 – Stavan

ger ko

mm

un

e og

kom

mu

nale fo

retak

Stavanger kommune og kommunale foretak

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 [email protected] – www.stavanger.kommune.no

Årsberetning 2011

Stavanger kommuneKommunale foretak

Januar: Moderne barnehage Med egen kokkJåttå barnehage var en av flere som sto ferdige i 2011. Med 16 avdelinger og plass til 270 barn i alderen 0–6 år er dette den største kommunale barnehagen i Stavanger.

Februar: Snø og iSOgså denne vinteren ble hvit og kald i Stavanger, med gode muligheter til å ta fram ski og skøyter. Kommunens folk sto på for å sikre frem kommelighet og trafikksikkerhet i bygatene.

MarS: koMMunale pc-er til MadagaSkar400 hundre brukte datamaskiner fra Stavanger kommune ble sendt til 55 skoler i Antsirabé på Madagaskar. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe besøkte Stavangers vennskapsby og delte ut priser til unge datatalenter.

april: kliMaMeter viSer utSlipp Fra StavangerMed det nye klimameteret kunne Stavangers innbyggere lese av de lokale klimagassutslippene. Målet er at folk lettere skal ta mer klimavennlige valg i hverdagen. Kommunens mål er å redusere CO2utslippene med 30 prosent innen 2020.

Mai: SteMMerett For 16-åringerStavanger prøvde ut stemmerett for 16åringer ved kommune og fylkestingsvalget. Mandag 30. mai var alle partier invitert til å ha stands og holde innlegg for 1500 10. klassinger på Jåttå videregående skole.

Juni: ti år Med tou SceneTotalt 14.500 publikummere var innom de 143 arrangementene og de ni utstillingene under Tou Camp, som fant sted på Tou Scene. Den tverrkunstneriske måneden falt sammen med kulturfabrikkens tiårsjubileum.

Begivenheter i 2011

Juli: den tunge dagenDe tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli ble markert av nærmere 75.000 mennesker i Stavanger sentrum. Dette preget naturlig nok festivalene The Tall Ships Races og Gladmat.

auguSt: gratiSbuSS i SentruMMandag 22. august rullet den første Nullenbussen rundt nullen i Stavanger sentrum. Som et prøveprosjekt fram til nyttår hadde Nullen sju stoppesteder rundt Breiavatnet og byens gågatenett.

SepteMber: SaMhandlingSreForMenHøsten 2011 jobbet Stavanger kommune for fullt med implementeringen av Samhandlingsreformen før innføringen 1. januar 2012. Reformen har som mål å øke livskvaliteten til den enkelte og redusere presset på helsetjenestene.

oktober: ny ordFørerEtter kommune og fylkestingsvalget 2011 het Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø (H). Hun overtok etter partifelle Leif Johan Sevland, som takket av etter 16 år. Bjørg Tysdal Moe (KrF) gikk inn i sin fjerde periode som varaordfører.

noveMber: grunnSkoleelevene leSer godtElevene på femte, åttende og niende trinn i Stavangerskolen har gode ferdigheter i lesing, viste de nasjonale prøvene. Alle tre trinn i Stavanger scoret over fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet.

deSeMber: doMkirken i nytt lyS1. desember ble den nye belysningen av Domkirken, Domkirkeplassen, Kongsgård og Byparken offisielt åpnet. Langs Breiavatnet var de gamle lyktene tilbake fra reparasjon i England.

Innhold

1. Omstilling for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

2. Økonomisk utvikling og resultat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

3. Omstilling og fornying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42

6. Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49

7. Resultatvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55

8. Statistikkvedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87

9. Kommunale foretak og IUA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99

6

1. Omstilling fOr framtiden

Betydelige oljefunn gir fornyet optimisme og framtidstro for næringslivet og befolkningen i Rogaland. Utviklingen innebærer også utfordringer for byen og regionen. Søkelyset i 2011 har vært rettet mot rekrutterings utfordringer, et stramt boligmarked og et transportsystem med for liten kapasitet.

1. Omstilling for framtiden

Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle skal møte behovet fra en økende befolkning og næringer i vekst. Gode, langsiktige og bærekraftige planer er avgjørende, og Kommuneplan for 20102025 ble vedtatt i 2011. Det ble lagt ned betydelig arbeid i å forberede organisasjonen på Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012.

Omlegging av kommunenes inntektssystem samt for vent ninger til redusert vekst i skatteinntektene har

med ført at det øko nomiske hand lings rommet er svekket. Svekkede økonomiske rammer i kombinasjon med økende forventninger til kommunens tjenestetilbud stiller krav til effektivisering, fornying og kontinuerlig omstilling. Som et gjennom gående grunnlag for en framtidsrettet og bærekraftig kommune ble det i handlings og økonomiplan for perioden 2011–14 lagt vekt på folkehelse, effektive arbeids prosesser og digitalisering av tjenesteproduksjonen og miljø i investeringer.

7

1. Omstilling fOr framtiden

Utvikling av den digitale kommunen har vært en hovedsatsing i dette arbeidet i 2011. Sammen med for bedring av våre arbeidsmåter og bedre sty rings systemer, vil dette legge grunnlag for videre effektivi sering av kom munens tjenester. I tillegg til å forberede Sam hand lings reformen, har gjennomføring av de ti prioriterte om stil lingsprosjektene som ble vedtatt av bystyret for peri oden 2011–2014 vært særlige innsatsområder i 2011.

Kommunens ledere og medarbeidere har jobbet mål rettet med å tilpasse driften til gjeldende drifts rammer. Arbeidet har gitt resultater, men det er grunn til å påpeke at enkelte tjenesteområder opplever de øko no miske rammene som krevende. Det regn skaps messige resultatet ble på 54,6 mill. kr og er bedre enn det som var forventet og varslet gjennom året. Både netto driftsresultat på 3,3 prosent og gjeldsgraden ekskl. formid lings lån på 54 prosent ligger innenfor kommunens økonomiske målsettinger. Brutto investeringer på 1,16 mrd. kr hadde en egenfinansieringsandel på 34 prosent som er under målsettingen på 50 prosent.

Skatteinntektene for Stavanger kommune ble i 2011 på 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr høyere enn justert budsjett og tilsvarer en vekst på 0,24 prosent fra 2010. Til tross for et tilfredsstillende resultat viser prognosene tydelig at kommunen fortsatt står overfor en situasjon som krever omstilling og handlekraft.

Satsningen på barn og unge gjenspeiler seg blant annet gjennom en rekke større investeringer innen idrett, skole og kultur. Kommunen har jobbet aktivt med å følge opp levekårsundersøkelsen og å forankre folkehelsearbeidet på tvers av fag og sektorer. Levekårsundersøkelsen utgjør en viktig del av grunnlaget for planarbeid, fordeling av ressurser og utvikling av tjenestetilbud.

Innbyggere og besøkende i Stavanger kunne også denne sommeren delta og nyte et variert tilbud av kultur,

underholdning og aktiviteter i forbindelse med blant annet festivalene Gladmat, Sandvolleyball og Tall Ships races. Terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli ble markert av nærmere 75 000 mennesker i Stavanger sentrum. Stavanger kommune har prioritert arbeidet med å følge opp berørte og pårørende etter de tragiske hendelsene.

Som arbeidsgiver skal kommunen være offensiv i utvikling og implementering av arbeidsgiverstrategiene. Behovet for fornyelse og effektivisering stiller krav til både ledere og medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Sykefraværet er økt fra 7,0 prosent i 2010 til 7,6 prosent i 2011, dette på tross av at det er iverksatt forebyggende tiltak og gjennomført et betydelig arbeid med nye rutiner for oppfølging av sykemeldte. Som IAbedrift vil arbeidet for å øke nærværet fortsette mot det langsiktige målet på 6 prosent.

For å bedre innbyggerservice og kommunens tjenestekvalitet er innbyggerundersøkelser og brukerundersøkelser viktige styringsverktøy. Resultatene fra undersøkelsene som ble gjennomført i 2011 var generelt gode, med en positiv utvikling.

Årsberetningen er et fellesprodukt med bidrag fra alle avdelinger, seksjoner og virksomheter. Rådmannen vil takke alle engasjerte medarbeidere for innsatsen og gode resultater i 2011.

Stavanger, 29. mars 2012

Inger Østensjø Kjartan Møllerrådmann konst. direktør økonomi

8

2. ØkOnOmisk utvikling Og resultat

Det regnskapsmessige resultatet ble på 54,6 mill. kr og er bedre enn det som var forventet og varslet gjennom året. Både netto driftsresultat på 3,3 % og gjeldsgraden ekskl. formidlingslån på 54 % ligger innenfor kommunens økonomiske målsettinger. Brutto investeringer på 1,16 mrd. kr hadde en egenfinansieringsandel på 34 %, noe som er under målsettingen på 50 %.

2. Økonomisk utvikling og resultat

9


Fig. 1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter ekskl. finansinntekter

gJeldSgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handle frihet. Formidlingslån / startlån er inkludert i brutto låne gjeld.

Gjeldsgraden inkl. formidlingslån var 69,8 % per 31.12. 2011. Eksklusiv formidlingslån var gjeldsgraden 54,2 %, og ligger dermed innenfor målsettingen.

Pr. 31.12.2011 var brutto lånegjeld 5347 mill. kr. Av dette utgjorde formidlingslån 1191 mill. kr.

Fig. 2: Gjeldsgrad

HOvedtall – finansielle målsettinger

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi inn arbei det tre viktige målsettinger: netto drifts resultat på mini mum 3 %, egen finansiering av investering på mini mum 50 % og gjelds grad ekskl. formidlingslån under 60 %.

netto driFtSreSultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift før avsetninger.

Målsettingen er å oppnå et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntekter over tid, samt at investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert. Målet er å opp rettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handle frihet samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring.

Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker på driftsresultat. Avskrivingene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Når avdragene erstattes med avskrivingene viser netto driftsresultat gjennomgående lavere tall.

Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden 2002–2011 hadde vært betydelig lavere dersom avskrivingene, og ikke avdragene hadde vært utgiftsført med resultateffekt.

Netto driftsresultat i 2011 ble 255,4 mill. kr og utgjorde 3,3 % av kommunens driftsinntekter. Resultatet er godt i samsvar med kommunens langsiktige målsettinger om å opprettholde en bærekraftig økonomi. Dette er bedre enn budsjettert og varslet i tertialrapportering per 31.08.11. I hovedsak skyldes det at skatteinntektene ble betydelig høyere enn budsjettert og at merforbruket på tjenesteområdene ble lavere enn forventet.

Netto driftsresultat for ASSSkommunene var 2,6 % i 2011. ASSSkommuner uten Oslo hadde netto driftsresultat på 2,4 % mens gjennomsnitt alle kommuner var på 2 %.

10


Stavanger kommune hadde skatteinntekter på 32 521 kr per innbygger i 2011. Dette utgjorde 142,9 % av landsgjennomsnittet. På landsbasis var skatteinntektene 22.754 kr per innbygger

Figur 3 viser akkumulert skattevekst per måned i 2011. Grafen viser at vekst i skatteinntektene ble sterkere i Stavanger enn på landbasis i de siste par månedene i 2011. Skatteinngangen må sees i lys av reduksjonen i den kommunale skattøren fra 2010 til 2011 og at denne ble benyttet fra og med mars måned 2011.

Fig. 3: Akkumulert skattevekst per måned i 2011

Figur 4 viser månedlig skatteinngang sammenlignet med budsjettert inngang per måned i 2011.

Kommunens frie inntekter (skatt og ramme tilskudd) ble i 2011 på 5439,2 mill. kr. Dette er 112,9 mill. kr høyere enn justert budsjett for 2011. Samlet vekst for frie inntekter fra 2010 til 2011 er 27,1 %. Den betydelige veksten skyldes i hovedsak innlemmingen av det øre mer kede tilskuddet til barnehage i rammetilskuddet fra 2011 på 850 mill. kr.

Skatteinntektene for Stavanger kommune ble i 2011 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr høyere enn justert budsjett og tilsvarer en vekst på 0,24 % fra 2010. Vekst på landbasis var 3,2 %.

For 2011 ble det for Stavanger kommune opprinnelig budsjettert med en skattevekst på 5,5 % i forhold til skatteinngangen i 2010. Ved behandling av tertialrapportering per 31.8.2011 vedtok bystyret å justere opp skatteanslaget med 31 mill. kr. Etter dette ble justert budsjettert vekst på 4,7 %. Den negative budsjetterte skatteveksten har sammenheng med reduksjon i skattøren fra 2011 som følge av redusert skatteandel fra 45 % i 2010 til 40 % i 2011.

I Statsbudsjettet for 2011 ble det opprinnelig lagt opp til en skattevekst på 6,2 % på landsbasis. I løpet av 2011 ble anslaget justert opp i Revidert nasjonalbudsjett 2011 (960 mill. kr), i Statsbudsjettet 2012 (800 mill. kr) samt i november 2011 (1,2 mrd. kr). Som følge av dette ble en forventet skattevekst på landbasis på 3,7 % i 2011.

En betydelig andel av merskatteinntektene for Stavanger kommune er en følge av overskuddet på marginoppgjøret1 og et positivt resultat i de korrigerte fordelingstallene2 som kom i november måned.

1 Det settes av hver måned 8 % av skatteinntekter for å dekke ut beta lingene av til gode skatt i skatteoppgjøret. Resultatet av skatteoppgjør 2011 viste at kommunen hadde overskudd på kr 50 mill.

2 Fordelingstallene viser hvor stor andel av skatteinntektene tilfaller kom munen. I henhold til regler korrigeres fordelingstallene for ett inntektsår etter at skatteoppgjørene for det aktuelle året er gjennomført. De foreløpige fordelingstallene for Stavanger kommune ble økt med 0,5 % ved korrigering noe som er gitt kr 62 mill. i merinntekt i 2011.

Frie inntekter

Tall i 1000 kroner Regnskap 2011Opprinnelig

vedtatt budsjett 2011

Justert budsjett 2011

Avvik i forh. til justert budsjett

Vekst fra 2010 Stavanger

Vekst fra 2010 landet

Skatt 4 098 368 3 865 300 3 896 300 202 068 0,2 % 3,2 %

Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning

2 121 597 2 116 400 2 121 624 27

Inntektsutjevning 780 777 686 700 691 700 89 078

Sum rammetilskudd 1 340 820 1 429 700 1 429 924 89 105

Sum frie inntekter 2011 5 439 188 5 295 000 5 326 224 112 963 27,1 %

Tab. 1: Sum frie inntekter 2011

11


Fig. 6: Utvikling i frie inntekter

driftsregnskapet

Brutto driftsresultat ble 74,4 mill. kr i 2011. Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Netto driftsresultat i 2011 ble 255,4 mill. kr. Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer eller mindreforbruk. Regnskapet 2011 viste et mindreforbruk på 54,6 mill. kr etter avsetninger i driftsregnskapet.

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2011 i form av utdrag fra hovedoversiktene. Vesentlige avvik mellom regnskap og budsjettet kommenteres. Hovedoversiktene framkommer mer detaljert i årsregnskapet 2011 som er trykket i eget hefte.

Avvik som relateres til virksomhetsområdene kom menteres i hovedsak under avsnitt ”Hovedtall per virk somhets område” samt i kommentarene til styringskortene.

driFtSinntekterKommunens samlede driftsinntekter ekskl. finansinntekter i 2011 ble på 7 663,1 mill. kr. Dette er en økning på 483,6 mill. kr tilsvarende 6,7 % fra 2010. I forhold til justert budsjett 2011 viser regnskapet merinntekter på 253,9 mill. kr.

Faktisk skatteinngangBudsjettert skatteinngang

DesNovOktSepAug

JulJunMaiApr

MarFebJan

Fig. 4: Skatteinngang 2011

Figur 5 viser skattevekst i ASSSkommuner og nabokommuner. Sammenlignet med andre ASSSkommuner og nabokommuner hadde Stavanger fjerde største skattevekst etter Oslo, Bærum og Sola kommune. Veksten på landbasis var 3,2 % mens snitt for ASSS kommuner var på 0,8 %.

Fig. 5: Skattevekst ASSS kommuner og nabokommuner

Figur 6 viser utvikling i frie inntekter fra 2005. For 2011 utgjorde rammetilskuddet 1.341 mill. kr. Dette er en betydelig økning fra 2010 som følge av innlemming av det øremerkede tilskuddet til barnehage i rammetilskuddet fra 2011.

12


I tillegg er det registrert merinntekt knyttet til The Tall Ships Races og salg av nedgravde containere (Renovasjon) på henholdsvis 4 og 9,9 mill. kr. Disse inntektene har en motpost på utgiftssiden.

Overføringene (linje 3,5 og 6) består av blant annet refusjon sykepenger og svangerskapspermisjon, momskompensasjon og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Disse inntektene ble totalt på 1.023 mill. kr i 2011. I forhold til justert budsjett 2011 viser disse inntektene en samlet merinntekt på 81,9 mill. kr.

Momsrefusjoner for drift og investering var henholdsvis 22,5 mill. kr og 19,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette har sammenheng med at utgiftene i drifts og investeringsregnskapet ble høyere enn budsjettert.

Fra 2010 ble regelverk for føring av momsrefusjoner fra investeringer endret. Regelverket er endret slik at kommunene etter hvert må bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av nye investeringer og ikke til løpende drift. For 2011 skal minimum 40 % av momskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskap, for 2012 minimum 60 %, og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regnskapsåret 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet. For 2011 er det overført 65,4 mill. kr av merverdiavgiftskompensasjonen til investeringsregnskap.

Integreringstilskudd flyktninger hadde en mindreinntekt på 3,8 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011.

Refusjon svangerskapspermisjon og sykepenger ble 18 mill. kr høyere enn justert budsjett. Disse merinntektene ble brukt til å finansiere innleie av vikarer.

Av andre refusjoner og statstilskudd ble det registrert merinntekt knyttet til blant annet norskopplæring for voksne innvandrere (3,2 mill. kr), øremerkede midler i forbindelse med den kulturelle skolesekken (2,4 mill.

Figur 7 viser de ulike inntektsartene sin andel av total inntek tene ekskl. finansinntekter. Inntekts og formues skatt er den største inntektskilden og utgjør 53 % av de totale driftsinntektene ekskl. finansinntekter i 2011.

Fig. 7: Forhold mellom inntektsarter

I tabell 2 er bykassens hovedinntektskilder satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner og i prosent.

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 5,7 % i forhold til regnskapet for 2010. I forhold til justert bud sjett 2011 viser brukerbetalinger en merinntekt på 17,7 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at merinntekter for mat penger SFO/barnehager ble 15,2 mill. kr høyere enn justert budsjett 2011. Disse inntektene dekket matutgifter i SFO/barnehager. I tillegg er det registrert merinntekt på betaling for hjelp i hjemmet og pasientbetaling på lege vakten på henholdsvis 0,5 mill. kr og 2 mill. kr.

Andre salgs og leieinntekter (linje 2) viser merinntekt på 40,7 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Dette skyldes i hovedsak merinntekt knyttet til ferietilbud i regi av Ungdom og fritid (3 mill. kr), mer husleieinntekter, billettinntekter og betaling av kost til ansatte (5,4 mill. kr), merinntekter VAR sektor (5,4 mill. kr) samt andre avgiftsfrie inntekter og avgifts pliktig salg av varer og tjenester innenfor alle virksomhetsområder (13 mill. kr).

LinjeAlle tall i hele 1000 kr. Driftsinntekter

Regnskap 2010 Regnskap 2011Justert

budsjett 2011Avvik

Regnskap i % av budsjett

1 Brukerbetalinger 362 688 383 329 365 584 17 745 105 %

2 Andre salgs og leieinntekter 603 124 661 137 620 363 40 774 107 %

3 Overføringer med krav til motytelse 1 163 044 862 255 758 663 103 592 114 %

4 Rammetilskudd 188 852 1 340 820 1 429 924 89 104 94 %

5 Andre statlige overføringer 565 994 123 257 111 956 11 301 110 %

6 Andre overføringer 53 157 38 350 71 374 33 024 54 %

7 Skatt på inntekt og formue 4 088 426 4 098 367 3 896 300 202 067 105 %

8 Eiendomsskatt 154 146 155 543 155 000 543 100 %

9 Sum driftsinntekter 7 179 431 7 663 059 7 409 164 253 894 103 %

Tab. 2: Sum driftsinntekter

13


kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 11) har økt 1,6 % i forhold til regnskap 2010 og har et merforbruk på 15,8 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 12) og overføringer (linje 13) har økt med 2,8 % i forhold til regnskap 2010 og har et samlet merforbruk på 45,7 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. I avsnitt Hovedtall per virksomhetsområde samt kommentarer til styringskort forklares nærmere avvik i forhold til justert budsjett.

penSJonSutgiFterI følge gjeldende regnskapsregler belastes pensjonspremie i driftsregnskapet. Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremie er høyere enn pensjonskostnader betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 15 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnader. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 15 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Pensjonspremiene har systematisk vært høyere enn de beregnede pensjonskostnader de siste årene. I 2011 inn tekts førte Stavanger kommune et positiv premieavvik på 11,1 mill. kr i regnskapet. Det er budsjettert med 20,7 mill. kr i positivt premieavvik, slik at mindreinntekter i forhold til budsjettet utgjør 9,6 mill. kr. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør 25,1 mill. kr og er i henhold til budsjettert nivå.

Som følge av at pensjonspremiene har vært høyere enn de beregnede pensjonskostnader de siste årene er

kr), refusjoner fra IKSer (6 mill. kr). I tillegg ble det registrert merinntekst fra diverse statlige refusjoner og andre overføringer knyttet til forskjellige tiltak og tjenester som ikke er opprinnelig budsjettert (14 mill. kr) innenfor alle virksomhetsområder. I hovedsak har disse inntektene en motpost på utgiftssiden.

Eiendomsskatt i linje 8 er brutto eiendomsskatt. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2011 129,5 mill. kr tilsvarende budsjettert nivå.

driFtSutgiFterFigur 8 viser forholdet mellom de ulike utgiftsarter og de totale driftsutgifter eksklusive finansutgifter.

Fig. 8: Forhold mellom utgiftsarter

I tabell 3 er kommunens hovedutgiftsarter satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner samt prosentvis avvik regnskap av budsjett.

Samlet viser brutto driftsutgifter ekskl. finansutgifter (linje 14) et avvik på 119,3 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011. Disse merutgiftene skyldes i hovedsak budsjettoverskridelser innenfor enkelte tjenesteområder, i hovedsak oppvekst og levekår. I tillegg har en del av merutgiftene budsjettdekning på inntektssiden da det ikke er foretatt balansert budsjettendring gjennom året.

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 57 % av de totale driftsutgiftene i 2011 ekskl. finansutgiftene. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse

Linje Alle tall i hele 1000 kr. DriftsutgifterRegnskap

2010Regnskap

2011

Justert budsjett

2011Avvik

Regnskap i % av

budsjett

10 Lønn og sosiale utgifter, 3 957 611 4 095 412 4 037 641 57 771 101 %

11 Kjøp som inngår i egenprod., minus fordelte utgifter

854 854 868 705 852 840 15 865 102 %

12 Kjøp som erstatter egenproduksjon 1 318 213 1 498 816 1 441 801 57 015 104 %

13 Overføringer 840 530 720 096 731 434 11 338 98 %

14 Sum driftsutgifter 6 971 208 7 183 029 7 063 716 119 313 102 %

Tab. 3: Sum driftsutgifter ekskl. avskrivinger.

14


ekSterne FinanStranSakSJonerTabell 5 viser oversikt over kommunens finansutgifter og inntekter. Disse består av rente og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte fra Lyse og avkastning finansforvaltning.

Sum eksterne finanstransaksjoner viser en netto m erinntekt på 7,3 mill. kr i forhold til justert budsjett 2011.

Rente og avdragsutgifter og andre finansutgifter viser 16 mill. kr i avvik i forhold til justert budsjett 2011, fordelt mellom 4,5 mill. kr i mindre renteutgifter og 19,4 mill. kr i urealisert og realisert kurstap finansforvaltning. Dette tapet ble oppveiet mot realiserte gevinster og renteinntekter på finansforvaltning. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble som budsjettert.

Linje 15 renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag ble 23,3 mil kr høyere enn budsjettert. Dette gjelder renter på bankinnskudd, forsinkelsesrente, renter swapkontrakter (rentebytteavtaler), utbytte samt renter finansforvaltning og realiserte gevinster. Merinntekt i forhold til justert budsjett skyldes i hovedsak bedre likviditet og høyere rente nivå enn forutsatt.

Samlet utbytte fra Lyse ble 340 mill. kr i 2011. Stavangers andel av utbyttet er 43,68 %, altså 148,5 mill. kr i 2011. For 2011 er det opprinnelig budsjettert med 164 mill.

akkumulert premieavvik sterkt voksende. Per 31.12.11 utgjør akkumulert premieavvik 271,5 mill. kr. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over drifts budsjet tene de neste 15 årene. For alle kommunene totalt (konserntall) er akkumulert premieavvik 21,9 mrd. kr per 31.12.2011. Tabell 4 viser saldo for akkumulert premieavvik for Stavanger kommune i perioden fra ordningen ble inn ført og fram til 2011.

I 2011 ble regnskapsføring av pensjon knyttet til føring av amortisering av premieavvik endret. Det ble vedtatt at premieavvik som er oppstått i 2011 og senere amortiseres over 10 år i stedet for over 15 år som tidligere. Forskriften har vært på høring og Stavanger kommune har uttalt seg positivt til kortere amortiseringstid. Endringen vil likevel ha påvirkning på driften for årene fremover, men vil ikke ha virkning før 2012, da amortisering/ned skriving av premieavviket for 2011 starter fra 2012. I tillegg ble det foretatt endringer for føring av estimat avvik (differansen mellom beregnet og faktisk pensjons forpliktelse og midler per 31.12). Estimatavvik på pensjons midler og pensjonsforpliktelser føres kun i balansen mot egenkapital etter kommunale regn skaps prin sipper, og har til nå fulgt samme amortisering/ned skriving som for premie avvik dvs. 15 år. Fra og med 2011 skal estimat avviket balanse føres fullt ut, herunder også oppsamlet estimatavvik fra tidligere år. Denne endringen har medført svekkelse av egenkapital i bykassen 2011 med kr 968,8 mill.

Tall i 1000 kr 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum

Årets premie avvik inkl. arbeidsg.avg. (KLP + SPK)

62 038 48 333 20 007 4 461 19 250 29 575 87 046 52 448 53 629 11 151 387 938

Amortisering 2002 4 136 4 136 4 136 4 136 4 136 4 136 4 136 4 136 4 136 37 224

Amortisering 2003 3 222 3 222 3 222 3 222 3 222 3 222 3 222 3 222 25 776

Amortisering 2004 1 334 1 334 1 334 1 334 1 334 1 334 1 334 9 338

Amortisering 2005 297 297 297 297 297 297 1 782

Amortisering 2006 1 283 1 283 1 283 1 283 1 283 6 415

Amortisering 2007 1 972 1 972 1 972 1 972 7 888

Amortisering 2008 5 803 5 803 5 803 17 409

Amortisering 2009 3 496 3 497 6 993

Amortisering 2010 3 575 3 575

Akkumulert saldo premieavvik

62 038 106 235 118 884 114 653 124 914 144 217 219 019 253 420 285 506 271 537 271 537

Tab. 4: Akkumulert premieavvik

LinjeAlle tall i hele 1000 kr. Eksterne finanstransaksjoner

Regnskap 2010 Regnskap 2011 Justert

budsjett 2011Avvik


15Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag

302 393 300 736 277 443 23 293 108 %

16 Rente og avdragsutgifter og andre finansutgifter

472 785 525 315 509 280 16 035 103 %

17 Sum eksterne finanstransaksjoner 170 392 224 579 231 837 7 258

Tab. 5: Eksterne finanstransaksjoner

15


(53,3 mill. kr) iht. +/ 3 %. Avsetninger til bundne fond gjelder i hovedsak ubrukte overførte øremerkede midler fra 2011 til 2012.

Tabell 7 viser saldoen per 31.12.11 på disposisjonsfond. Fondet kan benyttes til drifts og investeringsformål.

Disposisjonsfond 2011 2010

Inngående balanse 1.1. 72 834 90 446

Avsetninger driftsregnskapet 88 896 52 853

Bruk av avsetninger driftsregnskapet

61 424 66 384

Bruk av avsetninger invest.regnskapet

4 081

Utgående balanse 31.12. 100 306 72 834

Tab. 7: Disposisjonsfond

Som tabellen over viser er saldoen på disposisjonsfondet per 31.12.11 på 100,3 mill. kr. Av dette utgjør 40,3 mill. kr kursreguleringsfond, 6,9 mill. kr kulturbyfondet, mens 53,1 mill. kr er frie midler.

Tabell 8 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres.

Bundet driftsfond 2011 2010

Inngående balanse 1.1. 93 482 139 097

Avsetninger driftsregnskap 50 398 43 813

Bruk av avsetninger driftsregnskap 59 601 89 428

Utgående balanse 31.12. 84 279 93 482

Tab. 8: Bundet driftsfond

kr basert på samlet utbytte på 375 mill. kr. Dette ble justert ned med 15,5 mill. kr ved bystyrets behandling av tertialrapportering pr. 30.4.11 etter at resultatet fra Lyse ble kjent.

Isolert sett viser netto avkastning finansforvaltning tilnærmet «0» i resultat mens det er budsjettert med forventet inntekt på 10 mill. kr i 2011. Det vises til kommentarer under avsnitt om finansforvaltning.

regnSkapSMeSSig reSultat på 54,6 Mill. krRegnskapet viser et positivt resultat på 54,6 mill. kr etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger). Årsresultatet framkommer som vist i tabell 6.

Sum bruk av avsetninger (linje 20) var på 121 mill. kr i 2011, fordelt mellom bruk av disposisjonsfond og bundne fond. Bruk av disposisjonsfond (linje 18) inneholder føringer i forbindelse med effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2010 (24 mill. kr), bruk av disposisjonsfond knyttet til bruk av bufferfondet i 2011 (9 mill. kr), bruk av kulturbyfondet 2011 (5,4 mill. kr) samt føring av virksomhetenes merforbruk for 2011 (23 mill. kr) iht. +/ 3 %.

Bruk av bundne fond (linje 19) er i hovedsak knyttet til overføring av øremerkede midler fra 2010 til 2011 samt bruk av selvkostfond.

Det ble overført 182,5 mill. kr til investeringsregnskapet. Dette er 11,5 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes at momsrefusjon investeringer ble høyere enn budsjettert. Videre ble det avsatt 88,9 mill. kr til disposisjonsfond og 50,4 mill. kr til bundne fond. Avsetninger til disposisjonsfond gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessige merforbruk fra 2010 (32,7 mill. kr) samt føring av virksomhetenes mindreforbruk for 2011

Linje Alle tall i hele 1000 kr. Regnskap 2010 Regnskap 2011 Justert

budsjett 2011Avvik


17 Netto driftsresultat 37 832 255 452 113 537 141 915 225 %

18 Bruk av disposisjonsfond 66 384 61 424 24 061 37 363 255 %

19 Bruk av bundne fond 89 428 59 601 68 490 8 889 87 %

20 Sum bruk av avsetninger 155 812 121 025 92 551 28 474

21 Overført til investeringsregnskapet 96 978 182 565 171 059 11 506 107 %

22 Avsetning til disposisjonsfond 52 853 88 896 32 802 56 094 271 %

23 Avsetninger til bundne fond 43 813 50 399 2 227 48 172

24 Sum avsetninger 193 644 321 859 206 088 115 773

26 Årsresultat 0 54 618 0 0

Tab. 6: Årsresultat 2010

16


inkludert sykehjem, at merforbruket er størst, det vil si 55 mill. kr. Barnehageområdet viser et merforbruk på 16 mill. kr. En av hovedårsakene er betaling for barn med barne hage plasser i andre kommuner. Detaljer om den øko no miske situasjonen for det enkelte tjenesteområdet finnes i kapittel 7, resultatvurdering.

utgifter ved innføring av nytt lønns og personalsystem og økte utgifter til seniortiltak og erkjentlighetsgaver er dekket inn ved vakante stillinger i organisasjonen.

har barnehageplass i en av nabokommunene, samt merforbruk på 8,3 mill. kr i de kommunale barnehagene.

Kulturskolen har 1 mill. kr udisponert som følge av forsinkelse i byggingen av ny kulturskole. Innkjøpene vil derfor bli foretatt i 2012.

HOvedtall pr. virksOmHetsOmråde

Virksomhetene har i 2011 et samlet merforbruk på 34,4 mill. kr. Det målrettede arbeidet for å styrke den økonomiske bærekraften på sikt viser positive resultater sammenlignet med 2010, da merforbruket var på 155 mill. kr. Det er innenfor helse og omsorgstjenestene,

Rådmannen med direktører for økonomi, kommunikasjon, personal og organisasjon, samt staber og avdelinger har et økonomisk resultat i tilnærmet balanse. Ekstraordinære

Det er særlig barnehage og skole som har avvik. Skoleområdet har et mindreforbruk på 12,8 mill. kr. Dette har sammenheng med at tilleggsbevilgning ble gitt midt i budsjettåret samtidig som signaler om forventede reduksjoner i rammene for 2012 var gjeldende.

Barnehagene har et totalt merforbruk på 16,8 mill. kr. Dette skyldes økte utgifter på 9,6 mill. kr for barn som

rådMannen

Nettodriftsutgifter (tall i hele 1000 kr) Regnskap 2010 Regnskap 2011Justert budsjett

2011Avvik


Rådmannen 3 339 4 116 3 815 301 107,9

Økonomi 127 845 129 233 131 257 2 024 98,5

Personal og organisasjon 104 903 107 148 104 568 2 580 102,5

Kommunikasjonsavdeling 6 114 5 719 6 040 321 94,7

Næring 5 765 6 265 7 343 1 078 85,3

Kommuneadvokat 4 845 5 053 5 003 50 101,0

Politisk sekretariat 12 274 12 303 12 379 76 99,4

Sum rådmann, stab og støttefunksjoner 265 085 269 837 270 405 568 99,8

Tab. 9: Hovedtall rådmannen

oppvekSt


2011Avvik


Barnehage 66 416 888 500 871 664 16 836 101,9

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 13 837 39 068 40 683 1 615 96,0

Grunnskole 1 162 225 1 203 648 1 216 424 12 776 98,9

Johannes læringssenter 79 162 82 261 82 520 259 99,7

Stavanger kulturskole 29 270 29 459 30 486 1 027 96,6

Pedagogiskpsykologisk tjeneste 26 537 29 401 29 359 42 100,1

Sum oppvekst 1 377 447 2 272 337 2 271 136 -1 201 100,1

Tab. 10: Hovedtall oppvekst

17


noe som i hovedsak skyldes ubesatte stillinger. Stavanger legevakt har et merforbruk på 3,2 mill. kr, noe som er et resultat av høy og nødvendig aktivitet. Dagsenter og avlastningseksjonen har mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette skyldes utfordringer med å dimensjonere personal gruppene i tråd med de ulike brukergruppene. De resterende virksomhetsområdene er i tilnærmet økonomisk balanse.

Regnskapsresultatet for helse og sosialkontorene viser et samlet merforbruk på 45,4 mill. kr. og 44 mill. av disse gjelder helse, omsorgs og avlastningstjenester. Hjemmebaserte tjenester er i tilnærmet økonomisk balanse. Alders og sykehjem viser et merforbruk tilsvarende 10 mill. kr. Av disse utgjør merforbruk knyttet til drift av kommunale sykehjem 4,7 mill. kr. Fysio og ergoterapitjenesten har et mindreforbruk på 2,8 mill. kr,

Som tabellen viser er virksomhetene innenfor barn og unge i tilnærmet økonomisk balanse.

barn og unge


2011Avvik


Ungdom og fritid 65 108 65 656 65 455 201 100,3

Helsestasjon og skolehelsetjenesten 47 191 49 964 49 646 318 100,6

Barneverntjenesten 164 278 173 243 172 937 306 100,2

Sum barn og unge 276 577 288 863 288 038 -825 100,3

Tab. 11: Hovedtall barn og unge

levekår og helSe


2011Avvik


Helse og sosialkontor 1 506 854 1 530 554 1 485 178 45 376 103,1

Hjemmebaserte tjenester 115 229 121 399 122 348 949 99,2

Alders og sykehjem 67 356 77 086 66 907 10 179 115,2

Fysio og ergoterapitjenesten 42 704 46 690 49 523 2 833 94,3

Stavanger legevakt 22 736 24 661 21 421 3 240 115,1

Rehabiliteringsseksjonen 32 770 33 082 32 292 790 102,4

Arbeidstreningsseksjonen 9 041 9 553 10 336 783 92,4

Flyktningseksjonen 7 218 7 959 8 259 300 96,4

EMbo 1 475 200 29 229 689,7

Dagsenter og avlastningsseksjonen 82 948 87 172 90 779 3 607 96,0

Tekniske hjemmetjenester 1 493 1 097 1 346 249 81,5

Krisesenteret i Stavanger 1 247 9 378 9 042 336 103,7

Sentrale midler levekår 24 767 58 904 62 257 3 353 94,6

Sentrale midler legetjeneste 50 648 54 901 54 802 99 100,2

Sum levekår og helse 1 916 952 1 944 428 1 890 005 -54 423 102,9

Tab. 12: Hovedtall levekår og helse

18


statistikkprogram og noe høyere lønnsutgifter. Status på kulturbyfondet viser et forbruk på 5,4 mill. kr i 2011, noe som tilsier at det gjenstår 3,1 mill. kr til fordeling i 2012.

resultatet et merforbruk på begge områdene. Vannverket dekket inn 5,6 mill. kr ved bruk av selvkostfondet. Avløpsverket kunne dekke inn 13,1 mill. kr ved bruk av selvkostfondet mens de resterende 6,7 mill. kr må bykassen dekke inn over den neste 3–5 års perioden.

Samlet viser regnskapsresultatet for Kultur og byutvikling et merforbruk på 1,3 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak lavere gebyrinntekter enn forventet, oppgradering av

Samlet viser regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging et mindreforbruk på 22,8 mill. kr, hvor mindreforbruket på Stavanger eiendom utgjør 22 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak økte leieinntekter og høyere momsrefusjoner enn budsjettert. Innenfor vann og avløpsverket viste

kultur og byutvikling


2011Avvik


Stab kultur og byutvikling 12 938 12 669 12 327 342 102,8

Byggesaksavdelingen 0 0 0 0 0,0

Planavdelinger 26 585 29 430 28 274 1 156 104,1

Kulturavdelingen 129 867 131 466 131 617 151 99,9

Sum Kultur og byutvikling 169 390 173 565 172 218 -1 347 100,8

Tab. 14: Hovedtall Kultur og byutvikling

byMilJø og utbygging


2011Avvik


Stab Bymiljø og utbygging 4 435 5 278 5 309 31 99,4

Miljø og utbyggingsprosjekter 7 201 7 791 8 376 585 93,0

Stavanger eiendom 212 803 244 441 222 388 22 053 109,9

Vei, park og idrett 189 690 0 0 0 0,0

Park og vei 0 99 971 102 091 2 120 97,9

Idrett 0 84 448 87 520 3 072 96,5

Plan og anlegg 198 0 0 0 0,0

Vannverket 0 48 0 48 0,0

Avløpsverket 0 6 783 0 6 783 0,0

Renovasjonen 4 222 1 572 140 1 712 1 122,9

Sum Bymiljø og utbygging -7 453 -41 790 -18 952 22 838 220,5

Tab. 13: Hovedtall Bymiljø utbygging

19


grunnSkolerNetto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør 67 116 kr per innbygger fra 6 til 15 år i 2011. Dette er noe under gjennomsnittet for ASSSkommunene.

50 00055 000

60 00065 000

70 00075 000

Fig. B:Netto driftsutgifter grunnskole pr. innbygger 6–15 år

barnevernNetto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er 6110 kr i 2011. Dette er en økning fra 2010, men lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Økningen relateres til fortsatt økning i plasseringer utenfor hjemmet.

Fig C: Netto driftsutgifter barnevern pr. innbygger 0–17 år

koMMunehelSetJeneSteNetto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør 1622 kr per innbygger i 2011. Dette er en økning fra 2010, men lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Økningen relateres stort sett til prisveksten for tilskudd til privatpraktiserende leger og fysioterapeuter. Netto driftsutgifter omfatter forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, annet forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering.

kOstra – sammenligning av ØkOnOmiske nØkkeltall

KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) er et rappor terings system for norske kommuner og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kom mu nale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. Denne infor ma sjonen sendes så til Statistisk sentralbyrå som publiserer den.

I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRAtall fra Stavanger kommune for årene 2009, 2010 og foreløpige tall for 2011 (tall pr. 15. mars). Regn skaps føringer for 2011 som er gjort etter 15.2.12 er innarbeidet i de grafiske fremstillingene, og gir avvik sammen lignet med foreløpige tall hos Statistisk sentralbyrå per 15.3.12. Reviderte og offisielle tall publiseres 15. juni.

I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSSsamarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSSkommunene.

ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sam arbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSSsamarbeidet som består av de ti største kommunene, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen og Fredrikstad. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRArappor teringen, som er egnet for sammenligning av ressurs bruken og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.

barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert opp holdstime i kommunale barnehager var 38 kr i 2011. Dette er lavere en snittet for ASSSkommunene. Grunnet om stillings arbeidet som har blitt gjort de siste årene har indikatoren stabilisert seg og Stavanger kommune har gått fra å være en kommune på snittet til å bli en av de ASSSkommunene som har lavest kostnader pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene. Det stabile nivået på indikatoren korrigerte oppholdstimer pr. årsverk tyder på at effektiviseringen har skjedd uten å redusere voksentettheten til barna.

Fig. A: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

20


Kartlegging av ressurskrevende tjenester 2011 viste en mindreinntekt på 11,5 mill. kr i forhold til estimert beløp ved regnskapsavslutning.

Fig. F:Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger

Pleie og omsorg inkluderer aktiviserings og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funk sjonshemmede, bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende og institusjonslokaler.

kulturNetto driftsutgifter for kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er 2864 kr per innbygger i 2011. Dette er en økning fra 2010 og betydelig høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Økningen er relatert til driftstilskuddene til de interkommunale selskapene der Stavanger har eierandeler.

Fig. G: Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger

Fig D: Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger

SoSialtJeneStenNetto driftsutgifter til sosialtjenesten i Stavanger utgjør 1421 kr per innbygger fra 22–66 år i 2011 og er på tilsvarende nivå som i 2010. Dette er noe under gjennom snittet for ASSSkommunene.

Fig E: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20–66 år

pleie og oMSorgNetto driftsutgifter for pleie og omsorgstjenestene i Stavanger utgjør 12 489 kr per innbygger i 2011. Dette er en nedgang på 1,5 % i forhold til 2010, og Stavanger ligger nå noe lavere enn snittet for ASSSkommunene. Behovet for pleie og omsorgstjenester øker fortsatt. Gjennom 2011 har det blitt gjennomført flere omstillingstiltak for å redusere merforbruket og for å kunne møte den økte etterspørselen innenfor vedtatte rammer. En reduksjon i netto driftsutgifter for pleie og omsorgstjenester per innbygger viser at omstillingstiltakene har gitt effekt.

21


0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

Figur H: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger

adMiniStraSJon og StyringNetto driftsutgifter til administrasjon og styring i Stavanger utgjør 3293 kr per innbygger i 2011. Dette er høyere enn snittet for ASSS kommunene men 0,5 % lavere enn i 2010. Isolert sett økte kostnader til administrasjon og styring med 0,7 % fra 2010 som følge av lønns og pris vekst. Imidlertid økte antall innbyggere med 1,2 %, noe som resulterte i en reduksjon i netto driftsutgifter per inn bygger med 0,5 %.

Det er foretatt en gjennomgang av kostnadene til ad mini strasjon og styring i 2011, for at tallene skal bli mer sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Kon se kvensen av denne gjen nom gangen er noe reduksjon i disse kostnadene og tilsvarende økning i kostnadene på de andre tjeneste områdene. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administra sjons lokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premie avvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren.

