Verbal Kommunikasjon

  • View
    164

  • Download
    7

Embed Size (px)

Transcript

yvind Dahl Lreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)

4. Verbal kommunikasjonHva er verbal kommunikasjon?Ordet verbum er latin og betyr ord. Verbal kommunikasjon skulle da bety kommunikasjon med bruk av ord alts det muntlige sprket vrt. Det skal vre temaet i dette kapitlet. I neste kapittel skal vi ta for oss ikke-verbal kommunikasjon det er kommunikasjon uten bruk av ord, slik som vi gjr nr vi bruker kroppssprket. I dette kapitlet skal vi se p hva sprkkompetanse er, hvordan sprket kan oppfattes som et system, hvordan vi lrer sprk, hvordan vi bruker sprket, problemer som oppstr nr vi skal lre et nytt sprk og kommunisere med andre som snakker et annet sprk, og andre tema relatert til sprk. Vi skal se p sammenhengen mellom sprk og kultur og konsentrere oss frst og fremst om det muntlige sprket. Pragmatikken sprkets praktiske bruk er viktig i denne sammenhengen. Fra vi er sm hrer vi sprket rundt oss, vi lrer ord og uttrykk, hva vi skal si for bli forsttt, nr det passer tale og nr vi m tie. Vi lrer hvordan vi m snakke for uttrykke oss i en vennlig tone eller en bydende tone. Hvordan vi gir uttrykk for overraskelse, sinne, glede og sorg. Sprket er utrolig mangfoldig. Vi bruker sprket forskjellig nr vi snakker til kompiser og nr vi snakker til foreldre, til legen eller til kjresten.

Menneskets sprkkompetanseSprkkompetansen til et menneske er ganske kompleks. Hver gang vi sier en setning, benytter vi oss av sprkkompetansen vr. Vi vet noe om hvem vi ytrer oss til og hva vi skal si, og vi vet noe om hvilke ord eller fraser ytringen m inneholde for at den skal vre riktig grammatikalsk. Vi har alts bde en grammatisk og en kommunikativ kompetanse. Den grammatiske kompetansen fokuserer p sprket som system. Den kommunikative kompetansen fokuserer p sprket i bruk. Skillet mellom sprksystem og sprkbruk har vrt svrt nyttig i sprkvitenskapen, men har kanskje ogs frt til at en ofte har studert sprksystemet isolert fra omgivelsene. Men som vi har sett, henger sprk og kultur nye sammen. Ord og setninger fr sin mening fra praktisk bruk i en kulturell kontekst der mennesker kommuniserer med hverandre.

Den grammatiske kompetansenDet tradisjonelle studiet av sprk som system (lingvistikken) omfatter fire fagomrder: fonologi (studiet av uttale), morfologi (ord- og byningslre), syntaks (setningsbygning) og semantikk (betydning i ord og setninger) (Svennevig 2009). I kommunikasjonsteorien er man dessuten svrt opptatt av sprket i bruk, samspillet mellom sprk og kontekst. Dette kalles pragmatikk.

Eksempel Nr du skal si en setning velger du ord fra ditt ordforrd, ditt leksikon (vokabular i hjernen din), du setter dem sammen til en ytring, velger byningsformer, og uttaler dem p den mten du har lrt. Ytringen Jeg skal ha et glass vann avdekker at du har en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og ogs syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (byning) og fonologisk (uttale) kompetanse. Den grammatiske kompetansen blir utviklet tidlig, og man regner med at barn i femrsalderen har ferdigutviklet syntaksen sin. Med andre ord vil en fem-ring som har norsk som frstesprk aldri si: Jeg ikke skal ha et glass vann. Derimot kan en fem-ring fra en minoritet uttrykke seg p den mten nr hun skal snakke norsk, fordi syntaksen er annerledes p hennes frstesprk. Oppgave I. Fonologi (uttale) 1. Hva er det som gjr at vi skiller ordene hat og hatt? Er det vokalen eller konsonanten som skiller? 2. Hva er det som skiller bnder og bnner? II. Morfologi (byning og ordklasser) 1. Hvordan byer vi substantiv i norsk? 2. Hvordan byer vi verb i norsk? 3. Er det et system for nr substantivet er hankjnn, hunkjnn eller intetkjnn? III. Syntaks (setningsbygning) 1. Kan denne setningen: Suddenly she understood what he ment oversettes til norsk ord for ord? 2. Hvorfor gr det ikke oversette ord for ord? Hva er det som blir feil? IV. Semantikk (betydningslre) 1. Hva betyr ordet kvinne? Tips: Ordet kan bety voksent menneske av hunkjnn, men det kan ogs referere til alle kvinner. Vurder ogs denotasjon og konnotasjon. Finn eksempler p ulik bruk av ordet kvinne. 2. Hva betyr setningen: Alle ungkarer er ugifte? Er det sant eller ikke sant? 3. Hva betyr setningen Alle ungkarer er gifte.? Er det sant eller ikke sant?

Den kommunikative kompetansenDen kommunikative kompetansen viser at vi vet hvilke ord vi skal velge og hvilken mte vi skal uttrykke oss p i en bestemt situasjon overfor bestemte mennesker. Eksempel Du vil du ikke si til kelneren Jeg bare m ha et glass vann!. Dette er kunnskap som er ubevisst og praktisk, og ikke bevisst og teoretisk (Svennevig 2009). Denne kompetansen er i stadig utvikling, og vi lrer oss nye kommunikasjonsformer etter hvert som vi vokser til. Vi lrer hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner, hvordan vi skal kommunisere p best mulig mte for oppn et best mulig resultat, for eksempel i et jobbintervju. Selv om betydningen av ordene kan vre definert i en ordbok, kan meningen vre noe annet i en spesiell samtale. Det avhenger av sprkbrukerne selv, situasjonen og hva sprket brukes til. Vanligvis er det ikke mulig forst meningen uten kjenne omgivelsene konteksten.