22


For 9 av de ferdigstilte byggeprosjektene er sluttregnskap ikke avlagt pr. 31.12., men forutsettes avlagt i løpet av 1. halvår 2012. Når regnskapene på de ferdigstilte byggeprosjektene samlet viser et mindreforbruk på ca. 20 mill. kr pr. 31.12., har dette hovedsakelig sin årsak i at en god del fakturaer blir ført på prosjektene etter at byggene er ferdigstilte.

Tabell 16 viser et aggregert investeringsregnskap, sammenholdt med justert budsjett 2011 og regnskap 2010.

inveSteringSinntekterSamlede investeringsinntekter ble i 2011 190,8 mill. kr, noe som er 39,3 mill. kr lavere enn justert budsjett. Salgsinntektene ble isolert sett 61,3 mill. kr lavere enn budsjett, mens overføringsinntektene ble 22 mill. kr høyere enn budsjett.

Salgsinntektene på til sammen 121,9 mill. kr fordeler seg med 107,6 mill. kr på salg av arealer og bygninger, og 14,3 mill. kr på salg av utstyr, maskiner og andre driftsmidler. Av salgsinntektene for fast eiendom på 107,6 mill. kr, kommer 75 mill. kr fra salg av arealer i hovedutbyggingsområdene, og resten i all hovedsak fra salg av øvrige arealer. 11 mill.kr er salg av bygninger.

Salgsinntektene fra fast eiendom ble i 2011 ca. 72 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak at eiendommen Rosenvang (Åkragt.) ikke ble solgt i 2011 som forutsatt, men først i begynnelsen av 2012. Disse inntektene blir derved inntektsført i 2012.

Av overføringene med krav til motytelser på 28,2 mill. kr er 25 mill. kr utbyggerbidrag til prosjekter i Urban Sjøfront, mens det resterende beløp er tilskudd og refusjoner til flere mindre investeringsprosjekter.

Av de statlige overføringer på 36,2 mill. kr er ca. 10,5 mill. kr tilskudd fra husbanken til kjøp/rehabilitering av boliger, 17,4 mill. kr er STUImidler, mens de resterende 8,3 mill. kr i hovedsak gjelder tilskudd til opparbeidelse av gatetun/miljøgater og friområder.

Av andre overføringer på 4,3 mill. kr er 3 mill. kr tilskudd til omklassifisering/oppgradering av fylkesveier, mens resterende beløp er tilskudd til mindre vegprosjekter. Tilskuddet til oppgradering av fylkesveier er avsatt til 2012, og vil bli benyttet da.

Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt i forhold til framdrift. Statstilskudd mottas normalt senere enn forutsatt i budsjettet. Regnskaps og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes feil periodisering av disse overføringene i budsjettet. Rådmannen forsøker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjetteringen.

investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter i 2011 ble 1159 mill. kr (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg).

Brutto investeringer de siste 5 år framgår av figur 9. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 år har vært 1138 mill. kr, og er vist med en vannrett strek i figuren under.

Investeringsnivået i 2011 er derved omtrent på gjen nomsnittet for de siste 5 år.

Fig. 9: Brutto investeringer 2007–2011

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2011, idet egenfinansieringen kun var 34 %. Det er opprinnelig budsjettert med 40 % i egenfinansiering.

Følgende byggeprosjekter ble ferdigstilt i 2011 (mill. kr):

Ferdigstilte byggeprosjekter (mill. kr)

KategoriRegnskap pr. 31.12.

Sum prosjekt-kostnad

(budsjett)

Kannik skole Rehabilitering 0,5 0,5

Eiganes krematorium

Rehabilitering 21,8 21,8

Bekkefaret bhg. heis og sol

Nybygg 2,6 2,6

Legevakten Rehabilitering 1,5 1,5

Hundvåg gravlund Nybygg 6,9 6,9

Tjensvoll gravlund Nybygg 6,1 6,1

Hafrsfjord skole Rehabilitering 96,0 108,5

Jåtten Øst Barnehage

Nybygg 96,0 102,5

Bamsefaret barnehage


Morteveien PUH boliger

Nybygg 2,9 2,9

Slåtthaug barnehage

Rehabiltering 21,0 22,5

Ungkarshjemmet hovedbygg


Sum ferdigstilte prosjekter 2011

289,6 310,8

Tab. 15: Ferdigstilte byggeprosjekter i 2011

23


grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger etc.

Fig. 10: Sum investeringer fordelt etter hovedformål

Investeringsprosjektene (byggeprosjektene) går i all hovedsak over flere regnskapsår, og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Det enkelte investeringsprosjekt måles i forhold til samlede prosjektkostnader.

De samlede investeringer på 716 mill. kr i egne bygg fordeler seg på følgende hovedområder (fig. 11):

inveSteringSutgiFterBrutto investeringsutgifter på 1159 mill. kr er i regnskapets hovedoversikt splittet mer enn i årsberetningen, og splitting på enkeltprosjekt framgår av det detaljerte investeringsregnskapet. Det vises også til noter i regnskapet for ytterligere forklaringer.

Investeringsutgiftene på 1159 mill. kr er ca. 156 mill. kr høyere enn justert budsjett 2011.

Budsjett og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2–3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger. Merforbruket i 2011 oppveies således i stor grad av mindreforbruk i investeringsregnskapet for 2010.

De byggeprosjektene som i 2011 isolert sett hadde størst merforbruk i forhold til budsjett, var den nye ishallen i Forumområdet, Bergåstjern sykehjem og Jåttå barnehage. Dette skyldes tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet.

Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med

Linje Investeringer (hele 1000 kr) Regnskap 2010 Regnskap 2011 Justert budsjett 2011 Avvik

Investeringsinntekter:

1 Salgsinntekter 79 942 121 933 183 250 61 317

2 Overføringer med krav til motytelse 5 207 28 257 14 340 13 917

3 Statlige overføringer 40 408 36 288 27 600 8 688

4 Andre overføringer 36 079 4 380 5 000 620

5 Sum investeringsinntekter (D) 161 636 190 858 230 190 39 332

6 Brutto Investeringsutgifter (E) 1 018 352 1 159 282 1 002 969 156 313

7 Finanstransaksjoner (F) 458 896 482 415 544 286 61 871

8 Finansieringsbehov (linje 567) 1 315 612 1 450 839 1 317 065 133 774

Finansieringsbehovet er dekket slik:

9 Overført fra driftsregnskapet 96 978 182 565 171 059 11 507

10 Bruk av lån 1 082 267 1 026 700 979 870 46 830

11 Mottatte avdrag på utlån 124 060 181 405 166 136 15 269

12 Bruk av bundne fond 8 226 42 852 0 42 852

13 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0

14 Bruk av disposisjonsfond 4 081 0 0

15 Bruk av ubundne investeringsfond 0

16 Sum finansiering 1 315 612 1 433 522 1 317 065 116 458

17 Udekket 17 315 0 17 315

Tab. 16: Bykassens investeringsregnskap, hovedoppsett

24


I en sak vedrørende tertialrapport pr. 31.08.11(bystyresak 122/11) vedtok bystyret å avsette 48,15 mill. kr til ubundne investeringsfond. Dette beløpet inngår som en delfinansiering av vedtatt investeringsbudsjett for 2012. Regnskapsforskriften § 9 krever at administrasjonen ved udekket beløp i investeringsregnskapet vurderer om det kan foretas korrigeringer i regnskapet.

Korrigeringene skal føre til at udekket beløp reduseres så langt det er mulig innenfor rammen av budsjettet og regnskapsreguleringen

Regnskapsforskriften § 9 bestemmer at ved netto merutgift i investeringsregnskapet, skal udekket beløp i regnskapet reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger til ubundne investeringsfond. Dette innebærer at nevnte avsetning på 48,15 mill. kr ved regnskapsavslutningen for 2011 er redusert til 0 kr i henhold til regnskapsforskriften. Følgelig mangler dette finansieringsbeløpet i budsjettet for 2012.

Rådmannen vil foreslå inndekning av denne manglende finansieringen i forbindelse med fremleggelsen av regnskapet 2011 for bystyret. Det er imidlertid ikke mulig å gjøre flere korrigeringer av investeringsregnskapet for 2011 innenfor regelverket, og investeringsregnskapet for 2011 er derved avsluttet med et udekket beløp på 17,3 mill. kr.

Også dette udekkede beløpet vil i henhold til regn skapsforskriften § 9 bli foreslått dekket inn ved fremleggelsen av regnskap 2011 for bystyret.

Figur 12 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2003–2011, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital.

Fig. 12: Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering

Fig. 11: Sum investeringer egne bygg

I gruppen diverse investeringer på 71 mill. kr er de største enkeltprosjektene utstillingshallen i Stavanger Forumområdet, (15 mill. kr), bygg og anlegg i Bjergsted (25 mill. kr), utbedring av administrasjonsbygg (6 mill. kr) og rehabilitering Nye Tou (6 mill. kr).

Nybygg og rehabilitering av skoler og idrettsbygg har hatt høyest prioritet i 2011. Til sammen ble 381 mill. kr disponert til disse formål i 2011, jf. fig. 11.

Etter fradrag for salgs og overføringsinntekter på 191 mill. kr ble samlet finansieringsbehov i investeringsregnskapet i 2011 på 1450 mill. kr. Det vises til tabell 16.

FinanSiering av inveSteringerOverføringene fra driftsregnskap på 182,5 mill. kr er 11 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes høyere momsrefusjon på investeringer enn budsjettert.

Regnskapet viser at bruk av lånemidler i 2011 var 47 mill. kr høyere enn justert budsjett. Det var nødvendig å disponere ubrukte lånemidler fra tidligere år for i størst mulig grad å finansiere merforbruket i investeringsregnskapet for 2011.

Mottatte avdrag på utlån føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på start / formidlingslån, og avdrag på ansvarlige lån til Lyse Energi.

I 2011 mottok kommunen ca. 10 mill. kr mer i avdrag på formidlingslån enn justert budsjett, og ca. 80 mill. kr mer enn opprinnelig budsjett. Disse merinntektene er i regn skapet for 2011 disponert til ekstraordinære ned be ta linger på lån. Det vises til det detaljerte investe rings regnskapet.

36 mill. kr av bundne fond på 42,8 mill. kr gjelder ut byggerbidrag fra private til opparbeidelse av Paradis/Hillevåg. Beløpet ble avsatt i regnskapet for 2010. 6,8 mill.kr er avsatte midler til modernisering av boliger.

25


egenkapital og gJeld

egenkapitalBokført egenkapital i linje 13 var pr. 31.12.11 totalt ca. 6,17 mrd. kr, noe som er 596 mill. kr lavere enn pr. 31.12.10. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond 100,3 mill. kr (linje 14), bundne driftsfond 84,2 mill. kr (linje 15), samt bundne investeringsfond 92,5 mill. kr (linje 17). Kapitalkonto representerer resten av egenkapitalen. Kapitalkontoen ble redusert med ca. 675 mill.kr fra 2010 til 2011. Isolert sett har nye regler for føring av estimatavvik pensjon medført svekkelse av kapitalkonto på kr 968,8 mill. kr mens kapitalkontoen på den andre siden ble styrket som følge av økningen i verdiene av anleggsmidler. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet.

Det bemerkes at 40,3 mill. kr av disposisjonsfondet er avsatt, urealisert gevinst ved salg av verdipapir i henhold til finansreglementet, og kr 6,9 mill. kr er resterende midler på kulturbyfondet (etterbruksfondet).

Ordinært disposisjonsfond pr. 31.12.11 var derved ca. 53,1 mill. kr.

gjeldLangsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser (linje 22) har økt med 1321 mill. kr fra 2010 til 2011. Pensjonsforpliktelsene (linje 24) utgjør 776 mill. kr av denne økningen, mens andre langsiktige lån (linje 25 og 26) utgjør 545 mill. kr av økningen. Ytterligere informasjon om ordinær lånegjeld er gitt i tabell 16. Det vises også til note i regnskapet angående økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene pr. 31.12.11 var 1.663 mill. kr høyere enn pensjonsmidlene, jf. linjene 6 og 24 i tabell 11.

Når de innbetalte premiene over tid har vært høyere enn de langsiktige pensjonsforpliktelsene, kan dette tyde på pensjonskostnadene blir for lavt beregnet. Nye beregningsregler for regnskapsføring av estimat og premieavvik trer i kraft ved rapporteringen av regnskapene for 2011/2012.

Når anleggsmidlene øker med nær 0,7 mrd. kr fra 2010 til 2011, er dette primært et uttrykk for at investeringsnivået også i 2011 var betydelig. Økningen skyldes for øvrig at SKregnskap også i løpet av 2011 har arbeidet med å aktivere anleggsmidler som tidligere har vært mangelfullt aktivert.

Det gjensto 90,2 mill. kr i ubrukte lånemidler pr. 31.12.11. Dette er udisponerte formidlingslån. Det gjenstår følgelig pr. 31.12.2011 ingen ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer etter 2011. Dette innebærer at budsjettering av investeringer må være mest mulig reell det enkelte budsjettår, slik at det ikke oppstår betydelige avvik mellom virkelig forbruk og budsjett.

Balanseregnskapet

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31.12.11, og hvordan eiendelene (anleggs og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Oversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 17.

eiendeler

anleggsmidlerI linje 1 i tabell 17 framkommer at verdien av anleggsmidlene er økt fra 17,4 mrd. kr i 2010 til 18,1 mrd. kr i 2011, dvs. med totalt 0,7 mrd. kr. Økningen i aktiverte investeringer i faste eiendommer og anlegg med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør 855 mill. kr. I tillegg kommer økt beholdning av aksjer og andeler med 24 mill. kr, reduksjon i pensjonsmidler med 278 mill. kr, og økning av utlån med 81 mill. kr. Se for øvrig henvisninger i noter til årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Kommunens utlån i linje 4 består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse Energi A/S og startlån. Ansvarlige lån til Lyse var per 31.12.2011 totalt 1.179 mill. kr og startlånene 924 mill. kr.

omløpsmidlerAv linje 7 i tabell 17 framgår at samlede omløpsmidler er økt med ca. 320 mill. kr fra 2010 til 2011.

Størst er økningen i bankinnskudd (218 mill. kr) og kortsiktige fordringer (102 mill. kr).

Premieavvik pensjon framkommer av linje 9 og var pr. 31.12.11 på 271 mill. kr. Beløpet viser differansen mellom premieinnbetalingene (de likviditetsmessige transaksjonene som utgiftsføres løpende i regnskapet) og den beregnede regnskapsmessige pensjonskostnaden og fordeles over 15 år.

Fra 2012 skal premieavviket fordeles over 10 år. Dette viser at fremtidige pensjonsutgifter har en økende tendens og blir meget store i årene fremover. Det vises til nærmere orientering tidligere i dette dokument og til noter i regnskapet for ytterligere informasjon.

Bokført verdi av kommunens obligasjoner i linje 10 er på totalt 358 mill. kr, mens linje 11 viser at kommunens kasse og bankinnskudd var på 661 mill. kr pr. 31.12. Den likvide situasjonen i bykassen var tilfredsstillende ved utløpet av 2011.

Det er nødvendig med kontinuerlig fokus på likviditetsstyringen, for at bykassen til enhver tid skal ha tilstrekkelig med likvide midler til å dekke sine forpliktelser/utbetalinger.

Sum eiendeler (anleggs og omløpsmidler) var 19,9 mrd. kr pr. 31.12.11, dvs. ca. 1 mrd. kr høyere enn pr. 31.12.10.

26


Linje Hovedoversikt balanse Noter Regnskap 2011 Regnskap 2010

EIENDELER

1 Anleggsmidler 18 146 001 17 455 286

Herav:

2 Faste eiendommer og anlegg 7 9 573 738 8 718 639

3 Utstyr, maskiner og transportmidler 7 310 781 302 756

4 Utlån 11 2 125 185 2 044 233

5 Aksjer og andeler 12 839 504 815 256

6 Pensjonsmidler 5 5 296 793 5 574 401

7 Omløpsmidler 1 808 859 1 488 410

Herav:

8 Kortsiktige fordringer 13 517 242 415 695

9 Premieavvik 5 271 538 285 507

10 Obligasjoner 14 358 557 343 880

11 Kasse,postgiro,bankinnskudd 661 522 443 328

12 SUM EIENDELER 19 954 861 18 943 696

EGENKAPITAL OG GJELD

13 Egenkapital 6 178 274 6 773 851

Herav:

14 Disposisjonsfond 10 100 305 72 835

15 Bundne driftsfond 10 84 280 93 482

16 Ubundne investeringsfond 10 0 0

17 Bundne investeringsfond 10 92 594 68 519

18 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 15 39 841 39 841

19 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering 15 0 0

20 Regnskapsmessig mindreforbruk 15 54 618 0

21 Udekket investeringsregnskap 17 315

22 Kapitalkonto 22 5 903 634 6 578 856

23 Langsiktig gjeld 12 307 457 10 986 819

Herav:

24 Pensjonsforpliktelser 5 6 960 096 6 184 685

25 Sertifikatlån 9 948 225 793 067

26 Andre lån 9 4 399 136 4 009 067

27 Kortsiktig gjeld 1 469 130 1 183 027

Herav:

28 Annen kortsiktig gjeld 16 1 469 130 1 183 027

29 Premieavvik 0 0

30 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 19 954 861 18 943 697

MEMORIAKONTI

31 Memoriakonti 120 749 155 569

Herav:

32 Ubrukte lånemidler 90 274 135 774

33 Andre memoriakonti 30 475 19 795

34 Motkonto til memoriakontoene 120 749 155 569

Tab. 17: Hovedoversikt balanse

27


Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 4 år:

2008 2009 2010 2011

Egenkapital % 37,1 37,1 35,8 30,9

Tab. 20: Egenkapitalprosent

Egenkapitalprosenten er gradvis redusert fra 2008 til 2011. Den store reduksjonen fra 2010 til 2011 har hovedsakelig sin årsak i endret regelverk for føring av estimatavvik pensjon, jf. anførslene ovenfor.

Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Betydelige låneopptak over tid har forverret soliditeten, noe som kan bidra til et svekket nivå på fremtidig tjenesteproduksjon.

likviditet og arbeidSkapitalKommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året.

Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksem pelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet er også et uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 21 vises endringen i omløpsmidler fra 2004–2011 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med 34,3 mill. kr i 2011. Dette betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var større enn reduksjonen i omløpsmidlene i 2011, jf. balanseregnskapet.

utvikling i koMMunenS lånegJeldDe senere års høye investeringsnivå og relativt store låneopptak har medført at brutto langsiktig lånegjeld har økt merkbart, jf. tabell 22.

For en relativt stor andel av kommunens lånegjeld mottas kompensasjon fra staten i form av tilskudd som dekker renter og avdrag på lån. Dette gjelder lån i forbindelse med Eldre og psykiatriplanen og Reform 97. Dessuten mottas tilskudd som kun dekker renter av lånene (skolebygg og kirkebygg).

utvikling i likviditet Og sOliditet 2008–2011

likviditetForholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Nøkkeltallet forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall:

likviditetsgrad 1Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide.

Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2008–2011:

2008 2009 2010 2011

Likviditetsgrad 1 1,43 1,23 1,26 1,23

Tab. 18: Likviditetsgrad 1

likviditetsgrad 2Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1.

De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og mar kedsbaserte plasseringer som er klassifisert som om løps midler og raskt kan omgjøres i kontanter.

Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik:

2008 2009 2010 2011

Likviditetsgrad 2 0,95 0,67 0,73 0,69

Tab. 19: Likviditetsgrad 2

Det fremgår av tabellene over at den likvide situasjonen i bykassen har vært relativt svak, men relativt stabil i perioden.

Likviditetsgradene måles pr. årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året 2011, og også ved årsslutt, hatt høyt fokus på lik vi diteten ved hjelp av nytt likviditetsstyringsverktøy. Sty ringsverktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent. Dette gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandør utbetalinger. Det samme gjelder styring av forfalls tidspunkt på inntekter.

I 2011 er skatteinntektene kommet inn på konto oftere og tidligere enn før.

SoliditetBegrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.

28


lånegjeld pr. innbygger inkl./ekskl. formidlingslån var pr. 31.12. på 41 961 kr/32 614 kr.

finansfOrvaltning

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 15.2.2010.

ForMål Med FinanSForvaltningen1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommune

lovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.

2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

etiSke retningSlinJerStavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper i samsvar med Global Compact FNs PRI ”Principles for responsible investments”.

likviditetKommunen skal til enhver tid ha en tilgjengelig driftslik viditet minst like stor som forventet lik vidi tets behov i de neste 60 dagene. All likviditet utover drifts lik viditeten utgjør overskuddslikviditet. Rådmannen fikk i 2010 nytt likviditetsstyringssystem. Det utarbeides nå 12måneders likviditetsprognoser og 4års prog noser basert på Handlings og økonomiplanen samt lik vidi tetssty rings systemet. Dette er en forutsetning for å kunne plas sere kommunens over skudds likviditet utenom hovedbank for bin delsen. All driftslikviditet har i 2011 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsern konto.

Utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjons for pliktelser, formidlingslån og lån som staten yter kompensasjon for er vist i tabell 22.

Fra 2010 til 2011 økte brutto lånegjeld i bykassen med 545 mill. kr, mot en økning fra 2009 til 2010 på 758 mill. kr. Økningene årlig framkommer som differansen mellom nye lån og betalte avdrag i drifts og investeringsregnskapet de respektive år. Korrigert for de lån der staten dekker kapitalutgiftene, økte lånegjelden med 334 mill. kr fra 2010 til 2011.

utvikling brutto lånegJeld pr. innbygger 2006–2011Brutto lånegjeld pr. innbygger har utviklet seg slik siden 2006 (tall i 1000 kr)

Fig. 13: Utvikling i brutto lånegjeld pr. innbygger 2006–2011

Brutto lånegjeld pr. innbygger viser en betydelig økning spesielt fra 2007. Dette er en uheldig utvikling, idet økende kapitalutgifter gir kommunen suksessivt mindre muligheter til å styrke den ordinære driften. Brutto

Endring i arbeidskapital (hele 1000 kr)

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Omløpsmidler 1.1. 543 318 650 709 1 154 308 1 489 754 1 774 687 1 880 309 1 563 605 1 488 410

Omløpsmidler 31.12. 650 709 1 154 308 1 489 754 1 774 687 1 880 309 1 563 605 1 488 410 1 808 859

Endring omløpsmidler 107 391 503 599 335 446 284 933 105 622 316 704 75 195 320 449

Kortsiktig gjeld 1.1. 791 215 818 918 748 078 1 080 586 1 164 833 1 317 334 1 266 014 1 183 027

Kortsiktig gjeld 31.12. 818 918 748 078 1 080 586 1 164 833 1 317 334 1 266 014 1 183 027 1 469 130

Endring i kortsiktig gjeld 27 703 70 840 332 508 84 248 152 501 51 320 82 987 286 103

Endring i arbeidskapital 79 688 574 439 2 938 200 685 46 879 265 384 7 792 34 346

Tab. 21: Endring i arbeidskapital

29


netto avkastning på kommunens finansplasseringer på totalt minus 69.996 kr slik:

Endring urealisert gevinst 18 385 474 kr

Realisert gevinst 1 569 409 krDirekte avkastning 16 746 069 krSum 69 996 kr

I tillegg er det ført 9 mill. kr fra kursreguleringsfondet/buffer fondet. I henhold til finansreglementet skal kommunen ha et bufferfond på størrelse med det som stress test viser som mulig tap. Ved årsskiftet er bufferfondet på 40,3 mill. kr og anses tilstrekkelig.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement, med noen få unntak som er/vil bli korrigert.

AktivaklasseMarkeds

verdi, mill. kr

Resultat i %

Resultat i mill. kr

%vis andel av

porteføljen

Bankinnskudd 61 3,5 % 15 %

Bankobligasjoner 122 3,4 % 29 %

Industriobligasjoner 49 5,0 % 12 %

Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og høyrente industriobligasjoner

124 4,0 % 29 %

Aksjefond 65 20 % 14 %

Egenkapitalbevis 5 1,4 % 1 %

Sum 418 -0,1 % 100 %

Sum avkastning, realisert og urealisert

0,1

Urealisert tap utgiftsført fra bufferfond

9,0

Tab. 23: Oversikt plasseringer

Fig. 14: Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året var lavere enn i 2009, men høyere enn i 2010. Likviditeten var høyest i 2. tertial 2011 og lavest i 3. tertial, noe som er helt normalt. Renten på driftslikviditeten var på 3 mnd. Nibor + 0,5 %. Årsgjennomsnittet på 3 mnd. Nibor var i 2011 på 2,88 %, mens den i 2010 og 2009 var på henholdsvis 2,51 % og 2,45 %.

langSiktige FinanSiell aktivaBåde Oslo Børs og verdensindeksen var svært volatile, spesielt i siste halvår av 2011. Finanskrisen på statsnivå med Hellas som hovedaktør sørget for dette. Krisen utvidet seg siden til land som Italia, Spania og Portugal. Hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned med rundt 12,5 % i 2011.

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2011 var på 18,4 mill. kr. Det urealiserte tapet ble oppveiet med direkte avkastningen på rentepapirer (16,7 mill. kr) samt realiserte gevinster (kr 1,6 mill.). Som følge av dette ble

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser 2 228 2 488 2 860 2 944 3 057 3 535 4 044 4 802 5 347

Videre utlån / startlån 229 206 217 236 281 377 630 893 1191

Ubrukte lånemidler 60 54 59 21 297 267 77 136 90

Lån, eldre og psykiatriplanen 251 285 324 356 342 328 314 301 287

Lån, Reform 97 67 62 57 53 49 27 23 20 16

Lån skolebygg (staten betjener rentene) 263 263 263 263 245 239 222 473 456

Lån kirkebygg (staten betjener rentene) 9 9 36 46 46 79 73

Korrigert sum lånegjeld 1 358 1 618 1 931 2 006 1 807 2 251 2 732 2 900 3 234

Tab. 22: Utvikling i lånegjeld (nominelle tall)

30


For å hente ut en besparelse som for tiden er på rundt 0,5 % er en egen portefølje av sertifikatlån under oppbygging. Porteføljen er planlagt å være på om lag 2,5 mrd. kr. Dette vil gi en betydelig årlig besparelse.

Kreditor Gjeld pr. 31.12.11 Rente 2011

Kommunalbanken AS 2.160

KLP kommunekreditt 486

Husbanken 1.221

Obligasjonslån 570

Sertifikatlån 910

Sum 5 347 3,18 %

Tab. 24: Låneportefølje pr. kreditor, mill. kr

låneporteFølJenPr. 31.12.11 er låneporteføljen på 5347 mill. kr brutto, mot 4802 mill. kr pr. 31.12.10.

Gjennomsnittsrenten for lånene i 2011 var på 3,18 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 2,88 %.

I løpet av 2011 er all netto rentebærende gjeld sikret med fastrente i form av rentebytteavtaler, Dette tilsvarer 51 % av all bruttogjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på snaut 3 år.

Kommunen inngikk i 2011 5 års fastrenter med Husbanken, for i neste omgang å bytte disse i markedet mot en fast negativ margin mot den flytende renten. Låntakerne av startlån har flytende renter. På denne måten oppnås en risikofri gevinst på 4,7 mill. kr årlig i 5 år.

31

3. Omstilling Og fOrnying

Økende forventninger kombinert med trange økonomiske rammer stiller krav til kontinuerlig omstilling, fornying og effektivisering. Utvikling av den digitale kommunen har vært en hovedsatsing i dette arbeidet i 2011. Kombinert med forbedring av våre arbeidsmåter og bedre styringssystemer vil dette legge grunnlag for videre effektivisering av kommunens tjenester.

3. Omstilling og fornying

OmstillingsprOsjektene

De ti prioriterte omstillingsprosjektene har i hovedsak fulgt planlagt framdrift. Prosjektet Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester er avsluttet med tre sluttrapporter for henholdsvis skole, barnehage og pleie og omsorg. Skolerapporten underbygger nylig framlagt skolebruksplan sine anbefalinger om større skoler ut i fra både hensyn til

faglighet og driftsøkonomi. Barnehagerapporten understøtter i stor grad det utbyggingsmønsteret kommunen følger, men peker på utfordringer med de aller største barnehagene. Pleie og omsorgsrapporten var mindre klar i sine konklusjoner.

Papirløse formannskapsmøter er gjennomført, og erfaringene og videreføringsmåten til øvrige utvalg er under vurdering. Arbeidet med energiøkonomisering gjennom

32


For å øke driftssikkerheten og sikre tjenestetilgjengeligheten er ITavdelingen i ferd med å etablere et datarom nr. 2 i Rogaland fylkeskommunes lokaler. En avtale mellom kommune og fylkeskommune sikrer partene tilgang til hverandres godt sikrede datarom. Dersom et datarom blir utilgjengelig, vil datarom nummer 2 kunne ta over driften. Servere er under bestilling og dupliseringen av de mest kritiske ITsystemene starter i 2012.

ikt-proSJekter SoM virkeMiddel For bedre og Mer eFFektive tJeneSterMange ulike IKTprosjekter er gjennomført i 2011 – de fleste i et samarbeid mellom de ulike fagavdelingene og ITavdelingen.

Innføringen av Nytt lønns- og personalsystem har vært det største prosjektet, med omfattende integrasjoner mot andre fagsystemer og selvbetjeningsløsninger. Prosjektet sluttføres i 2012 med forventninger om at budsjetterte effektiviseringsgevinster da kan realiseres.

E-sak 2009–2011 er et annet viktig fellesprosjekt som innebærer overgang til fullelektronisk saksbehandling og papirløst arkiv. Sentralarkivet er prosjektansvarlig og har i 2011 videreført arbeidet med tilrettelegging for integrering av andre fagsystemer med ESA. Prosjektet ble midlertidig stoppet da det ble klart at ESA 7 ikke kunne benyttes som basis for fullelektronisk saksbehandling og arkiv. Prosjektet videreføres så snart sak og arkivsystemet tilfredsstiller kommunens krav. Det er ennå uklart når dette vil skje. Postmottakene for samtlige kommunale barnehager er blitt sentralisert for å få bedre kontroll på dokumentfangsten til disse virksomhetene. Omstillingsprosjektene for fullelektronisk byggesaksbehandling, papirløse utvalgsmøter og LØP er avhengig av knytninger til Esak. Det samme gjelder for kommunens intra og internettsider med postlister og elektroniske søknadsskjema.

Kommunenes nye intranett ble lansert 24. juni. Betydelige ressurser fra hele organisasjonen er brukt i arbeidet med tilpasning av innhold samt flytting av informasjon fra gammelt til nytt nettsted. Optimalisering og videreutvikling av nettstedet er en kontinuerlig prosess.

Videreutvikling av kommunens internett har i første del av perioden vært nedprioritert grunnet arbeid med nytt intranett. Siste del av perioden har det vært jobbet med etablering av ny teknisk løsning for publisering av politiske saker og møter. Dette arbeidet ferdigstilles våren 2012.

Prosjekt for innføring av elektroniske skjema er igangsatt i kommunikasjonsavdelingen. Løsningen vil være en klar styrking av tilbudet om elektroniske tjenester på nett til våre innbyggere. Fullelektroniske verdikjeder fordrer omfattende innsats for å integrere elektroniske skjema med saksbehandlingssystemer og andre fagsystemer.

Byarkivet har et rikt historisk kildemateriale som dokumen terer byens utvikling. Digitaliseringsprosjektet i

energistyringssystem med sentralisert driftsstyring er kommet langt. Innføringen av nytt lønns og personalsystem er i hovedsak gjennomført for lønn, men noe forsinket på personaldelen.

Prosjektet som vurderer bestiller/utførerorganiseringen mellom BMU og foretakene sluttføres våren 2012. Vurderinger av bestiller/utførerorganiseringene innen omsorgssektoren inngår i et eget prosjekt i regi av storbyforskningsprogrammet.

Prosjektene innen velferdsteknologi, Helse og omsorgstrappen, fullelektronisk byggesaksbehandling og anskaffelser har et lengre perspektiv, men er alle kommet godt i gang i 2011. Hovedaktivitetene vil foregå i 2012. Kommunalutvalget er forelagt prosjektstatus en gang pr. kvartal. Rådmannen vil ha styrket oppmerksomhet rundt omstillingsarbeidet og omstillingsprosjektene i 2012.

digital kOmmune

Digitalisering og bruk av IKT har vært og er fortsatt en viktig strategi for omstilling og fornying. Arbeidet er forankret i kommunens IKT-strategi. Årlig statusrapport for vedtatt IKTstrategi som ble lagt frem for Admini strasjons utvalget desember 2011, slår fast at IKTstrategien er fulgt. Overordnet styringsmodell for IKT i Stavanger kommune er implementert, og nye prosesser rundt innmelding, godkjenning og prioritering av nye ITprosjekter er i ferd med å sette seg i organisasjonen.

inFraStruktur og SaMhandlingSplattForMStavanger kommune er kommet i mål med modernisering av infrastruktur og arbeidsflate for brukerne på administrasjonsnettet. Cirka 5000 pcer er løftet over på Windows 7 plattform og en moderne brukerflate er tilgjengeliggjort gjennom MS Office 2010. Tilsvarende fornying av skolenettets tjenesteplattform var planlagt gjennomført høsten/vinteren 2011, men er utsatt til 2012.

Grunnet store driftsproblemer på den gamle telefoniløsningen, ble utskiftningen av kommunens hovedsentral fremskyndet. Ved årets slutt var hoved sentralbordet og flere mindre sentralbord byttet ut og 1200 ansatte løftet over fra ordinær tale telefon til samhandling via Lync som er kommunens nye samhandlingsløsning. Lync erstatter tradisjonelle telefonapparater med kommunikasjon via pc (tale, direktemeldinger/chat og video).

ITavdelingens interne prosjekt SMISK 2 (Service Management i Stavanger Kommune, fase 2) er grunnet prioritering av Lyncprosjektet flyttet til 2012.

Innføring av samhandlingsplattformen SharePoint skal bidra til samarbeid og deling av kompetanse. Den tekniske løsningen er på plass og prøves nå ut. Det kjøres et pilotprosjekt i kommunikasjonsavdelingen, og utrulling vil starte når pilotprosjektet er evaluert og områdeadministratorer for tjenesteområdene er opplært.

33


i virksomheter, og skoler og barnehager har blitt fulgt særlig opp. Nå blir risikovurdering i større grad tatt i bruk i prosjekter, ved endringer og ved innføring av nye systemer.

Oppgradering av avvikssystemet Synergi er på grunn av eksterne årsaker utsatt til februar 2012.

tilSyn og ForvaltningSreviSJonerHelsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte ett stikkprøvetilsyn og flere stedlige tilsyn vedrørende tvangstiltak overfor personer med psykisk utviklings hemning i 2011. Stikkprøvetilsynet gjaldt helse og sosialkontorenes saksbehandling ved utredning og til deling av avlastning til eldre. Stavanger kommune hadde ingen avvik, men fikk en anmerkning grunnet hjem mels henvisning i vedtakene. Dette er nå rettet opp.

Etter bestilling fra kontrollutvalget ble det i 2011 gjennomført og levert flere forvaltningsrevisjonsrapporter bl.a. om avlastningstjenester, lønns arbeidsvilkår innen pleie og omsorg (private leverandører) og energiøkonomisering i byggeprosjekter. Revisjonsrapportene nyttes aktivt i kommunens forbedringsarbeid.

fOrsknings- Og utviklingsarBeid

velFerdSteknologiFelles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi er et samarbeidsprosjekt mellom Lyse/Altibox (prosjekteier), Stavanger kommune, Randaberg kommune, Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger, IRIS, Røde kors og diverse leverandører av utstyr. Smart hus tjenester, trygghet og sikkerhetstjenester og kom mu ni ka sjonstjenester prøves ut for å gjøre det mulig å bo lenger hjemme i egen bolig. Det er også laget en demoleilighet installert med utstyr og tjenester. Utprøvingen startet september 2011 og er foreløpig planlagt fram til mars 2012.

Høsten 2011 fikk Stavanger kommune innvilget midler fra Regionalt Forskningsråd til et treårig hovedprosjekt med tittel Implementering av velferdsteknologi. Prosjektet har som overordnet mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan kommuner på best mulig måte kan implementere velferdsteknologi. Prosjektet starter opp i begynnelsen av 2012.

StorbyForSkningStavanger kommune er for tiden prosjektførende by for to prosjekter: Etikk i storbyene og Samhandlingsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenenestene i storbyene. Avsluttede prosjektet i løpet av 2011 omfatter bl.a. Storbyregioners funksjonelle grenser, Utbyggerstyrt byutvikling og Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning. Flere andre prosjekt er igangsatt, og omfatter tema som forsøk med arbeidstidsordninger, konsentrasjoner av levekårsproblemer og bestiller/utførerorganisering innen omsorgssektoren.

byarkivet har som mål å bedre tilgjengelighet til denne kulturarven. Digitaliseringsarbeidet er fremdeles i startfasen: Nærmere 12.000 av byarkivets samling på oppimot en million fotografier er skannet og registrert. De kommunale folketellingene fra 1894–1902 er digitalisert og tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Øvrig digitalisering er spredt på enkeltdokumenter. Det er investert i utstyr til digitalisering av større dokumenter som arkitekttegninger og kart.

Både organisasjonsmessig og individuell kompetansebygging er viktig for å utvikle den digitale kommunen. ITavdelingen er i ferd med å bygge kompetanse på tjeneste orientert arkitektur, bl.a. med sikte på å konkretisere handlingsplaner for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for innbyggere, brukere og næringsliv. Rekrutterings og kompetanseavdelingen har sammen med IT utviklet flere ulike kurs for å ivareta opp lærings behovet rundt kommunens løsninger. Elæringskurs/webkurs er også til enhver tid tilgjengelige for ansatte.

kvalitetsarBeid

virkSoMhetSStyring og adMiniStrativ StyringSModellRådmannen har i 2011 utarbeidet en samlet beskrivelse av kommunens overordnede administrative styringsmodell. Styringsmodellen gir informasjon om hvordan kommunen er organisert og gir felles føringer og verktøy for ledelse og styring. I dette arbeidet har det vært et mål å gi lett tilgjengelig informasjon om overordnede mål, føringer og styringsverktøy som grunnlag for godt samspill og lederskap i organisasjonen. Prosessen med å gjøre modellen kjent i organisasjonen ble igangsatt, bl.a. ved hjelp av en nettbasert presentasjon av løsningen.

internkontrollI 2011 er det gjennomført fire tverrfaglige HMS/IK systemrevisjoner hvor tema var arbeidsmiljøloven og kom munens håndtering av arbeidstidsbestemmelsene. Resultatene fra revisjonene ble forelagt hoved arbeidsmiljøutvalg og hovedtillitsvalgte. Avvik er blitt rettet opp.

Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2011 tilsyn med tema inneklima i offentlige bygg hos skoleeier og 4 skoler. Det er ikke gitt pålegg av alvorlig karakter. I hovedsak ble det rapportert om manglende kartlegging og risikovurdering av forhold som påvirker inneklima, manglende HMS opplæring og noe manglende vedlikehold. Foreløpig resultat er forelagt hovedarbeidsmiljøutvalget, og det endelige resultatet vil formidles som erfaringsoverføring til alle rektorer.

I løpet av 2011 har Stavanger kommune på flere nye områder tatt i bruk ROSanalyser som en del av arbeidet med interkontroll og kvalitetssikring. Tidligere har hovedfokuset vært kartlegging av uønskede hendelser

34


rådmannen, har vært under utprøving og tas i bruk fra 2012. Innføringen av nye fagsystemer har gitt utfordringer i rapporteringen av styringsdata innen økonomi og personal området.

Det ble gjort et grundig arbeid med å fastlegge styringsindikatorer med resultatmål innarbeidet i handlings og økonomiplanen for 2012–2015. Det er fremdeles en utfordring å få en tettere kopling mellom handlings og økonomiplanen og styringsindikatorene.

ITavdelingen har for øvrig startet bygging av intern kompetanse på BI (business intelligens) og datavarehus, både som et supplement og et datafangstverktøy til BASIS. Målet er økt tilgjengelighet til kommunens driftsdata slik at de kan nyttiggjøres som analyse og styringsinformasjon utover det som er mulig i dag.

Miljørapporteringen er nå besluttet gjennomført for 2011 ved hjelp av BASIS etter som løsningen med alternativt verktøy ville bli for omfattende og kostbar. Det lages egen rapport med status fram til og med 2011 som legges fram til politisk godkjenning våren/forsommeren 2012.

aSSS-SaMarbeid MelloM de ti StørSte koMMuneneASSSsamarbeidet har til formål å sammenligne kom munene for å se om innsats og prioriteringer står i for hold til oppnådd resultat i tjenestekvalitet, produk tivitets mål, bruker tilfredshet samt arbeidsmiljø. Sammen ligninger gjøres med utgangspunkt i KOSTRAdata innenfor de ni tjeneste områdene kultur, skole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenesten, kommune helsetjenes ten, byggesak og eiendom. Det legges til rette for kom petanse overføring mellom kommunene.

I 2011 ble ASSSarbeidet for første gang gjennomført i tråd med årshjulet for kommunens KOSTRAarbeid. Dette har blant annet gitt mer desentralisert innrapportering av data, og bedre oppfølging av datakvaliteten. Siden ASSSrapportene også omfatter data fra de kommunale foretakene, er det i 2011 gjennomført tiltak for å bedre kvaliteten på dataene fra de kommunale foretakene.

Som tidligere år la rådmannen i oktober fram kommunerapporten fra ASSSnettverket for formannskapet og kommunalstyrene. Rådmannen ville med dette bidra til at ASSSrapportene går inn som en integrert del av det overordnede årshjulet for handlings og økonomiplanprosessen.

implementering av OverOrdnede strategier

anSkaFFelSeSStrategienI 2011 jobbet innkjøpsavdelingen systematisk med kom pe tanse oppbygning i organisasjonen, både gjennom oppdatert intranettside med maler/veiledere og avtaleoversikt, rådgivning i enkeltsaker og oppstart av en systematisk dialog med viktige samarbeidspartene i kommunen.

Anskaffelse av et system for konkurransegjennomføring og kontraktsforvaltning er forsinket, men forventes å være på plass i 2012. Handlingsplan for etisk handel ble fulgt opp. Kommunen gjennomfører planene om kontroller på lønns og arbeidsvilkår og stiller miljøkrav i konkurranser der de naturlig hører hjemme.

Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å sikre bedre priser og betingelser i avtaler som blir inngått, samt tiltak for bedre utnyttelse av betingelsene og større avtalelojalitet i eksisterende avtaler. Omstillingsprosjektet bidrar positivt i identifisering av fokusområder, tiltak for å måle effekten av avtalene og oppfølging av internkontroll.

eierStrategierStavanger kommune har etablert 4 kommunale foretak, er deltaker i 11 interkommunale selskap/samarbeid og har eierinteresser i overkant av 15 aksjeselskap. Stavanger kommunes eierskapsmelding og de selskapsspesifikke eierstrategiene utgjør et viktig fundament for kommunens eierstyring. Bystyret behandlet i 2011 en revidert versjon av eierskapsmeldingen. Det legges opp til at meldingen skal revideres én gang i valgperioden. Bystyret har videre vedtatt en prioriteringsliste for arbeidet med selskapsspesifikke eierstrategier. Bystyret godkjente i 2011 kommunens eierstrategi overfor Lyse Energi AS. Rådmannen igangsatte i 2011 arbeidet med å utforme forslag til eierstrategier overfor Rogaland Revisjon IKS og IVAR IKS i tråd med prioriteringslisten. Forslagene blir fremmet for politisk behandling i 2012.

styringsverktØy

balanSert MålStyringI løpet av året er det tilrettelagt for strukturert resultatrapportering, resultatoppfølging og formidling gjennom BASIS (BAlansert Styring I Stavanger) som overordnet styringsverktøy. Opplegg for måneds rapportering, som omfatter hele styringslinjen fra virksomheter til

35

4. OrganisasjOnsutvikling Og arBeidsgiverpOlitikk

Stavanger kommune skal utøve arbeidsgiverpolitikken og ivareta satsingsområdene i arbeidsgiverstrategien på en god måte, også i krevende omstillings perioder. Kommunen skal fortsatt være en attraktiv arbeidsgiver med godt kvalifiserte medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere har derfor stått sentralt i året som gikk.

4. Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk

36


gjennomført i nært samarbeid mellom tjenesteområdene, støtteavdelingene og tillitsvalgte.

arBeidsgiverstrategi

Gjeldende arbeidsgiverstrategi for Stavanger kommune har fire hovedinnsatsområder: Verdier og etikk, beholde og rekruttere medarbeidere, lederutvikling samt kompetanseutvikling og læring. Også i 2011 har arbeidet med kompetanseutvikling og læring blitt prioritert, og innsatsen er styrket både på strategisk og operativt nivå. Likeledes er det lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere.

I 2011 startet arbeidet med revisjon av kommunens arbeidsgiverstrategi opp.

verdier og etikkI løpet av året er Stavanger kommunes verdier og etiske standard gjort lettere tilgjengelig gjennom lansering av kommunens administrative styringsmodell på intranett. Mange virksomheter og avdelinger har jevnlig verdier og etisk refleksjon som tema på aktuelle arenaer.

Stavanger kommune deltar sammen med andre stor bykommuner i regi av KS Forskning i et eget prosjekt om etikk i storbyene. De to første delrapportene er levert. Rapportene indikerer at arbeidet med å prioritere implementering av etisk standard i kommunen varierer.

beholde og rekruttere anSattePresset på arbeidsmarkedet i regionen synes konstant, noe som gjør bemanningssituasjonen i kommunen krevende på flere områder. Det systematiske arbeidet med både kortsiktige og mer langsiktige tiltak er videreført.

Kommunens rekrutteringsarbeid har i stor grad vært rettet mot levekår, barnehage og teknisk sektor. Stavanger kommune har vært til stede på en rekke jobb og utdanningsmesser både nasjonalt og internasjonalt. Kommunen samarbeider med videregående skoler for å få elever til å velge læreplasser og med UiS og andre utdanningsinstitusjoner hva gjelder førskolelærere og syke og vernepleierstudenter.

På grunn av den prekære vikarsituasjonen i helsesektoren våren og sommeren 2011, nedsatte rådmannen en adhoc gruppe som jobbet med rekruttering av faste vikarer, sommervikarer og vikarer til helgestillinger innen levekårsområdet. Profileringen ble hovedsakelig gjennomført på nett og i sosiale medier. Det var mange søkere til vikariatene, men det var utfordrende å finne søkere med tilstrekkelig kompetanse.

Innen barnehageområdet er det fremdeles vanskelig å rekruttere nok førskolelærere. Antall dispensasjoner i de kommunale barnehagene økte fra 46,5 årsverk i 2010 til 55,2 årsverk i 2011. Samtidig økte antallet førskolelærerstillinger med 14 årsverk pga. åpning av nye barnehager, slik at den relative veksten er

Handlingsrettet OrganisasjOn

Fornying og omstilling har sammen med nødvendige innsparinger satt sitt preg på organisasjonens arbeid i 2011. Kommunen har fortsatt betydelige utfordringer med å skaffe kvalifiserte medarbeidere innen flere områder. Dette gjør gjennomføringen av fornyings og effektiviseringsarbeidet mer krevende.

Årsverk Antall

Stavanger kommune samlet 7352 9018*

Stavanger kommuneeksklusive foretakene

6869 8449

Tabell 1 Bemanningsoversikt pr. 31.12.2011

* Grunnet omlegging til nytt lønnssystem rapporteres ikke historiske bemanningstall. Omlegging til nytt personalsystem medfører identifisering av medarbeidere med to eller flere stillinger. Disse telles nå én gang.

I 2011 økte kommunens samlede bemanning med 46 årsverk tilsvarende 0,63 %. Utviklingen indikerer at veksten i bemanningen fortsatt flater ut og at tiltakene som er iverksatt virker. Omlegging til nytt personalsystem tilsier imidlertid varsomhet i fortolkninger av utviklingen over tid.

Forberedende aktiviteter tilknyttet gjennomføring av samhandlingsreformen ble gjennomført i 2011. Reformen har en tjenesteovergripende karakter og vil ha store konsekvenser for mange medarbeidere også framover.

Utvikling og implementering av nytt lønns og personalsystem har vært en prioritert og svært utfordrende oppgave. Fremdeles er det viktige elementer som ikke er på plass. Innføringen av nye personalsystemer for rekruttering, ressursforvaltning og kompetanseutvikling startet høsten 2011. Opplæring og utrulling i organisasjonen har forventet oppstart våren 2012.

arBeidsgiverpOlitiske fØringer

Vedtatte føringer for kommunens omstillingsarbeid er fulgt opp og ingen fast ansatte er blitt oppsagt som følge av omstilling/innsparing.

I 2011 ble det gjennomført en rekke bemannings tilpasninger bl.a. i forbindelse med nedleggelse av tosengsrom på sykehjem, nedleggelse av barnehager samt bemanningsreduksjoner i forbindelse med bud sjett overskridelser eller behovsendringer innen ulike organisasjonsområder. Ansatte som ble overtallige som følge av nevnte prosesser har fått tilbud om annet arbeid i samme virksomhet, i annen virksomhet i samme fag område eller innenfor andre virksomhetsområder. I all hovedsak er overtallige sikret nytt arbeid uten venting eller problemer. Samlet har mer enn 50 ansatte i ulike stillingsprosenter og fagområder fått nytt arbeid. Noen av disse har fremdeles ikke fått ny stilling i tilsvarende stillingsprosent som de hadde, og er derfor i vikariater eller går som ekstra bemanning. Omplasseringene er

37


gitt et generelt prosenttillegg til alle på 1,5 %. Resultatet samlet sett for alle i kapittel 3.4.2 ble 3,8 %. For ansatte i kapittel 5 ble resultatet 3,4 %.

I kapittel 5 fikk kvinner i snitt et tillegg på 3,5 %. Menn fikk et tillegg på 3,4 %. For ledere i kapittel 3.4.2. var fordelingen 4,1 % til kvinner og 3,2 % i lønnstillegg til menn. Se også avsnitt 4.5 for en presentasjon av lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn.

I kapittel 4 var 2011 et mellomoppgjør uten lokale forhandlinger. De sentrale forhandlingene ga alle ansatte et generelt tillegg på 1,72 %, dog minst kr 7000. Sammen med overheng og lønnsglidning utgjorde resultatet en lønnsvekst på 4,25 %.

Det er gjennomført særskilte forhandlinger hvor 82 ansatte er gitt lønnskompensasjon for gjennomført full ført relevant, etterspurt og nyttet videre/ etterutdan ning. I tillegg er det gitt lønnskompensasjon til 12 ansatte som har gjennomført kommunenes interne kompetanseutviklingsprogram ”fagstigen”.

lederutviklingHandlekraftig og god ledelse har vært målsetningen for arbeidet med helhetlig lederskap i 2011. I forbindelse med lansering av kommunens samlede styringsmodell høsten 2011 er forventninger til ledelse i Stavanger kommune definert og ledelsesprinsipper samt vilkår og krav til ledere er presisert. Kommunens tidligere opplegg for lederavtaler og samtaler ble evaluert og erstattet av ny ledersamtale som tas i bruk fra 2012. Mangfold inngår som et særskilt tema i ledersamtalen i perioden 2012–2015.

Lederutviklingsprogrammet Ledelse i bevegelse er videreført med noen justeringer i programinnholdet spesielt innenfor workshop om helhetsledelse. Høsten 2011 var siste opptak i det toårige individuelle leder utvik lingsprogrammet. Evalueringene av programmet viser bedre tilbakemeldinger på alle workshopene.

Våren 2011 ble kompetanseplan for styrket skoleledelse vedtatt med oppstart høsten 2011. Programmet gjelder for alle skoleledere i Stavanger kommune. Rektorskolen startet med 31 deltakere (hvorav 10 menn) for tredje gang i slutten av august. Erfaringene er positive, med tanke på bedring i søkermassen til lederjobber i skolen.

Høsten 2011 startet arbeidet med implementering og opplæring i personaldelen av det nye lønns og personal systemet. Som en konsekvens av den ekstra ordinære innsatsen dette krevde, ble arbeid med andre lederutviklingstiltak (deriblant for levekårsområdet og barn og unge) utsatt.

koMpetanSeutvikling og læringSystematisk arbeid med kompetanseutvikling og lærlinger er fortsatt viktig for å lykkes i å sikre kommunen rett og tilstrekkelig kompetanse.

redusert. I 2011 ble det i tillegg til stipend til ansatte som tar førskoleutdanning også gitt stipend til barnevernspedagoger som tar påbyggingsstudier for å kunne bli pedagogiske ledere eller virksomhetsledere i barnehager. Stavanger kommune utdannet 20 assistenter i barnehagene til barne og ungdomsarbeidere i 2011.

Innen de tekniske fagområdene gjennomførte rådmannen en kartlegging og analyse av dagens og fremtidens rekrutteringssituasjon. Det ble også undersøkt hvordan kommunen kan beholde ansatte innen de tekniske fagområdene. Resultatene fra undersøkelsen viser blant annet at mulighetene for faglig utvikling er et viktig element for å beholde medarbeidere. De ansatte og ledelsen har kommet opp med flere konkrete tiltak som det skal jobbes videre med våren 2012.

Det er fremdeles vanskelig å få tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere til lederstillinger.

Innenfor levekårsområdet er det fortsatt en utfordring å få flere ansatte i større stillinger. Prosjekt «Større brukerfokus – mer heltid» er iverksatt og prosjektleder tiltrådte august 2011. En undersøkelse i virksomhetene avdekker liten grad av ufrivillig deltid, men rekrutteringssituasjonen viser et behov for å frigjøre arbeidskraftreserven som ligger i deltidsstillinger. Prosjektet skal vurdere alternative arbeidstidsordninger som et virkemiddel for å oppfylle rådmannens målsetning om at 80 % av alle årsverk skal ha en stillingsstørrelse på 80 % eller mer også innenfor levekårsområdet. Tall fra mars 2011 viser at 63,6 % av samtlige årsverk innenfor utøvende virksomheter i levekår har en samlet stillingsprosent på 80 % eller mer. Tilsvarende tall blant ansatte i målgruppen for alternativ turnus er 64,9 %. Det er gjennomført kurs i arbeidstidsbestemmelsene for ledere med turnusansvar. Det er videre etablert et godt samarbeid med tillitsvalgte og utarbeidet retningslinjer for vurdering av alternative arbeidstidsordninger.

Analyser av kommunens bemanningssammensetning ved utgangen av året viser at målsetningen om at 80 % av alle ansatte skal ha en stillingsstørrelse på 80 % eller mer er nådd for kommunen sett under ett. Pr. 31.12.2011 hadde 83 % av samtlige ansatte en samlet stillingsprosent på 80 % eller mer.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 13,7 % av ansatte i Stavanger kommune har en annen etnisk bakgrunn (inn byg gere med innvandrerbakgrunn utgjorde samlet 17,7 %). De fleste av disse er ansatt innen rengjøring og assistent stillinger. I 2010 var tilsvarende andeler hen holdsvis 12,2 % og 16,4 %.

lønnSpolitiSke tiltakI 2011 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger for ansatte i kapittel 5 (akademikergruppene og rådgivere i rådmannens staber) og for ansatte i kapittel 3.4.2 (virksomhetsledere, fagsjefer og direktører). Det ble

38


utvikling som Norge for øvrig. Samlet landsoversikt for 2011 er ikke klar før i slutten av mars.

Figur 1: Sykefravær i Stavanger kommune og hele landet

Tabellen under viser tall for sykefravær i Stavanger kommune sammenlignet med tilgjengelige resultater fra øvrige ASSSkommuner.

2009 2010 2011 Endring

Stavanger 7,7 7,0 7,6 + 0,6

Sandnes 7,5 6,4 6,7 + 0,3

Bergen 9,9 9,3 9,4 + 0,1

Bærum 9,2 8,5

Drammen 8,8 8,3 8,8 + 0,5

Fredrikstad 10,0 9,3 9,7 + 0,4

Kristiansand 8,8 8,1 8,2 + 0,1

Oslo 9,2 8,4 8,7 + 0,3

Tromsø 11,6 9,6 9,7 + 0,1

Trondheim 10,7 9,9 9,9 0,0

Tabell 2 Utvikling i sykefravær for ASSS-kommunene

I 2011 gikk sykefraværet litt opp i de fleste av ASSSkom munene. Stavanger kommune har fortsatt et lavt syke fravær, men fraværet økte noe mer enn i de andre kommunene siste år.

Område 2009 2010 2011 Endring Mål

Kommunen samlet 7,7 7,0 7,6 + 0,6 6

Oppvekst og levekår 7,9 7,4 7,7 + 0,3 6

Skoler 6,6 6,1 6,3 + 0,2 6,0

Barnehager 9,5 8,5 10,2 + 1,7 6,0

Sykehjem 9,1 9,3 9,3 + 0,0 8,5

Hjemmebaserte tjenester 9,3 8,3 8,8 + 0,5 8,5

Helse og sosialkontor 6,8 6,8 7,1 + 0,3 6,0

Bymiljø og utbygging 5,4 4,0 5,6 + 1,6 4,5

Kultur og byutvikling 4,2 2,4 1,8 0,6 4,4

Økonomi 4,9 4,6 5,1 + 0,5 4,5

Personal og organisasjon 5,4 5,0 5,7 + 0,7 4,5

Tabell 3: Sykefravær for kommunens tjeneste- og virksomhetsområder,

endring fra 2009 til 2011 og målkrav

Tabell 3 viser utvikling sykefravær for tjeneste og virk som

Utdeling av utdanningsstipender og tilrettelegging for videreutdanning ble opprettholdt på samme nivå som i 2010. Innenfor området kompetanseutvikling og læring er det gjennomført mange og omfattende tiltak:

• Særskiltopplæringitilknytningtilsamhandlingsreformen.• Stipendmidlerpåkr650.000fordeltpå58

medarbeidere er tildelt i stipendmidler til ansatte som er under videreutdanning.

• Kompetanseutviklingsprogramforansattevedbestillerkontorene ble igangsatt.

• Fagprogrammetforansattesomarbeidermedalvorlig syke barn er sluttført.

• Planforstyrketskoleledelseerutarbeidet.• 16medarbeideresomharstartetoppmed

førskolelærerutdanning eller pedagogisk påbygning for barnevernspedagoger og 5 medarbeidere som har valgt sykepleier eller vernepleierutdanning har fått stipend.

Rådmannen vurderer at den konkrete innsatsen innenfor kompetanseutvikling og læring må styrkes ytterligere for å møte organisasjonens framtidige behov.

I 2011 har rådmannen arbeidet med å designe og videreutvikle et nytt strategisk og operativt kompetanseplanverktøy for kommunen som helhet. Deler av det nye verktøyet vil bli implementert i forbindelse med det nye lønns og personalsystemet. Det gjenstår fortsatt et utviklingsarbeid som vil bli sluttført i 2012/2013.

Rådmannen er opptatt av at utviklingsprosjekter, som ofte krever utstrakt samhandling på tvers, skal gjennomføres på en effektiv og formålstjenlig måte. Det er derfor utviklet en egen metodikk og håndbok for håndtering av enkeltprosjekter og styring av større prosjektområder (prosjektporteføljer) i Stavanger kommune.

Aktiviteten ved kommunens kurssenter i Sandvigå har vært stor.

Det har vært en positiv økning i antall lærlinger i 2011. Høsten 2011 var det ca. 130 på lærekontrakt og i tillegg 20 fast ansatte som utdannet seg til barne og ungdomsarbeidere gjennom kommunes interne ordning. 17 av de 19 lærlingene i barne og ungdomsarbeid som besto eksamen innen høsten 2011 er rekruttert til stillinger i Stavanger kommune. Av disse er 82 % ansatt i 100 % stillinger. Når det gjelder helsearbeiderlærlingene har 14 av de 22 ferdige utdannede fagarbeiderne jobb i Stavanger kommune. 65 % jobber i 100 % stillinger, de øvrige 35 % har i hovedsak meldt at de jobber i den stillingsstørrelse de selv ønsker. I 2011 ble kommunens mål om å ha180 lærlinger til enhver tid nedjustert til 160.

nærværsarBeid

nærvær og oppFølging av SykeFraværSykefraværet i Stavanger kommune ble på 7,6 % mot 7,0 % i 2010. Kommunen har i tidligere år fulgt samme

39


En stor del av økningen kan ses i sammenheng med endring av folketrygdloven og innskjerping av fristene for dialogmøter. I tillegg er det blant annet arrangert kurs i arbeid med psykisk helse og stressmestring (Mindfulness).

Tredje mål er å øke gjennomsnittlig avgangsalder. Med utgangspunkt i et arbeidskraftperspektiv er det en positiv utvikling i yrkesaktiviteten til eldre arbeidstakere.

Tabell 5 viser fratredelsesalder utenom uførepensjon registrert hos Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse samt andel inngåtte senioravtaler i målgruppen 62–67 år. Utviklingen viser en generell økning i gjennomsnittlig fratredelsesalder siste år.

2009 2010 2011

Pensjonsalder KLP (år) 63,5 63,0 63,7

Pensjonsalder SPK (år) 64,7 65,5 66,1

Andel senioravtaler (%) 55,3 63,4 76,0

Tabell 5: Fratredelsesalder og andel senioravtaler

Kommunens seniorpolitiske tiltak ble videreført i 2011. Målgruppen for disse tiltakene er ansatte mellom 62 og 67 år med minimum 34 % stilling (337 medarbeidere ved utgangen av 2011). Ved utgangen av året hadde 76 % av medarbeiderne i målgruppen inngått senioravtale. 75 % av kvinnene og 80 % av mennene i målgruppen inngikk senioravtale. Økningen i andel inngåtte senioravtaler over tid viser at ordningen er godt kjent.

likestilling

Likestillings og diskrimineringsombudet har med hjemmel i likestillingslovens bestemmelser stilt opp en rekke krav til rappor tering om status, aktiviteter og planer/tiltak. Detalje rings nivået for i likestillingsrelevante punkter er til pas set rapporteringskravene. Overgangen til nytt lønns og perso nal system fra 1.5.11 har medført betydelige utford ringer med å fremskaffe aktuelt statistisk grunnlags materiale. Presenterte tall viser til resultater for Stavanger kommune eksklusive foretakene.

hets områder, prosentvis endring siste år samt gjeldende målkrav. Virksomhetsområde barnehager har den største oppgangen i sykefravær. Kultur og byutvikling har størst nedgang fra et allerede svært lavt nivå.

Det er lagt ned en økt innsats knyttet til virksomhetsområde barnehager med en rekke besøk i barnehager med høyt sykefravær. Så langt har ikke innsatsen gitt ønsket virkning, og arbeidet videreføres.

I midten av 2011 ble system for sykefraværsrapportering byttet ut. Omleggingen gjør at det foreløpig er vanskelig å kommentere endringer mellom ulike fraværskategorier på korttids og langtidssykefravær.

Målkravene for sykefraværet er revidert i 2011. De nye kravene får virkning fra 2012.

ia-avtalen tiltakFørste juni 2011 ble det innført en endring i IAavtalen. Begrepet aktiv sykemelding ble fjernet, og kravene til oppfølging av sykemeldte er endret. Det er innført overtredelsesgebyr på ca. kr 5.000 pr. overtredelse dersom frister ikke overholdes.

IAavtalen er videreført for perioden 2011–2013. Avtalen har følgende mål:

Å få sykefraværet ned i 6 % eller lavere Økt tilrettelegging for personer med redusert

funksjonsevne Økt gjennomsnittlig avgangsalder

Pilotprosjektet «God praksis» (å spre de gode historiene om nærværs og sykefraværsarbeid), er gjennomført blant virksomhetsledere i Hillevåg bydel. Tilbakemeldingene er gode og historiene er tilgjengeliggjort på intranett. Innsats mot tjenesteområdet barnehager er økt, med en rekke besøk i barnehager med høyt sykefravær. Dette har så langt ikke ført til lavere fravær.

Andre mål er økt innsats for å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne.

Antall 2010 2011

dialogmøter 149 260

jordmorssamtaler 12 27

arbeidsplassvurderinger 74 104

møter om arbeidshelse 116 230

”På talefot”konsultasjoner* 68 100

innmeldt gravide 435 358

andel gravide på kurs (%) 27 % 39 %

*”På talefot” er et tilbud ved mer familiære utfordringer utenfor jobben.

Tabell 4: Endring i bedriftshelsetjenesten innsats overfor personer

med redusert funksjonsevne.

40


I all hovedsak er det kun marginale endringer i balansen mellom sysselsatte kvinner og menn sett i forhold til stillingsnivå. Det registreres imidlertid en positiv utvikling i andel kvinner blant rådgivere og akademikere over de siste tre årene.

Stavangersamlet

Fig. 3: Årsverk, kvinner og menn

Som tidligere år er det kvinner som har den høyeste andelen deltidsstillinger.

Samlet sett er fordelingen mellom sysselsatte kvinner og menn uendret de siste tre år. Andelen kvinnelige ansatte var i 2011 81 % mot 82 % i 2010. Innenfor de enkelte tjeneste og virksomhetsområder er det verdt å merke seg at andelen kvinner har økt innenfor bymiljø og utbygging, mens andel menn har økt noe innenfor økonomi og bydekkende oppveksttjenester. Innenfor de personellkrevende virksomhetsområdene som skole, barnehage samt helse og omsorgstjenester opprettholdes en høy andel kvinner.

Andel kvinner

og menn 31.12.2011

Andel kvinner

31.12.2010

Andel kvinner

31.12.2009

Kvinner Menn Kvinner Kvinner

Stavanger samlet

81 % 19 % 82 % 82 %

Rådmannens lederteam

43 % 57 % 43 % 43 %

Virksom hetsledere og fagsjefer

69 % 31 % 67 % 68 %

Høgskole, underv.pers., fag arbeidere, ufaglært

83 % 17 % 84 % 84 %

Rådgivere og akademikere

56 % 44 % 55 % 53 %

Tabell 6: Kjønnsfordeling samlet og fordelt på stillingsnivå

Fig. 2: Andel kvinner og menn samlet og fordelt på tjeneste- og virksomhetsområder, prosentvis fordeling

41


Figur 5 viser klare variasjoner i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn blant ledere samt rådgivere og akademikere. Nevnte stillingsnivåer representerer forhandlingskapitler hvor kommunen selv i stor grad kan påvirke lønnsnivået. Blant ledere utgjorde kvinners lønn 87,8 % av menns lønn. Dette representerer en positiv utvikling fra 2010, hvor tilsvarende tall var 85,8 %.

OrganisatOrisk utvikling

Som et ledd i arbeidet med forbedring og tilpasning til rammebetingelsene er det gjennomført følgende organisatoriske endringer i 2011:

Utskilling av NAV kommune fra helse og sosialkontor til egne virksomheter

Endringer innenfor barnehageområdet: Åpning av Sørmarka Arena barnehage og Jåttå barnehage (halve arealet, resten i 2012), Bjergsted barnehage avdeling Klinkenberggate ble innlemmet i nye Bjergsted barnehage, Hinna og Gullongane barnehage ble nedlagt

Reduksjon fra 2sengs til 1sengs rom ved sykehjemmene Haugåstunet, Sunde, Stokka og Vågedalen

Værestedet (innen Dagsenter og avlastning) ble nedlagt

Stavanger kommune overtok basisvirksomheten til Internasjonalt Hus

Hundvåg aktivitetssenter ved Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester ble nedlagt

Juridisk avdeling og bevillingsseksjonen i bymiljø og utbygging ble slått sammen

Strategisk organisasjonsutvikling ble etablert i personal og organisasjon

Forskjeller i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn varierer mellom kommunens tjeneste og virk som hetsområder. Det er særlig innenfor deler av rådmannsnivået at sysselsatte menn i gjennomsnitt tjener klart mer kvinnene. Sett i forhold til årsberetning for 2010 er imidlertid forskjellene redusert for kommunen sett under ett. Kvinners lønnsmessige andel av menns lønn utgjorde ved utgangen av året 93,4 %, mot 91,7 % i 2010 og 90,9 % i 2009. Det er viktig å merke seg at elementer som påvirker lønnsfordelingen, slik som ansiennitet, stillingsnivå og stillingsprosent ikke framgår av tallene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommuner i Rogaland, deriblant Stavanger, skiller seg ut når det gjelder status for likestilling i arbeidslivet. Rogaland har et arbeidsmarked preget av svært lav arbeidsledighet, et høyt lønnsnivå og store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er ikke urimelig å anta at dette påvirker både andel av frivillig deltid og utviklingen i lønnsforskjeller i kommunen.

Fig. 5: Gjennomsnittlig årslønn, kvinner og menn

Fig 4: Gjennomsnittslønn kvinner og menn pr. tjeneste- og virksomhetsområde (hele 1000 kroner)

42

5. Brukermedvirkning Og innByggerdeltakelse

Innbyggermedvirkning gir nyttig informasjon om innbyggernes holdninger og behov. Brukerundersøkelser er viktige styringsverktøy for å bedre innbyggerservice og tjenestekvalitet, og retter seg til brukere av bestemte kommunale tjenester. De fleste brukerundersøkelsene i 2011 hadde høy oppslutning og gode resultater. Styrket satsing for å tilby elektroniske tjenester på nett vil gi en klar forbedring i tjenestetilbudet til innbyggerne.

5. Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse

43


Foresatte barnehage

7598 brukere mottok spørreskjema, og av disse var det 5547 som besvarte undersøkelsen. Dette er en svarprosent på hele 73 prosent. I undersøkelsen er også det tilrettelagte tilbudet kartlagt, og av 265 utdelte undersøkelser ble 181 besvart, en svarprosent på 68,3 prosent. Undersøkelsen er revidert, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med funnene fra brukerundersøkelsen i 2009. En del av enkeltspørsmålene er imidlertid de samme som tidligere. Barnehagene har jevnt over svært gode resultater. Sju av ni indikatorer scorer over målkravet, og indikatoren Trivsel har absolutt høyest score med 86,8 basispoeng. Tilgjengelighet får også svært gode resultater, med 84,7 poeng. Lavest resultat får Fysisk miljø (70,1 poeng) og Informasjon (73,7 poeng). De private barnehagene får generelt bedre resultater enn de kommunale, og forskjellen er størst når det gjelder indikatoren Fysisk miljø. For det tilrettelagte tilbudet gir de foresatte svært gode tilbakemeldinger, der indikatoren Individuell utviklingsplan får et resultat på 81 basispoeng, og Barnets utvikling oppnår 80,8 poeng. Funnene ble presentert på kontaktmøte med styrerne våren 2011, som del av styrernes ledersamtaler og i politisk sak til Oppvekststyret.

politisk sekretariat

Undersøkelsen var elektronisk, og totalt fikk 235 personer tilbud om å delta. Av disse besvarte 114 undersøkelsen,

fOrventninger Og BrukertilfredsHet

Rådmannen har i 2011 fortsatt arbeidet med å avklare brukernes forventninger til kvalitet i tjenestetilbudet. Opp følgingen av brukerundersøkelsene, dialog med inn byggerne og mangfoldsarbeid er viktige virkemidler for å balansere innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet.

kriterier For helSe- og oMSorgStJeneSterTydelige kriterier for tildeling av kommunale helse og omsorgstjenester er viktig for å sikre større likhet i tildelingen av tjenester og en bedre ressursutnyttelse. De kan også bidra til avklaring av forventninger hos brukerne. Arbeidet med å utarbeide tildelingskriterier for de enkelte tjenestene fortsatte i 2011. Kriterier for tildeling av plass i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, med rusavhengighet, med reduserte kognitive funksjoner og med fysisk funksjonshemming ble ferdigstilt våren 2011.

Arbeidet med å utarbeide serviceerklæringer for hjemmebaserte tjenester fortsatte i 2011. Serviceerklæring for miljøtjeneste, psykisk helsearbeid, aktivitetssenter psykisk helse og brukerstyrt personlig assistanse ble ferdigstilt i begynnelsen av 2011.

BrukerundersØkelser

Resultatene av brukerundersøkelsene av foresatte i skolens 3., 6. og 9. trinn samt SFO forelå ved inngangen til 2012. Oppfølging av tiltak vil derfor i hovedsak fremkomme i løpet av dette året i politiske saker og ved formidling til ansatte og brukere. Minimum svarprosent for bruk av undersøkelsene er 30 prosent, for at undersøkelsene skal være representative for utvalget.

endrede og nye underSøkelSerPå bakgrunn av forbedringsområder og endringer i krav til tjenestetilbudet fra brukerne blir brukerundersøkelsenes tema etter en viss tid revidert. For å bedre sammenligningsgrunnlaget ble brukerundersøkelsen for barnehagene i 2011 i større grad tilpasset andre kommuners under søkelser. Sammenlignet med andre byer har Stavanger gode tall når det gjelder brukertilfredshet for barne hagetilbudet. Krav om mer elektronisk dokumen tasjon og informasjon generelt fra foresatte har også dannet grunnlag for nye spørsmål for barnehagene. Brukerne har gitt høye scorer både på disse områdene for barnehagene, og generelt.

I 2011 gjennomførte rådmannen 9 brukerundersøkelser, disse presenteres under. I tillegg foretas årlige undersøkel ser innen Vann og avløp, Renovasjonen og Park og vei.

44


kulturskolen

Totalt fikk 1955 foresatte tilbud om å bli med på undersøkelsen. Av disse besvarte 715, en svarprosent på 36,6 pro sent. Hele 195 personer har gitt kommentarer til tje nesten, og dette er 27,3 prosent av den totale svarprosenten. Mange av spørsmålene i årets undersøkelse er nye, og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere. Indikatorene Trivsel og Tilrettelagt undervisning ligger over målkravet, mens Helhetlig vurdering er like under målkravet, med 72,3 basispoeng. Lavest score får indikatorene Kontakt og informasjon og Medvirkning og deltakelse. Enkeltspørsmålene viser at spørsmålet om man opplever læreren som forberedt til undervisningen får høyest score (81,1 basispoeng). Brukerne er derimot minst fornøyde med størrelsen på den årlige kontingenten i forhold til tilbudet (54,9 basispoeng).

helsestasjonene

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011, og er endret noe i forhold til tidligere undersøkelser. Indikatorene kan derfor ikke direkte sammenlignes med forrige gjennomføring i 2009, men man kan måle utvikling på de fleste enkeltspørsmålene. Som tidligere har helsestasjonene jevnt over svært fornøyde brukere. Samtlige indikatorer er over målkravet på 80 basispoeng. Respektfull behandling er indikatoren med absolutt høyest score (89,8 poeng), mens Kontakt og oppfølging scorer lavest med 80 basispoeng. Resultatene for de fleste av enkeltspørsmålene har gått opp siden forrige gjennomføring.

noe som gir en svarprosent på 48,5. Resultatene gir et nokså representativt bilde av brukernes tilfredshet med sekretariatet. Representanter i sentrale politiske organer samt rådmannens lederteam har deltatt i brukerundersøkelsen, og svart på spørsmål om blant annet serviceinnstilling, kvalitet på saksdokumenter og bistand fra politisk sekretariat. Resultatene er generelt meget gode på alle områder. Indikatorene Helhetlig vurdering, Møte med enheten, Kvalitet på saksdokumentene og effektivitet i møtene er alle like under målkravet på 80 basispoeng. Spørsmålet om protokollføring er korrekt, oppnår en score på hele 85,1 basispoeng. Indikatoren Bistand fra politisk sekretariat oppnår absolutt høyest resultat (93 basispoeng). Lavest resultat får indikatoren Publisering på internett, med 72,8 basispoeng. Internettsidene og informasjon om politisk sekretariat sine tjenester skal følges opp videre. For å bedre informasjonen om tjenestene skal politisk sekretariat ha en mer aktiv rolle under opplæringen av de folkevalgte etter høstens kommunevalg, samt en mer målrettet informasjon på hjemmesidene. Ny modul er på plass for å bygge nettsider som gir større brukervennlighet for tilgang til møteplaner, sakspapirer, møteprotokoller og presentasjon av politikere og utvalg.

hjemmehjelpstjenesten

Det er andre gang rådmannen gjennomfører en egen undersøkelse for hjemmehjelpstjenesten. I april ble det sendt ut 1644 spørreskjema, med svar fra 785 brukere. Svarprosenten er 47,7 prosent. I 2008 var svarprosenten på 50 prosent. Resultatene er bedre på samtlige områder, og jevnt over gode. Indikatorene Respektfull behandling og Innhold og kvalitet oppfyller målkravet, og har absolutt høyest score med henholdsvis 89,6 og 82,9 basispoeng. Helhetlig vurdering og Informasjon og tilgjengelighet er like under målkravet (80 basispoeng) med 78,8 og 78,5 basispoeng. Medvirkning (74,2) og Informasjon om brukervalgordningen (74,2) har lavest resultater, men er likevel et uttrykk for høy grad av fornøydhet fra brukerne. Som i 2008 finner man at de som har fylt ut skjemaet selv generelt gir en høyere score enn de som har fått hjelp til å fylle ut skjemaet sammen med pårørende.

45


Faglig utfordring og Faglig veiledning er indikatorer som scorer lavest.

10. trinn, Stavanger samlet:

Av 1459 inviterte var det 1323 elever som besvarte undersøkelsen, og dette er en svarprosent på 90,7 prosent. Fravær av mobbing er den eneste indikatoren som oppnår målkravet. Kunnskap om mål og krav, Sosial trivsel og Motivasjon er like under målkravene, mens indikatorene Faglig veiledning og Tilbakemelding scorer lavest.

pårørende, bofellesskap for psykisk utviklingshemmede

Det er andre gang rådmannen gjennomfører undersøkelsen, sist gang var i 2008. Av 114 utdelte skjema ble 59 besvart, og svarprosenten er på 51,8 prosent. Svarprosenten i 2008 var 72 prosent. Dagsenter og avlastning har høyest svarprosent; 63,6 prosent. Som ved forrige gjennomføring oppnår ingen av indikatorene målkravet på 80 basispoeng, men det er gledelig å se at scoren på samtlige indikatorer har gått opp. Respektfull behandling er som før den indikatoren som har best score på 79 basispoeng – en forbedring på 3,3 poeng. Medvirkning er den indikatoren som har forbedret seg mest siden forrige gang, med et resultat på 65,2 poeng – en oppgang på hele 8 basispoeng. Indikatoren Trivsel har fått en score på 69,3 basispoeng, en økning på hele 6,4 poeng. Respondentene har gitt lavest tilbakemelding på Individuell plan (61,1 poeng) og Koordinering av tjenester (62,2 poeng).

Spørsmål om tilfredshet med muligheten til å møte opp på helsestasjonen uten avtale har et resultat på 85,8 basispoeng (en økning på 2,9 poeng). Fornøydhet med åpningstiden til helsestasjonen har økt med 3,9 basispoeng, og har fått et resultat på 83,7 basispoeng.

Jordmortjenesten

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011, og er endret noe i forhold til tidligere undersøkelser. Disse kan derfor ikke sammenlignes direkte, men som tidligere har jordmortjenesten svært fornøyde brukere. Alle indikatorene er over ønsket nivå (80 basispoeng), og samtlige er over nedre grense for akseptabelt nivå (75 poeng). Respektfull behandling er den indikatoren som har absolutt høyest score (95,3 basispoeng). Scorene på nesten alle enkeltspørsmålene har gått opp siden sist undersøkelse, og det er derfor en tendens til at brukerne opplever tjenesten enda bedre enn i 2009. Indikatoren Veiledning scorer lavest med 81,5 basispoeng. Det er særlig spørsmål om informasjon om foreldrerollen og prevensjon som trekker ned snittet på denne indikatoren.

elevundersøkelsen, utdanningsdirektoratetNettbasert, obligatorisk elevundersøkelse for alle skolene på 7. og 10. trinn.

7. trinn, Stavanger samlet:

Av 1468 inviterte, var det 1365 elever som besvarte undersøkelsen. Dette er en svarprosent på 92,9 prosent. Tre av indikatorene oppnår målkravene; og dette er Sosial trivsel, Faglig støtte og Fravær av mobbing. Trivsel med lærerne og motivasjon er like under målkravene, mens

46


oppnår et resultat på 82,8 basispoeng. Arbeidsro får som tidligere lavest score, med 65,2 basispoeng. Indikatoren Tilbakemelding utviklingssamtalen er ny, og ligger like under målkravet med 72,6 poeng. Litt over en tredjedel av de foresatte oppgir at de har kjennskap til resultatene fra den forrige Foreldreundersøkelsen, mens det kun er 16 prosent som kjenner til skolens oppfølging av disse resultatene.

Brukersamtaler

For å høste erfaringer med brukersamtale for personer med kognitive begrensninger, ble det i 2010 gjennomført en pilotutprøving av et samtaleopplegg. Erfaringene fra utprøvingen avdekket behov for understøttende kom muni kasjon for å sikre at brukerens stemme både ble hørt og forstått. Høsten 2011 ble det derfor arrangert kurs i brukermedvirkning og understøttende kommuni kasjon med innledere fra Center for Folke sund het og Kvalitetsutvikling i Århus. 150 ansatte fra aktuelle virksomheter fikk en innføring i metoder for kvalitets utvikling på egen arbeidsplass, og det ble i løpet av kurset avsatt tid til å starte arbeid med prosjektskisser i de enkelte bo fellesskapene. Prosjektene vil bli fulgt opp av veiledere i 2012.

På bakgrunn av en evaluering gjennomført i 2010 ble prose dyren for brukersamtale i alders og sykehjem, rutine for primær og sekundærkontakt og skjema for bruker samtalen ble revidert i 2011.

innByggerservice

Telefonstatistikken for 2011 viser totalt 150 939 hen vendelser via kommunens hovednummer 04005. Gjen nom snittlig responstid var 56 sekunder, en økning fra 48 sekunder i 2010. 78 prosent av anropene ble besvart. Dette er en nedgang på 10 % fra i fjor, noe som skyldes mye tekniske problemer. Nytt sentralbord og telefonisystem er gradvis tatt i bruk fra november. Kom munikasjonen i kommunen vil nå kunne gå via video, epost, dokumentdeling, tale eller en kombinasjon.

Kontakt via epost er gått opp fra 4427 for to år siden til 9377 i 2011. Dette er 2100 flere enn i fjor. Disse kommer via ulike epostadresser slik at samme henvendelse kan komme flere ganger. Flere av disse sendes videre i andre moduler igjen, eksempelvis er ca. 500 sendt videre til Geminimelding.

Det er mottatt 8851 meldinger om reparasjonsbehov på gater, lekeareal og lignende, pluss feil/mangler ved renovasjonstjenester, 6880 via meldingsverktøyet Gemini melding og 1971 via VOF (Varsel Om Feil), som er selvbetjeningsdelen av systemet.

Servicetorget har ansvar for håndtering av inn synsbegjæringer etter Offentleglova. I 2011 var postkassen på dette mottaket full slik at noe av statistikken gikk tapt, men nivået er beregnet å ha samme omfang som i 2010, ca. 800 henvendelser. Det er stor bredde i type

Foresatte skolefritidsordningen (SFo) 2. trinn

Totalt fikk 1452 brukere tilbud om å delta i undersøkelsen. Av disse besvarte 1169 personer, – en meget god svarprosent på 80,5 prosent. Svarprosenten i 2010 var 76,1 prosent. Fem av indikatorene oppnår målkravet på 75 basis poeng, mens indikatorene Helhetlig vurdering og Tilrette legging enkle måltider er like under målkravet. Fysisk miljø har lavest score med 70,6 basispoeng. Det er gledelig å se at samtlige indikatorer har gått opp, og at indikatoren åpningstider er stabil. Indikatorene Åpningstider og Trivsel har høyeste scorer med henholdsvis 82,8 og 79,7 basispoeng, mens de fleste indikatorene holder seg like rundt målkravet på 75 poeng. Indikatorene som har mest fremgang siden forrige gjennomføring er Fysisk miljø, med en forbedring på 3,4 basispoeng og Tilrettelegging enkle måltider som går opp 3,1 poeng. Halvparten av de spurte har kjennskap til resultatene fra forrige brukerundersøkelse, mens en fjerdedel oppgir at de kjenner til skolens oppfølging av disse resultatene.

Foresatte skole 3., 6. og 9. trinn

Totalt fikk 4378 brukere tilbud om å bli med på undersøkelsen. Av disse besvarte 3309 personer, en svarprosent på hele 75,6 prosent. I 2010 var svarprosenten 74,2. Resultatene på enkeltspørsmålene er generelt svært jevne sammenlignet med fjorårets gjennomføring. Sam menstillingen av indikatorer er noe endret, og derfor kan ikke undersøkelsene sammenlignes direkte. Indikatorene Sosial trivsel, Relasjon elev-lærer og Elevens kompetanse er alle over målkravene med henholdsvis 80,5, 80,4 og 70,6 basispoeng. Indikatoren Skolens ledelse er helt opp mot målkravet med 69,6 basispoeng. Fravær av mobbing

47


mangfOld Og samfunnsdeltakelse

MangFoldStavanger kommune har i dag en innvandrerbefolkning på 17,7 prosent. Sentrale styringsdokumenter som Kommuneplan 2010–2025, Handlings- og økonomiplanen og kommunens Åpenhets og mangfoldserklæring gir tydelige signaler om at Stavanger skal være en åpen og inkluderende by. Det krever at kommunen som organisasjon har den nødvendige kompetanse som kreves for å utnytte mangfoldet på en ressursorientert måte både som tjenesteleverandør, arbeidsgiver og samfunnsaktør. For å styrke den helhetlige tilnærmingen og sikre en bedre koordinering av arbeidet med etnisk mangfold, er det opprettet et nettverk med representanter fra de fleste tjenesteområdene i Stavanger kommune. Nettverkets mandat er forankret i sak 128/11, behandlet i formannskapet 26.5.2011, om tilretteleggende tilbud for innvandrerorganisasjonene.

ledersamtalerRådmannen har besluttet at mangfold skal være et satsningsområde for ledere i perioden 2012–2015. Dette innebærer at mangfold inngår som tema i ledersamtalen, hvor lederne skal redegjøre for mål, tiltak, resultatet og eventuelle kompetansebehov i arbeidet med mangfold i virksomhetene.

internasjonalt hus (ih)Stavanger formannskap vedtok 26.5.2011 sak om tilretteleggende tilbud for innvandrerorganisasjonene. Følgende tiltak er iverksatt: Det tilretteleggende tilbudet er organisatorisk plassert på Sølvberget KF. Ivaretakelse av kompetansen utviklet ved IH er sikret ved at tidligere ansatte ved IH er ansatt i det tilretteleggende tilbudet ved Sølvberget KF. Tilskuddet som tidligere er gitt til Stiftelsen Internasjonalt hus på 1,7 millioner kroner er fordelt mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF. Kommunen finansierer 1 ½ stilling ved Sølvberget KF for å koordinere organisasjonenes behov og videreutvikle tilbudet i samarbeid med organisasjonene. Stavanger kommune har finansiert etablering og drift av lørdagskafé på Nytorget. Innvandrerorganisasjonene er orientert om tilbudet.

Stavanger kommune og Sølvberget KF har gjennomført evalueringsmøte med innvandrerorganisasjonene om det tilretteleggende tilbudet. Tilbakemeldingene er at innvandrerorganisasjonene fremdeles savner et felles møtested, opplever kapasitetsproblemer på bydelshusene, men er positive til den nyopprettede kulturkaféen på Nytorget. Det er enighet om å holde en løpende dialog vedrørende tilbudet. Sølvberget KF har gjennomført følgende aktiviteter i 2011: Møte med organisasjonene og politikere i september (32 besøkende), Kulturkaféer (12 arrangement i tidsrommet 2. september–3. desember, totalt 783 besøkende), Barnas Verdensdag (totalt 1500 besøkende).

henvendelser. Flere og omfattende innsynsbegjæringer ble også sendt direkte til fagavdelingene.

Forsøksprosjektet med gratis juridisk bistand, nå kalt Førstelinjerettshjelp, fortsatte i 2011.

Justisdepartementet og fylkesmennene har sammen med kommunene prøvd ut ulike modeller for å nå innbyggerne. 362 personer fikk hjelp i Stavanger. Her gis hjelpen ved timebestilling på Servicetorget eller Sølvberget. Bistand kan også bestilles fra Servicetorget til et utvalg advokatkontor. Advokat, tolk og markedsføringsutgiftene i prosjektet dekkes av departementet. Servicetorget administrerer ordningen i Stavanger kommune.