Dette er fokuset for pragmatikken sprket i bruk samspillet mellom sprk og kontekst. Pragmatikken ligger nrt opp mot semantikken, men der semantikken fokuserer p sprkets logiske innhold betydning, fokuserer pragmatikken p dannelsen av mening hos aktrene i en bestemt kontekst. Vi lrer for eksempel nr vi kan si noe, nr det er best tie stille, nr vi kan gripe ordet, og nr vi overlater det til andre i samspill med andre mennesker. Sprkstil, tonestyrke, stemmebruk er viktige signaler som lres i praktisk bruk. Oppgave 1. I hvilke situasjoner vil du bruke disse ytringene: F en is!, Kan jeg f en is?, Kan jeg ikke f en is, mamma? 2. Hvorfor er det viktig ha slike nyanser i sprket? Oppgave Pragmatikk (sprk i kontekst) 1. Nr du mter noen om morgenen kan du bruke disse ytringene: Hei!, Morn!, God morgen!, Str til?, Hvordan har du det i dag?. Hva er det som avgjr hvilken ytring du skal bruke? 2. Gjr rede for forskjellen mellom betydning og mening ved forklare forskjellen p semantikk og pragmatikk.

Generativ grammatikkI Bibelen finnes fortellingen om Trnet i Babel som er interessant fra et sprkperspektiv: Hele verden hadde ett sprk og samme tungeml. Da folk brt opp fra st, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: Kom, s lager vi teglstein og brenner dem godt! De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. Kom, sa de, la oss bygge oss en by med et trn som nr opp til himmelen, og skape oss et navn s vi ikke blir spredt ut over hele jorden! Da steg Herren ned for se p byen og trnet som menneskene bygde. Herren sa: Se, de er ett folk, og samme sprk har de alle. Dette er det frste de tar seg fore. N vil ingen ting vre umulig for dem, hva de s finner p gjre. La oss stige ned og forvirre deres sprk, s den ene ikke skjnner hva den andre sier! S spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med bygge p byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungeml, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. (1. Mosebok, kap. 11, 1-9) Tenk s enkelt det hadde vrt om alle i hele verden snakket ett og samme sprk! Slik er det jo ikke, men kan det likevel tenkes at det p et eller annet plan finnes noe som er felles for alle sprk i hele verden? Har de et felles opphav, eller er det kanskje noe som er felles i hjernen til alle mennesker? Hunder kan jo for eksempel aldri lre seg snakke. Hva er generativ grammatikk? Generativ grammatikk (generativ: av generere latin: avle, frembringe) er en lingvistisk (sprkvitenskapelig) retning som forsker finne ut hvordan ord og setninger genereres. Den ble lansert i 1950-rene og knyttes srlig til den nordamerikanske lingvisten Noam Chomsky

(f. 1928-). Han er fortsatt ansett som en av verdens fremste sprkforskere. Chomsky revolusjonerte sprkvitenskapen med sine tanker om at mennesket har en medfdt sprkevne. Barns sprklring var viktig for Chomsky. Hvordan kan det for eksempel ha seg at et fem r gammelt barn i norsk sprkkultur sannsynligvis aldri vil si: Jeg ikke vil ha en is!, til sin mor. Et barn mottar hele tiden sprklig pvirkning, og barnet lrer plassere verbet p riktig sted i en norsk setning. Barnet lrer dette raskt, og vi mennesker har en evne til stadig produsere nye og ukjente setninger. Dette danner grunnlaget for ideen om at det m finnes en grammatikk som er medfdt. Chomsky tenker seg at det finnes et slags grammatikkskjelett som er felles for alle mennesker, uansett hvilket sprk de snakker. Mlet er derfor finne ut hvordan dette skjelettet er bygget opp. Dette skjelettet utgjr det som kalles Universalgrammatikken (farli et al. 2003:17). Tanken bak teorien er at dersom vi finner ut hva Universalgrammatikken inneholder, kan vi forhpentligvis konstruere grammatikken til alle verdens sprk. Et viktig aspekt ved denne typen grammatikk er det komparative (sammenlignende) aspektet vi m sammenligne ulike sprk, og teorier for et sprk, m samsvare med teorier for et annet sprk. Universalgrammatikken Universalgrammatikken inneholder prinsipper og parametre. Prinsippene er felles for alle sprk. Parametrene blir derimot fastsatt gjennom sprklig stimuli (nr barnet hrer noen snakke). For eksempel regnes det som et prinsipp at alle setninger i alle sprk m ha et subjekt, men plasseringen av subjektet kan variere, det er alts en parameterverdi. Et barn som vokser opp i Norge fr fastsatt verdiene til SVO dvs. rekkeflgen subjekt verbal objekt. Barnet vil vanligvis ikke plassere et ledd mellom subjektet og verbet i en vanlig fortellende setning: Han ikke spiste maten i dag. En slik setning vil vre ugrammatikalsk. Derimot vil et barn som vokser i opp i Spania, lre at det faktisk kan utelate subjektet i setningen fordi verbet viser hvilken person man har med gjre, og dermed blir subjektet undvendig. Soy betyr jeg e