Kommunenes nye intranett ble lansert 24. juni for at nettsidene skal tilby ansatte i kommunen god, oppdatert og relevant informasjon. Ulike enheter og virksomheter har lagt inn gode håndbøker/oppslagsverk.

På intranettet har det blant annet vært jobbet med å få på plass ny teknisk løsning for publisering av politiske saker og møter. Dette arbeidet forventes ferdigstilt våren 2012. Prosjekt for innføring av elektroniske skjema er igangsatt og dette vil være en helt klar styrking av tilbudet til våre innbyggere om å tilby elektroniske tjenester på nett. www.stavanger.kommune.no hadde 325 858 unikt besøkende i perioden. Unikt besøkende representerer antall ikkedupliserte (talt bare én gang) besøkende på nettstedet i løpet av en bestemt tidsperiode. For de lingen per måned er slik:

Samhandling med innbyggerne gjennom sosiale medier øker sakte, men sikkert. Stavanger kommune har overordnede Facebook og Twitterkontoer. Ved årets slutt abonnerte vel 1 300 personer på kommunens nærmest daglige Facebooknyheter. De som ikke er brukere av Facebook kan likevel bruke www.facebook.com/stavangerkommune. Også antallet Twitterfølgere øker. Twitterkontoen http://twitter.com/#!/kommunen hadde rundt 330 følgere ved årets slutt. Begge disse mediene overvåkes daglig. I tillegg til de overordnede sidene er det også opprettet flere andre sider knyttet til kommunens virksomhet.

48


Stavanger prøvde stemmerett for 16-åringerSom en av 20 kommuner i landet prøvde Stavanger stemmerett for 16 og 17åringer ved kommunestyrevalget i 2011. Hensikten var å finne ut om nedsatt stemmerettsalder kan styrke politisk deltakelse og engasjement blant ungdom. Stavanger var den største byen som ble valgt ut til forsøket, og var ved siden av Gjesdal eneste kommune i Rogaland. Forsøket medførte ingen endringer i valgbarhetsreglene. Arbeidsutvalget i kommunalstyret for oppvekst var styringsgruppe for prosjektet. I løpet av året ble det gjennomført en rekke store og små arrangementer og aktiviteter med sikte på å informere ungdom for å få en høy valgdeltakelse. Facebooksiden Stemmerett for 16-åringer – Stavanger kommune var en viktig kommunikasjonskanal for å nå ut til målgruppen.

Av 3144 stemmeberettigede 16 og 17åringer avga 1933 ungdommer sine stemmer ved kommunestyrevalget. Dette utgjør 61,5 prosent, er en fordobling av valg delta kel sen for førstegangsvelgere ved forrige valg, og må anses som meget positivt. Generell valgdeltakelse ved kommunestyrevalget i Stavanger var 62,4 prosent. Forsøket skal nå evalueres nasjonalt.

universell utformingEt inkluderende tankesett innebærer at samfunns funksjo ner skal være godt tilgjengelige for alle innbyggere, uav hengig av funksjons evne. Barne, likestillings og inklu derings departe mentet med flere har utarbeidet hand lings planen Norge universelt utformet 2025. Hen sik ten med planen er å samle og styrke innsatsen for økt til gjenge lighet til bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige samfunns områder. Arbeidet med over ordnet plan for universell utforming i Stavanger kommune startet opp høsten 2011. I den forbindelse er det etablert sam arbeid med bruker organisasjoner samt relevante studie retninger på universitet og høgskole.

SaMFunnSdeltakelSe

Ferdigstilling av kommuneplanenKommuneplanen ble ferdigstilt i 2011 etter gjennomføring av en begrenset tilleggshøring i februar/mars. Berørte parter ble kontaktet direkte, og nettsidene ble oppdatert først med høringsdokumenter og senere med endelige dokumenter. Det har vært vektlagt å gjøre informasjon mest mulig tilgjengelig gjennom nettsider og kommunens servicekontor.

49

6. Bærekraftig utvikling

Jevn befolkningstilvekst, marginal økning i antall fullførte boliger, vedtak av revidert kommuneplan og krav om gode, framtidsrettede transportsystemer preget 2011. Terrorangrepene 22. juli påvirket beredskapsarbeidet. Det ble satt i gang pilotprosjekter for å nå nødvendige tiltak i klima og miljøplanen. I tillegg fikk fysisk aktivitet og arbeidet med folkehelse økt prioritering.


50


planperioden 2011–2014 bør være nærmere 40 prosent for å kompensere for lav feltutbygging i tidligere år, og for å løse viktige boligpolitiske oppgaver.

Figur 2 viser fullførte boliger i perioden 1965–2011. Etter flere år med meget omfattende boligbygging er aktiviteten redusert de siste par årene. I 2011 ble 540 boliger fullført, herav 159 studentboliger.

Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden økte til anslagsvis 19 prosent i 2011.

boligbyggingHandlings og økonomiplan 2011–2014 fastla at kommunal planlegging skal legge til rette for å opprettholde dagens botetthet målt i boliger per dekar. Dette var i planperioden anslått til 850 boliger per år. Handlings og økonomiplan fastla også at feltutbyggingsandelen i

en gOd By å BO i

beFolkning og boliger

befolkningsutvikling Kommuneplanen forutsetter en folkevekst på 1,2 prosent i gjennomsnitt i perioden fram til 2025. Framskriving av folkemengden 2011 og Handlings og økonomiplan 2011–2014 har en folkevekst på 1,5 prosent i 2011.

Figur 1 viser at veksten i 2011 var 1485 personer eller 1,2 prosent. To tredeler av veksten skyldes fødselsoverskudd, mens nettoinnflyttingene står for en tredel. Flyttetapet til resten av landet var like stort som fødselsoverskuddet i 2011. Innvandringen utgjør med andre ord hele folkeveksten i 2011.

Fig. 1: Befolkningsutvikling

Fig. 2: Fullførte boliger

51


levekårsoner. Disse fem sonene ligger i bydelens nordre og østre del. Videre ligger levekårsoner med særlig høy indeks i Hillevåg, Eiganes og Våland, Hundvåg, Tasta og Madla bydeler.

Femte utgave av levekårsundersøkelsen blir lagt fram i 2012.

informasjonsprosjekt 52 hverdagsturerDet er utarbeidet kommunikasjonsstrategi for prosjektet 52 hverdagsturer i Stavanger. Valg av turstier ble gjort i samarbeid med Stavanger Turistforening.

Fysisk aktivitetI 2011 ble det jobbet med planer om turvei ved Madlatua og forbi Håhammaren. Dette er det siste stykket som mangler i en gjennomgående turveiforbindelse fra Hafrsfjord bru til kommunegrensen mot Sola i sør.

I løpet av 2011 ble det: igangsatt bygging av aktivitetsanlegg i Dusavik planlagt et prosjekt om etablering av en mosjonspark

for eldre aldersgrupper holdt idékonkurranse om hvordan kommunen kan legge

til rette for bedre lekemuligheter for barn i sentrum bygd en fullmåls kunstgressbane i Sørmarka, på Midjord

og ved den internasjonale skolen bygd tennisbane på Lassa idrettspark planlagt railpark og en bowlbane

planer Kommunen har jobbet aktivt med å forankre folke helsearbeidet på tvers av fag og sektorer i 2011. I november og desember var forslag til prioriteringsområder for Handlingsplan folkehelse 2012–2016 til politisk behandling i samtlige kommunalstyrer og i formannskapet. Handlings planen skal ferdigstilles våren 2012.

levekår og FolkehelSe Samhandlingsreformen er en retningsreform som trådte i kraft den 1.1.2012 med nytt lovverk og økonomiske virkemidler. Virkemidlene er knyttet til kommunal med finansiering av spesialisthelsetjenester og betaling for ut skriv nings klare pasienter. I 2011 etablerte Stavanger kommune prosjektet Implementering av sam hand lingsreformen. Prosjektet har blant annet jobbet med å av klare konsekvenser av kommunal medfinansiering, opp læ ring av ansatte om samhand lings reformen og det nye lovverket, utarbeiding av sam arbeidsavtaler med spesialist helsetjenesten og utskrivningsklare pasienter. I dette arbeidet ble det jobbet spesielt med spesi fikke tiltak som skal bidra til å ta i mot utskriv nings klare pasienter: Styrking av hjemmebaserte tjenester, reha bili te rings tilbudet og etablering av et nytt tjeneste tilbud med over gangsplasser på Vålandstunet sykehjem. Folkehelse arbeidet er en viktig del av sam hand lings reformen. Stavanger kommune har fått tilført kr. 350 000 fra Helsedirekto ratet til kartlegging og systematisering av eksisterende frisklivstilbud.

levekårsundersøkelsenI 2011 ble det startet utredningsarbeid for å følge opp levekårsundersøkelsen med nye tall og oppdateringer. Det ble på bakgrunn av levekårsundersøkelsen utarbeidet forslag til konkrete tiltak i utsatte levekårsområder. Hovedfunnene fra tidligere undersøkelser ligger fast. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vestskille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår.

Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Blant de sju levekårsonene med høyest indeks, er fem av Storhaug bydels sju

Diagrammet under, figur 3, viser at feltutbyggingen og prosjektutbyggingen har vært lav de siste årene.

Fig. 3: Fullførte boliger fordelt på feltutbygging, prosjekt og ifylling

52


deltakere fra Stavanger var på ordførerseremonien 29. november i Brussel.

Samarbeidet med Sandnes har utviklet seg godt og er en av årsakene til felles planstrategi mellom byene. Byene arrangerte sammen med næringslivet i regionen nasjonal konferanse «Hallo framtid».

Det er en stor utfordring for kommunen å snu gamle vaner og arbeidsmetoder for å implementere Framtidens byer sine målsettinger i planarbeidet. Det tar tid å skape forståelse og samarbeid på tvers av avdelinger og fagområder.

Programmet er midtveis i perioden og avsluttes i 2014. Framtidens byer Stavanger har eget handlingsprogram med årlig rapportering.

SaMFunnSSikkerhet Samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet i 2011 ble sterkt preget av terrorhendelsene på Østlandet 22. juli. Mange fra vår kommune var berørt av hendelsene. Kommunens beredskapsapparat var i løpet av meget kort tid i innsats. Det psykososiale oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt.

Som følge av den anstrengte kraftforsyningssituasjonen vinteren 2010/11 ble det utarbeidet nye planer for strømrasjonering og prioritering av viktige brukere i Stavanger kommune. Et omfattende kartleggingsarbeid innen flere tjenesteområder og virksomheter ble også gjennomført.

I løpet av 2011 ble det gjennomført flere mindre, reelle aksjoner hvor kriseledelse ble utøvet på ulikt nivå. Kommunens kriseledelse gjennomførte to øvelser i løpet av 2011.

I løpet av året ble følgende prosjekter ferdigstilt:

KlimaROS: Rapportens konklusjoner og risikometodikk videreføres inn i arbeidet med kommunens klima sårbar hets analyse.

KlimaGIS: KlimaGIS er et ITverktøy for å kunne ta gode beslutninger rundt klimatilpasning og arealdisponering. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og dynamisk simulering er brukt som metodikk for å visualisere scenarioer knyttet til eksempelvis framtidig havnivå som en klimafaktor.

Høsten 2011 startet et prosjekt i samarbeid med Vestlands forskning. En intern tverrfaglig arbeidsgruppe ble satt sammen for å utvide klimatilpasningsarbeidet til å omfatte større deler av kommunens fagområder. Pro sjektets mål er å utarbeide kommunens første klimasår bar hets og klimatilpasningsanalyse. Arbeidet ferdigstilles i 2012.

Plan for psykisk helsearbeid og ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt høsten 2011. Det har vært jobbet med iverksetting av tiltak i tråd med føringene i de to planene.

SaMordnet arealbruk og tranSportKonseptvalgutredningen skal gi svar på hvilket transportkonsept regionen skal velge for å møte veksten i transport behovet. Etter at Konseptvalgutredningen for transport systemet på Jæren hadde vært på lokal og regional høring, ble den oversendt departementet for ekstern kvalitetssikring. Det Norske Veritas, i samarbeid med noen andre konsulentmiljøer, fikk oppdraget med å kvalitetssikre konseptvalgutredningen. Hovedankepunktet var at det ikke ble gjennomført en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av konseptene, og at mål og krav til konseptene ikke var løsningsnøytrale. I møte med departementene i august ble det konkludert med at det skulle gjøres tilleggsutredninger, og ansvaret for de ulike delene ble avklart. Det er Rogaland fylkeskommune som har ansvaret for konseptvalgutredningen. Stavanger kommune er representert i både styringsgruppen og prosjektgruppen. Arbeidet med tilleggsutredningene pågår, og i høst har dette vært konsentrert om revidering av konseptenes mål og krav.

Stortinget vedtok 16.12.2011 en forlengelse av Transportplan Jæren pakke 1 med 5 år. Arbeidet med en ny transportplan Jæren kan først sluttføres når konseptvalg utredningen er ferdig behandlet av regjeringen.

Midlene til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre utslipp har blitt prioritert til byer som har fått på plass forpliktene avtaler om å redusere privatbiltrafikken. Stavanger kan ikke vise til en slik avtale og har dermed kun fått ettårige tilskudd. For 2011 fikk vi tildelt 40 mill. kr.

Kommuneplan 2010–2025 ble vedtatt sommeren 2011, og arbeid med oppfølging av mål og strategier er igangsatt. Evalueringen av mobilitetsplan som bestemmelse i kom mune planen er i gang. Det pågår arbeid med å kartlegge og analysere arealer i nedslagsfeltet til bybanen og ellers annet høyverdig kollektivtilbud mellom Stavanger og Forus/Sandnes. Dette med tanke på å synliggjøre et mulighetsrom for transformasjon, fornyelse og fortetting.

Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011–2015 er utarbeidet.

FraMtidenS byer I 2011 har Framtidens byer gjennomført kompetansehevende tiltak, utviklet ulike verktøy til bruk i saks behandlingen og igangsatt mange pilotprosjekter. Arbeidet følger de kriteriesett og kvaliteter for bedre bymiljø som Framtidens byer nasjonalt har utarbeidet i løpet av året.

Omfattende rapportering er sendt i april og blir verifisert av en EUkomite. Det avventes svar og eventuelle krav om justeringer. Arbeid med samordning av indikatorer i Framtidens byer og Covenant of Mayors er påbegynt. Ingen

53


Stavanger deltok i utredningen av ny organisering av Stavangerregionens Europakontor.

regional SlagkraFt

Storby- og næringssamarbeidSamarbeidet med Bergen og Kristiansand i spørsmål av felles strategisk betydning, og den 4årige partner skapsavtalen med Greater Stavanger, er viktige ele menter i arbeidet med å beholde og videreutvikle Stavangerområdets regionale slagkraft.

Bergen og Stavanger har avgitt en felles høringsuttalelse til utredningen Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Det er avgitt en felles uttalelse til Samferdselsdepartementet om behovet for opprustning av E39 fra begge byene.

regionalt plansamarbeidRegionalt plansamarbeid pågår blant annet gjennom revisjon av regional plan for langsiktig byutvikling på Jæren. Ti kommuner deltar i planarbeidet i regi av Rogaland fylkeskommune. Stavanger kommune deltar med representanter fra Kultur og byutvikling. Arbeidet har tatt lengre tid enn antatt, blant annet på grunn av økt utredningsbehov knyttet til handel og senterstruktur.

Stavanger kommune er fortsatt engasjert i arbeidet med interkommunal kommunedelplan for bybane i samarbeid med fylkeskommunen, Sandnes kommune og Sola kommune m.fl. Samtidig pågår et felles regionalt arbeid for å ferdigstille konseptvalgutredningen for transportsystemet på NordJæren. Kommunen er aktivt med i bybanearbeidet, gjennom deltakelse i plangruppe og verksteder.

Stavanger kommune har i 2011 ledet arbeidet med en regional energi og varmeplan for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og deler av Klepp og Time (Bybåndet Sør). Greater Stavanger har hatt sekretariatsfunksjonen. Arbeidet sluttføres våren 2012.

Ved bystyrets behandling av ny kommuneplan i juni 2011, ble vedtatt at Stavanger skulle invitere Sandnes, Sola og Randaberg til å lage en felles boligplan. Det er gjennomført interne drøftinger om dette og besluttet at dette spilles over til felles prosess med kommunal planstrategi for de fire kommunene i 2012.

kultur

bjergstedvisjonenRealiseringen av innholdet i Bjergstedvisjonen går som plan lagt. Gjennom samarbeidsutvalget i Bjergsted kulturpark er det utviklet en god struktur for samarbeid, markeds føring og tverrfaglige prosjekter.

Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) har til hensikt å skape bevissthet om mulige hendelser og trusler. Opplegg for og gjennomføring av faglig gode ROSanalyser har vært prioritert i løpet av 2011.

En forpliktende samarbeidsavtale med nabokommunene Randaberg, Sandnes og Sola innen samfunnssikkerhet og beredskap ble inngått. Nettverkssamarbeidet mellom byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er videre utviklet.

Kurs i risiko og sårbarhetsanalyser er gjennomført for å øke kunnskapen internt. I samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er et kursopplegg i klimaendringstilpasning arrangert.

Beredskapsportalløsninger i den ordinære GISportalen (GISLine) for saksbehandlerbruk er ferdigstilt. Her samles de ulike verktøyene (f.eks. KlimaGIS) og viktig informasjon presenteres.

regiOnsenter Og internasjOnalt engasjement

internaSJonalt engaSJeMent Kommunen deltar i stadig flere prosjekter som administreres innen de enkelte fagavdelinger. I 2011 viste oversikten 49 ulike prosjekter innen skole, ungdom og fritid, kultur og miljø. Mange er delfinansiert gjennom de europeiske rammeordningene, og Stavangerregionens Europakontor har spilt en viktig rolle i formidling av prosjektmuligheter og informasjon.

Samarbeidet mellom næringslivet og universitets og forskningsmiljøene er videreutviklet i 2011. Gjennom World Energy Cities Partnership er det etablert nye kontakter mellom UiS og IRIS. Det er igangsatt forsknings og samarbeidsprosjekt innen fornybar energi og klima. Greater Stavanger har også ivaretatt viktige relasjoner innen næring og forretningsutvikling. Det er ikke blitt tildelt statlige støttemidler til nye forskningsprosjekter.

Kommunen har styrket sitt samarbeid med Antsirabé på Madagaskar både med klimatiltak, demokratiutvikling, pedagogikk, helse og miljø. UiS har deltatt og planlegger nye samarbeidsavtaler på Madagaskar. Tilsvarende er det opprettholdt utveksling med Nablus i Palestina.

Gjennom Framtidens byer spiller Stavanger en aktiv rolle i ordføreravtalen (Covenant of Mayors). Rapportering skjer annen hvert år. Vi rapporterte første gang 2010. Vår handlingsplan og rapport verifiseres av en jury i EU. Vi avventer resultatet av denne.

EUprosjektet ANSWER (klimabarometeret) er gjen nomført som planlagt. Nye prosjekter er det av kapasitetsmessige grunner ikke søkt om i 2011.

54


Også dette året gjorde Stavangerregionen det meget godt i nasjonale kåringer med hensyn til innovasjon, konkurransekraft og verdiskaping.

Mye av næringsutviklingsarbeidet skjer i interkommunal sammenheng. Årsrapportene i 2011 fra de interkommunale orga nisa sjo nene gir mer detaljert oversikt over aktivitetene.

Det arbeides for å utvikle Stavangerregionen som ledende innenfor energi og miljø. Dette arbeidet pågår via Framtidens byer, Næringsforeningen i Stavanger og stiftelsen Grønn By. Planer, utredninger og temamøter har pågått i 2011.

universitet og studenterDet har blitt utarbeidet en overordnet samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og UiS. Formålet er å styrke innsatsen for de felles strategiene og interessene til partene, og sørge for at de enkelte fagavdelinger i samarbeidsprosjektene har god forankring. I den forbindelse vedtok formannskapet at det også skal utarbeides en egen melding om universitetsbyen Stavanger.

Kommunen har også i 2011 hatt et nært samarbeid med Studentsamskipnaden som utbygger og forvalter av studentboliger. I 2011 ble det bygget til sammen 159 studentboliger i Sørmarka (Campus), som tilsvarer 185 senger/hybelenheter. Ved utgangen av 2011 var det totalt 1160 boliger, som tilsvarer 1528 hybelenheter. Det gir en dekningsgrad på 12,2 prosent, mens gjennomsnitt på landsbasis er 14,1 prosent. Planlagte prosjekter er Bjergsted og byggetrinn III i Sørmarka. Det holdes stadig oppfølging og dialog med Studentersamfunnet Folken og øvrige studentorganisasjoner i byen.

I HØP 2011–2014 ble det tildelt utviklingsmidler som skal gjøre Stavanger konserthus i stand til å utvikle og utvide programinnhold og organisasjon. Programutvikling er et langsiktig arbeid, og mye arbeid er hittil brukt på kontaktbygging. Personell ansettes etter planen. En egen koordinator har ansvar for utviklingen av konserthuset som arena for møter/ konferanser/ kongresser. Stavanger konserthus har 3,4 mill. kr udisponerte utviklingsmidler fra 2011 til disposisjon i 2012. Avklaringer med finans departe mentet om momskompensasjon gjenstår fremdeles. Stavanger katedralskole, avd. musikk, dans, drama ble ferdigstilt ved årsskiftet 2011/2012. Den nye kulturskolen står ferdig våren 2012.

tou-visjonen – nye touForprosjekt byggetrinn 1, atelierhus og øvingsfellesskap for rytmisk musikk og teknisk infrastruktur, ble vedtatt i desember i etterkant av bystyrets behandling av HØP 2012–2015. Budsjettvedtaket innebærer at det er avsatt kr 40 mill. i perioden til oppstart av arbeidet med atelier hus. Samtidig har bystyret vedtatt salg av deler av eien domsmassen. Framdrift er avhengig av hva som selges.

en attraktiv by for kunstnereDen største utfordringen for å gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunstnere, er å løse den prekære mangelen på arbeidsplasser/produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere. Det er bevilget kr 5 802 500 fra kulturbyfondet til ulike prosjekter og arrangementer i regi av byens kunst og kulturliv. I 2011 ble tolv av byens kunstnere tildelt opphold i Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin.

rOBust Og nyskapende næringsliv

næringSutvikling Arbeidet med næringsutvikling i 2011 har, som i de siste år, vært preget av utstrakt interkommunalt samarbeid gjennom Greater Stavanger AS, Skape.no, Region Stavanger BA, Forus Næringspark AS og Stavangerregionen Havn IKS. For de to førstnevnte ble partnerskapene forlenget i 2011.

I november 2011 meldte Konjunkturbarometeret om lav arbeidsledighet og økende flaskehalser som følge av sterk vekst i fylke og region. Ved utgangen av november 2011 var arbeidsledigheten i Rogaland 1,8 % og i Stavanger kommune 1,7 %.

Det er foreløpig tilstrekkelig med næringsarealer, men arealtilgangen vil på sikt kunne bli en utfordring både for kommunen og regionen. Arealguiden.no, med oversikt over regionens næringsarealer, ble lansert av Greater Stavanger i 2011.

55

7. resultatvurdering

innledning

Resultatvurderingen for 2011 er en detaljert rapportering av oppnådde resultater i tjeneste og virksomhetsområdene.

Balansert målstyring i stavanger kOmmune

Styringskortene som presenteres tar utgangspunkt i styrings og rapporteringssystemet BASIS. For hver virksomhet eller virksomhetsområde skal et styringskort ideelt sett inneholde måltall og resultater for følgende perspektiver:

Bruker: Brukernes vurdering av kommunenes tjenester, samt uttrykk for brukerresultater.

Ansatte: Ansattes vurdering av egen arbeidssituasjon, arbeidsmiljø samt tall for sykefravær med mer.

Økonomi: Overholdelse av økonomiske rammer.

Arbeidsprosess: Hva virksomhetene må være dyktige i for å yte gode tjenester.

Samfunn: Bidrag til en bærekraftig utvikling

Samtlige styringskort skal inneholde måltall og resultater innenfor medarbeider og økonomiperspektivet. For disse perspektivene er det utarbeidet felles indikatorer for medarbeidertilfredshet, sykefravær og regnskapsresultat. Arbeidet med å fastsette indikatorer for perspektivene arbeidsprosess og samfunn pågår, og disse perspektivene er derfor kun med i noen få virksomheter.

MålInnenfor hvert av perspektivene er det et utvalg indikatorer som uttrykker status og utvikling i kommunale tjenester og kommuneorganisasjonen. Målene for hver av indikatorene fastsettes ved bystyrets behandling av handlings og økonomiplanen, og uttrykker ønsket nivå for eksempelvis brukertilfredshet, sykefravær mv. Det er også fastsatt øvre og nedre grenser for tjenesteproduksjon og

7. Resultatvurdering

56


”lamper” med ulik farge som styringssignal. Fargen sier noe både om resultatoppnåelse og nødvendig oppfølging (se tabell under).

trendTrend viser utviklingsretning for resultatoppnåelse siden forrige måling. I styringskortene er retningen presentert ved piler. Disse reflekterer altså kun retning, ikke hvor stor eller liten endringen er.

Status Betydning Oppfølging

Grønn lampe ● Målsettingen er nådd Opprettholde nivå

Gul lampe ●Akseptabelt, men avvik

fra ønsket nivåTiltak vurderes

Rød lampe ● Uakseptabelt nivå Tiltak iverksettes

leveranse. Målene er tallfestet i det enkelte styringskort og presenteres her sammen med resultater, status og trend.

reSultaterKolonnen virkelig i styringskortene er et uttrykk for opp nådde resultater i de siste resultatmålingene. De fleste målingene er gjennomført i 2011, mens andre er fra 2010, blant annet medarbeiderundersøkelsen og enkelte brukerundersøkelser. Virksomhetenes/fagavdelingenes kommentarer i teksten omhandler den oppfølging som er gjort i 2011.

Konkrete mål og resultater oppgis i ulike måleenheter. I medarbeider og brukerundersøkelsene benyttes en vurderingsskala fra 0 til 100.

StatuSI styringskortene framkommer sammenhengen mellom mål, grenseverdi og resultater under status. Her benyttes

57


oppvekSt og levekår

barnehageAnsatte

Medarbeidertilfredshet

Organisering av arbeidet 86 78 ● DFaglig og personlig utvikling 79 78 ● SSykefravær

Sykefravær 10,2 % <6% ● FØkonomi

Regnskapsresultat

Forbruk av nto. driftsramme 101,9 % 100%

I 2011 ble det i barnehagebruksplanen fattet vedtak om å videreføre nasjonal norm for rett til barnehageplass. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen 1. september det året det søkes om plass, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, har rett til plass. Stavanger kommune innfridde denne retten. Det er en utfordring å avpasse antall barnehageplasser til den nye målsettingen, da det kun er barn med rett som skal tilbys plass.

Høsten 2011 hadde 97,3 % av barna i alderen 35 år og 87,7 % av barna i alderen 12 år barnehageplass, i alt 7783 barn. Ikke alle fikk innfridd sitt ønske om prioritert barnehage, men ble tilbudt plass i en annen barnehage i kommunen.

Det ble etablert to nye kommunale barnehager i 2011, Jåttå barnehage, som tok i bruk halve arealet høsten 2011, og Sørmarka Arena barnehage. Samtidig ble Gullongane og Hinna barnehage avviklet. Det ble ikke etablert nye private plasser i 2011.

Barnehagene hadde i 2011 gode resultater fra brukerundersøkelsen. Helhetlig vurdering 2011 var på 79,6 basis poeng og resultat for bruker på 82,5 basispoeng. Svarprosent var på 73 %. Det ble gjennomført undersøkelse om brukertilfredshet når det gjelder tilrettelagt barne hage tilbud (spesialpedagogisk hjelp, ekstraressurser og spesielt tilrettelagt avdeling) hvor brukerne ga uttrykk for høy grad av tilfredshet med tilbudet.

Det ble ikke gjennomført medarbeiderkartlegging i 2011. Barnehagene har fått mer tid til sitt oppfølgingsarbeid etter undersøkelsen i 2010, og arbeider kontinuerlig med vedlikeholds og forbedringstiltak.

Fra 1.1.2011 ble øremerking av statlig finansiering avviklet og tilskuddet til drift av barnehager ble innlemmet i rammefinansieringen. Samtidig fikk kommunene ansvar for all tildeling av tilskudd til private barnehager.

Fra og med 2011 innførte Kunnskapsdepartementet ny forskrift for beregning av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Tilskuddet skulle da beregnes med utgangspunkt i budsjettet til tilsvarende kommunale barnehager i kommunen. Dette medførte en betydelig endring for de private barnehagene da tilskuddet tidligere har vært basert på regnskap. Har kommunen ikke

tilsvarende barnehager skal det brukes nasjonale satser. I tilskuddet skal midler som går til ordinær drift, samt bygg utgifter tas med. Dette inkluderer pensjonspremier fratrukket premiefond. Tilskudd til barn med særskilte behov holdes utenfor siden midlene her tildeles likt uavhengig hvor barnet har barnehageplass. Endres budsjettgrunnlaget for de kommunale barnehagene skal tilskuddet som baseres på dette endres tilsvarende for de private gjennom året.

Sykefraværet blant de ansatte i barnehagene ligger i 2011 på et gjennomsnitt på 10,2 % på årsbasis. Det er iverksatt tiltak i den enkelte barnehage og i administrasjonen for å redusere sykefraværet, men resultatene for 2011 viser en økning på 1,7 % poeng.

Antall dispensasjoner var omtrent som i 2010, men andelen dispensasjoner gikk noe ned fordi antallet pedagogiske lederstillinger økte.

Det gis stipend til førskolelærerutdanning for kommunalt ansatte. 10 ansatte begynte på førskolelærerutdanning i 2011. Nytt i 2011 var et tilbud til barnevernspedagoger om å ta påbygging over 2 år for å kvalifisere seg til pedagogisk lederstillinger. 7 barnevernspedagoger tok imot tilbudet i 2011 og 3 ansatte er ferdige med studiet i 2012.

12 førskolelærere som har fått stipend var ferdig utdannet sommeren 2011. Disse gikk inn i pedagogiske lederstillinger i kommunen. Ca. 22 assistenter fikk gratis utdanning som barne og ungdomsarbeider. Alle kvalifiserte søkere fikk jobbtilbud.

Ordningen med veiledning til nyutdannede førskolelærere er videreført. Til sammen var 50 nyutdannede og 9 veiledere involvert i denne ordningen.

Samarbeidsprosjektet med UiS Det lærende barnet har i 2011 tilbudt 12 kurs for barnehageansatte. Barnehagene har i perioden 2008–2011 observert over 1350 barn ved bruk av kartleggingsmateriell.

Av alle barn i barnehage i 2011 hadde 9,8 % minoritetsspråklig bakgrunn og representerer 37 forskjellige språk. Det har vært gjennomført ulike rekrutterings og kompetanseutviklingstiltak rettet mot denne gruppen barn.

Fire private og sju kommunale barnehager deltok i samarbeidsprosjektet Rett hjelp, tidlig.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 16,8 mill. kr av en budsjettramme på 873,7 mill. kr. Resultatet skyldes merforbruk innen kommunale barnehager på 8,3 mill. kr og utgifter til stavangerbarn med barnehageplass i andre kommuner på 9,6 mill. kr. Et mindreforbruk på tjenesten for barn med spesielle behov moderer resultatet noe.

I budsjettet for 2011 ble det vedtatt et omstillingskrav for barnehagene på 9,4 mill. kr, i tillegg til at barnehagene

58


tok med seg et merforbruk fra 2010 på 2 mill. kr. Det er stor forskjell virksomhetene imellom, men en god del har klart omstillingen i 2011. Samtidig var sykefraværet høyt og det har vist seg vanskelig å få redusert dette for virksomhetene samlet. Med overgangen til en rammefinansiert barnehagesektor i 2011 i stedet for statlig stykkprisfinansiering, må kommunene refundere hverandre for barn med barnehageplass i en annen kommune. I 2011 har det vært flere stavangerbarn med barnehageplass utenfor bygrensene enn det har vært utenbys barn med plass i Stavanger. Som følge av dette har ordningen ført til økte utgifter for kommunen. For 2011 er disse utgiftene på 9,6 mill. kr. I tillegg varierer utgiftene en del pr. halvår som følge av ulikt antall barn vår og høst. Disse variasjonene er svært vanskelige å anslå på forhånd, men dette vil være noe som vil følges opp for å få økt forutsigbarhet fremover.

ressurssenter for styrket barnehagetilbudAnsatte Virkelig Mål Status Trend


Organisering av arbeidet 84 78 ● FFaglig og personlig utvikling 83 78 ● SSykefravær

Sykefravær 12,0 % <6% ● FØkonomi

Regnskapsresultat


Ressurssenter for styrket barnehagetilbud har som hovedoppgave å organisere ressursene slik at enkelte barn møter godt kvalifiserte voksne gjennom hele dagen.

Ressurssenteret satset i 2011 særlig på kompetanse innen autismespekteret. 40 medarbeidere, foreldre og barnehageansatte fra både kommunal og privat sektor fikk i 2011 opplæring gjennom ressurssenteret. Kommunen er nå bedre i stand til å gi denne type opplæring internt.

Ved oppstart av barnehageåret 2011 var det samsvar mellom antall enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5.7 i opplæringsloven og tilgjengelige ressurser. I løpet av året har det vært utfordringer med hensyn til å levere nok hjelp. Ved utgangen av 2011 er likevel konklusjonen at alle barn som har fått enkeltvedtak har fått den tjenesten de har krav på.

I 2011 har det vært et sprik mellom søknader og til gjengelige ressurser til å kunne dekke behovet for ekstraressurser etter barnehagelovens § 13.

Ressurssenteret har jobbet systematisk med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 2010. Innenfor områdene intern kommunikasjon, faglig og personlig utvikling, og samarbeid og ledelse har virksomheten i løpet av 2011 særlig lykkes med å utvikle gode systemer for veiledning, oppfølging og utvikling av medarbeiderne i barnehagene.

Senteret har en sterk økning i antall søknader til spesial pedagogstillinger. Virksomheten har et positivt

om dømme og oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Like vel har Ressurssenteret fortsatt utfordringer med å klare å rekruttere godt kvalifiserte søkere.

Sykefraværet har holdt seg stabilt på rundt 10 % siden 2010. Med et måltall på 6 % er dette for høyt. Det er til enhver tid ca. 4 prosentpoeng i forskjell mellom gruppen spesialpedagoger som har arbeidssted sammen med ledelsen og ekstraressursen som har fast arbeidssted i barnehagene. Den gruppen som er fysisk plassert nærmest virksomhetsleder har hele tiden hatt lavere fravær. I 2011 hadde 10 medarbeidere fravær i forbindelse med svangerskap.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 1,6 mill. kr av en budsjettramme på 40,7 mill. kr. Mindreforbruket skyldes merinntekter fra andre kommuner til Auglend barnehages hørselsavdeling. Avdelingen har 15 faste plasser. Andelen av disse plassene betalt av andre kommuner har vært større enn forventet.

Skole og SFoBruker Virkelig Mål Status Trend

Nasjonale prøver

Lesing 5.trinn 30,4 % 30% ● SLesing 8.trinn 36,1 % 40% ● DRegning 5.trinn 26,6 % 30% ● DRegning 8.trinn 37,9 % 40% ● DEngelsk lesing 5.trinn

ikke off. tall

30%

Engelsk lesing 8.trinn 38,0 % 40% ● DEksamensresultater

Norsk h.mål skriftlig 3,6 4 ● SMatematikk skriftlig 3,4 3,8 ● DElevtilfredshet 7. trinn

Sosial trivsel 86 80 ● SFravær av mobbing 90 90 ● STrivsel med lærerne 79 80 ● SElevtilfredshet 10. trinn

Sosial trivsel 82 85 ● SFravær av mobbing 91 90 ● STrivsel med lærerne 71 75 ● DForesatt tilfreds, 3.6.og 9.tr

Sosial trivsel 80,5 80 ● SArbeidsro 65,2 70 ● SElevens kompetanse 70,6 70 ● SBrukertilfredshet SFO

Trivsel 79,7 75 ● SRelasjon barnvoksen 75,8 75 ● SAktivitetstilbud 75,7 75 ● SAnsatte


Organisering av arbeidet 79 78 ● SFaglig og personlig utvikling 66 78 ● FSykefravær

Sykefravær 6,30% <6% ● FØkonomi

Regnskapsresultat

Forbruk av nto. driftsramme 98,9 100,0 %

59


Stavanger kommune har vedtatt styrket skoleledelse. To hovedgrep skal foretas i den sammenheng, en bemanningsmessig styrking av skolenes ledergrupper samt gjennomføring av et program for kompetanseheving. De strukturelle endringene er i løpet av 2011 gjennomført på de fleste skolene. Kommunal plan for kompetanseheving er vedtatt og iverksatt fra høsten 2011.

Tre skoleledere avsluttet nasjonal rektorskole (30 studiepoeng), og fem skoleledere startet på nasjonal rektorskole i september i regi av BI Stavanger. Den nasjo nale rektorskolen er finansiert av staten, og kommunen dekker studielitteratur og vikarutgifter.

I samarbeid med Universitetet i Oslo startet Stavanger kommune høsten 2011 et studium i Utdanningsledelse (30 studiepoeng) som skal gå over tre semestre. De 35 del takerne er avdelingsledere og lærere ved kommunens skoler. Denne lokale rektorskolen er en viktig del av satsingen på styrket skoleledelse og et tiltak for rekruttering av lærere til skolelederstillinger.

Våren 2011 gjennomførte Fylkesmannen i Rogaland tilsyn med skolenes forvaltning av opplæringslovens kapittel 9A – elevenes skolemiljø. Tilsynet kontrollerte om skolene etterlevde bestemte lovkrav og om elevene og foreldrene ble gitt anledning til å involvere og engasjere seg i arbeidet som gjelder det psykososiale miljøet. Som en av få skoler i Norge fikk Buøy skole ingen merknader til oppfølging etter tilsynet. De andre fem deltakerskolene fikk pålegg om endring av sin praksis på enkelte områder. Stavanger kommune vil fortsatt styrke innsatsen mot mobbing og signerte tidlig i 2012 Manifest mot mobbing.

Stavanger kommunes Kvalitetsplan for skole 2011–2015, God, bedre, best! har vurdering for læring som et sentralt element i et av fokusområdene: Vurdering for utvikling. Skolene utarbeider sine årsplaner med utgangspunkt i kvalitetsplanen. De avsetter tid til arbeid med å utvikle sin vurderingspraksis og finne verktøy som bidrar til å veilede eleven i videre læringsarbeid.

Det er satt i gang en prøveordning med å bruke et felles utviklet skjema for å gi foreldre og elever skriftlig informasjon om måloppnåelse i forkant av utviklingssamtalen, som et grunnlag for dialogen om videre læringsarbeid. 12 skoler deltar, og prøveordningen skal evalueres for å finne ut om skriftlige tilbakemeldinger er et hensiktsmessig verktøy i vurderingsarbeidet.

Overgangsprosjektet NyGiv er en del av regjeringens satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring. I praksis innebærer prosjektet at de 10 % svakest presterende elevene til jul i 10. klasse får tilbud om intensivopplæring i lesing, skriving og regning siste halvår, og at de deretter blir fulgt gjennom videregående opplæring. Prosjektet ble veldig godt mottatt av elever og foresatte så vel som av lærere og skoleledere. 132 stavangerelever mottok denne opplæringen i 2011. Så

Styringskortet bygger på vedtatte mål for resultat opp nåelse i God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011–2015.

Under brukerperspektivet inngår både elev og for eldre undersøkelser, nasjonale prøveresultater og eksamensresultater. Resultatene under Elevtilfredshet 7. og 10. trinn er hentet fra Elevundersøkelsen, en årlig, obliga to risk kart legging som gjennomføres blant elevene på 7. og 10. trinn. Elevene gir uttrykk for høy grad av sosial trivsel og fravær av mobbing, mens det fortsatt er utfordringer knyttet til faglig veiledning og tilbake melding.

Foresattes tilfredshet viser til resultater fra foreldreundersøkelsen gjennomført i desember 2011. De foresatte oppgir høy grad av trivsel blant elevene og gir uttrykk for å være fornøyde med sosial trivsel, relasjonen elevlærer og elevenes kompetanse. Områdene fravær av mobbing og arbeidsro skåres noe under ønsket nivå, men viser en positiv trend.

Gjennomsnittsresultatene fra nasjonale prøver er bedre enn landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland både på 5., 8. og 9. trinn. Det samme gjelder karakterresultatene ved eksamen på 10. trinn. Også sammenlignet med de største kommunene hevder stavangerskolene seg meget godt.

Hvert år gjennomføres det en kommunal SFOkartlegging blant foreldre med barn som benytter skolefritidstilbudet. Resultatene høsten 2011 viser at de foresatte er svært godt fornøyd med SFOtilbudet. Både trivsel, aktivitetstilbud og relasjon barn-voksen skårer over målkravet.

I ansatteperspektivet inngår resultater fra med arbeiderkartleggingen og ansattes sykefravær. I forhold til ønsket målsetting på 6 prosent er sykefraværet i 2011 litt i overkant med 6,3 prosent. Dette er likevel en markert resultatforbedring fra tidligere.

I 2011 er programmet for veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere som tilsettes i Stavangerskolen etablert som en permanent ordning. Lærere tilbys veiledning på skolene og inviteres til samlinger gjennom året med faglige tema og nettverksbygging. 36 av kommunens skoler har egne utdannede veiledere. Programmet rulleres årlig og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å beholde de nyutdannede i yrket.

Arbeidet med styrking av lærernes kompetanse fortsetter. I 2011 fikk 50 lærere stipend og frikjøp fra deler av sin stilling for å ta videreutdanning i fagene norsk, matematikk, engelsk, rådgiving, leseopplæring, kropps øving, musikk, spesialpedagogikk og mat og helse. I tillegg ble det gjennomført etterutdanning i form av korte kurs og kursrekker innenfor følgende fag og fagområder: leseopplæring, matematikk, kjemi, vurderingskompetanse, lokalgitt eksamen, bruk av smartboard og veiledning av nyutdannede. Totalt deltok nærmere 800 lærere på etterutdanningstilbudene, som har vært praksisnære og av høy faglig kvalitet.

60


skal ha et kulturskoletilbud. Stavanger er likevel den storbykulturskolen som har størst prosentvis dekning i denne aldersgruppen.

Andelen elever som søker seg videre fra kulturskolens grunnopplæring for 1. og 2. klasse har økt fra 42 % i 2010 til 54 % i 2011. Dette tyder på at kulturskolen er i ferd med å få etablert et tilbud for denne aldersgruppen som gir flere barn lyst til å fortsette i kulturskolen etter gjennomført grunnopplæring.

Antall elever i aldersgruppen 0–6 år er i 2011 redusert med 30, samtidig er antall elever over 16 år økt med 15 i forhold til 2010. Dette har sammenheng med naturlige svingninger i demografisk fordeling.

Kulturskolen har lavt sykefravær, men fraværet har gått noe opp i 2011, fra 2,8 % til 3,4 %.

Stavanger kulturskole feiret i 2011 sitt 50årsjubileum. Dette ble markert bl.a. med musikalforestilling i Sola kultur hus, festkonsert i Stavanger konserthus og jubileums forestilling i Stavanger Domkirke. I løpet av året hadde kulturskolen 230 egne forestillinger/produksjoner med til sammen over 30 000 tilhørere.

Skolen har i løpet av året økt elevtallet. Samtidig har også ventelistene blitt lengre. Ved årsskiftet 2011–2012 ventet 853 søkere på elevplass. Mange av søkerne står på venteliste til ulike instrumentalfag. Instrumentalfagene er de disiplinene der det er mest kostnadskrevende å utvide kapasiteten. Kulturskolen har i 2011 ikke klart å øke antallet elevplasser i bydelsaktivitetene, noe som i hovedsak skyldes at skolen ikke i tilstrekkelig grad har hatt tilgang på tilfredsstillende undervisningslokaler i bydelene.

I samarbeid med Norsk kulturskoleråd har kulturskolen i 2011 startet et utviklingsprogram finansiert av Nordea. Pro gram met er kalt Kulturskoleutvikling gjennom pro duk-sjon og formidling. Programmet består blant annet av følgende fagområder: prosjektledelse, kultur produksjon, entreprenørskap, næringssamarbeid, presen ta sjons for beredelser, kommunikasjon, omdømme bygging, evaluering og coaching. Partene ønsker gjennom dette prosjektet å styrke kulturskolens kompetanse på flere områder. Målet er blant annet å gjøre kulturskolene bedre rustet til presentasjon og formidling i arbeidet med kunstneriske uttrykk, samt synliggjøre kulturskolens virksomhet. Resultater og kompetanse skal på sikt overføres til flere kommuner.

Kulturskolen hadde i 2011 et mindreforbruk på ca.1,1 mill. kr. Dette skyldes at nytt kulturskolebygg er forsinket og ikke vil stå klart før i juni 2012. Mindreforbruket er midler avsatt til det nye bygget.

langt tyder resultatene på at prosjektet er vellykket, og de fleste av disse elevene er nå i videregående opplæring.

Ca. 70 000 elever fikk i 2011 profesjonelle kunst og kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken. Ordningen med at Stavanger får tilskuddsmidler direkte fra Staten i stedet for via fylkeskommunen, fungerer meget godt. Skolene gir uttrykk for stor tilfredshet med tilbudet.

Arbeidet med å ruste opp skolebygg og uteområder har fortsatt i 2011. Skolene Hafrsfjord og Roaldsøy ble ferdig rehabilitert, og skolegården på Buøy skole, Hundvåg skole (delanlegg 2), Kampen skole (delanlegg 1), Kvernevik skole (delanlegg 1), Madlamark skole (delanlegg 1) og Lassa skole fullført.

Mindreforbruket på skole utgjør i 2011 kr 12,9 mill.kr. av en budsjettramme på 1216,4 mill. kr. Ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport den 14.6., ble det ved tatt å tilføre grunnskoleområdet kr 20,5 mill. til dekning av økte kostnader ved kategoriserte elever på atoavdelinger / forsterkede skoler, økte kostnader til seniorer, skoleskyss og spesialundervisning i private skoler. Dette var i utgangspunktet en tilleggsbevilgning i 2011, uten garantier for at denne ville bli videreført i 2012. Det var også signaler om ytterligere budsjettreduksjoner i HØP 2011–2014. Mange skoler var derfor bekymret for at de ville få økonomiske problemer dersom de økte aktivitetsnivået i 2011. Mange ønsket seg en reserve for å være bedre forberedt på budsjettkutt i 2012. I tillegg har et sterkt fokus på å følge opp og veilede skoler som har hatt et betydelig merforbruk ført til en bedring av deres økonomiske resultat.

kulturskolenArbeidsprosess Virkelig Mål Status Trend

Bredt tilbud til alle

Andel grunnskoleelever (AG) 20% 30% ● DAG som søker videre opplær. 54% 60% ● SAntall 0–6åringer 166 250 ● FAntall over 16 år 323 400 ● DAnsatte


Organisering av arbeidet 85 78 ● SFaglig og personlig utvikling 76 78 ● SSykefravær

Sykefravær 3,4 % <4,5% ● SØkonomi

Regnskapsresultat


Kulturskolen hadde 3351 elevplasser, hvorav 3024 elever i grunnskolealder per 31.12.11. Dette utgjør i overkant av 20 % av grunnskoleelevene og er en liten økning fra 2010. Målsettingen er at 30 % av elevene i grunnskolen

61


ved sykefravær i lite grad leies inn vikar, bl.a. fordi det er vanskelig å skaffe vikarer på kort tid. Introduksjonsstønaden fikk et merforbruk på 2,3 mill. kr. på grunn av økt antall deltakere i 2011. Det var 20 prosent flere deltakere høsten 2011 enn høsten 2010.

pptArbeidsprosess Virkelig Mål Status Trend

Bredt tilbud til alle

Andel grunnskoleelever(AG) 20% 30% ● DAG som søker videre opplær. 54% 60% ● SAntall 0–6åringer 166 250 ● FAntall over 16 år 323 400 ● DAnsatte


Organisering av arbeidet 85 78 ● S

Antall saker som er henvist i 2011, har økt fra 689 i 2010 til 789 i 2011. Stavanger prioriterer tidlig innsats med en målsetting om å oppdage og henvise barn tidlig. Det er derfor en ønsket utvikling at flere førskolebarn henvises. Flest henvisninger har PPT for barn som er 5 år. PPT erfarer at flere barn bør henvises før de er 5 år, slik at riktige tiltak kan settes inn i barnehage. Flere barn med minoritetsbakgrunn er henvist i 2011, da særlig fra familier som er her grunnet arbeidsinnvandring.

PPT har prioritert arbeidet med enkeltsaker for å holde en ventetid på maks 3 måneder (ventetid er definert som tid fra en sak er mottatt og akseptert til saken er påbegynt). Antall barn og unge på venteliste holder seg på samme nivå som tidligere. Det er likevel et mål å kunne påbegynne saker raskere.

Barn og unge henvist for sakkyndig vurdering har økt. Noe av økningen har sammenheng med en omlegging innen logopedtjenesten. Logopedisk hjelp er nå definert som en rettighet etter § 51 i Opplæringslova, og det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering før vedtak om logopedhjelp iverksettes.

PPT har gitt tilbud om kursrekke i lese og skriveopplæring for lærere på 1.4. årstrinn. 89 lærere har deltatt, og det blir gitt svært gode tilbakemeldinger. Det er videre mange skoler som har bedt om og fått kurs og veiledning innen lese, skrive og regneopplæring.

Konsultasjoner på skolevegring gir gode resultater, og det er laget samarbeidsavtale med spesialisthelsestjenesten og fastlegene som fungerer. Men for elever med omfattende og sammensatt problematikk er det en utfordring å gi nødvendig og riktig bistand. Her blir det nødvendig å arbeide for bedre samarbeid med ulike instanser.

Nettverk for barnehager og skoler med særskilt til rettelagte avdelinger er etablert, og det gis gode tilbakemeldinger på samlingene. Som tidligere år er det svært mange deltakere i nettverk for ansatte som jobber med elever med autismediagnoser.

Johannes læringssenterBruker Virkelig Mål Status Trend

Foresatte barneskole

Helhetlig vurdering 81,7 78 ●

Trivsel 82,1 80 ●

Samarbeid hjemskole 81,4 78 ●

Aktiv deltakelse i samfunnet

Andel flyktn. til arb/utd/tiltak

92% 65% ● SAnsatte


Organisering av arbeidet 83 78 ● DFaglig og personlig utvikling 77 78 ● FSykefravær

Sykefravær 7% <4,5% ● F

Regnskapsresultat


Sykefraværet i 2011 er på 7 %, det samme som i 2010.

Johannes læringssenter har i 2011 opplevd endringer på fleste områder, også når det gjelder målgrupper. Samlet sett ga Johannes læringssenter tilbud til 6 707 brukere i 2011. Dette er 354 flere brukere enn i 2010.

Romsituasjonen ved senteret er fortsatt vanskelig. Selv om økningen har vært størst innenfor kveldstilbud og nettundervisning, har aktiviteten på dagtid vært den samme. Senteret leier fremdeles om lag 1500 m2 i BIbygget på grunn av plassmangel.

Barnehagen startet høsten 2010 opp et prosjekt med en innføringsbase En bedre start for våre nyankomne familier. Foresatte på introduksjonsprogrammet deltar 2 timer 3 dager i uken. En bedre start gis som et tilbud i de tre første måneder av programmet. Erfaringene våre fra første halvår med prosjektet viser at barn og foresatte får en mykere tilvenning. Gjennom prosjektet skaper vi tidlig et godt samarbeidsklima der de foresattes medvirkning er sentral.

Stavanger kommune har foretatt en helhetlig gjennom gang og vurdering av kommunens organisering av opp læring for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder. Utvalgets rapport vil berøre en rekke relevante forhold for kvaliteten i slik opplæring og gi forslag til videre føringer og endringer. Rapporten blir våren 2012 lagt fram i sak Opplæring av minoritetsspråklige elever for Inn vandrerrådet, AMUOppvekst og kommunalstyret for oppvekst.

Innføringsskolen på Johannes læringssenter hadde i 2011 samme elevtall som de to foregående år. Etterspørselen etter tospråklige lærere/morsmålslærere fra grunnskolene i Stavanger har stabilisert seg på et noe høyere nivå etter en viss nedgang de foregående år.

Regnskapet viser et mindreforbruk på 0,26 mill. kr av en budsjettramme på 82,5 mill. kr. Årsaken er at det

62


tilbakemelding om stort behov for økt tilstedeværelse av helsesøster.

I 2011 har alle distriktene deltatt i prosjektet Rett hjelp tidlig – Kvello. Erfaringene er positive når det gjelder styrket samarbeid og kompetanseheving.

Den første gruppen på 20 familier som har fått tilbud fra Livsstilskolen har avsluttet behandlingen. Evaluering og tilbakemeldinger fra familiene viser styrket familiefungering, økt trivsel og bedret selvfølelse. Endringer i livsstil har hatt positiv innvirkning på vekststabilisering og det gis tilbakemelding om økt fysisk aktivitet og økt mestringsopplevelse. Høsten 2011 ble det satt i gang to nye grupper.

Jordmortjenesten har tatt i mot 1295 nye gravide i løpet av året. De har ikke kapasitet til å ta imot alle som ønsker jordmortjeneste. Dette året er det 35 gravide som ikke har fått det tilbudet de ønsker. Høsten 2011 ble det satt i gang et forsterket tilbud for oppfølging av gravide og familier med rusmiddelrelaterte problem.

Familiesenteret har behandlet 446 saker. Det er en økning på 8 %. I de fleste sakene er det familien selv som tar kontakt. Familiesenteret har deltatt i nettverk for samhandling med RBUP Vest. Formålet er å skape en møteplass og læringsarena som stimulerer til fagutvikling og økt samhandling.

Psykologtjenesten har i 2011 gitt behandling i 120 saker med et gjennomsnitt på 6,5 konsultasjoner per sak. Henvisningene er jevnt fordelt både i forhold til alder og kjønn. Psykologtjenesten gir også veiledning på flere arenaer, gruppeveiledning av helsesøstre, veiledning i empatisk kommunikasjon, veiledning til livsstilskolen og telefonveiledning.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et mer forbruk på 0,3 mill.kr. av en budsjettramme på 49,6 mill. kr.

ungdom og fritidAnsatte Virkelig Mål Status Trend


Organisering av arbeidet 81 78 ● FFaglig og personlig utvikling 79 78 ● FSykefravær

Sykefravær 6,9 % <4,7% ● FØkonomi

Regnskapsresultat


Sykefraværet viser en oppgang til 6,9 %. Dette skyldes i all hovedsak langtidsfravær. Det er nødvendig å se utviklingen over tid for å se om dette er en varig utvikling. De avdelingene som har høyest fravær vil ha økt innsats på dette området i 2012.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på kun 42 000 kr av en budsjettramme på 29,4 mill. kr.

helsestasjon- og skolehelsetjenestenAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Samlet sykefravær viser 4,7 %. Dette er i overensstemmelse med målkravet, men en økning sammenlignet med 2010. Innsatsområdene etter siste medarbeiderundersøkelse har omfattet tiltak for å redusere arbeidspresset og styrke lederrollen.

Tjenesten fikk tilført en helsesøsterstilling i 2011. Den er brukt til å styrke Sentrum distrikt som har hatt den største økningen i antall fødsler de siste årene. Antall nyfødte registrert siste år er 1912.

Høsten 2010 ble det vedtatt endringer av tilbudet i Helsestasjons og skolehelsetjenesten. Målsettingen var å bidra til større samsvar mellom tilbudet og disponible ressurser. Antall faste konsultasjoner er fortsatt redusert i forhold til anbefalinger i forskrift og faglig veileder. Vedtaket er iverksatt fra 2011 og handler i første rekke om en omprioritering. Barseltilbudet og antall helse søsterkonsultasjoner første levehalvår er styrket. Helse søsterressurser er frigjort ved at legene har fått totalansvar for 6månedersunderøkelsen. Erfaringene etter omleggingen skal samles og legges fram som politisk sak våren 2012.

I løpet av året er det gjennomført 45124 konsultasjoner ved helsestasjonene. Dette er en økning på 5000 konsultasjoner sammenlignet med tidligere år. Hva som ligger bak denne økningen må undersøkes nærmere. I tillegg har det vært en merkbar økning i antall brukere som krever tolk. En tolkekonsultasjon tar mye lenger tid enn en vanlig konsultasjon.

Kvalitetsarbeidet og samhandlingen med føde/barsel er videreført. En av målsettingene er å redusere tiden fra mor og barn reiser fra barselavdelingen til helsestasjonen tar kontakt. Tilgjengeligheten på helsestasjonene er økt gjennom tilbudet om åpen konsultasjonstid og ”barselvakt” på dagtid. I siste tertial er det registrert en øking i andel hjembesøk til 53 %. For året som helhet er hjemmebesøksprosenten på 42 %. I forhold til nye retningslinjer for veiing og måling anbefales det vektkontroll og måling av hodeomkrets mellom 7.10. dag. Dette tilbudet ble gitt til 73 % av de nyfødte.

I skolehelsetjenesten er det utarbeidet en kvalitetshåndbok som skal sikre et minimumstilbud til elevene. Skolene gir

63


på 3895 besøk. Bydelshusene har et godt samarbeid med skolene, spesielt Gausel bydelshus som driver et tilbud i storefriminutt/midttime med stor suksess. Frivilligsentralene har i 2011 vært en møteplass for alle som ønsker å bidra i ulike typer aktiviteter/nærmiljøarbeid. En målsetting er at sentralene stimulerer til økt deltakelse fra grupper som er på utsiden av det frivillige orga nisa sjonslivet, noe vi i 2011 mener å ha oppnådd gode resul tater på. Ungdommens motorsenter har i 2011 utvidet opp læringstilbudet, og når stadig flere risiko utsatte unge gjennom samarbeid med ungdomsskoler og videre gående skoler, Bilbransjens opplæringskontor, Ungbo og Uteseksjonen.

Metropolis er ungdommens kulturhus i sentrum og byens rusfrie scene. Av store arrangementer kan nevnes Åpen scene, Musikkfest, Undergrunnfestivalen og Ungdommens kultur mønstring. Metropolis har også ansvar for Sommer i Parken i samarbeid med Kulturavdelingen. Huset har hatt fast åpningstid 5 dager i uka, i tillegg til en rekke helgearrangementer. Huset hadde ca. 45 000 besøkende i 2011.

Fiks Ferigge Ferie er et ferietilbud til barn og unge i Stavanger. I underkant av 1900 barn og unge deltok i et av flere ferietilbud i løpet av sommeren 2011.

Ungdom og Fritid var vertsorganisasjon for fire volontører i 2010/2011. Fra høsten 2011 gjør tre nye volontører volontørtjeneste innenfor rammene av Aktiv Ungdom, EUs ungdomsprogram for ikkeformell læring. Volontørenes oppdrag er å delta i driften av det lokale, kommunale ungdomsarbeidet som rollemodeller og frivillige i ulike ungdomsaktiviteter. Volontører genererer mer ungdomsaktivitet av høy kvalitet både lokalt og internasjonalt.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et mer forbruk på 0,2 mill.kr. av en budsjettramme på 65,8 mill. kr.

barneverntjenestenAnsatte Virkelig Mål Status Trend


Organisering av arbeidet 80 78 ● FAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Sykefraværet i 2011 var på 8,1 %. På bakgrunn av at barne verntjenesten i 2011 gjennomførte en omfattende om orga ni sering vurderes resultatet som tilfredsstillende.

En stadig økende arbeidsmengde og kapasitetsvansker har medført behov for å evaluere den interne organisering av barnevernet. Første kvartal 2011 gjennomførte barnevern tjenesten en større omorganisering. Ny organisasjon inne bærer en større spesialisering av arbeidsoppgavene.

K46 er et tilbud for unge med rusproblemer mellom 17–25 år. Målsetting er stabilisering, forberedelse og god overgang til langtidsinstitusjon, bolig eller annen type hjelp.

K46 – 1. etg (dag/kveldstilbud) har hatt kontakt med ca. 100 ungdommer i 2011. K46 – 2. etg (døgnopphold) hadde et belegg på 75,6 % i 2011 (67 % i 2010). Totalt 21 ungdommer benyttet seg av tilbudet.

Helsestasjon for ungdom og helsetjenester for elever i videregående skoler har hatt 5586 konsultasjoner. Psykisk helse med utvidede samtaler utgjør 554 konsultasjoner. De vanligste oppsøkingsårsaker her er depresjon, angst og samlivsproblemer. Det er gjennomført prosjekt med sexolog. Målet her har vært å øke kompetansen rundt seksuell helse samt øke tilgjengeligheten til god kunnskap om seksualitet og handlingskompetanse i situasjoner og relasjoner. Tjenesten har videreutviklet samarbeid med TIPS – regionalt senter for psykoseforskning. Her er oppdagelsesteamet til stede på helsestasjonen én ettermiddag i uken. Det er utført 94 undervisningsoppdrag ute i skolene.

Uteseksjonen driver oppsøkende virksomhet i sentrum og bydelene. 221 ungdommer fikk oppfølging med til sammen 1148 samtaler i 2011. Uteseksjonen har hatt 6383 treff med ungdom i det oppsøkende arbeidet. Uteseksjonen har avtale med alle de kommunale ungdomsskolene om oppsøkende arbeid i store friminutt én fast dag hver uke. Uteseksjonen driver et utstrakt informasjons og undervisningsarbeid mot foreldre og samarbeidspartnere. I samarbeid med K46 og KoRus (Kompetansesenter rus) gjennomførte Uteseksjonen i 2011 en kartlegging av hasjbruken blant ungdom 12–15 år i Stavanger.

2011 fortsatte med stor innsøking av ungdommer til Ungbo. 21 nye ungdommer ble skrevet inn løpet av året, mens 19 ble skrevet ut. Totalt var 48 ung dommer inn skrevet i løpet av 2011. Fremdeles er ung dom mer som får Ungbo som ettervern etter institu sjonsplassering den største gruppen. Samtidig ser vi at gruppen enslige mindre årige flykt ninger er økende. Vi skrev inn 4 enslige mindre årige i 2011, mens tre var innsøkt ved årets slutt.

Avdeling Fritid vest registrerte totalt 181 243 besø kende, som er 14 592 flere enn i 2010. Utleie av bydels husene til utenlandske/flerkulturelle organisasjoner har økt som følge av nedleggelsen av Internasjonalt hus, i tillegg til at utleie til barnebursdager har økt. Ung doms klubbtilbudet og musikkverkstedstilbudet hadde også en god økning i 2011. Tilrettelagt fritid er andre områder med svært god oppslutning og gode tilbakemeldinger fra brukere, foreldre og samarbeidspartnere. Samordning og utvikling av tiltakene innenfor tilrettelagt fritid/fritid psykisk helse, med Bakgården aktivitetsverksted i spissen, har vært satsingsområde i 2011. Dette fortsetter som ett av fem fokusområder i 2012.

Avdeling Fritid øst registrerte 215 145 besøkende i 2011. Totalt er det en liten nedgang fra 2010, men det glede lige er at målgruppen 13–18 og 18–25 år har hatt en økning

64


barnevernsinstitusjon enslige mindreårige flyktninger (eMbo)Denne tjenesten er fullfinansiert fra Staten, og er dermed i balanse ved utgangen av året.

EMbo Stavanger har et høyt sykefravær på 8,1 %. Dette skyldes i særlig grad forhold tilknyttet to av avdelingene med et forholdsvis høyt antall langtidssykemeldte. Det er satt inn både organisatoriske og arbeidsmiljøfremmende tiltak for å bedre dette, noe vi ser resultater av på slutten av 2011.

EMbo Stavanger ble i løpet av 2011 skilt ut som egen virksomhet fra Flyktningseksjonen. Den 1.4.11 ble egen virksomhetsleder ansatt.

I løpet av 2011 ble turnus lagt om etter pålegg fra fagorganisasjoner og Arbeidstilsynet. Turnusen ble regnet som ulovlig og ikke i samsvar med gjeldende regelverk.

Målet for 2011 var at Stavanger kommune skulle ta imot og bosette 15 nye enslige mindreårige flyktninger. De kommer fra asylmottak og omsorgssentre forskjellige steder i Norge, samt direkte fra flyktningleirer (som kvoteflyktninger) i utlandet. I løpet av året ble 14 nye ungdommer bosatt. Særlig ett forhold har medvirket til at kommunen ikke nådde målet om bosetting. Boligmangelen i Stavanger, som generelt sett er stor, oppleves som en stor utfordring for EMbo. Mangel på boliger vanskeliggjør flytting av ungdommene til andre tiltak eller egne boliger. Dette resulterer i at det ikke blir generert ledig kapasitet ved virksomheten til å kunne ta imot nye enslige mindreårige flyktninger.

De aller fleste av de enslige mindreårige flyktningene er gutter over 14 år, hovedsakelig fra Afghanistan. I tillegg kommer det enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea, Burma, Kina og Mali. Jenter har seks av totalt 29 plasser ved virksomheten. Fordi det å plassere jenter og gutter sammen kan by på utfordringer har virksomheten gjort om en av avdelingene til kun å bosette jenter.

helse- og sosialkontorAnsatte Virkelig Mål Status Trend



Sykefravær 7,1 % <6 % ● FØkonomi

Regnskapsresultat


Profesjonalisering av bestillerrollenBestillerskolen, et kompetanseutviklingsprosjekt for fagkonsulenter på helse og sosialkontorene, startet våren 2011. Formålet med prosjektet er å sikre at helse og sosialkontorene foretar gode kartlegginger av brukerbehov og iverksetter faglig forsvarlige tjenester, innen den til enhver tid gjeldende budsjettramme.

I dag består barneverntjenesten av fire avdelinger (mot tidligere seks), Mottaksavdelingen har i tillegg til akuttberedskapen ansvar for alle meldinger og undersøkelser. Familieavdelingen har ansvar for alle barn med hjelpetiltak, Omsorgsavdelingen har ansvar for alle plasserte barn, for enslige mindreårige flyktninger og for ettervern. Tiltaksavdelingen har ansvar for tiltaksproduksjon og består av en ungdomsgruppe og en barnegruppe. Tiltaks avde lingen har også ansvar for adopsjonssaker og for rekruttering av støttekontakter og besøkshjem. I tillegg kommer støtte funksjoner som fellestjeneste og stab. I 2011 har barne vern tjenesten fått styrket kapasitet. Via øre merkede statlige midler har tjenesten fått tildelt ni nye permanente stillinger og har nå 119 årsverk.

I tillegg til omorganiseringen har barneverntjenesten utvidet arealet og bygd om lokalene i St. Olav. Tjenesten har også skiftet fagsystem. Disse interne prosessene har vært omfattende og resultert i en periode med redusert kapasitet. Dette har særlig blitt synliggjort gjennom en kraftig økning i oversittelse av frister for gjennomføring av undersøkelser. Totalt for 2011 ble fristen for undersøkelser oversittet i 40 % av sakene. Barneverntjenesten har i løpet av siste halvår arbeidet systematisk for å få kontroll over undersøkelsesarbeidet. For siste kvartal 2011 var andel fristoversittelser på undersøkelser 12 %.

I 2011 har barnevernet hatt en nedgang både i antall meldinger/nye saker og i antall barn med hjelpetiltak. Det ble fattet færre vedtak om akuttplasseringer av barn og det var en nedgang i saker fremmet for Fylkesnemnda i Rogaland. Denne nedgangen oppfattes som midlertidig. Det er grunn til å uroe seg over en henleggelsesprosent for meldinger på 38 % for hele året, men tendensen er synkende i 4. kvartal. Terskelen for henleggelse av meldinger vil være gjenstand for intern revisjon i 2012.

Barneverntjenesten har videreført intern kompetansebygging med særlig fokus på førskolebarn, og har deltatt i tverrfaglig samarbeid rettet mot førskolebarn gjennom prosjektet Rett hjelp tidlig. I løpet av 2011 er det etablert tverrfaglige observasjonskorps i flere barnehager. Erfaringene er positive og korpsene vil bli etablert som faste tiltak.

I samarbeid med Bufetat har barneverntjenesten opprettet samtalegrupper for biologiske foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn. Tiltaket er vurdert som svært vellykket og vil bli videreført i 2012.

Regnskapsresultatet viser tilnærmet balanse totalt sett, med et merforbruk på 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 172,9 mill. kr. Resultatet tilknyttet administrasjonen viser et mindreforbruk på 1 mill. kr. Dette skyldes høyt sykefravær med tilknyttende refusjonsinntekter, og at alt sykefravær ikke lar seg erstatte med vikarer. Likeledes viser klientutgiftene et merforbruk på 1,3 mill. kr. Dette skyldes større økning i plasseringer av barn utenfor hjemmet, inkludert ettervern, enn forutsatt.

65


kommunal bolig til rusmiddelavhengige er redusert fra 73 ved inngangen til 2011 til 62 ved utgangen av 2011.

Startlån bidrar til at unge, vanskeligstilte eller andre med svak økonomi får mulighet til å etablere seg i egen bolig. Det benyttes også når husstander som har leid kommunal bolig, skal flytte og kjøpe egen bolig. I 2011 fikk 329 husstander startlån, med en samlet utbetaling på 260 millioner.

Grunnlaget for et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger eiendom og fagstab levekår om bolig og bomiljøutvikling i to områder med mange kommunale boliger ble lagt i 2011. Hensikten er at disse skal fremstå som attraktive og gode boområder. I dette arbeidet vektlegges istandsetting/oppussing, beboersammensetting og booppfølgingstjeneste. Arbeidet videreføres.

Stavanger kommune har etablert samarbeidsavtale med Husbanken region Vest. Formålet med avtalen er å styrke samarbeidet, ha felles målsettinger og gjensidig bidra til høyere måloppnåelse knyttet til det boligsosiale arbeidet. I 2011 var vedtatte mål og tiltak i Boligsosial handlingsplan 2010–2015 det utvalgte samarbeidsområdet.

Ny partnerskapsavtale og nye oppgaver for NAV-kontoreneStavanger kommune og Arbeids og velferdsetaten i Rogaland inngikk i mars 2008 en samarbeidsavtale om etablering og drift av fire NAVkontor i Stavanger. Avtalen som gjaldt frem til 30. juni 2010 ble videreført ut september 2011 mens arbeidet med revisjon av avtalen pågikk. Valg av ledermodell var vesentlig i revisjonen. Formannskapet ga i begynnelsen av året sin tilslutning til etablering av ledermodell med én leder for hvert av de fire NAVkontorene i Stavanger. Lederstillingene ble fristilt og utlyst, og kommune og stat ansatte to ledere hver med virkning fra 1. oktober. I tillegg til å symbolisere partnerskapet var det viktig for å sikre både statlig og kommunal rapporterings og styringslinje, tilrettelegge for sammenligninger mellom kontorene og bidra til samordning og samhandling mellom de ulike kommunale og statlige tjenestene. Det ble besluttet å definere høsten og ut året som overgangsperiode og for å ferdigstille avtalen. Midlertidig avtale ble inngått fra 1. oktober 2011.

Det arbeides med å etablere ensartede arbeidsprosesser for de ansatte i NAVkontoret og samordne innsats overfor ulike brukergrupper. Det har vært gjennomført en felles satsing på ungdom, både for å få oversikt og for å sikre ungdom hensiktsmessige tiltak og oppfølging.

Arbeid med kvalifiseringsprogrammetArbeids og velferdsdirektoratet fastsetter et årlig beholdningstall, og det gis et statlig tilskudd som fra 2011 er merket og lagt inn i kommunens rammetilskudd. Beholdningstall og statlig tilskudd ble redusert fra foregående år fra 243 (oppnådd måltall) til 173 deltakere i løpet av året (beholdningstall). Tilskuddet skal dekke

Bestillerskolen er bygd opp med utgangspunkt i trinn 1 og 2 i fagstigen for høgskolegruppene i Stavanger kommune og gjennomføres i løpet av 1,5 år. Bestillerskolen består av 10 heldags kurssamlinger, litteratur, veiledning, medansvarsoppgaver knyttet til egen virksomhet og deltakelse i forbedringsprosjekt. 23 fagkonsulenter deltar i prosjektet som avsluttes og evalueres våren 2012.

Nye planerI 2011 ble to større planer innen levekårsområdet vedtatt. Begge får konsekvenser for helse og sosialkontorene. Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger ble rullert på forsommeren. Den gjelder nå for perioden 2011–2015. Planen er delt i to, en del for barn og unge og en del for voksne. Satsingene fra forrige planperiode er videreført. Denne planperioden vil prioritere spesielt tiltak til barn med alvorlige psykiske lidelser og tilrettelagte boliger til voksne.

Ruspolitisk handlingsplan 2011–2015 ble vedtatt høsten 2011. Helse og sosialkontorene vil ha ansvar for eller være delaktig i implementeringen av flere av tiltakene i planen. Det skal blant annet rettes oppmerksomhet mot oppfølgingen av gravide rusmiddelavhengige, individuelle planer, personer som har gjennomført behandling og pårørende til personer med rusproblemer.

RustjenestenKartlegging med verktøyet BrukerPlan ble gjennomført i desember 2010 og 2011 av ruskonsulentene. Kartleggingen innebærer at man kan jobbe systematisk og målrettet med områder som rusbruk, bolig, økonomi, samvær med barn, psykisk helse, nettverk, sosial adferd og arbeid/aktivitet. Alle brukere med omsorg for barn, brukere uten ansvarsgruppe, og brukerne med mest omfattende og sammensatt problematikk ble gjennomgått systematisk i 2011.

Levekår vanskeligstilteDet har vært igangsatt ulike målrettede tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte, bl.a. aktivitetstilskudd, kvalifiseringsprogram og samordning av tiltak for overføring fra fengsel til kvalifiseringsprogram. Oversikt over antall personer som lever under fattigdomsgrensen i Stavanger for 2010 foreligger ikke før i april/mai 2012 fra Statistisk sentralbyrå. En oversikt som viser utviklingen for Stavanger sammenlignet med de andre storbyene vil bli lagt frem når tallene fra SSB foreligger.

Boligsosialt arbeidVentelistene til ulike kommunale boliger har vært stabile siste år, men viser nå en tendens til reduksjon for målgruppene vanskeligstilte boligsøkere. Det er arbeidet aktivt for å øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene, og en tverrfaglig, administrativ arbeidsgruppe er etablert og har fått i oppdrag å utrede konkrete tiltak. Ved inngangen til 2011 var det 130 personer på venteliste til ordinær kommunal bolig. Ved utgangen av 2011 var antallet redusert til 117. Antall registrerte for

66


Merforbruk / mindreforbruk i mill. kr

Bestillertjenestene, herav 36,6

Tradisjonelle hjemmebaserte 13,6

Sykehjemstjenesten 15,6

Bofellesskap psykisk utv.hemmede 4,3

Bofellesskap eldre 3,1

Kjøpte tjenester (inkl omsorgslønn, støttekontakt og transport)

18,1

Rus 5,3

Sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet 1,1

Administrasjon 5,1

Sum merforbruk, totalt 45,4

Stavanger kommune har hatt bestillerutførermodell innen helse og omsorgstjenestene siden 2000. Helse og sosialkontorene er bestillere, mens hjemme baserte tjenester, Dagsenter og avlastning, Rehabilite ringsseksjonen, Tekniske hjemmetjenester, Fysio og ergoterapi tjenesten og alders og sykehjemmene er utførere. Mål settingen med å skille forvaltning og tjenesteutøvelse er å sikre individuell rett til tjenester gjennom en indi viduell vurdering fra helse og sosialkontoret, en rettferdig for deling av ressurser etter individuelle behov hos bruker, og helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov.

Gjennom ordningen med aktivitetsbaserte inntekter (ABI) overføres månedlig midler fra bestillerkontorene til virk som hetene. Dette gjøres ut fra fastsatte priser og mengden av de ulike tjenestene som er bestilt/utført ved den enkelte utførervirksomhet.

Bestillertjenestene omfattet av aktivitetsbaserte tjenester hadde et samlet merforbruk på 36,6 mill. kr. Tradisjonelle hjemmebaserte tjenester utgjør 13,6 mill. kr av dette merforbruket. Gjennomsnittsutgiften har steget med 47 274 kr pr. dag fra september til desember. Økningen er hovedsakelig innenfor nattpleie, heldøgnspleie, personlige assistenter og psykisk helsearbeid. Det er igangsatt tiltak for å tilpasse tjenestene til budsjettrammen.

Sykehjemstjenestene utgjør 15,6 mill. kr av merforbruket. Dette er nedgang på 2 mill. kr i forhold til i fjor. Driftsandel på 16 mill. kr ble tilført sykehjemvirksomhetene fra bestillerbudsjettet midt i 2011. Omstillingstiltakene, som bl.a. innebar at alle bestillinger knyttet til de private sykehjem ble vurdert på nytt, har kun hatt halv års virkning i 2011, og det forventes en ytterligere effekt i forbruket første halvår 2012. Bofelleskap for psykisk utvik lingshemmede har en tydelig utgiftsøkning og et merforbruk på 4,3 mill. kr. Dette er ca. 10 mill. kr mer enn i fjor. Det er grunn til å tro at vedtaksgjennomgang med ny prisvurdering kan redusere utgiftene noe i 2012. Bofellesskap eldre har et merforbruk på 3,1 mill. kr, og dette skyldes svært hjelpetrengende beboere siste halvår.

utgifter til program og stønad, egne kommunale tiltak og oppfølging fra NAVkontoret. Dette har medført en nøyere vurdering av behov hos bruker før kvalifiseringsprogram innvilges. I løpet av året var det i snitt 160 deltakere, og 163 personer var innvilget kvalifiseringsprogram ved utgangen av året. Av de 106 som ble avsluttet i programmet i 2011, gikk 42 % videre til arbeid/andre aktive tiltak. 15 % ble avklart til uføretrygd/ arbeidsavklaringspenger (AAP). 9 % mottok sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om uføretrygd/AAP, mens 24 % ble tilbakeført til sosialhjelp som hovedinntekt.

SosialhjelpsutbetalingerAntallet sosialhjelpsmottakere steg med 0,4 % i 2011 og holder seg dermed stabilt sammenlignet med 2010. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp steg med 2 %. Årsaker til høyere utgiftsnivå kan være det generelle kostnadsnivået, høye boutgifter og andelen langtidsmottakere som også mottar stønad til dekning av utgifter utover ordinært livsopphold. Stavanger har en lav arbeidsledighet og ligger på 1,7 % pr. november 2011. I følge NAV Rogaland har Rogaland et mer spesialisert yrkesliv enn de fleste andre fylker i Norge, og dette medfører at det er forholdsvis få ledige stillinger for ufaglærte arbeidstakere.

I 2011 har antallet nyregistrerte sosialhjelpsmottakere gått ned med over 15 %. Når det totale antallet mot takere likevel øker, er det et tegn på at mange av mot takerne har en løs tilknytning til arbeidslivet og at inn tektssituasjonen fra år til år kan variere mellom arbeidsinntekt, trygdeytelser og sosialhjelp.

Andelen unge mellom 20–24 år som mottar økonomisk sosialhjelp, er stabil og utgjør som i fjor 24 % av alle mot takere. Arbeidsledigheten blant unge (16–29 år) har gått ned i 2011, men utgjør fremdeles en utfordring da nær mere en tredel av alle arbeidsledige er i denne gruppen.

En stor del av mottakerne av økonomisk sosialhjelp får supplerende stønad. Antallet langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp er stabilt, mens antallet langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt gikk ned i 2011.

I 2011 ble det etablert et prosjekt knyttet til utvalgte forvaltningsoppgaver ved NAVkontorene i Stavanger. Målet er å kvalitetssikre og effektivisere rutiner som kan bidra til reduserte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp.

Sykefraværet ved helse og sosialkontorene har vært relativt stabilt de siste årene, med en fraværsprosent på 7,1 i 2011 mot 6,8 i 2010.

Regnskapsresultatet viser et samlet merforbruk som utgjør 45,4 mill. kr av en budsjettramme på 1485,2 mill. kr og merforbruket fremkommer på følgende områder (alle tall i mill. kr):

67


seks år, der de siste to årene er en opsjon for Stavanger kommune. Oppstarten av ny kontrakt var 1. oktober.

Rehabilitering og utbygging av alders- og sykehjemUtbyggingen av Bergåstjern sykehjem har gått som planlagt i 2011, og 51 nye plasser skal etter planen stå ferdig i mars 2012.

Tilpasning til reduserte rammerI løpet av 2011 ble 27 tosengsrom omgjort til ensengsrom i sykehjem som en tilpasning til reduserte rammer. Mosheim sykehjem ble i sin helhet omgjort til korttidssykehjem i perioden (40 plasser).

Stavanger kommune opprettet 21 nye dagsenterplasser for eldre i 2011. Dagsenterplassene ble opprettet innenfor vedtatte budsjettrammer. Antall dagsenterplasser ble økt ved at hvert dagsenter tok imot 10 prosent flere brukere, og ved at ABIprisen til utfører ble redusert tilsvarende.

Aktivitetsbaserte inntekterModell for aktivitetsbaserte inntekter i sykehjem ble justert i 2011 ved innføring av fastpris for korttidsopphold og rehabiliteringsopphold. Samtidig ble anledningen til å sende endringsmeldinger fra utfører til bestiller for beboere sykehjem langtid begrenset til to ganger årlig.

Alle sykehjem i Stavanger kommune, både private og kommunale, har ABIfinansiering etter at det siste av de private ideelle sykehjemmene og Boganes sykehjem startet med ABIfinansiering i 2011.

Intermediær avdelingAvtalen om drift av intermediær avdeling mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF utløp 31.12. 2011. Høsten 2011 samarbeidet kommunen og helse foretaket om en evalu ering av intermediær avdeling. Intermediær avdeling skal være et tiltak rettet mot pasien ter som er for friske til å være på sykehuset og for syke til å komme hjem. Hoved funnene fra rapporten viser blant annet at det stilles spørsmål ved om intermediær av deling har mottatt de «rette pasientene». Andelen pasienter fra OBA, som var tenkt som hoved leverandør, er redu sert i prosjektperioden, mens pasienter fra kirurgisk divisjon (særlig ortopedisk seksjon) har økt. Evalueringen an befalte reduk sjon fra 16 til 12 plasser, samt at avtalen ble forlenget i ett år for å høste erfaringer med bl.a. nye virke midler knyttet til utskrivnings klare pasienter.

Prosjekt og nettverksdeltakelseØyane og Bergåstjern sykehjem deltar både i prosjektet En reise mot pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie, og i det lokale nettverket tilknyttet prosjektet, initiert og ledet av Norsk Sykepleierforbund. Sertifiseringssystemet Magnet Recognition Program inneholder to program hvor det ene Pathway to Excellence in Long Term Care er tilpasset sykehjem. Magnet er et helhetlig ledelsessystem for sykepleiefaglig kvalitet og samhandling i helsetjenesten. Modellen stiller systematiske krav innenfor

Innenfor de ulike kjøpte tjenester til dagtilbud, bo fellesskap og institusjonsopphold (inkl. omsorgslønn, støttekontakt og transport) er merforbruket på 18,1 mill. kr. I forhold til 2010 er det en utgiftsreduksjon på denne typen tjenester på 14,85 mill. kr. Reduksjonen kommer som et resultat av systematisk arbeid rundt den enkelte bruker hvor private leverandører var tjenesteutfører. Enkelte brukere har fått kommunalt tilbud, og andre brukere har fått et endret eller redusert tilbud. Alle brukerne er fortsatt sikret et forsvarlig og godt tjenestetilbud.

Utgifter til kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp viser et samlet merforbruk på 1,1 mill. kr. Dette skyldes bl.a. høye boutgifter og andelen langtidsmottakere som også mottar stønad til dekning av utgifter utover ordinært livsopphold. Tendensen mot slutten av året viser at det er grunn til å tro at klientrettede utgifter stabiliserer seg på nåværende nivå. Mindreforbruket ved rustiltak, 5,3 mill. kr, er på samme nivå som for 2010, med unntak av en ytterligere reduksjon i kjøp av omsorgsinstitusjon for rusmisbrukere.

Administrasjonen har et mindreforbruk på til sammen 5,1 mill. kr som i hovedsak skyldes udisponerte midler knyttet til NAVreformen (3,6 mill. kr), samt merinntekter syke og foreldrepenger.

alders- og sykehjemBruker Virkelig Mål Status Trend

Beboerkartlegging

Helhetlig vurdering 87,4 80 ● SInformasjon og medvirkning 80,1 80 ● FPårørendekartlegging

Helhetlig vurdering 79 80 ● FInformasjon 69,3 80 ● SInnhold og kvalitet 78,4 80 ● FDagsenterkartlegging

Helhetlig vurdering 91,7 80 ● FInformasjon og medvirkning 89,5 80 ● SAnsatte




Regnskapsresultat


Sykefraværet for alders og sykehjemmene er stabilt på 9,3 prosent.

Ny konkurranse om drift av Boganes sykehjemKontraktsperioden, inkludert opsjonsmuligheten, for driften av Boganes sykehjem løp ut i 2011. I desember 2010 ble det lyst ut ny konkurranse om driften av sykehjemmet. Stavanger kommune valgte Aleris Omsorg til å drive sykehjemmet de neste fire årene i konkurranse med tre andre tilbydere. Kontrakten har en varighet på inntil

68


på tjenesten. De opplever at de ansatte gjør en god jobb og at de får en bedre hverdag. 68 % av brukerne svarte ja på at de har en fast hjemmehjelper, dette er en økning på 23 %. Forbedringspotensialet er størst når det gjelder medvirkning og informasjon om brukervalgsordningen.

Den eksisterende rammeavtalen om levering av praktisk bistand i hjemmet utløp i 2011. Ny konkurranse om tildeling av tjenestekonsesjon i forbindelse med tilbud om praktisk bistand i hjemmet ble gjennomført. Stavanger kommune inngikk avtale med én ekstern leverandør (City Maid AS).

I oktober 2011 gjennomførte kommunen en kartlegging av pårørendes tilfredshet med bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Svarprosenten i denne undersøkelsen ble 52 prosent. Skåren på samtlige indikatorer har gått opp siden forrige måling i 2008. Respektfull behandling er indikatoren som har best skåre med 79 av 100 poeng, mens medvirkning er den indikatoren som har forbedret seg mest siden forrige gang – en oppgang på 8 poeng. Indikatoren Trivsel har gått opp hele 6,4 poeng.

Målgruppene til planlagte bofellesskap ble justert i 2011. Hensikten var å oppnå bedre samsvar knyttet til behov. Målgruppen, personer med nedsatte kognitive funksjoner, ble spesielt kartlagt med hensyn til fremtidige boligbehov. I løpet av utbyggingsperioden er antall plasser til denne målgruppen økt med 8 i forhold til opprinnelige planer.

For å kunne samle ressursene og få et mer robust og faglig tilbud til respiratorbrukere vedtok bystyret ved budsjettbehandlingen for 2011 å samle respiratorbrukere i eget bofellesskap. Prosessen rundt etableringen av fire plasser for denne brukergruppen startet opp i januar 2011. Tilbudet til nye respiratorbrukere er nå ved Boganes bokollektiv.

I samsvar med vedtatte innsparingstiltak ble Hundvåg aktivi tets senter (psykisk helse) nedlagt i slutten av mai. Brukerne fikk tilbud ved andre aktivitetssentre.

Tjenestetilbudet for alvorlig syke pasienter er blitt mer tilgjengelig og av bedre kvalitet etter at Stavanger kommune fikk kreft og ressurssykepleiere i Hjemmebaserte tjenester. For å sikre kvalitet på tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende pasienter ble Standard for omsorg og behandling ved livets slutt utarbeidet i 2011. Dokumentet implementeres i alle aktuelle virksomheter i levekår.

Med tanke på økningen i antall innbyggere med demens diagnose er det viktig å opprettholde fokus på å strukturere og heve kompetansen innen demens. Som et ledd i dette startet Utviklingssenteret for hjemmetjenester opp kom pe tanse hevingsopplegget Demensomsorgens ABC i 10 grupper (66 ansatte) i 2011.

Kriterier for tildeling av kommunale tjenester er et viktig arbeidsredskap for å sikre større likhet i tildelingen av tjenester og en bedre utnyttelse av ressursene i Hjemme

fire hovedområder: ledelse, organisasjonsutforming, fag kompetanse og praksis. 12 faglige standarder i Kvalitets veiviseren må beskrives og dokumenteres for å bli sertifisert som magnetvirksomhet.

Botilbud og dagsentertilbud til personer med demensI 2011 ble 16 plasser ved Boganes sykehjem øremerket til personer med demenssykdom i forbindelse med inngåelse av ny kontrakt om driften av sykehjemmet.

Omsorgsboligene for personer med demens ved Bergåstjern sykehjem har knyttet til seg to fastleger som har ansvar for de fleste av beboerne, noe som har økt kvaliteten på tjenesten til beboerne.

Kommunale sykehjem har i 2011 jobbet målrettet for å tilpasse regnskapsførte utgifter til aktivitetsbaserte inn tek ter, og man ser blant annet en merkbar ned gang i vikarinnleie og bruk av overtidsbetaling. De få virksom hetene som forårsaker merforbruket på sykehjemsområdet, er ivaretatt med egne prosjekt som har fokus på å redusere lønnsutgiftene.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 10,2 mill. kr av en budsjettramme på 702 mill. kr. Det er flere ele men ter som inngår i merforbruket. De kommunale syke hjem mene har et samlet merforbruk på 4,7 mill. kr. Lavere egen betalingene utgjør 1,2 mill. kr, økning i utbeta ling av KLP reguleringspremie til private aktører utgjør 1,2 mill. kr, og merforbruk på sentrale midler i henhold til abimodellen utgjør 3,1 mill. kr.

hjemmebaserte tjenesterBruker Virkelig Mål Status Trend

Bruker – Hjemmesykepleie

Helhetlig vurdering 80,8 80 ● FBrukermedvirkning 71,8 80 ● SAnsatte




Regnskapsresultat


Gjennomføring av prosjektet Elektronisk registrering av oppdrag i hjemmebaserte tjenester ble forsinket i 2011 på grunn av tekniske utfordringer. Midlene er overført til 2012 for gjennomføring.

Brukerundersøkelse i hjemmehjelpstjenesten ble gjennomført våren 2011, med en svarprosent på 48. Både kommunal og ekstern leverandør ble målt i undersøkelsen. Den kommunale leverandøren fikk denne gangen høyere skår på samtlige indikatorer sammenlignet med ekstern leverandør. Tilbakemeldingene fra brukerne viser en forbedring på samtlige områder siden forrige kartlegging i 2008. Brukerne er godt fornøyde med innhold og kvalitet

69


6,7 mill. kr gjennom tiltaket «Tilrettelegge for mindre overtidsarbeid i hjemmebaserte tjenester» i handlings og økonomiplanen for 2011–2014. Hjemmebaserte tjenester har fortsatt utfordringer med å rekruttere personell. I tillegg har sykefraværet i 2011 vært noe høyere enn i 2010, men virksomhetene har hatt fokus på å leie inn vikarer bare når dette er høyst nødvendig. Regnskapet viser at virksomhetene i 2011 har redusert overtidsbruken med 3,9 mill. kr. Samtidig er bruk av vikar fra vikarbyrå redusert med 9 mill. kr. Dette gir en samlet innsparing på 12,9 mill. kr, det vil si en reduksjon på 26,9 % i forhold til 2010. Regnskapet viser i tillegg at innleie av egne vikarer kun har økt med 1,2 mill. kr dvs. en økning på 1,9 %.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med kun et merforbruk på 0,9 mill.kr. av en budsjettramme på 593,9 mill. for hele virksomhetsområdet.

Stavanger legevaktAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Plan for Stavanger legevakt ble politisk behandlet i kommunalstyret for levekår i mai 2011 og i administrasjons utvalget i september 2011. I den forbindelse endret den tidligere akuttjenesten navn til Stavanger legevakt. Lege vakten, voldtektsmottaket, livskrisehjelpen, kriseteamet, smittevernkontoret, Våland legekontor og fengselshelsetjenesten er alle nå administrativt tilknyttet Stavanger legevakt.

I mars 2011 startet ombyggingen ved Stavanger legevakt med mål om å tilrettelegge for en mer hensiktsmessig drift. Det er bygget to innskrivingsrom, samt to rom for mottak av telefonhenvendelser. Ombyggingsprosessen har vært krevende ettersom legevakten samtidig har driftet en ordinær døgnbemannet akuttjeneste.

Høsten 2011 ble det igangsatt et prosjekt knyttet til timebestilling. Stavanger legevakt er en av svært få legevakter i Norge som tilbyr timebestilling, og det finnes derfor lite erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Prosjektet hadde en prøveperiode ut 2011. Erfaringer fra ansatte, pasienter og andre bekreftet at dette er et godt tiltak for å effektivisere driften, i tillegg til at pasientene opplever å bli ivaretatt. Erfaringer viser også behov for endringer i bemanningen slik at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall ansatte til å besvare telefonen. For å unngå misforståelser knyttet til begrepet «timebestilling» er dette endret til «oppmøteavtale.»

Vektertjenesten har vært på anbud, og det er inngått rammeavtale med NOKAS.

baserte tjenester. Arbeidet med å utarbeide tildelingskriterier for de enkelte tjenestene fortsatte i 2011. Kriterier for tildeling av plass i bofellesskap for personer med psykiske lidelser, med rusavhengighet, med reduserte kognitive funksjoner og med fysisk funksjonshemming ble ferdigstilt våren 2011.

Serviceerklæringer for miljøtjeneste, psykisk helsearbeid, aktivitetssenter psykisk helse og brukerstyrt personlig assistanse ble ferdigstilt i begynnelsen av 2011.

For å gjøre seg erfaringer med brukersamtale for personer med kognitive begrensninger ble det i 2010 gjen nomført en pilotutprøving av et samtaleopplegg. Erfaringene fra utprøvingen viste at det var behov for under støttende kommunikasjon for å sikre at brukerens stemme både ble hørt og forstått. Høsten 2011 ble det derfor arrangert kurs i Brukermedvirkning og under støttende kommuni kasjon med innledere fra Center for Folke sund het og Kvalitetsutvikling i Århus. 150 ansatte fra aktuelle virksomheter deltok.

Hinnabo bofellesskap for personer med rus/psykiatriproblematikk åpnet høsten 2010 med tre beboere. Bofellesskapet gikk over i full drift med åtte beboere våren 2011.

Driften av det oppsøkende behandlingsteamet ble overført til Hillevåg hjemmebaserte tjenester i 2010, men flyttet ikke inn i virksomhetens lokaler før i mai 2011.

Stavanger kommune deltok i KSprosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i 2008–2009. Prosjektets hoved mål var å bidra til å styrke den etiske kompetansen i helse, sosial og omsorgstjenestene og å gjennomføre syste ma tisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet ble videre ført i 2011, og flere av virksomhetene har nå satt i gang ulike tiltak som styrker den etiske kompe tansen og bevisstheten. Det er også blitt arrangert etikk vei lederkurs, heldags inspirasjonsseminar og halv årlige nettverks samlinger for kvalitetsutvalgene i virk somhetene.

For å bedre kvaliteten på registreringen av tid den enkelte bruker mottar av hjelp i hjemmet tok både kommunal og ekstern leverandør av hjemmehjelp i bruk RFidbrikker (elektronisk tidsregistrering) høsten 2010. Som et ledd i at Stavanger kommune ønsker å utvide ordningen til også å omfatte hjemmesykepleien, startet Tjensvoll hjemmebaserte tjenester pilotering høsten 2011.

Notus Portal, som er kommunens egen ”vikarpool”, ble implementert i alle aktuelle kommunale turnusavdelinger høsten 2011. Ansatte kan via Notus Portal blant annet søke på ledige vakter og godkjenne sin egen timeliste.

Sykefraværet har steget noe siden 2010. I 2011 lå samlet sykefravær i hjemmebaserte tjenester på 8,8 prosent mot 8,3 året før.

Virksomhetene har i 2011 hatt et krav til innsparing på

70


har gjennomført medikamentfri behandling og planlagt opptrappingsplan for boliger til rusmiddelmisbrukere.

Kartlegging med verktøyet BrukerPlan ble gjennomført i desember 2010. Kartleggingen innebærer at man kan jobbe systematisk og målrettet med områder som rusbruk, bolig, økonomi, samvær med barn, psykisk helse, nettverk, sosial adferd og arbeid/aktivitet. Alle brukere med omsorg for barn, brukere uten ansvarsgruppe, og brukerne med mest omfattende og sammensatt problematikk ble gjennomgått systematisk i 2011. Ny kartlegging ble gjennomført av LARkoordinatorene i desember 2011.

Ved årets slutt var rundt 60 personer på venteliste til bolig med miljøarbeidertjeneste gjennom Rehabiliterings seksjonen. I løpet av året har det blitt jobbet med inn holdet og målgruppen i to nye boligtiltak som skal stå klare i 2012 med hhv. 10 og 9 enheter.

Botiltaket Lagårdsveien 47 (L47 med 14 hybler) har jevnt over fullt belegg. 20 personer har bodd i tiltaket i løpet av 2011. L47 vektlegger å gjøre det øvrige hjelpe apparatet tilgjengelig for beboere, og oppsøkende behandlingsteam, helsestasjon for rusmiddelmisbrukere og en tidligere bruker som er ansatt i HUSK (Høgskole og universitets sosialkontor Stavangerregionen) er ukentlig til stede i boligtiltaket. L47 fikk i 2011 ansvar for opp følgingen av beboerne i bolig og aktivitetstiltaket Opp & Lev (fire personer), som dermed har tilgang til oppføl gingstjenester hele døgnet.

Lagård Dag & Natt er et midlertidig overnattingstilbud for bostedsløse med plass til 14 personer. Også dette tiltaket har hatt tilnærmet fullt belegg gjennom året.

Det har vært en markant økning i antallet brukere (fra 166 til 190) ved helsestasjonen for rusmiddelmisbrukere. Antallet henvendelser har også økt, spesielt fra kvinner. Helsestasjonen har hatt oppmerksomhet på mer skriftliggjøring av rutiner, bl.a. for melding av avvik til LAR Helse Stavanger.

I 2011 hadde LARiS ca. 13.300 besøk (medikamentutdeling eller urinprøver), en liten økning fra året før. 45 nye brukere startet opp i LARiS, herav 27 som kom fra andre utdelingssteder (f.eks. fastlege). Det siste året har LARiS rettet oppmerksomheten mot kontakten med brukerne. Åpen stue for alle på ukedager og forlenget åpningstid en dag i uken er et resultat av dette.

Miljøtjenesten har vært stabil i 2011. Miljøtjenesten følger opp beboere i om lag 210 leiligheter pluss beboerne i høyblokka i Hjalmar Johansens gate. Det vernede sysselsettingstilbudet ”Løa” tilbyr nå arbeid/aktivitet til ca. 10 personer med kommunal tiltakslønn. Etterspørselen etter dette tjenestetilbudet er redusert i løpet av de siste årene. En arbeidsgruppe er etablert for å vurdere de fremtidige rammene for tjenestetilbudet på ”Løa”.

I løpet av 2011 har mer enn 60 ansatte ved rehabilite

Fengselshelsetjenesten: Høsten 2011 ble en prosess satt i gang for å gå gjennom tjenesten i Stavanger fengsel. Prosessen forventes avsluttet innen juni 2012.

Voldtektsmottaket: I 2011 ble det gjennomført to samarbeidsmøter med alle samarbeidende kommuner i SørRogaland.

Kriseteamet: Kriseteamet har i 2011 hatt svært mye oppfølging i etterkant av 22.juli. Teamet ble utvidet med ett medlem, og har i tillegg hatt et tett og godt samarbeid med kriseteamene i Sola, Randaberg, Klepp, Hjelmeland, Sandnes og familievernkontoret. Stavanger kommune tok initiativ til samhandlingen. Samarbeidet vil videreføres i 2012.

Våland legekontor: Kontoret er tilknyttet Stavanger legevakt og er en 50 % praksis. Den ansatte legen er også ansatt som 50 % medisinskfaglig rådgiver ved legevakten. I siste halvdel av 2011 ble det fokusert på kvalitetsarbeid og oppfølgingen av dette arbeidet.

Livskrisehjelpen: Av ca. 1400 samtaler i 2011 kom 92 fra personer med bostedsadresse utenfor Stavanger kommune.

Vaksinasjonskontoret: Antall vaksinasjoner økte etter en vellykket annonsekampanje høsten 2011.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 3,2 mill. kr av en budsjettramme på 21,4 mill. kr. Dette skyldes at driftsnivået på Stavanger legevakt er høyere enn tildelte rammer. Det er et stort press på legevaktens tjenester spesielt i sommerhalvåret i forbindelse med festivaler og cruisetrafikk. Utøyatragedien har også påvirket arbeidet ved legevakten. Stavanger legevakt har, for å legge til rette for innføring av timebestilling, hatt en ombygging av lokalene. Dette har også vært kostnadskrevende. Det har i 2011 vært forsøkt satt i gang en rekke innsparingstiltak for å få driftsnivået i balanse med tildelte rammer men disse har enten ikke hatt effekt eller ikke latt seg realisere.

rehabiliteringsseksjonenAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Sykefraværet har gått noe ned, fra 7,3 prosent i 2010 til 6,7 prosent i 2011.

Ruspolitisk handlingsplan 2011–2015 ble vedtatt av bystyret i september 2011. Blant tiltakene som får betydning for Rehabiliteringsseksjonen er boliggaranti til brukere som

71


Samarbeidsavtalen mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAVkontorene er revidert i 2011. Det er sikret gode samarbeidsrutiner både på individ og systemnivå, bl.a. rutiner for innkreving av refusjon fra NAV når det bestilles oppfølging og tiltak for personer med statlige ytelser, og rutiner for oppfølging av deltakere utplassert på ulike tiltaksplasser.

Arbeidstreningsseksjonens presentasjon av egen virksomhet er oppdatert og distribuert til sam arbeidspartnere. Ansatte har hospitert ved NAVkontorene. Det er innført månedlig rapportering som formidles til NAVkontorene. Samlet sett har dette bidratt til å øke kapasitetsutnyttelsen i tiltaksplassene.

KVP-Start har vært i drift i 1 ½ år som prosjekt. Målgruppen for tiltaket var i utgangspunktet deltakere i kvalifise rings programmet, som hadde særlig lang vei å gå i for hold til det ordinære arbeidsmarked. Ledig kapasitet i tiltaket og innmeldt behov fra NAVkontorene gjorde at mål gruppen ble utvidet til også å omfatte personer som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser.

Ved utgangen av 2011 var det gitt tilbud til totalt 54 personer i KVPStart. Deltakergruppen har bestått av personer med ulik bakgrunn i alderen 2165 år. Omtrent 2/3 av deltakerne har vært minoritetsspråklige. Prosjektperioden er nå over, og det er utarbeidet en prosjektrapport. Det arbeides for å sikre videre drift av tiltaket i regi av Arbeidstreningsseksjonen.

Jobbverksted: Det har vært økning både i antall henviste og antall deltakere som har fullført kurset. Over 50 % av deltakerne er gått videre til jobb eller skolegang. Deltakere som er tilbakeført til NAVkontorene, er kartlagt med tanke på andre tiltak.

Praksisplasser for funksjonshemmede: 42 individuelle praksis plasser har vært fordelt på 39 personer. 11 av disse er inn vilget tilskudd fra NAV til varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Deltakerne er fortsatt i praksis plass ordningen og får oppfølging fra arbeids trenings seksjonen. Tiltaket utløser statlig refusjon og frigjør plasser til nye deltakere.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,8 mill. kr av en budsjettramme på 10,3 mill. kr. Dette skyldes vakante stillinger i perioder og udisponerte midler fra 2010.

FlyktningseksjonenAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


rings seksjonen gjennomført kurs i samtalemetoden Motiverende Intervju/samtale. Rogaland Asenter er ansvarlig for kursene som følges opp med vei lednings grupper og etterkurs. Hensikten med metoden er å reflektere rundt problemområder sammen med brukerne og gjøre brukeren i stand til å finne fram til egen motivasjon for å endre atferd.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et merforbruk på 0,8 mill.kr. av en budsjettramme på 32,2 mill. og skyldes blant annet økt behov for eksternt vakthold i perioder.

arbeidstreningsseksjonenBruker Virkelig Mål Status Trend

Brukertilfredshet

Helhetlig vurdering 89 80 ●

Tilpassede oppgaver 80,3 80 ●

Medvirkning 80 80 ●

Ansatt




Regnskapsresultat


Arbeidstreningsseksjonen har i 2011 gitt tilbud om arbeidstrening i gruppe til 72 personer. Virksomheten har hatt 4 ulike grupper i drift. 33 personer har vært utplassert på tiltaks plasser i kommunal eller privat virksomhet med oppfølging fra Arbeidstreningsseksjonen. Det legges til rette for individuell tilpasset arbeidstrening i tråd med den enkeltes aktivitets plan, og i kombinasjon med andre tiltak som norskundervisning, behandling o.l. Det gis mulighet for deltidsplasser og fleksible løsninger. Det er gjennomført ernæringskurs, svømmetrening i varmtvannsbasseng og ordinær trening.

Som oppfølging av brukerundersøkelsen i 2010 har Arbeidstreningsseksjonen jobbet for å gjøre arbeidsoppgavene utfordrende nok og gi deltakerne anledning til å påvirke egen kurs/arbeidsdag.

Arbeidstreningsseksjonen jobber kontinuerlig med rekruttering av tiltaksplasser både innen kommunal og privat sektor. Arbeidsgivere er kontaktet for å ha et bredt spekter å tilby den enkelte deltaker. Det har vært godt tilfang av arbeidsoppdrag innen vedlikehold fra Stavanger eiendom, rehabiliteringsseksjonen og andre kommunale virksomheter.

Søknader fra NAVkontorene til Arbeidstreningsseksjonen økte i 2011 sammenlignet med foregående år. I begynnelsen av året gikk innsøkingen noe ned p.ga. nedgang i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Ved ledig kapasitet utvidet derfor Arbeidstreningsseksjonen målgruppen til også å omfatte deltakere med statlige ytelser.

72


seksjonen, der Flyktningseksjonen er ansvarlig for forval tning, programveiledning og deler av innholdet. Målet etter endt program er at deltakerne skal komme videre i arbeid eller utdanning/kvalifisering. I 2011 var det 69 % av deltakerne som gikk over i arbeid eller utdanning og 23 % som gikk over i tiltak i regi av NAV (bl.a. Studiekompetansekurs og Kvalifiseringsprogram). Til sammenligning var landsgjennomsnittet for deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning 47 %.

Våren 2011 ble det etablert obligatorisk kurs for alle deltakere i siste del av introduksjonsprogrammet med konkret opplæring og assistanse i forhold til jobbsøking. Kurset drives i samarbeid mellom Flyktningseksjonen, Johannes Læringssenter og NAV.

Den årlige evalueringen av samarbeidsavtalen mellom Stavanger kommune og NAV om introduksjonsordningen konkluderte med behov for bedre felles rutiner for samtlige NAVkontor i overgangen mellom introduksjonsprogram og NAV, for flyktninger som trenger videre oppfølging og tiltak. Arbeidet med å tilrettelegge dette er startet og strekker seg inn i 2012.

Regnskapsresultatet viser så godt som balanse, med et mindreforbruk på 0,3 mill.kr..

dagsenter og avlastingAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Sykefraværet har vært 7,6 prosent, og stabilt som i 2010.

PårørendeundersøkelseI oktober 2011 gjennomførte kommunen kartlegging av pårørendes tilfredshet med bofellesskap for psykisk ut vik lings hemmede, og skåren på samtlige indikatorer har gått opp siden forrige måling i 2008. Madla barne og ungdomsbolig og Kalhammaren ungdomsbolig var med i undersøkelsen for Dagsenter og avlastning sin del. Resultatene for Dagsenter og avlastning er jevnt over bedre enn resultatene for Stavanger samlet. De pårørende er mest fornøyde med måten de og beboerne blir behandlet på og med muligheten for medvirkning. Den helhetlige vurderingen ligger vel 5 poeng over nivået for kommunen samlet.

Opplegg for brukermedvirkningBrukermedvirkning og selvbestemmelse har vært i fokus i 2011 og har resultert i flere forbedringsprosjekter. Arbeidet har hatt form av kompetanseheving, refleksjonsgrupper og lokale prosjekter. Virksomheten har deltatt på kurs i brukermedvirkning og understøttende kommunikasjon.

Sykefraværet var på 9,8 %. To sykemeldinger over tid gir utslag i statistikken for en liten ansattgruppe. Det ble jobbet systematisk med sykefraværsoppfølging og tilrettelegging.

Driften ved Flyktningseksjonen ble totalvurdert i 2011. Mens vurderingen pågikk, var seksjonen mid ler tidig delt i to virksomheter: Mottak, oppfølging og intro duk sjonsprogram for flyktninger, og barne vern institusjon for enslige mindreårige flyktninger. Delingen ble bestemt gjort permanent fra 01.01.2012, og barne vern institusjonen for enslige mindreårige flyktninger har fått navnet EMbo.

Bosetting av flyktninger2011 var siste år av Stavanger kommunes fire årige bo settings avtale med Integrerings og mang folds direk to ratet (IMDi). Avtalen innebar bosetting av 440 flyktninger, inkludert enslige mindreårige. De tre første årene var det et samlet etterslep på 17 personer. For å klare måltallet for fireårsperioden skulle kommunen ha bosatt 127 personer i 2011. Resultatet ved årets slutt ble 95 personer, inkludert 14 enslige mindreårige. Flyktningseksjonen kunne i 2011 ha bosatt 11 personer i tillegg. Kommunen hadde ledige boliger og var forberedt på å starte integreringsarbeidet, men statlige myndigheter klarte ikke å ordne flytting av flyktningene fra flyktningleir til Norge innen årets slutt.

Flyktningseksjonen har i perioden tildelt 33 kommunale boliger, herav 7 til ungdom som flyttet ut av barne verninstitu sjonen for enslige mindreårige og over i egen bolig (etter fylte 18 år). Dette er en økning i forhold til fjoråret med 5 leiligheter. Økningen gjenspeiles ikke i antallet bosatte da det i 2011 var færre flyktninger som ble bosatt etter selv å ha skaffet seg privat bolig (56 % nedgang sammenlignet med 2010).

Det ble etablert to bokollektiv for enslige voksne med tre beboere i hver. Flyktningseksjonen administrerer fire slike bokollektiv for i alt 13 beboere. Dette gir en lavere utnyttelse av leilighetene i antall personer enn ved bosetting av flerbarnsfamilier, men gjøres for å imøtekomme IMDis behov for å bosette enslige voksne, som utgjør hovedtyngden av de som venter i statlige mottak.

Kommunen er avhengig av å ha gjennomstrømning i de kommunale boligene. I 2011 ble det satt inn ekstra innsats mot flyktninger i samarbeid mellom Stavanger Eiendom, stabene i Oppvekst og levekår og Flyktningseksjonen. Det ble innført en ny obligatorisk modul i introduksjonsprogrammet, med informasjon til deltakere i sluttfasen om hvordan skaffe egen bolig. Det ble også avholdt informasjonsmøte for tidligere flyktninger som bor i kommunal bolig med tema ”Boligformer i Norge”. Dette fikk svært god oppslutning og ga raskt konkrete resultater i form av tilsagn om startlån og gjennomførte boligkjøp.

Introduksjonsprogram for flyktninger drives i tett sam arbeid mellom Johannes Læringssenter og Flykt ning

73


tekniske hjemmetjenesterAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat

Forbruk av nto. Driftsramme 81,5 % 100%

Sykefraværet for 2011 ligger på et akseptabelt nivå med et årsgjennomsnitt på 2,4 %.

Tross den relativt lave fraværsprosenten er det fortsatt potensial for en ytterligere reduksjon i fraværet.

Tekniske hjemmetjenester har i 2011 sammen med NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland sett på muligheter for å effektivisere formidlingsprosessen for enkelte basishjelpemidler slik at tiden mellom bestilling og utlevering til bruker kan reduseres og likestilles med leveringstiden på hjelpemidler fra det kommunale korttidslageret. En kritisk faktor for å lykkes med dette ville innebære at det kommunale lageret overtar lager funksjonen for et utvalg basishjelpemidler og får etterfylt dette etter hvert. NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland fikk imidlertid ikke tillatelse fra sentrale myndigheter til å organisere logistikken på denne måten. Siden oktober 2011 har Tekniske hjemmetjenester derfor sett på alternative måter å gjøre dette på for å oppnå den skisserte målsettingen.

Mens arbeidsmengden knyttet til korttidshjelpemidler har vært jevn og tilnærmet lik året før, har oppdrags mengden i forbindelse med langtidshjelpemidler fra NAV Hjelpemid del sentral Rogaland økt betraktelig. Sammen lignet med tall fra 2010 har økningen i 2011 vært på 13,5 %.

Flere har hentet og levert hjelpemidler selv i 2011 enn året før, noe som har vært med på å bidra til en god effektivitet på hjelpemiddelutleveringen.

På slutten av 2011 var det stort fokus på de ulike virkemidlene i samhandlingsreformen som skulle tre i kraft ved årsskiftet. Tekniske hjemmetjenester vurderte egen kapasitet samt kapasitet ved NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland i forhold til utskrivningsklare pasienter fra Stavanger Universitetssjukehus, og konkluderte med at virksomheten gjennom sin responstid og hjelpe middeltilgang ville være i stand til å imøtekomme utfordringene knyttet til å få utskrivningsklare pasienter raskere hjem.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 1,3 mill. kr og skyldes vakant stilling.

Bolig for brukere med særlig utfordrende atferdHøsten 2011 ble Hus 44 (Kalhammerveien 44) tatt i bruk som et tilbud til brukere med alvorlig utfordrende adferd. Boligen har to avlastningsplasser for brukere som ikke kan gis et tilbud i ordinære avlastningsboliger. Tilbudet er i tillegg viktig for pårørende med særlig tyngende om sorgs opp gaver og skaper forutsigbarhet i avlastningen for denne gruppen. Det var ved årsskiftet 2011/2012 lang vente tid for å innfri alle døgn det er fattet vedtak om.

Veiledningsteamet er pr. 1.1.2012 operativt som by dekkende tilbud til personer med særlig utfordrende ad ferd som har en medfødt eller tidlig ervervet nedsatt psykisk funksjonsevne. Teamet gir tilbud når situasjonen rundt brukeren overstiger personalets kompetanse og mes tringsevne. Veiledningsteamet bidrar dessuten i bydekkende kompetansehevende tiltak.

KapasitetStavanger kommune har store utfordringer knyttet til om fanget av dagsenterplasser. Brukere som fortsatt bor hjemme hos sine foreldre, har 1. prioritet til ledige dag senter plasser, og dette innebærer at personer som bor i bo felles skap, får sitt dagtilbud redusert eller avsluttet.

Tilbudet knyttet til avlastning i bolig er fullt utnyttet, og flere brukere står på venteliste for å få oppfylt vedtak. Alle kriseplasser er fast belagt av brukere som venter på plass i bofellesskap.

Flere barn i barneboligen har fylt 18 år og står på venteliste for plass i bofellesskap. Konsekvensen er at noen barn må bo fast på kriseplass i avlastningsbolig mens de venter på en frigjort plass i barnebolig. Andre brukere har vedtak opptil 180 døgn, dvs. halve året. Situasjonen vil bedre seg først når nye bofellesskap etableres i 2013.

Timebasert avlastning (TAB)Timeavlastning for barn og unge startet på slutten av 2010 og ble testet ut i 2011. Målgruppen er nye brukere og brukere som ikke har behov for døgnavlastning i bolig. Foresatte som kvalifiserer til avlastning etter sosialtjenesteloven § 4.2, «særlig tyngende omsorgsarbeid», kan få TAB som et alternativ til døgnavlastning. Ordningen evalueres rundt årsskiftet 2011–2012.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 3,6 mill. kr av en budsjettramme på 128,2 mill. kr. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til de abifinansierte avdelingene. Årsakene til det samlede mindreforbruket ved avlastningsboligene er sammensatte, og med stor variasjon i brukergruppen har det vært utfordrende å finne den riktige dimensjoneringen av personalgruppen. Barne og ungdomsboligene sitt budsjett ble styrket med 2,5 mill. kr i 2011 for å imøtekomme en stadig økende pleietyngde, dette sammen med effektiv bruk av personalressurser ga et driftsbudsjett i balanse på denne tjenesten.

74


fra familiene viser styrket familiefungering, økt trivsel og bedret selvfølelse. Familiene har gjort endringer i livsstil som har hatt positiv innvirkning på vektstabilisering. Familiene gir tilbakemelding på økt fysisk aktivitet og mestring. Familiene er svært fornøyde med tilbudet, både med tanke på innhold, metode og måten de har blitt møtt på.

Prosjektet Små i aktivitet har blitt utvidet som plan lagt. Sammen med utvidelse av Rett hjelp tidlig – Kvelloprosjektet har dette krevd mye av Fysio og ergo terapitjenestens ressurser. En brukerundersøkelse i Rett hjelp tidligprosjektet som ble gjennomført tidlig i 2011 ga gode tilbakemeldinger om prosjektet. Vurderingene av fysio og ergoterapeutene som deltar i prosjektet er svært gode både blant de øvrige korpsmedlemmene og barnehageansatte.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 2,8 mill. kr av en budsjettramme på 49,5 mill. kr., og skyldes i all hovedsak ubesatte stillinger på grunn av problemer med å skaffe kvalifisert personal og langtidssykemelding. I tillegg hadde virksomheten 0,6 mill. kr i mindreforbruk med seg fra 2010.

byMilJø og utbygging

utbygging og juridiskAnsatte Virkelig Mål Status Trend



Sykefravær 13,7 % <4,5% ● F

Sykefraværet var 13,7 prosent, mot 6,7 prosent året før. Den kraftige økningen skyldes langtidssykemeldte. Det arbeides aktivt med tilrettelegging slik at sykefraværet kan komme nærmere målsetningen på 4,5 prosent. Utbygging og juridisk har arbeidet med organiseringen både internt og i relasjon til andre avdelinger for blant annet å tydeliggjøre ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Stabene har fortsatt det systematiske arbeidet med faglig og personlig utvikling for den enkelte, gjennom deltakelse på relevante kurs og felles seminarer.

Ny juridisk sjef ble ansatt høsten 2011. Bevilling inngår nå som en del av juridisk stab.

Arbeidet med Framtidens byer fortsatte, gjennom å koordinere pilotprosjekter og tilrettelegge for økt tverrfaglig samarbeid i hele kommunen. Også nye pilotprosjekter er lagt til det siste året.

Utbyggingsplan 2011–2015, En god by å bo i, ble vedtatt i bystyret 26.9.2011. Planen åpner for økt samarbeid med private utbyggere i utbyggingsområdene. Bystyret vedtok i tillegg et mål om å tilrettelegge for minimum 1000

Fysio- og ergoterapitjenestenAnsatte Virkelig Mål Status Trend



Sykefravær 6,3 % <6,2 % ● SØkonomi

Regnskapsresultat


Oversikt og bruk av fysio- og ergoterapiressurseneI løpet av 2011 er det jobbet for å få en god oversikt over de samlede fysio og ergoterapiressursene i kommunen. Dette er blant annet blitt brukt i forberedelsene til implementeringen av samhandlingsreformen, særlig i planlegging av tiltak for utskrivningsklare pasienter. Både rask vurdering av fysioterapeut når det gjelder pasientens funksjonsnivå og rask tilrettelegging av hjemmet ved hjelp av ergoterapeut står sentralt i arbeidet med å få ferdigbehandlede pasienter hjem fra sykehuset. Senhøsten/vinteren 2011 organiserte Fysio og ergoterapitjenesten terapeutressurser med tanke på overgangsplassene som skulle etableres på Vålandstunet sykehjem fra 1. januar 2012.

Målrettet bruk av korttidsopphold i sykehjemSamarbeidet med helse og sosialkontorene er blitt tettere. Brukere som trenger fysio eller ergoterapi når de er på korttidsopphold på sykehjem er blitt prioritert høyt og har fått tjenester innen kort tid. Samarbeidet med Tekniske hjemmetjenester er tilpasset for å forsøke å redusere tiden fra hjelpemiddelsøknad til utlevering. Noen datatekniske utfordringer gjenstår fortsatt.

Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtaleKS og Norsk fysioterapiforbund avtalte i de årlige forhandlingene ikke å gå videre med siste del av den planlagte omleggingen av finansieringen av driftsavtaler. Dette førte til mindre utgifter til driftsavtaler enn forventet.

Samarbeidet mellom Stavanger kommune og avtalefysioterapeuter er formalisert i samarbeidsutvalg, arbeidsutvalg og allmøter. Erfaringene så langt er gode, og det er godt oppmøte på allmøtene.

Helsefremmende og forebyggende arbeidSamarbeidet med Universitetet i Stavanger knyttet til prosjektet Stor og sterk fortsetter. Brukernes erfaringer med dette tilbudet er fortsatt gode, og forskning på gruppene er igangsatt. De første resultatene ventes til sommeren 2012.

Prosjektet «Livsstilskolen» for familier med barn med overvektsproblematikk er kommet godt i gang, og fire grupper var aktive i 2011. Evaluering og tilbakemeldinger

75


MiljøSamfunn Virkelig Mål Status Trend

Miljøsertifiserte virksomheter

Miljøsertifiserte virksomheter

101 125 ● SØkonomi

Regnskapsresultat


Klima og miljøplanen ble i 2011 fulgt opp på flere nivåer i kommunen. Miljøseksjonen har drevet opplæring og bevisstgjøring i miljøtema og fulgt opp avdelinger i konkrete prosjekter.

BASIS, kommunens verktøy for balansert målstyring, er testet ut som rapporteringsverktøy på miljøindikatorer, slik at vi kan sammenligne for eksempel forbruk og utslipp over tid. Målet er å ta verktøyet i bruk i 2012.

I ANSWER-prosjektet (Klimabarometeret) ble det i 2011 satt opp både passive og interaktive skjermer for visning av energibruk og klimagassutslipp siste time, og med tips/veiledning for personer og husholdninger om handling for å redusere utslippene. Skjermene ble montert i Stavanger sentrum, på biblioteket, på UiS og i fire videregående skoler i fylket. De viser energibruk og klimagassutslipp i Stavanger siste time. Forsinkelser i prosjektet fra 2010 er gjennomført i 2011, men fører til at brukstiden i prosjektperioden er blitt mer begrenset. Driften og evalueringen av det som er gjort er svært positiv, og her ligger utviklingsmuligheter videre. Samarbeidet med Ipswich og Växjø har gått som planlagt og gitt nyttige utvekslinger og erfaringer. Prosjektet avsluttes i første halvår 2012.

Agenda 21arbeidet har hatt et høyt aktivitetsnivå med arrangementer som bilfri søndag, Earth Hour, Den internasjonale Fairtradedagen og Verdens miljøverndag med Grønn frokost. Arbeidet har ellers skjedd i nært samarbeid med Grønn By, som har Grønne frokoster, og Grønn Hverdag, som jobber i forhold til skolene, barnehagene, helsestasjonene, bomiljø, menigheter og Grønt vennskap nordsør.

Arbeidet med å miljøsertifisere alle kommunale virksom heter fortsatte i 2011. Av 166 virksomheter var ved års skiftet 101 godkjent sertifisert. 36 nye virksomheter ble godkjent sertifisert i løpet av året og i tillegg har 39 startet arbeid med sertifisering. Det ble arbeidet med en strategi for å ha de resterende 26 sertifisert til sommeren 2012. De fleste er barnehager.

En rekke miljøfyrtårnsertifiseringer av bedrifter og organisasjoner fant også sted. Utfordringen har vært at kommuneadministrasjonen har hatt for få sertifisører. Det har ikke gått utover antall sertifiserte bedrifter, men andre oppgaver i kommunen. Miljøseksjonen har startet arbeidet med å vurdere andre modeller, som andre byer bruker, der bedriftene betaler for sertifiseringen.

boliger i året. Det ble vedtatt å opprette et Boligforum, et samarbeidsforum mellom kommune og private, for å nå denne målsetning. Arbeid med å følge opp vedtakene ble satt i gang.

Utbygging og juridisk har gjennom året arbeidet for å bedre styringen og framdriften i hovedutbyggingsområdene. I utbyggingsplanen er det lagt noen grunnprinsipper for offentlig privat samarbeid i utbyggingsområdene, noe som gir et godt grunnlag for å få på plass avtaler og i neste omgang utbygging med tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur. I tillegg er det nå etablert en gruppe for å samordne kommunale utbyggingsbehov.

I byomformingsområdet Urban sjøfront har det vært høy aktivitet, med både bolig og næringsutvikling. Det er utviklet avtaler for sykehjemstomten i det fremtidige lokalsenteret ved Lervig og for Nye Tou. Norwegian Woodprosjektet på Siriskjær har byggestart i 2012. Kulturaksen/Lervigparken og ”Sjøparken” ble ferdigstilt i juni 2011, og arbeidet med ny park i Breivig er startet.

Utviklingen av Stavanger Forum, et av kommunens største investeringsprosjekter, fortsatte i 2011. Ny ishall, parkeringsanlegg og energisentral var på det nærmeste ferdigstilt ved årets slutt. I tillegg startet byggingen av DNB Arena, som skal stå ferdig høsten 2012. Juridisk har arbeidet med å forhandle fram avtaler for drift av ishallene og energisentralen, og å selge delfelt på Forumområdet.

Regnskapsresultatet per 31.12.2011 viser at registrerte salgsinntekter utgjør kr 95,1 mill. av et budsjett med 178,8 mill. kr. Avviket skyldes hovedsakelig at Rosenvangeiendommen ble lagt ut for salg i år 2011, men selve kontraktsforhandlingene ble gjennomført i år 2012. Eiendommen ble solgt for 53 mill. kr som er kr 17 mill. lavere enn takst, og inntektene fra salget vil bli bokført i år 2012.

Andre sentrale prosjekter og aktiviteter ved stabene:

Friområdeprosjektet. Her er man godt i gang med å få på plass viktige turlenker langs strandsonene i Gauselvågen og Boganeset. Dette innebærer krevende forhandlinger og sannsynligvis en rekke ekspropriasjonssaker.

På bakgrunn av en anbefaling fra revisjonen bistår juridisk Stavanger eiendom i en omfattende gjennomgang av avtaler om utleie av grunn og bygg, slik at utleien blir mer i tråd med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris.

Bjergsted. For studentboligene Bjergsted Vest ble arkitektkonkurranse gjennomført og planprosessen satt i gang. En salgsprosess for hotelltomt i Sandvigå er også startet.

Nye Jåtten gravlund ble ferdigstilt.

76


Det har vært behov for å få på plass en strategi for drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Prosjektarbeidet er noe forsinket, og vil bli startet opp våren 2012.

Det ble ikke gjennomført internbrukerundersøkelse i 2011, tallene i tabellen er fra 2010.

Stavanger eiendom satte i verk tiltak for å bedre brukerkontakten, blant annet ved å utarbeide oppdaterte og mer ryddige leiekontrakter for byggene. Kapasiteten for å følge opp vedlikehold av barnehagebyggene er doblet. Det vurderes å ta i bruk meldingssystemet VOF i den løpende kontakten med brukerne av kommunale bygg.

Det har vært utstrakt kursing av ansatte gjennom året. Viktige tema har vært generell energiøkonomisering og prosjektering av passivhus. De fleste ansatte i Stavanger eiendom deltok våren 2011 på studietur til Wien. Reisen ble i hovedsak finansiert med kompetanseoppbyggingsmidler fra Husbanken.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 22 mill. kr av en budsjettramme på minus 222,4 mill. Dette skyldes høyere husleieinntekter og momskompensasjon enn forutsatt. Fra og med budsjettåret 2010 ble årlige hus leieinntekter oppjustert etter ny gjennomgang. Da leien justeres først ved inngåelse av nye avtaler, vil årlig leie variere, og full effekt vil oppnås først etter tre år, når alle kon trakter er fornyet. Fra og med år 2012 skal nye inn tekts økninger som følge av den pågående leie justering en øremerkes til vedlikehold av kommunale boliger.

Momskompensasjon varierer årlig og er avhengig om arbeid blir utført av foretak eller eksterne leverandører, noe som er styrt av kapasiteten

park og veiBruker Virkelig Mål Status Trend

Internbrukertilfredshet

Helhetlig vurdering 59,6 75 ●

Møte med enhet 56,8 75 ●

Innhold i leveranse 56,2 75 ●

Parkcheck-brukertilfredshet

Destinasjonsparker 84 78 ●

Nabolagsparker 75,7 78 ●

Idrettsparker 81,9 78 ●

Andre parker 84,2 78 ●

Ansatte


Organisering av arbeidet 83 78 ● FFaglig og personlig utvikling 88 78 ● DSykefravær


Regnskapsresultat


Prosjektet Økoløft i kommuner, som skal bidra til økt bruk av økologisk mat i kommunale virksomheter, kantiner og stor kjøkken, ble avsluttet i 2011, med svært gode resultater. Dette førte til at prosjektet ble videreført med hoved finansiering fra Statens Landbruksforvaltning, og skal gå ut 2012.

Forurensing i havnebassenget i Stavanger fikk egen prosjektledelse fra april 2011, i hovedsak finansiert av Klima og forurensingsdirektoratet (Klif). Det har blitt gjort en rekke nye kartlegginger, både av tilstanden på sjøbunnen flere steder i kommunen og mulige kilder til forurensingen. Målet er å foreslå prioriterte tiltak i løpet av 2012, i samarbeid med Klif.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk som utgjør 0,3 mill. kr av en budsjettramme på 3,5 mill. kr. Årsaken er at tre av de nevnte prosjektene har utestående midler, som refunderes først i 2012/2013.

Stavanger eiendomBruker Virkelig Mål Status Trend


Helhetlig vurdering 51,1 75 ● SMøte med enhet 50,8 75 ● SInnhold i leveranse 50,5 75 ● SAnsatte


Organisering av arbeidet 81 78 ● SFaglig og personlig utvikling 82 78 ● SFærre ledige stillinger

Ledige stillinger 0,0 % < 5 % ● SSykefravær

Sykefravær 2,7 % <4,5% ● SArbeidsprosesser

Utleiegrad komm. boliger

Utleiegrad 98% > 95 % ● SØkonomi

Regnskapsresultat


Trenden er positiv for alle indikatorene i styringskortet. For første gang på mer enn seks år er alle stillinger besatt. Det er likevel bekymringsfullt at snittalderen for de ansatte er relativt høy, og sentrale medarbeidere må erstattes i løpet av få år.

Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene i 2011:

Energi og miljøseksjonen som ble etablert i 2010, er kommet godt i gang med å få oversikt over og styre energibruken i en stor andel av byggene. Innsamlede data vil være et viktig grunnlag for å iverksette og dokumentere effekten av energisparetiltak i bygningsmassen.

I 2011 har det vært stor aktivitet på selvbyggerfeltet Søra Bråde. 45 boliger ble ferdigstilt i løpet av året. Neste selvbyggerfelt, Tastarustå, vil bli utlyst våren 2012.

77


enn budsjettert. Disse inntektene varierer fra år til år, noe som kan medføre at det oppstår et avvik mellom budsjett og regnskap.

idrettAnsatte

Sykefravær


Regnskapsresultat


Når det gjelder de viktigste utfordringene for 2011, ble følgende oppnådd:

Arbeidet med å bygge ut anlegg, som er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, ble videreført:

Den nye kommunale ishallen, Stavanger ishall, sto klar for testing rundt årsskiftet 2011/2012. Hallen blir åpnet i februar 2012.

Skisseprosjektet for de to nye svømmehallene med 25metersbasseng på Hundvåg og Kvernevik ble god kjent. I tillegg er det etablert en konsulentgruppe som skal begynne å detaljprosjektere anleggene. Av de inter kom mu nale idrettsanleggene ble Sandneshallen åpnet dette året og fotballhallen Randaberg Arena er i sluttfasen og vil bli åpnet rett over nyttår.

Sørmarkabanen ble bygget, som et miljøprosjekt. Dette er den første kunstgrasbanen som er etablert etter de nye miljøkravene, som Kulturdepartementet har varslet vil komme.

Det er også blitt innledet drøftinger med fotballklubbene om å etablere nye kunstgrasbaner på en billigere og enklere måte.

Arbeidet med å starte opp et prosjekt for å bedre økonomien i idrettslagene tok til. Det ble opprettet arbeidsgruppe og styringsgruppe for sponsorprosjektet for idretten, som drives av idrettsrådet i Stavanger. Arbeidet med forprosjektet ble fullført og salgsarbeidet mot store sponsorer startet opp på høsten.

Regnskapet viser et mindreforbruk på 3 mill. kr av en budsjettramme på 87,5 mill. kr. De viktigste årsakene til mindreforbruket er økte billettinntekter i Stavanger svømmehall og refusjon av svangerskapspenger.

Vedtatt innsparings og effektiviseringstiltak på 1,77 mill. kr ble gjennomført som planlagt.

Brukerundersøkelsen som gjelder utomhusanlegg ved skoler, barnehager og omsorgsbygg viser stor grad av misnøye. Park og vei har sammen med Oppvekst blitt enige om å gjennomføre tiltak og rutiner for å bedre situasjonen. Bruk av VOF (Varsle om feil) ble innført høsten 2011.

Intervjuundersøkelsen ParkCheck viser at brukerne er gjennomgående tilfreds med tilbudet i byens parker, idrettsparker og friområder.

Resultatet av medarbeiderundersøkelsen er svært positiv. Opplevd arbeidsomfang er fremdeles høyt. Det er utviklet en rekke rutiner på mange områder, samt at organiseringen av Park og vei er effektivisert.

83 prosent av sykefraværet er med sykemelding og har ikke sammenheng med arbeidsmiljøet.

Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene for 2011:

Innsparing og effektivisering: Arbeidet med å styrke organisasjons og arbeidsforholdene fortsatte. Rutiner og prosedyrer på flere områder ble forbedret, og de ansatte er tilført økt kompetanse. Imidlertid fikk Park og vei ansvar for et nytt fagområde, luftforurensing på grunn av veitrafikk, som førte til økt arbeidsmengde.

Avdelingen fortsatte også arbeidet med å forbedre kommunikasjonen med brukerne, blant annet gjennom å gjøre informasjon om aktivitetene mer tilgjengelig på Internett. Økt bruk av VOF ga positiv effekt både for administrasjonen og for kommunikasjonen med brukerne og utfører, Stavanger natur og idrettsservice.

Effektivisering og prioritering av drift, og vedlikehold av veier og plasser: Forvaltning, drift og vedlikehold av sentrum fikk fortsatt høy prioritet, til tross for innsparingene på driftsbudsjettet. Stavanger kommune har i samarbeid med andre kommuner på Jæren utarbeidet felles kommunaltekniske normer for veibygging, som ble vedtatt i 2011. Arbeidet med å lage en oversikt over hva som er offentlige og private veier startet også.

Investeringer i byens uteanlegg og områder: Kom munedel plan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse har gitt føringer for investerings programmet for 2011. Mange små anlegg og noen store park og veianlegg ble gjennomført. Park og vei fortsatte arbeidet med å forbedre prosedyrer både med hensyn på kvalitet, framdrift og økonomi på dette området.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 2,1 mill. kr av en budsjettramme på 102,1 mill. kr, som i all hovedsak skyldes høyere avgiftsfrie inntekter og fordelte utgifter

78


og kjemiske/fysiske vannkvaliteten betegnes som god. Også i 2011 fikk vi inn få klager på vanntrykk og vannkvalitet, men likevel noen flere enn året før.

Avvik i prøvetaking av vannprøver: Ingen avvik. Mål settingen er også 0 prosent.

Fornyelse av vannledninger de tre siste årene: 0,77 prosent av nettet er skiftet ut i 2011. Målet er 1,0 prosent. Det innebærer en negativ utvikling fra 2010. Årsaken er blant annet at andre nødvendige prosjekter har gått på bekostning av fornyelsesnivået i 2011.

Spyling av avløpsledninger: 31.600 meter, som er noe mindre enn året før. Målet var 30.000 meter. Spyling av avløpsrørene er viktige tiltak for både å opprettholde funksjonalitet og å kunne TVinspisere rørene.

Fornyelse av avløpsledninger: 0,73 % er skiftet ut, en tilbakegang fra 2010. Målet er 1,0.

Antall vaktutrykninger for Vann og avløp samlet er noe høyere enn for året før.

Andre viktige hendelser i 2011:

2011 var det andre året med TVkontroll av avløpsledninger i egen regi. Det har gjort oss mer fleksible og effektive på dette området.

Arbeidet med å videreutvikle utstyr som registrerer restgods tykkelsen i vannledningsrør av metall fortsatte også i 2011. Dette er en viktig metodikk for å vurdere rørenes tilstand.

Forberedelsene til at kommunen overtar som eier av de private stikkledningene ut av offentlig vei, som den første i landet, fortsatte. Overtakelse skjer 1.6.2012.

Gemini Varsling har vært et nyttig verktøy for varsling og informasjon, ved for eksempel vannledningsbrudd. VOF (Varsle om feil) har også vært nyttig for å registrere og følge opp publikumshenvendelser på en effektiv måte.

For år 2011 er det på Vannverket budsjettert med 14,4 mill. kr med bruk av fondsmidler. Regnskapsresultatet viser at virksomheten hadde et mindreforbruk slik at bruken av selvkostfond ble kun 5,6 mill. kr. Dette er 8,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Saldo på selvkostfondet for Vannverket utgjør pr. 31.12.2011 26,1 mill. kr.

For år 2011 er det på Avløpsverket budsjettert med 21,278 mill. kr med bruk av fondsmidler. Regnskapsresultatet viser at Avløpsverket finansierte 13,3 mill. kr ved bruk av selvkostfondet og 6,7 mill. kr ble dekket over kommunen sitt driftsregnskap. Selvkostfondet på Avløpsverket er pr. 31.12. lik null og de nevnte 6,7 mill. kr tilbakebetales til kommunen i løpet av en 4års periode jf. selvkostforskriften H2140.

vann- og avløpsverketAnsatte Virkelig Mål Status Trend



Sykefravær 5,9 % <4,5% ● FArbeidsprosesser

Redusere lekkasje

Vannlekkasje, 1/s pr. km 0,41 <0,3 ● SGodt vann

Spyling ledning, ant.meter 6490 5000 ● SHygienisk betryggende vann

Avvik prøver vannkvalitet, stk

0 0 ● DSikker vannforsyning

Fornyelsestakt vannledning 7,7 10 ● FSikre funksjon

Spyling avløpsledning 31600 30000 ● SUnngå forurensing

Fornyelsestakt avløpsledning 7,3 10 ● F

Innbyggerne er stabilt fornøyde med tjenestene Vann og avløpsverket leverer. I undersøkelsen for 2011 ble resultatet 5,0 på en skala fra 1 til 6. Målsettingen vår er 4,7. Spørreundersøkelsen, utviklet av Norsk Vann, viser at vi ligger litt over landsgjennomsnittet på 4,9. Service, tilgjengelighet og informasjon skal spesielt følges opp.

Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i tabellen er for 2010. Utgangspunktet for oppfølgingen av denne undersøkelsen var at en – så langt det passet – skulle videreføre temaene fra den forutgående undersøkelsen. Det ble valgt hovedområdene «Samarbeid», «Organisering av arbeidet» og «Engasjement». Resultatene fra begge undersøkelsene var gjennomgående gode, men med enkelte delspørsmål med forbedringspotensial mens de gode resultatene kunne bidra til å søke gode løsninger. Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp i avdelingen.

Det har vært høyt aktivitetsnivå med tilnærmet full bemanning det meste av året. Sykefraværet var på 5,9 prosent. Målet er å holde oss under 4,5 prosent, selv om kom munen opererer med høyere grense. Årsaken til økningen fra forrige år er en generell økning i lang tidssyke fraværet. Vi har ansatt noen yngre med arbei dere. Likevel har mange av våre ansatte en høy alder, noe som etter hvert påvirker arbeidsførheten. Vi har også gjennomført trimtiltak for å bedre fysisk helse.

Følgende er oppnådd innen hovedutfordringene for 2011:

Vannlekkasjer: 0,41 liter pr. sekund og km. Målet var < 0,3 liter pr. sekund og km. Utviklingen har vært positiv fra 2010. Å lokalisere små lekkasjetap er utfordrende. Også vanntap fra private ledninger og installasjoner bidrar til det samlede vanntapet.

Spyling av vannledninger: 6.490 meter, noe lavere enn året før. Målet var 5.000 meter. Både den bakteriologiske

79


plan og anleggAnsatte Virkelig Mål Status Trend


Organisering av arbeidet 82 78 ● SFaglig og personlig utvikling 76 78 ● SLedige stillinger

Andel ledige stillinger 7,3 % < 5 % ● FSykefravær

Sykefravær 7,1 % <4,5% ● FArbeidsprosesser

Informasjon til beboere

Info.brosjyre, hvert prosjekt 95% > 90 % ●

Sikre og trygge arbeidsplasser

Antall tilløpsmeldinger 34 50 ●

Fravær som følge av skade 4 < 12 ●

Medarbeiderundersøkelsen er fra 2010, og viser en positiv trend på alle områder, også når det gjelder organisering av arbeidet og faglig og personlig utvikling. Temaene har hatt oppmerksomhet også i 2011, spesielt i anleggsvirksomheten..

Plan og anlegg opplever fremdeles en veldig vanskelig rekrutteringssituasjon på alle nivåer i organisasjonen, så det er fortsatt viktig å prioritere tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere.

Etter en positiv trend fikk sykefraværet en negativ utvikling i 2011, med mange langtidssyke i produksjonen. Dette skyldes en kombinasjon av høy gjennomsnittsalder og slitasjeskader, som igjen kan komme av lang arbeidsinnsats i anleggsbransjen. I tillegg kommer annet langtidssykefravær som ikke er arbeidsrelatert.

Plan og anlegg har gjennomført et nytt år med få fraværsdager som følge av skade på jobb. Avdelingen har hatt et aktivt HMSarbeid med vekt på risikofylte hendelser. Antall tilløpsmeldinger har også økt siste året, noe som anses som et viktig tiltak for å unngå skader på jobb.

Etter at organisasjonsutviklingsprosjektet ble fullført i 2010 har vi startet det utfordrende arbeidet med å implementere prioriterte forbedrings og utviklingstiltak. Oppmerksomheten har vært rettet mot kvalitet, fremdrift og konkurransedyktig pris i våre kommunaltekniske prosjekter.

Videre har Plan og anlegg lagt vekt på informasjon til berørte beboere. Det er produsert og formidlet informasjonsbrosjyrer til berørte beboere i over 90 prosent av prosjektene, samtidig som arbeidsprogrammet og oppdatert informasjon om de igangsatte prosjektene er lagt ut på kommunens hjemmesider.

Det har blitt arbeidet aktivt med samhandlingen mellom infrastrukturaktører i de kommunaltekniske prosjektene. Det ble arrangert en lokal infrastrukturdag i samarbeid

renovasjonAnsatte Virkelig Mål Status Trend



Sykefravær 1,5 % <4,5 % ● SArbeidsprosesser

Politisk involvering

Saker til politisk, siste halvår 2 >4 ●

Aktiv kommunikasjon

Medieoppslag 69 >50 ●

Restanser

Restanser, Esak, siste kvartal 2,9 <5 ●

I 2011 ble 64,3 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger resirkulert, resten gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinningsgraden er meget høy sammenlignet med andre norske byer, og har økt i forhold til 2010.

Også regulariteten med hensyn til tømming av spann er meget god. På rundt 2,4 mill. tømminger utført i 2011, var det ikke mer enn i alt 1100 innmeldinger (= 0,4 promille) på ikketømte spann. 90 prosent av befolkningen er ifølge brukerundersøkelser tilfreds eller meget tilfreds med renovasjonens ytelser.

Mens antall nedgravde containere nå har passert 500 i Stavanger, har antall miljøstasjoner bare økt med to, til 57. Dette er ennå ikke nok til å gi et virkelig godt tilbud for innsamling av plast, glass og metallemballasje. Imidlertid venter Stavanger kommune på at IVAR etablerer et sorteringsanlegg for restavfall, noe som vil gjøre miljøstasjoner for plast og metall overflødige.

I 2011 ble det gjennomført et forsøk med henteordning for grovavfall på Storhaug. Evalueringen viser at brukerne er meget fornøyde med ordningen, og redusert behov for individuell kjøring av avfall til Forus gjenvinningsstasjon har bidratt til reduserte utslipp fra transport.

Tilfredse medarbeidere og lavt sykefravær har preget fagavdeling renovasjon også i 2011. Det har blitt lagt fram litt færre politiske saker enn året før, men medieomtalene knyttet til fagavdelingens virksomhet har vært mange og overveiende positive. Fagavdelingen har hatt tilfredsstillende kapasitet til fortløpende å behandle innkomne forespørsler og saker.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 1,7 mill. kr som er 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert. I 2011 ble inntektene budsjettert med 2 mill. kr høyere enn utgiftene for å nedbetale deler av underskuddet på 4,5 mill. kr fra regnskapsåret 2010. Merforbruket i 2010 ble dekket over kommunen sitt driftsregnskap, jf. selvkostforskriften H2140. Årets mindreforbruk på 1,7 mill. kr tilbakebetales bykassen jf. samme forskrift, og skyldig beløp til bykassen nedjusteres fra 4,5 til 2,8 mill. kr.

80


Det har vært et travelt år for byggesaksavdelingen med 3760 søknader registrert inn i 2011. Et normalår er på om lag 2500 saker. En del av økningen har en naturlig forklaring. I 2010 ble det innført søknadsplikt for rehabilitering av våtrom. Disse søknadene utgjorde rundt 270 saker. Prosjektet for å få orden på ulovlige leiligheter utgjorde rundt 670 saker. Utenom de to nevnte, har kommunen mottatt 2820 saker i 2011, mot 2470 i 2010. Det er en økning på 14 prosent. Saksbehandlingstid er i gjennomsnitt på 23 dager. Det har blitt foretatt tilsyn i om lag 460 saker, som utgjør 16 prosent.

Avdelingen har et godt arbeidsmiljø og et lavt sykefravær. Det må rekrutteres mange nye de neste 5 år pga. at flere ansatte går av med pensjon. Styrking av tilsynsavdelingen er utsatt til 2012 pga. vurdering av kontorplasser.

Regnskapsresultatet viste et mindreforbruk på 2,0 mill. kr. På prosjektet «ikke godkjente leiligheter” ble det bruk 1,6 mill. kr, og dette ble dekket inn ved bruk av fondet. Endelig resultat for byggesak er dermed 0,4 mill. kr i 2011, og dette er avsatt på selvkostfondet samme år.

geodataAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Stavanger har vært en av seks kommuner i landet som har hatt tilsyn etter matrikkelloven dette året. Det ble i den forbindelse laget en egen kvalitetshåndbok for avdelingen.

Geodataavdelingen har hatt en økning på 10 prosent i antall saker etter matrikkelloven i 2011, men har klart å opprettholde lav saksbehandlingstid.

Det ble i 2011 lagt ut nytt WEBkart både på internett og intranett. Kartet inneholder i tillegg kobling til planinnsynsverktøyet som brukes. Dette gjør at publikum nå har tilgang til alle planer med bestemmelser på internett.

Avdelingen jobber aktivt med de tre oppfølgingspunktene som ble valgt for KBU etter medarbeiderundersøkelsen i 2010: Likeverdig kultur, samarbeid, og verdi og etikk.

Det er positivt at avdelingen har hatt samme bemanning hele året og fortsatt er fullt bemannet.

Sykefraværet er ytterligere redusert fra 2,9 % i 2010 til 1,7 % i 2011.

med Lyse, Statens Vegvesen og Telenor i januar, med over 100 deltakere fra de fleste aktørene i regionen. Dette er et satsingsområde med stor nasjonal interesse.

Det totale investeringsvolumet innenfor kommunaltekniske investeringsprosjekter i regi av Plan og anlegg har i 2011 vært på 178,3 mill. kr, fordelt på 36 prosjekter. Dette er 5,7 mill. kr lavere enn prognosen i arbeidsprogrammet for 2011.

kultur og byutvikling

kulturAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Gjennom 2011 har kulturavdelingen arbeidet videre med de fire hovedinnsatsområdene som er nevnt i kommunedelplanen for kunst og kultur som ble vedtatt av bystyret i september 2009. Disse områdene er Bjergstedvisjonen, Touvisjonen, Stavanger som en attraktiv by for kunstnere og universitets og studentbyen. I tillegg har avdelingen utarbeidet en Kulturmelding for årene 20072011 som oppsummerer utviklingen innen kultursektoren de siste 4 år, samt peker på videre utfordringer.

Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011. Medarbeidersamtaler har medført at ansattes ansvarsområder er justert og tilpasset ønsker og logiske koplinger. Fysisk tilrettelegging er utført ved behov. Annen tilrettelegging er gjort i samråd med bedriftshelsetjenesten. Sykefravær ligger innenfor måltallet og kommenteres derfor ikke.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 0,15 mill. kr av en budsjettramme på 131,6 mill. kr som er tilnærmet balanse. Bruk av kulturbyfondet i 2011 utgjør 5,4 mill. kr. Det gjenstår 3,082 mill. kr til siste fordeling våren 2012.

byggesakAnsatte Virkelig Mål Status Trend


Organisering av arbeidet

81 78 ● FFaglig og personlig utvikling

81 78 ● SSykefravær

Sykefravær 1,3 % <4,4% ● SArbeidsprosesser

Saksbehandlingstid

Gj.sn. saksbehandlingstid

23 dager < 24 dager ● S

81


revisjon. Avdelingen bidrar gjennom ulike aktiviteter til oppfølging av planen, bl.a. gjennom møter med fagavdelinger og i arbeidet med handlings og økonomiplanen.

Arbeidet med kommunal planstrategi ble igangsatt sent i 2011. Etter å ha deltatt på fagsamlinger i miljøvern departe mentets regi ble det gjennomført en intern informasjonsrunde og gjennomgang av planstrategi som et nytt ledd i kommunenes planlegging iht. plan og bygningsloven.

Avdelingen har i år fortsatt arbeidet med Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Framdriften ble høsten 2011 justert med sikte på høring våren 2012.

Kommunedelplan for bybane StavangerSandnesSola pågår, og avdelingen har vært representert i plangruppen. Den interne utredningen som omhandler byomforming i bybåndet StavangerSandnes (bybåndanalysen) ble igangsatt før sommeren 2011. Avdelingen har bidratt i arbeidet med prosjektplanlegging og innledende registreringer og analyser.

Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum er igangsatt ved mandatsak høsten 2011. Prosjektet er bredt bemannet, og ny prosjektleder tiltrådte fra årsskiftet.

Arbeidet med kommunedelplan for universell utforming ble igangsatt høsten 2011. Avdelingen arbeider med statistikk og prognoser. Ny framskriving av folkemengden og femte levekårsrapport er klargjort høsten 2011 for behandling i 2012.

Plan for Jåttå nord er endret fra kommunedelplan til områdeplan, og prosjektledelsen er overført til byplan. Kommuneplan deltar i arbeidet. Tilsvarende gjelder for MadlaRevheim, Nord Sunde m.fl.

Avdelingen har deltatt i kommunens arbeid med sam funns sikkerhet og folkehelse, utbyggingsplan og vurdering av offentlige utbyggingsbehov, samt i norske og skan di naviske faglige nettverk.

Merforbruket er på 0,8 mill. kr av en budsjettramme på kr 3,9 mill. kr. Dette skyldes i stor grad sluttproduksjon av kommuneplanen og oppgradering av statistikkprogram. I tillegg er det merforbruk på lønn.

transportplanAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk som utgjør 0,1 mill. kr av en budsjettramme på 6,6 mill. kr som er tilnærmet balanse.

byplanAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Antall private planer har vært betydelig lavere enn tidligere år, men flere av de private planene har vært ressurskrevende. Avdelingen har prioritert store offentlige planoppgaver og oppfølging av disse.

Blant større ressurskrevende plan og utredningsarbeid er reguleringsplan for sentrumshalvøya, Jåttåvågen 2, Jåttå nord, MadlaRevheim, Nore Sunde, Atlanteren og Stavanger Forum. Det har blitt prioritert planer i tilknytning til aktuelle samfunnsutfordringer som barnehager, sykehjem, friområder/grønnstruktur, idrett og skoler. Det er også prioritert egne og private planer som legger til rette for boligbygging og for arbeidsplassintensive virksomheter innenfor områder med god kollektivdekning.

Byplan har deltatt i revisjon av kommuneplanen og arbeidet med kommunedelplan for bybane. Det er arbeidet med revisjon av reguleringsplaner med verneformål, som Vestre Platå og Soltun, og nye planer for Lervig og Paradis.

Av større private planer kan nevnes detaljplaner i Jåttåvågen, Pynteneset, boligbebyggelse i Storhaug øst, Jåtten øst og Tastarustå. Det har vært behandlet planer for studentboliger og videre utvikling av universitetsområdet.

Merforbruket er på 0,9 mill. kr av en budsjettramme på kr 10 mill. kr. Dette skyldes vakante stillinger som nå er besatt, og at det har vært nedgang i gebyrinntekter pga. færre private planer.

Sykefraværet er noe høyere enn de andre avdelingene i KBU, men holder seg likevel innenfor et akseptabelt nivå.

kommuneplanAnsatte Virkelig Mål Status Trend

Sykefravær


Regnskapsresultat


Kommuneplan 2011–2025 ble vedtatt av bystyret i juni 2011. I høst gjennomførte avdelingen en evaluering av planarbeidet, og erfaringer legges til grunn ved neste

82


av 2010. Fra mai 2011 ble avdeling for strategisk organisasjons utvikling etablert i staben ved overføring av ressurser (tre årsverk) fra direktørens stab. Avdeling for sam funnssikkerhet og beredskap ble styrket med en stilling i 2011.

Arbeidet med forbedring på de utvalgte indikatorene fra medarbeiderundersøkelsen i 2010, overordnet ledelse, faglig og personlig utvikling og arbeidsomfang, ble videreført.

Også arbeidet med de forbedringsområdene som ble identifisert ved forrige internbrukerundersøkelse ble lagt til grunn innsatsen på dette området. Utfordringene varierer fra avdeling til avdeling, men både identifisering og synliggjøring av tjenesteleveranser, forutsigbarhet i forhold til leveranser samt tilgjengelighet er spesielt vektlagt.

Gjennom hele året hadde arbeidet med forbedring av interne arbeidsprosesser og utvikling av styringsverktøy høy prioritet. Likeledes har det blitt lagt vekt på å ta i bruk de forbedringsmulighetene som ligger i bruk av ny teknologi på en mer systematisk måte, jfr. ny presentasjon på intranett.

Det viste seg å bli svært krevende å ta i bruk alle modulene i nytt lønns og personalsystem. Målsetningen ble ikke nådd, selv om alle avdelingene ble presset på ressurser i forhold til dette arbeidet.

Arbeidet med rekruttering av medarbeidere med riktig kompetanse hadde høy prioritet, og samarbeidet både tverrfaglig internt og eksternt er utviklet videre. Kompetanse og læringsområdet hadde også i 2011 kapasitetsutfordringer. Ved årets utgang var imidlertid avdelingen bemannet som forutsatt.

Den løpende kursvirksomheten var igjen på plass i kommunens kurssenter, Sandvigå 27.

Lederopplæringstiltakene er gjennomført i samsvar med de planene som ble lagt. Ny rektorskole ble startet opp. Opplegg for ny ledersamtale ble godkjent, med blant annet vektlegging av mangfoldsperspektivet som tema.

Oppfølging av personellmessige konsekvenser av nødvendige omstillings og innsparingstiltak ble ivaretatt i godt samarbeid med aktuelt tjenesteområde. På samme måte er arbeidet med reduksjon i antall deltidsstillinger, bruk av vikarbyråer og forvaltning av arbeidstidsbestemmelsene fulgt opp.

Arbeidet med reduksjon av sykefraværet på kommunenivå var fortsatt et viktig innsatsområde. Både endringer i regelverket for sykefraværsoppfølging og oppfølging av IAavtalen nødvendiggjorde forsterket innsats. Forsterket innsats er også blitt satt inn overfor de tjenesteområdene som har høyest fravær.

I 2011 startet avdelingen tilleggsutredninger for kon septvalgutredningen for transportsystemet.

Arbeidet med kommunedelplan bybane mellom Stavanger, Sola flyplass og Sandnes er forsinket. Dette fordi konseptvalgutredningen ble sendt i retur og det må gjøres tilleggsutredninger.

Kommunedelplan for sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes har blitt vedtatt. Arbeidet med sykkelstrategi med handlingsplan 2011–2015 er ferdig.

Regionalplan for transportkorridor vest er vedtatt. Planprogrammet for kommunedelplan E39 Smiene Harestad ble vedtatt i desember 2010 og arbeidet med selve planforslaget har pågått i 2011.

Arbeidet med strategisk støysonekartlegging pågår og grunnlagsdata fra Statens vegvesen (digitale kart og trafikkmengde) er levert. Prosjektet er i rute.

Transnova har støttet flere prosjekter med oppstart i år der målet er å redusere CO2utslipp:

Forsøk med gratis ringbuss «Nullen» fra 22. august og ut året.

Kartlegging av varelevering i sentrumskjernen. Selve kartleggingen utføres i 2012.

Evaluering av mobilitetsplan som bestemmelse i kommuneplanen. Det er innledet samarbeid med utvalgte bedrifter.

Mindreforbruket er på 0,5 mill. kr av en budsjettramme på 7,7 mill. kr. Avdelingen har i lang tid hatt vakante stillinger. Dette skyldes at det er vanskelig å få rekruttert personell med nødvendig kompetanse.

perSonal og organiSaSJon

personal og organisasjon stabInternbruker Virkelig Mål Status Trend


Helhetlig vurdering 74,1 75 ● SMøte med enheten 69,8 75 ● SInnhold i leveransen 73 75 ● SAnsatte



Sykefravær 5,2 % <4,5 % ● FØkonomi

Regnskapsresultat


Personal og organisasjon stab (PO stab) hadde ved utgangen av året 37,6 årsverk mot 41,3 ved utgangen

83


matisk HMSarbeid med tiltaksplan og vernerunder. Det er frem deles mangler ved kontorarealer og arkiv etter om byg gingen som må følges opp. Det ble laget en egen HMSplan i 2011.

Sykefraværet var i 2011 på 4,7 %. En vesentlig del av dette skyldes ikke arbeidsrelatert langtidsfravær. Til retteleggingstiltak med egne oppfølgingsplaner ble iverksatt.

Totalt ble det i 2011 journalført og arkivert 15 355 saker, 77 100 nye journalposter/ dokumenter. I tillegg kommer alle vedlegg som det ikke er mulig å tallfeste.

I tråd med kommunes strategi for den digitale kommunen ble arbeidet med tilrettelegging for integrering av andre fagsystemer videreført i 2011.

Postmottakene for samtlige kommunale barnehager blitt sentralisert for å få bedre kontroll på dokumentfangsten til disse virksomhetene.

I samarbeid med leverandør av Elektronisk Sak Arkiv system (ESA) er ESA 7 versjonen feilrettet. Prosjektet ESAK 2009-2012, overgang til fullelektronisk papirløst sakarkiv med sentralisert arkivtjeneste i Stavanger kommune, ble midlertidig stoppet fordi det oppsto problemer på systemsiden.

Sentralarkivet vært involvert i flere prosjekter for å tilrettelegge for fullelektronisk saksbehandling og papirløst arkiv. Av disse kan følgende nevnes: ViP som er et forprosjekt for å innføre papirløse møter i Stavanger kommunes politiske utvalg, Lønns og personalsystem (integrering WebCruiter), Digital Sak (fullelektronisk byggesaksbehandling) og lansering av nytt intranett. Sak om Arkivenes hus 2017 ble vedtatt av formannskapet.

Byarkivet har et rikt historisk kildemateriale som dokumenterer byens utvikling.

Informasjonsmengden er omfattende. Dette skaper store utfordringer med å holde oversikt, forvalte og å gjøre stoffet tilgjengelig for brukerne. Digitaliseringsprosjektet har som mål å bedre tilgjengeligheten til denne kulturarven. Arbeidet er fremdeles i startfasen: Nærmere 12 000 av byarkivets samling på oppimot en million fotografier er skannet og registrert i Fotostation. De kommunale folketellingene fra 18941902 er digitalisert og tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Øvrig digitalisering er spredt på enkeltdokumenter. Det er investert i utstyr til digitalisering av større dokumenter som arkitekttegninger og kart. Bemanningssituasjon ved byarkivet begrenser mulighetene for omfattende prosjektarbeid.

Regnskapet viser et mindreforbruk på 1,2 mill. kr av en budsjettramme på 16,8 mill. kr og skyldes i hovedsak syke og svangerskapsfravær.

Sykefraværet i PO stab viser en økning med 0,7 %. Dette blir fulgt opp i den enkelte avdeling.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 4,7 mill. kr av en budsjettramme på 75 mill. kr. Dette skyldes en betydelig økning av kommunenes utgifter til seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd og økte utgifter til ekstern leie av lokaler til Overformynderiet.

ServicetorgAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Virksomheten består av Servicetorget med hoved sentralbord for kommunen, personalkantinen i Olav Kyrres gate 23 og kurskantinen i Sandvigå 27. Servicetorget hadde i 2011 27 ansatte fordelt på 24,8 stillinger, av dette har kantinene 6,67 årsverk.

Arbeidet med utvalgte oppfølgingsområder etter med arbeiderundersøkelsen i 2010 ble videreført i 2011.

Sykefraværet har økt og ligger på 7,5 %. Forebyggende tiltak iverksettes.

Servicetorget som er fordelt på byggene Olav Kyrres gate 19 og 23 og Ny Olavskleiv 6, samt personalkantinen i Olav Kyrres gate 23, ble miljøsertifisert i 2011.

Regnskapet viser et merforbruk på 0,5 mill. kr av en bud sjett ramme på 12,7 mill. kr. og skyldes lavere salgsinntekter enn forutsatt ved personalkantinen. Salgssvikten antas å komme av høyere priser pga. økologiske produkter og et noe redusert varespekter utover de økologiske produktene.

arkivAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Sentralarkivet har ved årets slutt 21 fast ansatte og en ansatt på engasjement. Av disse er 18 kvinner og 4 menn.

HMS og fysisk arbeidsplassutforming er et prioritert arbeids område, og det ble i 2011 gjennomført et syste

84


bruker under søkelse. Avdelingen har gjort en del tek niske grep som en håper brukerne ser effekten av (f.eks. Windows 7, MS Office 2010, Lync). Generelt er det satset mer på informasjon til brukerne gjennom kom munens hovedside på intranettet samt IT avdelingens egen nettside. Også ITselvbetjening (for feilmelding og varebestil ling 24 timer i døgnet) ser ut til å være bedre kjent og brukt av de ansatte i kommunen. Organisatorisk er nå avde lingens prosjektkontor godt etablert.

Medarbeidertilfredsheten er noe lavere enn ønsket, men tendensen er fortsatt positivt økende. I løpet av 2011 har de ansatte fått erfaringer med nye rutiner for prosesser i ITIL (beste praksis innen IT drift). Denne måten å organisere arbeidet på virker effektiviserende internt i avdelingen. I tillegg ser IT avdelingen effekten av satsingene på ny plattform (Windows 7) og moderniseringen av brukernes arbeidsflate (MS Office 2010). Antall henvendelser til IT om feil/problemer har sunket sammenlignet med tidligere år. Dette slår ut i raskere responstid på innmeldte saker som kan løses av Brukerstøtte (1./2.linje). Henvendelser om nye ITbehov, nye moduler i og oppgraderinger av eksisterende ITsystemer synes derimot økende.

ITavdelingen har gjennom 2011 rapportert tertialvis til rådmannens lederteam, som er det overordnede organet for IKTstyring. Statusrapporter og saker er lagt fram for administrasjonsutvalget som det politiske organet for IKTstyring. Denne nye modellen for IKTstyring ble vedtatt av bystyret i juni 2010 og er viktige grep for god strategisk styring av IKT i kommunen. Et IKTforum med rundt 20 systemansvarlige forbereder sakene som legges fram.

Regnskapsresultatet er i balanse med et mindreforbruk på 0,2 mill. kr av en budsjettramme på 58,8 mill. kr.

kemnerAnsatte Virkelig Mål Status Trend




Regnskapsresultat


Kemneren har på vegne av stat, fylke og kommune ansvar for innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift, foreta arbeidsgiverkontroller innenfor lønns og trekksområdet og føring av skatteregnskapet. Stavanger kemnerkontor utfører også skatteoppkreverfunksjonen for Kvitsøy kommune.

Skatteinngangen for Stavanger kommune ble for 2011 på 4098,4 mill. kr. Dette er 202 mill. kr over justert budsjett for skatteinngangen. Skatteinngangen omtales mer inngående i kapittel 2.

økonoMiavdelingen

økonomi stabBruker Virkelig Mål Status Trend


Helhetlig vurdering 62,2 75 ● SMøte med enhet 62,7 75 ● SInnhold i leveranse 62,8 75 ● SAnsatte




Regnskapsresultat


Økonomi stab består av direktør, Økonomidrift, Budsjett, Innkjøp og Plan og utvikling.

I 2011 ble det ikke gjennomført internbrukerundersøkelser, men det jobbes fortsatt målrettet for å øke intern brukertilfredsheten. Veiledning og oppfølging av virksom hetslederne samt bistand i å tilpasse tjeneste produksjonen til gjeldende økonomiske rammer har vært høyt prioritert. I tillegg har arbeidet med kortere responstid, mer effektiv kommunikasjon ut mot brukerne og kompetanseheving innen prosjektledelse vært prioritert.

Medarbeidertilfredsheten er bra, men noe lavere enn målkravet. Det har vært arbeidet med tydeliggjøring av roller og ansvar, fokus på de gode arbeidsprosessene og forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. Sykefraværet er 3,9 % og stabilt sammenlignet med 2010, da fraværet utgjorde 3,3 %.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 0,9 mill. kr av en budsjettramme på 26,1 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak ubesatt stilling.

it-avdelingenBruker Virkelig Mål Status Trend


Helhetlig vurdering 57 75 ● SMøte med enheten 55,9 75 ● SInnhold i leveranse 56,8 75 ● SAnsatte




Regnskapsresultat


ITavdelingen jobber fortsatt målrettet for å øke internbruker tilfredsheten i oppfølgingen av forrige intern

85


SKregnskap er leverandør av regnskapstjenester, herunder rådgivning til Stavanger kommune, kommunale foretak, samt interkommunale selskaper og private virksomheter som inngår som en del av tjenestetilbudet i Stavanger kommune.

I 2011 innførte Stavanger kommune et nytt lønns og personalsystem (Agresso). Dette førte til store omstillinger både for ansatte i SKregnskap, og ikke minst for våre brukere.

Vi har fortløpende fokus på brukernes tilbakemeldinger gjennom internbrukerundersøkelsen.

Sykefraværet har økt fra 2010. Dette skyldes blant annet flere langtidssykemeldte i 2011. Vi vil hele tiden ha fokus på nærvær, samtidig som vi fortløpende vurderer forebyggende tiltak.

Medarbeidertilfredsheten er lavere enn ønsket. Vi vil alltid ha fokus på dette, og jobber målrettet med å tilrettelegge for gode rutiner og arbeidsprosesser.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 1,1 mill. kr av en budsjettramme på 29 mill. kr. Dette skyldes økte kostnader ved innføring av nytt lønns og personalsystem.

Resultatene fra innfordringsseksjonen er svært gode. I forhold til de kravene som er satt fra sentrale skattemyndigheter, oppfylles og overstiges resultatkravene på fire av fem punkter. Blant de ti største kommunene i Norge ligger kemnerkontoret blant de tre beste når det gjelder å få inn skatterestanser.

Resultatene for kontrollavdelingen er mindre bra. Det er kun avholdt 43 av 200 planlagte kontroller, og de siste årene har det vært problematisk å få etablert en velfungerende og stabil kontrollseksjon. Det er nå igangsatt et prosjekt for å bedre situasjonen for produksjon og arbeidsmiljø. Arbeidet tar imidlertid tid og vi forventer at det vil ta et par år før vi er a jour med alle målene.

Det er jobbet mye med internkontroll og rutinebeskrivelser, og i løpet av året ble det utarbeidet rutinebeskrivelser for alle arbeidsoppgavene ved kontoret. Arbeidet i regi av en egen prosjektgruppe fortsetter i 2012. Et eget område på Stavanger kommunens hjemmeside er opprettet. Her kan privatpersoner og arbeidsgivere finne aktuell informasjon.

Sykefraværet har økt fra 4,9 % i 2010 til 6,4 % i fjor. År saken er flere langtidssykemeldinger, men ingen av disse er arbeidsrelaterte. Så langt det lar seg gjøre tilrettelegges arbeidet på best mulig måte for alle sykemeldte, uansett årsak.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,95 millioner. Dette skyldes vakante stillinger og økte gebyrinntekter i forhold til det som var forventet.

Sk-regnskapBruker Virkelig Mål Status Trend


Helhetlig vurdering 71 75 ● SMøte med enheten 69,6 75 ● SInnhold i leveranse 70 75 ● SAnsatte




Regnskapsresultat


87

8. statistikkvedlegg

Barnehager

Barn i barnehage 2009 2010 2011

0–6 år i alt 7 629 7 709 7 783

0–3 år kommunale barnehager 1 968 1 912 1 874

private ” 931 967 968

3–6 år kommunale barnehager 2 912 2 990 3 129

private ” 1 818 1 840 1 812

Tilbud til barn med spesielle behov

Styrket barnehagetilbud, antall barn 366 330 425

Tilbud i spesielt tilrettelagt avdeling (smågruppe), antall barn

43 42 48

Spesialpedagogisk hjelp av spesialpedagogisk team, antall barn

144 143 264

Hallliwicksvømming, antall barn med tilbud 30 27 31

Barn som har fått innvilget søknad om prioritert barnehageplass

Innvilget søknad om prioritert plass, totalt, herav 340 296 491

Helse barn 24 33 33

Generell forebygging 7 5 10

Søkt inn av barneverntjenesten 18 20 19

Helse familie 64 61 122

Språklige minoriteter 227 177 307

Antall barnehager

Kommunale barnehager/virksomheter *, inkl. 3 åpne barnehager

80 / 58 78 / 57 76 / 56**

Barnehager adm. lagt under skole 2 2 2

Private barnehager/virksomheter*, inkl. 4 åpne barnehager

55 / 51 55 / 51 55 / 51

*Barnehager som er organisert i flere bygg, men med felles ledelse, kalles for en virksomhet. Tabellen viser både antall barnehager og totalt antall virksomheter.

**To virksomheter er for barnehageåret 2011/12 slått midlertidig sammen under felles ledelse på grunn av mangel på kvalifisert styrer.

Grunnskole og SFO

Grunnskole 2009 2010 2011

A: Barn skolepliktig alder: 6–15 år 15 492 15 565 15 585

B: Elever i Stavangerskolen, herav: 14 796 14 711 14 584

Barnetrinn 10 174 10 116 10 038

Ungdomstrinn 4 622 4 595 4 546

Sum årsverk personale med lederoppgaver 107 116 116

Sum årsverk til undervisning 1 075 1 096 1 043

Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 904 990 1 072

Elever med særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven § 28

1 068 1 014 906

Skolefritidsordning

Barn i SFO 4 072 4 366 4 374

Barn i SFO med 100% plass 3 416 3 464 3 494

Dekningsgrader

Andel elever med særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven § 28

7,2 6,9 6,2

Andel elever med enkeltvedtak 6,1 6,7 7,4

Andel elever 1–4. trinn med plass i kommunal SFO 71,3 75,9 75,7

Produktivitet

Gruppestørrelse inkl. spesialundervisning og særskilt norskopplæring

13,4 14,8 15,3

Gruppestørrelse ekskl. spesialundervisning og særskilt norskopplæring

18,1 18,9 18,6

8. Statistikkvedlegg

88


Kulturskolen

2009 2010 2011

Netto driftsutgifter pr. deltaker ekskl. korps/kor 7 690 7 608 7 978

Antall elevplasser kulturskolen: 3 300 3 382 3 351

Musikk i livets begynnelse 98 101 85

Generell musikkopplæring 2. og 3. klasse 490 585 560

Instrumental 1 531 1 572 1 563

Annen musikkopplæring 40 34 47

Dans 627 590 577

Bilde / visuell kunst 87 70 87

Drama/teater 241 246 233

Samspill/kammermusikk 186 184 183

Skapende skriving 16

PPT

2009 2010 2011

Antall saker barn 2 221 2 768 2 817

Antall saker voksen 62 99 91

Antall nye saker 722 689 789

Antall sakkyndig vurderinger 801 753 802

Antall henvisninger 196 152 247

Kvalitet

Antall på venteliste 112 110 101

Tilbud systemarbeid

Antall nettverk og konsultasjoner 42 146 96

Antall kurs 200 94 154

Johannes læringssenter

Førskole 2009 2010 2011

Mottaksbarnehagen på Johannes Læringssenter Antall barn 52 46 56

Barnehager tospråklige assistenter ” 415 379 419

Grunnskole

Mottaksskolen på Johannes Læringssenter Antall elever 202 203 206

Grunnskoler – tospråklig fagundervisning og morsmålsopplæring

” 842 750 830

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring (Innføringssk.)

175 186

Voksenopplæring

Overgangsordning (timetelling) Deltakere 472 379

Pr. capitatilskudd (tilskudd over 5 år) ” 692 878 1 016

Norskopplæring – asylsøkere (oppstart november) ” 98 92 86

Norskopplæring, INTROprogram for Stavanger ” 200 231 223

Norskopplæring, INTROprogram fra andre kommuner ” 39 41 61

Samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, 50 timer

Deltakere 520 582 670

Antall språk i samfunnskunnskap – 50 timer Antall språk 15 15 15

Kvalifiseringsprogr. (inkl. Arbeidstreningsseksj. og Cafe Gummien)

Deltakere 91 80 67

Norskopplæring – betalingsdeltakere på dag og kveld ” 665 1 087 1 089

Norskopplæring – nettundervisning ” 145 225 417

Oppdragsundervisning – eksterne kurs ” 61

Grunnskole og språkklasse minoritetsspråklig ungdom (16–25 år), innvandrere

” 178 180 175

Grunnskole og språkklasse minoritetsspråklig ungdom (16–25 år), asylsøkere

” 19 20 20

Grunnskole norske voksne ” 5 4 4

Engelsk voksne på dag – norske og minoritetsspråklige ” 109 90 185

Engelsk voksne på kveld – norske og minoritetsspråklige ”

Spesialundervisning for voksne ” 219 175 233

89


Fagkonsulent innen syn Klienter 146 163 168

Fagkonsulent innen hørsel ” 376 356 433

Rådgiverkontor for hørselshemmede ” 55 163 160

Datahjelp ” 38 39 28

Kvalitet

Antall plasser i mottaksbarnehagen 48 48

Antall timer i gjennomsnitt (1.–7. klassetrinn) 30 28

Antall timer MMO og TFO i gjennomsnitt (1.–7. klasse)* 3 3 3

Min. antall timer norskopplæring og samfunnskunnskap 300 300

Maks. timetall for innvandrere – spor 1–3 2 700 2 700

Maks. timetall for deltakere i introduksjonsprogrammet 2 700 2 700

* MMO: morsmålsopplæring, TFO: tospråklig fagopplæring

Ungdom og fritid

Bydelshus og fritidsklubber Bydel/ senter/ aktivitet

Sum besøkende

2011

Endring i % fra 2010

Andel barn og unge (0–25 år)

%-andel barn og

unge

Øyahuset Hundvåg 43 825 10,3 19 414 44,3

Midjord bydelshus Storhaug 27 442 2,1 16 799 61,2

Madla bydelshus Madla 75 636 14,0 20 916 27,7

Kvernevik bydelshus Kvernevik 25 999 46,2 11 403 43,9

Tasta bydelshus Tasta 38 264 3,7 21 197 55,4

Tjensvoll bydelshus Tjensvoll 24 068 8,9 12 067 50,1

Fritid PUH Tjensvoll 7 521 3,3 2 748 36,5

Bekkefaret bydelshus Hillevåg 45 017 2,5 19 153 42,5

Gausel bydelshus Gausel 91 945 1,5 78 895 85,8

Ungdommens motorsenter Hillevåg 12 716 18,5 12 060 94,8

Metropolis / Teipen Sentrum 45 000 13,9 44 600 99,1

Rock Comp / RUF Bydekkende 9 000 1,1 9 000 100

Bakgården Bydekkende 755 0,0 755 100

Fiks Ferigge ferie (FFF) Sommeraktiviteter

Ferieklubb 705 1,3 705 100

Sommerleir Vier 142 2,1 142 ”

Ungdomsleir Vier 39 8,3 39 ”

59 grader Nord 20 47,4 20 ”

Golf 70 4,5 70 ”

Sommerleir Lundsvågen

174 77,6 174 ”

Sommerleir Årdal 43 27,1 43 ”

Aktivitetsuke med svømming

120 14,3 120 ”

Fotballskole 95 24,6 95 ”

Friidrett 57 23,9 57 ”

Karate 28 9,7 28 ”

Seiling 39 17,0 39 ”

Rideleir 80 12,1 80 ”

Rockeskole/filmskole

40 32,2 40 ”

Skateskole 57 Ny 57 ”

Teatersommer 25 Ny 57 ”

Klatrekurs 28 Ny 28 ”

Dansecamp 17 Ny 17 ”

Klatreskolens sommercamp

32 Ny 32 ”

I alt Uten FFF 447 188 4,6 269 007 60,2 %

I alt M/FFF 448 999 4,7 270 818 60,3 %

90


Helse- og sosialkontor

Sosialtjenesten (inkl. rehab.- og flyktningseksjonen) 2009 2010 2011

Mottakere av sosialhjelp 2 911 3 158 3 169

Andel under 25 år 22 24 24

Andel med sosialhjelp viktigste kilde livsopphold 20 19 17

Andel langtidsmottakere (sosialhjelp over 5 mnd. siste år)

38 38 38

Andel ikkevestlige mottakere 21,3 24,1 27,8

Nyregistrerte i løpet av året 680 688 580

Stønadsmottakere i % av befolkning 2,4 2,5 2,5

Utbetalt sosialhjelp (mill. kr. brutto) 122,7 128,1 130,6

Utbetalt til mottakere under 25 år (mill. kr brutto) 23,1 26,3 24,1

Utbetalt til langtidsmottakere (mill. kr brutto) 92,1 95,2 95,4

Utbetalt til ikkevestlige mottakere (mill. kr brutto) 29,7 35,9 44,2

Edruskapsvern: Antall klienter med ytelser 151 158 110

Edruskapsvern: Utbetalt (mill. kr brutto) 8,1 7,8 5,3

Hospits: Antall brukere 159 138 163

Hospits: Utbetalt (mill. kr brutto) 4,6 4 5,4

Hotell: Antall brukere 144 139 109

Hotell: utbetalt (mill. kr brutto) 7,2 5,1 4,1

Kvalitet

Klagesaker sosialhjelp oversendt fylkesmannen 75 96 130

Klagesaker sosialhjelp avgjort av fylkesmannen 81 87 96

Andel klagesaker sosialhjelp med medhold 57 83 91

Antall klager fylkesmannen (sosialtjenesteloven) 98 (–) 16

Antall klager fylkesmannen/Helsetilsynet i Rogaland (helsetjenesteloven)

15 (–) 8

Service

Gjennomsnittlig ventetid (dager) søknad økonomisk sosialhjelp

7,65 8,7 7,4

Ant. aktuelle søkere til bofellesskap pr. 31.12. 168 192 191

Ant. aktuelle søkere til omsorgsbolig pr. 31.12. 114 97 80

Snitt ant. utskr.klare pasienter SiR > 10d. (reg. bet.døgn) 4,7 5,6 8,2

Snitt ant. utskr.klare pasieniter SiR > 1 d. 16,9 18,6 23

Ant. på venteliste hjemmehjelp 31.12. 5 3 5

Ant. på venteliste hjemmesykepleie 31.12. 0 0 0

Alders- og sykehjem

2009 2010 2011

Antall sykehjemsplasser pr. 31.12. 963 945 918

Beleggsprosent sykehjem 97,7 99,1 *

Andel sykehjem korttid 20,5 % 20,7 % 20,0 %

Antall aldershjemsplasser 94 94 94

Antall dagsenterplasser 214 214 235

Beleggsprosent dagsenter 92,7 93,4 *

Kvalitet

Andel plasser i enerom 89% 89,2 % 94,7 %

Service (pr. 31.12.)

Antall aktuelle søkere til

sykehjem langtid 42 76 81

sykehjem korttid/veksel 82 88 83

dagsenter eldre 111 100 75

dagsenter psykiatri 0 0 0

dagsenter puh 2 5 8

dagsenter funksjonshemmede 2 2 3

aldershjem langtid 15 17 41

aldershjem korttid 1 0 1

91


Hjemmebaserte tjenester

2009 2010 2011

Antall mottakere bare hjemmehjelp pr. 31.12.* 943 968 910

Antall mottakere hjemmehjelp og hjemmesykepleie 31.12.* 1 336 1 401 1 454

Antall mottakere bare hjemmesykepleie 31.12.* 1 181 1 161 1 227

Antall personer med omsorgslønn 31.12 92 94 97

Antall oppdrag nattjenesten 27 873 32 093 36 755

Antall omsorgsboliger** 341 347 361

Antall bofellesskap* 363 356 369

* Datauttrekk basert på ulik metode de enkelte år, dette forklarer de store variasjonene

** Antall vedtak med iverksatt tjenestetype omsorgsbolig med og uten innskudd.

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

2009 2010 2011

Årsverk helsesøster 39 42 42,4

Årsverk jordmor 5,8 6,25 6,25

Årsverk psykologer 2,4 1,9 2,9

Årsverk Helsestasjonens familiesenter 6,5 6,5 6,5

Fødsler 1862 1 956 1 912

Gravide til svangerskapskontroll hos jordmor 1214 1 302 1 295

Konsultasjoner helsestasjon 0–5 åringer 36 515 40 657 45 124

Konsultasjoner skolebarn 6–15 år 27 563 21 039 20 743

Telefonkontakter helsestasjon 6 352 7 132 7 257

Barselgrupper 138 162 161

Antall deltakere i barselgrupper 1 137 1 365 1 336

Tverrfaglige samarbeidsmøter 324 347 426

Helsestasjonens familiesenter, antall henvendelser 370 411 446

Psykologtjenesten, antall brukere 166 71 120

Kvalitet

Dekningsgrad hjembesøk nyfødte 58,1 % 39,0 % 42,2 %

Andel fullvaksinerte 2 åringer kikhostevaksine 95% 91% 96%

Andel fullvaksinerte 10 klasse MMR vaksine 96% 94% 96%

Akuttjenesten

2009 2010 2011

Legevakten: Konsultasjoner dagtid mandag–fredag 6 455 7 751 *

Legevakten: Konsultasjoner totalt 43 228 44 652 41 898

Sykebesøk 1 887 1 707 49 961

Livskrisehjelpen, henvendelser 1 410 2 003** 1862

Voldtektssaker 96 56 1407

Kvalitet 68

Klagesaker legevakten 14 12

* Tallene ikke tilgjengelig. 61

**Beregningen er gjort på ny måte for 2010, oppfølgingssamtaler etter overgrep er inkludert

Arbeidstreningsseksjonen

Tiltaksplasser * 2009 2010 2011

Tiltaksplasser – søknader

LOS – ungdom kommunale tiltaksplasser 10 / 28 % 9 / 13 %

LOS – ungdom kvalifiseringsprogrammet (KVP) 14 / 21 % 19 / 25%

LOS for voksne 9 / 25 % 9 / 13 % 10 / 14%

Arbeidstrening fremmedspråklige menn 12 /33 % 9 / 13 % 11 / 14%

Arbeidstrening fremmedspråklige kvinner 5 / 14 % 5 / 7 % 4 / 5%

KVPstart 22 / 33 % 32 / 42%

I alt 36 / 100 % 68 / 100 % 76 / 100%

LOS – ungdom Kommunale tiltak 27 / 37 % 7 / 7 %

LOS – ungdom KVP 16 / 17 % 26 / 24%

92


LOS – for voksne 11 / 15 % 12 / 13 % 16 / 15%

Arbeidstrening fremmedspråklige menn 21 / 29 % 22 / 23 % 18 / 17%

Arbeidstrening fremmedspråklige kvinner 14 / 19 % 16 / 17 % 12 / 11%

KVPstart 22 / 23 % 36 / 33%

I alt 73 / 100 % 95 / 100 % 108 / 100%

Kvinner 24 / 33 % 44 / 46 % 37 / 34%

Menn 49 / 67 % 51 / 54 % 71 / 66 %

I alt 73 / 100 % 95 / 100 % 108 / 100 %

Resultat/sluttstatus:

Jobb 15 / 38 % 11 / 24 % 5 / 13%

Skole 2 / 5 % 2 / 4 % 1 / 2,5%

Trygd 1 / 3 % 3 / 7 % 1 / 2,5%

Arbeidsmarkedstiltak 8 / 21 % 15 / 33% 14 / 35%

Tilbakeført sosialtjenesten 10 / 26 % 9 / 20 % 10 / 25%

Annet 3 / 8 % 5 / 11 % 9 / 22%

I alt 39 / 100 % 45 / 100 % 40 / 100 %

Jobbverksted*

Antall henvendelser 155 140 158

Antall deltakere 78 92 105

Antall avsluttet 78 92 125

Resultat / sluttstatus

Jobb 37 / 47 % 45 / 50 % 50 / 46 %

Skole 1 / 1 % 4 / 4 % 6 / 6%

Trygd 0 0 0

Annet arbeidsmarkedstiltak 4 / 5 % 0 3 / 2 %

overført LOS 2 / 3 % 8 / 9 % 5 / 5 %

Tilbakeført innsøkende instans (sosialtjenesten) 26 / 33 % 30 / 33 % 23 / 21 %

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)

Antall personer med PFF – avtale pr. 31.12 41 38 39

Søkt VTAO – varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet 10 13

Innvilget VTAO 7 12

* Prosenttall angir andel av sum

Dagsenter og avlastning

2009 2010 2011

Antall plasser på dagsentrene 46 47 46

Antall brukere av dagsentrene 64 70 62

Antall brukere som har plass 5 dager i uken 19 21 19

Antall plasser i avlastningsbolig 28 28 28

Antall brukere av avlastningsplassene 129 122 132

Antall kriseplasser 4 4 4

Antall plasser i barne og ungdomsbolig, bokollektiv og ungdomsbolig

24 25

Antall familier med foresattstyrt personlig assistent 10 13 9

Antall brukere med AVF (avlastningsturer) 6 6 6

Antall brukere med skolefriavlastning (videregående skole), høst

13 13 15

Antall brukere med skolefriavlastning (videregående skole), ferie

22 21 18

93


Tekniske hjemmetjenester

2009 2010 2011

Utleverte hjelpemidler, korttidslager 3 895 3 364 3 350

Utleverte hjelpemidler , hjelpemiddelsentralen 16 755 16 655 18 227

Innhentede hjelpemidler, korttidslager 3 560 3 385 3 352

Innhentede hjelpemidler, hjelpemiddelsentralen 7 080 6 797 8 376

Uleverte alarmer 574 540 544

Innhentede alarmer 466 486 496

Reparasjoner korttidslager 1 002 959 845

Betjente brukere, korttidslager 3 997 4 045 4 002

Betjente brukere, hjelpemiddelsentralen 7 592 2 467 2 579

Nye brukere, hjelpemiddelsentralen 897 841 835

Fysio- og ergoterapitjenesten

Antall årsverk 2009 2010 2011

Ant. årsverk ergoterapi 21 20,5 21,5

Ant årsverk fysioterapi 38 39,5 40

Ant. årsverk fysioterapi m/driftsavtale 49 49 49

Antall pasienter

Kommunal ergoterapi i institusjon (inkl. Haugåstunet rehab.avd.)

Ant. pasienter 0–17 år 4 3 1



Ant. pasienter >80 år 104 202 110

I alt 174 349 211

Kommunal ergoterapi utenfor institusjon





I alt 1 012 1 138 1 061

Kommunal fysioterapi i institusjon (inkl. Haugåstunet rehab.avd.)





I alt 366 863 327

Kommunal fysioterapi utenfor institusjon





I alt 1 604 1 805 1 813

Privat fysioterapi med kommunal avtale


Ant. pasienter 18–66 år 5 517 5 134 6 496

Ant. pasienter 67–79 år 1 391 1 429 1 604


I alt 8 201 7 526 9 752

Antall konsultasjoner

Kommunal ergoterapi

Konsultasjoner i virksomhetens lokaler 654 351 232

Konsultasjoner ute (skole, barnehage, institusjon, i brukers hjem)

2 883 2 838 2 749

Tverrfaglige møter 1 504 1 446 1 010

Helsefremmende/forebyggende 975 400 216

94


Kommunal fysioterapi

Konsultasjoner i virksomheten 3 806 4 129 6 777

Konsultasjoner ute (skole, barnehage, institusjon, i brukers hjem)

12 647 12 299 17 598

Tverrfaglige møter 1 082 1 397 1 318

Helsefremmende/forebyggende 2 370 1 922 1 153

Privat fysioterapi med kommunal avtale

Konsultasjoner i fysioterapeutens lokaler 112 582 103 592 93 924

Konsultasjoner ute (skole, barnehage, i brukers hjem) 6 917 6 533 5 674

Tverrfaglige møter 249 359 308

Helsefremmende/forebyggende 273 * *

*Rapportering mangler for 2010 og 2011

Barneverntjenesten

2009 2010 2011

Alle barn med tiltak 785 838 779

med hjelpetiltak i hjemmet pr. 31.12. 541 573 503

med tiltak utenfor hjemmet pr. 31.12. 244 265 276

Nye meldinger 801 946 851

Henleggelsesprosent meldinger 25% 28% 38%

Nye undersøkelsessaker 585 706 321

Henleggelsesprosent for undersøkelser 43% 50% 47%

Nye barn med vedtak om tiltak 298 298 266

Barn med avslutta sak 386 246 (–)

Antall Fylkesnemndsaker 29 44 21

Antall Midlertidige vedtak godkjent av fylkesnemnda 40 43 34

Kvalitet

Oversittelser av lovpålagte frister for gjennomføring av undersøkelse

30 62 204

Medhold midlertidige vedtak i fylkesnemnda 93% 98% 92%

Medhold saker i fylkesnemnda 95% 86% 92%

Fordeling etter sakstype pr. 31.12.

Barn som får hjelpetiltak i hjemmet, (KOSTRA 251) 69% 68% 65%

Barn som er plassert utenfor hjemmet (KOSTRA 252) 31% 32% 35%

Stavanger eiendom

Prosjektering bygg 2009 2010 2011

Ferdigstilte bygg mill. kr 573 714 411

Ferdigstilte selvbyggerboliger antall 0 0 45

Anbudsåpninger antall 174 172 126

Innleverte enkeltanbud antall 881 735 502

Forvaltning av eiendommer

Skoler Ant / bta. m² 55 / 245 700 53 / 24 2944 55 / 257 900

Helsebygg* ” 53 / 73 100 29 / 66 706* 48 / 130 000

Boliger ” 2 546 / 169 500 2 543 / 165 490 2 536 / 165 000

Idrettsbygg** ” 43 / 53 000 42 / 65 844 42 / 66 800

Kultur og fritidsbygg ” 37 / 52 300 37 / 42 472 36 / 25 400

Barnehager ” 81 / 47 300 82 / 61 036 81 / 62 600

Kontor og foretningsbygg ” 20 / 64 000 20 / 53 518 24 / 71 600**

Beredskapsbygg ” 21 / 25 000 21 / 25 000 22 / 25 000

Andre bygg og grunneiendommer ” 121 / 10 000 127 / 10 000 139 / 15 000

Sum ” 2 977 / 739 900 2 954 / 733 010 2970 / 819 300

*Helsesentre/OSK-bygg ikke inkl.

**Kulturhuset er flyttet fra kultur- og fritidsbygg til kontor- og forretningsbygg

95


Park og vei

Vedlikeholdsarealer 2009 2010 2011

Park og idrett, totalt i dekar 12 635 12 731 12 856

Vei, totalt i dekar 2 558 2 558 2 558

Antall årsverk 41 45

Vedlikehold av kommunale plasser og veier

Slaghull lappet stk 1 225 533 1 539

Nye skilt oppsatt stk 338 182 115

Gatesluk tømt stk 4 750 6 200 5 300

Skilt reparert stk 462 791 910

Sand/slam fra sluk tonn 608 1 840 786

Gaterenhold ink sykkelruter tonn 2 487 4 200 640

Gatemiljø reparasjoner stk 92 302 310

Kvalitet

Gatelys kr/km 20 284 20 284 20 284

Sluk, tømming kr/stk 400 400 450

Gaterenhold kr/innb. 71 71 71

Dekke – reasfaltering (asfaltprogram) m² 56 847 60 831 52 405

Dekke – reasfaltering (graveaktivitet) m² 17 017 47 564 46 431

Dekke – sprøyting (asfaltprogram) løpemeter 16 454 9 290 0

Fornyelsestakt reasfaltering, % = m² / total m² % 2,9 2,9 2,3

Service

Gravemeldinger stk 515 588 586

Vinter: utrykninger kontrakt stk 59 80 110

Gang/sykkelveier, kontroll/ feiefrekvens barmark dager 69 42 50

Parker, friområder, utomhus- og idrettsanlegg

Sikrede lekeplasser stk 32 25 32

Andre nye lekeplasser til vedlikehold ” 3 7

Nyanlegg turveier (m) ” 4 0

Nye nærmiljøanlegg ” 4 5

Blomster plantet ut i Stavanger ” 91 000 57 000 75 000

Botanisk hage, omviste personer ” 14 1 070 145

Stavanger friluftssenter, besøkende personer ” 132 229 130 500 147 170

Plantekar og ampler ” 170 185 158

Type anlegg, område eller utstyr MengdeType anlegg, område eller

utstyrMengde

Type anlegg, område eller

utstyrMengde

Barnehager 81 stk Ballbinger 14 stkBlomster og blom ster felt

339 da

Skoler 43 stk Skateanlegg 9 stk

Dyrka mark og grasbakke, slått av private 1 gang/år gras

fjernet

305 da

Alders/ trygde/sykehjem 67 stk Balløkker 159 stkGrasbakke slått 1 gang /år, gras

ikke fjernet587 da

Idrettsparker 11 stkSandvolley

baner14 stk

Grasbakke, utleid til private

og beitet895 da

Fotballbaner gress 45 x 90 2 stkMålstenger/ idrettsutstyr

754 stk Plen 1 133 da

Fotballbaner grus 60 x 100 15 stk Lekeplassutstyr 3 613 stkSkogs dekket

mark6 655 da

Fotballbaner grus 45 x 90 10 stk Lekeplasser 249 stk Tregrupper

Fotballbaner, kunstgress 45 x 90 26 stkSandbasseng /

kasser76 da

Fotballbaner kunstgress 45 x 90Naturvern

områder9 stk

Anlegg og områder totalt

1 359 stk

96


Idrett

Besøk idrettshaller og anlegg 2009 2010 2011Endring

2010–2011

Gautesete idrettshall 98 025 96 680 99 124 2,5 %

Hetlandshallen 235 056 197 693 227 332 15,0 %

Hundvåghallen A 134 850 118 331 121 457 2,6 %

Hundvåghallen B nye 72 345 104 013 105 230 1,1 %

Kvernevikhallen 99 103 116 488 115 264 1,1 %

Stavanger idrettshall 258 765 213 135 230 452 8,1 %

Stavanger svømmehall 131 025 104 395 135 568 29,9 %

Stavanger svømmestadion 98 234 79 643 101 356 27,2 %

Stavanger turnhall 129 507 135 142 4,2 %

Tastahallen 214 598 192 655 101 230 47,5 %

Tastavarden fjellhall 79 863 62 353 65 472 5,0 %

Tastarustå idrettshall 154 256 125 295 146 352 16,8 %

Storhaug idrettshall 95 645 89 368 96 843 8,3 %

Sum 1 671 765 1 532 894 1 680 822

Anlegg Flerbruks-flater Offentlige Utendørs Flerbrukshaller

Type Idrettshaller Svømmehaller Bad Klatrevegger

Antall 9 3 1 2

Tilskudd 2009 2010 2011Endring

2010–2011

Driftstilskudd til idrettslag, kr 6 186 000 6 336 000 6 336 000 0%

Medlemmer i idrettsorganisasjoner til og med 19 år, kr

18 589 (–) (–)

Tilskudd i kroner per medlem tom. 19 år, kr 181 191 5,5%

Renovasjon

Enhet 2009 2010 2011

Antall årsverk 6 6,5 6,5

Papir, papp tonn 8 278 8 072 8 569

Glass ” 1 410 1 340 1 463

Farlig avfall ” 262 292 305

Våtorganisk avfall (inkl. hageavfall) ” 15 115 13 950 13 025

Plast (emballasje) ” 662 493 536

Metaller ” 1 447 1 391 1 405

Elektrisk/elektronisk (EE)avfall ” 2 072 1 986 2 836

Drikkekartonger ” 119 95 101

Tøy og tekstiler ” 947 834 874

Trevirke ” 4 460 4 049 3 957

Sum gjenvunnet husholdningsavfall ” 34 773 35 502 33 071

Sum restavfall (deponi, forbrenning) ” 17 709 18 398 18 381

Sum innsamlet husholdningsavfall ” 52 409 50 501 51 452

Andel gjenvunnet husholdningsavfall >60 % 66,3 % 63,9 % 64,3 %

Tallene gjelder husholdningsavfall inkl. Stavangers andel av mottatt avfall på IVARs gjenvinningsstasjoner, samt EE-avfall levert til butikker.

Vann og avløp

Produksjon – vann Enhet Mål 2009 2010 2011


Vannledningslengde km 632 635 638

Vannforbruk mill/m³ 17 ( 3% / år) 20,9 21,8 20,4

Døgnforbruk pr. innbygger l/døgn 463 473 438

Vannmålere i bruk antall 2 976 2 998 3 150

Utskifting/reparasjon av vannmåler antall 57 58 40

Sanert (fornyet) vannl. i inv. prosjekt m 6 316 5 191 4 916

Kvalitet – vann

Vannkvalitet – bakteriologisk god god god god

Vannkvalitet – kjemisk/fysisk god god god god

Totale driftsutgifter pr. innbygger kr 763 782 775

ekskl.vannkjøp fra IVAR kr 412 420 409

97


Fornyelsestakt (san./tot.) 0/00 >10 10 8,2 7,7

Foreldelsestakt (nyanl./san.) <1 0,21 0,16 2

Ord. drift/vedl.hold pr. m. ledning kr/m 24,9 25,1 25,1

Drift/vedlikehold pr. pumpestasjon 1000 kr 38 51 70

Drift/vedlikehold pr. vannbasseng 1000 kr 28 283 144

Vannledningsbrudd antall 53 70 64

Brudd pr. km (bruddfrekvens) ant. pr. km <0,10 0,08 0,11 10

Klager vanntrykk antall <100 13 13 26

Klager vannkvalitet antall <100 20 19 45

Spyling vannledninger inkl. nyanlegg og etter rep. m 3 000 11 850 9 453 6 492

Service (felles for vann/avløp)

Vaktutrykninger inkl. stasjonsdrift antall 733 634 658

Pålegg om utbedring av private anlegg antall 81 114 113

Rørleggermeldinger antall 145 308 215

Kontroll av slamavskillere stk 137 80 110

Forhåndsmeldinger v/tomtedelinger antall 67 97 111

Seksjonering/arealoppmåling, kontroll avgiftsarealer, ferdigkontr., plombering etc.

antall 889 702 1 091

Kontroll/avlesning av vannmåler antall 185 12 168

Tilsyn, jf Plan og Bygningsloven antall 3 5 6

Produksjon – avløp 2009 2010 2011


Avløpsledningslengde km 889 877 893

Sanert (fornyet) i inv.prosjekt avløp m 6 150 6 314 6 576

TVkontroll m 25 500 34 664 43 329

Avløpspumpestasjoner antall 93 93 98

Overløp, målestasjoner antall 34 34 34

Kvalitet – avløp

Driftsutgifter pr. innbygger kr/ innb. 943 1 069 1 139

ekskl. overføring til IVAR kr/ innb 620 701 696

Fornyelsestakt (saneringer / total) o/o >10 7 7 7,3

Foreldelsestakt (nyanlegg / saneringer) % <1 1,2 0,84 0,3

Spylte avløpsledninger m 27 000 32 973 31 674

Ord. drift/vedlikehold pr. m. ledning kr/m 10,1 10,4 12,2

Ord. drift/vedlikehold pr. pumpestasjon/overløp 1000 kr 44,2 74,1 72,9

herav strøm pr. stik 1000 kr 20,9 25,2 26,6

Reparerte ledningsbrudd antall 5 4 12

Avløpsstopp off. ledningsnett antall 55 40 46

Kultur og byutvikling

2009 2010 2011Endring

2010–2011

Journalførte saker, inn 12 735 13 316 14 263 7,1 %

Journalførte saker, ut 10 675 11 502 11 770 2,3 %

Journalførte saker, inn byplan 1 501 1 371 1 259 8,1 %

Journalførte saker, ut byplan 1 125 869 810 6,8 %

Kommunalstyret for byutvikling

Antall behandlede saker 361 341 330 3,2 %

Antall møter 17 16 17 6,2 %

Byggesak

2009 2010 2011Endring

2010–2011

Antall mottatte byggesaker 2 283 2 470 3 093 25%

Saker behandlet i kommunalstyret 68 55 49 11%

Tilsyn 767 465 458 2%

Midlertidige brukstillatelser 205 152 122 20%

Ferdigattester 554 607 600 1%

Antall boliger igangsatt 421 781 802 3%

Antall boliger fullført 668 477 540 13%

98


Personal og organisasjon

2009 2010 2011

Saker til politiske utvalg

Administrasjonsutvalget 62 57 67

Lønnsutvalget 24 16 22

Hovedarbeidsmiljøutvalget 33 40 28

Antall årsverk i avdelingen

Direktør, stab og sekretariat 7 7,6 4,6

Personal 9 9,9 11

Forhandling/lønn 4 3 3

Kompetanse og rekruttering (tidl. organisasjon og utvikling)

10,6 9,8 9

Helse, miljø og sikkerhet 10,5 11 10

Arkiv 26 26 25

Strategisk organisasjonsutviling (ny avd. i 2011) 3

Beredskap 2 2 3

Servicetorget 27,6 27,9 24,7

Øvrig statistikk på kommunenivå

Antall ansatte pr. 31.12. inkl. foretakene 9 564 9 660 9 018

Antall årsverk pr. 31.12. inkl. foretakene 7 251 7 308 7 351

Andel kvinnelige ansatte 82% 80,8 % 79,8 %

Sykefravær 7,70% 7% 8%

Gjennomsnittlig fratredelsesalder Kommunal landspensjonskasse (KLP)

63,5 år *63,0 år 63,7 år

Gjennomsnittlig fratredelsesalder Statens pensjonskasse (SPK)

64,7 år *64,5 år 66,1 år

Andel inngåtte senioravtaler per 31.12. (av målgruppen 62–67 år)

55% 63% 76%

Antall AFP per 31.12. 196 279 268

Servicetorget

2009 2010 2011

Nettoforbruk for virksomheten 12, 8 mill. kr 13,7 mill. kr 13,4 mill. kr

Ansatte 31 31 27

Årsverk 28 27,6 24,8

Sentralbord (04005), antall oppringinger 165 885 156 738 150 939

Sentralbord (04005), antall telefonsamtaler besvart

141 191 127 831 118 352

Svarprosent sentralbordet 85% 82% 78%

Responstid (sek) 42 48 56

Elektroniske henvendelser 4 427 7 193 9 377

Henvendelser via ”Innsyn” etter offentleglova 493 792 800*

Byggekart 1 373 1 860 1 750

Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

260 225 313

Gebyrberegning av regulerings og delesaker 143 153 375

Geminimelding totalt inkl. VOF ** 750 7 800 8 851

Geminimelding behandlet av servicetorget ** 750 3 625 1 740

Varsel om feil – VOF, meldinger via internett 2 344

Gratis juridisk bistand, antall klienter 174 242 362

Startpakker for reguleringsplan 25 30 16

Tilskudd dagsturer for eldre 75 56 26

* Tallene for innsyn i 2011 er stipulert

**I desember 2010 ble Geminimelding utvidet med selvbetjeningsmodulen VOF-Varsel om feil.

Inntekter (kr)

Salg av kart o.a. for KBU – eks. salg med faktura 99 000 75 000 21 603

Salg av bioposer 67 000 50 500 57 155

Salg av søppelsekker 80 500 75 000 93 503

Salg av Stavangerkortet (adgangskort for ansatte til svømmehallene)

36 500 32 000 30 000

Salg av salgsplasser/standplasser utenom Torget 56 552 mangler data 64 720

Kantine OK 23 1,5 mill. 1,5 mill. 1,57 mill.

Kurskantine 0,7 mill. 1,1 mill. 1,15 mill.

99

9. kOmmunale fOretak Og iua

9. Kommunale foretak og IUA

100


101


102


103


104


105


106


107


108


109


110


111


112


113


114


115


116


117


118


119


120


Side 2 av 4

Fokuset på seminaret var å belyse spørsmålsstillinger vedrørende beredskap mot akutt forurensning. Hva gjør kommunene og IUA Sør-Rogaland hvis dette skjer hos oss? Hvordan er vi forberedt?

Andre oppgaver tillagt IUA er blitt ivaretatt av et utvidet arbeidsutvalg (AU-IUA), som har bestått av følgende fire medlemmer: Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Egil Øverland/ Henry Ove Berg, leder Varabrannsjef i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Eivind Rake, nesteleder Havnedirektør i Stavangerregionen Havn IKS, Helge Haaland/ Finn Olsen Havnefogd i Eigersund havnevesen, Knut Seglem Havnesjefen i Sandnes Thor Thingbø (ble deltager etter årsmøte i 2011). I tillegg har Arild Skappel fra Ryfylke, Rolv Lende fra Sørfylke, Terje Håland og sekretærene Geir Nilsen, Sven Kåre Hagevik og Ståle Fjellberg møtt i AU-IUA. AU-IUA har avholdt ett møte i løpet av året, hvor bl.a følgende saker har blitt diskutert:

• Ny brannsjef i Brannvesenet Sør - Rogaland IKS / leder IUA • Erfaringer og tiltak: Administrativ veileder for kommuner og IUA • Møter med eierkommunene, 2012 • Erfaringer fra IUA øvelsen 7. november • Ny ELS modell • Veileder til beredskapsplanverk for IUA • Kurs i håndtering av akutt forurensning i regi av Norges brannskole • Status utstyr - innkjøp • Møteplan 2012

Fortsatt drift Styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av drift og den finansielle stilling og legger fortsatt drift til grunn. IUA har positiv egenkapital pr 31.12.2011. Regnskapsinformasjon Etter IUA’s (styrets) oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse utfyllende informasjon om driften og stillingen. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsåret som har betydning ved vurdering av det interkommunale samarbeidet. Årsresultatet for 2011 er et overskudd på kr 962 998 IUA’s styre foreslår at overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Dette for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner eller nødvendig akutt utstyrsutskiftning. Arbeidsmiljø Det interkommunale samarbeidet (IUA) har ingen fast ansatte. Utvalget disponerer mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker under innsatser og øvelser i 2011. Ytre miljø Utvalget driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Utvalget administrerer på vegne av medlemskommunene beredskap mot akutt forurensning i Sør-Rogaland. Likestilling Utvalget har ingen fast ansatte. Utvalget er sammensatt av fagpersonell valgt av medlemskommunene. Utvalget er også aksjonsledelse ved innsatser. Aktiviteter i 2011

Sekretariat Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Adresse.: Jærveien 107, 4318 Sandnes Telefon: 51502200. Faks: 51665810

E-post: [email protected] www.brannsr.no

Interkommunalt Utvalg mot Akutt Forurensing STYRETS ÅRSBERETNING 2011 Virkeområdet Det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensning (IUA) omfatter 18 kommunene i Sør-Rogaland. Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) i Sør-Rogaland avholder årsmøte 28. mars 2012. Den politiske styringen utøves gjennom årsmøte hvor en representant fra hver av kommunene deltar. Årsmøte behandler følgende saker: Sak 1/12 Valg av møteleder Sak 2/12 Årsberetning 2011 Sak 3/12 Regnskap 2011 Sak 4/12 Forslag til budsjett 2013 Sak 5/12 Kompetanseutviklingsplan Sak 6/12 Valg av leder og nestleder Sak 7/12 Eventuelt. Kommunenes myndighet etter § 47 i forurensingsloven er delegert til IUA, som har hatt følgende sammensetning i 2011: Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Egil Øverland ( til og med juni 2011), leder Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Henry Ove Berg ( fra juli 2011), leder Varabrannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Eivind Rake, nestleder Havnekaptein i Stavanger interkommunale havn, Helge Haaland ( til og med juni 2011 ) Havnedirektør i Stavanger interkommunale havn, Finn Olsen ( fra juli 2011) Havnefogd i Eigersund, Knut Seglem Havnesjef i Sandnes havn (tiltrådte etter årsmøte i 2011) Brannsjef i Strand, Arild Skappel, representant for kommunene i Ryfylke Rådmann i Lund, Rolv Lende, representant for kommunene i Sørfylke I tillegg deltar representanter fra: Rogaland politidistrikt Fylkesmannens miljøvernavdeling Fiskeridirektoratet Region Sør Rogaland Sivilforsvarsdistrikt Norske Shell Maritim GMC Brannsjef Egil Øverland og Havnesjef Helge Haaland gikk begge av med pensjon i 2011. I henhold til beredskapsplanen for IUA trådte deres erstatninger i stillingen inn i deres funksjoner i styret i IUA og arbeidsutvalget. IUA har i 2011 avholdt følgende møter/seminarer:

• 12 april gjennomførte IUA et seminar for ordfører, rådmann, leder i teknisk driftsenhet, brannsjef, beredskapsleder, havnevesen, miljøvernrådgiver i kommunene i IUA Sør-Rogaland sitt ansvarsområde.

121


Side 2 av 4

Fokuset på seminaret var å belyse spørsmålsstillinger vedrørende beredskap mot akutt forurensning. Hva gjør kommunene og IUA Sør-Rogaland hvis dette skjer hos oss? Hvordan er vi forberedt?

Andre oppgaver tillagt IUA er blitt ivaretatt av et utvidet arbeidsutvalg (AU-IUA), som har bestått av følgende fire medlemmer: Brannsjefen i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Egil Øverland/ Henry Ove Berg, leder Varabrannsjef i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Eivind Rake, nesteleder Havnedirektør i Stavangerregionen Havn IKS, Helge Haaland/ Finn Olsen Havnefogd i Eigersund havnevesen, Knut Seglem Havnesjefen i Sandnes Thor Thingbø (ble deltager etter årsmøte i 2011). I tillegg har Arild Skappel fra Ryfylke, Rolv Lende fra Sørfylke, Terje Håland og sekretærene Geir Nilsen, Sven Kåre Hagevik og Ståle Fjellberg møtt i AU-IUA. AU-IUA har avholdt ett møte i løpet av året, hvor bl.a følgende saker har blitt diskutert:

• Ny brannsjef i Brannvesenet Sør - Rogaland IKS / leder IUA • Erfaringer og tiltak: Administrativ veileder for kommuner og IUA • Møter med eierkommunene, 2012 • Erfaringer fra IUA øvelsen 7. november • Ny ELS modell • Veileder til beredskapsplanverk for IUA • Kurs i håndtering av akutt forurensning i regi av Norges brannskole • Status utstyr - innkjøp • Møteplan 2012

Fortsatt drift Styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av drift og den finansielle stilling og legger fortsatt drift til grunn. IUA har positiv egenkapital pr 31.12.2011. Regnskapsinformasjon Etter IUA’s (styrets) oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse utfyllende informasjon om driften og stillingen. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsåret som har betydning ved vurdering av det interkommunale samarbeidet. Årsresultatet for 2011 er et overskudd på kr 962 998 IUA’s styre foreslår at overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Dette for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner eller nødvendig akutt utstyrsutskiftning. Arbeidsmiljø Det interkommunale samarbeidet (IUA) har ingen fast ansatte. Utvalget disponerer mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker under innsatser og øvelser i 2011. Ytre miljø Utvalget driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Utvalget administrerer på vegne av medlemskommunene beredskap mot akutt forurensning i Sør-Rogaland. Likestilling Utvalget har ingen fast ansatte. Utvalget er sammensatt av fagpersonell valgt av medlemskommunene. Utvalget er også aksjonsledelse ved innsatser. Aktiviteter i 2011

122


Side 3 av 4

Året 2011 har vært et år som ikke har vært preget av mange og store aktiviteter. Det har vært avholdt en større øvelse, hvor fokus var stabsarbeid og koordinering mellom beredskapsstaber. Den ble gjennomført som en teoretisk ”papirøvelse”. Øvelsen involverte allikevel mange deltagere, inkludert beredskapsapparatet i Risavika havn. Øvelsen ble gjennomført 7. november, men ble dessverre noe amputeret pga. hendelsen med eksplosjon og brann på Malm Orstad i Klepp. Det foreligger evalueringsrapport fra denne øvelsen, som peker på en rekke forbedringspunkter. Både i forhold til øvelsesplanlegging og gjennomføring. Dette må følges opp i 2012. Vi har for øvrig registrert 83 hendelser knyttet til akutte utslipp og IUA. Dette er en økning fra fjoråret. Her kan nevnes: 7/1 Overbunkring, Risavika 3000 liter Diesel Sola 9/2 Slurv med overløp, 1000 liter Stavanger 7/5 Stor mengde gjødsel (fra husdyr) Sandnes 28/6 Skøyte sunket ved kai, 500 liter diesel Stavanger 24/8 Blekk 1000 liter Sandnes 9/9 Bensin i grunnen ved bensinstasjon Sandnes 30/10 Dieseltank i elv, 2000 liter diesel, hærverk Sandnes 1/11 Olje/diesel ut i havn ca 10 000 liter, ukjent årsak Hå 2/11 Store mengder fiskeavfall i havna Eigersund 28/11 Rapsolje om bord i båt 8000 liter, uvær Sola 1/12 Diesel, uhell med tank 8000 liter Sokndal

De fleste hendelsene er mindre utslipp, og da gjerne diesel/hydraulikk søl fra biler. I tillegg ble det gjennomført en større bestillingsjobb med sikring/beredskap for en plattform hos Keppel Norway i Sandnes. Her ble det lagt ut 475 meter lenser. Disse lensene er erstattet med nye som ble utplassert i Eigersund og Jorenholmen i Stavanger. Vi har også lånt ut ca 1000 meter absorberende lenser til IUA Nord-Rogaland i forbindelse med et større dieselsøl i Karmsundet. Disse er kommet på plass igjen på lager i Eigersund, Risavika og Jorenholmen. Vi har nå begynt å bruke de nye absorberende lensene med skjørt da de holder mye bedre på oljen. Kystverket anbefaler oss å ha 500 meter av disse. Vi har nå i forbindelse med utleie av lenser klart å skifte ut alle våre med nye. I 2011 ble også opptaker i Eigersund kassert pga alderdom og slitasje. Det må anskaffes en ny, og det vil vurderes i 2012. Vi kan altså karakterisere 2011 som et gjennomsnitts godt år. Kurs 2011 Økonomi og akutt forurensning – norsk og internasjonalt perspektiv. Horten 2011 Randi Sofie Seglem og Geir Nilsen. Aksjonslederkurs hos Kystverket i Horten i januar 2011. Ann-Elene Lund og Geir Hamre

Aftenbladet 09.11.2011 Pål Christensen

Bensinutslipp Bogafjell -Sandnes

Side 4 av 4

Økonomi Regnskapet for IUA Sør-Rogaland vil alltid på grunn av sin driftsform med aksjoner og tilskudd avvike fra oppsatt budsjett. Driftsåret 2011 har vært et driftsår med en del aksjoner fakturert til skadevolder, samt noe inntektsgivende forebyggende aktivitet ved å leie ut beredskapslenser. Dette medfører blant annet et betydelig avvik i forhold til budsjettet på sum driftsinntekter. Arbeidsutvalget stille spørsmål ved måten å føre mva-kompensasjonen på i regnskapet. Slik det fremkommer i regnskapet nå, ser det ut som et overskudd på mva. kompenasjon tilfaller Stavanger kommune. Denne problemstillingen må gjennomgås og vurderes i løpet av 2012. IUA's regnskap for 2011 viser et forbruk på kr 2.401.481. og en inntekt på kr 3 364 479. I budsjett 2011 er det budsjettert med forbruk/inntekt på kr 1.525.776. Brutto driftsresultat er et overskudd på kr 962 998. Tar vi med de frie finansinntekter viser regnskapet et årsoverskudd på kr 1 062 270. Overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Vedlegg: Regnskap 2011 Sandnes 15. mars 2012 Henry Ove Berg Eivind L. Rake Leder nestleder Finn Olsen Knut Seglem Medlem Medlem Arild Skappel Rolv Lende Medlem Medlem Thor Thingbø Medlem

123


Side 4 av 4

Økonomi Regnskapet for IUA Sør-Rogaland vil alltid på grunn av sin driftsform med aksjoner og tilskudd avvike fra oppsatt budsjett. Driftsåret 2011 har vært et driftsår med en del aksjoner fakturert til skadevolder, samt noe inntektsgivende forebyggende aktivitet ved å leie ut beredskapslenser. Dette medfører blant annet et betydelig avvik i forhold til budsjettet på sum driftsinntekter. Arbeidsutvalget stille spørsmål ved måten å føre mva-kompensasjonen på i regnskapet. Slik det fremkommer i regnskapet nå, ser det ut som et overskudd på mva. kompenasjon tilfaller Stavanger kommune. Denne problemstillingen må gjennomgås og vurderes i løpet av 2012. IUA's regnskap for 2011 viser et forbruk på kr 2.401.481. og en inntekt på kr 3 364 479. I budsjett 2011 er det budsjettert med forbruk/inntekt på kr 1.525.776. Brutto driftsresultat er et overskudd på kr 962 998. Tar vi med de frie finansinntekter viser regnskapet et årsoverskudd på kr 1 062 270. Overskuddet settes av til fri egenkapital (fond). Vedlegg: Regnskap 2011 Sandnes 15. mars 2012 Henry Ove Berg Eivind L. Rake Leder nestleder Finn Olsen Knut Seglem Medlem Medlem Arild Skappel Rolv Lende Medlem Medlem Thor Thingbø Medlem

Layou

t: Imp

ress Med

ia – imp

ressmed

ia.no

. Trykk: Gu

nn

arshau

g. Fo

rsidefo

to: Elisab

eth Tø

nn

essen. Ø

vrige fo

to: R

einert R

ygh

, Siv Egeli, O

lav Stav, Relo

ad, Stian

Ro

bb

erstad, B

irger H

araldseid

, Bo

real Transp

ort / Su

ne A

abø

Parker, Elisab

eth Tø

nn

essen, To

rgeir E. Sø

rensen

, Emile A

shley, Svein

Olav Jo

akimsen

, Min

na Su

ojo

ki, Egil B

ow

itz, Od

d Fu

renes/D

’Turb

ine, Jo

n In

gem

un

dsen

, Stavang

er mu

seum

, An

ne B

ucle

/Glad

mat

Årsberetning 2011

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede – vil gå foran – skaper framtiden

Årsb

eretnin

g 2011 – Stavan

ger ko

mm

un

e og

kom

mu

nale fo

retak

Stavanger kommune og kommunale foretak

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 [email protected] – www.stavanger.kommune.no

Documents

Årsberetning 2011 - Stavanger kommune og kommunale foretak